Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips

Innstilling fra transport- og kommunikasjons­komiteen om igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett

Dette dokument

Tilhører sak

Igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett
Gå til saker

Alt om

Helsevesen
Kommunikasjonsteknologi
Politi og påtalemyndighet
Redningstjeneste
Gå til alle temaer

Innhold

Til Stortinget

Regjeringen fremmer gjennom St.prp. nr. 30 (2006-2007) forslag om igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett.

I desember 2004 samtykket Stortinget i at Justis- og politidepartementet i 2005 kunne inngå kontrakt om første utbyggingsområde (trinn 1) av et felles digitalt radiosamband (nødnett) for nød- og beredskapsetatene i politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005) og Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005).

En landsdekkende utbygging av nødnett ble beregnet til å koste om lag 3,6 mrd. 2004-kroner forutsatt sammenhengende utbygging over 4 år. Utbygging av trinn 1 ble beregnet til 600 mill. 2004-kroner.

Regjeringen kommer nå tilbake til Stortinget og ber om en endret fullmakt av to årsaker:

  • 1. Forhandlingene for å oppnå en fordelaktig pris for staten tok lengre tid enn forutsatt, og kontrakt kunne derfor ikke inngås i 2005.

  • 2. Selv om forhandlingsresultatet viser at en landsdekkende utbygging vil kunne skje innenfor angitt kostnadsramme på 3,6 mrd. kroner, ligger kostnadene til anskaffelsesprosessen og utbygging av første trinn om lag 300 mill. kroner høyere enn det som ble anslått i 2004.

Endringen i kostnadsbildet vil ha bevilgningsmessige konsekvenser først i 2008.

Siden 2004, jf. Stortingets behandling 2. desember 2004, har behovet for nytt nødsamband blitt understreket ytterligere. Det har i denne tiden ikke vært investert i særlig grad i oppdatering av eksisterende nettverk, og situasjonen, bl.a. i politiet, er nå alvorlig.

Brannvesenet, helsevesenet og politiet har i dag separate radiosamband bygget på gammel analog teknologi. Etableringen av ett nytt felles radiosamband for nøds- og beredskapsetatene - nødnett - skal sikre at etatenes radiosamband tilfredsstiller operative og sikkerhetsmessige krav. Utskifting av gammelt utstyr er nødvendig for å styrke samfunnets evne til å møte organisert kriminalitet og terrortrusler. Tilsvarende er et nytt felles radiosamband en nødvendighet for håndtering av store ulykker og naturkatastrofer. Ved landsdekkende utbygging legges det opp til at ca. 40 000 radioer innen brann, politi og helse skal tilknyttes nødnettet.

Dagens separate analoge radiosamband i politiet, brannvesenet og helsevesenet tilfredsstiller i liten grad operative og sikkerhetsmessige krav.

Stortinget ga i sitt vedtak 2. desember 2004 samtykke til å innhente tilbud og inngå kontrakt for et første utbyggingstrinn, og til å innhente tilbud for resten av landet.

Justisdepartementet valgte å sette hele prosjektet ut på anbud, med forbehold i konkurransegrunnlaget om at gjennomføringen av trinn 2 forutsetter Stortingets samtykke. Tilbyderne har fra starten av vært informert om at det skal foretas en evaluering av prosjektet når trinn 1 er ferdigstilt og at Stortinget deretter tar stilling til utbyggingen av trinn 2.

Anskaffelsen av nødnettet er gjennomført i henhold til reglene for konkurranse med forhandling etter forutgående prekvalifisering.

Brukermedvirkning har stått svært sentralt i anskaffelsesprosessen.

Den gode konkurransen har resultert i at anskaffelsen av landsdekkende nett kan gjøres innenfor de kostnadsrammene som ble beskrevet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004–2005).

Nødnettprosjektet la 25. september 2006 fram sin innstilling om foretrukket leverandør for nødnettleveransen. I november 2006 ble det besluttet å gå videre med Siemens AS som foretrukket leverandør.

Etter langvarige forhandlinger og omfattende evalueringer av tilbudene fremstod tilbudet fra Siemens AS som totalt sett mest økonomisk fordelaktig for staten. Siemens har omfattende erfaring fra store telekomprosjekter i Norge blant annet gjennom leveranser av mobilnett til NetCom AS og Jernbaneverket, samt fra store prosjekter ellers i verden.

Siemens-konsernet har vært gjenstand for gransk­ning i forbindelse med IKT-kontrakter i Forsvaret (Dalseideutvalget). Regjeringen har besluttet at Siemens AS ikke avvises som tilbyder i nødnettssaken.

Det er fremforhandlet en kontrakt som gir leverandøren totalansvar for leveransen av nødnettet og utstyret i nødetatenes kommunikasjonssentraler. Kontrakten inneholder også en langsiktig drifts- og vedlikeholdsavtale.

Leverandør av nødnettet forplikter seg til å levere drifts- og vedlikeholdstjenester i utbyggingstiden og en etterfølgende 15-årsperiode.

Nødnettet er bygget opp av et kjernenett av data­maskiner eller "svitsjer", et radionettverk og et transmisjonsnett.

Ved landsdekkende utbygging vil nødnettets radiosendere/mottakere dekke om lag 80 pst. av landets areal og nær 100 pst. av befolkningen. Det vil bli spesielt god dekning i byer og tettsteder, også innendørs.

Anskaffelsen av nødnett gjennomføres som en sikkerhetsgradert anskaffelse i henhold til sikkerhets­loven kapittel 7. Detaljinformasjon om oppbyggingen av nettet og driftsorganisasjonen er unntatt offentlighet og beskrives dermed ikke i proposisjonen, jf. sikkerhets­loven § 11 og 12. Sensitiv leverandørinformasjon i kontrakt med leverandør er unntatt offentlighet i henhold til offentlighetsloven § 6 nr. 2 og § 5a, jf. forvaltningsloven § 13.

Nødnettet tilfredsstiller Datatilsynets pålegg om kryptering av nødetatenes samband.

Basert på forhandlingsresultatet legger Justisdepartementet til grunn at trinn 1 skal kunne anskaffes innenfor en kostnadsramme på 900 mill. 2006-kroner.

Kvalitetssikrer anslo i 2004 at nettets driftskostnader ved landsdekkende utbygging ville være 298 mill. kroner i året. I 2006 har beregningene av etatenes samlede kostnader blitt vurdert på nytt, og anslaget er nå justert til 271 mill. kroner.

Berørte departementer har vurdert forhandlingsresultatet.

Kostnadsrammen bygger på at utbyggingen starter januar 2007. Dersom oppstartstidspunktet må forskyves, vil dette medføre tilleggskostnader i prosjektorganisasjonen. Tilbudet utløper 31. januar 2007. Dersom kontrakt ikke inngås innen denne datoen, må det forhandles frem en ny tidsplan.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte angående spørsmålet om videre utbygging etter at evalueringen av første utbyggingstrinn er avsluttet.

Det planlegges for igangsettelse av trinn 2 primo 2009.

Kostnadsrammen bygger også på at Stortinget tar stilling til utbygging av trinn 2 i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2009.

Justisdepartementet har vært i kontakt med de frivillige hjelpeorganisasjonene med sikte på fremtidig tilknytning og bruk av nødnettet. I St.prp. nr. 66 (2005-2006) opplyste Justisdepartementet at det legges opp til at den videre implementeringen av de frivillige hjelpeorganisasjonene stilles i bero inntil det foreligger eventuelt vedtak om landsdekkende utbygging.

Regjeringen har vurdert aktuelle organisasjonsformer og besluttet at det skal opprettes et ordinært forvaltningsorgan (direktorat), heretter omtalt som nødnettorganisasjonen. De viktigste hensynene ved valg av organisasjonsform er behovet for og muligheten til tett politisk styring og kontroll med organet, utbyggingen og kjernebrukerne. Organet vil bli etablert så snart det er praktisk mulig og før investeringen starter.

Nødnettorganisasjonen skal gjennomføre oppbyggingen av et omfattende telekommunikasjonssystem som skal forvaltes med sikte på å være tidsmessig i en lang periode.

Nødnettorganisasjonen er i dag lokalisert i samme bygg som Politiets sikkerhetstjeneste, som skal utføre visse sikkerhetskritiske oppgaver i samarbeid med organet. Dagens lokalisering bør videreføres for å sikre at den nødvendige kompetansen fra utrednings-, planleggings- og forhandlingsfasene beholdes i organisasjonen.

Stortinget forutsatte i 2004 at nødetatene skal betale driftsutgiftene etter hvert som nødnettet bygges ut og etatene tar nettet i bruk, og at utgiftene skal dekkes innenfor etatenes til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

En arbeidsgruppe foreslo ikke et bestemt betalingsnivå, men vektla at brukerbetalingen må settes så lavt at nettet tas i bruk av det antallet brukere som er tiltenkt, og at nødnettet ikke prises slik at kjernebrukerne fortsetter å bruke gammelt utstyr/mobil.

Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet har arbeidet videre med forslaget fra arbeidsgruppen og foreslår en betalingsordning som i stor grad samsvarer med arbeidsgruppens forslag. Sentrale momenter er nærmere omtalt i kapittel 9 i proposisjonen.

Det er i kostnadsrammen for 1. utbyggingstrinn lagt inn midler til å dekke driftsutgifter i det nye nettet i en overgangsperiode, dvs. fram til utbyggingstrinnet er ferdig testet og godkjent og etatene forutsettes å betale full avgift.

Basert på de foreslåtte prinsippene for brukerbetaling, antall innmeldte brukere, fordeling av brukere i forhold til brukerprofilene og prising av disse, vil det skje en betydelig omfordeling av utgifter mellom sektorene.

Forslaget til prinsipper og brukerbetalingsmodell vil ifølge foreløpige vurderinger ikke stå i motsetningsforhold eller skape problemer i forhold til merverdiavgiftslov, konkurranselov og statsstøtteproblematikk. Men ved innlemming av andre brukere som driver økonomisk virksomhet, må markedspris for tjenesten legges til grunn.

Kostnadsramme for utbyggingen av første utbyggingstrinn er vurdert til totalt 900 mill. 2006-kroner. Det er bevilget 407,3 mill. kroner til prosjektet på kap. 456 i 2006, og foreslått bevilget 104,4 mill. kroner for 2007. Justisdepartementet vil komme tilbake til det resterende bevilgningsbehovet for første utbyggingstrinn i den ordinære budsjettprosessen.

Opprettelse og drift av nødnettorganisasjonen i 2007 vil finansieres innenfor den foreslåtte bevilgning på kap. 456 Nødnett - felles radiosamband for nødetatene. Det vil i utgangspunktet være om lag 20 ansatte med et årlig bevilgningsbehov på om lag 35 mill. kroner. Det legges opp til at organisasjonen skal få inntekter f.o.m. 1. juli 2008, til å dekke nettets driftskostnader.

Det legges til grunn at driftsutgiftene for det nye nettet ikke vil fravike vesentlig fra de samlede utgiftene etater og kommuner har i dag. Justisdepartementet vil gjennomføre uavhengige målinger av nødetatenes kostnader før og etter innføringen av nytt nødnett. Justisdepartementet vil komme tilbake med en mer detaljert redegjørelse av de økonomiske virkningene for kommunene når disse målingene foreligger og når det er nærmere klarlagt hva prisnivået for brukerbetalingen blir som følge av at andre brukere utover kjernebrukerne tar nettet i bruk.

Totalt vil utstyr til en verdi av over 60 mill. kroner anskaffes til kommunene i første byggetrinn, og ved landsdekkende utbygging vil den totale summen utgjøre i overkant av 300 mill. kroner.

Brukerne vil i 2008 kun dekke en liten andel av driftskostnadene som påløper høsten 2008. De resterende driftskostnadene i 2008 forutsettes å være en del av investeringsbehovet.

Brukerbetalingsordningen innebærer at brukerne i nødetatene, uten tilleggsbrukere i nettet, vil betale i alt om lag 77 mill. kroner f.o.m. 2009 for drift av nødnettet i det første utbyggingsområdet.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Svein Gjelseth, Irene Johansen, Synnøve Brenden Klemet­rud, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at Stortinget i desember 2004 samtykket i at Justis- og politidepartementet i 2005 kunne inngå kontrakt om første utbyggingsområde (trinn 1) av et felles digitalt radiosamband (nødnett) for nød- og beredskapsetatene i politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold. Det vises til St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005) "Framtidig radiosamband for nød- og beredskapsetatene" og Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005). En landsdekkende utbygging av nødnett ble beregnet til å koste om lag 3,6 mrd. 2004-kr forutsatt sammenhengende utbygging over 4 år. Utbygging av trinn 1 ble beregnet til 600 mill. 2004-kroner. Komiteen viser til at erfaringene fra bygging og drift av fase 1 skal danne grunnlag for den videre utbyggingen.

Komiteen viser til at Justis- og politidepartementet har fremforhandlet en kontrakt med Siemens AS om utbygging og drift av nytt digitalt nødnett basert på den europeiske standarden TETRA. Komiteen merker seg at forhandlingsresultatet viser at en landsdekkende utbygging av nødnett i to trinn vil kunne gjennomføres innenfor den totale rammen på 3,6 mrd. kroner som ble anslått i 2004, men at det blir en kostnadsforskyvning mellom trinnene slik at en større andel av kostnadene enn opprinnelig antatt kommer i første trinn. Komiteen har videre merket seg at det som følge av forsinkelser i anskaffelsesprosessen og ønske om evaluering, legges opp til ferdigstillelse av første utbyggingstrinn i løpet av 2007, test og evaluering i 2008 og utbygging av et ev. landsdekkende nett i perioden 2009-2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittsparti viser til at komiteens flertall velger å kjøre saken igjennom Stortinget på ca. 14 dager. Disse medlemmer mener at når komiteen skal behandle en så stor og viktig sak, så burde det vært satt av tid til å kunne avholde høring slik at aktuelle høringsinstanser ville fått anledning til å legge frem sitt syn.

Disse medlemmer vil også peke på at med en så kort behandlingstid gir det også Stortinget lite rom for å kunne gjennomføre en god og forsvarlig saksbehandling på en så kompleks og viktig sak. Disse medlemmer er bekymret over den mangel på og respekt for forsvarlig og god saksbehandling Regjeringen legger opp til overfor Stortinget, når det gjelder innfasingen av det nye nødnettet. Disse medlemmer forutsetter at dette er et unntak, som skyldes helt spesielle forhold, og at dette ikke vil være Regjeringens arbeidsform overfor Stortinget i fremtiden. Disse medlemmer viser til at man tidligere har uttrykt at man har vært kritisk til hvorvidt den teknologien som nå ligger til grunn for etableringen av det nye digitale nødnettet, tilfredsstiller dagens og fremtidens behov for et nytt nødnett. Disse medlemmer vil også peke på at rammen for det nye digitale nødnettet er på hele 3,6 mrd. kroner.

Disse medlemmer har vært svært opptatt av at det i forbindelse med etableringen av det nye digitale nødnettet må være et krav at man skal kunne overføre både bilde/video og datakapasitet samtidig. Disse medlemmer vil derfor peke på at sjefen for nødnettet nå bekrefter at man fra 2009 vil få økt kapasiteten i nettet til 163 bk/s. Disse medlemmer vil peke på at dette er et svært viktig skritt i riktig retning, og forutsetter at når utbyggingen av den oppgraderte standarden Tetra Enhanced data services (TEDS) kommer i 2009, så vil det innebære at man får mulighet til både å kunne overføre lyd, bilder og video gjennom nettet.

Disse medlemmer forutsetter også at innfasingen skal skje i henhold til Stortingets tidligere vedtatte fremdriftsplan, og forutsetter fortsatt at nødnettet skal bygges ut over hele landet så raskt som mulig. Disse medlemmer vil videre peke på at det også må komme en rask og god evaluering når første fase av utbyggingen er etablert. Disse medlemmer mener det optimale hadde vært parallell evaluering, og ber om at Regjeringen vurderer dette. Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på at den videre utbyggingen må skje raskest mulig, og at oppholdet mellom fasene blir kortest mulig for å hindre store ekstrautgifter.

Disse medlemmer forutsetter at en eventuell økning i driftsutgiftene ut over dagens utgifter på totalt 270 mill. kroner for bruken av det nye nødnettet, skal finansieres med tilleggsbevilgninger slik at dette ikke rammer den øvrige ordinære driften i nødetatene. Disse medlemmer forutsetter også at det nye nødnettet skal ha minst like god dekning som det man har i dag.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at driftskostnadene ved nytt nødnett finansieres utenfor de ordinære driftsbudsjettene til nødetatene. Stortinget ber Regjeringen om at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legges frem et forslag til hurtigere gjennom­føringsplan. Planen må også inneholde ytterligere opplysninger om dekningen i det nye nødnettet, og nærmere redegjørelse for å forsere muligheten vedrørende bruk av datakommunikasjon frem til den enkelte enhet."

Komiteen viser til at Stortinget samtykket 2. desember 2004 i at Justis- og politidepartementet i 2005 kunne:

  • – innhente tilbud på etablering av et felles digitalt radiosamband (nødnett) for nød- og beredskapsetatene og inngå kontrakt om første utbyggingsområde. Dette området utgjøres av politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold.

  • – innhente tilbud fra leverandør på utbygging i resten av landet.

Komiteen viser til at Regjeringen nå kommer tilbake til Stortinget og ber om en endret fullmakt av to årsaker:

  • – Forhandlingene for å oppnå en fordelaktig pris for staten tok lengre tid enn forutsatt, og kontrakt kunne derfor ikke inngås i 2005.

  • – Selv om forhandlingsresultatet viser at en landsdekkende utbygging vil kunne skje innenfor angitt kostnadsramme på 3,6 mrd. kroner, ligger kostnadene til anskaffelsesprosessen og utbygging av første trinn om lag 300 mill. kroner høyere enn det som ble anslått i 2004.

Komiteen merker seg at endringen i kostnadsbildet vil ha bevilgningsmessige konsekvenser først i 2008.

Komiteen viser til at behovet for nytt nødsamband har siden 2004 blitt understreket ytterligere. Flere hendelser, som Nokas-ranet og Øvelse Oslo har påvist svakheter i etatenes nåværende systemer, som reduserer mulighetene for effektiv krisehåndtering, både innad i og mellom nødetatene.

Komiteen viser til at selv om terrortrusselnivået i Norge i dag generelt er lavt, er terrortruslene kommet nærmere Norge gjennom det som har skjedd i Storbritannia og Danmark. Erfaringene fra terrorhandlingene i London og Madrid peker på behovet for et felles samband for nødetatene.

Komiteen viser til at etatene nå har ventet svært lenge på nytt nødnett. Det har i denne tiden ikke vært investert i særlig grad i oppdatering av eksisterende nettverk.

Komiteen viser til at Datatilsynet i 2004 iverksatte en prosess overfor nødetatene for å sikre at personopplysninger som formidles via de respektive etatenes samband, ikke skulle komme på avveie. Datatilsynet krevde at sambandene skulle informasjonssikres ved kryptering. På bakgrunn av Stortingets vedtak 2. desember 2004 om nytt nødnett aksepterte Datatilsynet at nødetatene instruerte sine ansatte om å bruke mobiltelefon inntil nytt nødnett er etablert. Komiteen vil peke på viktigheten av å igangsette utbyggingen av nytt nødnett for å imøtekomme kravene fra Datatilsynet.

Komiteen har merket seg at konkurransen om leveranse av nødnett ble igangsatt umiddelbart etter Stortingets vedtak i desember 2004, og at anskaffelsen av nødnettet er gjennomført i henhold til reglene for konkurranse.

Komiteen er kjent med at prosessen fram til valg av leverandør tok ca. 8 måneder lengre tid enn planlagt, hovedsakelig pga. forlenget tilbudsfrist og mer krevende konkurranse enn forventet. Nødnettprosjektet la 25. september 2006 fram sin innstilling om foretrukket leverandør for nødnettleveransen. I november 2006 ble det besluttet å gå videre med Siemens AS som foretrukket leverandør.

Komiteen ser det som positivt at brukermedvirkning har stått svært sentralt i anskaffelsesprosessen, og at representanter fra politi, brannvesen og helsevesen har deltatt i Justisdepartementets prosjektorganisasjon, sammen med innleid fagekspertise på tekniske, juridiske og finansielle områder. Komiteen ser det også som positivt at det er inngått intensjonsavtale med andre etater for å sikre dekning i tunneler og kostnadsbaserte priser for bruk av eksisterende infrastruktur, og at det er søkt å oppnå synergier med Jernbaneverkets GSM-R-prosjekt.

Komiteen viser til at det ved utarbeidelsen av spesifikasjonen for nødnettet ble lagt stor vekt på å gjøre denne teknologinøytral for å sikre at det kunne gis tilbud med basis i ulike tekniske løsninger. Ved prekvalifiseringen meldte det seg interessenter som skisserte nødnett med basis i teknologiene CDMA-2000, TETRA og Tetrapol.

Komiteen har merket seg at Siemens AS, som ble valgt som foretrukket leverandør i november 2006, baserer løsningen på TETRA-teknologi fra Motorola.

Komiteen er kjent med at de fleste land i Europa nå enten har realisert eller har påbegynt realisering av landsdekkende, digitale nødnett basert på TETRA eller TETRAPOL, og at dette er de to teknologier som er anbefalt for nødsamband innenfor Schengen-samarbeidet selv om dette ikke er noe forpliktelse. Komiteen er klar over at sammenfallende teknologi med de andre europeiske landene vil gjøre en samkjøring enklere.

Komiteen ser store samfunnsmessige fordeler ved at innføring av felles nødsamband muliggjør effektivisering av nødetatenes arbeid. Komiteen har merket seg noen av de viktigste egenskaper ved nødnettet:

  • – Ved landsdekkende utbygging vil nødnettets radiosendere/mottakere dekke om lag 80 pst. av landets areal og nær 100 pst. av befolkningen. Det vil bli spesielt god dekning i byer og tettsteder, også innendørs. Det vil bli mulig å benytte nødnettet i områder uten fast dekning ved hjelp av spesialutstyr.

  • – Talesamband: Nødnettet er et spesialsamband for kommunikasjon i grupper. Men det nye nettet kan også benyttes til én-til-én-samband, til å ringe ut av nettet og inn i andre nett.

  • – Utalarmering med to-veisfunksjon for bl.a. deltidsbrannfolk og helsepersonell gir mulighet for hurtigere utrykning og riktigere bruk av tilgjengelige ressurser.

  • – Avlyttingssikkert samband: Det at samtaler ikke kan avlyttes, er avgjørende for politiets arbeid og tjenestemennenes sikkerhet.

  • – Informasjonssikkerheten i nettet sikrer personvernet.

  • – Egen nødknapp/sikkerhetsalarm til bruk for personell i fare bedrer den personlige sikkerheten.

  • – God kapasitet ved ulykker og i den daglige operative tjeneste.

  • – Dataoverføring gir mulighet for innføring av applikasjoner som kart og posisjonsdata, trådløs rapportering, databasetilgang og bildeoverføring. I startfasen vil datatjenester ha en overføringsrate på maksimalt 28,8 kb/s. Dataoverføring med hastighet opp til 163 kb/s er tenkt innført i byer, tettsteder og langs europaveger, riksveger og fylkesveger fra 2009.

  • – Nødnettet vil kunne brukes i helikopter og fly opptil 8 000 fot.

  • – Nødnettet etableres for å gi dekning på fastlandet, men vil også kunne benyttes i skjærgården og de nære kystområder. I tillegg vil det være mulig å kommunisere mellom kystradioen og nødnettet.

Komiteen viser til at kjernebrukere av det nye nødnettet er de tre nødetatene brann, politi og helse. Representanter fra kjernebrukerne har vært involvert i prosjektet fra starten av, og brukerkrav fra brann, politi og helse har vært førende ved valg av løsning. Brukerutstyr til kjernebrukerne er inkludert i anskaffelsen. Totalt legges det opp til anskaffelse av i overkant av 10 000 radioterminaler i første utbyggingsområde.

Komiteen har merket seg at det i første utbyggingstrinn legges opp til at antall brukergrupper begrenses til nødetatene og noen få mindre brukergrupper som arbeidsmessig har tett kontakt med nødetatene i sitt daglige virke.

Komiteen er opptatt av at andre potensielle brukergrupper skal få anledning til å ta nødnettet i bruk på permanent basis så snart beslutning om videreføring i resten av landet er tatt. Det nye nødnettet vil, slik komiteen ser det, fremstå som en av grunnpilarene i det framtidige totalforsvaret. Komiteen forutsetter at andre brukergrupper enn kjernebrukerne skal bli brukere av nødnettet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005). Det legges til grunn at alle virksomheter som har et nød- og beredskapsansvar, er potensielle brukere av nødnettet. Komiteen viser videre til at frekvens­tillatelsen som er tildelt nødnettet, ikke er til hinder for at nettet også kan gjøres tilgjengelig for andre brukere enn brukergrupper som er tildelt et nød- og/eller beredskapsansvar.

Komiteen viser til at i St.prp. nr. 66 (2005-2006) opplyste Justisdepartementet at det legges opp til at den videre implementeringen av de frivillige hjelpeorganisasjonene stilles i bero inntil det foreligger vedtak om landsdekkende utbygging. Komiteen vil understreke viktigheten av at de frivillige hjelpeorganisasjonene blir invitert til å ta del i arbeidet med å planlegge innføring av nytt nødnett, og at de gis anledning til å komme inn i nettet så snart dette er praktisk mulig i forhold til utbygging og evaluering. Komiteen merker seg at enkelte brukergrupper vil få stilt noen radioer til sin disposisjon i visse perioder for å delta i evalueringen.

Komiteen viser til at det legges opp til at første utbyggingstrinn, som består av 54 kommuner på Østlandet, skal være ferdig utbygd og klart til operativ bruk i nødetatene om lag ett år etter kontraktssignering. Utbyggingen starter i Østfold og Follo politidistrikter, der alle funksjoner skal testes med et utvalg brukere i nettet. Etatene begynner overføring av sine brukere i et område umiddelbart etter at nettet er satt i drift. Komiteen vil peke på at det vil være behov for gode mottaksorganisasjoner i nødetatene siden 10 000 brukere skal ta nettet i bruk i løpet av ett års tid.

Komiteen merker seg at utbyggingen vil etterfølges av en prøvedriftsperiode med brukere i nettet hvor det vil gjennomføres deknings- og belastningstester, og at leveransen først vil bli godkjent når alle avtalte tester er tilfredsstilt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er planlagt en evalueringspause etter første utbyggingstrinn. Flertallet merker seg at evalueringen skal gi tilstrekkelig grunnlag for videre utbygging etter trinn 1 i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2009.

Komiteen vil understreke at behovet for nytt nødnett er til stede over hele landet. Dagens sambandsutstyr er lite tjenlig, og det er derfor viktig å sørge for at hele landet får nytt nødnett uten unødvendige forsinkelser.

Komiteen merker seg at analyseselskapet Gartner har pekt på at den planlagte pausen i utbyggingen representerer en risiko i prosjektet, og anbefalt at staten vurderte behovet for en slik pause. Komiteen legger til grunn at evalueringen gjennomføres på en slik måte at kostnader og risiko knyttet til varigheten av pausen blir minimale.

Komiteen har merket seg at det legges opp til en betalingsordning hvor det faktureres for bruken av nødnettet, og at det skal betales en avgift per brukerterminal som består av en fastdel og en bruksavhengig del. Komiteen legger til grunn at inntektene fra brukerbetalingen i driftsfasen skal balansere utgiftene nødnettorganisasjonen vil ha til leverandøren som skal drifte nødnettet. Nødnett blir et viktig sikkerhetsverktøy for myndighetene i alle lokalsamfunn.

Komiteen merker seg at de foreslåtte prinsippene for brukerbetaling vil føre til at spesialisthelsetjenesten får redusert sine totale utgifter, mens det kommunale brannvesen, kommunehelsetjenesten og politiet får økt sine utgifter. Komiteen legger til grunn at det omfordeles midler fra spesialisthelsetjenesten til politi og kommunesektoren, og at konkret forslag til beløp som skal rammeoverføres og innfasing av beløpet, vil bli foreslått etter at kostnadsanalysen av sambandsutgifter før og etter innføringen av nødnett foreligger.

Komiteen mener at det i det videre er viktig at det legges opp til lik pris i hele landet, selv om reelle utbyggings- og driftskostnader varierer atskillig pga. geografi og befolkningstetthet.

Komiteen merker seg at det i startfasen ikke tas betalt ekstra for særskilte tjenester i nettet som eksempelvis kryptering, utalarmering, dataoverføring og samband til luftambulanser. Videre at det ikke legges opp til å fordele etatsspesifikke kostnader gjennom betalingsordningen. Dette innebærer eksempelvis at kostnader til telelinjer mellom nødetatenes kommunikasjonssentraler og nødnettet belastes den enkelte kommunikasjonssentral direkte.

Komiteen viser til at det legges opp til en introduksjonspris som delvis kompensasjon for at deler av nødetatene ikke kan koble ned sine analoge nett før større områder er bygget ut, og at betaling for trinn 1 først starter etter at prøvedriftsperioden er gjennomført.

Komiteen legger til grunn at inntekter fra tilleggsbrukere benyttes til å dekke drifts- og vedlikeholdskostnader, og går dermed med til å redusere betalingsnivået for alle brukerne.

Komiteen viser til at Regjeringen har vurdert aktuelle organisasjonsformer og besluttet at det skal opprettes et ordinært forvaltningsorgan som skal eie og drive det nye nettet. Komiteen forutsetter at det nye organet skal være nøytralt for å bevare likeverdigheten mellom tre etater. Komiteen har merket seg at de viktigste hensynene ved valg av organisasjonsform er behovet for og muligheten til tett politisk styring og kontroll med organet, utbyggingen og kjernebrukerne. Komiteen legger til grunn at organet vil bli etablert så snart det er praktisk mulig og før investeringen starter.

Komiteen merker seg at en landsdekkende utbygging i to trinn kan realiseres innenfor kostnadsrammen angitt i St prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005), kostnadene for trinn 1 medregnet. Komiteen viser til at kostnadsrammen for utbyggingen av første utbyggingstrinn er vurdert til totalt 900 mill. 2006-kroner, noe som er nærmere 50 pst. høyere enn det som ble anslått i 2004. Komiteen merker seg videre at de langvarige forhandlingene har vært avgjørende for at landsdekkende nett skal kunne anskaffes innenfor opprinnelig ramme.

Komiteen er kjent med at analyseselskapet Gartner har gjennomgått kontraktsutkastene og budsjettet for en nasjonal utbygging, og at deres konklusjon er at kostnaden for en nasjonal utbygging vil bli svært nær det opprinnelige kostnadsestimatet på 3,6 mrd. 2004-kroner, og godt innenfor de 450 mill. kronen i usikkerhetsavsetning som kvalitetssikrer anslo i 2004.

Komiteen merker seg at kostnadsrammen bygger på at utbyggingen starter i januar 2007. Dersom oppstartstidspunktet må forskyves, vil dette medføre tilleggskostnader i prosjektorganisasjonen. Kostnadsrammen bygger også på at det skal kunne tas stilling til utbygging av resten av landet i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2009.

Komiteen er kjent med at tilbudet utløper 31. januar 2007.

Komiteen har merket seg at det er noe usikkerhet forbundet med det totale kostnadsbildet i etatene etter innføringen av nytt nødnett, og at det derfor skal gjennomføres uavhengige målinger av nødetatenes kostnader før og etter innføringen av nytt nødnett. Komiteen forutsetter at Regjeringen kommer tilbake med en nærmere redegjørelse av de økonomiske virkningene når disse målingene foreligger, og når det er nærmere klarlagt hva prisnivået for brukerbetalingen blir som følge av at andre brukere utover kjernebrukerne tar nettet i bruk. Det legges opp til at redegjørelsen vil foreligge samtidig med evalueringen av trinn 1.

Komiteen viser til at gjennom nødnettanskaffelsen vil staten investere i brukerutstyr for nødetatene, herunder kommunenes brannvesen og kommunehelsetjenesten. Brannvesenets fagsentraler vil få installert nytt kommunikasjonsutstyr og en ny oppdragshåndteringsapplikasjon. Legevaktsentraler vil få enklere utstyr. Utstyret vil integreres mot nødnettet slik at tjenestene i nettet også kan utnyttes fra sentralene. I tillegg vil det investeres i radioterminaler for å erstatte de eksisterende radioene til kommunenes leger i vakt og i brannvesenet. Dagens personsøkere innen brannvesenet erstattes av radioer i det nye nettet.

Komiteen merker seg at totalt vil utstyr til en verdi av over 60 mill. kroner anskaffes til kommunene i første byggetrinn, og ved landsdekkende utbygging vil den totale summen utgjøre i overkant av 300 mill. kroner.

Komiteen er fornøyd med at nødnettet vil utgjøre en klar forbedring av sambandsforholdene for nødetatene, og at det særlig i utkantstrøk og innendørs vil bli bedre dekning for brukere i nødetatene i kommunal og statlig sektor.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Stortinget ber Regjeringen sørge for at driftskostnadene ved nytt nødnett finansieres utenfor de ordinære driftsbudsjettene til nødetatene. Stortinget ber Regjeringen om at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legges frem et forslag til hurtigere gjennom­føringsplan. Planen må også inneholde ytterligere opplysninger om dekningen i det nye nødnettet, og nærmere redegjørelse for å forsere muligheten ved­rørende bruk av datakommunikasjon frem til den enkelte enhet.

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet gis fullmakt til å

  • 1. inngå kontrakt om leveranse av nytt digitalt nødnett for igangsetting av utbygging av et første utbyggingsområde innenfor en kostnadsramme på 900 mill. kroner. Første utbyggingsområde omfatter politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold.

  • 2. inngå kontrakt om leveranse for utbygging av resten av landet med forbehold om at landsdekkende utbygging ikke kan igangsettes før evaluering av første trinn er gjennomført og Stortinget eventuelt har vedtatt videre utbygging.

Det vises til brev fra Transport- og kommunikasjonskomiteen 11. desember 2006. Under følger Justis- og politidepartementets svar på komiteens spørsmål.

Spørsmål: Det bes om å få en nærmere spesifikasjon over driftsutgiftene med dagens nødnett, uten og med kryptering. I tillegg bes det om at departementet nærmere redegjør for hvor store de årlige merutgiftene til det nye nødnettet blir.

Det finnes i dag ikke et enhetlig nødnett i Norge, slik at en direkte sammenlikning blir vanskelig. Brannvesenet, helsevesenet og politiet har separate radiosamband bygget på til dels svært gammel analog teknologi. Politiet har ett nett per politidistrikt. Helses radionett er en påbygging på det gamle, manuelle mobiltelefonnettet til Telenor, forgjengeren til NMT-450. Nettet var i drift i perioden 1967-1990. Brannvesenene har til sammen rundt 200 forskjellige smånett av forskjellig alder.

Brann og helse har ikke utstyr for kryptering, og det er tvilsomt om helseradionettet kan krypteres. I politiet brukes noe kryptering. Et antall krypterte radiosett er fordelt på politidistriktene. Disse kan tas i bruk under spesielle aksjoner, men den vanlige politimann har normalt ikke med seg et kryptert apparat. I EDACS-systemet, som ble anskaffet for bruk under Lillehammer-OL og i dag i en viss grad brukes på Østlandet, støttes kryptert overføring i apparater når de benyttes digitalt (Østfold og Follo, samt enkelte oppdrag i Oslo). EDACS systemet er imidlertid mangelfullt både med hensyn til dekning og med hensyn til tilgang på reservedeler. I begge systemene i politiet må krypteringsnøklene skiftes manuelt. I nødnettet vil oppdatering av krypteringsnøkler skje automatisk over lufta. Alle tre etatene benytter i dag i samråd med Datatilsynet mobiltelefon til å formidle personinformasjon.

Det har vært gjennomført omfattende undersøkelser både i 2001 og 2004 med sikte på å kartlegge dagens utgifter til samband i nødetatene. I 2006 er kostnadene på nytt gjennomgått av nødnettprosjektet og nødetatenes fagdirektorater. Nødetatenes totale sambandsrelaterte utgifter er anslått til 271 mill. kroner, og tallet inkluderer kostnader til selve radionettene (leie av utstyrsplass, linjeleie, drift og vedlikehold), mobilt utstyr, mobiltelefoni og personalkostnader. Det totale omfanget av mobiltelefonbruk er foreløpig ikke kjent, herunder i hvilken grad dette vil bli erstattet av kommunikasjon over nødnettet. Kostnadene er dessuten spredt på mange forskjellige institusjoner og poster slik at det er vanskelig å angi totalkostnaden med stor sikkerhet. I tillegg gjør kontantprinsippet i offentlig sektor at det er vanskelig å få synliggjort de reelle kostnadene på lang sikt Det skal derfor gjennomføres en uavhengig undersøkelse av nødetatenes kostnader før og etter utbygging.

Kostnaden til drift av nødnettet vil i det første hele ordinære driftsåret 2012 utgjøre omtrent det samme som beløpet nevnt over. Denne driftskostnaden planlegges delt på alle nettets brukere, slik at etatenes andel av driftskostnaden vil være avhengig av hvor mange tilleggsbrukere som kommer inn i nettet. For nødetatenes egne kommunikasjonssentraler (operasjonssentraler, AMK, legevakt, 110-sentral) vil det også påløpe et mindre årlig beløp til telelinjer mellom nødnettet og sentralene. I tillegg vil det påløpe etatsinterne utgifter til opplæring, brukerstøtte, løpende vedlikehold og utskiftning av radioterminaler, og administrasjon av brukere i nettet. Det er vanskelig å estimere disse kostnadene presist før det er vunnet erfaring med driftsløsningene for nødnettet.

Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementets vurdering er at kostnadene til drift av nødnettet ikke vil avvike vesentlig fra dagens samlede utgifter til samband.

Spørsmål: Hvordan vil departementet sikre at eventuelt økte driftsutgifter ikke medfører reduserte driftsrammer forøvrig for brukerne.

Dersom det ikke blir innført et nytt digitalt nødnett i Norge, står alle nødetatene overfor betydelige investeringer i årene fremover. Bl.a. må det som nevnt gjennomføres en kryptering av de analoge nettene, og i tillegg vil det være behov for en modernisering av sambandene. Et hovedproblem i dag er at det blir svært vanskelig å få tak i reservedeler til analoge nett siden de aller fleste land i Europa er i ferd med å gå over til digitale nødnett.

Vi må dessuten anta at den rasjonalisering som innføring av nytt nødnett utgjør, vil medføre en mer effektiv tjeneste i nødetatene. Det er imidlertid vanskelig å anslå eksakt hvilke besparelser som vil oppnås.

Når kontrakten med Siemens er undertegnet vil kostnadsnivået for driften av nødnettet være fastlagt. Det er avtalt en rabatt som vil bidra til en viss prisreduksjon over tid. Det vil være kapasitet i nettet også for andre brukergrupper enn nødetatene. Driftsutgiftene forutsettes fordelt på alle brukerne av nettet, ikke bare nødetatene, jf. proposisjonens pkt. 9.1. Et viktig tiltak for å holde kostnadene for nødetatene nede er dermed å sørge for at en rekke andre brukere kommer inn i nettet. Det er allerede etablert kontakt med en rekke interesserte brukergrupper. Imidlertid vil det være nødvendig å få bygget nettet og å ta nettet i bruk innen brann, politi og helse før det igangsettes et stort arbeide for å inkludere mange andre brukere.

Det legges opp til at helseforetakene og politiet vil bli pålagt å benytte nødnettet i det omfang som er budsjettert. De kommunale etatene er via lov og forskrift forpliktet til å ta nettet i bruk. Samlet skal dette sikre at betaling per terminal ikke må økes.

Basert på de foreslåtte prinsippene for brukerbetaling, antall innmeldte brukere, fordeling av brukere i forhold til brukerprofilene og prisingen av disse vil det skje en betydelig omfordeling av utgifter mellom sektorene. Spesialisthelsetjenesten får redusert sine totale utgifter, mens de kommunale brannvesen, kommunehelsetjenesten og politiet får økt sine utgifter. Det er derfor forelått at innsparte beløp i spesialisthelsetjenesten gradvis rammeoverføres for å dekke merutgifter hos politi og kommuner. Størrelsen på rammeoverføringen vil bli basert på en uavhengig kostnadsanalyse av de faktiske sambandsutgiftene før og etter innføring av nødnett.

En eventuell økning i de årlige driftsutgiftene for etatene vil også måtte ses i forhold til at brukerutstyr anskaffes for etater og kommuner i tillegg til at det legges opp til en introduksjonspris i en overgangsperiode. Det legges ellers opp til at betalingssystemet gjennomgås senest etter en to års periode, når man har vunnet tilstrekkelig erfaring med om betalingsmodellen fungerer slik det var forutsatt.

Spørsmål: Hvorfor trenger man ett år for å evaluere fase O?

Utbygging av nytt nødnett og innføringen av systemet i nødetatene innebærer at tre ulike nødetater uten tradisjoner for samarbeid ved utstyrsanskaffelser skal samkjøre sine innføringsprosjekt med leverandørens utbygging av nettverket og nye løsninger i kommunikasjonssentralene. Analyseselskapet Gartner har i sin gjennomgang av prosjektet i november 2006 pekt på utfordringen som ligger i å få 10.000 brukere inn i nettet i løpet av den planlagte perioden. Sett i lys av kostnaden ved å bygge nettet og den lange tiden nettet skal anvendes, er det behov for å bruke noe tid til å evaluere om de tekniske løsningene gir ønsket funksjonalitet, om kostnadsutviklingen er akseptabel og om innføringsprosessen trenger justeringer.

Det er lagt opp til at nettet skal være ferdig utbygd og klart til operativ bruk i nødetatene om lag ett år etter at kontrakten er signert. Fra det tidspunktet vil deler av området være i "skarp bruk" med et utvalg brukere og evalueringsarbeidet vil fra da av kunne gi svært nyttig informasjon. Når hele trinn 1 er ferdig utbygd vil man raskt akkumulere verdifull erfaring som innføringen i resten av landet senere vil kunne dra nytte av. Samtidig påpeker Gartner at den planlagte pausen i utbyggingen representerer en risiko i prosjektet og anbefalt at staten vurderer behovet for en slik pause. Den skisserte varigheten av pausen er en avveining av hensynene over.

Det vil videre være nødvendig at spørsmålet om videre utbygging tidsmessig tilpasses de ordinære budsjettprosessene slik at saken presenteres for Stortinget på egnet måte. Justis- og politidepartementet vil begynne planleggingen av evalueringstiltakene tidlig i 2007.

Spørsmål: Hva er eventuelle argumenter mot å foreta en underveisevaluering mens man foretar oppstart av fase l, for å redusere den totale gjennomføringshastighetene minst mulig?

Justisdepartementet vil i hele utbyggingsperioden, som del av sin kontinuerlige styring av prosjektet, gjennomføre evaluering og analyser av statens og leverandørens organisasjon for å sikre god risikostyring og kontroll med kostnader og kvalitet i prosjektet. Dette vil bidra til å redusere tiden det er nødvendig å stanse pga. evalueringsarbeidet. Noe evalueringsarbeid er imidlertid avhengig av at store brukergrupper har fått opplæring og er kommet inn i nettet. Ønsket om en grundig evaluering før videre utbygging må dermed veies mot faren for at en for lang pause i seg selv introduserer risiko og økte kostnader.

Spørsmål: Kan departementet forsikre at utbyggingen og antallet basestasjoner vil sikre et like godt eller bedre nødnett enn dagens nett? jf, at hendelser som krever bruk av nødnett, kan skje i områder med dårlig kommunikasjon, og hvordan nødnettet vil kunne ivareta kommunikasjonsbehov i slike situasjoner.

Det nye nødnettet er et moderne digital nett, mens de gamle er basert på analog teknologi. Dette innebærer i seg selv en kvalitetsøkning både med hensyn på mulighet for å hindre avlytning, bedre talekvalitet, samt en rekke nye funksjoner i nettet, for eksempel tekstmeldinger.

Dekningskravene for nødnettet er spesifisert av nødetatene. Nødnettprosjektet har gjennom anskaffelsesprosessen fulgt opp at utbyggingsplanene til tilbyderne vil kunne tilfredsstille dekningskravene som er satt.

I forhold til dagens situasjon vil nødnettet få spesielt god dekning i byer, tettsteder og innendørs. Innendørsdekningen er spesielt viktig for tryggheten til utrykningspersonell ved utrykninger til hendelser i områder med høyhusbebyggelse. Selv om utendørsdekningen er svært god vil hendelser også kunne skje der det ikke er etablert fast dekning eller vanskelig å etablere dekning pga. stor avstand til strøm. Det anskaffes derfor mobile radiostasjoner som kan fraktes til skadested med redningshelikopter. I tillegg utstyres en del av utrykningskjøretøyene med spesialradioer (gateway) som kan forsterke radiodekningen lokalt. I tillegg til dette vil radioene kunne benyttes lokalt uten bruk av infrastrukturen.

Det nye nødnettet vil være minst like godt eller bedre enn dagens systemer også mht. dekning. I den sammenheng er det viktig å peke på at dagens systemer krever at man skifter "kanal" når personell beveger seg fra ett dekningsområde til et annet noe som innebærer at man selv innenfor områder med dekning vanskelig kan samtale seg i mellom over større geografiske områder. Nødnettet vil være "sømløst". For den enkelte radiobruker vil denne forskjellen føles stor.

Spørsmål: Hva er planen når det gjelder fremføring av elektroniske data til enhetene (for eksempel politi­bilene)

Innføring av nødnettet åpner for nye muligheter mht. sikker overføring av tale og data. I første omgang vil etatene fokusere på å nyttiggjøre seg talefunksjonene, samt enklere dataapplikasjoner som overføring av tekstmeldinger, kjøretøyposisjoner, enkelte databaseoppslag etc. Etter planen vil TETRA-2 påbyggingen TEDS bli innført fra 2009, og dette åpner for overføring av eksempelvis bilder og tilgang til administrative funksjoner fra kjøretøy.

Brann innførte i piloten i Trondheim muligheten for oppslag i database over farlig gods fra kjøretøy og ser for seg å innføre tilsvarende løsning i nødnettet.

Helsevesenet planlegger så vidt vi kjenner til bl.a. å overføre data fra pasientjournaler fra sykehus til livreddende personell i ambulanse i tillegg til at det kan overføres EKG-signaler for overvåking av pasienter som ennå ikke har nådd sykehus. Nødnettet muliggjør også overføring av bilder for fjerndiagnostisering.

For politiet vil enkle meldinger bli overført til/fra bilene/mannskapene gjennom nødnettet. Det har over tid blitt etablert løsninger for sikker datautveksling mellom portable pc-er og en rekke aktuelle politioperative og administrative systemer. Disse løsningene vil bli videreutviklet.

Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 14. desember 2006

Per Sandberg

leder

Irene Johansen

ordfører

Første kapittel