Innstilling fra finanskomiteen om Kredittmeldinga 2005
Dette dokument
- Innst. S. nr. 232 (2005-2006)
- Kildedok: St.meld. nr. 13 (2005-2006)
- Dato: 07.06.2006
- Utgiver: Finanskomiteen
- Sidetall: 19
Tilhører sak
Alt om
Innhold
- 1. Innledning
- 2. Finansiell stabilitet
- 3. Regelverksutvikling og forvaltningssaker på finansmarknadsområdet
- 4. Verksemda til Noregs Bank i 2005
- 5. Verksemda til Kredittilsynet i 2005
- 6. Verksemda til Folketrygdfondet i 2005
- 7. Verksemda til Det internasjonale valutafondet (IMF)
- 8. Komiteens tilråding
Til Stortinget
I kapittel 2 i Kredittmeldinga 2005 blir det gitt generell informasjon om finansinstitusjonane og om utviklinga i finansmarknaden. Vidare omtalar ein i kapitlet den finansielle stabiliteten. Kapittel 3 handlar om hovudtrekka i regelverksutviklinga og dei viktigaste enkeltsakene som departementet og Kredittilsynet behandla på finansmarknadsområdet i 2005. Kapittel 4 omtalar verksemda til Noregs Bank i 2005 (og inneheld mellom anna ei vurdering av utøvinga av pengepolitikken). Omtalen av verksemda til Noregs Bank er pålagd ved lov, jf. sentralbanklova § 30. Kapittel 5 inneheld ein omtale av verksemda til Kredittilsynet i 2005. Kapittel 6 tek opp verksemda til Folketrygdfondet i 2005. Omtalen i kapittel 4, 5 og 6 byggjer i stor grad på årsmeldingane frå institusjonane. Kapittel 7 omtalar verksemda til Det internasjonale valutafondet (IMF) og inneheld også ein gjennomgang av IMF si gjennomføring av "Financial Sector Assessment Program" (FSAP) i Noreg i 2005. Formålet med IMF sin FSAP er å fremme robuste finansielle system i medlemslanda. Årsmeldingane frå Noregs Bank, Kredittilsynet og Folketrygdfondet for 2005 følgjer som utrykte vedlegg til meldinga.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at komiteen inviterte sentralbanksjef Svein Gjedrem til åpen høring om utøvelsen av pengepolitikken i forbindelse med behandlingen av Kredittmeldinga 2005. Referatet fra høringen følger som vedlegg til denne innstillingen.
Styresmaktene sitt arbeid med finansiell stabilitet er delt mellom Finansdepartementet, Kredittilsynet og Noregs Bank. Finansdepartementet har eit overordna ansvar for ein velfungerande finansmarknad og arbeider særleg med rammevilkåra. Kredittilsynet fører tilsyn med aktørane i den finansielle sektoren og er gitt fullmakter til å gripe inn ved kriser, eller fare for kriser, gjennom krav og pålegg til kvar einskild institusjon. Noregs Bank skal medverke til robuste og effektive betalingssystem og finansmarknader og er långivar i siste instans (LSI). Dette inneber mellom anna at sentralbanken kan få eit særskilt ansvar for å bidra til å hindre ei krise gjennom ekstraordinær tilførsel av likviditet.
Både nasjonale styresmakter og internasjonale organ er involverte i arbeidet med å sikre finansiell stabilitet, og internasjonalt samarbeid på området er blitt utvida. Det internasjonale valutafondet (IMF) er ein sentral aktør i det internasjonale arbeidet, og verksemda blir omtalt i kapittel 7 i meldinga.
I Noreg har ein eit finansielt system som fungerer godt. Ei vurdering av utsiktane til vidare finansiell stabilitet handlar likevel ikkje berre om å vurdere kva den framtidige situasjonen mest truleg vil bli. Det handlar òg langt på veg om å synleggjere andre moglege utfall, sjølv om desse ikkje fortonar seg som like trulege. Det er i et slik vurdering naturleg å leggje vekt på hendingar som kan true det finansielle system, fordi det særleg er slike hendingar ein bør prøve å demme opp for.
Noreg er ein liten og open økonomi, og blir påverka av utviklinga i finansmarknadene internasjonalt. For å kunne vurdere den finansielle stabiliteten i den norske finansmarknaden bør ein gjere det i lys av utviklinga i konjunkturar og marknader. Resultata i finansinstitusjonane er også prega av konjunkturane og utviklinga i ulike formuesprisar. I dette underkapitlet følgjer derfor ein kort gjennomgang av utviklinga i norsk og internasjonal økonomi.
Aktiviteten i norsk økonomi har vore høg i 2005. Sysselsetjinga har auka, og arbeidsløysa er redusert. Låge renter og markert auke i inntekt og formue har ført til at etterspørselen frå hushalda har vore den viktigaste drivkrafta bak oppgangen. Etter kvart har også lønnsemda i næringslivet betra seg, og fastlandsinvesteringane har teke seg opp. Kraftig vekst i oljeinvesteringane og god utvikling i internasjonal økonomi har gitt ytterlegare impulsar til vekst i fastlandsøkonomien og ført til at oppgangen i norsk økonomi gradvis er blitt breiare basert.
Veksten i verdsøkonomien har vore sterk i 2005. Veksten i Kina og fleire andre asiatiske land er venta å halde fram også i 2006, trass i den kraftige oppgangen i oljeprisane. Det same gjeld USA, der veksten i tredje kvartal i 2005 var sterkare enn venta, trass i omfattande øydeleggingar som følgje av kraftige orkanar. I Europa er biletet meir samansett. I euro-området har vekstbidraget frå utanrikshandelen vore svakt, samtidig som oppsvinget i den innanlandske etterspørselen har late vente på seg. Tilgjengeleg statistikk kan likevel tyde på at veksten i euro-området gradvis vil ta seg opp i tida framover. Også hos viktige handelspartnarar som Sverige og Storbritannia er det venta at veksten kjem til å ta seg opp igjen i år, etter dempinga i fjor. For handelspartnarane våre sedde under eitt blir det lagt til grunn ein BNP-vekst på 2 prosent i 2006.
Veksten i konsumprisane hos handelspartnarane våre har den siste tida teke seg opp noko raskare enn venta, særleg i USA. Auken synest i hovudsak å vere knytt til oppvarming og transport som følgje av oljeprisauken. Førebels ser det likevel ut til at den høge oljeprisen i liten grad har blitt velta over i andre prisar. Den europeiske sentralbanken har likevel varsla at han framover vil vere særleg på utkikk etter slike smitteverknader, og det er no forventningar i marknaden om framleis rentehevingar i euroområdet. Departementet legg til grunn ein vekst i konsumprisane hos handelspartnarane på 1,8 prosent i år. Oljeprisen låg på nesten 390 kroner pr. fat ved utgangen av oktober i fjor. Det er vel 40 kroner lågare enn toppnoteringa i august 2005, men om lag 130 kroner pr. fat over nivået ved inngangen til 2005. Det er lagt til grunn ein oljepris på 350 kroner pr. fat i 2006.
Det er venta at veksten i norsk økonomi kjem til å halde fram. Det ligg an til at veksten i fastlandsøkonomien i år vil liggje over trendveksten for tredje år på rad. Låge renter stimulerer framleis innanlandsk etterspørsel. Ordresituasjonen i industrien og i byggje- og anleggsbransjen er gunstig. Samtidig vurderer industrileiarane utsiktene framover som gode. Høg prisvekst på norske eksportvarer har ført til god lønnsemd i fastlandsbedriftene. Saman med høgare kapasitetsutnytting peikar dette mot vidare oppgang i fastlandsinvesteringane.
BNP for Fastlands-Norge anslåast i tilleggsnummeret til Nasjonalbudsjettet 2006 å auke med 3,6 prosent i 2005 og 2,5 prosent i 2006. Dempinga av vekstanslaget må sjåast i samanheng med at det er lagt til grunn ein gradvis oppgang i rentenivået, i tråd med forventningane i rentemarknaden. Samtidig ventes oljeinvesteringane og bustadinvesteringane kjem til å flate ut. Ein reknar òg med at normalisering av elektrisitetsproduksjonen etter mykje nedbør og høg produksjon i fjor kjem til å trekkje veksten i aktiviteten i fastlandsøkonomien ned i 2006. Utanom elektrisitetsproduksjonen er veksten i BNP for Fastlands-Noreg vurdert til 2,75 prosent i 2006. Dette er godt over den pårekna trendveksten i økonomien.
Oppgangen i fastlandsøkonomien fører til ei betring i arbeidsmarknaden. I tilleggsnummeret til Nasjonalbudsjettet 2006 var sysselsetjinga anslått å auke med 22 000 i 2006, mens AKU- arbeidsløysa (Statistisk sentralbyrå si arbeidskraftundersøking) var venta til å falle til 4,1 prosent rekna som gjennomsnitt for året. I løpet av dei siste månadane har arbeidsmarknaden stramma seg til. Arbeidsløysa, målt ved AKU, fall til 4,2 prosent av arbeidsstyrken i desember i fjor (sesongjustert). Fleire bransjar melder om aukande mangel på kvalifisert arbeidskraft. God tilgang på ledige stillingar tyder framleis på nedgang i arbeidsløysa framover.
Veksten i konsumprisane har auka noko gjennom fjoråret. I september i 2005 var konsumprisindeksen (KPI) 2,6 prosent høgare enn på same tid i året før. Justert for avgiftsendringar og utanom energivarer (KPI-JAE) auka prisane med 1,0 prosent i same periode. Blant anna moderat lønnsvekst og låg importprisvekst blir venta å føre til at inflasjonen blir relativt låg på årsbasis i år. Veksten i KPI er anslått til 1,75 prosent i 2006, mens veksten i KPI-JAE er talfesta til 1,5 prosent.
Årslønnsveksten gjekk ned til 3,25 prosent i 2005 etter ein vekst på 3,5 prosent året før. Sjølv om veksten i aktiviteten i fastlandsøkonomien no er sterk, blir delar av næringslivet prega av at den kostnadsmessige konkurranseevna er svak. Dette, saman med låg prisvekst og auka tilbod av arbeidskraft frå dei nye EU-landa, kan ha ført til at lønnsoppgjeret i 2005 blei gjennomført med moderate sentrale tillegg. Årslønnsveksten er anslått til 3,5 prosent i år. Innføringa av obligatorisk tenestepensjon inneber at dei samla lønnskostnadene i 2006 vil vekse noko sterkare, bortimot med 3,75 prosent. Til samanlikning er lønnskostnadsveksten hos handelspartnarane våre anslått til om lag 3 prosent i 2006.
Konjunkturbetringa frå sommaren 2003 har betra bankane sine resultat dei siste åra, og for bankane samla var resultatet i 2005 det beste sidan 2000. Låge tap på utlån og gunstig kostnadsutvikling har medverka til den positive utviklinga. Presset på netto renteinntekter held fram, noko som kan skape utfordringar for innteninga i bank på noko lengre sikt. Bankane hadde framleis høg utlåning til hushalda, samstundes som veksten i utlån til næringsliv auka betydeleg i 2005.
Resultata til livsforsikringsselskapa var betre i 2005 enn i 2004, som følgje av betring i finansinntektene. Selskapa hadde framleis låg aksjedel i 2005, sjølv med ein auke i løpet av året. Nær to tredelar av aksjane var utanlandske, og den sterke oppgangen på Oslo Børs fekk derfor ein meir avgrensa effekt på resultata i 2005. I tillegg har lågt rentenivå gitt låg avkastning på rentepapira. Resultata i skadeforsikringsselskapa viste sterk betring i 2005, både som følgje av auke i finansinntektene og betring i den forsikringstekniske verksemda.
Finansinstitusjonane har jamt over hatt gode resultat i 2005. Nivået på den ansvarlege kapitalen i finansinstitusjonane auka i 2005. Auken i ansvarleg kapital har medverka til at institusjonane er betre rusta til å bere risiko.
Resultata i finansinstitusjonane er prega av konjunkturane og utviklinga i ulike formuesprisar. Høgkonjunkturen som norsk økonomi har vore i sidan første halvår i 2003, heldt fram gjennom 2005. Det var i 2005 ein klart sterkare oppgang på Oslo Børs enn i dei internasjonale aksjemarknadene. Mens Oslo Børs steig med 40,5 prosent, var stigninga i Morgan Stanleys verdsindeks 13,7 prosent. Det er i hovudsak dei høge prisane på olje som har ført til den sterke utviklinga på Oslo Børs.
Trass i noko oppgang i lange norske renter frå hausten var rentenivået framleis lågt ved utgangen av 2005. I september var dei lange rentene nede i 3,4 prosent, men steig fram til utgangen av desember til 3,6 prosent. Noregs Bank, som hadde halde styringsrenta uendra sidan våren 2004, heva styringsrenta to gonger med 0,25 prosentpoeng, siste gong 3. november til 2,25 prosent.
12-månaders vekst i innanlandsk kreditt til publikum (K2) var 13,3 prosent ved utgangen av 2005, den høgaste vekstraten sidan mai 2001. Kredittveksten til hushalda har vore svært høg i fleire år, og 12-månaders-veksten var 13,4 prosent ved utgangen av desember. I tråd med auka investeringstakt i økonomien har kredittveksten til føretaka auka, og siste år var han 14,7 prosent. Oppgangen i bustadmarknaden heldt fram i 2005, og prisane på bustader steig med 8,8 prosent siste 12 månader fram til januar 2006.
Konjunkturbetringa frå sommaren 2003 har betra bankane sine resultat dei siste åra, og for bankane samla var resultatet i 2005 det beste sidan 2000. Låge tap på utlån og gunstig kostnadsutvikling har medverka til den positive utviklinga. Presset på netto renteinntekter held fram, noko som kan skape utfordringar for innteninga i bank på noko lengre sikt. Auken i bustadprisane har medverka til at hushalda har hatt store lånopptak i seks år på rad. Veksten auka i 2005, og det er venta at han kjem til å halde seg relativt høgt også i tida framover. Den vridinga av utlånssamansetjinga dette har medført, inneber at hushalda sin del av det samla utlånet til bankane har auka. Slike utlån blir rekna for å gi lågare kredittrisiko enn utlån til næringslivet, særleg fordi dei er sikra med tilfredsstillande pant i bustad. Eit anna moment er at mange hushald som for ei tid sidan lånte til ny bustad, har fått auka verdien på denne bustaden i mellomtida. Dette har gitt desse hushalda ein positiv formuesverknad, og det har òg auka verdien av pantet til banken. I den høge gjeldsbelastninga til hushalda ligg det likevel ein fare for at mange hushald kan få problem om rentene stig mykje.
Resultata til livsforsikringsselskapa i 2005 var betre enn i 2004, som følgje av betring i finansinntektene. Finansdepartementet har fleire gonger dei siste åra understreka sterkt at det er svært viktig at risikoen på plasseringane (selskapa sine aktiva) er tilpassa den soliditetssituasjonen kvart einskilt livsforsikringsselskap (og pensjonskassene) har, og at dette først og fremst er selskapa sitt eige ansvar. Selskapa hadde ein aksjedel på ca. 20 prosent i 2005. Nær to tredelar av aksjane var utanlandske, slik at den sterke oppgangen på Oslo Børs fekk ein meir avgrensa effekt på resultata i 2005. I denne diversifiseringa mellom Oslo Børs og andre børser ligg det likevel ei trygging ved at selskapa ikkje blir like utsette for hendingar som pregar ein aksjemarknad meir enn ein annan. Hovuddelen av livsforsikringsselskapa sin kapital er plassert i renteberande papir. I 2005 har det låge rentenivået gitt låg avkastning på rentepapira. Departementet har tidlegare i Kredittmeldinga peika på at det generelle fallet i rentenivået dei seinare åra har skapt utfordringar for livsforsikringsselskapa. Risikoen for at avkastninga for desse renteberande fordringane no skal falle ytterlegare, og bli liggjande lågare enn i 2005 på varig basis, synest heller liten. Eit anna moment som avgrensar den vidare utviklinga av renterisikoen i selskapa på sikt, er at det gjennomsnittlege nivået på avkastningsgarantien er på veg nedover, som følgje av dei reduksjonane som er gjorde i grunnlagsrenta dei seinare åra.
Resultata i skadeforsikringsselskapa viste sterk betring i 2005, både som følgje av auke i finansinntektene og betring i den forsikringstekniske verksemda, og desse institusjonane verkar meir solide enn tidlegare.
Jamvel om det er trekk ved den økonomiske utviklinga som kan gi opphav til auka risiko, og då kanskje særleg den høge og aukande gjeldsbelastninga i hushalda, blir utsiktene til finansiell stabilitet rekna som tilfredsstillande.
Komiteen tar omtalen av finansiell stabilitet til orientering.
I kapittel 3 i meldinga gis ei oversikt over dei viktigaste endringane i regelverket på finansmarknadsområdet for 2005, samt ei oversikt over sentrale forvaltningssaker for same år.
Komiteen tar omtalen av regelverksutvikling og forvaltningssaker på finansområdet til orientering.
Årsmeldinga 2005 for Noregs Bank blei behandla og godkjend i hovudstyremøtet 1. mars 2006. Etter § 30 i "lov av 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet" (sentralbanklova) skal årsmelding og årsrekneskap sendast til departementet, som så skal leggje dei fram for Kongen og gjere dei kjende for Stortinget. Etter § 15b i instruks skal Riksrevisjonen "rapportere til Stortinget mulige bemerkninger til statsrådens myndighetsutøvelse overfor Norges Bank". Årsmeldinga følgjer denne meldinga som utrykt vedlegg.
Det følgjer av sentralbanklova § 2 fjerde ledd annet punktum at Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens myndighetsutøvelse etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks. Etter § 12 i denne instruksen skal statsråden "snarest mulig etter at Norges Banks årsregnskap og årsberetning er mottatt i departementet oversende til Riksrevisjonen:
a) bankens årsregnskap, fastsatt av representantskapet, med revisjonens beretning
b) hovedstyrets årsberetning
c) representantskapets uttalelse om hovedstyrets protokoller og eventuelt om andre forhold vedrørende banken, og
d) statsrådens beretning vedrørende departementets og regjeringens myndighetsutøvelse i saker som gjelder Norges Bank."
Departementet sender dokumenta som er nemnde i instruksen § 12 a-c, til Riksrevisjonen når departementet har motteke dei frå Noregs Bank. Riksrevisjonen får også gjenpart av den korrespondansen som skjer mellom departementet og Noregs Bank i saker om instruksjon og saker der ein let vere å instruere. Norges Bank ble ikke instruert med hjemmel i sentralbankloven § 2 tredje ledd i år 2005.
Det er i pkt. 4.1 i meldinga gjort greie for leiing og administrasjon samt verksemda til Norges Bank i 2005.
Komiteen tar dette til orientering.
Etter sentralbanklova § 1 skal Noregs Bank vere eit utøvande og rådgivande organ i penge-, kreditt- og valutapolitikken. Banken skal gi ut setlar og mynt og fremje eit effektivt betalingssystem. Vidare skal banken overvake penge-, kreditt- og valutamarknadene.
I St.meld. nr. 29 (2000-2001) Retningslinjer for den økonomiske politikken, som blei lagd fram 29. mars 2001, trekte ein opp dei noverande retningslinjene for pengepolitikken. Retningslinjene blei fastsette i forskrift ved kronprinsregentens resolusjon av 29. mars 2001 med heimel i sentralbanklova § 2 tredje ledd og § 4 andre ledd, jf. boks 4.3 i meldingen.
I tråd med forskrifta skal pengepolitikken sikte mot stabilitet i den nasjonale og internasjonale verdien av den norske krona. Noregs Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettast inn mot låg og stabil inflasjon, definert som ein årsvekst i konsumprisane som over tid er nær 2,5 prosent. Av forskrifta følgjer det at pengepolitikken skal medverke til å stabilisere utviklinga i produksjon og sysselsetjing og samtidig også medverke til stabile forventningar om valutakursutviklinga. I St.meld. nr. 29 (2000-2001) står det vidare at ein ventar at konsumprisveksten som ein hovudregel vil liggje innanfor eit intervall på +/- eitt prosentpoeng rundt målet for prisstigninga. Noregs Banks rentesetjing skal vere framoverretta i tid og ta tilbørleg omsyn til uvisse som er knytt til makroøkonomiske prognosar og vurderingar. Rentesetjinga skal ta omsyn til at det kan ta tid før endringar i politikken får effekt, og ho bør sjå bort frå forstyrringar av mellombels karakter som ein meiner ikkje påverkar den underliggjande pris- og kostnadsveksten.
Den langsiktige oppgåva til pengepolitikken er å medverke til å gi økonomien eit nominelt ankerfeste. Låg og stabil inflasjon er ein viktig føresetnad for at økonomien over tid fungerer på ein måte som medverkar til vekst og velstand. Forskrifta etablerer eit fleksibelt inflasjonsmål for pengepolitikken. På kort og mellomlang sikt må ein i skjønnsutøvinga av penge-politikken avvege omsynet til låg og stabil inflasjon mot omsynet til stabilitet i produksjon og sysselsetjing.
Forskrifta for pengepolitikken av 29. mars 2001 har gjort det naturleg at departementet si årlege vurdering av utøvinga av pengepolitikken i kredittmeldingane er blitt utvida og vidareutvikla. Ei slik utvida evaluering blei varsla i samband med Ot.prp. nr. 81 (2002-2003) om endringar i sentralbanklova, og Stortinget slutta seg til dette. Ei utvida evaluering blei første gong gjennomført i Kredittmeldinga 2002, som blei lagd fram i oktober 2003. Med utgangspunkt i forskrifta er det naturleg å vurdere pengepolitikken både ut frå omsynet til å stabilisere prisutviklinga, ut frå omsynet til å stabilisere utviklinga i produksjon og sysselsetjing, og ut frå omsynet til stabile forventningar om valutakursutviklinga.
I pkt. 4.2.3 i meldinga gir Noregs Bank sine vurderingar av utøvinga av pengepolitikken i 2005.
Pkt. 4.2.4 gir ei oversikt over vurderingar frå andre instansar, mellom anna Norges Bank Watch og OECD. I pkt. 4.2.4 gir departementet sine vurderingar.
Komiteen viser til at komiteen 22. mai 2006 hadde høring med sentralbanksjef Svein Gjedrem om utøvelsen av pengepolitikken. Referat fra høringen følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteen vil understreke at de ulike deler av den økonomiske politikken henger sammen, og at innretningen av finanspolitikken (budsjettpolitikken) også har stor betydning for pengepolitikken.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at sentralbanksjefen i den åpne høringen om kredittmeldingen blant annet uttalte følgende:
"[Om] man holder seg til handlingsregelen, men bare bruker noe mer, 20-30 milliarder kr mer - [vil man] ha en umiddelbar virkning i form av et høyere rentenivå og en sterkere kronekurs, et høyere norsk kostnadsnivå. Det høyere rentenivået vil vare til det konkurranseutsatte næringslivet er bygd så mye ned at det er blitt rom for den økte etterspørselen som en slik merbruk ville innebære. Og deretter må vi anta at rentenivået igjen tilpasser seg et internasjonalt rentenivå, mens kostnadsnivået forblir høyt så lenge man har en slik merbruk."
Flertallet legger til grunn handlingsregelen for budsjettpolitikken.
Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke at en mer ekspansiv finanspolitikk prinsipielt kan ha samme effekt som om myndighetene, gjennom andre politiske tiltak, stimulerer til økt privat forbruk eller private investeringer. Flertallet vil understreke at det er den samlede økonomiske aktiviteten i offentlig og privat sektor som avgjør om vi har realressurser som er tilstrekkelig til å unngå skadelig press i økonomien.
Flertallet vil føre en finanspolitikk som bidrar til stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt hvor fellesskapets interesser prioriteres sterkere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at innenfor samme budsjettramme vil skattelettelser generelt virke mindre ekspansivt på økonomien enn økt forbruk i offentlig sektor. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II deler dette synet. På spørsmål nr. 81 vedrørende St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2005), av 11. november 2005, svarer finansminister Kristin Halvorsen på vegne av Regjeringen:
"Skattelettelser vil generelt sett virke mindre ekspansiv på økonomien enn økt forbruk i offentlig sektor. Grunnen til dette er at en del av skattelettelsen vil bli spart, og således ikke vil bidra til økt etterspørsel på kort sikt. Importinnholdet er i tillegg høyere i privat sektors etterspørsel etter varer og tjenester enn for offentlig forbruk, og dette bidrar også til at etterspørselsimpulsene mot norsk økonomi blir større ved økt offentlig forbruk."
Disse medlemmer viser til at effekten av at en regjering, innenfor en gitt budsjettramme, fører en skattefinansiert mer ekspansiv finanspolitikk, kan være et høyere rentenivå. En høyere rente fører normalt til en høyere kronekurs, noe som svekker konkurranseevnen til norske bedrifter og arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer viser til at Regjeringen også ser denne faren, og at Regjeringen skriver i svaret på spørsmål nr. 81 fra Høyre:
"I perioder med lav ledighet og liten ledig kapasitet i økonomien kan imidlertid en mer ekspansiv finanspolitikk bidra til at pris- og lønnsveksten blir sterkere enn det som er forenlig med en balansert utvikling i økonomien."
Disse medlemmer viser også til at lavere skatter på arbeid normalt virker positivt på arbeidstilbudet. Når flere personer ønsker å øke sin arbeidsinnsats, bidrar det til å øke vekstevnen i økonomien. Det demper presset i økonomien, noe som legger til rette for et lavere rentenivå og derved normalt en svakere krone og styrket konkurransesituasjon for norske arbeidsplasser og bedrifter i konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer viser til at finansminister Kristin Halvorsen på vegne av Regjeringen i svar av spørsmål nr. 12 fra Høyre vedrørende St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2005) skriver:
"Det finnes erfaringer for at en økning i skatte- og avgiftsnivået isolert sett kan bidra til å dempe den underliggende veksten i arbeidstilbudet, og dermed øke presset mot privat næringsvirksomhet."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at skattelettelser fra sentrum-Høyre-regjeringen bidro til å stimulere den økonomiske veksten, samtidig som renten kunne holdes lav. Dette la et godt grunnlag for en videre utbygging av velferdssamfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er uenig med flertallet i at sentralbanksjefens uttalelse så entydig kan tas til inntekt for at dagens handlingsregel skal legges til grunn for finanspolitikken. Disse medlemmer viser bl.a. til at sentralbanksjefen svarte følgende på spørsmål fra representanten Ulf Leirstein om hvorvidt det har noen betydning hvordan man eventuelt bruker noen milliarder mer, f.eks. at man prøver å skille mellom noe som er mer driftsrelatert kontra det mer investeringsmessige på budsjettsiden:
"Nå er det i generelle svar på spørsmål om dette naturlig å ta utgangspunkt i den bruken man har, og i generell kunnskap om at det som ser ut til å ligge høyest på prioriteringslisten i budsjettpolitikken, er å bruke penger på områder hvor også virkningen på sysselsettingen er ganske sterk. Utbygging av infrastruktur krever mye arbeidskraft og ressurser, og utbygging av helsevesen og kommunale tjenester krever ressurser. Skattelettelser til brede lag av befolkningen må man anta slår ut i høyere privat forbruk. Så det er et naturlig utgangspunkt. Det er mulig man kan tenke seg en helt finurlig bruk av pengene som ikke har så sterke utslag, men da vil det nok måtte gå på bekostning av det som i utgangspunktet er de mest prioriterte oppgavene, ville jeg tro. Ellers vil jo hvordan man bruker offentlige midler, ha betydning for vekstevnen i økonomien på lengre sikt. Det er noe annet enn den mer umiddelbare virkning på etterspørselen. Men infrastruktur dersom man bygger veier der det kjører biler, og skattelettelser hvis det fremmer økt arbeidstilbud - ikke alle skattelettelser gjør det - kan jo ha betydning for produksjonsevnen i økonomien over lang tid, hvis det kombineres med en god stabiliseringspolitikk."
Disse medlemmer viser til at sentralbanksjefen i dette svaret ikke er like klar som flertallets merknad forsøker å gi inntrykk av.
Disse medlemmer viser til at stadig flere fagøkonomer er uenig i stortingsflertallets ensidige fokus på handlingsregelen. Disse medlemmer viser også til at flere stortingsrepresentanter for regjeringspartiene og andre lokale og regionale folkevalgte representanter fra de samme partiene tar avstand fra at handlingsregelen er det eneste fornuftige.
Disse medlemmer konstaterer også at man siden handlingsregelen ble innført i 2001, har lagt seg til en ny tolkning av den, nemlig at forsvarlig bruk av oljepenger i norsk økonomi er den regjeringen til enhver tid finner tilstrekkelig. Siden 2001 har det vært brukt over 100 mrd. kroner mer enn handlingsregelen skulle tilsi.
Disse medlemmer mener det er forsvarlig å bruke mer penger enn handlingsregelen tilsier. Debatten om bruk av midler fra petroleumsvirksomheten burde heller være en debatt om hva man ønsker å bruke på drift og hva man ønsker å benytte til konkrete investeringer. Når man diskuterer investeringer, er det forsvarlig å vurdere investeringer i realkapital, fremfor kun å konsentrere seg om investeringer i utenlandske selskaper, gjennom aksjer og obligasjoner. Dagens bruk av handlingsregelen tar ikke hensyn til hvordan pengene blir brukt, kun ensidig fokus på hvor mye man bruker.
Disse medlemmer viser til at skattelettelser fra regjeringen Bondevik II etter påtrykk og støtte fra Fremskrittspartiet bidro til å stimulere den økonomiske veksten, samtidig som renten kunne holdes lav. Dette la et godt grunnlag for en videre utbygging av velferdssamfunnet.
Tabell 4.1 og 4.2 i meldinga viser Noregs Banks balanserekneskap ved utgangen av 2005, samanlikna med tilsvarande tal for 2004.
Komiteen tar dette til orientering.
Kredittilsynet er det sentrale offentlege organet som fører tilsyn med at finansinstitusjonane innrettar seg etter dei rettslege rammevilkåra som til kvar tid gjeld for finansmarknaden. Mellom anna skal Kredittilsynet sjå til at lover og forskrifter blir følgde.
Kredittilsynet skal, ifølgje kredittilsynslova § 8 andre ledd, kvart år gi Finansdepartementet ei melding om verksemda. I meldinga omtalar Kredittilsynet organisatoriske forhold, rekneskap og generelle spørsmål knytte til tilsynsarbeidet. Vidare blir det gitt ein nærmare omtale av arbeidet innanfor dei ulike tilsynsområda. Årsmeldinga til Kredittilsynet følgjer denne meldinga som utrykt vedlegg. Det vises til meldinga for nærmere omtale.
Komiteen tar omtalen av Kredittilsynets virksomhet til orientering.
Lov om Statens pensjonsfond trådde i kraft 1. januar 2006. Statens pensjonsfond er etablert som ein overbygning over det som tidlegare var Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Fondet består av Statens pensjonsfond - Utland (tidligare Statens petroleumsfond) og Statens pensjonsfond - Noreg. Etter loven forvaltar Folketrygdfondet Statens pensjonsfond - Noreg på vegne av Finansdepartementet. Verksemda i dei to fonda er ført vidare innafor den nye overbygningen. Omtala nedanfor omhandlar verksemda i Folketrygdfondet i 2005.
Stortinget fastsette 20. juni 1997 eit nytt regelverk for administrasjon av Folketrygdfondet og for forvalting av midlane, revisjon o.a. i medhald av § 23-11 fjerde ledd i "lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd". Det nye regelverket erstatta det regelverket som vart fastsett av Stortinget 15. februar 1990 med seinare endringar, siste gongen 21. juni 1996. Ein erstatta det gamle regelverket av formelle grunnar, mellom anna fordi lova om folketrygda var blitt endra. Etter reglane skal styret for fondet sende årsmelding og rekneskap til Finansdepartementet, som på si side legg fram melding for Stortinget. Årsmeldinga og rekneskapen for 2005 blei sende til departementet i brev av 3. mars 2006, og følgjer som utrykt vedlegg til denne meldinga. Det vises til meldinga for nærare omtale.
Komiteen tar omtalen av Folketrygdfondets virksomhet til orientering.
Det internasjonale valutafondet (International Monetary Fund, forkorta IMF) har 184 medlemsland og er ein sentral aktør i det internasjonale økonomiske samarbeidet. IMF er ein sjølvstyrande institusjon under FN-paraplyen. Samarbeidet med FN skjer i første rekkje gjennom Det økonomiske og sosiale rådet til FN (ECOSOC). IMF har eit hovudansvar for å fremje stabiliteten i det internasjonale monetære systemet og er eit forum for internasjonalt samarbeid om monetære og valutapolitiske spørsmål.
Verksemda til IMF er konsentrert om tre hovudaktivitetar: overvaking av økonomien i medlemslanda, lån ved betalingsbalanseproblem og i krisesituasjonar, og teknisk assistanse. Saman med Verdsbanken speler IMF ei viktig rolle i arbeidet for å lette gjeldsbetalingane for fattige land og setje dei i stand til betre å nedkjempe fattigdom.
Det er i kapittel 7 i meldinga gjort nærare greie for organisering, oppgåver, ressurser, evaluering av verksemda til IMF og særskilte forhold som gjeld Noreg.
Komiteen tar omtalen av IMFs virksomhet til orientering.
Komiteen har ellers ingen merknader til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 13 (2005-2006) - om Kredittmeldinga 2005 - vedlegges protokollen.
Oslo, i finanskomiteen, den 7. juni 2006
|
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen leder og ordfører |