9.1 Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

9.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Ved en feil er forslag til merinntektsfullmakt utelatt i saldert budsjett for 2007. Det foreslås derfor en fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 700 post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 3700 post 2 Gebyrinntekter mv., jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

9.2 Kap. 3700 Helse- og omsorgsdepartementet

Post 2 Gebyrinntekter mv.

Samandrag

Det vises til omtalen under kap. 700 post 1, og forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak II.1 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

9.3 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

9.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Posten dekker blant annet årlige kontingenter til programmer hvor Norge har forpliktet seg til å delta. Kontingentenes størrelse fastsettes etter vedtak i EU og varierer fra år til år. Variasjonen kan være til dels betydelig, og det er ikke uvanlig at betalingstidspunkter blir forskjøvet. Det foreslås derfor å gi posten stikkordet "kan overføres", jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak X.3 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

9.3.2 Post 70 (Ny) Tilskudd til private/andre

Samandrag

Posten er uten beløp i saldert budsjett for 2007, og omfatter tilskudd der årlig forbruk og tidspunkt for utbetaling kan variere. Utgiftene finansieres ved inntekter fra Utenriksdepartementet, jf. merinntektsfullmakt knyttet til kap. 3703 post 3 Refusjon fra Utenriksdepartementet. For å sikre realistisk budsjettering foreslås det at bevilgningen settes opp med 15,0 mill. kroner mot at kap. 3703 post 3, settes opp tilsvarende. Det foreslås videre å gi posten stikkordet "kan overføres", samt "kan nyttes under post 60", da enkelte tiltak vil kunne være kommunale, og finansieres over post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner (uten beløp).

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.4 Kap. 3703 Internasjonalt samarbeid

9.4.1 Post 3 (Ny) Refusjon fra Utenriks­departementet

Samandrag

Det foreslås bevilget 15,0 mill. kroner på posten, jf. omtale under kap. 703 post 70.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.5 Kap. 719 Folkehelse

9.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, ­ kan overføres, kan nyttes under post 70

Samandrag

Posten er ved en feil gitt stikkordet "kan nyttes under post 70". Stikkordet foreslås endret til "kan nyttes under post 79", jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XI.1 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at tilbudene om vaktmestertjenester som i dag gis i kommunene, er svært begrenset. Venstre ønsker en utvidelse av disse tilbudene. Dette medlem er opptatt av at det forebyggende helsearbeidet må ha konkrete målsettinger om å redusere skader og fallulykker hos eldre mennesker. Dette krever at forebyggingsperspektivet er en integrert del av samfunnsplanleggingen. Eldre har ulike behov. Tilbudene og ytelsene eldre mennesker mottar, må derfor i størst mulig grad tilpasses den enkelte. Eldre som får vanskeligheter med å klare seg selv, må i den grad de selv er i stand til det, få velge mellom hjemmebasert omsorg, eldreboliger i tilknytning til fellestjenester eller institusjon og institusjonsbasert omsorg. Dette medlem mener at tilbud om vaktmestertjenester er et viktig ledd i det forebyggende arbeidet. Dette vil sette eldre mennesker i stand til å leve et verdig liv i sitt eget hjem så lenge helsen tillater det. En styrking av tilbudet om hjelp til enkle dagligdagse gjøremål, vil være skadeforebyggende og en mulighet for å hindre lårhalsbrudd og andre fallulykker som rammer mange eldre. NIBR har beregnet at kostnadene knyttet til pleie- og omsorgstjenester pr. bolig fra fylte 80 år og livet ut beløper seg til om lag 2,2 mill. kroner. Hvis den tid disse bruker pleie- og omsorgstjenester kunne reduseres med for eksempel 20 pst., ved at boligene ble hensiktsmessig utformet med fullgod tilgjengelighet, ville en samfunnsøkonomisk kunne forsvare å nytte om lag 435 000 kroner pr. bolig til tiltak som førte til det.

Dette medlem vil gjerne påpeke at dagens vaktmesterordninger ikke er tilstrekkelig for å møte eldrebølgen som vil komme de nærmeste årene, og de tjenestene som tilbys i dag er svært begrenset. Intensjonene i forslaget om utvidede vaktmestertjenester er å sørge for at eldre i størst mulig grad kan bo i egen bolig. Dette er som også forslaget påpeker samfunnsøkonomisk riktig, og også i tråd med hvordan flertallet av spurte eldre ønsker.

Dette medlem vil også påpeke at ved å legge til rette for bofellesskap og felleslokaler, gjerne gjennom Husbanken, og i dette legge inn økonomiske incitamenter som oppfordrer til og legger føringer for at vaktmesterleiligheter kan bygges inn som en del av seniorboliger og eldrekollektiver vil det kunne forebygge og gi eldre trygghet for å kunne bo hjemme så lenge som mulig.

Dette medlem vil på dette grunnlag oppfordre til at Regjeringen legger til rette for og stimulerer til bygging og utbedring av boliger med stor grad av tilgjengelighet slik at en ivaretar seniorenes vilje til å skaffe seg hensiktsmessige boliger på egen hånd. På dette grunnlag foreslås en bevilgning til vaktmestertjenester på 25 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at helsesøstertjenestene mange steder har for dårlig kapasitet. Helsesøstertjenesten er en god, forebyggende og samfunns­økonomisk billig måte å gi helseråd og tjenester på til ungdom. Mange unge har i dag problemer med eget kroppsbilde og behov for råd og veiledning gjennom ungdomstiden. Helsesøstertjenesten fanger opp mange problemstillinger gjennom det tillitsforhold som etableres til ungdom og som andre deler av helsevesenet ofte går glipp av. Dette er bakgrunnen for at dette medlem prioriterer en økning på 10 mill. kroner til styrking av helsesøstertjenesten.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 35 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 35 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

9.5.2 Post 70 HIV-forebygging, smittevern mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Samandrag

Posten er ved en feil gitt stikkordet "kan nyttes under post 21". Det foreslås at stikkordet fjernes.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XI. 2 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

9.5.3 Post 74 Skolefrukt, kan overføres

Samandrag

Regjeringen foreslår å innføre gratis frukt og grønt for alle elever på skoler med ungdomstrinn, jf. omtale under kap. 571 post 60. Den delen av statstilskuddet til dagens abonnementsordning under Helse- og omsorgsdepartementet som knyttes til disse elevene, inngår i finansieringsgrunnlaget for den nye universelle ordningen. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 5,9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.5.4 Post 79 Andre tilskudd, kan overføres

Samandrag

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, Hunt 3, gir verdifull informasjon om helsetilstanden i befolkningen, og er et viktig grunnlag for årsaks- og risikoforsk­ning. Hunt 3 muliggjøres gjennom en samfinansiering mellom lokale, regionale og nasjonale aktører. Bevilgningen foreslås satt opp med 1,5 mill. kroner.

Det foreslås også å gi posten stikkordet "kan nyttes under post 21", jf. omtale under post 21 og post 70.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. også forslag til vedtak X.3 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

9.6 Kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet

9.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Arbeid innen rehabilitering

Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering er et prosjekt ved Høgskolen i Bodø som nå er i avslutningsfasen. I en overgangsfase vil deler av utgiftene dekkes over Sosial- og helsedirektoratets budsjett. Bevilgningen foreslås satt opp med 0,8 mill. kroner mot at bevilgningen over kap. 726 post 70, settes ned tilsvarende.

Oppfølging sykefraværsutvalget

Det vises til omtale under kap. 732 post 79. Sosial- og helsedirektoratet er tillagt et faglig oppfølgingsansvar for ordningen med helse- og rehabiliteringstjenester for å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake i arbeidslivet. Direktoratet skal blant annet følge med på om ordningen gir uheldige vridningseffekter og prioriteringsendringer. Bevilgningen foreslås satt opp med 1,5 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen satt opp med 2,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de stadig økende utfordringene knyttet til at pasienter skrives ut langt tidligere fra sykehus enn hva som var tilfellet for bare noen år tilbake. Dette fører til at en rekke eldre blir svingdørspasienter mellom pleie- og omsorgssektoren og spesialisthelsetjenesten. I denne forbindelse viser disse medlemmer til St. Olavs Hospitals bruk av intermediær avdeling ved Sunbø sykehjem i Trondheim, hvor pasienter som er utskrivningsklare, men heller ikke i stand til å flytte til et ordinært sykehjem, får et tilbud. I fagbladet 20. mars 2006 kan vi lese:

"Sjukepleier og fagkonsulent ved Søbstad, Lisbeth Kystad, nøler ikke med å betegne tiltaket som en ubetinget suksess."

Og videre:

"En studie hvor utskrivningsklare pasienter ble delt inn i to grupper, viser at sjansen for å kunne flytte hjem igjen etter tre måneder er betydelig større for pasienter som blir lagt inn på intermediær enhet sammenliknet med pasienter som blir liggende på sjukehuset."

Disse medlemmer finner dette svært interessant, og viser til at den samfunnsøkonomiske gevinsten vil være svært betydelig, dersom studien som er gjengitt i fagbladet er riktig. Det vil derfor etter disse medlemmers syn være på plass å utvide bruken med intermediære avdelinger i hele landet, og det foreslås derfor å avsette 50 mill. kroner øremerket til dette formålet.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 50 mill. kroner under kap. 720 post 1, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. S. nr. 150 (2006-2007) der komiteens flertall ber Regjeringen om å etablere utmerkelsen "Årets omsorgskommune" for å stimulere til enda bedre omsorgspolitikk i kommunene, og løfte frem eksempler på gode tiltak. Dette medlem foreslår at kap. 720 post 1 økes med 2 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

9.7 Kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning

9.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Antall søknader om erstatning for pasientskader forventes å øke med om lag 10 pst. i inneværende år, og Norsk pasientskadeerstatning investerer i et nytt elektronisk saksbehandlingssystem. Bevilgningen foreslås satt opp med 2,0 mill. kroner for å styrke etatens saksbehandlingskapasitet og for å finansiere IKT-investeringene.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.8 Kap. 723 Pasientskadenemnda

9.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det er fortsatt vekst i antall nye saker til Pasientskadenemnda, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker. Bevilgningen foreslås satt opp med 1,4 mill. kroner for å styrke etatens saksbehandlingskapasitet.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.9 Kap. 724 Helsepersonell og tilskudd til ­personelltiltak

9.9.1 Post 61 Tilskudd til turnustjenesten

Samandrag

Det har vært et mindreforbruk på posten i 2005 og 2006. Det forventes et lite mindreforbruk også i 2007 fordi det ikke er noen økning i antall turnusplasser som skal finansieres i 2007. Bevilgningen foreslås satt ned med 1,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.9.2 Post 71 Tilskudd til Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap mv.

Samandrag

Det har i 2007 vært en økning i antall norske studenter ved Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap. Dette har medført en økning i Norges andel av virksomhetsfinansieringen. Bevilgningen foreslås satt opp med 1,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.10 Kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter for ­helsetjenesten

9.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det er opprettet et nasjonalt råd for kvalitet og prioriteringer. Formålet er blant annet å gjøre roller og ansvar i kvalitets- og prioriteringsarbeidet tydelig, få til bedre samhandling mellom nivåene i helsetjenesten og skape mer helhet i og åpenhet omkring kvalitets- og prioriteringsarbeidet. Sekretariatsfunksjonen er lagt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Bevilgningen foreslås satt opp med 1,0 mill. kroner til drift av sekretariatet.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til interpellasjon fra representant Dagfinn Høybråten 29. mai 2007 der det ble tatt til orde for å opprette et nasjonalt meldesystem for uheldige hendelser i helsevesenet. Formålet med et frivillig, anonymt meldesystem er å endre meldekulturen i helsetjenestene, og gjennom et bredt tilfang av uheldige hendelser, kunne sammenfatte disse for å lære av dem for så å iverksette forebyggende tiltak slik at uheldige hendelser kan unngås. Det vil være en viktig styrking av pasientsikkerheten, og av stor betydning for å sikre folks tillit til de norske helsetjenestene. Det vil også være god samfunnsøkonomi å unngå uheldige hendelser som påfører helsevesenet økte utgifter. Også Legeforeningen etterlyser et anonymt meldesystem. Dette medlem ber Regjeringen innføre et nasjonalt meldesystem som er frivillig og anonymt, og uten sanksjoner som formål.

9.11 Kap. 726 Habilitering, rehabilitering og ­tiltak for rusmiddelavhengige

9.11.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Samandrag

Mindreforbruk på 0,9 mill. kroner i 2006 er overført 2007-budsjettet. Bevilgningen foreslås satt ned tilsvarende.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at sommerleiren for CP-rammede barn er et årlig høydepunkt for dem det gjelder. Her får de treffe barn som har samme diagnose og erfaringer som dem selv. Det er etter disse medlemmers syn umulig å sette en økonomisk verdi på barnas opplevelser på en slik leir, der man utvikler seg selv, men også bidrar til å utvikle andre med samme diagnose. Dette er barn som ikke har like store muligheter til å være aktive sammen med jevnaldrende som andre barn, det er derfor etter disse medlemmers syn særs viktig at slike tilbud blir sett på som verdifulle. Disse medlemmer viser videre til at CP-foreningen gjennom flere år har måttet ta av egenkapitalen for å dekke utgiftene til denne leiren.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 0,4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 0,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre vil innenfor helsepolitikken prioritere mer til de som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer og bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Stat og kommune har et klart ansvar for å tilrettelegge samfunnet slik at det minimaliserer risikoen for helseskade. Økt satsing på rehabilitering og forebyggende arbeid er viktig for å fordele ressursene bedre innenfor helsevesenet og sørge for at kronikere, rusmisbrukere og mennesker med funksjonsnedsettelse får en bedre hverdag.

Dette medlem mener at de som er avhengige av rusmidler først og fremst trenger behandling. Målet må ikke bare være rusfrihet, men også et verdig liv for dem som ikke klarer å bli rusfrie. Det må gis skikkelige behandlingstilbud, blant annet gjennom økt bruk av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Mange mennesker klarer ikke å takle hverdagen uten å ruse seg. Dette medlem vil ha økt fokus på rusproblemene fordi rusproblem ofte har sammenheng med psykiatriske lidelser. Det er derfor viktig med et nært og godt samarbeid mellom psykiatrien, institusjoner, etater og helsevesen som arbeider med rus og psykiatri. Alkohol er fortsatt det rusmiddelet som er opphav til flest problemer som for tidlig død, sykdom, vold, kriminalitet og store utgifter for helsevesenet.

Dette medlem understreker betydningen av å gi økt støtte til organisasjoner som arbeider med rusforebyggende arbeid og tilby flere behandlingsplasser for rusmisbrukere. Målet skal være at alle skal kunne få behandlingsplass når de er motivert for det. Rusmisbrukere har krav på helsetjenester på lik linje med andre pasienter. Barn av foreldre med rusproblemer, gravide rusmisbrukere og mennesker som lider av både rusproblemer og psykiske lidelser må få spesiell oppfølging.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 19,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

9.11.2 Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Samandrag

Bevilgningen foreslås satt ned med 0,8 mill. kroner i forbindelse med avslutning av prosjektet Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering. Det vises til omtale under kap. 720 post 1.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skuffet over Regjeringens manglende satsning på ettervern i kommunene, og ønsker å øremerke 100 mill. kroner til dette formålet. Ettervern er en forutsetning for at rusmisbrukere skal kunne komme tilbake til samfunnet på en god måte etter endt behandling, og disse medlemmer mener derfor det er helt nødvendig å prioritere dette sterkt.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 99,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

9.11.3 Post 71 Kjøp av opptrening og ­helsetjenester, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at ventetidene og ventelistene for å komme inn til rehabilitering er økende. Samtidig kommer signalene om at en rekke private og ideelle institusjoner har betydelige ledige ressurser. Disse medlemmer er av den oppfatning at rehabilitering er et særs viktig område, både hva gjelder den enkeltes livskvalitet, men også sett i lys av samfunnsøkonomiske forhold. Disse medlemmer foreslår å øremerke 100 mill. kroner til kjøp av plasser ved rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner som har ledig kapasitet, herunder både private og private ideelle.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 100 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

9.12 Kap. 727 Tannhelsetjenesten

9.12.1 Post 21 Forsøk og utvikling i tannhelse­tjenesten

Komiteens medlem fra Venstre mener det er urimelig at tannbehandling er adskilt fra annen medisinsk behandling og ønsker en offentlig refusjonsordning på lik linje med fastlegeordningen. Forsk­ningsrapporter peker på at dårlig tannhelse er sosialt stigmatiserende og årsak til store smerter. Nyere forsk­ning tyder også på at dårlig tannhelse kan være medvirkende årsak til hjerte- og karlidelser. Dette medlem ønsker å prioritere mer til de som trenger det mest og ønsker derfor en gradvis overgang til en offentlig refusjonsordning hvor utsatte grupper som minstepensjonister, rusmisbrukere, kronikere og langtidsmottagere av sosialhjelp blir prioritert i første omgang.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

9.13 Kap. 728 Forsøk og utvikling mv.

9.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

ME-nettverk

Det foreslås å styrke helsetilbudet til pasienter med myalgisk encefalopati (kronisk utmattelsessyndrom, ME). Midlene skal forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet og skal finansiere:

• – informasjonsmateriell og internettbasert informasjon om ME for å spre kunnskap om sykdommen

• – etablering av et kompetansenettverk for å sikre nasjonal kompetanseoppbygging basert på eksisterende fagmiljøer i tråd med anbefaling fra Sosial- og helsedirektoratet.

Direktoratet vil få i oppgave å samordne nettverket på nasjonalt nivå. I tillegg til norske fagmiljøer innenfor spesialisthelsetjenesten vil nettverket omfatte brukerne, primærhelsetjenesten og omsorgstjenesten. Nettverket vil drive med forskning, samt følge internasjonal fagutvikling. Andre oppgaver vil være veiledning og undervisning av helsepersonell både i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, samt formidling av informasjon til pasienter og pårørende. Bevilgningen foreslås satt opp med 5,0 mill. kroner.

Oppfølging av sykefraværsutvalget

Det vises til omtale under kap. 732 post 79. Det foreslås bevilget 4,5 mill. kroner til informasjonstiltak.

Mindreforbruk på 0,5 mill. kroner i 2006 er overført 2007-budsjettet.

Samlet foreslås bevilgningen derfor satt opp med 9,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det ser ut som man ikke i tilstrekkelig grad er villig til å bevilge de nødvendige midler til forskning og behandling av de personer som er rammet av sykdommen ME. Disse medlemmer mener at helsevesenet burde ha sterkt fokus på dette feltet all den tid at en rekke personer er rammet av denne sykdommen som en i svært liten grad har klart å finne effektive behandlingsformer for. Disse medlemmer ber om at Regjeringen nå tar ME-pasientene mer på alvor ved at det avsettes forskningsmidler til dette formålet, samt at en sørger for at de pasientene som nå er rammet får en skikkelig oppfølging.

Disse medlemmer viser til merknad under pkt. 8.2 og går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti imøteser opprettelsen av et kompetansenettverk for ME, og viser til interpellasjon fra representanten Laila Dåvøy 29. mars 2007 om behovet for tiltak på kort og lang sikt for å styrke helse- og omsorgstilbudet til ME-rammede.

9.14 Kap. 729 Annen helsetjeneste

9.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Mindreforbruk på 1,4 mill. kroner i 2006 er overført 2007-budsjettet. Bevilgningen foreslås satt ned tilsvarende.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.15 Kap. 732 Regionale helseforetak

9.15.1 Post 21 Forsøk og utvikling i helsesektoren, kan overføres

Samandrag

Det er opprettet et offentlig utvalg som skal utrede forslag til framtidig fordeling av basisbevilgningen til regionale helseforetak. Utvalget skal avslutte sitt arbeid i 2007. Bevilgningen foreslås satt opp med 1,0 mill. kroner til å dekke utgifter til dette arbeidet.

Mindreforbruk på 4,7 mill. kroner i 2006 er overført 2007-budsjettet.

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 3,7 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.15.2 Post 70 Tilskudd til helseforetakene

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at den neste store helsepolitiske satsingen må være innenfor habilitering og rehabilitering, og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2007 foreslo 500 mill. kroner til første ledd i denne opptrappingen. Videre vises det til at representanter for Høyre i Dokument nr. 8:56 (2006-2007) har foreslått en nasjonal opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, med øremerkede midler til kommuner og helseforetak. Disse medlemmer går inn for å øke bevilgningene til habilitering og rehabilitering med totalt 150 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Disse medlemmer viser til at mange pasienter opplever et mangelfullt tilbud om habilitering og rehabilitering. Eksempelvis står 400 synshemmede i kø for å få et rehabiliteringstilbud, ifølge Blindeforbundet. Data fra de regionale helseforetakene viser at bare halvparten av unge som er rammet av alvorlige hodeskader etter trafikkulykker får et tilbud om tidlig rehabilitering, som er helt nødvendig for å gjenvinne viktige funksjoner. Helsetilsynet har slått alarm om svikt i habiliteringstilbudet til funksjonshemmede barn og rehabiliteringstilbudet til rusavhengige. Disse medlemmer viser til at formålet med habilitering og rehabilitering er å gi mennesker som er rammet av sykdom, skade eller funksjonshemming en ny sjanse til å mestre hverdagen og delta i arbeids- og samfunnsliv. En satsing på habilitering og rehabilitering er en investering i bedre livskvalitet for mange pasienter og deres pårørende. Samtidig vil et bedre helsetilbud på disse områdene bidra til at flere kan være yrkesaktive, og at behovet for omsorgstjenester begrenses.

Disse medlemmer konstaterer at samtidig som mange pasienter opplever at tilbudet om habilitering og rehabilitering svikter, viser tall fra Norsk pasientregister at det har vært en nedgang i antall døgnopphold i opptreningsinstitusjonene med 16 pst. fra 2005 til 2006. Nedskjæringer og nedleggelse av tilbud i opptreningsinstitusjonene fører til at mange pasienter mister gode tilbud i sine nærmiljø. Dette fører til et mindre tilgjenglig tilbud, særlig for syke eldre som har begrenset mulighet for å reise. Disse medlemmer viser til at opptreningsinstitusjonene gjennom mange år har bygget opp kvalitativt gode og kostnadseffektive tilbud. I Høyres alternative reviderte budsjett bevilges det 50 mill. kroner over kap. 732 post 70 som skal benyttes til å utnytte ledig kapasitet i opptreningsinstitusjonene, slik at pasientene kan benytte disse tilbudene for det offentliges regning.

På bakgrunn av et landsomfattende tilsyn i 2006 har Helsetilsynet påpekt store variasjoner og svikt i habiliteringstilbudet til funksjonshemmede barn. Disse medlemmer mener det er avgjørende at barn som har medfødt eller ervervet funksjonsnedsettelse kan få hjelp til å utvikle seg i tråd med sitt potensial, slik at deres og familiens livskvalitet blir best mulig. Det vises til Høyres alternative budsjett, der habiliteringstilbudet til barn i helseforetakene foreslås styrket med 50 mill. kroner over kap. 732 post 70. Midlene skal forvaltes som en øremerket tilskuddspost.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2007, der bevilgningene til helseforetakene ble økt med 350 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Videre viser disse medlemmer til at Høyre i Revidert budsjett foreslår å øke bevilgninger til helseforetakene med 150 mill. kroner. Dette legger til rette for behandling av flere pasienter og dermed redusert ventetid for behandling, særlig innenfor habilitering og rehabilitering. Disse medlemmer viser videre til at Samarbeidsregjeringen i St.meld. nr. 5 (2003-2004) foreslo en plan for å rette opp skjevfordelingen av midler til de regionale helseforetakene, og at det ble varslet en ny gjennomgang etter denne overgangsperioden. Skjevfordelingen er nå delvis rettet opp i tråd med Stortingets innstilling, slik at Helse Vest og Helse Midt har fått økte overføringer. Disse medlemmer viser til forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet i Innst. S. nr. 11 (2006-2007), der Regjeringen i statsbudsjettet for 2008 bes fremlegge en ny vurdering av behovet for endringer av basisbevilgningen, for å sikre en mer likeverdig tilgang til helsetjenester over hele landet.

Disse medlemmer har merket seg at befolkningen i enkelte deler av landet opplever utrygghet for at omstillingstiltak i helseforetakene rammer helsetilbudet. Disse medlemmer viser til at det har vært en realvekst i de økonomiske overføringene til spesialisthelsetjenesten med 10 pst. de siste 5 år, og forutsetter at de regionale helseforetakene innenfor gitte rammer sikrer et forsvarlig helsetilbud til pasientene. Videre forutsetter disse medlemmer at helse- og omsorgsministeren ivaretar sitt eieransvar på en slik måte at omstillingstiltak som innebærer et uforsvarlig helsetilbud, ikke blir gjennomført. Videre forutsetter disse medlemmer at statsråden fremlegger forslag til tilleggsbevilgninger til helseforetakene, dersom dette blir nødvendig.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til kap. 732 post 70 med 150 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre har videre merket seg at den økonomiske situasjonen i flere helseforetak fører til usikkerhet og bekymring i befolkningen for å ikke få de helsetjenestene de har behov for. Blant annet legges det i disse dager ned 7 barselsenger på St. Olavs hospital samtidig som liggetiden etter fødsel reduseres. Mange sykehus stenger fødeavdelingen i sommer. Hele 87 pst. av landets kommuner har jordmor ansatt i deltidsstilling, noe som reduserer muligheten til å ha en oppegående følgetjeneste med jordmor i kommunene. Disse medlemmer er bekymret for at den økonomiske situasjonen i helseforetakene kan medføre omstillingstiltak som rammer behandlingstilbudet til pasientene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme til Stortinget med en vurdering av økt bevilgningsbehov til helse­foretakene dersom det oppstår situasjoner der reduksjoner i behandlingstilbudet medfører at ikke alle er sikret likeverdig behandlingstilbud."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener rehabilitering er en viktig del av et helhetlig behandlingstilbud. Rehabilitering er en svært viktig faktor for å sette mennesker som er rammet av sykdom eller skade i stand til å mestre hverdagen og leve selvstendig. Det er knyttet stor usikkerhet til fremtidig finansiering for mange av de ideelle private rehabiliteringsinstitusjonene. Dette medlem imøteser den varslede nasjonale strategien for rehabilitering fra Regjeringen, og foreslår at kap. 732 post 70 økes med 25 mill. kroner. Dette medlem vil også vise til merknad om Senter for livsmestring i pkt. 9.25.5 i denne innstilling.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre ønsker bedre styring av helseforetakene, og en større bevilgning til pasientrettede tiltak innen helseforetakene. Stadige rapporter om høyt sykefravær innen helsesektorene tyder på at mange ansatte er utslitt av høyt press i stadige omstillingsprosesser og lever med konstante underbemanninger. Dette medlem prioriterer også en større satsing på barne- og ungdomspsykiatri. Det er svært uheldig at barn og unge står lenge i kø for å få nødvendig behandling. For å møte utfordringene slik de nå fremstår innenfor psykiatrien, må alle ledd i tiltakskjeden styrkes på tvers av profesjoner og omsorgsnivå. Det er fint at det kommer ventetidsgarantier, men dette medlem har mer tro på å bevilge flere penger til akkurat dette området. Derfor prioriterer dette medlem større bevilgninger til helseforetakene innenfor psykiatri i sitt alternative budsjett.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

9.15.3 Post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF og post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF

Regjeringen har besluttet å slå sammen Helse Sør RHF og Helse Øst RHF ved å etablere et nytt regionalt helseforetak, Helse Sør-Øst RHF, senest 1. juli 2007, jf. St.prp. nr. 44 (2006-2007) Om endringer i statsbudsjettet for 2007 under Helse- og omsorgsdepartementet. Nødvendige forberedelser skal være gjennomført slik at det nye foretaket har struktur, systemer og bemanning som gjør det i stand til å utøve sitt ansvar fra og med etableringstidspunktet. Interimsorganisasjonen, som er etablert under ledelse av Helse- og omsorgsdepartementet, har ansvar for å identifisere behovet for forberedelser, og påse at nødvendige tiltak settes i verk. Nytt styre ble pekt ut 21. mars 2007 og ble formelt utnevnt ved kongelig resolusjon 11. mai 2007. Styrene for Helse Sør RHF og Helse Øst RHF vil ha fullt ansvar for dagens organisasjoner i perioden fram til etableringen.

Det foreslås at bevilgningene over kap. 732 postene 71 og 72 kan nyttes av Helse Sør-Øst RHF, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak VIII under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre de regionale helseforetakene tilstrekkelige midler, slik at pasienttilbudet blir styrket, fremfor den svekkelsen vi ser i dag, og er derfor skuffet over Regjeringens manglende handlekraft på dette området. Disse medlemmer har tatt inn over seg signalene som nå kommer om stadige kutt, nedskjæringer, økte ventetider og lengre ventelister. Disse medlemmer vil påpeke at årets lønnsoppgjør i sektoren ble høyere enn antatt, og at dette ytterligere vil svekke den økonomiske situasjonen i helseforetakene. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 251 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 251 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer foreslår under post 72 å øke bevilgningen med 140 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 140 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

9.15.4 Post 73 Tilskudd Helse Vest RHF, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen med 131 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 131 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

9.15.5 Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen med 95 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 95 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

9.15.6 Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen med 83 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 83 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

9.15.7 Post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning

Samandrag

I saldert budsjett var det lagt til grunn om lag uendret aktivitet fra 2005 til 2006. Aktivitetstall for 2006 tilsier utbetalinger gjennom ISF-ordningen om lag som forutsatt i St.prp. nr. 15 (2006-2007), hvor det på bakgrunn av aktivitetstall for andre tertial ble foreslått bevilget 200 mill. kroner for å dekke opp for den antatt høyere aktiviteten i 2006 og kompensere endringer i ISF-reglene for 2006.

Indeksanalyser for hele 2006 tilsier at omfanget av endret registreringspraksis er som lagt til grunn ved fastsetting av enhetsprisen og antall DRG-poeng i bestillerdokumentet til de regionale helseforetakene for 2006. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregningsoppgjør for 2006, inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget og ytterligere kvalitetssikring av utvikling i DRG-indeks, i omgrupperingsproposisjonen høsten 2007.

Vedtatt budsjett for 2007 legger til rette for å kunne videreføre et gjennomsnittlig aktivitetsnivå fra 2006 som ligger om lag 1,5 pst. over 2005-nivået. Vedtatt budsjett for 2007 legger til rette for et aktivitetsnivå som ligger om lag 1/2 pst. over anslått nivå i 2006. Enhetsprisen for 2007 er på vanlig måte fastsatt slik at det ikke betales ut ISF-refusjon for endret registreringspraksis av reelt sett samme aktivitet. På samme måte som for tidligere år, vil avvik fra forutsetningene bli korrigert i det endelige avregningsoppgjøret.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

9.15.8 Post 79 (Ny) Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan overføres

Samandrag

Det er innført en ordning med helse- og rehabiliteringstjenester for å bringe personer som mottar sykepenger raskere tilbake til arbeidslivet. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) ble det bevilget til sammen 604,0 mill. kroner til ordningen over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett kap. 601 post 73. Det foreslås å overføre 445,0 mill. kroner av disse til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, jf. omtale under kap.601.73. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at midlene fordeles med 439,0 mill. kroner til de regionale helseforetakene på kap. 732 post 79, og 6,0 mill. kroner til informasjonstiltak jf. forslag under kap. 720 og kap. 728. Det foreslås bevilget 439,0 mill. kroner på kap. 732.79.

Det foreslås også å tilføye stikkordet "kan overføres" til posten.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under pkt. 8.2 og går imot Regjeringens forslag.

9.16 Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for ­psykisk helse

9.16.1 Post 73 Tilskudd til arbeid med vold og­ traumatisk stress, kan overføres

Samandrag

Det er satt i gang arbeid med etablering av Barnas hus i Bergen og Hamar for å bedre tilbudet til barn og unge som utsettes for seksuelle og fysiske overgrep. Barnas hus skal være et senter for mottak, behandling og oppfølging av barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, trakassering, mishandling, vold eller vitne til slik vold og mishandling. Justisdepartementet har ansvar for tiltaket, i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Av gjeldende bevilgning for 2007 settes det av inntil 4,0 mill. kroner som bidrag til etablering av Barnas hus.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

9.16.2 Post 75 Tilskudd til styrking av psykisk ­helsevern, kan overføres

Samandrag

Regjeringen vil gi barn og unge under 23 år med psykiske lidelser og unge rusmisbrukere en særskilt ventetidsgaranti. Unge under 23 år med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer skal ikke vente lenger enn 10 virkedager før de har fått vurdert sitt behov for rett til nødvendig helsehjelp. Dersom slik hjelp blir gitt, skal det settes en maksimumsfrist på 90 dager (65 virkedager) for når behandling senest skal settes i gang. For å sikre at fastsatte mål og frister overholdes, foreslås det å sette i gang prosjekter i hvert regionale helseforetak for å forberede innføring av garantien. Målet er å øke effektiviteten i barne- og ungdomspsykiatrien ved at kvaliteten på henvisninger fra førstelinjen blir bedre og ved å gå gjennom inntaksprosedyrene ved klinikkene og rutinene for utnytting av den samlede kapasiteten på områdene. Bevilgningen foreslås satt opp med 2,0 mill. kroner. I tillegg foreslås det å omdisponere 5,0 mill. kroner innenfor posten, slik at det til sammen settes av 7,0 mill. kroner til formålet.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens satsning på barne- og ungdomspsykiatrien er svært mangelfull, og foreslår å øke innsatsen med 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer ønsker å øremerke pengene til å styrke barne- og ungdomspsykiatrien, herunder kjøp av plasser hos private institusjoner som har kapasitet, både knyttet til ordinær psykiatri, ADHD og spiseforstyrrelser. Midlene skal også kunne bruker til kjøp av plasser i utlandet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 102 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

9.17 Kap. 751 Apotekvesenet og legemiddel­faglige tiltak

9.17.1 Post 70 Tilskudd

Samandrag

Formålet med driftsstøtteordningen for apotek er å sikre drift av apotek i distriktene som har lav omsetning, samt sikre drift av apotek som utfører bestemte oppgaver for myndighetene, blant annet døgnåpne vaktapotek. Intensjonen med fraktrefusjonsordningen for legemidler er at pasienter som er for syke eller har uforholdsmessig lang vei til nærmeste apotek, skal få dekket deler av sine utgifter til forsendelse av legemidler, jf. apotekforskriften § 44. Ut fra søknader om støtte så langt i 2007, anslår Legemiddelverket et mindreforbruk for året totalt sett på 9,0 mill kroner. Bevilgningen foreslås satt ned med 9,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.18 Kap. 761 Tilskudd forvaltet av Sosial- og ­helsedirektoratet

9.18.1 Post 60 Tilskudd til omsorgstjenester

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener samfunnet står overfor store helse- og omsorgsutfordringer i årene fremover som følge av en sterk økning i antall eldre, sammenfallende med en økning i yngre brukere. Dette må møtes gjennom en forpliktende plan slik at vi er sikret et tilstrekkelig omfang av omsorgstjenester, og at disse er av god kvalitet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem en forpliktende plan etter modell av opptrappingsplanen for psykisk helse 1998-2008, for å sikre verdig eldreomsorg med fokus på innhold og kvalitet."

Disse medlemmer vil understreke at det er behov for et kvalitetsløft i omsorgstjenesten, for å sikre et mer verdig omsorgstilbud til unge og eldre som trenger bistand for å mestre hverdagen. Undersøkelser viser at 20 pst. av alle sykehjemsbeboere blir utsatt for feilmedisinering, og Sosial- og helsedirektoratet har anslått at opptil 50 pst. av beboerne på enkelte sykehjem er feilmedisinert. Helsetilsynet har påpekt at utvik­lingshemmede og andre utsettes for ulovlig bruk av tvang.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i Høyres alternative budsjett for 2007 ble foreslått en satsing på 125 mill. kroner til kvalitetstiltak i omsorgstjenesten, herunder kompetansehevende tilbud, økt forskning på demens og bedre omsorg ved livets slutt. Disse medlemmer påpeker at mer en tredjedel av de ansatte i omsorgssektoren er ufaglærte, og at mange ufaglærte pålegges et urimelig stort ansvar for alvorlig syke mennesker. Slik disse medlemmer ser det, må det være en målsetting at alle ansatte i omsorgen skal være faglærte. Det er nødvendig å iverksette et kunnskapsløft for ansatte i omsorgen, og disse medlemmer foreslår å bevilge 50 mill. kroner til kvalifiseringstiltak for ufaglærte omsorgsarbeidere og øker derfor kap. 761 post 60 med 50 mill. kroner mer enn foreslått av Regjeringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at den største utfordringen vil være å skaffe nok helse- og omsorgspersonell for å dekke behovet for omsorgstjenester. Som utgangspunkt mener dette medlem at det må satses på forebyggende tiltak i befolkningen generelt, og blant eldre mennesker spesielt, for å dempe behovet for omsorgstjenester. Eldresentre er ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen det viktigste forebyggende tiltaket blant eldre mennesker. Tilhørighet og mening med livet knyttes i stor grad opp til samvær med andre. Oppsøkende virksomhet for å fange opp isolerte eldre, helseopplysning, tilbud om matservering og fysisk aktivitet er viktige forebyggende tiltak som kan tilbys gjennom eldresentrene. Dette medlem foreslår at det opprettes et stimuleringstilskudd for å legge til rette for etablering av nye eldresentre og videreutvikling av allerede eksisterende eldresentre, og at bevilgningen på kap. 761 post 60 økes med 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

9.18.2 Post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til St.prp. nr. 1 (2006-2007) der Regjeringen uttaler at opptrappingsplan på rusfeltet ferdigstilles høsten 2006. Disse medlemmer er sterkt kritisk til at denne planen ikke er lagt frem pr. 31. mai 2007. Rapport fra Statens helsetilsyn 3/2007 dokumenterer at det er store utfordringer knyttet til behandlingstilbudet til rusmiddelavhengige. Disse medlemmer er opptatt av at det er et helhetlig behandlingstilbud til rusmiddelavhengige, og vil understreke behovet for et godt ettervern etter endt behandling. Innsats for å sikre bolig, utdanning og arbeid og et sosialt nettverk med familie/venner er av stor betydning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår at kap. 761 post 63 økes med 15 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

9.18.3 Post 67 Tilskudd til særskilte utviklingstiltak

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den gjennomsnittlige liggetiden i sykehus er redusert med ca. en dag i perioden 2001-2005. Samtidig har antall reinnleggelser økt med om lag 5200, ifølge data fra Samdata Helse. Den kommunale omsorgstjenesten opplever et økt kapasitetspress som følge av den reduserte liggetiden i sykehus. Denne utfordringen vil forsterkes gjennom fordoblingen av antall eldre omsorgstrengende de neste 35 år. Samtidig har kommunene allerede fått økte og mer komplekse oppgaver som følge av at antall yngre omsorgstrengende er fordoblet de siste 10 år. Utviklingen med kortere opphold i sykehus og økt press i den kommunal omsorgstjenesten rammer blant annet syke eldre, som opplever uverdige opphold i sykehuskorridorer, eller å bli skrevet ut uten fra sykehus uten videre oppfølging. Det vises til at det har vært gjennomført et samarbeidsprosjekt mellom sykehjem i Oslo kommune og Ullevål universitetssykehus om et bedre tilbud til akutt syke sykehjemsbeboere som trenger medisinsk diagnostisering og behandling.

Disse medlemmer mener at det er behov for å etablere flere tilbud i samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås 50 mill. kroner til slike tiltak. Målet er å gi syke eldre og andre med omfattende pleiebehov et bedre tilbud i nærmiljøet, som forhindrer at pasienten blir sendt i skytteltrafikk mellom sykehus og sykehjem, og ofte ender opp i en sykehuskorridor i mangel av andre tilbud.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke kap. 761 post 67 med 50 mill. kroner mer enn foreslått av Regjeringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er opptatt av å styrke omsorgen ved livets slutt, og viser til Innst. S. nr. 150 (2006-2007) der flertallet i komiteen foreslår at det bevilges midler gjennom Omsorgsplan 2015 til opprettelse og drift av enheter for lindrende behandling i kommunene på lik linje med slike enheter på sykehus. Dette medlem foreslår at kap. 761 post 67 økes med 8,5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

9.18.4 Post 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2007 der det ble foreslått en rekke målrettede fattigdomstiltak, blant annet tilskudd til organisasjoner som gir prostituerte et lavterskeltilbud (PRO-senteret, Kirkens Bymisjons senter Nadheim mv.) og at det etableres et oppsøkende lavterskel terapitilbud for prostituerte, som prøveprosjekt i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Dette medlem foreslår at kap. 761 post 70 økes for å støtte disse tiltakene med henholdsvis 2 mill. kroner og 2,5 mill. kroner.

Videre foreslår dette medlem at "Det nytter", nettverk av tidligere rusavhengige som ønsker å være til hjelp og støtte både for rusavhengige i behandling og for personer som har avsluttet behandling, får økte midler og dette medlem foreslår at kap. 761 post 70 økes med 1 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

9.18.5 Post 71 Tilskudd til frivillig arbeid

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til Innst. S. nr. 150 (2006-2007) der det står at frivillige initiativ må gis rom for å gi eldre kulturelle opplevelser, og foreningen "Livsglede for eldre" som arrangerer Livsgledeuka er omtalt som et godt eksempel på et privat initiativ for å gi eldre mer innhold i hverdagen. Dette medlem foreslår at bevilgningen på kap. 761 post 71 økes med 2 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

9.19 Kap. 2711 Spesialisthelsetjenester mv.

9.19.1 Post 71 Refusjon psykologhjelp

Samandrag

Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2007 vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt ned med 14 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre vil styrke det generelle behandlingstilbudet og øke innsatsen overfor spesielle målgrupper innenfor psykiatrien. Dette medlem viser til at Stortinget i 1999 enstemmig vedtok Opptrappingsplan for psykisk helse. Snart 24 mrd. kroner og 8 år senere, har mye positivt skjedd men mye gjenstår. I dag er det legene som har primæransvaret for både somatiske og psykiatriske lidelser i førstelinjetjenesten. Det er behov for å videreutvikle satsningen på primærhelsetjenesten knyttet til allmennpsykologi. Dette medlem mener derfor det er behov for å få utredet en fast psykologordning. Leger og annet helsepersonell må dessuten få styrket kompetanse og kunnskap.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med fast psykolog etter modell av fastlegeordningen og legge fram en sak for Stortinget på egnet måte."

9.20 Kap. 2751 Legemidler mv.

9.20.1 Post 70 Legemidler

Samandrag

Anslagsendring

Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2007 vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt ned med 240 mill. kroner.

Foretrukket legemiddel, migrenebehandling

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble det redegjort for planene om å innføre sumatriptan som foretrukket legemiddel for migrenebehandling. Det ble lagt til grunn en innsparing på 5 mill. kroner i 2007 som følge av dette. Som følge av at tiltaket blir satt i verk noe senere enn opprinnelig planlagt, forutsettes det en innsparing på 2,0 mill. kroner i 2007, og bevilgningen foreslås satt opp med 3,0 mill. kroner.

Kolesterolbehandling, overføring av atorvastatin 10 og 20 mg fra § 9 til § 10A

Foretrukket legemiddel ble innført for kolesterolbehandling (statiner) i juni 2005. Simvastatin ble gjort til foretrukket legemiddel. Tiltaket har hatt svært god effekt når det gjelder nyforskrivning, ved at 93 pst. av de pasientene som begynner behandling med kolesterolsenkende legemidler får forskrevet simvastatin. Tiltaket har ikke hatt like god effekt når det gjelder å få brukere av det dyre alternativet atorvastatin til å bytte til simvastatin. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble det derfor varslet følgende:

"Dersom forbruket av det dyre alternativet (atorvastatin) ikke reduseres ytterligere, eksempelvis til et nivå som i Danmark, vil det kunne bli aktuelt å overføre legemiddelet fra forhåndsgodkjent refusjon til refusjon etter individuell søknad."

Det er fortsatt et stort antall pasienter som behandles med 10 og 20 mg atorvastatin i Norge, og markedsandelen for atorvastatin er høyere i Norge enn i Danmark. De aller fleste av pasientene som behandles med disse dosene vil ha like god effekt av det langt billigere legemiddelet simvastatin. Det foreslås derfor at styrkene 10 og 20 mg atorvastatin ikke lenger får forhåndsgodkjent refusjon fra 1. juli 2007. Det vil bli innført en overgangsordning, og det vil på egnet måte bli informert om kriteriene for å få innvilget refusjon på individuelt grunnlag. Statens legemiddelverk vil følge utvikling i forskrivningen i tiden framover og spesielt utviklingen i salget av 40 og 80 mg atorvastatin. Dersom pasientene overføres til høyere doser atorvastatin, vil departementet måtte vurdere ytterligere tiltak.

Det antas at tiltaket vil gi en innsparing i 2007 på 40,0 mill. kroner.

Foretrukket legemiddel, behandling av gastroøsofageal reflukssykdom (protonpumpehemmere)

Ordningen med foretrukket legemiddel ble innført for protonpumpehemmere 1. februar 2007. Forslag om tiltaket har vært på høring jf. St.prp. nr.1 (2006-2007). Slik tiltaket er utformet anslås det å gi en innsparing i 2007 på om lag 30 mill. kroner, og bevilgningen foreslås satt ned tilsvarende.

Demenslegemidler fortsatt på § 9

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) la departementet til grunn en innsparing på 50 mill. kroner ved at legemidler mot demens (kolinesterasehemmere) ikke lenger skal ha forhåndsgodkjent refusjon. Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) skulle det gjennomføres en prosess som blant annet omfattet innhenting av ny dokumentasjon fra produsenter og informasjon fra pasientforeninger, og man skulle eventuelt komme tilbake til saken senest i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett. Denne prosessen er nå gjennomført. Til tross for at det er knyttet betydelig usikkerhet til den foreliggende dokumentasjonen finner Legemiddelverket, etter en samlet vurdering, at det er en overvekt av sannsynlighet for at vilkårene for forhåndsgodkjent refusjon synes å være oppfylt for denne pasientgruppen. På denne bakgrunn foreslås ikke endringen gjennomført i 2007. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til resultatene, og departementet vil eventuelt komme tilbake til saken i forbindelse med budsjettforslaget for 2008. Bevilgningen foreslås satt opp med 50,0 mill. kroner.

Refusjonskontrakter

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble det orientert om bruk og erfaringer med refusjonskontrakter. Det ble videre orientert om den evaluering som Legemiddelverket skulle gjøre. Evalueringen ble lagt fram høsten 2006, og hovedkonklusjonene er at det har vist seg mer krevende enn antatt i Ot.prp. nr. 88 (2002-2003) Om lov om endringer i legemiddelloven (refusjonskontrakter m.m.), både å inngå og å følge opp refusjonskontraktene. Også standardkontrakter som er basert på et definert legemiddelvolum og pasientantall har vist seg problematisk i tilfeller hvor flere legemidler konkurrerer om de samme pasientgruppene. Det kreves også betydelige ressurser for å følge opp reklamemateriell fra legemiddelindustrien. På bakgrunn av erfaringene og evalueringen fra Legemiddelverket, anses refusjonskontrakter kun å være egnet i helt spesielle tilfeller.

Flytting av legemidler fra bidragsordningen til ­ordningen med forhåndsgodkjent refusjon

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble det redegjort for at departementet skulle sende et forslag om endringer i bidragsordningen for legemidler og i blåreseptordningen på høring. Forslaget var samlet sett budsjettnøytralt, men innebar en flytting av 255,0 mill. kroner fra kap. 2790 post 70, til kap. 2751 post 70.

Forslaget ble sendt på høring 21. desember 2006 med planlagt ikrafttredelse 1. september 2007. I høringsrunden har flere instanser kommet med innspill om at ikrafttredelsestidspunktet bør utsettes til 1. januar 2008. Begrunnelsen for dette er at vedtak som NAV har fattet etter bidragsordningen for 2007, har skapt en forventning hos publikum om at det ytes bidrag ut kalenderåret. Det kan derfor være uheldig dersom enkelte legemidler unntas fra dekning over bidragsordningen i kalenderåret. Videre vil flytting i et kalenderår innebære at en del pasienter må betale egenandeler i to ulike ordninger. Frikort innvilges for utgifter til blåreseptlegemidler som overstiger 1 660 kroner, mens det gis bidrag til legemidler over bidragsordningen for utgifter som overstiger 1 600 kroner. Ikrafttredelse ved årsskiftet vil også bidra til å redusere de administrative kostnadene ved implementeringen. Det legges derfor opp til at endringene i bidragsordningen og blåreseptordningen skal tre i kraft 1. januar 2008. Det foreslås på denne bakgrunn å tilbakeføre 255,0 mill. kroner til kap. 2790 post 70, og bevilgningen foreslås satt ned tilsvarende.

Sammenfatning

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 512,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ca. 300 000 nordmenn lider av den uhelbredelige sykdommen KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom). Disse medlemmer er kjent med at de fleste europeiske land har innført gode refusjonsordninger for de anbefalte legemidler for KOLS, herunder Spiriva (tiotropium). I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2005 foreslo regjeringen Bondevik at medisiner for KOLS skulle forskrives etter § 10a i Blåreseptforskriften for at refusjon skulle kunne gis. Dette medfører blant annet at disse pasientene blir avhengige av konsultasjon hos spesialist for å få bidrag/refusjon til anbefalt behandling. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til det forslag som ble fremmet av komiteens flertall i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005) der Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at de legemidler som nyttes til behandling av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og som i dag refunderes etter § 9 i Blåreseptforskriften, ikke overføres til individuell refusjon etter § 10a."

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen på tross av dette har valgt å holde legemidlene for KOLS på individuell refusjon etter § 10a. Resultatene av dette er beskrevet i en rapport fra ECON, der hovedfunnene er at antall innleggelser har økt dramatisk, og at bruken av legemidler har gått ned. Det er etter disse medlemmers syn, sterkt beklagelig at Regjeringen ikke tok Fremskrittspartiets advarsler til følge. Disse medlemmer vil be om at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 fremmer forslag om de nødvendige endringer for å tilbakeføre legemidler som brukes til behandling av KOLS, til Blåreseptforskriftens § 9.

Disse medlemmer støtter ikke Regjeringens forslag om overføring av atorvastatin 10 og 20 mg fra § 9 til § 10A. Disse medlemmer peker på at det er en relativt stor gruppe som benytter seg av dette legemidlet, og at det derfor ikke bør overføres til en individuell ordning, der man må søke om refusjon. Disse medlemmer er opptatte av at det til enhver tid blir tilbudt det legemiddel som er best for den enkelte, og mener en slik overføring vil bidra til at så ikke blir tilfellet. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 40 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 472 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at atorvastatin forblir på Blåreseptforskriften § 9."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at trinnprismodellen ble innført 1. januar 2005 for å redusere prisene på byttbare legemidler. En rapport fra Statens Legemiddelverk fra 2006 konkluderer med at prisnivået på generiske legemidler i Danmark og Sverige er lavere enn i Norge, og at apoteknæringen har svært god avkastning på salg av generiske legemidler. Disse medlemmer mener dette gir grunnlag for endringer i dagens trinnprismodell, og foreslår derfor å øke trinnsatsen for trinnprismodellen i trinn to fra 1. juli 2007, slik at prisreduksjonen økes fra 55 pst. til 65 pst. for legemidler med omsetning under 100 mill. kroner, og fra 75 pst. til 85 pst. for legemidler som har omsetning over 100 mill. kroner. En slik endring i trinnprismodellen vil ifølge Helse- og omsorgsdepartementet gi en besparelse for folketrygden i 2007, kap. 2751 post 70 Legemidler, på ca. 75 mill. kroner inklusive merverdiavgift. Disse medlemmer viser til at denne innsparingen legger til rette for en økt satsing på habilitering og rehabilitering, samt bedre kvalitet i omsorgstjenestene.

Det vises til at Apotekforeningens har påpekt at prisen på patenterte legemidler er lavere i Norge enn i andre nordiske land, og at det foregår en kryssubsidiering mellom generiske og patenterte legemidler. På bakgrunn av dette imøteser disse medlemmer den varslede gjennomgangen av legemiddelprisene, som grunnlag for å sikre at den statlige refusjonen for legemidler er rimelig.

Disse medlemmer vil også påpeke at Samarbeidsregjeringen i St.meld. nr. 18 (2004-2005) foreslo en rekke tiltak for å sikre at pasientene får bedre tilgang til legemidler, herunder overføring av legemidler fra individuell til forhåndsgodkjent refusjon. Stortinget sluttet seg til dette i Innst. S. nr. 197 (2004-2005). Disse medlemmer kan ikke se at dette tiltaket er gjennomført, og konstaterer at utviklingen tvert imot går i retning av at flere legemidler overføres fra forhåndsgodkjent til individuell refusjon. Disse medlemmer ber departementet sørge for fortgang i prosessen med å overføre legemidler fra generell til individuell refusjon, i tråd med Samarbeidsregjeringens forslag og Stortingets innstilling.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere kap. 2751 post 70 med 75 mill. kroner mer enn foreslått av Regjeringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår at apotekavansen reduseres med 1 pst., det vil si 31,5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre vil innenfor helsepolitikken prioritere mer til de som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer og bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Det viktigste forebyggende helsearbeidet skjer ved at det enkelte menneske tar et personlig ansvar for eget liv og helse. Stat og kommune har på sin side et klart ansvar for å tilrettelegge samfunnet slik at det minimaliserer risikoen for helseskade. Økt satsing på rehabilitering og forebyggende arbeid er viktig for å fordele ressursene bedre innenfor helsevesenet og sørge for at kronikere, rusmisbrukere og mennesker med funksjonsnedsettelse får en bedre hverdag.

For å frigjøre ressurser til de som trenger det mest, mener dette medlem at de mange som i all hovedsak er friske og har god økonomi bør kunne akseptere noe høyere egenandeler for helsetjenester, eksempelvis høyere egenbetaling for legekonsultasjoner og medisiner, mens andre grupper skjermes helt. Dette medlem forslår derfor å øke maksimaltaket i egenandelene pr. blåresept-ekspedisjon med 40 kroner, øke apotek­avansen med ett prosentpoeng og gjøre enkelte endringer i trinnprismodellen for legemidler.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 216,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 728,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

9.20.2 Post 72 Sykepleierartikler

Komiteens medlem fra Venstre viser til våre merknader under kap. 9.18.1 om endringer i egenandelstaket for blåreseptekspedisjon.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

9.21 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

9.21.1 Post 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1

Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2007 vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt ned med 161,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til våre merknader under pkt. 9.18 om endringer i egenandelstaket for blåresept-ekspedisjon.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 61 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

9.22 Kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene mv.

9.22.1 Post 70 Refusjon allmennlegehjelp

Samandrag

Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2007 vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt ned med 56,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at barn og unge mellom 16-18 år må betale full egenandel for konsultasjon hos fastlegen. Disse medlemmer mener dette kan føre til at denne gruppen i enkelte tilfeller lar være å benytte seg av legeordningen, og at dette er svært uheldig. I denne forbindelse ber disse medlemmer om at Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2008 fremmer forslag om at denne gruppen fritas for betaling av egenandel ved konsultasjon hos fastlege.

9.22.2 Post 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62

Samandrag

Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2007 vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt ned med 70,0 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.23 Kap. 2790 Andre helsetiltak

9.23.1 Post 70 Bidrag, lokalt

Samandrag

Anslagsendring

Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2007 vil bli lavere enn budsjettert. Bevilgningen foreslås satt ned med 16 mill. kroner.

Bidrag for smertelegemidler

Bidrag til vanedannende smertestillende legemidler har vært begrenset til legemiddelets normal- eller maksimaldosering. Pasienter som må bruke slike legemidler over lang tid vil utvikle en toleranse for legemiddelet, og vil dermed kunne ha behov for større doser for å oppnå nødvendig smertelindring. Departementet har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet endre rundskrivet til bidrag for legemidler etter folketrygdloven § 5-22 slik at det åpnes for at pasienter med sterke, kroniske smerter kan få bidrag til vanedannede legemidler utover legemiddelets normal- eller maksimaldosering. Endringen ble gjennomført med virkning fra 1. januar 2007. Utvidet adgang til bidrag vil gjelde et relativt lite antall pasienter, men for hver av disse vil det kunne utgjøre et betydelig beløp.

I samband med endringer i bidrags- og blåreseptordningen, jf. omtale under kap. 2751 post 70, er finansieringen av legemidler til pasienter med kroniske, sterke smerter foreslått overført fra bidragsordningen til blåreseptordningen. Endringene i rundskrivet til bidragsordningen vil derfor kun ha betydning i en overgangsfase fram til endringene i blåreseptforskriften etter planen trer i kraft 1. januar 2008. Endringen er anslått å gi 4,6 mill. kroner i økte utgifter over kap. 2790 post 70, i 2007.

Flytting av legemidler fra bidragsordningen til ­ordningen med forhåndsgodkjent refusjon

Det vises til omtale under kap. 2751 post 70, om tilbakeføring av 255,0 mill. kroner til bidragsordningen på grunn av utsatt implementering av tiltak til 1. januar 2008.

Samlet foreslås bevilgningen satt opp med 243,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

9.24 Andre saker

9.24.1 Lokalsykehus

Samandrag

I Nasjonal helseplan (2007-2010) er det varslet en tydeliggjøring av lokalsykehusenes oppgaver knyttet til akuttfunksjoner og den samlede behandlingskjede. Helse- og omsorgsdepartementet satte ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe i oktober 2006. Det er avholdt møter med en rekke berørte grupper, og gjennomført en bred høring der om lag 100 aktører har svart. Arbeidsgruppen står samlet bak de hovedlinjer og forslag som er beskrevet i sluttrapporten, som ble levert departementet i mars 2007. Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Evalueringen av rusreformen

Da Stortinget høsten 2003 behandlet Ot.prp. nr. 54 (2002-2003) (Rusreform II) Om lov om endring i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (Rusreform og rett til individuell plan) ble det vedtatt at staten ved de regionale helseforetakene skulle overta ansvaret for behandling av rusmiddelavhengige fra fylkeskommunene. Samtidig vedtok Stortinget at reformen skulle evalueres etter tre års virketid og at denne evalueringen skulle presenteres Stortinget på egnet måte. Evalueringen er nå foretatt i regi av Sosial- og helsedirektoratet og det foreligger en sluttrapport. Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

9.25 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

9.25.1 Tilskuddsordning for tannleger som tar ­spesialistutdanning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Norge ikke har full dekning av tannlegespesialister, og utdanningstempoet er for lavt. Mangelen på tannlegespesialister i Norge både i den utøvende tannhelsetjeneste og til lærerstillinger ved de odontologiske fagene, er kritisk. Det er på høy tid at tannleger som tar spesialutdannelse, får anledning til dette uten å være i full stilling for å ha en inntekt å leve av. Skal man få til en geografisk spredning, er det viktig at flere etablerte distriktstannleger kan se seg økonomisk i stand til å ta treårig fulltidsutdannelse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 fremme forslag om en tilskuddsordning som sikrer lønnstilskudd for tannleger som tar spesialistutdannelse."

9.25.2 Grunnforskningssenter for ADHD

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader i forbindelse med statsbudsjettet for 2007, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 sørge for at det blir etablert et grunnforskningssenter for ADHD ved Universitetet i Oslo."

9.25.3 Diabetesplan og bekjempelse av KOLS

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært skuffet over at Regjeringen ikke følger opp med tilstrekkelige midler slik at en kan iverksette de tiltak som fremkommer av diabetesplanen og nasjonal strategi for bekjempelse av KOLS. Dette gjør at verdifull tid vil gå tapt, og en rekke mennesker ikke vil få den hjelp de burde ha krav på.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen følge opp diabetesplan og nasjonal strategi for bekjempelse av KOLS med tilstrekkelige midler og fremme forslag om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2008."

9.25.4 Fullfinansiering av sjette byggetrinn ved sykehuset i Vestfold - Tønsberg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2005-2006) om behovet for fullfinansiering av sjette byggetrinn ved sykehuset i Vestfold-Tønsberg. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ikke har fulgt opp finansieringen av sjette byggetrinn, hvilket vil medføre et inndekningsbehov på sykehusets drift på 26 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at Helse Sør ikke har tilleggsbevilget nødvendige midler til finansieringen av sjette byggetrinn, og disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag under kap. 732 der en øker rammen til de regionale helseforetakene. Disse medlemmer forutsetter at det øremerkes 26 mill. kroner til dette formålet.

9.25.5 Rusreformen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Bergen Diakonissehjem i løpet av 2007 vil starte et senter for livsmestring i Jølster, som er et tilbud til psykisk syke, rusavhengige og deres pårørende. Disse medlemmer mener dette kan bidra til et bedre tilbud for pasientene og deres pårørende, og går inn for å sette av 2 mill. kroner til senteret innenfor bevilgningen til rusavhengige over kap. 732 post 70. Disse medlemmer mener det er viktig at senteret sikres en forutsigbar finansiering. Disse medlemmer vil derfor be Helse Vest vurdere om dette tiltaket kan inngå i det regionale helseforetakets tilbud om offentlig finansierte spesialisthelsetjenester til befolkningen i regionen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til evalueringen av rusreformen som er omtalt i St.prp. nr. 69 (2006-2007). Det fremgår av evalueringen at kapasiteten i tilbudet er økt, men at ventetiden for rusbehandling likevel øker. Helsetilsynet har påpekt at deler av rusbehandlingen er uforsvarlig og at det foregår omfattende brudd på rusavhengiges pasientrettigheter. Disse medlemmer påpeker at Regjeringen varslet fremleggelse av en handlingsplan for å styrke tilbudet til rusavhengige høsten 2007, og mener det er svært skuffende at planen ennå ikke er fremlagt i lys av den alvorlige svikten i tilbudet til denne pasientgruppen. I Høyres alternative budsjett for 2007 ble det satt av 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag til strakstiltak på rusområdet. Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative Reviderte budsjett bevilges ytterligere 50 mill. kroner til å styrke behandlings- og omsorgstilbudet for rusavhengige over kap. 732 post 70.