17. Finansdepartementet
- 17.1 Kap. 20 Statsministerens kontor
- 17.2 Kap. 21 Statsrådet
- 17.3 Kap. 1600 Finansdepartementet
- 17.4 Kap. 1602 Kredittilsynet
- 17.5 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten
- 17.6 Kap. 1618 Skatteetaten
- 17.7 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå
- 17.8 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift
- 17.9 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter
- 17.10 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning
- 17.11 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral
- 17.12 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
- 17.13 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt
- 17.14 Kap. 5506 Avgift på arv og gaver
- 17.15 Kap. 5511 Tollinntekter
- 17.16 Kap. 5521 Merverdiavgift
- 17.17 Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer
- 17.18 Kap. 5536 Avgift på motorvogner mv.
- 17.19 Kap. 5542 Avgifter på mineralolje
- 17.20 Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter
- 17.21 Kap. 5549 Avgift på utslipp av NOx
- 17.22 Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet
- 17.23 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
- 17.24 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
- 17.25 Kap. 5700 Folketrygdens inntekter
- 17.26 Kap. 5800 Statens pensjonsfond - Utland
- 17.27 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter
- 17.28 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter
- 17.29 Andre saker
- 17.30 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen
For å styrke arbeidet på presse- og informasjonssiden ved Statsministerens kontor foreslås det å øke bevilgningen under kap. 20 Statsministerens kontor post 1 Driftsutgifter, med 950 000 kroner til en ny stilling i kontorets kommunikasjonsseksjon.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Lønnsøkning for politisk ledelse fra oktober 2006 og etterlønn for politikere har ført til økte utgifter. Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen under kap. 21 Statsrådet post 1 Driftsutgifter, med 4,61 mill. kroner. Økningen skal også dekke en ekstra statssekretærstilling.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 1600 post 1 reduseres med 2,2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
CEBS (the Committee of European Banking Supervisors) etablerte i 2004 et prosjekt for felles europeisk kapitaldekningsrapportering (COREP - Common Reporting) for kredittinsitusjoner og verdipapirforetak. Målsettingen er at kapitaldekningsrapporteringen til tilsynsmyndighetene skal bli mest mulig lik i de ulike land. Dette vil bidra til å redusere rapporteringsbyrden for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak som opererer i flere land, og vil gjøre utveksling av informasjon mellom tilsynsmyndighetene lettere.
Nytt kapitaldekningsregelverk for banker og verdipapirforetak ble vedtatt ved lov 30. juni 2006 nr. 39, jf. også forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 (kapitalkravsforskriften). Reglene gjennomfører EØS-forpliktelser som svarer til EUs kapitaldekningsregelverk og retningslinjer for beregning av kapitaldekning fra Baselkomiteen (Basel II). Reglene trådte i kraft 1. januar 2007. Som følge av nytt regelverk er det nødvendig for Kredittilsynet å etablere en ny teknisk rapporteringsløsning, både fordi innhold og struktur i den nye rapporteringen er forskjellig fra dagens rapportering, og fordi dagens løsning ble innført som en midlertidig løsning i påvente av Basel II-regelverket. Kredittilsynet ønsker, i likhet med de aller fleste EU/EØS-land, å bygge den nye kapitaldekningsrapporteringen på COREP. Det er inngått avtale om konsulentbistand til utvikling og etablering av systemet. Systemet skal være operativt fra 1. januar 2008.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1602 post 1 med 7 mill. kroner.
Kredittilsynet må, som følge av EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 2004/39/EF om markeder for finansielle instrumenter (MiFID-direktivet), etablere et system for rapportering av verdipapirtransaksjoner (TRS). I Ot.prp. nr. 34 (2006-2007) om lov om verdipapirhandel og lov om regulerte markeder foreslås lovregler som blant annet gjennomfører MiFID-direktivet. Opprettelsen av et system for transaksjonsrapportering er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 34 (2006-2007), hvor det også er vist til at det vil være behov for ekstrabevilgninger på dette området.
De samlede kostnadene ved å utvikle TRS-løsningen og sette denne i drift, er av Kredittilsynet anslått til 12-16 mill. kroner. Anslaget er usikkert ettersom det fortsatt er uavklarte spørsmål knyttet til løsningene for systemet. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1602 post 1 med 2,8 mill. kroner.
Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1602 Kredittilsynet post 1 Driftsutgifter, økt med 9,8 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Det vises til omtale av endrede regler for beregning av engangsavgift ved første gangs registrering av bruktimporterte kjøretøy i St.prp. nr. 66 (2005-2006). På grunn av senere oppstart enn opprinnelig planlagt for enhet for individuell verdifastsettelse av kjøretøy, foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 1610 post 1 med 1 mill. kroner.
Toll- og avgiftsetatens elektroniske transitteringssystem (TET) er et system for utveksling av transitteringsinformasjon mellom toll- og avgiftsetaten i Norge og tollmyndighetene i andre land. TET er blant annet tilknyttet EUs felles system for transittering. For å kunne bruke nye versjoner av EUs transitteringssystem må programvaren som benyttes for å motta og oversette TET-meldinger, skiftes ut. Dette innebærer blant annet økte lisenskostnader for toll- og avgiftsetaten. Endringen må gjennomføres for at toll- og avgiftsetaten skal ha et fungerende transitteringssystem framover. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 1610 post 1 med 1,5 mill. kroner.
Det vises til omtale under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1610 post 1 med 2,5 mill. kroner til dekning av økte utgifter knyttet til toll- og avgiftsetatens forvaltning av særavgifter.
Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1 Driftsutgifter, økt med 3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Toll- og avgiftsetaten har ansvaret for forvaltningen av en rekke særavgifter. Omleggingen av enkelte av disse avgiftene blant annet i en mer miljøvennlig retning, har avdekket behov for å utvide kapasiteten i etatens IT-systemer som støtter avgiftsfastsettelsen og -innkrevingen. I tillegg er det behov for å styrke utviklings- og testmiljøer for å kunne implementere framtidige endringer i avgiftsregelverket på en raskere og mer fleksibel måte. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1610 post 45 med 9,5 mill. kroner. Det vises for øvrig til omtale under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1 Driftsutgifter.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Det har den siste tiden vært en stor økning av utenlandske arbeidstakere og foretak i Norge. For å øke etterlevelsen av regelverket er det nødvendig med særskilte tiltak mot utenlandske borgere med kortvarig opphold i riket. Det er blant annet nødvendig med omfattende informasjons- og kontrollaktivitet rettet mot utenlandske næringsdrivende. Det er videre behov for tiltak for midlertidig å øke saksbehandlingskapasiteten knyttet til behandling av meldinger hos Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Dette er viktig blant annet i forbindelse med innføring av ID-kort i byggenæringen - en ordning som etter planen skal tre i kraft høsten 2007. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 1618 post 1 økt med 12 mill. kroner.
Det vises til omtale av ROS i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet. I saldert budsjett for 2007 er det bevilget 46 mill. kroner til forberedelser og igangsetting av reorganisering av skatteetaten. Arbeidet med reorganisering av skatteetaten har vist seg å være mer kostnadskrevende enn tidligere forutsatt. For 2007 er det anslått merkostnader på 20 mill. kroner, som blant annet gjelder aktiviteter som er nødvendig for å etablere nye regioner og sentralisere landsdekkende funksjoner. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1618 post 1 med 20 mill. kroner. Finansdepartementet vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Det vises for øvrig til forslag til ytterligere lovendringer i Ot.prp. nr. 61 (2006-2007) som følge av reorganiseringen.
Det vises til omtale under kap. 1618 Skatteetaten post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Bevilgningen på kap. 1618 post 1 foreslås økt med 100 mill. kroner.
Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1618 Skatteetaten post 1 Driftsutgifter, økt med 132 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Det vises til omtale av utvikling av nytt system for likning og saksbehandling (SL), senest i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet. SL-prosjektet er forsinket. Bevilgningen på kap. 1618 post 22 foreslås derfor redusert med 57,6 mill. kroner. Kostnadsrammen for prosjektet på 165,5 mill. kroner er imidlertid uendret.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen under kap. 1618 post 45 dekker blant annet etatens utgifter til større IT-utskiftinger. Utskifting av IT-utstyr i skatteetaten skjer i mindre grad enn tidligere som store IT-prosjekter. Mindre omfattende utstyrsanskaffelser regnskapsføres i stor grad som driftsutgifter, og det foreslås derfor å omdisponere 100 mill. kroner fra kap. 1618 post 45 til kap. 1618 Skatteetaten post 1 Driftsutgifter.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2000 fattet Stortinget vedtak om å innføre entydig boligadresse i Norge. Mens det tidligere stort sett bare var eneboliger som hadde egen adresse, skulle dette heretter også gjelde flerbolighus der flere boliger hadde samme adresse.
Boligadresseprosjektet ble formelt avsluttet ved årsskiftet 2003/2004, og det hadde blant annet som mål å gi alle personer en unik adresse i folkeregisteret. Ved utgangen av 2006 var 94 pst. av befolkningen registrert med entydig adresse i folkeregisteret. For bosatte i bygninger med flere boliger var andelen 83 pst. på landsbasiS. I Oslo, som utgjør 30 pst. av alle som skal ha bolignummer, var den tilsvarende andelen bare 67 pst. Over halvparten av alle manglene i landet er knyttet til Oslo. Heller ikke i Bergen anses dekningsgraden å være tilfredsstillende.
Etableringen av en entydig boligadresse innebærer blant annet at alle personer tildeles en unik adresse i folkeregisteret. Dette er avgjørende for å kunne gjennomføre en registerbasert folke- og boligtelling i 2011. En slik telling vil redusere kostnadene betydelig sammenliknet med skjemabaserte tellinger. God kvalitet og høy presisjon i adressesystemet vil gjøre informasjonen om boliger og husholdninger i den offentlige planleggingen mer nøyaktig, samtidig som det vil gjøre identifisering av bosted enklere ved politi-, brann- og ambulanseutrykning.
Det er behov for å gjennomføre et prosjekt for å øke andelen med entydig boligadresse i Oslo og Bergen som en oppfølging av boligadresseprosjektet. Bevilgningen under kap. 1620 post 1 foreslås derfor økt med 3,3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
I saldert budsjett for 2007 er det bevilget 9 700 mill. kroner på denne posten. For 2006 er det regnskapsført 9 780 mill. kroner, og utviklingen i innkomne krav hittil i år viser en økning i forhold til samme periode i 2006. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 1632 post 61 økes med 200 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Regjeringen går inn for at staten skal kjøpe klimagasskvoter for å dekke anslåtte utslipp ved statsansattes tjenestereiser med fly internasjonalt. Dette er utslipp som ikke inngår i Norges Kyoto-forpliktelse, og kvotene må derfor komme i tillegg til kvotene som kjøpes for å oppfylle Norges Kyoto-forpliktelse. Ordningen skal innføres med virkning fra 2007.
Kvotekjøpene skal håndteres parallelt med de kjøpene staten skal forestå for å dekke Kyoto-forpliktelsen, og vil også være underlagt de samme retningslinjene. Det innebærer at Finansdepartementet vil være ansvarlig for kvotekjøpene. For å sikre et regnskapsmessig skille mellom kvoter som kjøpes for å oppfylle Kyoto-protokollen, og kvoter som kjøpes for å dekke klimagassutslippene fra statsansattes internasjonale flyreiser, er det lagt opp til å opprette en ny post under kap. 1638.
Kvotekjøpene skal dekke anslåtte utslipp av CO2 fra statsansattes internasjonale tjenestereiser med fly. Med statsansatte forstås i denne sammenheng de som defineres som statsansatte i henhold til Fornyings- og administrasjonsdepartementets årlige oversikt over antallet tilsatte i statlige virksomheter. Pr. 1. mars 2006 utgjorde dette totalt 133 057 arbeidstakere og 122 433 årsverk, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Ansatte i statsaksjeselskap, statsforetak og statlige virksomheter som er omgjort til stiftelser, defineres ikke som statsansatte.
Med en internasjonal flyreise forstås i denne sammenhengen tjenestereise mellom Norge og et annet land. Med tjenestereise forstås pålagte eller godkjente reiser med fly av ikke fastsatt karakter i oppdrag for arbeidsgiver/oppdragsgiver.
Det har ikke latt seg gjøre å foreta nøyaktige beregninger av CO2-utslippene knyttet til statsansattes internasjonale tjenestereiser med fly. Dette skyldes at det pr. i dag ikke eksisterer noen samlet oversikt over reisevirksomheten i staten. En slik samlet oversikt må omfatte ikke bare antallet reiser, men også lengden på den enkelte reise. En nøyaktig beregning ville derfor forutsette en manuell gjennomgang av hver enkelt reiseregning. En slik beregningsmetode er svært ressurskrevende og er ikke vurdert som hensiktsmessig.
Utslippene av CO2 fra statsansattes internasjonale tjenestereiser er anslått med utgangspunkt i tilgjengelig informasjon om reisevirksomheten til et bredt utvalg av departementene. Basert på en antagelse om at reisevirksomheten i de utvalgte departementene er representativ for den samlede reisevirksomheten i staten, kan det anslås at statsansattes internasjonale tjenestereiser med fly gir et CO2-utslipp på om lag 120 000 tonn pr. år. Med en forventet gjennomsnittlig kvotepris for 2007 og 2008 på 100 kroner pr. tonn CO2, kan den samlede kvotekostnaden knyttet til statsansattes internasjonale tjenestereiser med fly anslås til om lag 12 mill. kroner for 2007. Det foreslås derfor at det samlet legges opp til å bruke 12 mill. kroner for å dekke kjøp av klimagasskvoter for de anslåtte CO2-utslippene fra statsansattes internasjonale tjenestereiser med fly i 2007.
Det legges til grunn at kvotene betales ved levering, og ikke ved kontraktsinngåelse, jf. omtale av retningslinjene for kvotekjøp i St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007. Det er ikke hensiktsmessig å kreve levering av kvoter tilsvarende hele utslippet i 2007 innen 31. desember 2007. På usikkert grunnlag anslås det at om lag halvparten av kvotekostnaden for 2007 kan komme til betaling i år. Det foreslås derfor at det for 2007 bevilges 6 mill. kroner på kap. 1638 post 1. Det foreslås videre en fullmakt til å inngå avtaler om kjøp av klimakvoter utover foreslått bevilgning for inntil 6 mill. kroner.
Fra og med 2008 legges det opp til at bevilgningen vil baseres på faktisk reisevirksomhet, jf. omtale i St.meld. nr. 2 (2006-2007) Revidert nasjonalbudsjett 2007.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og VI.1 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at det allerede i dag er mulig å kjøpe klimakvoter samtidig som man kjøper flybilletter. Disse medlemmer ser ikke behovet for å etablere et nytt byråkratisk system for innrapportering av flyreiser, når man kan foreta kjøp av billett og kvote samtidig. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til at dette medlem ikke ønsker å bevilge midler til kjøp av CO2-kvoter før de sektorvise klimaplanene foreligger og en kan se klimapolitikken i en helhetlig sammenheng. Dette medlem viser til sine merknader under kap. 1638 post 21 og går derfor imot Regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlem fra Venstre mener handel med utslippskvoter er et viktig bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter bør sees i sammenheng med i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem vil også påpeke at Regjeringen gjennom regjeringserklæringen har lovet å "gjennomføre sektorvise klimahandlingsplaner, hvor det skal settes konkrete mål for hvor mye hver sektor skal bidra til at Norge når klimaforpliktelsene fra Kyoto".
Dette medlem vil i påvente av de sektorvise klimahandlingsplanene ikke bevilge midler til kjøp av CO2-kvoter, men komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 når hele klimapolitikken forhåpentligvis kan sees i en sammenheng og helhet.
Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 105 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 105 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1638 | Kjøp av klimakvoter | ||
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med | 105 000 000 | |
fra kr 105 000 000 til kr 0" |
I saldert budsjett for 2007 er det bevilget 36 020,1 mill. kroner på denne posten. Ved slutten av 2006 ble det foretatt ekstraordinære tilbakekjøp av et statsobligasjonslån med forfall i januar 2007. Disse tilbakekjøpene ble regnskapsført som avdrag i 2006. Slike tilbakekjøp budsjetteres det ikke med da det på forhånd er vanskelig å vite omfanget av disse transaksjonene. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på kap. 1651 post 98 reduseres med 6 374 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
På grunnlag av nye anslag foreslås det å øke bevilgningen under kap. 4634 post 86 med 50 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
På grunnlag av nye anslag foreslås det å øke bevilgningen under kap. 4634 post 88 med 15 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Avskrivninger under forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett inntektsføres på denne posten. Forslag til endringer på bevilgningen til Statens Pensjonskasse påvirker posten med netto 11,4 mill. kroner, jf. omtale av under kap. 2470 post 24. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 11,4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. O. nr. 80 (2006-2007) og til representantforslag Dokument nr. 8:52 (2006-2007) om å innføre en ny modell for individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS), samt gjeninnføre tidligere regler tilknyttet livrente.
Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 310 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 310 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5501 | Skatter på formue og inntekt | ||
72 | Fellesskatt, nedsettes med | 310 000 000 | |
fra kr 134 118 000 000 til kr 133 808 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 80 (2006-2007) samt til forslag og merknader i denne innstilling hvor det bl.a. gjeninnføres økte grenser for IPA-sparing og for individuell livrentesparing, samt økte sparebeløp i BSU-sparing, skattefritak for arbeidsgiverbetalte sykdomsutgifter, økt fiskerfradrag og endret fagforeningsfradrag.
Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med netto 26 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 26 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5501 | Skatter på formue og inntekt: | ||
72 | Fellesskatt, nedsettes med | 26 000 000 | |
fra kr 134 118 000 000 til kr 134 092 000 000" |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forslagene som er fremmet i denne innstilling samt i Innst. O. nr. 80 (2006-2007) om å gjeninnføre tidligere skatteregler for individuell pensjonssparing og om å øke grensen for skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner med 3000 kroner i inneværende år.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5501 | Skatter på formue og inntekt | ||
72 | Fellesskatt, nedsettes med | 171 000 000 | |
fra kr 134 118 000 000 til kr 133 947 000 000" |
Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 80 (2006-2007) og til merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å gi rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende, økte beløpsgrenser i SkatteFUNN-ordningen, økte avskrivningssatser, skattefritak for forskningsinstitutter, skattefritak for arbeidsgiverbetalte sykdomsutgifter og gjeninnføring av ordningen for IPA og individuell livrente.
Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å sette ned bevilgningen med 216 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 216 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5501 | Skatter på formue og inntekt | ||
72 | Fellesskatt, nedsettes med | 216 000 000 | |
fra kr 134 118 000 000 til kr 133 902 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i Innst. O nr. 80 (2006-2007) hvor det foreslås å øke bunnfradraget i arveavgiften til 750 000 kroner og å utvide avgiftsnedskrivningen for arveavgift til 10 år i forbindelse med generasjonsskifte i familieeiede bedrifter. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningen med 120 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 120 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5506 | Avgift av arv og gaver: | ||
70 | Avgift, nedsettes med | 120 000 000 | |
fra kr 1 963 000 000 til kr 1 843 000 000" |
Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 80 (2006-2007) og til merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å øke bunnfradraget i arveavgiften til 500 000 kroner og å utvide avgiftsavskrivelse for arveavgift til 10 år i forbindelse med familieeide bedrifter.
Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å sette ned bevilgningen med 81 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 81 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5506 | Avgift av arv og gaver | ||
70 | Avgift, nedsettes med | 81 000 000 | |
fra kr 1 963 000 000 til kr 1 882 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sine merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å fjerne all toll for samtlige lavinntektsland definert gjennom Verdensbankens såkalte "DAC-liste".
Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å sette ned bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 25 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5511 | Tollinntekter | ||
70 | Toll, nedsettes med | 25 000 000 | |
fra kr 1 664 000 000 til kr 1 639 000 000" |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems forslag om å innvilge fullt tollfritak for alle varer fra 14 nye lavinntektsland.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5511 | Tollinntekter | ||
70 | Toll, nedsettes med | 1 000 000 | |
fra kr 1 664 000 000 til kr 1 663 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad og forslag under pkt. 2.7, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5521 | Merverdiavgift | ||
70 | Avgift, forhøyes med | 230 000 000 | |
fra kr 171 200 000 000 til kr 171 430 000 000" |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems forslag om økte avgifter på tobakkvarer fra 1. juli 2007.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5531 | Avgift på tobakkvarer | ||
70 | Avgift, forhøyes med | 142 500 000 | |
fra kr 6 907 000 000 til kr 7 049 500 000" |
Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å øke avgiftene på til kr 2,00 pr. sigarett eller pr. gram av pakningens nettovekt for røyketobakk, karvet skråtobakk og råtobakk i forbrukerpakning med virkning fra 1. juli 2007.
Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke inntektene med 115 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 115 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5531 | Avgift på tobakkvarer | ||
70 | Avgift, forhøyes med | 115 000 000 | |
fra kr 6 907 000 000 til kr 7 022 000 000" |
Det vises til omtale i kapittel 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmeler. Bokført virkning av tiltaket knyttet til innføringen av en støtteordning ved kjøp av E85-biler ved at det gis et fradrag i engangsavgiften på 10 000 kroner fra 1. juli 2007 er beregnet til 20 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5536 post 71 foreslås på denne bakgrunn redusert med 20 mill. kroner. Anslagsendringer på kapitlet er ikke medregent i vedtaket, og vil eventuelt bli foreslått endret i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2007 til høsten.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under kap. 2 foran og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5536 | Avgift på motorvogner mv. | ||
71 | Engangsavgift på motorvogner mv., nedsettes med | 200 000 000 | |
fra kr 19 030 000 000 til kr 18 830 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse medlemmers forslag om å øke avgiftsrabatten på E-85 biler med 20 000 kroner utover Regjeringens forslag, til 30 000 kroner fra 1. juli 2007.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5536 | Avgift på motorvogner mv. | ||
71 | Engangsavgift på motorvogner mv., nedsettes med | 110 000 000 | |
fra kr 19 030 000 000 til kr 18 920 000 000" |
Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å øke støtten til kjøp av E85-biler gjennom fradrag i engangsavgiften med 20 000 kroner utover Regjeringens forslag, til 30 000 kroner fra 1. juli 2007.
Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å sette ned bevilgningen med 90 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 110 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems forslag om økt dieselavgift fra 1. juli 2007.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5536 | Avgift på motorvogner mv. | ||
77 | Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift), forhøyes med | 115 000 000 | |
fra kr 6 115 000 000 til kr 6 230 000 000" |
Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å øke avgiftene på mineralolje med 10 øre literen som et ledd i omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning.
Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke inntektene med 62 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 62 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5542 | Avgift på mineralolje mv. | ||
70 | Avgift på mineralolje, forhøyes med | 62 000 000 | |
fra kr 700 000 000 til kr 762 000 000" |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til dette medlems forslag om økt CO2-avgift på mineralske produkter fra 1. juli 2007.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5543 | Miljøavgift på mineralske produkter mv. | ||
70 | CO2-avgift, forhøyes med | 69 000 000 | |
fra kr 4 556 000 000 til kr 4 625 000 000" |
Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å øke CO2-avgiften på alle mineralske produkter med 10 øre literen som et ledd i omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. I tillegg går dette medlem imot Regjeringens forslag om fritak for CO2-avgift på gass til bruk i oppvarming i vektshusnæringen.
Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke inntektene med 213 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 213 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5543 | Miljøavgift på mineralske produkter mv. | ||
70 | CO2-avgift, forhøyes med | 213 000 000 | |
fra kr 4 556 000 000 til kr 4 769 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad vedrørende avgift på utslipp av NOx under kapittel 2 foran, og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5549 | Avgift på utslipp av NOx | ||
70 | Avgift på utslipp av NOx, nedsettes med | 134 000 000 | |
fra kr 845 000 000 til kr 711 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til disse medlemmers merknad om NOx-avgiften foran under skatte- og avgiftsendringer. Fornyelse av deler av fiskeflåten og strukturordningene har gjort at NOx-utslippene er blitt kraftig redusert de siste årene. Videre reduksjon av NOx-utslipp på fiskefartøyer har en meget høy kostnad. Mangel på tilfredsstillende tekniske løsninger og verftskapasiteten gjør slike ombygginger krevende. Når ikke fondsløsning eller miljøavtaler er på plass og de kompenserende tiltakene ikke fungerer, mener disse medlemmer det ikke er grunnlag for å kreve inn avgiften for fiskeflåten. På denne bakgrunn reduseres kap. 5549 post 70 med 80 mill. kroner for å gi avgiftsfritak fra NOx-avgiften for fiskeflåten fra 1. juli 2007 og ut året.
NOx-avgiften vil få store konsekvenser for de deler av reiselivsnæringen som er avhengig av cruisepassasjerer og de ringvirkninger disse bidrar med til landbasert verdiskaping og sysselsetting. En rekke steder langs norskekysten har stor aktivitet som følge av anløp av cruisefartøyer. NOx-avgiften kan medføre en betydelig reduksjon i antall anløp til Norge og vil svekke den landbaserte reiselivsnæringen. Det er i dagens ordning en forskjellsbehandling ved at fartøy som bare har ett anløp i norsk havn slipper avgift, mens fartøy som har flere anløp må betale. Disse medlemmer viser til at Regjeringen enda ikke har fått på plass en fondsløsning som kan vil redusere kostnadene ved utslippsreduksjoner. På denne bakgrunn reduseres kap. 5549 post 70 med 35 mill. kroner for å gi avgiftsfritak fra NOx-avgiften for cruiseanløp til norske havner fra 1. juli 2007 og ut året.
Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 110 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5549 | Avgift på utslipp av NOx: | ||
70 | Avgift på utslipp av NOx, nedsettes med | 110 000 000 | |
fra kr 845 000 000 til kr 735 000 000" |
Komiteens medlem fra Venstre viser til sine merknader i kapittel 2 i denne innstilling hvor det bl.a. foreslås å innføre NOx-avgift på maskiner, bygg og anlegg som et ledd i omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning.
Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke inntektene med 213 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 213 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5549 | Avgift på utslipp av NOx | ||
70 | Avgift på utslipp av NOx, forhøyes med | 27 000 000 | |
fra kr 845 000 000 til kr 872 000 000" |
Det vises til omtale under kap. 1602 Kredittilsynet post 1 Driftsutgifter. Ettersom Kredittilsynet er selvfinansiert, foreslås bevilgningen på kap. 5580 post 70 økt med 9,8 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene føres på denne posten. Forslag til endringer på bevilgningen til Statens Pensjonskasse påvirker posten med en økning på 0,2 mill. kroner. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 0,2 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
I 2002 ble det opprettet en låneordning for de regionale helseforetakene og Svinesundsforbindelsen AS. Rentene kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under de respektive fagdepartementene, jf. kap. 732 post 91 og kap. 1322 post 92. Kap. 5605 post 84 er den motsvarende inntektsposten. I saldert budsjett for 2007 er det bevilget 220 mill. kroner under kap. 5605 post 84. Som følge av en foreslått økning under kap. 1322 post 92, foreslås bevilgningen på kap. 5605 post 84 økt med 680 000 kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil peke på at det er viktig å legge forholdene til rette for at flere bedrifter enn i dag kan ta inn lærlinger. En slik tilrettelegging handler om flere faktorer, der faglig støtte og veiledning til lærebedriften er en av dem. Men også økonomiske incentiver, som å redusere arbeidsgiveravgiften for lærlinger, vil bidra til att flere unge får lærlingplass.
Disse medlemmer foreslår derfor å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. juli 2007. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 33 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5700 | Folketrygdens inntekter: | ||
72 | Arbeidsgiveravgift, nedsettes med | 33 000 000 | |
fra kr 103 179 000 000 til kr 103 146 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2007 pekte på faren for overoppheting i økonomien, og at Regjeringens forslag til budsjett ville bidra til å øke presset på renten. Derfor foreslo Høyre å bruke noe mindre av pengene fra pensjonsfondet i 2007. Disse medlemmer viser videre til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2007 foreslo en omfattende strategi for å øke arbeidstilbudet, fremmet vekststimulerende skatteletter og forslag som ville stimulere til sparing. Samlet ville en slik strategi ha bidratt til å dempe presset på renten. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ved revideringen av budsjettet for 2007 legger opp til det mest ekspansive budsjettet i inneværende høykonjunktur. I kombinasjon med Regjeringens passive holdning til tiltak som kan øke arbeidstilbudet, og fjerningen av skattestimulerende spareordninger, vil Regjeringens økonomiske politikk bidra til økt rente. Disse medlemmer viser til at Norges Bank ved siste renteøkning kommenterte at Regjeringen ved revideringen av budsjettet foreslår et noe mer ekspansivt opplegg enn ventet, og at dette vil veie inn ved Norges Banks vurdering av rentebanen fremover. I det reviderte budsjettet følger Høyre opp sin linje fra det alternative statsbudsjettet og fremmer forslag som vil øke arbeidstilbudet og stimulere til økt sparing. Samtidig foreslår Høyre å redusere budsjettets ramme med 722,085 mill. kroner, sammenlignet med Regjeringens forslag. Samlet vil disse forslag bidra til å redusere presset på renten, sammenlignet med Regjeringens opplegg.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5800 | Statens pensjonsfond - Utland | ||
50 | Overføring fra fondet, nedsettes med | 722 085 000 | |
fra kr 54 142 000 000 til kr 53 419 915 000" |
Reserven for tilleggsbevilgninger på kap. 2309 Tilfeldige utgifter skal dekke utgifter til gjennomføringen av inntektsoppgjør der staten er part, til regulering av folketrygdens grunnbeløp og til uforutsette utgifter. Bevilgningen utgjør i saldert budsjett 9 674,7 mill. kroner.
Lønnsveksten fra 2005 til 2006 anslås av det Tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) til 4,1 pst. Dette er 0,6 prosentenheter høyere enn lagt til grunn ved reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2006. Retningslinjene som Stortinget har fastsatt for regulering av grunnbeløpet i folketrygden, innebærer at det kompenseres for dette i forbindelse med reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2007. Videre er lønnsvekstanslaget fra 2006 til 2007 oppjustert med 1/4 prosentpoeng fra Nasjonalbudsjettet 2007. Oppjusteringen av anslått lønnsvekst innebærer at det må påregnes høyere utgifter i 2007 til lønn og trygdeytelser enn lagt til grunn da Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2007 i fjor høst. Stortingsproposisjoner om bevilgningsendringer i tilknytning til lønns- og trygdeoppgjørene vil bli fremmet senere i vår. For å ta tilstrekkelig høyde for bevilgningene i forbindelse med lønns- og trygdeoppgjør foreslås det nå å øke bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 med om lag 1,6 mrd. kroner.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 2309 økes med 1 551,2 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Regjeringens foreslåtte økning på departementenes driftsbudsjetter med netto 807,2 mill. kroner, eksklusive lønnsoppgjør og budsjettkapitler under Statens Pensjonskasse. Disse medlemmer viser til at dette er en sterk vekst i de departementale driftsutgifter og at bl.a. disse medlemmers forslag om endringer i AFP-reglene for 62-63-åringer vil medføre utgiftsreduksjoner. Disse medlemmer foreslår derfor et generelt "ostehøvelkutt" på departementene med 150 mill. kroner i tråd med tilsvarende innsparinger i forbindelse med samtlige reviderte nasjonalbudsjett i de senere år. Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 150 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å spare inn 150 mill. kroner på departementenes driftsbudsjetter (post 1-29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen på kapitler og poster."
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2309 | Tilfeldige utgifter | ||
1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 1 401 204 000 | |
fra kr 9 674 684 000 til kr 11 075 888 000” |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker, som et ledd i omprioriteringer i budsjettforslaget, å spare inn 40 mill. kroner over departementenes sentrale drift, og fremmer et fullmaktsforslag om dette. Provenyeffekten av en slik innsparing plasseres inntil videre på "ymse"-posten. Dette medlem forutsetter at omprioriteringer mellom de enkelte departementers budsjettområder og "ymse"-posten behandles i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2007. Videre mener dette medlem at det bør være grunnlag for en ytterligere reduksjon av bevilgningen til ymse utgifter med 100 mill. kroner selv om denne posten skal dekke utgiftene i inneværende budsjettår til trygdeoppgjøret, statsoppgjøret og oppgjøret med privatpraktiserende leger, psykologer og fysioterapeuter.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å spare inn 40 mill. kroner på departementenes driftsbudsjetter (post 1-29). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen på kapitler og poster."
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2309 | Tilfeldige utgifter | ||
1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 1 411 204 000 | |
fra kr 9 674 684 000 til kr 11 085 888 000" |
Komiteens medlem fra Venstre viser til at Regjeringen i sitt opplegg til revidert nasjonalbudsjett legger opp til en økning på departementenes driftsbudsjetter med netto 807,2 mill. kroner. Da er utgifter til lønnsoppgjør og budsjettkapitler under Statens Pensjonskasse unntatt. Dette medlem viser til at dette er en sterk vekst i driftsutgiftene og foreslår derfor et såkalt "ostehøvelkutt" på departementene på 136,9 mill. kroner i tråd med tilsvarende innsparinger i forbindelse med samtlige reviderte nasjonalbudsjetter de siste årene.
Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 79,4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 471 804 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2309 | Tilfeldige utgifter | ||
1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 1 529 304 000 | |
fra kr 9 674 684 000 til kr 11 203 988 000" |
Dette medlem fremmer videre følgende forslag:
"Stortinget samtykker i at det spares inn 136,9 mill. kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1-29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2005. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 136,9 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 136,9 mill. kroner til kap. 2309."
I saldert budsjett er det under kap. 5309 bevilget 52,8 mill. kroner.
Med hjemmel i verdipapirhandelloven § 14-1 har Oslo Børs ilagt Seadrill Ltd daglige bøter på til sammen 38 mill. kroner i anledning manglende overholdelse av tilbudsplikt overfor aksjonærene i Eastern Drilling ASA. Bøtene skal tilfalle statskassen, jf. verdipapirhandelloven § 14-1 annet ledd. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen økes med 38 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Det vises til omtale av toll- og avgiftsetatens tilpasninger til Au2sys, senest i St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Finansdepartementet, s. 62-63. Arbeidet med Au2sys er forsinket, jf. omtale i St.prp. nr. 68 (2006-2007) Om ein del saker på Samferdselsdepartementets område. Finansdepartementet vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Finansdepartementet.
Komiteen tek omtalen til orientering.
Komiteen viser til at det i samband med likningsbehandlinga for 2005 er avdekka ulik praksis ved krav om særfrådrag for store sjukdomsutgifter for personar med diabetes.
Opplysningar komiteen har fått, viser at slik forskjellsbehandling skjer både mellom likningskontor og frå person til person innan eitt og same likningskontor.
Komiteen er tilfreds med at finansministeren, etter dialog med Norges Diabetesforbund, har følgt opp dette overfor skatteetaten for å sikre ei mest mogleg lik og rettferdig behandling av skattytarar som har krav på særfrådrag.
Komiteen er likevel uroa over at Norges Diabetesforbund gjennom høyringane har peikt på at forskjellsbehandlinga ser ut til å halde fram for skatteåret 2006.
Dersom skattytar sannsynleggjer eller dokumenterer meirutgifter til kost på grunn av diabetessjukdomen, skal vedkomande ha rett til særfrådrag. Det er viktig at sannsynleggjeringa av faktiske meirutgifter skjer på ein praktisk og føremålstenleg måte for både skattytar og likningskontora.
Frådrag for meirutgifter til kost føreset at skattytar dokumenterer behovet for særleg kost med legeattest. Komiteen vil i denne samanhengen vise til at det bør vere tilstrekkeleg at legeattest blir lagt fram éin gong, i og med at diabetes er ein kronisk og livslang sjukdom der kosthald er ein viktig del av terapien, jf. Helse- og sosialdirektoratets brev av 21. november 2006.
Komiteen viser vidare til at aktuelle meirkostnader knytte til diabetes kan vere hjelpemiddel og utstyr til terapien, medisinar, meirutgifter til kost (under dette utgifter til følgingsmat), ekstra slitasje på klede og sengetøy, fysioterapi, ekstra kostnader til tannlegehjelp, fotbehandling, reiseutgifter i samband med behandling, forhøga forsikringspremie med vidare. Komiteen ber Regjeringa innskjerpe praktiseringa i skatteetaten slik at likningskontora tek vare på Stortinget sin intensjon med omlegginga av frådraget på ein best mogleg måte.
Frådrag for ekstraordinære sjukdomsutgifter skal etter komiteen sitt syn føre til at menneske uavhengig av økonomiske eller sosiale ressursar, kan behandle og førebyggje sjukdomen dei er ramma av, best mogleg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er fornøyd med at det endelig er flertall for denne fornuftige endringen som disse medlemmer tidligere har fremmet forslag om, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.