15.1 Kap. 1400 Miljøverndepartementet

15.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Posten foreslås økt med 2 mill. kroner for å styrke den statlige oppfølgingen av kommuner som ønsker å være pådrivere for en bedret samfunnsutvikling på miljøområdet. Inndekningen skjer ved en tilsvarende innsparing under kap. 1400 post 81 Tilskudd til lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn. Posten foreslås samtidig redusert med 2 mill. kroner mot å øke bevilgningen under kap. 1400 post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk tilsvarende. Dette for å støtte en foredragsturne i regi av Forum for utvikling og miljø i samarbeid med Storm Weather Center og Meteorologisk institutt.

Totalt foreslås bevilgningen på posten videreført uendret.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.1.2 Post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk

Samandrag

Posten foreslås økt med 2 mill. kroner for å støtte en foredragsturne i regi av Forum for utvikling og miljø i samarbeid med Storm Weather Center og Meteorologisk institutt i klimakampanjen. Inndekningen skjer ved en tilsvarende innsparing under kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Regjeringens bidrag til klimakampanjen "Himmel og hav", som i disse dager er på Norgesturne. Etter disse medlemmers syn er dette en politisk orientert informasjonskampanje, som legger for lite vekt på nyanserte fremstillinger av en kompleks problematikk, og man ønsker derfor ikke støtte kampanjen.

Disse medlemmer viser videre til Regjeringens lite konkrete svar i Dokument nr. 15:983 (2006-2007), om hvilke fakta som legges til grunn for denne presentasjonen.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

15.1.3 Post 78 Miljøtiltak til nikkelverket på Kola, kan overføres, kan nyttes under post 21

Samandrag

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) ble det gitt en orientering om utvikling og status for modernisering av nikkelverkene på Kola, blant annet om utsettelse av gjennomføringen av prosjektet. Utsettelsen innebærer at prosjektet skal være avsluttet og at miljømålene skal være nådd i 2010. Dette ligger innenfor gyldighetsperioden til de opprinnelige avtalene. I proposisjonen ble det også forespeilet at Norilsk Nikel-konsernet ville ta en avgjørelse om gjennomføringen av investeringene i byen Nikel i løpet av høsten 2006. Da denne avgjørelsen uteble, ga Miljøverndepartementet Den Nordiske Investeringsbanken (NIB) i oppdrag å vurdere når en beslutning må fattes for at moderniseringen skal kunne gjennomføres innenfor avtaleperioden. I brev fra NIB datert 4. mai 2007 går det fram at bygging/modernisering av smelteverket i Nikel må starte opp i første kvartal 2008, dersom det skal være mulig å gjennomføre moderniseringen innenfor avtaleperioden.

Det er også tatt andre initiativ for å få en avklaring av det russiske konsernets planer. Saken ble drøftet på møter i Miljøverndepartementet med representanter NIB og ledelsen i Norilsk Nikel, og på politisk plan med Murmansk fylkes guvernør Jevdokimov under hans besøk i Oslo i april 2007. På møtene forsikret Norilsk Nikel at konsernet står fast på å oppnå miljømålene som ligger i moderniseringsavtalen, det vil si 90 pst. reduksjon i utslippene av SO2 og støv med tungmetaller i forhold til 1999-nivå. Utslippene av SO2 var om lag 150 000 tonn i 1999. Siden 1999 er det gjennomført flere mindre utbedringstiltak ved anleggene i Nikel og Zapoljarny, slik at utslippene nå er redusert til i overkant av 100 000 tonn pr. år.

Briketteringsanlegget i Zapoljarny er vedtatt bygget, og skal etter planen stå ferdig i 2009. Dette vil gi en årlig reduksjon i SO2-utslipp på nesten 50 000 tonn. Det betyr at om lag 40 pst. av avtalens forutsatte utslippsreduksjon for SO2 vil bli oppfylt. For å få full miljøeffekt i neste ledd må imidlertid disse brikettene brukes i en smelteovn med fungerende gassrensing og håndtering av svovel for eksempel via en svovelsyrefabrikk.

Ledelsen i konsernet orienterte også om de utredninger som nå pågår om framtidig lokalisering av smelteverket med tilhørende gassrensing og håndtering av svovel. De to alternativene som vurderes er bygging/modernisering av smelteverket i Nikel og bygging av nytt smelteverk i Montsjegorsk, lengre sør på Kola-halvøya. Konsernet utreder også ulike muligheter for alternativ virksomhet i byen Nikel, dersom resultatet av den pågående utredningen skulle bli flytting av nikkelsmeltingen til Montsjegorsk.

Fra et miljømessig synspunkt fremstår flytting av smelteverket til Montsjegorsk som et godt alternativ, som vil oppfylle miljømålene. Etter NIBs og Miljøverndepartementets vurdering vil imidlertid en flytting av smelteverket til Montsjegorsk ligge utenfor avtalenes geografiske virkeområde. Konsernet er derfor gjort kjent med at den norske økonomiske støtten er begrenset til modernisering i Nikel, innenfor avtalenes gyldighetsperiode.

Miljøverndepartementet holder seg løpende orientert om utviklingen av prosjektet.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

15.1.4 Post 81 Tilskudd til lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, kan overføres, kan nyttes under post 21

Samandrag

Det foreslås å redusere bevilgningen under denne posten med 2 mill. kroner mot å øke bevilgningen under kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter med tilsvarende beløp. Dette for å styrke den statlige oppfølgingen av kommuner som ønsker å være pådrivere for en bedret samfunnsutvikling på miljøområdet.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.2 Kap. 1410 Miljøvernforskning og ­miljøovervåking

15.2.1 Post 21 Miljøovervåking og miljødata

Samandrag

Posten foreslås økt med 3 mill. kroner for å intensivere og utvide undersøkelsene knyttet til omfanget av sukkertaredøden på Vestlandet. En nylig fremlagt forsk­ningsrapport slår fast at de store undersjøiske skogene av sukkertare nesten er utryddet langs Skagerrakkysten og man frykter at det samme er i ferd med å skje langs kysten på Vestlandet der vi ikke har tilsvarende kunnskap. Mye tyder på at det som har skjedd i Skagerrak er et varig økosystemskifte forårsaket av klimaendringer kombinert med langvarig overbelastning av næringssalter. Sukkertareskogene langs kysten er produktive økosystemer som gir mat og oppholdssted for krepsdyr, yngel og fisk. Resultatene viser at der sukkertareskogen er forsvunnet, er 75 pst. av antall dyr borte og antallet arter er redusert med en tredjedel. Dette er en dramatisk endring av et økosystem i kystsonen som førte til at sukkertaren ble rødlistet som en nær truet art i Artsdatabanken i 2006.

Videre foreslås bevilgningen økt med 3 mill. kroner øremerket spesielle prosjekter i Artsdatabanken.

Totalt foreslås posten økt med 6 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at Artsdatabanken styrkes med 3 mill. kroner til spesielle prosjekter. Denne styrkingen gir Artsdatabanken økt mulighet til å presentere objektive miljødata til beslutningstakere, fagfolk og miljøinteresserte.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til forsøket med å bruke DNA-analyse av ekskrementer fra bjørn høsten 2006. Denne innsamlingen og analysen førte til en bedre registrering og oppjustering av bestandstallet for de delene av landet som deltok. Dette medlem mener det er riktig å videreføre denne ordningen, og utvide den i 2007 til Østlandet for å få med hele landet. En bedre bestandsregistrering av rovdyr gjør det lettere å forvalte rovdyrstammene.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen under post 21 med 3,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

15.2.2 Post 70 Nasjonale oppgaver ved miljø­forskningsstasjonene

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til representantforslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum og Gunnar Kvassheim om økt forsk­ningsinnsats ved Zeppelin-observatoriet i Ny-Ålesund, Dokument nr. 8:71 (2006-2007) og påpeke viktigheten av norsk forskning i nordområdene. Til tross for godt utbygd infrastruktur og tidligere satsinger har norske forskerdøgn generelt sett gått ned i Ny-Ålesund de siste årene. Zeppelin-observatoriet i Ny-Ålesund er unikt i verdenssammenheng, blant annet i forhold til å måle luftforurensning. Forskningen her har i den senere tid ligget på et kapasitetsminimum. Dette medlem foreslår å styrke forskningsinnsatsen ved Zeppelin-observatoriet med 4 mill. kroner, med sikte på å øke antall norske forskerdøgn.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 4 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

15.3 Kap. 1426 Statens naturoppsyn

15.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Det foreslås en tilleggsbevilgning på 2 mill. kroner for å engasjere tre jegere med hund til å bistå lokale fellingslag i forbindelse med gjennomføringen av skadefellingstillatelser på rovdyr. Statens naturoppsyn har i dag tre stillinger avsatt til slike fellingsoppdrag. For bedre å kunne bistå lokale fellingslag under beitesesongen er det behov for ytterligere tre nye stillinger engasjert på halvårsbasis. Tiltaket er etterspurt av både landbruksorganisasjonene, landbruksforvaltningen og rovviltnemndene. Inndekningen skjer ved en tilsvarende innsparing under kap. 1427 post 73 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.4 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

15.4.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

Posten foreslås økt med 20 mill. kroner for å opprettholde fremdriften i bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er en av de alvorligste truslene mot villaksen i Norge, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) og St.prp. nr. 32 (2006-2007) om vern av villaksen. For 2007 er det bevilget om lag 31 mill. kroner til bekjempelsesarbeidet der hovedfokuset var tiltak i Steinkjer-vassdraget og start av kjemisk behandling i Vefsna-regionen. Bevilgningen foreslås økt fordi fagetatene nå anbefaler at det i Steinkjer-vassdraget gjennomføres to fulle behandlingsrunder med aluminiumsmetoden for å bli kvitt parasitten i vassdragene rundt Trondheimsfjorden. Deler av midlene vil gå til planlegging av denne andre behandlingsrunden i 2008. Resten av midlene vil bli benyttet til behandling av Vefsna-regionen der nye analyser viser at behandlingen i denne regionen blir vesentlig dyrere enn tidligere beregnet.

Videre foreslås posten økt med 1 mill. kroner til utryddelse av signalkreps fra dammene ved Brevik i Telemark. Signalkrepsen er en fremmed art i Norge og den er smittet med krepsepest. Krepsepest er dødelig for edelkreps. Signalkrepsen utgjør hovedtrusselen mot våre norske krepsebestander. Edelkreps er på det nærmeste utryddet i Europa. I dag er det kun Norge og Estland som fortsatt har bestander av denne krepstypen. Dette gjør den ekstra viktig å beskytte.

Samlet foreslås posten økt med 21 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er fornøyd med at det endelig er flertall for denne fornuftige endringen som disse medlemmer tidligere har fremmet forslag om, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at også overbeskatning av villaks påvirker bestandene negativt og at enkelte bestander er truet blant annet på grunn av overfiske. Det fiskes laks både som bifangst i pelagisk fiske, trålfiske og i elv. Men fisket som i størst grad kan påvirke enkeltbestander negativt, er kilenotfisket. Disse medlemmer viser til at organisasjonen "Elvene rundt Trondheimsfjorden" har etablert en frivillig oppkjøpsordning hvor grunneierne i elv gjennom ERT har betalt sjølaksefiskerne for å ikke fiske. Slike prosjekter er under etablering også andre steder i landet, blant annet i Malangen i Troms. Disse medlemmer mener det bør innføres en konsesjonsordning for fiske med kilenot med sikte på å redusere sjølaksefisket nasjonalt, og at et forbud mot sjølaksefiske i fjorder med svake bestander bør vurderes.

Disse medlemmer mener det er riktig at grunneierne i elv tar størstedelen av den økonomiske belastningen ved utkjøpene. Disse medlemmer mener likevel at staten bør bidra. Et slikt statlig bidrag bør ikke overstige en tredjedel av prosjektenes totale kostnadsramme.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn bevilge 3 mill. kroner til å støtte kilenotprosjekter som de i Malangen og Trondheimsfjorden.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 24 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig å forsere arbeidet med å lage handlingsplaner for truede arter. Bevaring av det biologiske mangfold er en viktig miljøpolitisk målsetting, og Rødlista for 2006 viser mange sterkt truede arter i Norge. På denne bakgrunn vil dette medlem starte arbeidet med 3 nye handlingsplaner for truede arter i 2007, og foreslår å øke bevilgningen under post 21 med 4,5 mill kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

15.4.2 Post 33 Statlig erverv, barskogvern

Komiteens medlem fra Venstre er særlig bekymret for bevaringen av det biologiske mangfoldet. Det er derfor viktig at skogvernet styrkes. I tråd med vedtak som ble gjort på toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg høsten 2002 om å redusere tapsraten for biologisk mangfold betraktelig innen 2010, ble det gjennom behandlingen av St.meld. nr. 25 (2002-2003) vedtatt at Norge skal stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010. Skogen inneholder de fleste kjente truede og sårbare arter i Norge. På denne bakgrunn er det uforståelig at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007, kuttet bevilgningene til skogvern istedenfor å bidra til opptrapping av disse bevilgningene.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

15.4.3 Post 73 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres

Samandrag

Det foreslås en omdisponering av 2 mill. kroner fra posten mot å øke bevilgningen under kap. 1426 post 1 Driftsutgifter med tilsvarende beløp. Midlene som omdisponeres vil gi økt kapasitet for Statens naturoppsyn til å bistå lokale fellingslag ved skadefellingsforsøk under beitesesongen for sau. Se nærmere omtale under kap. 1426 post 1.

Utover dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 4 mill. kroner til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen. Når Mattilsynet i 2007 med hjemmel i dyrevernloven fatter vedtak om beiterestriksjoner for storfe og småfe skal det praktiseres en ordning med utbetaling av kompensasjon. Utbetaling av kompensasjon til brukerne i tilknytning til beiterestriksjoner pålagt av Mattilsynet i 2007 skal prioriteres innenfor økningen på 4 mill. kroner.

Samlet foreslås posten økt med 2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.4.4 Post 74 Tilskudd til friluftsaktivitet

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke betydningene av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

15.4.5 Post 76 Tilskudd til informasjons- og ­kompetansesentre, kan overføres

Samandrag

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2006 og statsbudsjettet for 2007 har Stortinget lagt til rette for etablering av Norsk Villreinsenter. Som oppfølging av disse vedtakene har Direktoratet for naturforvaltning etablert Stiftelsen Norsk Villreinsenter med to avdelinger: Villreinsenter Sør (lokalisert til Skinnarbu i Tinn kommune) og Villreinsenter Nord med Hjerkinnhus i Dovre kommune som den mest aktuelle lokalisering.

Hjerkinnhus eies av Forsvarsbygg. Som ledd i avviklingen av skytefeltet skal anlegget avhendes til takst (9,5 mill. kroner). Statlige interessenter har forkjøpsrett. Regjeringen mener at Hjerkinnhus bør sikres som lokaliseringssted for Norsk Villreinsenter Nord.

Det vil imidlertid være mest hensiktsmessig at lokale myndigheter kan overta eiendommen og anlegget i samarbeid med Norsk Villreinsenter. Miljøverndepartementet vil ta opp forhandlinger med lokale myndigheter om dette.

Det fremmes forslag om en bevilgning på 9,5 mill. kroner til overtakelse av anlegget.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.4.6 Post 77 Tilskudd til nasjonalparksentre, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at nasjonalparksentrene er storsamfunnets bidrag til verdiskaping i reiselivsnæringen i kommuner som har fått vernet mange og store områder. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å bevilge 9,5 mill. kroner over post 76 til overtagelse av Hjerkinnhus fra Forsvaret som lokaliseringssenter for Norsk Villreinsenter Nord. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 2 mill. kroner på post 77 for å styrke driften av nasjonalparksentrene, herunder villreinsentrene, noe som innebærer en styring av bevilgningen med 2 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

15.4.7 Post 80 (Ny) Tilskudd til Stiftelsen ­Kunnskapssenter for laks og vannmiljø

Stiftelsen Kunnskapssenter for laks og vannmiljø har som formål å bidra til økt kunnskap om laksebestandene som grunnlag for bærekraftig forvaltning og næringsmessig utnyttelse. Stiftelsen er samlokalisert med Høgskolen i Nord-Trøndelags avdeling i Namsos.

Det foreslås 900 000 kroner på kap. 1427 ny post 80 i tilskudd til stiftelsens virksomhet i 2007.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.5 Kap. 1429 Riksantikvaren

15.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mange kommuner ikke har laget egne planer for kulturminnevernet. Dette medlem mener plan- og bygningsloven bør inneholde pålegg om slike planer, men forslag om å utrede dette ble stemt ned i Stortinget under budsjettbehandlingen høsten 2006. Mangelfulle planer gjør det vanskelig både å ta vare på kulturminnene og bruke dem fornuftig for eksempel som nærmiljøtiltak eller i næringsvirksomhet. For å styrke kulturminnevernet mener dette medlem det bør gis tilskudd til kommuner for å få laget slike planer. Dette medlem foreslår en bevilgning i regi av Riksantikvaren som støtte til kommuner som lager slike planer for kulturminnevernet. Dette medlem foreslår å øke bevilgningen under post 21 med 3 mill kroner.

Dette medlem viser også til at mange kirkebygg har behov for omfattende vedlikehold. Det er et kommunalt ansvar å finansiere vedlikehold av kirkene i samarbeid med kirkelig fellesråd i kommunene. Samtidig er det viktig å øke kompetansen blant de kirkelige ansatte i godt vedlikehold av fredede og verneverdige kirker. Dette medlem mener derfor det bør iverksettes et kompetanseprogram for kulturminnevern av kirker i et samarbeid mellom NIKU og Kirkens Arbeidsgiverforening, og at staten finansierer et slikt program.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2008 iverksette et kompetanseprogram for kulturminnevern av kirker i et samarbeid mellom NIKU og Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA)."

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

15.5.2 Post 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revisjon som skal justere budsjettet i tråd med forhold oppstått etter den ordinære budsjettbehandlingen. Disse medlemmer viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2007, og forslag om dette i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007, gjengitt i hovedtrekk under pkt. 1.2 i denne innstilling. Disse medlemmer ber Regjeringen fremme nødvendige forslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2008.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det foreligger en rapport som viser at det er et akutt behov for midler til Røros kirke. Det er så alvorlig at bærende konstruksjoner bryter sammen hvis det ikke settes inn strakstiltak. Disse medlemmer har merket seg at ikke Regjeringen foreslår noen ekstrabevilgninger til dette arbeidet. Disse medlemmer foreslår derfor å avsette 5 mill. kroner ekstra til vedlikeholds- og utbedringstiltak ved Røros kirke. Disse medlemmer foreslår videre å bevilge 5 mill. kroner til vern og sikring av Lofotkatedralen.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til Stortingets behandling av kulturminnemeldingen i St.meld. nr. 16 (2004-2005), Innst. S. nr. 227 (2004-2005), hvor Stortinget sluttet seg til meldingens klare anbefaling om å øke de årlige tilskuddene iht. Riksantikvarens behovsanalyse. Regjeringen Bondevik II fulgte opp denne anbefalingen og økte bevilgningene til Riksantikvaren betydelig i sitt forslag til statsbudsjett for 2006. Dette medlem er derfor skuffet over at fjorårets sterke opptrapping ikke ble fulgt opp i budsjettet for 2007. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor Venstre foreslo å øke bevilgningene til post 72 Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø med 10 mill. kroner. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

15.6 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

15.6.1 Post 39 Oppryddingstiltak, kan overføres

Samandrag

Det foreslås en tilleggsbevilgning på 2 mill. kroner til arbeidet med å bedre vannkvaliteten i Hobøl-Vansjø-vassdraget som er sterkt overbelastet med næringssalter.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Hobøl-Vansjø vassdraget er sterkt overbelastet med næringssalter. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil styrke arbeidet med å bedre vannkvaliteten i Hobøl-Vansjøvassdraget med en tilleggsbevilgning på 2 mill. kroner. Disse medlemmer mener at dette ikke er tilstrekkelig, og foreslår å bevilge ytterligere 3 mill. kroner til dette formålet, utover Regjeringens forslag.

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre er bekymret for miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljøgifter. Mye av dette er historisk forurensing som representerer en betydelig belastning for naturmiljøet. Regjeringen har bebudet økt innsats for å rydde opp i denne forurensingen. Dette løftet følges ikke opp.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 12 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

15.6.2 Post 72 (Ny) Tilskudd til klimakommuner

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at FNs klimapanel har slått fast at vi allerede i dag ser klimaendringene, at de er et resultat av menneskelig aktivitet og at endringene kan føre til store negative konsekvenser og at det haster å få utslippene ned. En rekke studier viser dessuten at det vil være langt rimeligere å gjennomføre tiltak i dag, fremfor å møte de negative konsekvensene i fremtiden. Rapporten "Betydningen av kommunal klimapolitikk. Virkemidler potensial og barrierer" utarbeidet av CICERO, Senter for klimaforskning, konkluderer med at kommunene sitter på virkemidler som kan bidra til å redusere utslippene med inntil 15 pst.

Disse medlemmer mener derfor kommunene har en sentral rolle i norsk klimapolitikk og at dette har blitt for lavt prioritert til nå. Disse medlemmer foreslår økte tilskudd til klimakommuner som skal fungere som storstilte demonstrasjonsprosjekter for hvordan man i kommunene, gjennom samarbeid mellom det offentlige, innbyggerne og lokalt næringsliv kan redusere utslippene av klimagasser. Effektive transportløsninger, utvikling av fornybare energikilder, løsninger for behandling av avfall og nytenkning innen rasjonell arealplanlegging er eksempler på tiltak og løsninger som kan utvikles gjennom ordningen.

Disse medlemmer mener det er viktig å gjennomføre klimatiltak nasjonalt. Dette åpner også for nye spennende teknologiske muligheter og kan gi grunnlag for nye bedrifter og et fremtidsorientert næringsliv. Nasjonale tiltak er både god klimapolitikk og god næringspolitikk. For å markedsføre og spre gode løsninger og teknologi er det ingenting som er bedre enn å ha en fullskala demonstrasjonsprosjekter som utstillingsvindu. Klimakommunene skal derfor fungere som "klimaøyer" hvor løsninger prøves ut, videreutvikles og vises frem. På denne måten kan næringsliv få en dynamisk arena for utprøving og markedsføring av teknologi og løsninger.

Støtten til klimakommunene skal bevilges etter søknad hvor søknadene bør prioriteres etter følgende kriterier:

• – Tiltakene bør ha overføringsverdi til andre

• – Tiltakene bør bidra til utvikling av løsninger og teknologi i Norge

• – Tiltakene bør gjennomføres i samarbeid med næringslivet

• – Tiltakene må gjennomføres med en vesentlig andel tredjeparts- eller egenfinansiering.

• – Tiltakene må bidra med reduksjoner i utslipp av klimagasser

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å bevilge 25 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å opprette en ny post på statsbudsjettet og bevilge 100 mill. kroner til denne posten.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

15.7 Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

15.7.1 Post 21 Betaling for statsoppdraget, kan overføres

Samandrag

Posten foreslås økt med 200 000 kroner for å kompensere Sjøkartverkets merutgifter i forbindelse med innføringen av NOx-avgift. Sjømålingsfartøyet Hydrograf faller inn under kategorien fartøy med fremdriftsmaskineri over 750KW og et turtall mellom 200 og 1000 rpm. Basert på erfaringstall og seilingsplanen slik den foreligger i dag vil avgiften medføre en merutgift for Sjøkartverket på 200 000 kroner i 2007.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.8 Kap. 1471 Norsk polarinstitutt

15.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Posten foreslås økt med 800 000 kroner for å kompensere Norsk Polarinstitutts merutgifter i forbindelse med innføringen av NOx-avgift. Forskningsskipet Lance faller inn under kategorien fartøy med fremdriftsmaskineri over 750KW og et turtall mellom 200 og 1000 rpm. Basert på erfaringstall og seilingsplanen slik den foreligger i dag vil avgiften medføre en merutgift for Norsk Polarinstitutt på 800 000 kroner i 2007.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.9 Kap. 1472 Svalbard miljøvernfond

15.9.1 Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 1, kan overføres

Samandrag

Det foreslås at det opprettes også en tilsagnsfullmakt på 2,5 mill. kroner på posten, slik at styret for Svalbard miljøvernfond kan tildele midler til prosjekter som går over flere år i takt med framdriften i tiltaket, jf. forslag til romertallsvedtak. Det kan oppstå situasjoner der periodiseringen av utbetaling av tilskudd er usikker. Som følge av dette foreslås det at budsjettposten tilknyttes stikkordet "kan overføres", jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak IV.5 og X.6 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

15.10 Kap. 5322 Statens miljøfond, avdrag

15.10.1 Post 91 Innbetaling av avdrag

Samandrag

Posten foreslås økt med 85,2 mill. kroner for å innløse Statens miljøfond. Innovasjon Norge administrerer Statens miljøfond på vegne av Miljøverndepartementet. Innovasjon Norge ønsker å redusere antall regnskaper og i den anledning ønsker de at alle risikolånordninger med tapsfond samles i et delregnskap med felles innlån og administrasjonskostnader. Det foreslås at Statens miljøfond legges inn i en slik ny ordning.

For å kunne gjennomføre en slik omlegging er det nødvendig å foreta noen endringer av teknisk karakter på utlån fra miljøfondet. Dette innebærer at Innovasjon Norge foretar et nytt innlån gjennom Nærings- og handelsdepartementet, som brukes til å innløse Statens miljøfond.

Endringen innebærer ingen endringer av utlånsbetingelsene på den enkelte låneordning. Innovasjon Norge kan fortsatt rapportere alle inntekter og utgifter knyttet til den enkelte låneordning. Miljøverndepartementet vil fortsatt ha ansvar for lånene.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.11 Kap. 5621 Statens miljøfond, renteinntekter

15.11.1 Post 80 Renteinntekter

Samandrag

Posten foreslås økt med 3 mill. kroner som tilsvarer innlånsrenter i Statens miljøfond.

Ved innfrielse av Statens miljøfond vil Innovasjon Norge ha et økt innlånsbehov på 85,2 mill. kroner. Innlånsrentene knyttet til dette vil være på om lag 3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

15.12 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

15.12.1 Støtte til E85-biler

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet synes det er et godt signal at Regjeringen nå reduserer avgiften på miljøvennlige biler som E85-biler. Disse medlemmer vil allikevel understreke at en reduksjon på bare 10 000 kroner medfører at kostnaden for innkjøp av en slik bil ikke blir tilnærmet lik en tilsvarende bil, og viser til at bilbransjen har opplyst at et tilskudd bør være størrelsesorden 50 000 kroner pr. bil for forskjellen skal utlignes. Disse medlemmer viser til at det fortsatt ikke er lagt til rette for utstrakt bruk av slike biler, og mener da at hvis målsettingen er å øke salget av slike biler, må ytterligere avgiftsreduksjon til. Disse medlemmer viser derfor til forslag under kap. 2.4 om å øke tilskuddet ved kjøp av E85-bil til 50 000 kroner.

15.12.2 Nasjonal verneplan for vernede fartøy

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er urolig for at arbeidet med en nasjonal verneplan for vernede fartøy ikke er kommet i gang. Situasjonen kan i nær fremtid bli kritisk for noen av fartøyene dersom det ikke settes av mer midler til arbeidet. Disse medlemmer er kjent med at situasjonen for M/S "Hamen" og S/T "Borgenes" ikke kommer til å kunne opprettholdes som verneverdige fartøyer med dagens fremdrift. Fartøyene er begge meget verneverdige og representerer på hver sin måte viktige epoker i landets fiskeri- og sjøfartshistorie. Disse fartøyene representerer også liv og arbeid til svært mange mennesker langs kysten og har derfor betydning for deres tilhørighet, selvforståelse og gir stolthet til egen historie. M/S "Hamen" og S/T "Borgenes" kan ikke erstattes av andre da de hver for seg er unike. Disse medlemmer peker på at Stortinget har uttalt at det er en målsetting "å ta vare på et representativt utvalg fartøyer" og at en bredest mulig spredning av fartøyklasse og tidsepoke bør være representert blant de vernede fartøyene. Disse medlemmer peker på at dette er avgjørende for fremstillingen av norsk kyst- og sjøfartshistorie at forfallet av disse viktige kulturhistoriske objektene stanses.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen senest under fremleggelsen av statsbudsjettet for 2008 legge frem en plan for det videre arbeidet med bevaring av vernede fartøyer."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007 der disse medlemmer økte bevilgningen med 5 mill. kroner.