Til Stortinget

Sammendrag

En ny, internasjonal avtale om tropisk tømmer (ITTA) ble vedtatt 27. januar 2006. Denne avtalen er den tredje i sitt slag. Norge ble part i den første internasjonale avtalen om tropisk tømmer, ITTA 1983, jf. St.prp. nr. 95 (1983-84). Norge har siden vært part i gjeldende avtale, ITTA 1994.

ITTA 2006 er åpen for undertegning ved FNs hovedkvarter i New York. Hittil har følgende land undertegnet: Indonesia, Guatemala, Togo, Norge (13. september 2006) og Madagaskar.

Tropisk tømmer defineres i avtalen som tropisk trevirke til industrielt bruk, som vokser eller blir produsert i land som ligger mellom Krepsens og Steinbukkens vendekretser. Avtalen skal administreres av Den internasjonale tropiske tømmerorganisasjon, ITTO, som ble opprettet i 1983. Det er to kategorier medlemmer i Organisasjonen; produsent- og konsumentland.

Formålet med avtalen er å fremme internasjonal handel med tropisk tømmer fra skoger med bærekraftig forvaltning og lovlig avvirking, samt å fremme bærekraftig forvaltning av tømmerproduserende, tropiske skoger. Avtalen lister opp en rekke virkemidler som skal legges til grunn for å oppnå formålet med avtalen, men inneholder ikke egne bestemmelser som forbyr internasjonal handel med tømmer som ikke oppfyller kriteriene.

I likhet med de foregående avtaler understreker ITTA 2006 viktigheten av bærekraftig ressurs- og skogforvaltning. Miljøperspektivet er noe styrket i forhold til tidligere. Det skal arbeides for å fremme bedre forståelse av betydningen av ikke-tømmerbaserte skogprodukter og miljøtjenester, dvs. produksjon av oksygen og reduksjon av CO2-mengden i atmosfæren, balanse i vannhusholdningen, bevaring av artsmangfold mv., for en bærekraftig forvaltning av tropiske skoger. Betydningen understrekes av styrket skogforvaltning for å sikre at handel med tropiske tømmerprodukter kommer fra bærekraftig skogbruk. Videre fremheves viktig­heten av at produktene er høstet og handlet på legalt vis, og det oppfordres til økt bruk av frivillige mekanismer for handel med tropisk tømmer, herunder sertifisering. Avtalen skal bidra til fattigdomsbekjempelse og anerkjennelse av skogavhengige, innfødte folkegrupper og lokalsamfunns rolle i en bærekraftig forvaltning av tropisk skog. Det vises til behovet for å bedre levestandarden og arbeidsbetingelsene for skogsarbeiderne under henvisning til internasjonale prinsipper som relevante ILO-konvensjoner.

På finansieringsområdet representerer den nye avtalen vesentlige forbedringer i forhold til gjeldende avtale. For det første skal landenes medlemskontingent, de årlige ilignede bidragene, heretter også finansiere visse kjerneoppgaver i tillegg til administrasjon. Prinsippet om partnerskap mellom produsentland og konsumentland er knesatt i avtalen gjennom at alle land skal bidra til dette formålet, men konsumentlandene skal finansiere en forholdsvis større andel. Dette vil bety at konsumentlandene og Norge heretter vil måtte betale en noe høyere medlemsavgift enn i dag. Når det gjelder de frivillige bidrag, er det etablert en konto for tematiske programmer som vil gjøre det lettere for produsentlandene å få prosjektfinansiering innenfor gitte områder, samtidig som det legges til rette for flere bidragsytere og mer forutsigbar finansiering.

I og med at avtalen innebærer årlige økonomiske forpliktelser, samt antas å være av særlig viktighet, er Stortingets samtykke til ratifikasjon nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

Avtalen i engelsk originaltekst med oversettelse til norsk følger som trykt vedlegg til proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, viser til at regnskogen er utryddingstruet og at dette er en stor global miljøutfordring. Til tross for globalt fokus i tiår er den tropiske avskogingen ikke tilstrekkelig redusert. Dagens hogstpraksis i tropiske land er gjennomgående destruktiv og er en av de viktigste årsakene til raseringen av regnskog og den omfattende fattigdommen og tapet av biologisk mangfold som dette medfører.

Komiteen mener arbeidet med bevaring av regnskogen må intensiveres internasjonalt, og at Norge må bidra til dette. Komiteen merker seg at ITTA skal fremme internasjonal handel med tropisk tømmer fra skoger med bærekraftig forvaltning og lovlig avvirking, samt å fremme bærekraftig forvaltning av tømmerproduserende tropiske skoger, og at avtalen lister opp en rekke egnede virkemidler. Videre merker komiteen seg at avtalen ikke omhandler et forbud mot internasjonal handel med tømmer som ikke oppfyller kriteriene. Komiteen peker på at miljøperspektivet i avtalen er styrket i forhold til foregående avtaler, og at det vektlegges at styrket skogforvaltning er nødvendig for å sikre at handel med tropisk trevirke kommer fra bærekraftig skogbruk. Videre oppfordrer avtalen til bruk av frivillige mekanismer for handel, herunder sertifiseringsordninger.

Komiteen vil peke på at Regjeringen i sin regjeringserklæring varsler at den har ambisjoner om å utrede et nasjonalt forbud mot import av tropisk tømmer og trevirke i påvente av internasjonalt troverdige sertifiseringsordninger.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i ratifikasjon av Den internasjonale avtale om tropisk tømmer, vedtatt i Genève 27. januar 2006.

Oslo, i utenrikskomiteen, den 7. februar 2007