8.1 Kap. 600 Arbeids- og inkluderings­departementet

8.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det er nødvendig å styrke de juridiske ressursene med 4 stillinger i Arbeids- og inkluderingsdepartementet for å ivareta lovarbeidet i forbindelse med pensjonsreformen. Budsjetteffekten av denne styrkingen er beregnet til i overkant av 2 mill. kroner.

Det foreslås derfor å omdisponere 2 mill. kroner fra kap. 604 post 21 til kap. 600 post 1.

Bevilgningen under kap. 600 post 1 foreslås økt med 2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.2 Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

8.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Kvalifiseringsprogram

For 2007 ble det bevilget 53 mill. kroner til oppstart av et særskilt kvalifiseringsprogram for utsatte grupper med en tilhørende standardisert kvalifiseringsstønad, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) og Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006-2007). Utkast til lovbestemmelser har vært på høring. Det tas sikte på at saken fremmes for Stortinget i juni 2007. Det tas videre sikte på at de første kommunene skal kunne tilby programmet i løpet av 2007 og at ordningen skal gjelde alle kommuner fra 2010.

Sosial- og helsedirektoratet får ansvaret for kvalifiseringsprogrammet på statlig nivå. Det foreslås å avsette 3 mill. kroner til dekning av direktoratets kostnader knyttet til oppstart av ordningen i 2007. De resterende midlene vil i innfasingsperioden bli fordelt til de aktuelle kommunene med utgangspunkt i sosialhjelpsnøkkelen i inntektssystemet for kommunene, fra det kvartalet det blir etablert NAV-kontor i den enkelte kommune. Midlene vil bli innlemmet i rammetilskuddet for kommunene når alle landets kommuner har etablert NAV-kontorer, etter planen fra 2010. AID vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 i samråd med KS vurdere nærmere om det er aktuelt med et mindre fastbeløp slik at det blir tatt høyde for at alle kommuner trenger et visst minimumsbeløp til å planlegge iverksetting av ordningen.

Bevilgningen foreslås redusert med 53 mill. kroner. Samtidig økes kap. 621 post 21 og post 62 samlet sett med tilsvarende beløp. Det vises til berørte kapitler og poster.

Utredningsmidler

Det foreslås å omdisponere 1 mill. kroner fra kap. 684 post 1 til kap. 601 post 21 til evalueringer av ulike tiltak som gjelder samer og nasjonale minoriteter, jf. omtale under kap. 684 Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift post 1 Driftsutgifter.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 52 mill. kroner.

8.2.2 Post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan overføres

Samandrag

Med utgangspunkt i Sykefraværsutvalget, Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg 4 (2006-2007), jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006-2007) er ordningen tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte etablert. Formålet med ordningen er å få sykmeldte raskere tilbake i arbeid. Det legges til grunn at også delvis sykmeldte skal inngå i målgruppen. Videre legges det opp til at ordningen også kan omfatte arbeidstakere som alternativt ville blitt sykmeldt om de ikke fikk et tilbud innenfor ordningen, samt de som er inne på ordningen/oppfølging når sykepengeperioden opphører. Det er et krav at de personene som omfattes med stor sannsynlighet kommer raskere tilbake i arbeid som en direkte følge av den behandlingen/aktiviteten som tilbys.

For 2007 er det bevilget 604 mill. kroner til dette formålet. Bevilgningen er gjort overførbar og kan omdisponeres og utgiftsføres under kap. 732 Regionale helseforetak post 79 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte og kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Det er stilt 445 mill. kroner til rådighet under kap. 732 Regionale helseforetak post 79 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte. Det er videre stilt 142 mill. kroner til rådighet under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte. Midlene vil i hovedsak komme til anvendelse i 2. halvår 2007 bl.a. som følge av at det er nødvendig å gjennomføre anskaffelsesprosesser iht. regelverket for offentlige anskaffelser. Fordelingen av midlene mellom de regionale helseforetakene og Arbeids- og velferdsetaten for 2007 er basert på en behovskartlegging, en vurdering av foreliggende tilbud og mulighetene for en rask oppstart av ordningen. En relativt stor andel er i 2007 fordelt til helseforetakene fordi disse kan få til en raskere oppstart enn det som er mulig for Arbeids- og velferdsetaten. Fordelingen vil vurderes nærmere etter hvert som en høster erfaringer med bruken av midlene.

Det foreslås videre å omdisponere 15 mill. kroner fra kap. 601 post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte til kap. 605 post 21 Spesielle driftsutgifter. Midlene vil gå til utviklings- og informasjonstiltak med mer, i hovedsak knyttet til implementering av Gult kort i sykefraværsoppfølgingen, jf. omtale under kap. 605 post 21.

Gjenstående 2 mill. kroner på kap. 601 post 73 er satt av til evaluering av ordningen med tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte. Det foreslås dermed samlet sett å redusere kap. 601 post 73 med 602 mill. kroner. Samtidig økes kap. 732 post 79, kap. 605 post 70 og kap. 605 post 21 samlet sett med tilsvarende beløp. Det vises til berørte kapitler og poster.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at private tilbydere av helsetjenester blir invitert til å delta i anbudsprosessen når det gjelder kjøp av helsetjenester relatert til IA-avtalen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det betenkelig at Regjeringen foreslår å overføre 445 av 604 mill. kroner som er satt av til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, til helseforetakene. Dette innebærer at en betydelig del av midlene som skulle målrettes for å redusere sykefraværet, nå reelt sett vil gå til å bedre den økonomiske situasjonen i helseforetakene.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2008, gi en detaljert redegjørelse for hvordan de avsatte midlene til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte konkret er brukt, for hvor mange sykemeldte som har fått behandling innenfor bevilgningen, for hvor mange av de behandlede som er kommet tilbake i jobb, for i hvilken grad private behandlingsinstitusjoner er blitt benyttet og for i hvilken grad det er bygd opp nye behandlingstilbud innenfor de statlige helseforetakene."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) der Sykefraværsutvalgets forslag til "tiltakspakke" legges til grunn for videreføring av IA-avtalen mellom Staten og IA-bedriftene. I et av Tiltakspakkens punkter, i Tillegg nr. 4, heter det:

"Det innføres en ordning for kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for å bringe personer som mottar sykepenger, raskere tilbake til arbeidslivet slik at sykefraværet kan reduseres".

I Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006-2007) ble det bevilget 604 mill. kroner til kjøp av helsetjenester under kap. 601 post 73 i overensstemmelse med forslaget i Tillegg nr. 4 (2006-2007). I St.prp. nr. 69 (2006-2007) fremmes det forslag om å overføre midlene til de regionale helseforetakene.

Disse medlemmer vil peke på de regionale helseforetakenes økonomiske situasjon der underskudd og stor gjeld medfører økende ventelister og nedbemanning. Disse medlemmer frykter at overføring av midlene til kjøp av helsetjenester til helseforetakene ikke vil føre til at flere sykemeldte arbeidstakere blir raskt behandlet og kan vende tilbake til arbeidet, men gå inn i foretakenes generelle økonomi. Disse medlemmer har merket seg at det under kap. 732 post 79 i St.prp. nr. 69 (2006-2007) fremmes forslag om også å tilføye stikkordet "kan overføres", noe som underbygger denne frykten.

Disse medlemmer viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006-2007) og sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2007 der disse medlemmer vil øke bevilgningen med 100 mill. kroner og gjeninnføre ordningen med kjøp av helsetjenester i Arbeids- og velferdsetaten for å sikre at midlene følger pasienten til relevant tilbud.

Disse medlemmer viser til Stortingets muntlige spørretime den 7. februar 2007 der stortingsrepresentant Kenneth Svendsen stilte statsråd Bjarne Håkon Hanssen følgende oppfølgingsspørsmål:

"Et annet viktig tiltak for å få flere folk i arbeid, gjelder dem som i dag står i helsekø og venter på en operasjon eller behandling, og som ikke får det. I forbindelse med IA-avtalen er det bevilget 600 mill. kroner for å få dette i gang. I henhold til svar fra statsråden i januar er altså ingenting på plass foreløpig. Det betyr at de ikke vet hvor de skal behandles. Skal de behandles på private institusjoner, eller skal de behandles på helseforetakene? Hvis de behandles på helseforetakene, skal de da skyve dem som står i kø i dag, lenger ut i køen? Derfor er det særdeles viktig at vi får i gang dette. Når kan vi begynne å behandle disse pasientene, slik at de raskt kommer seg ut i arbeid igjen?"

Statsråden ga følgende svar:

"Jeg vil tro at representanten er enig i, ikke minst siden han kommer fra Fremskrittspartiet, at når man skal bruke 500-600 mill. kroner i dette markedet, så er det en god del av dette som skal ut på anbud, slik at alle, også private tilbydere, får anledning til å delta i det arbeidet. Derfor gjennomfører vi nå i Arbeids- og velferdsetaten en anbudsprosess. Da følger vi et anbudsregelverk med tidsfrister som gjør at det tar litt tid å få anbudene utlyst, gått igjennom, vedtatt og satt i gang. Men det er jo et interessant signal hvis Fremskrittspartiet mener at vi bare skal bruke de pengene over offentlig sektor, og for eksempel ikke bruke private tilbydere og ikke ha anbudsprosesser. Hvis det er signalet, er jeg ikke sikker på om det er mulig å gjøre det, men vi skal i hvert fall vurdere å droppe alt som heter anbud, og gå raskere på.

For øvrig vil de første pasientene innenfor helsesektoren bli behandlet ved hjelp av disse pengene i mars."

Disse medlemmer vil peke på at det i St.prp. nr. 69 (2006-2007) legges til grunn at midlene i hovedsak vil komme til anvendelse i 2. halvår 2007 og at "En relativt stor andel er i 2007 fordelt til helseforetakene fordi disse kan få til en raskere oppstart enn det som er mulig for Arbeids- og velferdsetaten". Disse medlemmer vil minne om statsråd Bjarne Håkon Hansens svar den 7. februar i år der han hevder at de første pasientene vil bli behandlet ved hjelp av disse pengene i mars måned og der han forsikrer at også private anbydere får anledning til å delta i anbudsprosessen.

Disse medlemmer anser at det er nødvendig, for at tiltaket kjøp av helsetjenester skal bli vellykket, å sørge for at private tilbydere av helsetjenester får ta del i prosessen, avlaste de regionale helseforetakene og unngå en ytterligere økning av ventelistene til behandling i sykehus samt at Arbeids- og velferdsetaten administrer midlene slik at de følger pasienten til den tjenesteutøver som utfører tjenesten. Disse medlemmer vil be om at midlene til kjøp av helsetjenester overføres til Arbeids- og velferdsetatens ansvarsområde i forbindelse med budsjettet for 2008.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til overføring av midlene til kap. 732 post 79 og fremmer forslag om å be Regjeringen sørge for at også private tilbydere av helsetjenester skal få delta i anbudsprosessene.

8.3 Kap. 604 NAV-reform og pensjonsreform

8.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Det foreslås å omdisponere 2 mill. kroner fra kap. 604 post 21 til kap. 600 post 1, jf. omtale under kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.3.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Samandrag

NAV-reform

I Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettproposisjon for 2007 redegjøres det for de ulike kostnadselementene i gjennomføring av NAV-reformen for årene 2007-2009. Et vesentlig kostnadselement er implementering av en IKT-basisløsning i den nye arbeids- og velferdsforvaltningen.

IKT basisløsningen har vært gjenstand for en særlig kvalitetssikring (KS2). Som følge av resultatet av kvalitetssikringen foreslås det at usikkerhetsavsetningen økes med 61 mill. kroner. Basisløsningen er nå i en gjennomføringsfase.

Det vises til proposisjonen for omtale av status for gjennomføring av NAV-reformen.

I mange tilfeller er Arbeids- og velferdsetaten kontraktspart vedrørende husleie, strøm, rengjøring, rekvisita og lignende ved de lokale NAV-kontorene. Dette innebærer at Arbeids- og velferdsetaten mottar faktura fra leverandører som også gjelder kommunens andel av fellesutgiftene. På grunnlag av denne faktura sendes et refusjonskrav til kommunen.

Dersom en legger til grunn bruttoprinsippet, vil en refusjon fra kommunen bokføres på etatens inntektskapittel. En slik bokføring (bruttoprinsippet) vil ikke vise statens reelle utgifter i forbindelse med opprettelse av NAV-kontorer. For å vise statens reelle utgifter, bør kommunens refusjon ikke betraktes som inntekt for etaten, men som en korrigering av statens utgift.

For å få en mer korrekt bokføring i statsregnskapet foreslås det at det legges opp til at refusjon fra kommunen blir kreditert samme kapittel og post som utgiften ble debitert (nettoprinsippet). Dette vil gjelde kap. 604 NAV-reformen og pensjonsreformen postene 21 og 45, og kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten postene 1, 21 og 45, jf. romertallsvedtak.

Som varslet i Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettproposisjon for 2007, ville en vurdere nærmere det samlede budsjettbehovet for IKT-investeringer knyttet til pensjonsreformen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2007. Bakgrunnen for dette var at pensjonsmeldingen (St.meld. nr. 5 (2006-2007)) skulle legges fram høsten 2006, og at prosjektomfang og budsjettbehov for å implementere de nye pensjonsreglene dermed ville bli klarere.

Det er utarbeidet en overordnet framdriftsplan for implementering av pensjonsreformen fra 2010. For at IKT-pensjonsprosjektet skal kunne holde denne framdriftsplanen må oppstart av overordnet design for prosjektets fase 3 (nye pensjonsregler i nye IKT-løsninger) finne sted 2. halvår 2007. I saldert budsjett for 2007 dekker bevilgningen til IKT-pensjonsprosjektet kun aktiviteter for fase 2 (implementering av nytt IKT-system med gjeldende pensjonsregelverk). Bevilgningen må styrkes med 29,0 mill. kroner dersom man skal følge fremdriftsplanen og starte opp overordnet design for de delene av reformen som er kritisk for at pensjonsreformen skal kunne gjennomføres fra 2010.

Bevilgningen til post 45 foreslås økt med til sammen 90 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa om å auke løyvinga under post 45 med 90 mill. kroner. Komiteen sluttar seg også til forslaget frå Regjeringa om nettobudsjettering, jf. forslag til vedtak VII under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

8.4 Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

8.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti legger inn 20 mill. kroner knyttet til administrasjonskostnader til ulike bevilgningsforslag under Arbeids- og velferdsetaten. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til den positive utviklingen på arbeidsmarkedet, som er forsterket i perioden fra statsbudsjettet for 2007 ble vedtatt og fram til i dag. Dette medlem viser vider til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2007 også foreslo færre ordinære tiltaksplasser. Dette medlem legger derfor opp til at det er behov for 2 500 færre tiltaksplasser i andre halvår 2007 enn opprinnelig antatt. Samtidig kutter Regjeringen betydelig i bevilgningene til tiltaksplasser for yrkeshemmede og andre med spesielle behov. Dette er ikke mennesker som nyter godt av den generelle positive utviklingen i arbeidsmarkedet. Dette medlem foreslår derfor å øke antall plasser - spesielt i ASVO og VTA-bedrifter med 300 i andre halvår 2007. Dette medlem viser for øvrig til merknader under kapittel 8.6.2 og 8.6.3

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 9,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 9,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

I forbindelse med oppfølging av Sykefraværsutvalget foreslås det at deler av midlene satt av til dette formålet benyttes til bl.a. utvidelse av forsøket med Gult kort og informasjon om sykefraværsarbeidet. Gult kort er et kommunikasjonsverktøy (skjema) til bruk mellom lege, arbeidstaker og arbeidsgiver for å sikre god og nødvendig informasjonsutveksling om helseproblemer og sykefravær. Tiltaket har vært forsøkt i Flora kommune og evalueringen av dette viser gode resultater. Dette har ført til at partene i arbeidslivet er opptatt av at ordningen skal utvides. På denne bakgrunn foreslås det å gjøre forsøket Gult kort til et landsomfattende tiltak i sykefraværsarbeidet. Utvidelse av ordningen til et landsomfattende tiltak vil bl.a. kreve midler til tilpasning av IT-systemer, utarbeidelse av nye blanketter mv. Det er i IA- sammenheng også behov for noe midler til utviklings- og informasjonstiltak mv. Det vises også til omtale under kap. 601 post 73.

Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 8.2.2 og går imot Regjeringens forslag.

8.4.3 Post 22 (NY) Forsøk med borgerlønn, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre har som mål å innføre en borgerlønn, en garantert minsteinntekt for alle som av ulike årsaker ikke kommer inn i det ordinære arbeidslivet og dermed ikke kan forsørge seg selv. Samtidig skal ikke en ordning med borgerlønn føre til passivisering og hindre aktiv jobbsøking for mottakerne. Tilknyttet borgerlønn skal det være en personlig handlingsplan som bør være vidt definert. Den enkelte bruker skal selv være med å sette et mål for sin aktivitet, som ikke må være ensbetydende med lønnsarbeid, men kan romme en type aktivitet som gir den enkelte mulighet til å hjelpe seg selv til en bedre eller mer stabil tilværelse.

Dette medlem mener Venstres løsning med borgerlønn vil bidra til å hindre at folk føler seg som klienter, motvirke passivitet, samt gjøre det enklere for den enkelte å vite hva man har krav på av minimalytelser fra det offentlige. Borgerlønnen skal ligge på 2,5G og regnes som skattbar inntekt. Borgerlønn skaper mer verdighet og rettferdighet i sosialpolitikken fordi det åpner for mer individorienterte løsninger som er Venstres visjon. Ulike mennesker med ulike problemer krever nye og individuelle løsninger. For å få til en treffsikker ordning med borgerlønn foreslår dette medlem i første omgang en prøveordning for noen enkeltkommuner. Dette medlem ser for seg at det i første rekke er langtidsmottakere av sosialhjelp som kan komme inn under en slik prøveordning.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å opprette en ny post på statsbudsjettet og bevilge 60 mill. kroner til denne posten.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.4.4 Post 70 (Ny) Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan overføres

Samandrag

Det foreslås bevilget 142 mill. kroner under post 70, jf. omtale under kap. 601 post 73. Med utgangspunkt i Sykefraværsutvalget, Ot.prp. nr. 6 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg 4 (2006-2007), jf. Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006-2007), er ordningen tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte etablert. For 2007 er det bevilget 604 mill. kroner til dette formålet under kap. 601 post 73. Bevilgningen er gjort overførbar og kan omdisponeres og utgiftsføres under kap. 732 Regionale helseforetak post 79 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte og kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Det er stilt 142 mill. kroner til rådighet under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte. Midlene vil i hovedsak komme til anvendelse i 2. halvår 2007, bl.a. som følge av at det er nødvendig å gjennomføre anskaffelsesprosesser iht. regelverket for offentlige anskaffelser.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 8.2.2 og går imot Regjeringens forslag.

8.5 Kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet

8.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner til dekning av kostnader knyttet til oppstart av ordningen med kvalifiseringsprogram. Det vises også til omtale under kap. 601 post 21.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sin merknad under 8.6 og foreslår å bevilge 15 mill. kroner til å gi varig bolig fremfor hospits til mennesker i en vanskelig bosituasjon, og foreslår å øke kap. 621 post 21 med 15 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Regjeringens satsing på kvalifiseringsprogrammet i NAV. Venstre støtter ikke dette programmet fordi det etter dette medlems mening sammen med velferdskontrakter som det legges opp til kan være med på å skape et a og b lag blant sosialhjelpsmottagere. Dette medlem er bekymret over en sortering av mennesker i den mest vanskeligstilte gruppen i vårt samfunn og viser i stedet til Venstres satsing på borgerlønn på 2,5 som et bedre alternativ for langtidsmottagere av sosialhjelp, og går imot Regjeringens forslag.

8.5.2 Post 62 (Ny) Kvalifiseringsprogrammet

Samandrag

Det foreslås bevilget 50 mill. kroner under ny post 62 til kommunenes utgifter til kvalifiseringsprogrammet. Midlene fordeles etter sosialhjelpsnøkkelen i inntektssystemet og tildeles fra det kvartalet det etableres NAV-kontor i den enkelte kommune. Det vises også til omtale under kap. 601 post 21.

Det foreslås bevilget 50 mill. kroner under ny post 62.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Regjeringens satsing på kvalifiseringsprogrammet i NAV. Venstre støtter ikke dette programmet fordi det etter dette medlems mening sammen med velferdskontrakter som det legges opp til kan være med på å skape et A- og B-lag blant sosialhjelpsmottagere. Dette medlem er bekymret over en sortering av mennesker i den mest vanskeligstilte gruppen i vårt samfunn og viser i stedet til Venstres satsing på borgerlønn på 2,5 G som et bedre alternativ for langtidsmottagere av sosialhjelp, og går imot Regjeringens forslag.

8.5.3 Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i dag finnes rundt 5 000 mennesker som ikke har bosted, og mange av de blir definert som uten boevne. De som i dag faller utenfor har ofte komplekse og sammensatte problemer og Venstre har tillit til at noe av denne problematikken kan møtes av tredje sektor. Dette medlem vil derfor spesielt styrke overføringene til frivillige organisasjoner som har mulighet til å drive lavterskeltilbud, og som vet hvilken hjelp man må gi. Venstre ønsker å bidra til å få bostedsløse vekk fra gaten og gi dem et verdig tilbud. Dette er en gruppe mennesker som i liten grad forholder seg til det offentlige hjelpeapparatet, og det er derfor viktig at hjelp kommer på en så ubyråkratisk måte som mulig.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 12 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 12 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.6 Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

8.6.1 Post 21 Evaluering, utviklingstiltak mv., kan overføres

Samandrag

Posten foreslås redusert med 4 mill. kroner til inndekning av økt bevilgning under kap. 651 post 62.

Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner.

Omfanget av arbeidsmarkedstiltakene

Oppgangskonjunkturen gjennom om lag fire år har gitt opphav til høy sysselsettingsvekst og betydelig reduksjon i arbeidsledigheten. For en nærmere vurdering av situasjonen på arbeidsmarkedet vises det til omtale i St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007.

Under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene er det for 2007 planlagt et tiltaksnivå på om lag 11 800 plasser, mens det er planlagt et gjennomsnittlig tiltaksnivå på om lag 28 000 plasser for yrkeshemmede. Bedringen i arbeidsmarkedet og et lavere antall yrkeshemmede trekker isolert sett i retning av at tiltaksnivået i 2007 kan reduseres noe. Samtidig gir høy etterspørsel etter arbeidskraft en unik mulighet til å få personer som befinner seg i utkanten av arbeidsmarkedet tilbake i jobb. For å utnytte denne muligheten, foreslår Regjeringen at tiltaksnivået for ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere opprettholdes på samme nivå som i saldert budsjett for 2007 på hhv. 11 800 ordinære tiltaksplasser og 28 000 plasser for yrkeshemmede arbeidssøkere. Et forholdsvis høyt nivå på tiltaksplasser i forhold til antall arbeidssøkere gjør det mulig med forsterket innsats for å flere i jobb, særlig for de grupper som selv i et godt arbeidsmarked har begrensede muligheter til å skaffe seg arbeid på egen hånd. Det vil videre bedre Arbeids- og velferdsetatens mulighet til å gi arbeidssøkere individuell tilrettelegging og oppfølging, i tråd med arbeidssøkernes bistandsbehov.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa og tek omtalen av omfanget av arbeidsmarkedstiltaka til orientering.

8.6.2 Post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres

Samandrag

Regnskapsinformasjon fra 2006 viser at bevilgningen på kap. 634 post 70 ble overskredet i 2006, men at det samtidig ble gitt tilsagn for til sammen 43 mill. kroner mindre av tilsagnsfullmakten som er bevilget for inneværende år for å dekke regnskapsmessig etterslep fra 2006. Dette har sammenheng med at etaten mottok og gjorde opp flere refusjonskrav fra tiltaksarrangører i 2006 enn det som ble lagt til grunn ved fordeling av ressursbehovet mellom bevilgning for 2006 og til­sagnsfullmakt til utbetaling i 2007. Dette gir grunnlag for at bevilgningen til ordinære arbeidsmarkedstiltak i 2007 til dekning av regnskapsmessig etterslep fra 2006 av budsjettekniske årsaker kan reduseres med 43 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 634 post 70 foreslås redusert med 43 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at arbeidsmarkedet ved revideringen av budsjettet er enda bedre enn da statsbudsjettet ble vedtatt i høst. I denne situasjonen er det enda enklere for normalt fungerende personer å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Personer som har funksjonshemninger eller av andre grunner har vært lenge borte fra arbeidsmarkedet vil derimot ikke på samme måte finne at adgangen til arbeidsmarkedet har bedret seg.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor å overføre 1 000 plasser fra de ordinære arbeidsmarkedstiltakene til de spesielle arbeidsmarkedstiltakene, noe som bevilgningsmessig samlet sett medfører en økt satsing på arbeidsmarkedstiltak.

Disse medlemmer viser til sin merknad på 8.6, hvor det fremgår at Høyre vil bevilge 15 mill. kroner til tiltak som "Snu i døra", som bidrar til at unge mennesker som henvender seg til sosialtjenesten i kommunene gis et aktiviseringsopplegg med kompetanseheving og arbeidstrening fremfor passiv sosialstønad. Dette tiltaket bevilges under kap. 634 post 70.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere kap. 634 post 70 med 44 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til den positive utviklingen på arbeidsmarkedet, som er forsterket i perioden fra statsbudsjettet for 2007 ble vedtatt og fram til i dag. Dette medlem viser vider til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2007 også foreslo færre ordinære tiltaksplasser. Dette medlem legger derfor opp til at det er behov for 2 500 færre tiltaksplasser i andre halvår 2007 enn opprinnelig antatt.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 135 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 178 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.6.3 Post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70

Samandrag

Regnskapsinformasjon fra 2006 viser at 63 mill. kroner som er bevilget for inneværende år for å dekke regnskapsmessig etterslep fra 2006, ikke er benyttet. Dette gir grunnlag for at bevilgningen til spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede i 2007 til dekning av regnskapsmessig etterslep fra 2006 av budsjettekniske årsaker kan reduseres med 63 mill. kroner.

Bevilgningen til spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede under kap. 634 post 71 foreslås redusert med 63 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i en tid hvor arbeidsledigheten er lav og det i flere bransjer er mangel på arbeidskraft, er det lettere å formidle mennesker som ikke har jobb til arbeid enn i tider med høy ledighet. Det er etter disse medlemmers mening en særskilt utfordring at mange funksjonshemmede opplever å bli stengt ute fra arbeidsmarkedet, og det er nødvendig å vurdere målrettede tiltak for å motvirke dette.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak som omhandler hvordan man kan sikre at flere funksjonshemmede kan inkluderes i arbeidslivet."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å kutte 63 mill. kroner i bevilgningen til spesielle arbeidsmarkedstiltak. Det viktigste tiltaket mot fattigdom er å hjelpe flere av dem som i dag står utenfor arbeidslivet tilbake i jobb. Etter disse medlemmers mening blir regjeringspartienes lovnader om å avskaffe fattigdom lite troverdig nå det gjentatte ganger kuttes i overføringene til arbeidsmarkedstiltak som er rettet mot dem som i en lengre periode har stått utenfor arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre peker på at arbeid er det viktigste bidrag til den enkeltes mulighet til å leve et selvstendig liv og samtidig til å trygge velferden i samfunnet. Derfor hjelper man mennesker best ut av fattigdom ved å sørge for at disse kan ha en jobb å gå til. I dette perspektivet er det flere forhold som må ligge til rette, så som et trygt hjem, et godt bomiljø, en skole som gir kompetanse til hver enkelt slik at en er godt rustet til å tre ut i arbeidslivet, og ikke minst et arbeidsmarked som vil benytte seg av og inkludere den arbeidskraften som er tilgjengelig. Disse medlemmer viser til Høyres forslag til omprioriteringer i Revidert budsjett, som i sterkere grad enn med Regjeringens opplegg vil være i stand til å løfte mennesker ut av fattigdom.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår 1 000 nye plasser ved de spesielle arbeidsmarkedstiltakene, overført fra de ordinære arbeidsmarkedstiltaksplassene. Dette er en omlegging som medfører bedre oppfølging målrettet mot personer som over tid sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, og er et viktig fattigdomsreduserende tiltak.

Disse medlemmer viser videre til Regjeringens Handlingsplan mot fattigdom. Disse medlemmer deler Regjeringens ambisjon i fattigdomspolitikken, men mener Regjeringen svikter i forhold til å iverksette målrettede tiltak. Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I (2006-2007), hvor Høyre i sitt alternative budsjett tilførte fattigdomssatsningen 125 mill. kroner utover Regjeringens forslag. I tillegg ble det foretatt omprioriteringer i Regjeringens opplegg som til sammen ga en mer målrettet fattigdomssatsning enn den Regjeringen la opp til.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative opplegg for revidert budsjett, hvor Høyre øker den målrettede fattigdomssatsingen med til sammen 75 mill. kroner. I tillegg kommer en rekke andre forslag knyttet til arbeidsmarked og rusbehandling. Høyres fattigdomssatsning er helhetlig og målrettet, og vil på en bedre måte enn Regjeringens opplegg hjelpe mennesker til å få en ny sjanse i samfunnet. Nevnes kan:

• – 15 mill. kroner til samarbeidsprosjekt mellom kommuner og frivillige organisasjoner for å hjelpe barn fra ressurssvake hjem, for at disse skal kunne ha et best mulig utgangspunkt for sosial og kunnskapsmessig utvikling på lik linje med barn fra mer ressurssterke hjem.

• – 15 mill. kroner til en styrking av barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, for å gi barn og unge aktivitetstilbud og dermed forhindre utstøting til kriminelle og rusavhengige miljøer.

• – 15 mill. kroner til å gi varig bolig fremfor hospits til mennesker i en vanskelig bosituasjon.

• – 15 mill. kroner til en styrking av tilbudet Grønn omsorg/Inn på tunet, som er et lavterskel aktivitetstilbud for mennesker som har behov for hjelp over lang tid for å kunne få en ny sjanse i arbeidslivet.

• – 15 mill. kroner til tiltak som "Snu i døra" - som bidrar til at unge mennesker som henvender seg til sosialtjenesten i kommunene gis et aktiviseringsopplegg med kompetanseheving og arbeidstrening fremfor passiv sosialstønad.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til kap. 634 post 71 med 70 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker å satse på tiltak som kan hjelpe tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer og andre yrkeshemmede tilbake i arbeid, og ønsker derfor å bevilge 70 mill. kroner til spesielle arbeidsmarkedstiltak utover Regjeringens forslag. Dette vil gi 1 000 nye tiltaksplasser i 2007. Innenfor denne bevilgningen forutsetter dette medlem at èn mill. kroner avsettes til å kunne videreføre støtten til Kirkens Sosialtjeneste sine arbeidstreningstilbud ved deres sentra i Bergen, Steinkjær og Hamar på det nivået som gjaldt for 2006.

Dette medlem fremsetter følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen mener det ikke er behov for flere tiltaksplasser for yrkeshemmede. Dette medlem er ikke enig i denne konklusjonen og mener det skyldes manglende kjøp av tiltaksplasser og ikke manglende behov. Til tross for at situasjonen på arbeidsmarkedet er svært god for de flestes vedkommende er det problematisk for enkelte grupper å få tilgang til arbeidslivet. For å sikre velferden i fremtiden og gi yrkeshemmede mulighet til å tre inn i arbeidslivet er det av stor betydning at flere kan skaffe seg arbeidserfaring. Dette medlem foreslår derfor å kjøpe 300 flere tiltaksplasser for yrkeshemmede.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 18 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 45 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.6.4 Post 73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad under punkt 8.6 i denne innstilling og foreslår å bevilge 15 mill. kroner til en styrking av tilbudet Grønn omsorg/Inn på tunet, som er et lavterskel aktivitetstilbud for mennesker som har behov for hjelp over lang tid for å kunne få en ny sjanse i arbeidslivet. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen til kap. 634 post 73 med 15 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.7 Kap. 635 Ventelønn

8.7.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen til utbetalinger av ventelønn for 2007 er 405 mill. kroner. Det forventes en betydelig reduksjon i antall nye ventelønnsmottakere fremover. Dette har bl.a. sammenheng med en gunstig situasjon på arbeidsmarkedet. Det legges nå til grunn en gjennomsnittlig beholdning ventelønnsmottakere på 1 750 personer i 2007. Dette representerer en nedgang på 600 personer sammenlignet med anslaget som ble lagt til grunn i saldert budsjett for 2007. Utgiftene til ventelønn i 2007 anslås nå til 325 mill. kroner. Dette er en nedgang på 80 mill. kroner sammenlignet med bevilgningen for 2007, jf. også omtale under kap. 3635.

Bevilgningen foreslås redusert med 80 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til disse medlemmers merknader om ventelønn i Innst. S. nr. 200 (2006-2007) hvor det påpekes at ventelønnsordningen ofte praktiseres på en aldersdiskriminerende måte og at den virker passiviserende.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at ordningen med ventelønn for nye tilfeller kan avvikles med virkning fra 1. juli 2007."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til egne merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006-2007) og Innst. S. nr. 200 (2006-2007).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til tidligere vedtak i lov om statens embets- og tjenestemenn av 17. juni 2005 hvor ordningen med ventelønn i staten ble forutsatt avviklet fra 1. januar 2006. Disse medlemmer er av den oppfatning av at dette var et riktig vedtak den gang, og viser også til at det er stadig færre tilfeller hvor ordningen er i bruk. Dette illustreres ved at behovet for bevilgninger over posten er redusert med 80 mill. kroner i forhold til det vedtatte statsbudsjettet for 2007. Dette medlem viser for øvrig til våre forslag om å av­vikle ordningen med ventelønn nærmere omtalt i Innst. O. nr. 80 (2006-2007).

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 85 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

8.8 Kap. 3635 Ventelønn

8.8.1 Post 1 Refusjon statlig virksomhet mv.

Samandrag

Det er budsjettert med refusjoner fra statlige virksomheter på i alt 121 mill. kroner i 2007. Som følge av at det nå anslås en lavere gjennomsnittlig beholdning ventelønnsmottagere, blir også omfanget av refusjoner noe lavere enn budsjettert for 2007, jf. også omtale under kap. 635 Ventelønn. De samlede refusjonsinntektene anslås nå til 98 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 23 mill. kroner til 98 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til tidligere vedtak i lov om statens embets- og tjenestemenn av 17. juni 2005 hvor ordningen med ventelønn i staten ble forutsatt avviklet fra 1. januar 2006. Dette medlem er av den oppfatning av at dette var et riktig vedtak den gang, og viser også til at det er stadig færre tilfeller hvor ordningen er i bruk. Dette illustreres ved at behovet for bevilgninger over posten er redusert med 80 mill. kroner i forhold til det vedtatte statsbudsjettet for 2007. Dette medlem viser for øvrig til våre forslag om å avvikle ordningen med ventelønn nærmere omtalt i Innst. O. nr. 80 (2006-2007).

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å nedsette bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en nedsettting på 18 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.9 Kap. 640 Arbeidstilsynet

8.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Ytterligere forsterket innsats mot sosial dumping

Arbeidstilsynet trenger økte ressurser for å bidra ytterligere til å hindre sosial dumping. Antallet arbeidsinnvandrere øker stadig sterkt. Mye tyder på at dette vil fortsette. Antallet gyldige arbeidstillatelser gitt til borgere fra de nye EØS-landene var 8 737 pr. 1. oktober 2003. pr. 1. oktober 2006 var tilsvarende tall 32 899. I tillegg til de arbeidstakerne som er her som individuelle arbeidstakere er det antakelig enda flere som kommer til Norge som utsendte/innleide arbeidstakere på tjenesteoppdrag. Det finnes imidlertid ikke en komplett statistikk over hvor mange arbeidsinnvandrere som til enhver tid oppholder seg i Norge.

Arbeidstilsynets kontroll og tilsyn rettet mot sosial dumping er spesielt viktig nå for å motvirke en todeling av norsk arbeidsliv, der deler av arbeidsmarkedet ikke følger de lover og regler som gjelder i Norge. Erfaringene etaten har gjort etter tilsyn rettet mot bygg- og anleggssektoren viser at det er en rekke tilfeller der arbeidsforholdene er dårlige og helse, miljø og sikkerhet ikke tas alvorlig. Dette gjelder spesielt på arbeidsplasser med mange utenlandske arbeidstakere.

Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping ble lansert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006. Status og nye tiltak for å gjennomføre handlingsplanen er oversendt Stortinget 4. mai 2007 i Ot.prp. nr. 56 (2006-2007) om lov om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven (innleie, påseplikt for oppdragsgivere og innsynsrett for tillitsvalgte). Forslaget om utvidet oppdragsgiveransvar medfører en ny oppgave for Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Dette vil kunne kreve ekstra ressurser til tilsyn og veiledning. Tilsvarende gjelder for forslaget om innsynsrett, gjennom at tilsynsetatene trolig vil få flere meldinger og tips som må følges opp.

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.9.2 Post 22 Flyttekostnader

Samandrag

I 2006 ble det bevilget 37 mill. kroner under kap. 640 post 22 Flyttekostnader til flytte- og omstillingskostnader i forbindelse med flyttingen av Arbeidstilsynet fra Oslo til Trondheim. Deler av bevilgningen er overført til 2007. Etter flyttingen har det påløpt utgifter til tomgangsleie for Arbeidstilsynets tidligere lokaler i Oslo. Midlene til tomgangsleie har vært belastet kap. 640 post 22. Leiekontrakten er nå overtatt av andre. Som følge av dette frigjøres deler av de overførte midlene på posten.

3 mill. kroner av overførte midler foreslås benyttet til delvis inndekning av økt bevilgning under kap. 651 post 62 Kommunale innvandrertiltak til utvidelse av tiltaket om gratis kjernetid for alle barn i områder med høy andel minoritetsspråklige barn, jf. omtale under kap. 651 post 62, jf. også forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak IX under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

8.10 Kap. 642 Petroleumstilsynet

8.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Opprettholde høyt HMS-nivå i petroleumsvirksom­heten - etablere elektroniske samhandlingsløsninger.

Integrerte operasjoner mellom land og hav, og mellom innland og utland er i ferd med å bli bredt implementert i petroleumsnæringen. Dette skyldes utviklingen av IKT som gjør det mulig å integrere deler av arbeidsprosesser som før var atskilt. Petroleumsnæringen kjennetegnes ved tett trepartssamarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og myndighetene (Petroleumstilsynet) i forbindelse med arbeid med sikkerhet og arbeidsmiljø. Petroleumstilsynet må derfor både ha god kunnskap om og selv bruke tilsvarende arbeidsmetoder og teknologi som næringen. Det er derfor avgjørende for sikkerheten i petroleumsvirksomheten at Petroleumstilsynet får mulighet til å etablere elektroniske samhandlingsløsninger.

For at Petroleumstilsynet skal kunne være i stand til å ivareta sine tilsynsoppgaver på best mulig måte, er det viktig at Petroleumstilsynet er på høyde med næringen i forhold til kompetanse, arbeidsprosesser, kunnskap og bruk av teknologi. Det er derfor viktig at Petroleumstilsynet har oppdatert teknisk utstyr. Dette er også en forutsetning for at tilsynet både kan rekruttere, opparbeide og videreutvikle kompetanse. Disse faktorene er av avgjørende betydning for å ivareta et høyt HMS-nivå i petroleumsnæringen.

Elektroniske samhandlingsløsninger vil gi Petroleumstilsynet en større mulighet til å imøtekomme behov for økt tilsynsvolum.

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner.

Økt tilsynsvolum som følge av endret aktørbilde

Gjennom lengre tid har en sett endringer i aktørbildet med mange nye og mindre tilsynsobjekter innenfor petroleumsvirksomheten og sammenslåinger av store, internasjonale selskaper. Den siste store endringen er sammenslåingen av Statoil og Hydro til ett stort tilsynsobjekt. Det er igangsatt aktiviteter for å følge og overvåke integrasjonsprosessen. For Petroleumstilsynet er det viktig å være i forkant av de utfordringene man står overfor innen petroleumsvirksomheten, både når det gjelder å identifisere disse og hvordan de skal følges opp.

Petroleumstilsynet har derfor behov for å ansette flere fagpersoner for å øke kapasiteten i tilsynet i forhold til et stadig mer komplekst aktørbilde. Det gjelder både i forhold til fusjonen mellom Statoil og Hydro, og i forhold til det økende antall små aktører.

Bevilgningen foreslås økt med 3,5 mill. kroner i 2007 knyttet til økt tilsynsvolum.

Denne utgiftsøkningen vil dekkes inn gjennom en økning av antall refunderbare tilsynstimer, jf. bevilgningsforslag under kap. 3642 Petroleumstilsynet.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen til kap. 642 post 1 med 8,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.11 Kap. 3642 Petroleumstilsynet

8.11.1 Post 3 Refusjon av tilsynsutgifter

Samandrag

Som følge av endringene i aktørbildet i petroleumssektoren er det behov for å ansette flere fagpersoner til økt antall tilsyn mot bransjen.

Bevilgningen til refusjon av tilsynsutgifter foreslås økt med 3,5 mill. kroner, jf. forslag under kap. 642 post 1.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.12 Kap. 648 Arbeidsretten, meklings­institusjonen

8.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Midlertidig heltidsstilling som dommer

Arbeidsretten er en særdomstol som behandler tvister om gyldighet og fortolkning av tariffavtaler, visse tvister om fortolkning av arbeidstvistlovens og tjenestetvistlovens regler, tvister om brudd på tariffavtaler og om sanksjoner ved slike avtalebrudd. Tvistenes karakter er ofte av en slik art at det er av stor betydning at de behandles og avgjøres raskt. Det er gjennomført flere tiltak for å redusere restansene i Arbeidsretten, men ytterligere nedgang i saksbehandlingstiden vil kreve en økning i kapasitet.

Som en prøveordning er det med virkning fra 1. mars 2007 og ut oppnevningsperioden 31. august 2008 opprettet en midlertidig heltidsstilling som dommer.

Bevilgningen til Arbeidsretten foreslås økt med 0,7 mill. kroner.

Økningen foreslås inndekket ved en tilsvarende reduksjon under kap. 648 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.12.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Samandrag

Bevilgningen foreslås redusert med 0,7 mill. kroner som overføres til kap. 648 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen post 1 Driftsutgifter.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.13 Kap. 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

8.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, integrering og mangfold, kan overføres

Samandrag

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har overtatt gjennomføringsansvaret fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet for tiltak 2 i Innsats mot kjønnslemlestelse 2002, som innebærer at det skal gis informasjon om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse til nyankomne innvandrere. Som følge av dette foreslås bevilgningen på posten redusert med 1 mill. kroner, og bevilgningen under kap. 846 post 70 foreslås økt tilsvarende.

Videre foreslås posten redusert med 2,8 mill. kroner til inndekning av økt bevilgning under kap. 651 post 62.

Bevilgningen foreslås samlet sett redusert med 3,8 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.13.2 Post 60 Integreringstilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag i ordinært budsjett for 2007 hvor det ble foreslått en reduksjon i overføringer i forbindelse med familiegjenforening på 100 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at personer som søker om familiegjenforening har hovedansvaret for å ta imot nye familiemedlemmer som kommer til landet. Dette omfatter utvikling av språklige ferdigheter så vel som forståelse av norsk kultur, normer, regler og samfunnsliv. Disse medlemmer mener det også bør gjelde et klart økonomisk ansvar for ankomne familiemedlemmer. På denne bakgrunn foreslår vi å øke kravet til underhold, samtidig som overføringene på dette området reduseres med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

"Stortinget ber Regjeringen stramme inn reglene for familiegjenforening i henhold til Dokument nr. 8:24 (2006-2007)."

Komiteens medlem fra Venstre ønsker en aktiv integreringspolitikk og registrerer at enkelte kommuner har store utfordringer med å integrere flyktninger. Dette medlem viser til viktigheten av rask bosetting, slik at flyktninger kan komme i jobb og greie seg selv. Dette medlem viser videre til St.prp. nr. 1 (2006-2007) der det fremkommer at KS og enkeltkommuner flere ganger har gitt uttrykk for at ordningen med integreringstilskudd fungerer godt, men at de samlede overføringene burde vært større.

Dette medlem viser videre til at kvoten av overføringsflyktninger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) nå er 1 200. Dette medlem vil presisere at Norge må overholde våre internasjonale forpliktelser og at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for at land tar imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som risikerer forfølgelse i hjemlandet sitt. Dette medlem mener at vi ytterligere bør øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR til 1 700 i året.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 41 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 41 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.13.3 Post 61 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Samandrag

Fra 1. september 2005 ble tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap lagt om fra en timebasert og aktivitetsbasert tilskuddordning til en rammebasert ordning basert på objektive kriterier. Det nye tilskuddet består av et tilskudd pr. person (per capita-tilskudd), et skjønnstilskudd og et resultattilskudd. Formålet med skjønnstilskuddet er å kompensere for ulemper som enkelte kommuner har fått med den nye ordningen. St.prp. nr. 1 (2006-2007) for AID forutsetter at det settes av 20 mill. kroner til skjønnstilskudd i 2007.

Anslagsendringer som følge av færre deltakere i overgangsordningen og pr. capitaordningen tilsier at bevilgningen isolert sett kan settes ned med 178,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2007. Dette inkluderer økte utgifter til norskopplæring for asylsøkere i mottak.

Mange kommuner har varslet at de har vanskeligheter med å gjennomføre en norskopplæring med forsvarlig kvalitet og tilstrekkelig omfang. Dette kan føre til at kommunene bosetter færre flyktninger enn behovet tilsier.

På denne bakgrunn foreslås en styrking av ordningen med 75 mill. kroner, slik at kommunene blir bedre i stand til å gi opplæring for norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Rammen for skjønnstilskuddet foreslås økt fra 20 mill. kroner til 95 mill. kroner for å kompensere kommunene. Dette er en midlertidig løsning for inneværende år. Tilskuddsordningen er under evaluering, og Regjeringen vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 vurdere innretningen av tilskuddet nærmere. Målsettingen med omleggingen om å gi in­sentiv til en mer effektiv norskopplæring står fast.

I saldert budsjett for 2007 ble det vedtatt å gjeninnføre norskopplæring for asylsøkere i statlige mottak fra høsten 2007. Utgiftene til norskopplæring for asylsøkere i mottak antas å bli 4,28 mill. kroner høyere enn tidligere anslått. Årsaken er at det i inneværende år skal gis opplæring til og utbetales tilskudd for alle som oppholder seg i mottak på innføringstidspunktet, i tillegg til personer som kommer til i løpet av høsten. Antall deltakere blir derfor noe høyere ved oppstart enn det gjennomsnittstallet som tidligere er lagt til grunn.

Bevilgningen foreslås samlet redusert med 103,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2006-2007) gikk imot at asylsøkere skal få norskopplæring før endelig vedtak er truffet i sakene deres, og at disse medlemmer ønsker å unngå å bruke ressurser på folk som vi vet får avslag og skal sendes ut av landet. Det er nemlig ikke noe poeng i seg selv at flest mulig skal lære seg norsk når de uansett aldri kommer til å bo eller jobbe i Norge. Disse medlemmer viser til at norskopplæring for voksne asylsøkere gjeninnføres høsten 2007, og ønsker at midlene i post 61 isteden brukes på de andre formålene posten er ment å dekke.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at gode norsk- og samfunnskunnskaper er viktig for å kunne integreres. Dette medlem viser til at mange kommuner har vanskeligheter med å gjennomføre en norskopplæring med forsvarlig kvalitet og tilstrekkelig omfang. Dette medlem mener derfor at det er nødvendig å styrke rammen for skjønnstilskudd, og ikke redusere den kraftig slik Regjeringen legger opp til.

Dette medlem viser videre til at kvoten av overføringsflyktninger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) nå er 1 200. Dette medlem vil presisere at Norge må overholde våre internasjonale forpliktelser og at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for at land tar imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som risikerer forfølgelse i hjemlandet sitt. Dette medlem mener at vi ytterligere bør øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR til 1 700 i året.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 7,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 95,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.13.4 Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Samandrag

I 2006 startet et nytt forsøk med gratis kjernetid i barnehage for alle fire- og femåringer i bydel Stovner i Oslo. Det ble bevilget 10 mill. kroner til dette forsøket i 2006. I budsjettet for 2007 er det bevilget 26,5 mill. kroner til gratis kjernetid, noe som dekker kostnadene for alle femåringer i de fire bydelene i Groruddalen og bydel Søndre Nordstrand i Oslo; det vil si et tilbud til de barna som skal begynne på skolen i 2008. Femåringer er prioritert for å kunne gjennomføre forsøket i hele Groruddalen, i tillegg til Bydel Søndre Nordstrand, for dermed å gi flest mulig et tilbud før skolestart.

Ordningen foreslås utvidet til å omfatte gratis kjernetid for alle fireåringer i de fire bydelene i Groruddalen og Bydel Søndre Nordstrand i Oslo. En innfasing av gratis kjernetid for fireåringer fra 1. august 2007 har en kostnad over statsbudsjettet på 11 mill. kroner. 1,2 mill. kroner foreslås omdisponert fra andre tiltak på post 62. Det vises for øvrig til omtale under kap. 634 post 21, kap. 651 post 21 og kap. 640 post 22.

Bevilgningen foreslås økt med 9,8 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.14 Kap. 3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

8.14.1 Post 2 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

Samandrag

Visse innenlandske utgifter knyttet til norskopplæring for asylsøkere i mottak kan godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Utgiftene til norskopplæring for asylsøkere i mottak er beregnet til 40,28 mill. kroner, 4,28 mill. kroner høyere enn tidligere anslått, jf. omtale under kap. 651 post 61. Dette medfører at de ODA-godkjente utgiftene knyttet til tiltaket øker fra 32,7 mill. kroner til 36,3 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 3,6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at kvoten av overføringsflyktninger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) nå er 1 200. Dette medlem vil presisere at Norge må overholde våre internasjonale forpliktelser og at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for at land tar imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som risikerer forfølgelse i hjemlandet sitt. Dette medlem mener at vi ytterligere bør øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR til 1 700 i året.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.15 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

8.15.1 Post 70 Tilskudd

Samandrag

Bevilgningen består av tilskudd til dekning av krigsfartstillegg med videre etter sjømannspensjonstrygdloven § 15 og tilskudd som skal dekke trygdens underskudd i henhold til statsgarantien.

Antall arbeidstakere som trekkes for pensjonsavgift i 2007 ser ut til å bli noe høyere enn lagt til grunn for saldert budsjett 2007. Dette innebærer en økning i avgiftsinntektene og dermed reduksjon i trygdens underskudd og behovet for statstilskudd.

Bevilgningen foreslås redusert med 39 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.16 Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

8.16.1 Post 70 Tilskudd

Samandrag

Bevilgningen er på 950 mill. kroner. Veksten i antall AFP-pensjonister i 2007 ser ut til å bli lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I saldert budsjett for 2007 er det lagt til grunn en vekst i gjennomsnittlig antall pensjonister i 2007 på 8,6 pst. Veksten ser nå ut til å bli på 7 pst. Dette er hovedårsaken til at det forventes lavere utgifter på posten enn budsjettert.

Bevilgningen foreslås redusert med 30 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at reell pensjonsalder i Norge i dag er under 60. Samfunnet har behov for at seniorer forblir i arbeid så lenge som mulig. Disse medlemmer vil derfor gjøre det mer lønnsomt for eldre arbeidstagere å jobbe heltid eller deltid, ved å fjerne kutt i pensjonene for de som er mellom 67 og 70 år og som fortsatt arbeider. Disse medlemmer foreslår videre å stramme inn AFP-ordningen for 62- og 63-åringene. Målet er å få flere 62- og 63-åringer til å stå lengre i arbeid, slik pensjonsreformen også legger opp til. Endringene vil ikke berøre de som allerede har gått av med AFP. Disse medlemmer vil med dette redusere AFP-tilskuddet med 43 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.17 Kap. 680 Sametinget

8.17.1 Post 54 Avkastning av Samefolkets fond

Samandrag

Ved en inkurie ble avkastningen av Samefolkets fond fra 2005 ikke utbetalt til Sametinget i 2006. Avkastningen av Samefolkets fond fra 2005 er på 4,65 mill. kroner og omfatter renteavkastninger fra 1. januar 2005 til 31. desember 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005-2006). Midlene må bevilges på ny for å kunne utbetales.

Bevilgningen foreslås økt med 4,65 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at samene må søke om offentlig støtte på lik linje med andre minoriteter, og minner om at Fremskrittspartiet stemte imot opprettelsen av Samefolkets fond. Disse medlemmer vil videre vise til at disse medlemmer i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2006-2007) fremmet forslag om å oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne, og at disse medlemmer fremmet tilsvarende forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005-2006) der Regjeringen budsjetterte med de 4,65 mill. kronene det her er snakk om til Sametinget. Når avkastningen av Samefolkets fond fra 2005 til 2006 ikke ble utbetalt til Sametinget i 2006, er dette tråd med disse medlemmers alternative statsbudsjett for 2006. Disse medlemmer har ikke endret mening siden den gang, og konstaterer at Sametinget ser ut til å ha overlevd uten disse midlene. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

8.18 Kap. 683 Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester

8.18.1 Post 1 Driftsutgifter, kan overføres

Samandrag

Det er i 2007 bevilget 1 mill. kroner over kap. 683 post 1 Driftsutgifter. I Innst. S. nr. 77 (2006-2007) ble kap. 683 post 1 Driftsutgifter tilført stikkordet "kan overføres" for 2006 fordi etableringen av Ressurssenter for natur- og reindriftstjenester har blitt vesentlig forsinket. Dette bidrar til å sikre tilstrekkelig fleksibilitet i arbeidet med å opprette senteret.

Arbeids- og inkluderingsdepartementets målsetting har vært at senteret skulle omdannes til en hensiktsmessig selvfinansierende selskapsform innen utløpet av 2007. Som følge av forsinkelsen i etableringen antar departementet at det nå neppe er realistisk at senteret kan omdannes før 2008.

Det foreslås at kap. 683 post 1 Driftsutgifter tilføres stikkordet "kan overføres" for budsjettåret 2007.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak X.2 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

8.19 Kap. 684 Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift

8.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det er i 2007 bevilget 2,6 mill. kroner til drift av Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett. Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet har begge satt av 500 000 kroner til drift av senteret i 2007.

Det foreslås å omdisponere 1 mill. kroner fra kap. 684 post 1 til kap. 601 post 21 til evalueringer av ulike tiltak som gjelder samer og nasjonale minoriteter.

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.20 Kap. 690 Utlendingsdirektoratet

8.20.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Program for elektronisk saksbehandling i utlendingsforvaltningen

Økningen i saksinngang og sakskompleksitet i utlendingsforvaltningen krever satsning på nye elektroniske løsninger. Disse vil gradvis effektivisere saksbehandlingen og bidra til å gi søkerne og andre brukere av utlendingsforvaltningen bedre service.

Regjeringen ønsker å starte arbeidet med utvikling og implementering av elektronisk saksbehandling i utlendingsforvaltningen i 2007.

Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag i Dokument nr. 8:70 (2006-2007) om informasjon, kommunikasjon og teknologi (IKT) i utledningsforvaltningen. Disse medlemmer viser til at Norge har et økt behov for kvalifisert arbeidskraft. I denne situasjonen er det svært uheldig at saksbehandlingstiden på utlendingsfeltet øker. Disse medlemmer vil fremheve at skal vi møte arbeidskraftsbehovet i fremtiden er det nødvendig med en rekke tiltak. Vi må få flere fra trygd til arbeid, det må bli mer lønnsomt å arbeide. Vi må tiltrekke oss kompetanse fra andre land. I tillegg er det viktig å modernisere offentlig sektor. Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene av den passive holdningen til Regjeringen på en rekke av disse områdene. Disse medlemmer foreslår å øke denne posten med 5 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag, for å få påbegynt de endringene det vises til i Dokument nr. 8:70 (2006-2007).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til St.prp. nr. 56 (2006-2007) og Innst. S. nr. 196 (2006-2007) om tilleggsbevilgning til utlendingsforvaltningen - økt saksbehandlingskapasitet, nedbygging av restanser og sterkere vektlegging av barns tilknytning til riket. Dette medlem viser til at restansene og saksbehandlingstiden av mer kompliserte saker i Utlendingsdirektoratet har økt det siste året og at det derfor er et stort behov for økte bevilgninger. Dette medlem vil peke på at rask saksbehandling er viktig for å hindre at en usikker situasjon strekker ut i tid. Lang saksbehandling er særlig problematisk i saker der barn er involvert. Dette medlem mener derfor at det er viktig å sette inn tiltak for å redusere saksbehandlingstiden.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.20.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Samandrag

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2006-2007), jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2006-2007), ble det vedtatt at det statlige barnevernet skulle overta ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år fra 1. oktober 2007. Det ble på denne bakgrunn overført 4,5 mill. kroner fra kap. 690 post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak til kap. 856 post 1 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige.

På grunn av forsinkelser med ferdigstillelse av senteret, viser det seg nå at det statlige barnevernet ikke kan overta ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne fra utlendingsmyndighetene før 1. desember 2007. Dette har konsekvenser for utgiftene under Barne- og familiedepartementets og Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett i 2007, jf. omtale under kap. 856 post 1. Forsinkelsen medfører økte driftsutgifter i statlige mottak.

På denne bakgrunn foreslås 3 mill. kroner omdisponert fra kap. 856 post 1 til kap. 690 post 21. Dette utgjør 2/3 av beløpet på 4,5 mill. kroner som opprinnelig ble overført til Barnevernets omsorgsenter for enslige mindreårige. Det vises også til omtale under kap. 3690 post 4.

Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ønsker å innføre lukkede asylmottak for ID-løse asylsøkere, asylsøkere som vurderes å utgjøre en sikkerhetsrisiko, samt asylsøkere som har fått avslag på sine asylsøknader inntil utvisning er effektuert. Lukkede mottak vil, etter disse medlemmers mening, løse svært mange problemer knyttet til håndtering av asyl og innvandring, både direkte gjennom at man sparer lokalsamfunn for belastningen et asylmottak innebærer, og indirekte gjennom at Norge blir et langt mindre attraktivt land for asylsøkere uten reelt beskyttelsesbehov.

Disse medlemmer viser til sine merknader til Dokument nr. 4:1(2006-2007) i forbindelse med sivilombudsmannens kontroll av utlendingsinternatet på Trandum.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen under med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 13 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.20.3 Post 45 (NY) større utstyrsanskaffelser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 14.20.2. Disse medlemmer foreslår å bevilge 10 mill. kroner, tilsvarende en økning på 40 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.20.4 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre viser til at kvoten av overføringsflyktninger fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) nå er 1 200. Dette medlem vil presisere at Norge må overholde våre internasjonale forpliktelser og at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om et stort behov for at land tar imot flere flyktninger. Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som risikerer forfølgelse i hjemlandet sitt. Dette medlem mener at vi ytterligere bør øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR til 1 700 i året.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.21 Kap. 3690 Utlendingsdirektoratet

8.21.1 Post 4 Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter

Samandrag

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger kan godkjennes som offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Som følge av endringer knyttet til kap. 690 post 21 foreslås posten justert.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,6 mill. kroner.

Ny gjennomgang av de regelstyrte ordningene under folketrygden mv.

Det er utarbeidet nye prognoser for 2007 for de regelstyrte overslagsbevilgningene til folketrygden mv. under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet (foreldrepenger). De nye anslagene er utarbeidet på grunnlag av statistikk og regnskapstall pr. februar. På sykepengeområdet er det også foretatt en vurdering av utviklingen t.o.m. mars måned.

For folketrygdens ytelser samlet, anslås nå stønadsutgiftene til om lag 237 mrd. kroner for 2007 (ekskl. dagpenger). Dette innebærer en nedjustering av utgiftsanslagene på vel 2,0 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett, hovedsakelig som følge av en nedjustering av utgiftsanslagene for sykepenger (0,8 mrd. kroner), attføringspenger (0,4 mrd. kroner), rehabili-teringspenger (0,3 mrd. kroner), medisiner mv. (0,2 mrd. kroner) og uførhet (0,4 mrd. kroner). I tillegg er utgifter til hjelpemidler mv. oppjustert med om lag 0,2 mrd. kroner.

I omgrupperingsproposisjonen til høsten vil det bli foretatt en gjennomgang av de konkrete endringene under hver enkelt post for hele folketrygden. På det nåværende tidspunkt anses det imidlertid lite hensiktsmessig å legge fram et detaljert endringsforslag som tar for seg alle postene.

Det foreslås at bevilgningene til folketrygdens utgifter samlet nedjusteres med om lag 2 060 mill. kroner (ekskl. dagpenger) som følge av nye anslag. Endringene foreslås fordelt på de involverte departementer med  1 590 mill. kroner under Arbeids- og inkluderingsdepartementet,  558 mill. kroner under Helse- og omsorgsdepartementets områder og 90 mill. kroner under Barne- og likestillingsdepartementets områder.

Under inntektspostene er det forventet 81 mill. kroner i mindreinntekter. Det vises til nærmere omtale av bevilgningsforslagene under de enkelte kapitler.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa og tek omtalen av dei regelstyrte ordningane under folketrygda til orientering.

8.22 Kap. 2541 Dagpenger

8.22.1 Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen til utbetalinger av dagpenger i 2007 er på 6 837 mill. kroner. Utviklingen i utbetalingene hittil i 2007 viser en betydelig nedgang i utbetalingene av dagpenger sammenlignet med samme periode i 2006. Dette skyldes det bedrede arbeidsmarkedet med markert nedgang i ledigheten Anslaget på gjennomsnittlig antall registrert helt ledige i 2007 justeres nå ned fra om lag 59 000 personer i Nasjonalbudsjettet 2007 til tilnærmet 48 000 personer. For en nærmere vurdering av situasjonen på arbeidsmarkedet vises til omtale i St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007.

Som følge av en forventet lavere ledighet enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007 er det grunnlag for å redusere bevilgningen for 2007.

Bevilgningen til utbetalinger av dagpenger for 2007 foreslås redusert med 2 137 mill. kroner til 4 700 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at det gjeninnføres fem ventedager for dagpengeutbetalinger. I dagens arbeidsmarked er muligheten for å komme ut i arbeid for de fleste god. Disse medlemmer prioriterer provenyet dette frigjør til fattigdomspakken og opprettelsen av 1 000 spesielle tiltaksplasser. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 12 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at situasjonen i arbeidsmarkedet gjør det forsvarlig å redusere dagpengeplikten ved permittering i et begrenset omfang. Dette vil også bidra til at andre næringer med behov for arbeidskraft lettere får tilgang til dette.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at dagpengeplikten ved permittering reduseres fra 34 til 32 uker."

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Stortinget tidligere har uttrykt at det "normale" skal være at folketrygden betaler dagpenger i 26 uker for permitterte arbeidstakere. Ut fra konjunktursituasjonen er det der riktig å gå tilbake til det "normale" kravet på 26 uker.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 2 187 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.23 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

8.23.1 Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 2 355 mill. kroner. Bevilgningen i saldert budsjett var basert på regnskap og statistikk til og med september 2006. De siste månedene er det imidlertid observert en utvikling med færre antall mottakere enn tidligere lagt til grunn, og det foretas derfor en nedjustering av anslaget for antall mottakere med overgangsstønad for året som helhet.

Bevilgningen foreslås redusert med 90 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at enslige foreldre ofte har dårlig økonomi. Særlig i overgangsfaser i livet har enslige foreldre behov for økte stønader. Disse behovene kan være midlertidige ved forhold som utdanning og omsorg for små barn.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 80 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.23.2 Post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 530 mill. kroner. Basert på regnskapstall og statistikk per. mars 2007 anslås nå utgiftene til barnetilsyn til 500 mill. kroner. Nedgangen har sammenheng med at reduksjonen i antall mottakere av stønad til barnetilsyn har blitt noe sterkere enn tidligere lagt til grunn. Nedgangen har i noen grad også sammenheng med endret praksis for utbetaling til stønadsmottakere som har levd i ekteskapslignende forhold i 12 av de siste 18 månedene. Videre kan lønnsvekst ha ført til at flere enslige forsørgere har nådd taket på 6G for rett til stønad til barnetilsyn.

Bevilgningen foreslås redusert med 30 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.23.3 Post 76 Forskuttering av underholdsbidrag

Samandrag

Bevilgningen er på 1 160 mill. kroner. Bl.a. på bakgrunn av at antall barn med forskudd så langt i 2007 har vært lavere enn tidligere anslått, forventes det nå at utgiftene til forskuttering av underholdningsbidrag i 2007 blir lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Bevilgningen foreslås redusert med 50 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.24 Kap. 2650 Sykepenger

8.24.1 Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen som er på 25 810 mill. kroner, foreslås nedjustert med 670 mill. kroner. Nedjusteringen skyldes dels at utgiftene i 2006 ble lavere enn nysaldert budsjett dette året, som følge av meget svak vekst i sykefraværet de siste månedene i 2006. Mindreforbruket i 2006 får direkte konsekvenser for de nye anslagene for 2007.

På bakgrunn av utviklingen hittil i år, legges det nå til grunn en reduksjon i fraværet på 1 pst. på årsbasis i 2007 sammenlignet med 2006, mens anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2007 var 1,0 pst. vekst. Sykepengeutgiftene påvirkes også av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. Veksten i sysselsettingen anslås nå til 2,1 pst., mens veksten i sykepengegrunnlaget er satt til 4,75 pst. i tråd med lønnsvekstanslaget for 2007.

Bevilgningen foreslås redusert med 670 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.24.2 Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 1 620 mill. kroner. Bevilgningen i saldert budsjett bygger på anslag foretatt i oktober 2006, på bakgrunn av regnskap og statistikk pr. september samme år. Sykefraværet blant selvstendige anslås nå å bli redusert med 4 pst. fra 2006 til 2007, mens forutsetningene i saldert budsjett var 0-vekst.

Bevilgningen foreslås redusert med 75 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at et av de viktigste likestillingspolitiske utfordringene er en reell likestilling mellom kvinner og menn på arbeidsmarkedet. Det gjelder lik lønn for likt arbeid, det gjelder status for kvinnedominerte yrker, og det gjelder ikke minst å legge forholdene til rette for at flere kvinner kan være sin egen arbeidsgiver gjennom å starte som selvstendig næringsdrivende eller gründer.

Skal vi få dette til, er det avgjørende at vi har gode ordninger som gjør at kvinners risiko ved egen næringsvirksomhet ikke er større enn mannens. Kun hvert fjerde enkeltpersonsforetak er eid av en kvinne. I 2005 var det to ganger så mange menn som kvinner som starter opp enkeltpersonsforetak, og tre ganger så mange menn som kvinner som startet opp ansvarlige selskap eller selskap med delt ansvar.

Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden i dag, må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Dagens trygdeordninger knyttet til svangerskap og fødsel for selvstendig næringsdrivende legger derfor ikke til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet, noe som spesielt reduserer kvinners incentiv til å starte for seg selv.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre folketrygdloven slik at selvstendig næringsdrivende får 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap, svangerskapspenger, fødsels- og adopsjonspenger, omsorgspenger fra første dag og pleie- og opplæringspenger."

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II sommeren 2005 sendte på høring en vurdering av selvstendige næringsdrivendes trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. Etter disse medlemmers mening vil en likestilling av trygderettighetene ved svangerskap, fødsel og barneomsorg for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende bl.a. bidra til flere kvinnelige grundere, økt verdiskapning, økt likestilling, flere arbeidsplasser og gjøre situasjonen for kvinnelige næringsdrivende lettere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært opptatt av å legge best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende slik at det skal være attraktivt å starte opp ny virksomhet. Disse medlemmer mener at det bør foretas en omfattende gjennomgang og forbedringer på en rekke områder med sikte på at det skal bli enklere og tryggere å starte opp ny virksomhet. På bakgrunn av at dette bare er en revidering av budsjettet, ser ikke disse medlemmer det som naturlig å fremme forslag om dette i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at et av de viktigste likestillingspolitiske utfordringene er en reell likestilling mellom kvinner og menn på arbeidsmarkedet. Det gjelder lik lønn for likt arbeid, det gjelder status for kvinnedominerte yrker og det gjelder ikke minst å legge forholdene til rette for at flere kvinner kan være sin egen arbeidsgiver gjennom å starte som selvstendig næringsdrivende eller gründer.

Skal vi få dette til, er det avgjørende at vi har gode ordninger som gjør at kvinners risiko ved egen næringsvirksomhet ikke er større enn mannens. Kun hvert fjerde enkeltpersonsforetak er eid av en kvinne. I 2005 var det to ganger så mange menn som kvinner som starter opp enkeltpersonsforetak og tre ganger så mange menn som kvinner som startet opp ansvarlige selskap eller selskap med delt ansvar.

Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. For å få full godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Dagens trygdeordninger knyttet til svangerskap og fødsel for selvstendig næringsdrivende legger derfor ikke til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet, noe som spesielt reduserer kvinners incentiv til å starte for seg selv.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti går inn for å likestille retten til sykepenger ved svangerskap, foreldrepenger, omsorgspenger og opplæringspenger for nevnte gruppe fra 1. november 2007, og viser til konkrete forslag under kap. 2650 post 71 og 72, og kap. 2530 post 70 under Barne- og likestillingsdepartementets budsjettområde.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre foreslo 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap, svangerskapspenger mv. i statsbudsjettet for 2007.

Komiteens medlem fra Venstre mener at det er sterkt ønskelig at flere kvinner starter egne virksomheter - både ut fra et likestillingsperspektiv, men også ut fra et sosialliberalt ideologisk utgangspunkt om økt frihet og økt makt til å forme sitt eget liv. Disse målene er selvstendige grunner for å likestille trygderettighetene ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn for selvstendig næringsdrivende med de mer fordelaktige ordninger arbeidstakere i ordinære arbeidsforhold i dag har.

Dette prinsippet støttes også langt på vei i Regjeringens egen Soria Moria-erklæring hvor det heter at:

"- Regjeringen vil sikre gründere og etablerere gode sosiale ordninger, blant annet ved å se på vilkårene for selvstendig næringsdrivende til å kombinere yrkeskarriere med barneomsorg."

Dette medlem foreslår derfor følgende endringer i de sosiale rettighetene til selvstendig næringsdrivende:

Selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, gis rett til:

• a) 100 pst. dekning av svangerskapspenger (inntil 6 G)

• b) 100 pst. dekning av fødsels- og adopsjonspenger (inntil 6 G)

• c) 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• d) 1 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• e) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Samtlige endringer gjennomføres fra 1. juli 2007 uten at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende økes.

Dette medlem ba allerede Barne- og likestillingsdepartementet 8. mars 2007 om å få nødvendig lovteknisk bistand for å kunne fremme de nødvendige lovendringer i forbindelse med denne odelstingsproposi-sjonen. Dette har departementet dessverre ikke fulgt opp, men igjen kommet med henvisninger om at dette vil kreve en rekke endringer av folketrygdloven, slik de gjorde i forbindelse med revidert budsjett i 2006 og statsbudsjettet for 2007, med begrunnelsen om at det ikke antas at forslaget har støtte fra et flertall i Stortinget. Det er et syn på Stortingets budsjettarbeid som dette medlem med respekt å melde synes er meget spesielt. Skulle denne linje følges konsekvent er det ikke grunn til å fremme noe som helst forslag verken i denne proposisjonen eller i andre av Stortingets budsjettsaker fordi "det ikke antas å ha støtte fra et flertall i Stortinget".

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 9,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 65,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.24.3 Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad overfor vedrørende selvstendige næringsdrivendes trygderettigheter, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at familier med funksjonshemmede barn ofte har en tøff hverdag. Mange uttrykker at kampen mot systemet er den verste delen av deres hverdag. Det finnes en jungel av regelverk og særregler som det er vanskelig å ha oversikt over. Venstre ønsker et forenklet byråkrati som kommer dem som trenger det mest til gode.

Foreldre bruker uforholdsmessig mye tid på å skaffe seg oversikt over hjelpeapparatets muligheter og stønader. I tillegg til å klare hverdagen må foreldre også bruke svært mye tid på å orientere hjelpeapparatet om sitt barns behov, både for hjelpemidler og pleie. For foreldre som ønsker å ta vare på barna sine i hjemmet, bør det tilrettelegges et godt hjelpeapparat og en omsorgslønn det er mulig å leve av.

Dette medlem vil gjerne påpeke at det leves svært forskjellige liv, og at friheten til å gjøre dette er grunnleggende for et hvert menneske. Problemet er slik dette medlem ser det at ordningen med omsorgslønn i dag er lite brukt, det er ingen standard for hvor høyt beløp som kan utbetales og i tillegg er det lagt betydelige byråkratiske hindringer i veien for ordningen.

Den forskjellige standarden som det henvises til når det gjelder størrelse på omsorgslønn rundt i landet er utgangspunkt for forslaget. Det finnes en rekke ordninger på området blant annet knyttet til pleiepenger, men denne ordningen er i dag ikke tilstrekkelig, og utelukker de som ikke har hatt ordinært arbeid. Dette er bakgrunnen for forslag om å sette en standard for omsorgslønn og gjøre denne kjent og ubyråkratisk i den enkelt kommune.

I dag er det slik at lønnsutgifter er i rapporteringssystemene inne i ordinære lønninger innenfor helse og omsorgssektoren i kommunene. Det er således ikke mulig å skille ut lønn, verken total lønn til personer med omsorgslønn eller hva den enkelte kommune har lagt seg på med hensyn til lønnsnivå, eller hvilke andre betingelser som er knyttet til arbeidsforholdet.

Dette medlem ser omsorgslønn for familier med funksjonshemmede barn som en forenklingsreform som vil gjøre hverdagen lettere og gjøre at foreldre kan slippe noen av de vanskene som dagens system legger opp til. Dette medlem har ingen illusjoner om at dette vil løse alt, men være et betydelig bidrag. Dette medlem vil påpeke at det på dette grunnlag er viktig å gi foreldre som velger å være hjemme med funksjonshemmede barn en anstendig lønn å leve av. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 70 mill kroner ekstra til omsorgslønn til foreldre til funksjonshemmede barn.

Dette medlem viser videre til forslagene om bedre sosiale rettigheter for gründere og selvstendig næringsdrivende omtalt under kapittel 8.24.2.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 178 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 178 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.24.4 Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 1 320 mill. kroner. Som følge av at utbetaling av sykepenger i 2006 ble lavere enn budsjettert, er anslaget på utbetaling av feriepenger av sykepenger i 2007 også nedjustert.

Bevilgningen foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.25 Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering mv.

8.25.1 Post 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 7 965 mill. kroner. Bevilgningen i saldert budsjett bygger på anslag foretatt i oktober 2006, på bakgrunn av regnskap og statistikk pr. september samme år. Etter at dette anslaget ble utarbeidet, har flere forhold endret seg. Bl.a. ser gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmottaker ut til å bli lavere enn tidligere forutsatt, noe som har sammenheng med økt innslag av stønadsmottakere med gradert ytelse.

Bevilgningen foreslås redusert med 250 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.26 Kap. 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring

8.26.1 Post 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 10 715 mill. kroner. Saldert budsjett baseres på anslag gjort på bakgrunn av regnskap og statistikk pr. september 2006. De siste månedene har imidlertid antall attføringspengemottakere vært lavere enn tidligere lagt til grunn, noe som både skyldes redusert tilgang til ordningen og en økning i avgangstallene. Reduksjonen i antall attføringsmottakere har bl.a. sammenheng med den positive utviklingen på arbeidsmarkedet med sterk etterspørsel etter arbeidskraft.

Bevilgningen foreslås redusert med 390 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.26.2 Post 71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 1 235 mill. kroner. På bakgrunn av en reduksjon i antall attføringspengemottakere, anslås også utgiftene til attføringsstønad å bli lavere i 2007 enn tidligere lagt til grunn.

Bevilgningen foreslås redusert med 55 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.27 Kap. 2655 Uførhet

8.27.1 Post 74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 6 340 mill. kroner. Regnskapstall og statistikk viser en noe lavere tilgang av nye mottakere av uføreytelser hittil i år enn tidligere forventet, og utgiftsanslaget for tidsbegrenset uførestønad må på denne bakgrunn nedjusteres.

Bevilgningen foreslås redusert med 185 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.28 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

8.28.1 Post 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning

Samandrag

Utvidet utbetaling av grunn- og hjelpestønad i EØS-området

Bevilgningen er på 1 540 mill. kroner.

Etter EØS-reglene kan ytelser som ligger i grenselandet mellom trygd og sosialhjelp etter nærmere regler unntas fra den generelle eksportplikten etter EØS-avtalen. Ytelsene skal da bare utbetales til personer som er bosatt i landet. Reglene for unntak fra eksportplikten er strammet inn av EU i en endringsforordning på bakgrunn av avgjørelser av EF-domstolen i konkrete saker. Endringsforordningen skal nå inkorporeres i EØS-avtalen.

De nye reglene innebærer for Norges del at man må gi avkall på de eksportunntak man hittil har hatt for grunn- og hjelpestønad til dekning av ekstrautgifter for uføre og for stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad for gjenlevende ektefelle.

Det foreslås at omleggingen skjer fra 1. juli 2007. Etter omleggingen vil grunn- og hjelpestønad mv. bli å utbetale i EØS-området når vedkommende person har tilknytning til folketrygden i form av pensjon fra Norge eller medlemskap i trygden. Nye tilfelle med rett til grunn- og hjelpestønad vil vesentlig dreie seg om utenlandsbosatte ektefeller/barn av personer som arbeider i Norge og er med i folketrygden. Retten vil bestå så lenge Norge plikter å dekke helsetjenestene for slike personer, dvs. så lenge hovedpersonen er i arbeid i Norge og vedkommende ektefelle/barn ikke tar arbeid i bostedslandet. Omleggingen vil medføre noe økte utgifter for folketrygden.

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.28.2 Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Samandrag

Bevilgningen er på 110 mill. kroner.

Det foreslås igangsatt en prøveordning med hjelpemidlet SpeechEasy til bruk i arbeids- og utdanningssituasjoner. SpeechEasy er et hjelpemiddel for personer som stammer. SpeechEasy foreslås tildelt både i forbindelse med arbeidsliv og utdanning. Dette gir en årlig merutgift på 1,4 mill. kroner og en merutgift på 0,7 mill. kroner i 2007.

Bevilgningen foreslås økt med 0,7 mill. kroner. Økningen foreslås inndekket ved en tilsvarende reduksjon under kap. 2661 post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) der Regjeringen foreslo en omlegging av ordningen med "Tolk på arbeidsplassen". I Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006-2007) pekte flertallet, alle uten Fremskrittspartiets medlemmer, på at de hørselshemmedes organisasjoner, i den åpne budsjetthøringen i komiteen, kom med klare anbefalinger om å opprettholde ordningen med "Tolk på arbeidsplassen" slik den fungerte i 2006. Fremskrittspartiets medlemmer påpekte i sine merknader at det var urimelig og unødvendig å legge om en ordning som fungerte til brukernes tilfredshet.

I Tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet, datert den 23. januar 2007 sier Arbeids- og inkluderingsdepartementet at:

"ordningen tolk på arbeidsplass fortsetter slik den er i dag, dvs. at forslaget i St.prp. nr. 1 (2006-2007) om å overføre midlene fra kap. 2661 post 73 til kap. 605 post 1 ikke gjennomføres."

Imidlertid mener Norges Døveforbund at ordningen ikke er fullfinansiert for 2007 og at ordningen er underfinansiert med ca. 8 mill. kroner, ifølge skriv datert den 21. mai 2007. Disse medlemmer anser det som svært viktig at ordningen med "Tolk på arbeidsplassen" fungerer optimalt slik hensikten var fra Stortingets side under behandlingen av statsbudsjettet for 2007.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 8 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 8,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.28.3 Post 74 Tilskudd til biler

Samandrag

Bevilgningen er på 675 mill. kroner. Bevilgningen i saldert budsjett var basert på regnskap og statistikk til og med september 2006. De siste månedene er det imidlertid observert økning i utbetaling av tilskudd til bil.

Bevilgningen foreslås økt med 60 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.28.4 Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Samandrag

Anslagsendring

Bevilgningen er på 2 480 mill. kroner. Utgiftsveksten innen området tekniske hjelpemidler har variert de siste årene. På bakgrunn av utviklingen hittil i år forventes økning i utbetalingene i 2007. Deler av utgiftsøkningen har sammenheng med utskiftningsbehov innen hjelpemiddelfeltet. På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen økt med 165 mill. kroner.

Justering av sats for datautstyr

Det gis i dag et tilskudd til bærbart datautstyr på 9 000 kroner og til stasjonært utstyr på 7 500 kroner. Prisene på datautstyr har den siste tiden gått ned, og det er nå mulig å anskaffe datautstyr av god kvalitet til langt under disse summene. Det ble i 2006 gitt tilskudd til datautstyr for 89,4 mill. kroner, i tillegg til at det ble utlånt slikt utstyr for om lag 41 mill. kroner fra hjelpemiddelsentralene. Dersom tilskuddet til både stasjonært og bærbart utstyr reduseres med 600 kroner, vil dette gi en årlig innsparing på 6,4 mill. kroner og en innsparing på 3,2 mill. kroner i 2007. De innsparte midlene foreslås benyttet til å dekke utgiftene til tiltak under post 73 med 0,7 mill. kroner og tiltak under post 76 på til sammen 2,5 mill. kroner. På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen redusert med 3,2 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på post 75 økt med 161,8 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.28.5 Post 76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål

Samandrag

Bevilgningen er på 95 mill. kroner.

Kvoten for tilpassingskurs for hørselshemmede/synshemmede/døvblinde foreslås økt. Økningen innebærer at det vil bli dekket tre kurs inklusive reiseutgifter. Dette vil medføre en årlig merutgift på 3 mill. kroner og en merutgift på 1,5 mill. kroner i 2007.

Prosjektet Akutt tolkehjelp foreslås gjort til en fast ordning fra 1. juli 2007. Prosjektet ble igangsatt som en forsøksordning 1. juli 2006. Dette vil medføre en årlig merutgift på 2 mill. kroner, og en merutgift på 1 mill. kroner i 2007.

Bevilgningen foreslås samlet sett økt med 2,5 mill. kroner. Økningen foreslås inndekket ved en tilsvarende reduksjon under kap. 2661 post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006-2007) under kap. 2661 post 76, sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om servicehunder som er en videreføring av de såkalte blindehundene. Servicehundene har, ifølge Norges Handikapforbund, vist seg å være til svært god hjelp for mange som på denne måten kan bo hjemme istedenfor å måtte flytte til institusjon. Disse medlemmer fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2006-2007) forslag om en bevilgning på 2 mill. kroner for å sørge for videreføring og utdanning av servicehunder.

Ifølge bladet Regionnytt er prosjekt servicehund nå avsluttet på grunn av manglende bevilgninger. I brev til statsråd Bjarne Håkon Hanssen den 23. mars d.å. stilte stortingsrepresentant Kari Kjønaas Kjos spørsmål om statsråden ville sørge for midler til å opprettholde prosjektet. I svarbrevet sier statsråd Bjarne Håkon Hanssen følgende:

"Dette er et prosjekt som ikke er støttet eller finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet eller trygdens organer, og departementet kan ikke overta det økonomiske ansvaret for denne oppfølgingen."

Disse medlemmer anser at prosjektet med servicehunder er et meget viktig tilbud som kan bidra til å gjøre dagligdagse oppgaver lettere for mange unge, sterkt funksjonshemmede mennesker. Disse medlemmer mener det må være en offentlig oppgave å bidra til en mest mulig verdig og normal hverdag for denne gruppen. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer forslag om å bevilge 2 mill. kroner til oppfølging og utdanning av servicehunder.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 4,5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.29 Kap. 2670 Alderspensjon

8.29.1 Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Samandrag

Bevilgningen er på 36 100 mill. kroner. Observert utvikling i regnskapstall pr. februar i år gir grunnlag for å nedjustere budsjettanslaget med 60 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 60 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sitt forslag i alternativt budsjett for 2007 om å fjerne avkorting av pensjonsutbetaling for personer mellom 67 og 70 år som jobber. Disse medlemmer peker på behovet for arbeidskraft og mener dagens ordning slår uheldig ut økonomisk for mange som ønsker å jobbe lenger. Det vises til svar fra departementet på Høyres spørsmål nr. 265, fra finanskomiteen/Høyres fraksjon, av 16. oktober 2006 hvor det anslås en merutgift i Folketrygden på 282,5 mill. kroner. Departementet skriver videre i sitt svar at:

"Ved økte trygdebetalinger vil skatteinngangen fra personer med pensjonsinntekt øke. Tar man hensyn til dette, vil merutgiftene for staten kunne reduseres med om lag 100 mill. kroner."

I tillegg kommer en mer langsiktig positiv effekt på arbeidstilbudet. Disse medlemmer vil øke tilgangen på arbeidskraft og foreslår å fjerne en unødvendig avkorting i pensjon fra 1. juli 2007. Høyre legger til grunn de premissene som ligger i departementets svar av 16. oktober 2006 og ber Regjeringen foreta nødvendige endringer i tråd med dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen med 30 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.29.2 Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad under kap. 2670 post 70. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen på kap. 2670 post 71 med 60 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Høyre legger til grunn de premissene som ligger i departementets svar av 16. oktober 2006 og ber Regjeringen foreta nødvendige endringer i tråd med dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

8.30 Kap. 2690 Diverse utgifter

8.30.1 Post 70 Sykestønadsutgifter i utlandet

Bevilgningen er på 145 mill. kroner. Som følge av at utbetalinger i desember 2006 først ble postert i januar 2007 og dermed først blir regnskapsført i 2007, er det nødvendig å øke bevilgningen med 90 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 90 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.31 Kap. 5701 Diverse inntekter

8.31.1 Post 3 Hjelpemiddelsentraler mv.

Samandrag

Bevilgningen er på 54 mill. kroner. Observert utvikling i regnskapstall pr. februar 2007 gir grunnlag for nedjustere budsjettanslaget på posten med 8 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 8 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.31.2 Post 73 Refusjon bidragspliktige

Samandrag

Bevilgningen er på 580 mill. kroner. Inntektene på posten ses i sammenheng med kap. 2620 post 76 Forskuttering av underholdsbidrag. Anslagene for refusjonsinntekter som legges til grunn på denne posten utarbeides på bakgrunn en prosentsats av det beløp som forventes utbetalt i bidragsforskudd på kap. 2620 post 76 i samme periode.

I saldert budsjett for 2007 er det lagt til grunn at inntektene vil utgjøre om lag 50 pst. av saldert budsjett på kap. 2620 post 76. Oppdaterte anslag viser at inntektene forventes å utgjøre om lag 47 pst. av anslåtte utgifter på kap. 2620 post 76.

Bevilgningen foreslås redusert med 65 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

8.31.3 Post 75 Refusjon overskytende bidrag

Samandrag

Bevilgningen er på 8 mill. kroner.

Folketrygdens rett til refusjon i barnebidrag for utbetalt overgangsstønad falt bort ved innføringen av nytt bidragsregelverk i 2003. Etter innføring av ny teknisk løsning på bidragsområdet frå april 2006 blir det ikke ført inntekter på posten.

Bevilgningen foreslås redusert med 8 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.