Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Generelt om denne innstillingen

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at St.prp. nr. 66 (2005-2006) behandles under kapitlene 1-19 i foreliggende innstilling. St.prp. nr. 67 (2005-2006) behandles under kapittel 17.

Komiteen viser videre til at forslag fremsatt i denne innstillingen er oppført nedenfor under kapittel 21 Komiteens tilråding eller under kapittel 20 Forslag fra mindretall.

Komiteen viser videre til at merknader og forslag som er fremsatt under komiteens behandling og som gjelder budsjettposter som ikke er omhandlet i St.prp. nr. 66 (2005-2006), er lagt kronologisk etter kapittel- og postnummer under omtalen av de respektive departementene.

Når det gjelder gjennomføringen av den økonomiske politikken for 2006, viser komiteen til merknader i Budsjett-innst. S. II (2005-2006), jf. St.meld. nr. 2 (2005-2006) Revidert nasjonalbudsjett 2006. Lovforslag omtalt i St.meld. nr. 2 (2005-2006) og i St.prp. nr. 66 (2005-2006) er fremsatt i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005), og komiteen viser til Innst. O. nr. 65 (2005-2006) når det gjelder disse.

Komiteen har avgitt innstillingen på bakgrunn av foreløpig versjon av St.prp. nr. 66 (2005-2006).

1.2 St.prp. nr. 66 (2005-2006)

Sammendrag

Norsk økonomi har vokst sterkt i snart tre år, godt hjulpet av lave renter og sterk oppgang i oljeinvesteringene. Sysselsettingen er på rask vei oppover, og arbeidsledigheten faller. Med utgangspunkt i oppdatert informasjon om den økonomiske utviklingen er anslaget for veksten i fastlandsøkonomien i inneværende år justert opp til 3 prosent i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Anslaget for arbeidsledigheten, slik den måles i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse, er redusert til 3 3/4 prosent.

Det har aldri vært flere sysselsatte i Norge enn i dag. Samtidig er det nå klare tegn til at arbeidsmarkedet igjen strammes til. Selv om tilgangen på arbeidskraft utenfra er bedre enn under konjunkturoppgangen i annen halvdel av 1990-tallet, er ledigheten nå kommet ned på et nivå som i tidligere konjunkturoppganger har gått sammen med tiltakende lønnsvekst. Samtidig har kronen styrket seg betydelig gjennom de siste to årene. Dette bidrar isolert sett til å sette lønnsomheten i deler av det konkurranseutsatte næringslivet under press. For å understøtte en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi legger Regjeringen stor vekt på at revisjonen av 2006-budsjettet holdes innenfor den rammen for bruk av oljeinntekter som ble trukket opp ved salderingen av budsjettet.

Statsbudsjettet for 2006 ble vedtatt med et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 65,9 mrd. kroner. En ny gjennomgang av budsjettet og de økonomiske utsiktene viser at det er behov for å foreta enkelte justeringer av statsbudsjettets utgifter og inntekter.

Ny informasjon om utviklingen i norsk økonomi og innbetalte skatter og avgifter tilsier at de strukturelle skatte- og avgiftsinntektene mv. fra Fastlands-Norge nå anslås 2,5 mrd. kroner høyere i 2006 enn i saldert budsjett. Utenom anslagsendringer for skatter og avgifter, foreslås inntektene økt med om lag 1,8 mrd. kroner. Av dette bidrar økte utbyttebetalinger med til sammen vel 2,0 mrd. kroner, i hovedsak som følge av høyere utbyttebetalinger fra børsnoterte selskaper (Telenor ASA, DnB NOR ASA og Norsk Hydro ASA), mens øvrige inntekter reduseres med knapt 0,3 mrd. kroner. Samlet økes dermed inntektene med 4,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett.

Økte anslag for skatte- og avgiftsinntekter og økte utbytteinntekter mv. bidrar til at det innenfor et uendret strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd har vært mulig både å gjennomføre nødvendige tilpasninger av bevilgningene til regelstyrte overføringsordninger og finne rom til å prioritere bevilgningsendringer til enkelte viktige områder.

Det foreslås i denne proposisjonen netto utgiftsøkninger på 3,7 mrd. kroner. Medregnet forslag om utgiftsendringer på til sammen 0,6 mrd. kroner som tidligere er fremmet for Stortinget, utgjør utgiftsendringene hittil i år 4,3 mrd. kroner. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet holdes dermed uendret på 65,9 mrd. kroner. Bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, lånetransaksjoner og petroleumsvirksom-heten er da ikke medregnet.

Utgiftene i folketrygden, utenom forslag om regelverksendringer som fremmes samtidig med denne proposisjonen, anslås å bli 1,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Anslagsendringene i folketrygden skyldes først og fremst at utgiftene til sykepenger nå forventes å øke med 2,3 mrd. kroner fra saldert budsjett. I bevilgningsanslaget som lå til grunn for saldert budsjett, var det forutsatt at det folketrygdfinansierte sykefraværet i 2006 ville være på samme nivå som i 2005, mens det nå anslås en vekst i dette sykefraværet på 8 prosent fra 2005 til 2006. Områder i folketrygden hvor utgiftene nå anslås noe lavere enn i saldert budsjett, er attføringspenger og attføringsstønader, fødselspenger og adopsjonspenger, samt legemidler og refusjon av egenbetaling under frikortordningen.

Som følge av at det ble etablert flere nye barnehageplasser i 2005 enn tidligere antatt, er måltallene for utbygging av nye barnehageplasser i 2006 justert opp. Det legges nå til grunn en kapasitetsvekst i 2005 og 2006 på til sammen 27 000 heldagsplasser, fordelt med 13 500 plasser hvert av årene. Det er 4 600 flere plasser for denne toårsperioden enn lagt til grunn i Regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2006. Samlet foreslås det på denne bakgrunn å øke bevilgningene til barnehager (drift- og investeringstilskudd og skjønnsmidler) med 0,7 mrd. kroner.

I denne proposisjonen foreslås det også bevilgningsøkninger til blant annet sykehussektoren, samferdselstiltak for å utbedre riksveier og til å planlegge og forberede nye jernbaneprosjekter, ulike miljøtiltak og økt innsats innen kriminalomsorgen for å redusere soningskøen. Regjeringen foreslår også et nytt tilskudd til utvikling og bruk av digitale læremidler i videregående opplæring slik at tilgang til og bruk av digitale læremidler økes og elevenes læremiddelutgifter reduseres. Regjeringen foreslår videre å fjerne egenandelen for fysioterapibehandling som ble innført 1. januar i år, og øke omfanget av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Regjeringen prioriterer også tilskudd til utbedringer etter flom og uvær på Vestlandet og i Trøndelag i vinter.

Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2 1/4 prosent sammenliknet med regnskap for 2005. Dette er økning på om lag 3/4 prosentpoeng sammenliknet med anslaget i Regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2006.

I proposisjonens kapittel 1 gjøres det rede for hovedinnholdet i proposisjonen. Kapittel 2 gir en omtale av Regjeringens forslag til endrede skatte- og avgiftsbestemmelser, mens det i kapittel 3 gjøres rede for forslagene til bevilgningsendringer mv. under de enkelte departementene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering her, og viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar dette til orientering og viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (2005-2006) og Innst. O. nr. 65 (2005-2006). Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har flere avvikende syn på fremlegget til Regjeringen. I tillegg fremmer disse medlemmer flere forslag om ekstrabevilgninger som disse medlemmer ser som nødvendige.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen anslår en merinntekt på ca. 21 mrd. kroner mer enn forutsatt, bl.a. med bakgrunn i høyere oljepris enn beregnet. Disse medlemmer er selvsagt enig i at det er fornuftig at en betydelig del av vårt enorme overskudd spares for fremtiden, men vil understreke at en uventet merinntekt på ca. 21 mrd. kroner selvsagt også øker handlingsrommet over statsbudsjettet. Til tross for at disse medlemmer gjennom flere år har fremhevet behovet for en annen forvaltning av vår betydelige petroleumsformue, har disse medlemmer også, gjennom sine alternative statsbudsjetter, tilført petroleumsfondet enorme verdier. Etter disse medlemmers oppfatning er det ikke kun gjennom å forvalte en finansformue at Norge øker sin formue. Formuesforvaltning dreier seg også om å kunne konvertere finanskapital til realkapital.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen prioriterer enkelte tilfeldige tiltak. Felles for de foreslåtte tiltakene er at dette er meget beskjedne påplusninger. Eksempelvis innebærer ikke Regjeringens forslag innenfor samferdselssektoren en satsning, men minimale tilskudd som ikke engang retter opp vedlikeholdsetterslepet. Etter disse medlemmers syn må det en langt sterkere satsning til for at man skal påstå at man prioriterer økte investeringer på denne sektoren.

Disse medlemmer er også svært bekymret over økonomien i helseforetakene, men registrerer at Regjeringen ikke deler denne bekymring. Regjeringens foreslåtte ekstrabevilgning på 100 mill. kroner står ikke i forhold til helseforetakenes meldinger om underskudd på ca. 1,5 mrd kroner. Regjeringens politikk vil innebære langt dårligere pasientbehandling og lengre ventelister, og disse medlemmer etterlyser handlingskraft fra Regjeringens side for å rette opp problemene.

Disse medlemmerstøtter opprettelsen av flere fengselsplasser og styrkingen av kriminalomsorgen, men savner en betydelig større innsats i forhold til lukkede plasser. Disse medlemmer tar også avstand fra ordningen om fremskutt prøveløslatelse og økt bruk av samfunnstraff.

Disse medlemmer mener det er viktig at politiet får de nødvendige midler til investering i personlig verneutstyr og våpen.

2. Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser

2.1 Innledning

Sammendrag

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 foreslås følgende endringer i plenarvedtakene på skatte- og avgiftsområdet, jf. forslag til romertallsvedtak:

• – Det foreslås at yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom likevel ikke tas inn i merverdiavgiftsområdet fra 1. september 2006, med mindre slik utleie drives i tilknytning til for eksempel hotelldrift.

• – Det foreslås å gi et midlertidig fritak for engangsavgiften for hydrogenbiler med forbrenningsmotor med virkning fra 1. juli 2006.

• – Det foreslås redusert tilleggsavgift ved betaling av årsavgift etter forfall for kjøretøy som betaler årsavgift etter den laveste satsen.

• – Det foreslås å redusere produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen.

For andre endringer på skatte- og avgiftsområdet vises det til Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) Om lov om endringar i skatte - og avgiftslovgivinga mv.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader nedenfor og i Innst. O. nr. 65 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å få til et langt lavere og enklere skatte- og avgiftssystem enn det vi har i dag. Disse medlemmer mener at en reduksjon og forenkling av skatte- og avgiftssystemet bedre vil legge til rette for økt verdiskapning og trygge arbeidsplasser i Norge, noe som igjen vil være det beste grunnlaget for å sikre en god velferd. Disse medlemmer viser også til at Norge både har et svært høyt skattenivå og et svært høyt avgiftsnivå. Dette gjør at den totale skatte- og avgiftsbelastning i Norge er blant de høyeste i verden.

Disse medlemmer vil påpeke at skattetrykket ikke kan beregnes ved ensidig å fokusere på skatt på lønn. Avgifter tar også en stor del av den enkeltes opptjente inntekt. Den reelle skatten er den skatt og avgift man må betale når man skal kjøpe forskjellige varer som for eksempel bensin og strøm.

Når man fyller én liter bensin til 10 kroner, må man først ha tjent 18 kroner. 44,8 pst. forsvinner i marginalskatt på lønnen. Av de 10 kronene som betales for bensinen, utgjør bensinavgift og moms til sammen 5 kroner. Det betyr at den reelle marginalskatt på bensinforbruk er hele 72,2 pst.

Med inntekt over toppskattgrensen, kan den virkelige skatteprosenten ved kjøp av varer som bensin og alkohol bli mellom 70 og 90 pst. Marginalskatten, dvs. skatten på den siste kronen man tjener, er 44,8 pst. for alle som tjener mellom 394 000 og 750 000 kroner i 2006. Med dette som utgangspunkt blir eksempelvis de reelle skattesatsene for sigaretter 87,1 pst., øl 80,8 pst., vin 72,9 pst., strøm 64,9 pst., sjokolade 62,9 pst., brus 57,7 pst. og matvarer 51,1 pst.

Disse medlemmer viser videre til at Skattebetalerforeningen i Norge har regnet ut at en gjennomsnittlig skattyter, for inneværende år, må jobbe til 22. juli for å få nok til å betale årets skatter og avgifter. Dette betyr at en skattyter i Norge i snitt arbeider mer for staten enn for seg selv og sin familie. Disse medlemmer mener at et slikt høyt skatte- og avgiftstrykk som vi har i Norge i dag, er helt uakseptabelt. Disse medlemmer mener det må være et minimum at en gjennomsnittlig skattyter må få lov til å beholde mer enn halvparten av det han selv tjener, og disse medlemmer vil fremover arbeide for en slik skatte- og avgiftsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil understreke at skatte- og avgiftspolitikken er et sentralt virkemiddel for å fremme næringslivets verdiskaping. Resultatene fra den forrige regjeringens politikk viser dette klart. Skatte- og avgiftslettelser stimulerte da økonomien slik at vi nå kan registrere en sterk vekst, økt sysselsetting, fallende arbeidsledighet og ikke minst økte skatteinntekter for det offentlige. Dynamikken i skatte- og avgiftslettelsers betydning for økonomien ble på den måten godt demonstrert.

Disse medlemmerser derfor med stor uro på den utvikling som nå skjer under den rød-grønne regjeringen på skatte- og avgiftssiden. Etter at sentrum-Høyre regjeringen gjennomførte skattereduksjoner med 24 mrd. kroner og hadde en forpliktende plan om blant annet å styre mot en avvikling av den særnorske formueskatten, så har den nye Regjeringen derimot forpliktende erklæringer om å øke det norske skattenivået. Et skatte- og avgiftsnivå som fra før ikke er spesielt lavt i forhold til de land norsk næringsliv konkurrerer med.

Disse medlemmer mener Regjeringens skatte- og avgiftsøkninger over tid vil svekke vilkårene for at norsk næringsliv kan utvikle seg, tiltrekke seg norsk og internasjonal kapital og dermed skape nye arbeidsplasser. Resultatene av en slik passivitet i forhold til norske arbeidsplasser vil kunne bli problemer for bedriftenes konkurranseevne og dermed på sikt, en lavere total vekst i økonomien.

2.2 Merverdiavgift for overnattingstjenester - yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom mv.

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2006 ble det vedtatt å ta overnattingstjenester inn i merverdiavgiftssystemet fra 1. september 2006 med en sats på 8 prosent. Vedtaket omfatter også yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og fritidseiendommer. Dette vil åpne for store avgiftstilpasninger ved at fritidsboliger kan bygges for utleie og allerede etter 3 år tas ut av virksomheten og over til privat bruk. Ved en slik tilpasning slipper utleier å tilbakeføre fradragsført merverdiavgift ved bygging av fritidsboliger. For å unngå denne typen tilpasninger, og fordi det ville vært vanskelig å avgrense hva slags type profesjonell utleievirksomhet som skulle underlegges merverdiavgift, foreslås det at yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom likevel ikke tas inn i merverdiavgiftsområdet fra 1. september 2006, med mindre slik utleie drives i tilknytning til for eksempel hotelldrift. Denne endringen vil gi et merproveny på om lag 5 mill. kroner påløpt og bokført sammenliknet med saldert budsjett. I provenyberegningen som lå til grunn for saldert budsjett ble det ikke forutsatt en tilpasning som beskrevet. Ved en eventuell tilpasning vil provenytapet bli stort.

I dag er formidling av romutleie i hotellvirksomhet mv. utenfor avgiftsområdet, se merverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr. 10. Denne bestemmelsen er vedtatt opphevet fra 1. september 2006. Det følger av Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer avsnitt 25.2.5 at formidling av romutleie i hoteller etc. og yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom skal avgiftsberegnes etter den reduserte satsen som gjelder for selve utleietjenesten. Når området for hvilke utleietjenester som skal omfattes av avgiftsområdet innsnevres, er det naturlig at også området for formidling som skal skje etter den reduserte satsen snevres inn. Departementet foreslår derfor at det gjeninnføres et unntak for formidling av utleie av fritidseiendommer, se forslag til merverdiavgiftsloven § 5b første ledd nr. 10. Endringen antas å ha ubetydelige provenykonsekvenser.

Forslagene er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 77 (2005-2006), avsnitt 13. Fordi endringene også nødvendiggjør endringer i Stortingets årlige vedtak om merverdiavgift, legges det i denne proposisjonen fram forslag om endringer i vedtaket om merverdiavgift for budsjetterminen 2006. Det vises til § 3 nr. 2 bokstav c og ny bokstav f i forslag til vedtak om merverdiavgift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak XVI under kapittel 21 Komiteens tilråding, og viser for øvrig til de respektive merknader i kapittel 14 i Innst. O. nr. 65 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å hindre store avgiftstilpasninger ved at fritidsboliger kan bygges for utleie og etter 3 år overføres fra en virksomhet til privat bruk. Disse medlemmer støtter derfor at Regjeringen gjør de nødvendige avgrensninger for å hindre dette. Disse medlemmer mener likevel at Regjeringen går for langt når kun hytteutleie tilknyttet hotell tas inn i merverdiavgiftsområdet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en ny og utvidet avgrensning for merverdiavgift på hytteutleie og fremlegge dette for Stortinget i budsjettet for 2007."

2.3 Fritak i engangsavgiften for hydrogenkjøretøy med forbrenningsmotor og presisering av fritaket for elektrisk kjøretøy

Sammendrag

For å bidra til at Norge får erfaring med håndtering av hydrogen som drivstoff, foreslås det at hydrogenbiler med forbrenningsmotor blir midlertidig fritatt for engangsavgiften fra 1. juli 2006. Dette er i tråd med anbefalingene til Hydrogenutvalget, jf. NOU 2004:11 Hydrogen som fremtidens energibærer. Fritaket vil bare omfatte kjøretøy med forbrenningsmotor som kun benytter hydrogen som drivstoff, og ikke kjøretøy med motor som i tillegg til hydrogen også kan benytte bensin eller diesel. Fritaket vil også omfatte hybridbiler som er utstyrt med el-motor i tillegg til hydrogenbasert forbrenningsmotor.

Dersom et fritatt kjøretøy blir bygget om til bensin eller dieseldrift, skal det betales engangsavgift som bestemt for den avgiftsgruppe motorvognen kommer i etter de regler som gjelder på tidspunktet for endringen.

Fritaket gis i en introduksjonsfase. Dersom hydrogenkjøretøy med forbrenningsmotor skulle oppnå en viss markedsandel, vil dette undergrave avgiftsgrunnlaget. Fritaket bør da revurderes. Regjeringen vil gå gjennom avgiftsleggingen av ulike kjøretøy og alternative drivstoff i forbindelse med den varslede omleggingen av bilavgiftene i 2007-budsjettet.

Provenytapet av forslaget anslås på svært usikkert grunnlag til om lag 2 mill. kroner påløpt og bokført i 2006.

I Stortingets vedtak om engangsavgift § 6 nr. 9 er motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift fritatt for engangsavgift. Fritaket ble opprinnelig innført for batteribaserte kjøretøy. Fritaket har senere blitt endret slik at det fremgår klart at også motorvogner hvor elektrisiteten produseres i brenselsceller omfattes. Fritaket for el-biler er ikke ment å omfatte kjøretøy hvor elektrisiteten som benyttes til fremdrift, produseres av diesel- eller bensindrevne aggregater. Dette foreslås presisert i avgiftsvedtaket. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVII under kapittel 21 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget fra Regjeringen om fritak i engangsavgiften for hydrogenkjøretøy. Disse medlemmer mener at dette er et godt tiltak for at flere bilister anskaffer seg miljøvennlige kjøretøy. Disse medlemmer viser til at den norske bilparken er blant de aller eldste i Europa og at dette betyr at mange både trafikkfarlige og miljøforurensende kjøretøy hver dag kjører rundt i trafikken. Disse medlemmer vil derfor arbeide for at engangsavgiften på alle nye biler på sikt blir fjernet og at vrakpanten på eldre biler blir økt. Disse medlemmer mener at dette vil være et godt tiltak både for å få redusert ulykker og forurensing i trafikken. Disse medlemmer er enig i at avvikling av engangsavgiften for hydrogenkjøretøy er et miljøvennlig tiltak, men dessverre langt fra tilstrekkelig. Disse medlemmer håper derfor at Regjeringen også vil ta initiativ til reduksjon av engangsavgiften på alle kjøretøy, samt økning av vrakpanten, slik at tempoet i utskiftningen av den foreldede norske bilparken øker.

2.4 Forslag om endrede bestemmelser for beregning av engangsavgift ved første gangs registrering av bruktimporterte kjøretøy

Sammendrag

Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts-, og tollvedtak, har det i lengre tid pågått en dialog mellom Finansdepartementet og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) om hvilke bindinger som ligger i EØS-avtalen når det gjelder den avgiftsmessige behandlingen av bruktimporterte kjøretøy. ESA har i en grunngitt uttalelse (reasoned opinion) konkludert med at de norske bruksfradragene er i strid med EØS-avtalen. ESA, som baserer sin argumentasjon på flere dommer fra EF-domstolen, hevder at måten avgiften fastsettes på ikke er nøyaktig nok, og at metoden for avgiftsberegningen derfor må legges om. Det er altså ikke avgiftsnivået, men metoden for avgiftsfastsettelsen ESA reagerer på.

Under henvisning til EF-domstolens klare praksis har Finansdepartementet, i samråd med Utenriksdepartementet og Regjeringsadvokaten, funnet å måtte akseptere ESAs syn i saken. Både ESA og Stortinget er tidligere varslet om dette.

Fastsettelsen av engangsavgiften på bruktimporterte kjøretøy er regulert i forskrift om engangsavgift på motorvogner. Et forslag til forskriftsendringer har vært på høring med uttalelsesfrist 12. april 2006. På bakgrunn av innspillene i høringsrunden arbeides det nå i Finansdepartementet med å etablere et nytt system som kan tre i kraft så rask som mulig, forhåpentligvis i løpet av høsten. Arbeidet skjer i dialog med ESA.

Til Stortingets orientering blir det nedenfor redegjort for gjeldende regelverk og de hensyn som ligger bak forslaget som ble sendt på høring. Høringsinstansene har hatt få innvendinger til grunnprinsippene i forslaget. Derimot har flere pekt på at det nye systemet vil komplisere systemet uten at dette nødvendigvis oppveies av noen fordel for avgiftsmyndighetene eller de avgiftspliktige. For øvrig knytter de fleste kommentarer seg til hvordan avgiftsleggingen av ukurante kjøretøy skal skje. Departementet antar at justeringene av det endelige forslaget som følge av høringsrunden blir begrensede.

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

En endring av metode for beregning av engangsavgiften for bruktimporterte kjøretøy medfører en utvidelse av toll- og avgiftsetatens oppgaver, og økte kostnader som etaten vil ha behov for å få kompensert. Forslaget vil også påføre vegmyndighetene økte kostnader.

I 2005 ble det bruktimportert i underkant av 34 000 kjøretøy. Det er svært vanskelig å anslå omfanget av anmodninger om alternativ fastsettelse av avgift. I høringsforslaget ble det lagt til grunn et ressursbehov basert på en behandling av inntil 15 000 søknader om alternativ fastsettelse av bruksfradrag. Det vil si en omberegning av allerede fastsatt avgift med skriftlig svar, og enten refusjon av avgift til søkeren eller krav om avgift fra søkeren.

Videre vil muligheten for individuell vurdering medføre henvendelser om valgalternativene.

De budsjettmessige konsekvensene for toll- og avgiftsetaten er omtalt under kapittel 3.15 Finansdepartementet, kapittel 1610 Toll- og avgiftsetaten.

Som nevnt foran jobber departementet nå med den endelige utformingen av forskriften. Dette skjer også i dialog med ESA.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering, og viser til de respektive merknader under kap. 1610 nedenfor.

2.5 Årsavgift

Sammendrag

Etter Stortingets vedtak om årsavgift skal det betales en tilleggsavgift på 250 kroner dersom avgiften ikke er betalt innen forfall. For kjøretøy som betaler årsavgift etter den laveste satsen (365 kroner) skal tilleggsavgiften være 50 kroner. Ved en feil kom dette ikke med i vedtaket for 2006. Departementet har foreløpig håndtert dette ved et generelt vedtak med hjemmel i dispensasjonsfullmakten. Stortingsvedtaket foreslås rettet på dette punktet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVIII under kapittel 21 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er uheldig at årsavgiften forfaller 15. mars, mens trygd utbetales 20. mars. Dette gjør at mange pådrar seg 250 kroner ekstra i utgifter. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen vurdere å endre betalingsfristen til 20. mars fra 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det generelle gebyret på 250 kroner for forsinket betaling er for høyt, og ber derfor Regjeringen vurdere en generell nedsettelse av gebyret fra 2007. Gebyret slår også uforholdsmessig hardt ut dersom bileier ved en uheldig feil skulle ha betalt for lavt beløp, eksempelvis ved å forveksle de to siste siffer.

2.6 Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen

Sammendrag

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften, ettersom næringsdrivende i fiskerinæringen i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. I 2006 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 2,9 prosentenheter av inntekten. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 prosent av inntekten), de faktiske utgiftene folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger, samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.

Det er innhentet ny mengde- og prisprognose for 2006, oppdaterte opplysninger om innbetalt produktavgift, kostnader knyttet til utbetalt syketrygd og arbeidsledighetstrygd for fiskere.

Den reviderte prognosen for 2006 tilsier at produktavgiften bør reduseres for andre halvår 2006. Grunnen til dette er økt førstehåndsverdi (verdi av omsetning i første ledd) og nedgang i utbetalinger til syketrygd. Ved å redusere avgiften fra 3,0 prosent til 2,4 prosent fra 1. juli vil innbetalt avgift stå bedre i forhold til ytelsene for 2006.

Det legges derfor fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 2,4 prosent med virkning fra og med 1. juli 2006, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XIX under kapittel 21 Komiteens tilråding.

2.7 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

2.7.1 Avvikling av toll på utenlandske bær

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle tollen på utenlandske bær. Konserveringsfabrikkene i Norge garanterer å kjøpe all norsk produksjon av bringebær, jordbær og solbær til en på forhånd avtalt pris. Dette er en ordning som er enestående i hele verden. De norske bærprodusentene vet på forhånd hva de vil få for bærene sine, samtidig som de er garantert å få solgt varene sine. Imidlertid er konserveringsfabrikkenes behov for bær langt større enn det norske bærprodusenter kan skaffe. Disse medlemmer mener derfor tollen på import av utenlandske bær som utgjør et proveny på 7 mill. kroner er unødvendig og bør avvikles. Disse medlemmer viser til merknad om å fjerne avgiften under kap. 5511 post 70 Toll.

2.7.2 Avgift på tobakksvarer

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under kap. 5531 nedenfor, og fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om avgifter på tobakksvarer:

§ 1 bokstav a første ledd skal lyde:

Sigarer: kr 1,90 pr. gram av pakningens nettovekt.

§ 1 bokstav b første ledd skal lyde:

Sigaretter: kr 1,90 pr. stk.

§1 bokstav c skal lyde:

Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,90 pr. gram av pakningens nettovekt."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er svært gledelig at røykingen er blitt redusert de senere årene. Det er imidlertid urovekkende at stadig flere begynner med snus. Dette medlem vil derfor foreslå å øke avgiftene på snus fra 1. juli 2006, og regner med at dette kan gi økte inntekter på 10 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om avgifter på tobakksvarer:

§ 1 bokstav e første ledd skal lyde:

Snus: kr 1,25 pr. gram av pakningens nettovekt."

2.7.3 Bensinavgift

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide og komme tilbake til Stortinget med en tiltakspakke for å legge til rette for økt bruk av biodrivstoff, spesielt med fokus på tilrettelegging for bruk av E85 (85 pst. etanol - 15 pst. bensin) og fleksifuelkjøretøyer."

Disse medlemmer viser til merknad under kap. 5536 post 76 nedenfor, og fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om avgift på bensin:

Ny § 3 skal lyde:

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av bioetanol i bensinen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritaket.

Gjeldende §§ 3-7 blir nye §§ 4-8 a

Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om CO2-avgift på mineralske produkter:

§ 3 første ledd skal lyde:

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineralolje og bioetanol i bensin."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II punkt 13.5.2 om innblanding av bioetanol.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 fremme sak om at innblanding av etanol i bensin reduserer avgiftssatsen på bensinavgiften, slik man legger opp til at det også skal gjøres for CO2-avgiften."

2.7.4 Formues- og inntektsskatt på Svalbard

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyreviser til Regjeringens varsel om endringer i beskatningen og i lønnstrekkordningen på Svalbard. Disse medlemmermener at de foreslåtte endringer i form av inntektsfradrag og ekstra barnetrygd ikke er tilstrekkelige. Godt virkende skatte­regler er en forutsetning for en stabil og livskraftig bosetting på Svalbard og for tilgangen på arbeidskraft.

Disse medlemmervil derfor gå imot Regjeringens forslag om inntektsfradrag og vil gjeninnføre lønnstrekkordningen på 8 pst. f.o.m. 2006.

Disse medlemmerfremmerderfor følgende forslag:

"I Stortingets vedtak av 5. desember 2005 om formues- og inntektsskatt til Svalbard gjøres følgende endring med virkning fra 1. januar 2006:

Bokstav b skal lyde:

Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter Svalbardskattelova § 3-2: 8 pst."

2.7.5 Avgift på mineralolje

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad under kap. 5542 post 70 nedenfor, og fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2006 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om grunnavgift på fyringsolje mv.:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. juli skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,521 pr. liter."

2.7.6 Skattefritak for skogeiere

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å øke barskogvernet for å sikre det biologiske mangfoldet. Frivillig vern er en viktig strategi for å redusere konfliktnivået i skogvernet. Disse medlemmer viser til at dagens regelverk ikke gir alle skogeiere samme mulighet for betinget skattefritak. Disse medlemmer mener det er uheldig dersom verneprosessen blir stoppet på grunn av et slikt regelverk. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke har fremmet forslag som kan løse situasjonen for de skogeierne som ikke har muligheter for å reinvestere erstatningsbeløpet etter vedtatte regler.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 sikre alle skogeiere i forbindelse med frivillig vern, samme mulighet for betinget skattefritak."

2.7.7 Personskadeavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil peke på den store kulturhistoriske verdien veterankjøretøy representerer. Det er i dag om lag 60 000 mennesker som i gjennomsnitt bruker 500 timer hver på vedlikehold av denne viktige delen av Norges kulturarv. Disse medlemmer vil påpeke at hvis det ikke hadde vært for denne enorme dugnadsinnsatsen så ville mange gamle biler, motorsykler, mopeder, busser, traktorer, brannbiler, lastebiler og andre kjøretøy gå en rusten død i møte.

I 1986 bestemte Stortinget å frita motorhistoriske kjøretøy for årsavgift. Det var noe som miljøet tok som et bevis på statens anerkjennelse for den frivillige innsatsen man gjør som kulturbevarere. Det ble så knyttet en type trygdeavgift (Personskadeavgiften) opp mot kjøretøyene, som en type delfinansiering av de store kostnadene samfunnet har ved ulykker på veiene. Den var i 2004 på 175 kroner, og ble krevd inn via premien til forsikringsselskapene som videresendte pengene til Finansdepartementet.

Disse medlemmer er sterkt uenig i at Personskadeavgiften igjen er omgjort til en årsavgift. Det er i tillegg uakseptabelt at avgiften har økt med hele 102 pst. for 2006. Disse medlemmer vil derfor komme tilbake med nødvendige forslag i budsjettet for 2007 for igjen å gjøre årsavgiften om til en personskadeavgift og beholde avgiften på et naturlig lavt nivå.

2.7.8 Avgift på utslipp av NOX

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (2005-2006) om Revidert nasjonalbudsjett for 2006 punkt 13.4.2 om avgift på utslipp av NOx.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en NOx-avtale på grunnlag av SO2-avtalen til Norsk Industri og komme tilbake til Stortinget med denne avtalen i statsbudsjettet 2007."

Komiteens medlemmer fra Høyre har registrert at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett har signalisert at de arbeider med ytterligere avgifter som kan svekke eksportindustribedrifter og dermed norske arbeidsplasser. Blant annet skriver Regjeringen at de vil innføre en avgift på utslipp av NOx fra 1. januar 2007. Disse medlemmer frykter at en slik ny avgift vil kunne ramme konkurranseutsatt industri på en tilfeldig måte, og uten at dette bidrar til å bringe norske utslipp ned mot nivået vi er pålagt ifølge Gøteborg-protokollen. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen om at det gjøres en vurdering - før NOx-avgiften innføres - av hvordan en slik avgift vil ramme eksportbedrifter og arbeidsplasser.

2.7.9 Alkoholavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknad og forslag under kap. 5526 post 70 nedenfor, og fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om produktavgift på alkoholholdige drikkevarer:

Ny § 1 bokstav B pkt. 1 skal lyde:

Annen alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 3,50 pr. volumprosent og liter.

Ny § 1 bokstav B pkt. 2 d skal lyde:

Annen alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 15,71 pr. liter."

2.7.10 Fullmakt til å redusere avgiften på bensin og autodiesel, samt forbrukskraften på ­elektrisk kraft ved høye priser

Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet viser til de langt høyere inntektene staten nå ligger an til å få for 2006 grunnet en høyere oljepris enn det som var lagt til grunn i statsbudsjettet for 2006. Dessverre resulterer dette også i høyere kostnader for norske husstander og næringsliv. Høye strømpriser har også vært tyngende for mange til tider. Disse medlemmer mener høyere bensin- og dieselpriser enn det som lå til grunn da statsbudsjettet for 2006 ble vedtatt, og unormalt høye strømpriser burde kompenseres for ved midlertidig reduksjon i de respektive avgifter. Disse medlemmer viser for øvrig til forslaget fra Fremskrittspartiet Dokument nr. 8:39 (2005-2006) og Innst. S. nr. 137 (2005-2006) om å redusere avgifter på elektrisitet i perioder med høye strømpriser. Disse medlemmer ønsker å gi Regjeringen den handlefrihet i forhold til reduksjon av avgifter ved høye priser.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å redusere avgiften på bensin og autodiesel ved pumpepriser utover den forutsetning Stortinget la til grunn i budsjettet for vedtak om avgift på bensin og autodiesel."

"Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å redusere forbruksavgiften på elektrisk kraft i situasjoner der el-prisen til husstander er unormalt høy."

2.7.11 Særnorske avgifter pålagt eksportindustrien

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det i høringer med komiteen har fremkommet opplysninger om at enkelte produksjonsbedrifter sliter med sterk krone, høye lønnskostnader og stigende energipriser. For å unngå ytterligere belastninger på eksportindustrien, er det viktig at bedriftene ikke pålegges særnorske avgifter. I tråd med EUs regelverk for energiavgifter og statsstøtte er Stortingets vedtak om avgifter til en viss grad tilpasset situasjonen for konkurranseutsatt vareproduksjon, blant annet gjelder dette utformingen av el-avgiften. Imidlertid har det fremkommet i høringen med komiteen at enkelte produksjonsbedrifter i tillegg til de nevnte faktorer sliter med særnorske avgifter som svekker eksportbedrifter og arbeidsplasser. Dette er til dels avgifter som andre norske produksjonsbedrifter er fritatt for.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av hvilke særnorske avgifter som i dag er pålagt eksportindustrien og hvordan avgiftene kan tilpasses for å unngå at enkelte produksjonsbedrifter rammes ekstra hardt av særnorske eller spesielt høye avgifter."

2.7.12 HFK-avgiften

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 240 (2004-2005) hvor medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet hadde følgende merknad:

"Komiteens medlemmer Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at det i denne perioden er innført avgift på HFK-gass som innebærer en betydelig kostnadsøkning på produkter som er avhengig av slik gass og kan føre til utflagging av norske produksjonsarbeidsplasser. Disse medlemmer mener en bedre løsning er å åpne for at bedrifter som er avhengig av HFK- eller PFK-gass i sin produksjon, gis anledning til å forhandle seg inn i avtalen mellom Miljøverndepartementet og Prosessindustriens Landsforening og derved få klimagassutslippene regulert på samme måte som øvrig vareproduksjon. Bedrifter som forhandler seg inn i den forpliktende avtalen på like vilkår som bedriftene innenfor avtalen, fritas for HFK-gass.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Fra 1. juli 2005 gjøres følgende endringer i Stortingets vedtak av 25. november 2004 om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjetterminen 2005:

§ 3 ny bokstav i skal lyde:

i. Omfattes av en avtale godkjent av departementet om utslippsreduserende tiltak. Slik avtale skal kun omfatte produkttypen HFK.""

Disse medlemmer viser til at det i høringen fremkom opplysninger om at særnorske avgifter svekker konkurranseevnen til enkelte eksportbedrifter i en situasjon som allerede er krevende for fastlandsindustrien. HFK-avgiften er pålagt norske produksjonsbedrifter, mens konkurrerende virksomhet i EU ikke har tilsvarende avgift. I Norge vil utslippene av HFK-gasser fra disse bedriftene kunne dekkes inn gjennom at bedriftene forhandler seg inn i avtalen mellom Miljøverndepartementet og Prosessindustriens Landsforening (nåværende Norsk Industri). På sikt vil dette føre til utflagging av norske bedrifter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2007 vurdere å fjerne eller redusere HFK-avgiften for varer som omfattes av en avtale godkjent av departementet om utslippsreduserende tiltak."

2.7.13 CO2-avgift og grunnavgift på fyringsolje

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge har en svært høy samlet avgift på mineralolje gjennom både avgift på CO2 og grunnavgift på fyringsolje. For å unngå at denne høye avgiften får konsekvenser for enkelte eksportbedrifter er det laget en ordning for bedrifter innenfor sildemel, fiskemel og treforedling med halv CO2-avgift og fritak for grunnavgift på fyringsolje. Ordningen er godkjent av ESA for en tiårsperiode. Enkelte bedrifter i andre bransjer med høyt forbruk av mineralolje har ikke i dag mulighet til å komme inn under ordningen med redusert avgift.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at ordningen med halv CO2-avgift og fritak for grunnavgift på fyringsolje utvides til å omfatte andre bedrifter med stort behov for mineralolje. Ordningen bør omfatte alle bedrifter hvor energikostnadene utgjør mer enn tre prosent av produksjonsverdien eller hvor avgiften utgjør mer en 0,5 pst. av bruttoproduktet (omsetning fratrukket innkjøpte varer og tjenester). Begrensningsreglene er i tråd med EUs energiavgiftsdirektiv, og derigjennom i tråd med statsstøttereglene i EØS.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2007 vurdere å utvide ordningen med halv CO2-avgift og fritak for grunnavgift på fyringsolje til å omfatte andre bedrifter med stort behov for mineralolje."

2.7.14 Enova-avgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at avgiften til Energifondet er femdoblet siden innføringen i år 2000. For bedrifter som betaler denne avgiften er den i ferd med å bli en betydelig kostnad. Til sammenligning er el-avgiften for industribedriften satt til 0,45 øre/kWh for å unngå at konkurranseevnen til eksportbedriftene svekkes. Alle bedrifter som tar ut elektrisk kraft i distribusjonsnettet må betale avgiften, og den er blitt en svært stor kostnad for enkelte produksjonsbedrifter. For eksempel betaler aluminiumsverket i Høyanger om lag åtte mill. kroner i Enova-avgift pr. år etter at Søderberganlegget ble stengt 1. mars 2006.

Disse medlemmer viser til behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett i 2004 hvor finanskomiteens medlem fra Senterpartiet hadde følgende merknad:

"Dette medlem støtter Regjeringens forslag om å øke påslaget på nettariffen fra 0,8 til 1,0 øre/kWh. Dette medlem viser imidlertid til at Høyanger aluminiumsverk vil bli påført en årlig merkostnad på 5,5 mill. kroner som følge av denne endringa. Høyanger er det eneste aluminiumsverket som har tilknytning til nettet på et spenningsnivå under 22 kV. Ingen andre aluminiumsverk vil få økt avgift.

Dette medlem forutsetter at det blir gjort unntak for Høyanger aluminiumsverk, slik at heller ikke dette aluminiumsverket får økning i påslaget på nettariffen, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å unnta Høyanger aluminiumsverk fra økningen av påslaget på nettariffen fra 0,8 til 1,0 øre/kWh, siden dette er det eneste aluminiumsverket som vil bli rammet av denne avgiftsøkningen.""

I forbindelse med en avtale mellom de daværende regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ble det fremmet følgende merknad i Innst. S. nr. 250 (2003-04):

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil be Regjeringen vurdere ulike muligheter for å differensiere påslaget på nettariffen for å hensynta kraftkrevende industri som tar ut kraft i distribusjonsnettet."

Disse medlemmer viser til at det nå er gått to år siden et flertall i Stortinget ba om at det ble vurdert muligheter for å differensiere påslaget på nettariffen, og det er fortsatt ikke kommet noe forslag. Hensikten med påslaget i nettariffen var at alle forbrukere som tar ut elektrisk kraft i distribusjonsnettet skal betale en liten andel til Energifondet. At noen enkeltbedrifter har betalt og vil betale millioner av kroner, er i strid med tanken bak Enova-avgiften. Disse bedriftens uforholdsmessig store andel av Enovas inntekter bør reduseres. Disse medlemmer ber derfor om at det etableres et tak for hva en enkelt produksjonsbedrift skal betale til Energifondet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere ulike muligheter for å differensiere påslaget på nettariffen for å hensynta kraftkrevende industri som tar ut kraft i distribusjonsnettet."

2.7.15 Mva. for foretak med lav omsetning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at registrerte næringsdrivende med avgiftspliktig omsetning inntil 1 mill. kroner, avgift ikke medregnet, kan etter søknad til fylkesskattekontoret levere årsoppgave istedenfor tomånedlige terminoppgave, jf. merverdiavgiftsloven § 31 a og forskrift 29. juni 2001 nr. 800 (nr. 122) om levering av årsterminoppgave for registreringsplikt.

Disse medlemmer viser til at dette er en unødvendig byråkratisk ordning og foreslår derfor at alle registrerte næringsdrivende med en omsetning inntil 1 mill. kroner automatisk leverer årsoppgave uten søknad.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen senest i statsbudsjettet for 2007 foreslå endringer i merverdiavgiftslovens § 31 som medfører at selvstendig næringsdrivende eller selskaper som har en omsetning under 1 mill. kroner i året skal levere årsoppgaver i stedet for tomånedlige terminoppgaver for innbetaling av merverdiavgift."

3. Utenriksdepartementet

3.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Den såkalte karikatursaken med påfølgende angrep på de norske ambassadene i Damaskus, Teheran og Jakarta har satt fokus på sikkerheten ved norske utenriksstasjoner. Norge har ikke tidligere opplevd at ambassadebygninger har vært mål for grupperinger som ønsker å skade norske interesser. Det nye trusselbildet vil ha konsekvenser for sikkerhetsarbeidet på utenriksstasjonene både på kort og lang sikt.

På grunnlag av erfaringene fra angrepene mot ambassadene, må departementet iverksette tiltak for å bedre sikkerheten for de ansatte på utenriksstasjonene. Tiltakene vil være forskjellig på de ulike stedene, basert på en vurdering av risiko og sårbarhet.

Departementet og fagmyndighetene i Norge bør også øke hyppigheten av besøk på utenriksstasjonene for å etterse at sikkerhetsarbeidet følges opp på riktig måte av den enkelte stasjon, samt foreta faglig veiledning på stedet.

Karikatursaken har videre aktualisert behovet for å beskytte den datakommunikasjon som går i departementets nett. Tiltak vil bli iverksatt for å hindre innsyn i denne strømmen av informasjon.

Ambassaden i Damaskus ble totalskadd i brann 4. februar 2006 som følge av angrep fra protesterende folkemengde. I tillegg til kontorlokaler er en tjenestebolig totalskadd og ansatte har mistet personlige eiendeler. Det er påløpt betydelige merutgifter i forbindelse med hendelsen og til opprettholdelse av ambassadens aktivitet og drift. Departementet fremmet 21. mars 2006 erstatningskrav overfor Syria. For å ivareta ambassadens arbeidsoppgaver og sikre en adekvat kommunikasjon vil det i en overgangsperiode være nødvendig å basere seg på bruk av ambassadekontoret i Beirut - som er geografisk nærliggende. Nåværende lokaler i Beirut antas tilstrekkelig med mindre tilpasninger.

Angrepet mot ambassaden i Teheran forårsaket skader av mindre omfang enn Damaskus. Etter midlertidig tilhold på hotell, flyttet ambassaden tilbake til kanselliet. Departementet fremmet erstatningskrav overfor Iran 6. april 2006. Det er viktig at departementet kommer i gang med gjenetablering av ambassaden i Damaskus.

Tiltakene nevnt ovenfor er kostnadsberegnet til 28,1 mill. kroner i 2006.

Som en del av Regjeringens arbeid med nordområdespørsmål, har utenriksministeren opprettet et ekspertutvalg for nordområdene. Utgiftene knyttet til møter i ekspertutvalget er beregnet til 1 mill. kroner. Disse utgiftene er å anse som driftsutgifter, og det foreslås på denne bakgrunn å overføre 1 mill. kroner fra kap. 197 post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og arktisk samarbeid til kap. 100 post 1 Driftsutgifter.

Handlingsplanen for søkerlandene til EU ble avsluttet i 2004. Det er ønskelig å gjennomføre en evaluering av handlingsplanen for å systematisere erfaringer med prosjektstøtte. Det foreslås på denne bakgrunn å overføre 500 000 kroner fra kap. 197 post 70 til kap. 100 post 1, jf. omtale under kap. 197.

I forbindelse med avviklingen av en næringsrådsstilling ved EU-delegasjonen i Brussel foreslås det å rammeoverføre 1 756 000 kroner fra Utenriksdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.

Bevilgningen under posten foreslås økt med til sammen 27,844 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Det ble i 2005 bevilget 6,5 mill. kroner til utgifter i forbindelse med myndighetenes håndtering av EUs beskyttelsestiltak og antidumpingtiltak mot import av norsk fisk, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) og Innst. S. nr. 240 (2004-2005). Det gjenstår om lag 5 mill. kroner av det bevilgede beløpet, som er overført til 2006.

Norske myndigheter påbegynte en WTO-prosess våren 2005 angående midlertidige beskyttelsestiltak som EU da innførte mot norsk laks, og benyttet i denne forbindelse noen av midlene til innkjøp av juridiske tjenester og tjenestereiser. Imidlertid stilte myndighetene arbeidet med WTO-saken i bero forsommeren 2005 fordi norsk laksenæring innledet en dialog med EU om en avtale om en minnelig løsning. Næringen avsluttet dialogen med EU like før jul 2005, etter at det ble klart at Kommisjonen ikke var rede til å inngå en avtale på vilkår næringen fant å kunne akseptere. Næringen har anmodet norske myndigheter om å bringe EUs endelige antidumpingtiltak mot norsk laks av januar 2006 inn for WTO. Regjeringen har besluttet å gjøre dette.

De gjenstående midler er ikke tilstrekkelige til å dekke de forventede utgifter til kjøp av ekstern ekspertise på WTO-saker. For 2006 ventes behovet for kjøp av eksterne tjenester i laksesaken etter dette å være samlet ca. 7,2 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen under posten med 2,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.2 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

3.2.1 Tilsagnsfullmakter under post 72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS og post 73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS

Sammendrag

Stortinget har vedtatt tilsagnsfullmakter på 450 mill. kroner for hver av de to EØS-finansieringsordningene, jf. Budsjett-Innst. S. nr. 3 (2005-2006), vedtak VII. Det forventes at det blir innvilget langt flere prosjekter/fond i 2006 enn tidligere antatt. På denne bakgrunn foreslås det å øke tilsagnsfullmaktene under kap. 116 post 72 og 73 fra 450 mill. kroner til 1 250 mill. kroner for hver av postene, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.1 under kapittel 21 Komiteens tilråding.

3.3 Kap. 151 Bistand til Asia

3.3.1 Post 78 Regionbevilgning for Asia

Sammendrag

FNs tusenårsmål er lagt til grunn for hovedinnrettingen av norsk utviklingssamarbeid, herunder tusenårsmål 4 om å redusere barnedødelighet med 2/3 innen 2015. Regjeringens satsing på Den globale vaksinealliansen GAVI inngår i dette arbeidet. Norge ønsker å ta en politisk pådriverrolle internasjonalt og bidra til et strategisk samarbeid om styrket innsats mot barnedødelighet med utvalgte utviklingsland. Midlene skal blant annet dekke økte behov som følge av dette samarbeidet i 2006.

Initiativet vil i 2006 i hovedsak fokusere på etablering av samarbeid med India der UNICEF i første omgang er tiltenkt en sentral rolle i gjennomføringen. Dette innebærer en utvidelse av anvendelsesområdet for posten, siden India ikke er et av Norges samarbeidsland.

Bevilgningen under posten foreslås økt med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.4 Kap. 160 Sivilt samfunn og demokrati­­­-ut­vikling

3.4.1 Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Sammendrag

Samarbeidet med frivillige organisasjoner foreslås styrket.

Bevilgningen under posten foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.4.2 Post 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres

Sammendrag

Det er fra Stortingets side lagt til grunn at riksrevisjonssamarbeidet gjennom INTOSAI (International Organization of Supreme Audit Institutions) Development Initiative er god utviklingshjelp og at drift av sekretariatet skal dekkes av Utenriksdepartementet, jf. Budsjett-Innst. S. nr. 8 (1998-1999).

Deler av stiftelsens driftsutgifter ble i 2005 dekket over kap. 100 Utenriksdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter. Fra og med 2006 kan drift av sekretariatet til INTOSAI Development Initiative i sin helhet dekkes over bistandsbudsjettet.

Bevilgningen under posten foreslås økt med 2,05 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.5 Kap. 161 Næringsutvikling

3.5.1 Post 75 NORFUND - tapsavsetting og post 95 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag

Regjeringen foreslår å etablere en ordning for å kunne gi mindre lån med høyere risikoprofil i NORFUND. Hensikten er å øke mulighetene NORFUND har til å gi lån og til å gå inn som medinvestor i små og arbeidskrevende næringsprosjekter i de fattigste utvik­lingslandene der risikoen er spesielt stor. Muligheten for lån og annen kapital gjennom NORFUND vil kunne kombineres med andre ordninger for å fremme næringsutvikling i utviklingsland, herunder forundersøkelsesstøtte, og annen faglig bistand. Behovet for en slik låneordning og samkjøring med andre virkemidler innen bistandsbudsjettet er blant annet blitt påpekt av mindre norske aktører som ønsker å engasjere seg i næringsutvikling i fattige utviklingsland. Låneordningen er for direkte investeringer i nevnte kategori av land.

Det foreslås å øke bevilgningen til NORFUND med 10 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner til tapsavsetting (post 75) og 5 mill. kroner til grunnfondskapital (post 95).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.6 Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

3.6.1 Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land

Sammendrag

OECDs utviklingskomité vedtok i desember 2005 at bistand til Ukraina og Hviterussland kan rapporteres som offisiell utviklingshjelp. I tillegg til Moldova, Kaukasus og Sentralasia, foreslår Regjeringen at det innenfor gjeldende bevilgning i 2006 kan vurderes å anvende om lag 7 mill. kroner til tiltak i Ukraina og Hviterussland.

Tiltak rettet inn mot å bidra til å støtte opp om ukrainske myndigheters bestrebelser for politiske og økonomiske reformer etter Oransjerevolusjonen vil bli prioritert. Det vil bli lagt vekt på norsk kompetanseoverføring innenfor ulike sektorer der det er naturlig. I Hviterussland vil tiltak for demokratisering gjennom blant annet å styrke sivilt samfunn og menneskerettigheter, samt fremme av ytringsfrihet og fri presse bli prioritert.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ønsker å øke bevilgningen med ytterligere 5 mill. kroner, som skal øremerkes tiltak i Hviterussland knyttet til demokratisering gjennom blant annet å styrke sivilt samfunn, menneskerettigheter og ytringsfrihet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

3.7 Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

3.7.1 Post 70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres

Sammendrag

Som ledd i arbeidet med å styrke Norges engasjement på vaksineområdet, foreslås det å sette av 50 mill. kroner til vaksinasjonsforskning koordinert av Norges forskningsråd, jf. omtale under kap. 170 post 80 Bidrag til globale fond.

Bevilgningen under posten foreslås økt med 50 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.7.2 Post 71 Faglig samarbeid, kan overføres

Sammendrag

Etterspørselen etter norsk ekspertise har vært stor, og det er ønskelig å styrke samarbeidet innen olje, fiskeriforvaltning og miljø, herunder et samarbeid med Verdensbanken om petroleumsforvaltning.

Bevilgningen under posten foreslås økt med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.8 Kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak

3.8.1 Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 0,86 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslag fra Trine Skei Grande og Anne Margrethe Larsen (Dokument nr. 8:36 (2005-2006) om et utvekslings- og samarbeidsprogram mellom muslimske land og Norge.

Disse medlemmer mener at en av de viktigste internasjonale utfordringer er de utilstrekkelige kontaktene mellom den vestlige verden og muslimske land. Et økende konfliktnivå er en fare for fred og frihet, noe saken vedrørende karikaturtegninger tidligere i år viste. I en atmosfære av mistillit og harme vil ytterliggående krefter - også terrorister - få økt grobunn. Fred baseres på tillit og respekt og må i første rekke bygges gjennom mellommenneskelig samkvem og forståelse. Det er et problem at slikt samkvem i for liten grad eksisterer mellom de vestlige land og mange av de muslimske landene.

Disse medlemmer er opptatt av å styrke slikt samarbeid - mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjoner, politiske partier, næringsliv mv. På den måten kan konflikter dempes og gjensidig forståelse og respekt utvikles, til erstatning for fordommer og generell skjerping av motsetninger og konfliktnivå. Utdanning er viktig i dette samarbeidet, det samme gjelder og elev-, student- og forskerutveksling. Dessuten bør norske partier få søsterpartier i denne delen av verden. Mange av de internasjonale partiorganisasjonene har søsterpartier i mange land, men få eller ingen fra den muslimske verden. Frie organisasjoner (NGO-er) og partier som ønsker å bygge slike relasjoner, bør få ressurser til det. Det er også viktig at barne- og ungdomsorganisasjoner får bygge slike relasjoner med søsterorganisasjoner i muslimske land.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:36 (2005-2006), og forutsetter at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 sørger for inndekning av økt nettverksbygging og samkvem med muslimske land i samsvar med nærmere fastsatte retningslinjer.

Komiteens medlem fra Venstre forslår derfor en bevilgning på kr 2 000 000 i forhold til Regjeringens forslag slik at en slik nettverksbygging og samkvem i forhold til den muslimske verden kan starte opp i 2. halvår av 2006.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

3.9 Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

3.9.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Enkelte utgifter til flyktninger i Norge kan dekkes over bistandsbudsjettet, kap. 167 post 21. Anslagene for utgifter til flyktninger i Norge over budsjettene til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet er redusert siden budsjettet for 2006 ble vedtatt. Endringene skyldes justerte beregninger for hvor stor andel av beboerne i statlige mottak som kommer fra ODA-godkjente land og hvor stor andel av beboerne som har vært mindre enn ett år i mottak.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 61,19 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.10 Kap. 170 FN-organisasjoner mv.

3.10.1 Post 80 Bidrag til globale fond, kan ­overføres

Sammendrag

Av de 500 mill. kroner som er satt av til Den globale vaksinealliansen GAVI i 2006, foreslås det å anvende inntil 19 mill. kroner i 2006 til å støtte International Finance Facility for Immunisation (IFFIm Co) som er en ny internasjonal finansieringsmekanisme for vaksinebistand.

Støtten gis til den nyopprettede britiske stiftelsen GAVI Fund Affiliate og foreslås å utgjøre 27 mill. USD i perioden 2006-2010, jf. forslag til romertallsvedtak. GAVI Fund Affiliate vil overføre sine krav mot giverne til en annen nyopprettet britisk stiftelse IFFIm Co. IFFIm Co vil deretter låne inn penger i kapitalmarkedet ved å utstede obligasjoner. Lånemidlene vil bli benyttet til å finansiere internasjonale vaksinetiltak godkjent av styret for Den globale vaksinealliansen GAVI.

Flere andre givere har gitt tilsagn om å støtte IFFIm. For at IFFIm Co skal få gunstigst mulige lånevilkår i kapitalmarkedet, er man avhengig av at de deltakende giverlandene avgir rettslig bindende forpliktelser som dekker den tidshorisonten man forplikter seg innenfor. Dette gjelder også for Norges vedkommende.

Tidspunkt og beløp for låneopptakene vurderes løpende i forhold til kapitalmarkedet. Avtaleverket pålegger ikke IFFIm Co å dokumentere at utbetalingene fra giverne vil bli brukt opp i løpet av ett år. Dette kan innbære at utbetalte midler akkumuleres. IFFIm Co forbeholder seg videre retten til å bruke fordringene mot giverne som sikkerhet for lånene.

Et stortingsvedtak av 8. november 1984 innebærer at tilskudd skal utbetales så nær opp til oppgjørstidspunktene som mulig. Etter Utenriksdepartementets vurdering kan det derfor være behov for Stortingets samtykke til å fravike nevnte stortingsvedtak for å kunne inngå avtale med mottaker som åpner for å utbetale tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene og å bruke tilskudd som sikkerhet for lån, jf. forslag til romertallsvedtak.

Videre foreslås det innenfor beløpet som er satt av til Den globale vaksinealliansen GAVI å bidra med 50 mill. kroner til vaksinasjonsforskning koordinert av Norges forskningsråd. Midlene foreslås ompostert til kap. 165 post 70 Forskning og høyere utdanning for å bli underlagt prinsippene som ligger til grunn for annen støtte under Utenriksdepartementets forskningsbevilgning.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med 50 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser dessuten til forslag til vedtak VI under kapittel 21 Komiteens tilråding.

3.11 Kap. 172 Gjeldslettetiltak

3.11.1 Post 70 Deltakelse i internasjonale ­gjeldsoperasjoner, kan overføres

Sammendrag

Regjeringen foreslår å bidra med samlet 240 mill. kroner i løpet av inntil 5 år til en ny låneordning i Det internasjonale pengefondet, IMF. Ordningen er etablert for å kunne yte lån raskt og på gunstige vilkår til fattige land som utsettes for ytre sjokk som gir negative utslag på betalingsbalansen. IMF har forespurt 51 land og totalt bedt om om lag 5 mrd. kroner i lån og subsidier. Det norske bidraget vil bli anvendt til å subsidiere utlånsrenten og skal dekkes innenfor den til enhver tid gjeldende bistandsrammen. Låneordningen forutsetter at giverne forplikter seg til flerårige bidrag, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VII under kapittel 21 Komiteens tilråding.

3.12 Kap. 197 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

3.12.1 Post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og arktisk samarbeid

Sammendrag

Handlingsplanen for søkerlandene til EU ble avsluttet i 2004. Det gjenstår et mindreforbruk til formålet på 3,3 mill. kroner som ikke er disponert på kap. 197 post 70. Mindreforbruket skyldes tilbakeførte midler fra mottakere som ikke har kunnet benytte tildelte midler fullt ut, og mindreforbruket er overført fra 2005.

Det foreslås å overføre 500 000 kroner til kap. 100 post 1 for å gjennomføre en evaluering av arbeidet med handlingsplanen, jf. omtale under kap. 100 post 1.

Det foreslås videre å overføre 1 mill. kroner til kap. 100 post 1 i forbindelse med dekning av utgifter til møter i utenriksministerens ekspertutvalg for nordområdene, jf. omtale under kap. 100 post 1.

Bevilgningen under posten foreslås redusert med til sammen 4,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.13 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

3.13.1 Bistandssatsing

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringens annonserte historiske fattigdomssatsing har få eller ingen spor i forslaget til Revidert nasjonalbudsjett - det være seg nasjonalt eller internasjonalt. Mens den forrige regjering etterlot seg en bistandssatsing på 0,97 pst. av BNI etter behandlingen av RNB 2005, er denne nå nede i 0,91 pst. av BNI som følge av Regjeringens forslag til revidert budsjett - stikk i strid med løftene fra Regjeringen i Soria Moria-erklæringen.

4. Kunnskapsdepartementet

4.1 Kap. 200 Kunnskapsdepartementet (jf. kap. 3200)

4.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) ble det overført midler fra daværende Barne- og familiedepartementets driftsbudsjett til Utdannings- og forsknings­departementet i forbindelse med overføring av ansvaret for barnehageforvaltningen. Etter at det opprinnelige overføringsbeløpet ble vedtatt, har det skjedd enkelte endringer, blant annet i lønnsvilkårene for de ansatte som ble overført. Som en følge av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 375 000 kroner mot en tilvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 800 post 1 under Barne- og likestillingsdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.2 Kap. 204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204)

4.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen til Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) ble av Stortinget tilbakeført til kap. 204 etter at den i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Utdannings- og forsk­ningsdepartementet ble foreslått overført til kap. 220, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005). Ved gjenopprettelsen ble det ikke knyttet noen merinntektsfullmakt til kap. 204. FUG har dermed kun fått overføre 53 000 kroner i ubrukte midler av et totalbeløp på 285 000 kroner fra 2005 til 2006.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 232 000 kroner, som er lik differansen mellom de ubrukte og de overførte midlene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at foreldreengasjementet i grunnskolen blir stadig mer viktig. Foreldreutvalget for grunnskolen spiller en viktig rolle for å bygge foreldrekompetanse. FUG har vært underfinansiert i en lengre periode og disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknad og forslag i Budsjett-innst. nr. 12 (2005-2006). FUG har overfor kirke-, utdannings- og forskningskomiteen gitt utrykk for at pågangen fra foreldre har økt vesentlig og at sekretariatsfunksjonen ikke er dimensjonert for den økte pågangen. Disse medlemmer mener det er viktig å gjøre FUG mer operativ.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 1 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 1 232 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

4.3 Kap. 207 (Ny) Aktive Foreldre

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad i Budsjett-innst. 12 (2005-2006) om organisasjonen Aktive Foreldre, hvor en enstemmig komité skriver:

"Komiteen ser at Aktive Foreldre kan spille en viktig rolle for foreldre som trenger hjelp og veiledning". Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet hadde følgende tilleggsmerknad:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil derfor be departementet vurdere om organisasjonen bør få statlig økonomisk støtte for å videreutvikle driften av organisasjonen og styrke det informative arbeidet overfor foreldrene. Disse medlemmer ber departementet vurdere dette frem mot Revidert nasjonal-budsjett for 2006".

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen ikke berører dette tema overhodet og vil derfor fremme forslag om en konkret ordning med statlig økonomisk støtte, over et nytt kap. 207 post 1. Disse medlemmer foreslår å bevilge kr 500 000, tilsvarende en økning på kr 500 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

4.4 Kap. 222 Statlige grunn- og videregående ­skoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222)

4.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Ved de to statlige samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino er det behov for å styrke det varierte utdanningstilbudet og imøtekomme et økt behov for spesialundervisning. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 1,3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 230 post 21.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til de to statlige samiske videregående skolene i Kautokeino og Karasjok med 1,3 mill. kroner. Regjeringen viser til behovet for et mer variert undervisningstilbud, samt økt behov for spesialundervisning. Disse medlemmer mener den foreslåtte inndekningen av kap. 230 post 21 er lite heldig. Kap. 230 post 21 er spesielle driftsutgifter til kompetansesenter for spesialundervisning. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) om opplæring på samisk.

Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag.

4.5 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 3225)

4.5.1 Post 60 Tilskudd til landslinjer

Sammendrag

Aust-Agder fylkeskommune vil legge ned landslinjetilbudet ved Valle videregående skole innen musikk, dans, drama med fordypning folkemusikk fra høsten 2006 fordi søkningen er for liten. Kunnskapsdepartementet vurderer om den frigjorte bevilgningen kan brukes til å gi andre fylkeskommunale tilbud status som landslinje, eller til styrking av eksisterende landslinjer.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

4.5.2 Post 62 (Ny) Tilskudd til digitale læremidler i videregående opplæring

Sammendrag

Regjeringen har som mål å innføre gratis læremidler i videregående opplæring. Samtidig er det ønskelig å stimulere til bruk av digitale læremidler i videregående opplæring. Som et ledd i arbeidet med å få ned kostnadene for den enkelte elev gjennom økt tilgang til og bruk av digitale læremidler foreslår Regjeringen å bevilge 50 mill. kroner som en satsing på utvikling og bruk av digitale læremidler. Fylkeskommunene inviteres til å søke om midler til utvikling og bruk av digitale læremidler. Søknadene fra fylkeskommunene kan omfatte en, flere, eventuelt alle videregående skoler i fylkeskommunen, og den kan omfatte ett eller flere fag. Målsettingen med tilskuddet er å stimulere til utvikling og bruk av digitale læremidler, samt å bidra til å redusere elevenes utgifter til læremidler.

Midlene kan nyttes til anskaffelse av eller til lokal utvikling av digitale læremidler. Midlene skal ikke nyttes til tilrettelegging av digital infrastruktur for læring. Det legges opp til å prioritere søknader som innebærer interfylkeskommunalt samarbeid.

Det ble i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) sagt at Kunnskapsdepartementet vil utrede mulige modeller for og økonomiske konsekvenser av å innføre gratis læremidler i videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet har satt i gang dette arbeidet, og vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til tilskuddet til utvikling og bruk av digitale læremidler i videregående skole. Disse medlemmer forutsetter at dette tilskuddet også må komme elever i videregående friskoler til gode.

Disse medlemmer mener det er positivt at Regjeringen tar på alvor den digitale utfordringen som videregående opplæring står overfor, og at Regjeringen derfor ønsker å stimulere til bruk av digitale verktøy.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dette er i tråd med Fremskrittspartiets politikk og tidligere forslag i Stortinget. Disse medlemmer mener imidlertid at Regjeringens satsning på fritt skolemateriell til elever i videregående opplæring er for svakt, og vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at Regjeringen stadfester sitt mål om å innføre gratis læremidler i videregående opplæring, og vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Dette medlem merker seg også at Regjeringen i sitt forslag til revidert budsjett legger opp til en bevilgning på 50 mill. kroner til økt satsting på utvikling og bruk av digitale læremidler i videregående opplæring. Dette medlem mener en slik satsing er viktig, men stiller spørsmål ved størrelsen på Regjeringens bevilgning, all den tid man står overfor store utfordringer i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet. Dette medlem vil derfor foreslå å redusere bevilgningen med 12,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, og heller benytte disse midlene til å styrke Kunnskapsløftet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

4.5.3 Post 64 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen

Sammendrag

Bevilgningen på posten dekker tilskudd til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring for barn med et annet morsmål enn norsk og samisk, samt opplæring for barn og unge i statlige asylmottak. Nye anslag viser en reduksjon i antall personer som omfattes av ordningen, i forhold til anslaget lagt til grunn i saldert budsjett. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 1,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.5.4 Post 68 Tilskudd til opplæring innenfor ­kriminalomsorgen

Sammendrag

Regjeringen foreslår å etablere 150 åpne fengselsplasser i løpet av 2006, jf. omtale under kap. 430 post 1 under Justisdepartementet. For å dekke utgifter knyttet til økt opplæring som følge av kapasitetsøkningen, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 3,15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) og har utover det ingen merknader til Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil komme tilbake til dimensjoneringen av tilbudet ved behandling av statsbudsjettet for 2007.

4.5.5 Post 74 Tilskudd til organisasjoner

Sammendrag

Noen virksomheter i rusomsorgen har den senere tid hatt problemer med å få betaling fra enkelte av elevenes hjemkommuner. Dette stiller disse virksomhetene i en vanskelig økonomisk situasjon. Fossum-kollektivet er gjennom Stortingets vedtak sikret midler til drift inntil en varig finansieringsordning er på plass, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006). Kunnskapsdepartementet foreslår å bevilge 1,3 mill. kroner for å finansiere skoledriften ved Tyrilikollektivet høsten 2006 gjennom en omprioritering på posten.

Kunnskapsdepartementet viser til at det er fremmet forslag om å endre de bestemmelsene i opplæringsloven som regulerer opplæringsansvaret for pasienter i private helseinstitusjoner og beboere i barneverninstitusjoner, jf. Ot.prp. nr. 59 (2005-2006). Departementet vil komme tilbake med forslag om en varig finansieringsordning i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering, og slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er svært viktig at virksomheter lik Fossum- og Tyrilikollektivene er sikret en forutsigbar finansiering. Disse medlemmene ser derfor frem til at Regjeringen skal legge frem et forslag om varig finansieringsordning i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

4.5.6 Post 76 Leksehjelp

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at den såkalte "enhetsskolen" viser seg å reprodusere, forsterke og utdype forskjeller mellom elevene som følge av ulik sosial bakgrunn. Elevenes læringsutbytte og muligheter til å klare seg godt på skolen varierer sterkt, og elevenes hjemmebakgrunn og graden av oppfølging fra foreldrene er i stor grad medbestemmende. Fra høsten 2006 innføres det store Kunnskapsløftet i grunnutdanningen. Blant annet vil fokus på fem grunnleggende ferdigheter, nye læreplaner med tydelige kompetansemål, og lokal metodefrihet for å sikre bedre tilpasset opplæring være med på å gi mer og bedre læring for alle elever. Dette vil bidra til at skolen kan oppfylle et av sine viktige samfunnsoppdrag: å sikre alle barn like muligheter uavhengig av bakgrunn.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005-2006) la inn 5 mill. kroner til ulike prøveprosjekt med leksehjelp i skoletiden. Dette er et svært viktig tiltak for å sikre god oppfølging av alle elever, og det bidrar til å gi barn like muligheter. Leksehjelpen utføres mange steder av frivillige, som f.eks. Røde Kors. Det er positivt at frivillige bidrar til leksehjelpsordninger. Disse medlemmer ønsker en markert økning i satsningen på leksehjelpsprosjekter for å bidra til å realisere Kunnskapsløftets mål og økt læringsutbytte for alle elever, og foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

4.6 Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 225)

4.6.1 Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Bevilgningsbehovet på posten fastsettes med utgangspunkt i bevilgningsbehovet til opplæring for barn i statlige asylmottak, jf. kap. 225 post 64. På bakgrunn av nye anslag for personer som omfattes av ordningen foreslås det å redusere bevilgningen på posten med om lag 6,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.7 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunn­opplæringen

4.7.1 Post 21 Særskilte driftsutgifter

Sammendrag

Justissekretariatene mottar søknader om billighetserstatninger på blant annet utdanningsområdet. Sekretariatene oversender disse til Utdanningsdirektoratet for behandling og mottar deretter innstillinger fra direktoratet for kvalitetssikring og videre forsendelse til Billighetserstatningsutvalget for endelig avgjørelse. For å redusere saksbehandlingstiden for saker vedrørende utdanningsområdet, foreslås det å styrke bevilgningen til Justissekretariatene i 2006 med 1 mill. kroner gjennom en omprioritering på kap. 226 post 21.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i forbindelse med skolereformen Kunnskapsløftet som skal innføres fra høsten 2006, ble laget en strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008. Strategien er forpliktende, og ble utarbeidet og underskrevet av blant annet det daværende Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunenes Sentralforbund og Utdanningsforbundet. For 2005 og 2006 er det bevilget 675 mill. kroner til kommuner og fylkeskommuner for å etter- og videreutdanne lærere. Disse medlemmer vil sterkt understreke viktigheten av en god organisering av etter- og videreutdanningstilbudet. Det er svært viktig at dette store løftet for kompetanseutvikling i grunnopplæringen blir gjennomført i tråd med forutsetningene og strategien, og at pengene kommer ut til lærerne og deretter til ele­vene gjennom enda bedre lærere. Gjennomføringen av Kunnskapsløftet er avhengig av at den utarbeidede strategien lykkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å sikre gjennomføring av et vesentlig kompetanseløft for lærerne i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet høsten 2006. Disse medlemmer mener det er nødvendig å øke satsningen utover det Regjeringen har lagt opp til i budsjettet, og foreslår derfor å øremerke en tilleggsbevilgning til videreutdanning for lærere, med særlig vekt på opplæring i klasseledelse, med 25 mill. kroner. Midlene fordeles av Utdanningsdirektoratet etter søknad.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 25 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 25 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke betydningen av en vedvarende og sterk satsing på skolen. Skolen er en av våre viktigste oppdragende og "dannende" samfunnsinstitusjoner, som skal formidle allmenndannelse, verdier, kunnskap og kulturarv. Dette medlem er glad for den brede politiske enigheten omkring innføringen av Kunnskapsløftet, men mener likevel at det er behov for en forsterket satsing på dette området. Dette behovet understrekes av at det har vært en organisatorisk svikt i arbeidet med å systematisk gjøre lærerne i stand til å møte det store kunnskapsløftet den norske skolen skal ta fra høsten. Bare to av ti lærere har fått nødvendig etterutdanning. Regjeringens svar på dette problemet er å kalle lærerne for "sutrete". Venstres svar er at lærerne er nøkkelen til en bedre skole.

Dette medlem fremmer derfor forslag om å bevilge ytterligere 200 mill. kroner til gjennomføringen av Kunnskapsløftet.

Dette medlem viser også til at det er meldt inn et stort antall erstatningskrav når det gjelder billighetserstatningsordningen for eldre utdanningsskadelidende samer og kvener. Det er imidlertid en stor utfordring å få løst kapasiteten til å behandle disse søknadene. Siden dette angår eldre personer, er det viktig at sakene behandles raskt. Dette medlem registrerer at Regjeringen foreslår en økt bevilgning med 1 mill. kroner gjennom omprioritering, men mener at dette ikke er tilstrekkelig. Dette medlem vil derfor foreslå å øke bevilgningen med 2,0 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

4.7.2 Post 22 Kompetanseår for lærere

Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke viktigheten av at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. I samfunnsutviklingen endrer yrkene seg som fagene gjør det. Dette medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem mener det er behov for en systematisk ordning som ivaretar disse hensynene, og vil i denne sammenheng vise til Dokument nr. 8:81 (2005-2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole.

Dette medlem fremmer derfor forslag om 25 mill. kroner til forberedelse av innføringen av et kompetanseår.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

4.8 Kap. 230 Kompetansesenter for spesial­undervisning (jf. kap. 3230)

4.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bjørkåsen skole ved Vestlandske kompetansesenter ble etter avtale mellom staten og Hordaland fylkeskommune overført til fylkeskommunen fra 1. august 2005. I saldert budsjett for 2006 er det ikke tatt hensyn til statens ansvar for feriepengeutbetaling i 2006 for det grunnlag som ble opptjent de første sju månedene av opptjeningsåret 2005. Feriepenger for denne perioden er beregnet til 925 000 kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 925 000 kroner.

Som ledd i den videre utvikling av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) har Kunnskapsdepartementet vedtatt at de tre kompetansesentrene Eikelund, Søreide og Vestlandet slås sammen til én virksomhet fra 1. august 2006 under navnet Statped Vest. Siktemålet med sammenslåingen er å gi et bedre faglig tilbud til brukerne og en mer rasjonell organisering av tjenestetilbudet. Vedtaket er i tråd med de retningslinjer for utviklingen av Statped som ble gitt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Utdannings- og forsk­ningsdepartementet der det står at:

"Noverande mål, fagprofil og dimensjonering for det statlege spesialpedagogiske støttesystemet vil i hovudsak bli vidareførte, men med rom for fleksibilitet og justeringar over tid i tenesteproduksjon og organisering, i samsvar med endringar i faglege tilhøve og etterspurnad frå brukarane."

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 1,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 222 post 1, jf. omtale under kap. 222 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Regjeringens forslag til inndekning av utgiftsøkning over kap. 222 post 1. Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med kr 1 300 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på kr 1 300 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

4.9 Kap. 231 Barnehager

4.9.1 Sykehusbarnehager

Sammendrag

Familie- og kulturkomiteen hadde i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005-2006) følgende merknad om den økonomiske situasjonen for sykehusbarnehagene:

"Denne negative utviklingen for sykehusbarnehagene og eventuelle nedleggelser av barnehagene kan også få alvorlige konsekvenser for rekruttering av arbeidskraft til sykehusene. Flertallet ber Regjeringen se på situasjonen snarest og komme tilbake til Stortinget i egnet form med mulige tiltak og løsninger."

Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet arbeider i fellesskap med å kartlegge situasjonen for sykehusbarnehagene. Departementene vil i lys av kartleggingen vurdere behovet for tiltak og løsninger. Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

4.9.2 Post 60 Driftstilskudd til barnehager, ­overslagsbevilgning

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) ble det lagt inn midler til offentlig tilskudd knyttet til helårsvirkningen av 11 200 opprettede heldagsplasser i 2005, noe som ble anslått å gi plass til om lag 8000 nye barn i barnehage. Foreløpige tall fra KOSTRA pr. 15. desember 2005 viser at om lag 10 500 nye barn begynte i barnehage i 2005. Kapasitetsveksten i barnehager i 2005 ble på 13 500 heldagsplasser. Som følge av at utbyggingen av nye barnehageplasser i 2005 ble høyere enn tidligere forutsatt, foreslås det å øke bevilgningene på posten med 133 mill. kroner.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) ble det lagt til grunn en kapasitetsvekst i barnehager på 11 200 heldagsplasser eller 8 000 nye barn i barnehage i 2006. Kunnskapsdepartementet foreslår at anslaget for kapasitetsveksten i barnehager i 2006 oppjusteres til samme nivå som i 2005, det vil si 13 500 nye heldagsplasser og om lag 10 500 nye barn i barnehage. Dette anslaget innebærer at kapasitetsveksten i sektoren i noe mindre grad enn tidligere antatt vil gå med til utvidet oppholdstid for barn som allerede har plass i barnehage. Departementet antar at 25 prosent av de nye barna som får plass i barnehage er over tre år, og at 25 prosent av alle nye barn starter i kommunal barnehage. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 100 mill. kroner.

Til sammen foreslås det å øke bevilgningen på posten med 233 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre prioriterer full barnehagedekning, kvalitet i barnehagen og likebehandling mellom private og kommunale barnehager over lavest mulig pris. Disse medlemmer viser til at familier med stram økonomi ofte betaler redusert pris, noe de også gjorde før Stortinget vedtok å prioritere lavere pris til alle gjennom maksprisordningen. Disse medlemmer mener at familier med stram økonomi må sikres lavere foreldrebetaling gjennom andre ordningen. Disse medlemmer velger derfor å fastholde regjeringen Bondevik IIs forslag til barnehagepris i 2006 og å øke kvaliteten og barnehageutbyggingen gjennom økt satsing på likebehandling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at etterspørselen etter barnehageplasser har eksplodert i tråd med at maksimalprisen for foreldrebetaling er senket. Dette medlem er enig i at det må være moderate priser for oppholdsbetaling i barnehager, men mener at plass til alle må prioriteres foran lavere pris. Slik sett er Regjeringens barnehagepolitikk mislykket, og det gir mest til dem som allerede har. Køene vokser som aldri før på tross av rekordhøye bevilgninger til barnehager over statsbudsjettene.

Dette medlem inviterer til en felles dugnad for å få løst problemene og foreslår derfor en moderat prisøkning - til kr 2 500 pr. måned for å frigjøre ytterligere midler til barnehageutbygging.

Dette medlem fremmer derfor forslag om å bevilge samlet 240 mill. kroner utover Regjeringens forslag til en generell satsing på å bygge flere barnehageplasser fordelt på postene 60, 61 og 65. En slik satsing vil kunne gi 3 560 nye heltidsplasser og dermed plass til anslagsvis 2 760 barn.

Dette medlem viser også til dette medlems forslag om å øke satsene i kontantstøtten med 5 pst., noe som vil føre til en noe lavere etterspørsel etter barnehageplasser jf. erfaringene fra det motsatte da Regjeringen valgte å senke kontantstøttesatsene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

"Stortinget ber Regjeringen øke maksimalprisen for en heltidsplass i barnehage til 2 500 kroner pr. måned fra 1. august 2006."

4.9.3 Post 61 Investeringstilskudd, overslags­bevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 86 mill. kroner knyttet til at anslaget for nye barn i barnehage i 2006 økes fra 8 000 til 10 500, jf. omtale under post 60.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader om barnehager under post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

4.9.4 Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

Sammendrag

Utbygging av nye barnehageplasser i 2005 ble høyere enn tidligere forutsatt, jf. omtale under kap. 231 post 60. Som følge av dette foreslås det at tildelingen av skjønnsmidler i 2006 korrigeres i forhold til faktisk aktivitetsvekst i 2005. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 156 mill. kroner knyttet til etablering av nye barnehageplasser i 2005.

Tildelingspraksis av skjønnsmidlene til kommunene i 2005 var en videreføring av tildelingspraksis fra 2004. I 2005 ble det tildelt skjønnsmidler til kommunene knyttet til nye barnehageplasser opprettet i 2005 på grunnlag av et høyere kostnadsnivå i ikke-kommunale barnehager enn det som ble lagt til grunn ved budsjettering av posten i 2005 og 2006. I tillegg ble det tildelt skjønnsmidler basert på en egen beregning av tilskuddssats og antall plasser for treåringer som det ikke har vært budsjettert med.

For å sikre fortsatt høy utbyggingstakt og opprettholdelse av eksisterende barnehageplasser, er det etter Kunnskapsdepartementets vurdering nødvendig å gi forutsigbare og stabile rammevilkår for kommunene. Det foreslås derfor å videreføre tildelingspraksis for 2005 i tildelingen av skjønnsmidler for 2006 til kommunene knyttet til nye plasser som ble etablert i 2005. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 157,5 mill. kroner.

Kunnskapsdepartementet foreslår å legge til grunn samme utbygging av barnehageplasser i 2006 som det som faktisk ble bygget i 2005. Videre vil Kunnskapsdepartementet justere finansieringen for nye plasser til treåringer. På bakgrunn av det oppdaterte anslaget for utbygging av barnehageplasser i 2006, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 62 mill. kroner, inkludert ny beregningsmåte for sats for treåringer.

Til sammen foreslås det å øke bevilgningen på posten med 375,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens ønske om forutsigbare og stabile rammevilkår i barnehagesektoren. Men i motsetning til Regjeringen ønsker disse medlemmer forutsigbarhet og stabilitet ikke bare for kommunene, men for alle barn, foreldre og for både offentlige og private som driver barnehager. Dette oppnås best ved reell likebehandling. Disse medlemmer er derfor skeptiske til å videreføre dagens tildelingspraksis for skjønnsmidler. Dagens praksis er en del av en modell som i realiteten forskjellsbehandler kommunale og private barnehageplasser, og dermed brukerne av disse plassene.

Disse medlemmer mener at bruken av skjønnsmidler til kommunene langt overstiger det reelle behovet for å utjevne forskjeller i kostnadsnivået mellom ulike deler av landet. I St.meld. nr. 24 (2002-2003), Innst. S. nr. 250 (2002-2003), skrev en samlet familiekomité at det vil "[...] være behov for en buffer [...] for å utjevne kostnadsforskjeller mellom kommuner. Denne er forutsatt å være 200 mill. kroner". Disse medlemmer merker seg at den økning som foreslås av Regjeringen er nesten dobbelt så stor som skjønnsmidlene var tenkt totalt å være.

Komiteens medlemmer fra Høyrevil understreke viktigheten av at full barnehagedekning oppnås snarest mulig. Disse medlemmer frykter at Regjeringens strategi ikke vil sikre full barnehagedekning innen utgangen av 2007. Disse medlemmer vil prioritere tiltak som kan gi økt barnehageutbygging og kvalitet i barnehagene fremfor lavere makspris. Disse medlemmer vil derfor fastholde forslaget til makspris som foreslått av regjeringen Bondevik II for 2006.

Disse medlemmer mener at skjevfordelingen i tilskudd mellom kommunale og private barnehager skaper usikkerhet for utbyggere av private barnehager. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at de kommunale og private barnehagene sikres økonomisk likebehandling. Disse medlemmer vil derfor foreslå økte bevilgninger for å sikre en likere behandling av de private og kommunale barnehagene. For å sikre økt forutsigbarhet i den kommunal finansieringen av private barnehager vil disse medlemmer understreke at praktiseringen av regelverket om likeverdig behandling av offentlige og private barnehager må gjennomgås og sikres.

Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av at maksprisen ikke må medføre lavere kvalitet i barnehagene. Det er derfor nødvendig med økonomiske tiltak som kan bidra til å sikre kvaliteten.

Disse medlemmer foreslår derfor en økning i skjønnsmidlene på 150 mill. kroner utover Regjeringens forslag til økt likebehandling av private og kommunale barnehager og tiltak som sikrer kvaliteten i barnehagene. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning sikre økt fart i barnehageutbyggingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknader om barnehager under post 60.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

4.10 Kap. 253 Folkehøgskoler

4.10.1 Post 70 Tilskudd til folkehøgskoler

Sammendrag

Forhandlingsansvaret for folkehøyskolene er overført fra staten til den enkelte skole fra 1. mai 2006, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Utdannings- og forskningsdepartementet. Ved overføringen gjort i den forbindelse ble det beregnet kostnader for sju måneder, ikke åtte. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 315 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 253 post 71.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår en justering av kostnadene fordi det ved overføringen ble beregnet kostnader for sju måneder, ikke åtte. Disse medlemmer har merket seg at ca. 60 pst. av elevene ved folkehøyskolene følger kortkurs med varighet fra 3 dager til 16 uker, og legger til grunn at det dermed er mulig for skolene å foreta nødvendig tilpasning innenfor rammen. Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets samlede prioritering innenfor utdanningsområdet.

Disse medlemmergår imot Regjeringens forslag.

4.10.2 Post 71 Tilskudd til Folkehøgskolerådet

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 315 000 kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 253 post 70, jf. omtale under kap. 253 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.11 Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

4.11.1 Post 70 Tilskudd til studieforbund

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) hadde kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

"Flertallet ber departementet følge utviklingen når det gjelder tilbud av kurs og egenandeler på kurs i regi av studieforbundene. Videre ber flertallet departementet i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 gi en vurdering av eventuelle konsekvenser og foreslå tiltak som kan motvirke en eventuell uønsket utvikling."

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 27 mill. kroner for å dempe uheldige virkninger av reduksjonen i statstilskuddet og for å gi studieforbundene og medlemsorganisasjonene tid til omstilling. Kunnskapsdepartementet vil videre vurdere mulighetene for å foreta endringer i ordningen som kan forenkle rapporteringen og redusere de administrative utgiftene for mottakerne, eventuelt kombinert med en målretting av tilskuddet mot bestemte grupper. I samarbeid med SSB og Vox vil departementet også videreutvikle statistikkverktøyet for å bedre grunnlaget for å vurdere resultatene av tilskuddsordningen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil minne om Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006), der komiteens medlemmer fra Fremskrittpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ba departementet foreta en helhetlig gjennomgang av lov- og regelverket for voksenopplæring. Gjennomgangen bør ha det formål at studieforbundenes rolle i utdanningen defineres, og at forventningen til studieforbund klargjøres sammen med arbeidsoppgaver og hvordan dette arbeidet skal foregå.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i flere år har vært diskusjoner rundt nivået på statsstøtten til studieforbundene. Studieforbundene er svært ulike, og ivaretar forskjellige oppgaver. Reduserte bevilgninger fører til lavere aktivitetsnivå for alle typer studieforbund, uavhengig av hvilke formål forbundene har.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det er en reduksjon i kurstilbud over tid, og i tillegg vil disse medlemmer prioritere kompetansegivende utdanningstilbud.

Disse medlemmergår imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at det er spesielt viktig at de studieforbundene som driver utdannings- og opplæringsvirkesomhet sikres fortsatt statlig støtte.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av statsstøtten til studieforbundene, med tanke på å sikre fortsatt støtte til de studieforbundene som driver utdannings- og opplæringsvirksomhet."

4.11.2 Post 71 Tilskudd til fjernundervisning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at fjernundervisningsinstitusjonene tilbyr viktige undervisningstilbud innenfor grunnutdanning, etter- og videreutdanning. Dette er tilbud som er tilrettelagt slik at mennesker kan ta utdanning ved siden av jobb. Disse medlemmer anser det for å være et gode at elevene ved disse institusjonene kan jobbe og bidra til samfunnets beste, samtidig som de øker sin kompetanse gjennom fjernundervisingen. Disse medlemmer mener det er hensiktsmessig å stimulere til at flere benytter seg av dette tilbudet innenfor spesielt etter- og videreutdanning. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen tilskudd til fjernundervisning med kr 2 000 000.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 2 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 2 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

4.12 Kap. 256 Vox - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet (jf. kap. 3256)

Sammendrag

Vox - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet ble opprettet i 2001 og virksomheten ledes av et styre. Vox er et ordinært forvaltningsorgan og er underlagt det administrative og økonomiske regelverket som gjelder generelt i staten. Styret for Vox har gitt uttrykk for at styrets handlingsrom oppleves som for begrenset og har bedt om at Kunnskapsdepartementet avklarer styrets rolle. Departementet har kommet til at styret for Vox bør avvikles. Styrets medlemmer fritas fra sine verv 1. juli 2006. Styrets ansvar og oppgaver overføres til virksomhetsleder fra samme dato.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til forslaget om at styret for Vox avvikles, og viser i den forbindelse til sitt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) under kap. 256 og kap. 258.

4.13 Kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet

4.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at regjeringen Stoltenberg II har videreført arbeidet som regjeringen Bondevik II startet med å sikre voksne grunnleggende ferdigheter og basiskompetanse som er nødvendig for å mestre krav og omstillingsprosesser i samfunns- og arbeidslivet. Disse medlemmer mener det er behov for en ytterligere styrking av feltet, og foreslår å bevilge 10 mill. kroner til formålet.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:10 (2005-2006) fra Høyre om å innføre en ordning med spesifiserte rettigheter til grunnopplæring for voksne. Stortinget ba da Regjeringen komme tilbake med en egen sak om hvordan man kan sikre voksnes rett til grunnopplæring. Disse medlemmer ber om at Regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt.

Disse medlemmer vil peke på at OECD våren 2005 la frem resultatene fra den omfattende undersøkelsen "Adult Literacy and Lifeskill Survey" (ALL). Undersøkelsen viser at over 400 000 personer av den voksne befolkning (i gruppen 16-65 år) i Norge er så dårlig i lesing av tekst og forståelse av tall, at de scorer under det nivået som internasjonale leseforskere ser som nødvendig for å kunne fungere godt i et moderne arbeidsliv. Gruppen lesesvake er overrepresentert blant arbeidsledige og støttemottagere, og gruppen er spesielt sårbar for omstillinger i arbeidslivet. Undersøkelsene viser også at enkelte minoritetsgrupper har langt større andel voksne med svake ferdigheter enn flertallet av befolkningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

4.14 Kap. 258 Analyse og utviklingsarbeid

Sammendrag

Fra 1. januar 2004 ble det økonomiske og juridiske ansvaret for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere overført fra Utdannings- og forskningsdepartementet til Kommunal- og regionaldepartementet. Dette ansvaret er nå overført til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Kunnskapsdepartementet har det faglige ansvaret. Det faglige ansvaret skal overføres til Arbeids- og inkluderingsdepartementet fra 1. januar 2007. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

4.15 Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

4.15.1 Post 74 Studentbarnehager

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er betenkelig at samtidig som foreldrebetalingen i barnehagene generelt reduseres, så økes den tilsvarende for studenter med barn i barnehager drevet av studentsamskipnader. Tilskuddet til studentbarnehagene over Kunnskapsdepartementets budsjett er et viktig studentpolitisk virkemiddel som er med på å sikre lik mulighet til utdanning. Studentbarnehagene har et tilbud spesielt tilpasset studenter, bl.a. kvelds- og lørdagsåpne barnehager, sommeråpent og utvidet åpningstid i eksamensperioder.

Disse medlemmer vil påpeke at studentbarnehagene utgjør et svært viktig velferdstilbud for studenter. Det er av avgjørende betyning for studenter med barn at de har denne type tilbud. Disse medlemmer registrerer Regjeringens satsing på 694 mill. kroner i sitt forslag, og merker seg også at studentbarnehagene ikke er blitt tilgodesett i denne satsingen. Disse medlemmer viser til kuttet på 10 mill. kroner til disse barnehagene i inneværende budsjett, og legger frem forslag om å bevilge 10 mill. kroner for å gjenopprette denne reduksjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

4.15.2 Post 75 Tilskudd til bygging av student­boliger, kan overføres

Sammendrag

Kunnskapsdepartementet viser til Stortingets tidligere vedtak om salg av Schultzgate 7 i Oslo, jf. blant annet Budsjett-innst. nr. 12 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 (2005-2006). Departementet leverte oppsigelse av leieforholdet til Studenterhuset 15. februar 2006. Studenterhuset har protestert på oppsigelsen og ønsker å etablere en stiftelse som skal overta eiendommen. Departementet vil derfor utrede alternative løsninger til salg nærmere før det avgjøres hva som skal skje med bygningen. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til forslaget om at Regjeringen utreder alternative løsninger til salg av Studenterhuset i Schultzgate 7 i Oslo, og forventer at overdragelse til en stiftelse blir en del av denne vurderingen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken om Studenterhuset i Schultzgate 7 i Oslo i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmer vil i denne forbindelse påpeke viktigheten av at Studenterhuset fremdeles bør kunne drives som et studenthus, dog at det arbeides med alternative løsninger i stedet for salg. Disse medlemmer ser det som viktig at Studenterhusets historie og egenart blir videreført, og at en sikrer de 69 studentplassene som huset tilbyr i dag.

4.16 Kap. 271 Universiteter

4.16.1 Post 50 Basisfinansiering statlige ­universiteter

Sammendrag

Det er i dag fem regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk (REK). Komiteene skal gi en etisk vurdering av samtlige biomedisinske forskningsprosjekter som involverer mennesker. De skal også vurdere opprettelse av forskningsbiobanker i henhold til biobankloven.

Antallet prosjekter som skal underlegges etisk vurdering har økt sterkt de senere årene. Økningen har vært særlig stor i Oslo-området. Tross økte bevilgninger i 2006, er systemet overbelastet. For å sikre forsvarlig behandling av sakene er det behov for å opprette en ekstra komité i helseregion Sør, samt å styrke sekretariatet. Den nye komiteen skal være virksom fra sommeren 2006. Universitetet i Oslo har ansvar for REK Sør-Norge. På bakgrunn av dette foreslår Kunnskapsdepartementet å øke bevilgningen på posten med 1,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 287 post 21 i 2006. Midlene kommer i tillegg til det Universitetet i Oslo benytter i dag.

Kunnskapsdepartementet utreder mer permanente styrkingstiltak, herunder hvordan komitésystemet kan organisere arbeidet bedre. Departementet vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning, og slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til forslaget om å opprette en egen ekstra komité for medisinsk forskningsetikk i helseregion Sør, og ser frem til Regjeringens forslag om hvordan komitésystemet kan organisere arbeidet bedre.

4.17 Kap. 275 Høyskoler

4.17.1 Post 50 Basisfinansiering statlige høyskoler

Sammendrag

Stortinget bevilget høsten 2003 10,5 mill. kroner for å finansiere statens bidrag til kjøp av klokkedykkerutstyr, jf. Innst. S. nr. 250 (2003-2004) og St.prp. nr. 63 (2003-2004). Forutsetningene som lå til grunn for vedtaket har endret seg på avgjørende punkter. Kunnskapsdepartementet har derfor gitt Høgskolen i Bergen i oppdrag å foreta en fornyet vurdering av organisering og behov i tilslutning til etablering av en metningsdykkerutdanning (klokkedykkerutdanning) i Norge. Departementet forutsetter at høyskolen samrår seg med oljeselskapene og andre relevante kompetansemiljø i denne forbindelse. Departementet vil komme nærmere tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Statens håndverk- og kunstindustriskole, Statens kunstakademi, Statens teaterhøgskole, Statens balletthøgskole og Statens operahøgskole ble samorganisert til Kunsthøgskolen i Oslo i 1996. Stortinget vedtok ved samorganiseringen at høgskolene skulle samlokaliseres, jf. blant annet Budsjett-innst. S. nr. 12 (1995-1996).

Byggetrinn I ble ferdigstilt høsten 2003. Byggetrinn II er planlagt med 24 000 kvm brutto og er planlagt ferdigstilt i 2008-2009. Forprosjektet for byggetrinn II er ferdig, jf. Innst. S. nr. 85 (2004-2005) og St.meld. nr. 19 (2004-2005) og gjennomgås nå i en ekstern kvalitetssikring. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til saken på et senere tidspunkt.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

4.17.2 Post 70 Basisfinansiering private høyskoler

Sammendrag

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2006 hadde kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006):

"Komiteen vil be departementet om en samlet gjennomgang av statlige tilskudd til private høyskoler. Departementet bes komme tilbake med en vurdering av hva som vil være rimelig nivå på statlige tilskudd for at disse ikke-kommersielle skolene skal kunne utføre sitt viktige samfunnsoppdrag."

Regjeringen foreslår å styrke helse- og omsorgs- og lærerutdanningene med 4 mill. kroner. Økningen fordeles med 1 mill. kroner til Høgskolen Diakonova, 2 mill. kroner til Lovisenberg diakonale høgskole, 200 000 kroner til Norsk Lærerakademi (bachelor- og masterstudier), 200 000 kroner til Norsk Lærerakademi (lærerhøgskolen), 500 000 kroner til Betanien diako­nale høgskole og 100 000 kroner til Dronning Mauds Minne, høgskole for førskolelærerutdanning. Kunnskapsdepartementet vil komme nærmere tilbake til komiteens merknad i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge. Disse skolene har lang tradisjon for å oppfylle viktige samfunnsoppdrag. Blant annet utdanner private høyskoler en betydelig andel av førskolelærere, lærere og sykepleiere, i tillegg til en rekke andre yrker. Disse medlemmer viser til at førskolelærerutdanningen og lærerutdanningen er to utdanningsområder som i tiden fremover kommer til å ha en betydelig underdekning. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det er uheldig at flertallsregjeringen ikke gjenoppretter kuttet i tilskuddet til flere private høyskoler som driver denne type utdanning. Disse medlemmermener kuttene vil få konsekvenser for det tilbudet skolene gir. Disse medlemmer mener at alle skoler, inkludert de private høyskolene, har behov for å tenke langsiktig i sin satsing. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å styrke posten med 13,3 mill. kroner utover Regjeringens forslag til de private høyskolene for å rette opp kuttene som ble vedtatt under budsjettbehandlingen i høst.

Med denne økningen tilbakeføres basisfinansieringen til nivået i regjeringen Bondevik IIs forslag, og alle kuttene fra regjeringen Stoltenberg II i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og fagkomiteens behandling gjenopprettes.

Bevilgningen fordeles slik på skolene:

• – Norges Informasjonsteknologiske Høyskole: 1,5 mill. kroner.

• – Mediehøgskolen Gimlekollen: 1,6 mill. kroner.

• – Norsk lærerakademi Bachelor- og masterstudier: 1,1 mill. kroner.

• – Norsk lærerakademi Lærerhøgskolen: 3,3 mill. kroner.

• – Handelshøyskolen BI: 2,0 mill. kroner.

• – Dronning Mauds Minne Høgskolen: 1,0 mill. kroner.

• – Norsk Reiselivshøyskole: 1,6 mill. kroner.

• – Den norske Eurytmihøgskolen: 0,2 mill. kroner.

• – Oslo Markedshøyskole: 1,0 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke det unike studietilbudet som Høgskolen i Staffenfeldtsgate gir innen musikk, menighet, organisasjon og ledelse, og ber Regjeringen vektlegge det faktum at skolen driver utøvende musikkutdanning i sin vurdering.

4.18 Kap. 276 Fagskoleutdanning

4.18.1 Post 71 (Ny) Øvrige godkjente fagskoler

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stortinget i 2003 vedtok en ny lov om fagskoleutdanning. Fagskolene tilbyr kortere, yrkesrettede utdanninger på mellom et halvt og to år, og fagskoleutdanningen bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Fagskoleutdanning er et selvstendig alternativ til høyere utdanning, og ivaretar behovet for korte og fleksible utdanninger som kan møte arbeidsmarkedets behov raskt. Høyere utdanning ved universiteter og høyskoler er i Norge gratis. Med unntak av de toårige tekniske fagskoleutdanningene, finnes det ikke finansieringsordning for fagskolene. Særlig med bakgrunn i at fagskolenes tilbud er alternativer til gratis høyere utdanning, bør det finnes en finansieringsordninger for fagskolene.

Disse medlemmer viser til at Stortinget har bedt Regjeringen legge fram en finansieringsordning for fagskolene, og at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), ble varslet at departementet tok sikte på å gi en tilbakemelding til Stortinget.

Disse medlemmer mener at det haster med en avklaring for fagskolene, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en finansieringsordning for fagskolene i statsbudsjettet for 2007."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av å få samlet alle bevilgninger til fagskoler under ett kapittel, og sikre fagskolene lik finansiering. Disse medlemmer er av den oppfatning at det må innføres en foreløpig finansieringsordning for nye fagskoler innen helse- og sosialfag ut fra prinsippet om å prioritere viktige samfunnsområder.

Disse medlemmer foreslår å bevilge kr 10 000 000, tilsvarende en økning på kr 10 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

"Stortinget ber Regjeringen innføre en foreløpig finansieringsordning for nye fagskoler innen helse- og sosialfag ut fra prinsippet om å prioritere viktige samfunnsområder."

4.19 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høyskoler (jf. kap. 3281)

4.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Kunnskapsdepartementet har sammen med Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet utredet trafikkflygerutdanning, jf. kirke-, utdannings- og forsk­ningskomiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006). På bakgrunn av utredningen mener Kunnskapsdepartementet at utdanningen bør lokaliseres i Norge ved en eventuell offentlig finansiering. En nasjonal utdanning vil over tid kunne sikre viktig og nødvendig kompetanse i Norge. Det bør også bare være én utdanning slik at ressursene ikke spres på flere fagmiljøer. Utdanningen må også være akkreditert som fagskoleutdanning eller høyere utdanning. En fagskoleutdanning kan eventuelt utfylles med tilpassede utdanninger ved universiteter eller høyskoler. Det er imidlertid departementets ønske at en fagskoleutdanning over noe tid kan utvikles til høyere utdanning. Selve flygerutdanningen bør imidlertid tilbys som en integrert og helhetlig utdanning. Flyselskapene som avtakere av nyutdannede flygere har pekt på Norwegian Aviation College AS (NAC) på Bardufoss som det beste fagmiljøet for et samarbeid med høyere utdanning om trafikkflygerutdanning. Departementet vil også peke på at det bare er NAC som tilbyr en integrert utdanning lokalisert i Norge, og departementet mener således at en evt. fremtidig statlig finansiert trafikkflyverutdanning må bygge på miljøet på Bardufoss/Tromsø. Stortinget vedtok i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2005 å bevilge 4,5 mill. kroner som tilskudd til flyverskole i Tromsø/Bardufoss. På bakgrunn av dette tildelte departementet 4,5 mill. kroner til NAC i Bardufoss. Denne tildelingen har blitt klaget inn for EFTA Surveillance Authority (ESA). Departementet har kommentert klagen overfor ESA og vil avvente den videre behandlingen av klagen før ytterligere midler eventuelt utbetales.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har gjennomført en evaluering og akkreditering av alle sykepleierutdanningene, samt to masterstudium i sykepleiervitenskap. Evalueringen avdekket svakheter, og nesten alle institusjonene må innen bestemte tidsfrister gjøre forbedringer for å tilfredsstille kravene til NOKUT for fortsatt å kunne tilby sykepleierutdanning. Det ligger særlig en utfordring i å tilfredsstille kravet om at 20 prosent av undervisningspersonalet skal ha førstestillingskompetanse. Dette kravet må være oppfylt innen november 2007. For å kunne opprettholde det samlede opptaket til sykepleierutdanningen foreslår Regjeringen å bevilge midler til frikjøp av personer i førstelektorprogram for å stimulere til at flest mulig fullfører på normert tid. Det foreslås videre å bevilge midler til tiltak for å lette tilgangen på personer til bedømmelseskomiteer for opprykk og til annet koordineringsarbeid. Tiltakene forutsettes satt i gang omgående. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn en engangsbevilgning på 11,9 mill. kroner i 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag vedrørende sykepleierutdanning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar omtalen av trafikkflygerutdanningen til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepart og Venstre viser til engangsbevilgningen i forbindelse med NOKUTs evaluering og akkreditering av sykepleierutdanningen. Disse medlemmer forutsetter at bevilgningen også kommer de private sykepleierhøgskolene til gode.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at UIO, UIB, UiTø, NTNU og UmB i statsbudsjettet for 2004 fikk 5,5 mill. kroner til opprettelse av TTO (Technology Transfer Office). I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) skiver komiteen:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, ber departementet vurdere å legge til rette for etablering av teknologioverføringskontor også ved andre universiteter og høgskoler hvor det er sterke teknologimiljøer."

Disse medlemmer viser til at siden dette har den daværende Høgskolen i Stavanger fått universitetsstatus, Universitetet i Stavanger (UiS). UiS har et sterkt teknologimiljø, spesielt knyttet til petroleumsteknologi. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at UiS får en etableringstøtte for TTO på linje med de andre universitetene og foreslår å bevilge 1,5 mill. kroner til formålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar omtalen av trafikkflygerutdanningen til orientering. Disse medlemmer viser til at Regjeringen mener flygerutdanningen skal samles på ett sted, og at det beste stedet vil være Bardufoss ved NAC. Disse medlemmer er skeptisk til en monopolisering av trafikkflygerutdanningen og viser til at det er flere tilbydere av slik utdanning i dag.

Disse medlemmer viser videre til vedtak i budsjettet for 2006 hvor NAC får 4,5 mill. kroner i statlig støtte som en videreføring av beløpet bevilget i revidert budsjett for 2005. Avgjørelsen er klaget inn for ESA, hvilket har ført til at pengene for 2006 ikke er utbetalt til NAC. Disse medlemmer er kjent med at NAC har en meget anstrengt økonomi på grunn av den mang­lende utbetalingen. Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for at NAC får tilgang til midlene i påvente av avgjørelsen fra ESA og en endelig avklaring på fremtidig finansieringsordning for trafikkflygerutdanningen.

Etter disse medlemmers oppfatning vil det være viktig å vedta en finansieringsordning som ikke diskriminerer tilbydere av slik utdanning. På den bakgrunn vil disse medlemmer fremme forslag om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om en stykkprisfinansiering av trafikkflygerutdanningen.

Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at utdanning som skal være berettiget til offentlig støtte, skal være akkreditert på fagskolenivå eller høyere.

Disse medlemmer mener det er viktig at fagmiljøene samarbeider om å få til en best mulig nasjonal trafikkflygerutdanning. Disse medlemmer er videre kjent med at Høyskolen i Agder planlegger oppstart av en generell luftfartsutdanning innenfor flere ulike luftfartsfag. Disse medlemmer støtter dette initiativet og legger til grunn at initiativet ikke er avhengig av at det også etableres trafikkflygerutdanning ved HiA, men at høyskolen mener det vil være en fordel med noen få slike studieplasser for å sikre bredden og helheten i fagtilbudet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag for å innføre en stykkprisfinansiering av trafikkflygerutdanningen på fagskolenivå eller høyere fra 2007."

"Stortinget ber Regjeringen finne midlertidige finansielle løsninger for NAC inntil permanente løsninger er på plass."

4.19.2 Post 51 Senter for internasjonalisering av høyere utdanning

Sammendrag

Senter for internasjonalisering av høyere utdanning ble nettobudsjettert fra 1. januar 2006, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Utdannings- og forskningsdepartementet. Ved omdanningen ble det ikke overført midler til dekning av feriepengeforpliktelser for 2005 til utbetaling i 2006. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 1,68 mill. kroner for å dekke disse forpliktelsene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.20 Kap. 283 Meteorologiformål

4.20.1 Post 72 Internasjonale samarbeids­prosjekter

Sammendrag

Bevilgningen skal dekke Norges kontingentutgifter ved deltakelse i internasjonale meteorologiorganisasjoner og samarbeidsprosjekter. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 19,4 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak at andre termin av medlemskontingent i den europeiske organisasjonen for utnytting av meteorologiske satteliter (EUMETSAT) dekkes av midler fra Norges andel i Working Capital Fund, som er et arbeidsfond under EUMETSAT.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.21 Kap. 285 Norges forskningsråd

4.21.1 Post 55 Administrasjon

Sammendrag

Eiendomsforvaltning til Norges forskningsråd tar utgangspunkt i Stortingets forutsetninger om at arealene som ble overdratt fra daværende Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd (NTNF) skal utvik­les og utnyttes til forskningsformål, jf. Innst. S. nr. 199 (1952-1953). Ved etableringen av Norges forsk­ningsråd i 1993, ble NTNFs rettigheter og forpliktelser overført til Norges forskningsråd. Stortinget har forutsatt at det ikke skal gis ytterligere statlige tilskudd til videreutvikling av Forskningsrådets eiendomsmasse. Eiendomsforvaltningen i Forskningsrådet ivaretas gjennom et særskilt, selvfinansierende eiendomsfond, med eget budsjett og regnskap. Eiendomsfondet skal i henhold til statuttene tjene forskningsstrategiske mål.

På sikt ønsker Norges forskningsråd å bygge ned sin eiendomsvirksomhet.

Aktuelle avhendinger i 2006 er områder i Gaustadbekkdalen til Statsbygg for bygging av nybygg for Institutt for informatikk (IFI 2) ved Universitetet i Oslo og en parsell som grenser opp mot Statsbyggs eiendommer og som ønskes utnyttet samlet for undervisnings- og forskningsformål. Salgsinntektene skal benyttes til medfinansiering av nybygget for Institutt for informatikk.

For å forenkle saksbehandlingen av slike saker i fremtiden foreslår Kunnskapsdepartementet at Stortinget gir sitt samtykke til at departementet kan gi Norges forskningsråd fullmakt til å avhende og kjøpe eiendommer. Eiendomskjøp vil i praksis dreie seg om saker som gjelder tomtegrensejusteringer i henhold til kommunale reguleringsplaner. Salgsinntekter skal føres til Forskningsrådets eiendomsfond, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak X under kapittel 21 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag og vil særlig bemerke at det sees på som positivt at Regjeringen nå går inn for at Norges forskningsråd kan tillates å bygge ned sin eiendomsvirksomhet. Disse medlemmer er positive til å delegere fullmakten for salg av eiendommer til Kunnskapsdepartementet med den presiserende innskrenkning som fremkommer av St.prp. nr. 66 (2005-2006).

4.22 Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)

4.22.1 Post 50 Overføring til Norges forskningsråd

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006 vedtok Stortinget å opprette en offentlig gaveforsterkningsordning for private donasjoner til grunn­forskning, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Utdannings- og forsk­ningsdepartementet. Det ble øremerket 50 mill. kroner til ordningen over kap. 286 post 50. Budsjettrammen er beregnet med bakgrunn i forventet årlig gavebeløp. Foreløpige tall fra Norges forskningsråd tilsier imidlertid at budsjettbehovet i 2006 kan bli opptil tre ganger så høyt. Det har blant annet sammenheng med at Universitetet i Bergen har mottatt ekstraordinære pengegaver fra en enkeltgiver.

Kunnskapsdepartementet foreslår at anslått merbehov for ordningen i 2006 dekkes gjennom at Forsk­ningsrådet omdisponerer inntil 100 mill. kroner av midlene til langsiktig, grunnleggende forskning innenfor bevilgningen på kap. 286 post 50. Et eventuelt øvrig merbehov foreslås satt på vent til 2007, i tråd med opplegget for køordning beskrevet i retningslinjene for ordningen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at Norge er avhengig av forsk­ning og utvikling, blant annet for å kunne kurere sykdommer og for å styrke verdiskapingen og utvikle nye næringer som kan sikre velferden vår i framtiden. Da må forskningsinnsatsen, også den offentlige, økes.

Disse medlemmer er svært kritiske til de omfattende kuttene i forskningsbevilgningene som regjeringen Stoltenberg II har gjennomført i forbindelse med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og de foreslåtte omprioriteringene i St.prp. nr. 66 (2005-2006). I Forsk­nings- og nyskapingsfondet (Forskningsfondet) var det fra regjeringen Bondevik II foreslått en økning i fondskapitalen på 39 mrd. kroner. Regjeringen Stoltenberg II kuttet denne økningen med 25 mrd. kroner. Dette kuttet i fondskapitalen medfører ca. 900 mill. kroner mindre i avkastning fra fondet i 2007, noe som betyr dramatisk mye mindre penger til forskning neste år. I tillegg til dette kuttet, foretok regjeringen Stoltenberg II et kutt på til sammen 95 mill. kroner i næringsrettet forskning og innovasjon.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, opprettet en gaveforsterkningsordning. Ordningen innebærer at private gaver på minst 5 mill. kroner til grunnforskning automatisk også utløser et økt bidrag til forskningen fra det offentlige. Bidraget er på 25 pst. av gaven.

Disse medlemmer mener det er uheldig at Regjeringen finansierer det økte behovet for penger til gaveforsterkningsordningen ved å omdisponere midler fra langsiktig grunnleggende forskning i Norges Forsk­ningsråd (Forskningsrådet). At det er behov for økte bevilgninger til gaveforsterkningsordningen, er svært gledelig. Imidlertid var en eventuell behovsøkning forutsatt finansiert med friske midler, ikke ved å omdisponere grunnforskningsmidler fra Forskningsrådet. Regjeringen bryter i så måte med intensjonen om at gaveforsterkningsordningen skulle styrke forskningen, ikke omplassere forskningsinnsats slik Regjeringen gjør.

Disse medlemmer mener at kuttene i bevilgningene fra regjeringen Stoltenberg II viser en regjering som ikke ønsker å prioritere forskning og innovasjon. Dette er en defensiv og lite framtidsrettet politikk, som gjør at det blir vanskelig å oppfylle de ambisiøse målene som Forskningsmeldingen gir anvisning på. Når Regjeringen kutter i satsingen på forskning og nyskaping, kan konsekvensen bli en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd, noe som vil gå ut over kommende generasjoner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet oppfatter det som en nedprioritering og undergraving av gaveforsterkningsordningen når Regjeringen tar midler fra langsiktig grunnforskning i stedet for å føre inn frisk kapital. Disse medlemmer ser det som en selvfølge at der bedrifter eller enkeltpersoner donerer penger til forskning, må staten overholde sin del av forpliktelsen for at man noen gang skal ha et reelt håp om å nå målsettingen om en forsk­ningsandel på 3 pst. av BNP. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen hadde en gylden mulighet til å nå målsettingen for den offentlige andelen på 1 pst. av BNP allerede i 2007 dersom det ikke hadde blitt kuttet 25 mrd. kroner i forskningsfondet for 2006.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006), og mener at statens andel av forskning må økes og vil komme tilbake til dette i behandlingen av statsbudsjettet for 2007. Disse medlemmer vil frem til da opprettholde overføringene til forskningsfondet og foreslår derfor å tilføre 100 mill. kroner i friske midler.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 100 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 100 000 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

4.22.2 Post 95 Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i Forsknings- og nyskapingsfondet (Forskningsfondet) var det fra regjeringen Bondevik II foreslått en økning i fondskapitalen på 39 mrd. kroner. Regjeringen Stoltenberg II kuttet denne økningen med 25 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at dette kuttet i fondskapitalen medfører ca. 900 mill. kroner mindre i avkastning fra fondet i 2007, noe som betyr dramatisk mye mindre penger til forskning neste år. Disse medlemmer ønsker å reversere Regjeringens kutt i forskningskapitalen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

4.23 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 3287)

4.23.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

For å opprette en komité for medisinsk forsknings­etikk i helseregion Sør, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,4 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 271 post 50, jf. omtale under kap. 271 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.24 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 3288)

4.24.1 Post 72 Internasjonale grunnforsknings­organisasjoner

Sammendrag

Kontingenten til CERN for 2006 er høyere enn tidligere antatt og det ligger det an til et merbehov på posten. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 15,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.24.2 Post 73 EUs rammeprogrammer for ­ forsk­ning

Sammendrag

På bakgrunn av valutakursutviklingen og foreløpige budsjetter for rammeprogrammene ligger det an til et mindrebehov på posten. Regjeringen foreslår derfor å redusere bevilgningen med 18,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.25 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

4.25.1 Post 45 Større utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Det vises til St.meld. nr. 12 (2003-2004) Om modernisering av Statens lånekasse for utdanning. Det vises også til Stortingets vedtak om moderniseringen av Statens lånekasse for utdanning, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Utdannings- og forskningsdepartementet.

Moderniseringsprosjektet i Statens lånekasse for utdanning er fremdeles i en forprosjektfase, og det er inngått en kontrakt med en leverandør om utarbeidelse av en detaljspesifisering av ny IKT-løsning som skal danne grunnlag for implementering av løsningen i virksomheten. Det har i arbeidet med detaljspesifiseringen oppstått usikkerhet knyttet til planene for gjennomføringen og finansieringen av prosjektet. Lånekassen har i samarbeid med leverandøren vurdert mulighetene for forenklinger og endringer med sikte på å redusere kompleksitet og kostnader forbundet med løsningen. Samtidig gjennomføres en nærmere analyse av mulige alternative gjennomføringsmodeller. Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake med en nærmere omtale av moderniseringsprosjektet i Lånekassen i St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

4.25.2 Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 33,3 mill. kroner, hovedsakelig på grunn av at likningskontrollen har hatt større effekt på posten enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.25.3 Post 70 Utdanningsstipend, overslags-bevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 69,7 mill. kroner, hovedsakelig på grunn av et høyere antall stipendmottakere i ordinær videregående opplæring enn det som lå til grunn for saldert budsjett.

Det vises til regelverk om støtte til utdanning i utlandet gjennom Lånekassen.

Blant forutsetningene for å tildele støtte til studier i utlandet, er at utdanningen er på nivå med norsk høyere utdanning og at lærestedet har offentlig eller tilsvarende godkjenning i studielandet. Lånekassen har utvik­let en database (liste) over utenlandske læresteder som fyller disse kravene. Denne listen er under oppdatering for å sikre at alle utdanninger på listen tilfredsstiller de faglige kravene til utdanning det gis støtte til. Det har våren 2006 oppstått et fåtall situasjoner, der læresteder og utdanninger er tatt ut av listen i perioden mellom studenter har søkt opptak til lærestedene i utlandet, og tidspunkt for søknad om støtte til Lånekassen. Det er etter Kunnskapsdepartementets vurdering behov for en skilledato for når studentene med sikkerhet kan forholde seg til Lånekassens liste over støtteberettigede læresteder og utdanninger. Endringer i listen etter skilledatoen skal ikke påvirke studentenes støtterett det påfølgende studieåret, selv om lærestedet de har søkt opptak til tas ut av listen. Departementet foreslår at skilledato settes til 1. januar hvert år for det påfølgende studieåret. Lånekassen vil få et særskilt informasjonsansvar overfor studenter som etter denne ordningen vil få støtte til utdanning som ikke tilfredsstiller de faglige vilkårene. For studieåret 2006-2007 legges det til grunn at studenter som hittil har innrettet seg etter opplysninger på listen over støtteberettigede læresteder og utdanninger i 2006, får støtte gjennom Lånekassen til studier som starter høstsemesteret 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen med 69,7 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, tar Regjeringens forslag om skilledato til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre finner det urimelig at studenter som har påbegynt et studium i utlandet som strekker seg over flere år, skal måtte risikere at deres valgte læresteder og utdanninger mister sin støtteberettigelse. Disse medlemmer ser at Regjeringen ønsker at det settes en skilledato til 1. januar hvert år. Disse medlemmer mener at det totale studieløp til utdanningen skal være førende for om det ytes støtte eller ikke.

4.25.4 Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 50,2 mill. kroner som følge av lavere utnyttingsgrad for reisestipend innenlands og lavere antall studenter i utlandet enn lagt til grunn for saldert budsjett.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke viktigheten av internasjonalisering av høyere utdanning, og minne om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Disse medlemmer viser til komiteens merknad om godkjenning av utenlandsstudier i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006):

"Komiteen viser til at forskriftene for Lånekassen åpner for støtte til utdanning i land utenfor Norden når utdanningen ifølge NOKUT tilsvarer enten hele eller deler av en norsk bachelor- eller mastergrad. Fra og med 2005-2006 gis det ikke støtte til det første året av utdannelse på bachelornivå i enkelte land i Asia, Sør-Amerika og Afrika, med den begrunnelse at førsteårsutdanning i disse landene ikke er på nivå med første år i høyere utdanning i Norge. Komiteen har merket seg at denne endrede praksisen gjør det vanskeligere for norske studenter å ta en bachelorgrad i f.eks. Kina, Russland, og Japan.

Komiteen mener at det avgjørende kriterium for støtte - både for gradsstudier og delgradsstudier - må være at studiene er godkjent av NOKUT, og ber derfor departementet vurdere om ovennevnte endringer av praksis kan reverseres. En opphevelse vil også gjøre det lettere for studentene, som bare behøver å forholde seg til om hele graden - eller deler av graden - er godkjent av NOKUT eller ikke."

Disse medlemmer mener det er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret og har en reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika som berøres av forskriftsendringen referert ovenfor. Disse medlemmer vil be Regjeringen gjøre de nødvendige forskriftsendringer for å sikre norske utenlandsstudenter denne studiemuligheten, og foreslår å bevilge 0,2 mill. kroner utover Regjeringens forslag til gjeninnføring av støtte til første års utdanning i de berørte landene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

4.25.5 Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

På bakgrunn av et lavere anslag for rentefritak enn lagt til grunn for saldert budsjett foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 47,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.25.6 Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Fra 1. januar 2004 ble uførepensjonsordningen i folketrygden endret. Ordningen ble da delt inn i en varig uførepensjon og en tidsbegrenset uførestønad. Fra samme tidspunkt ble forskriftene for tilbakebetaling av utdanningslån i Lånekassen endret slik at det ble et krav for å få ettergitt utdanningslån at låntakeren hadde oppnådd varig uførepensjon. Endringen fører til færre ettergivelsessaker. Bevilgningen på posten foreslås derfor redusert med 15 mill. kroner.

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006) hadde kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

"Komiteen mener at studiefinansiering er en viktig forutsetning for lik rett til utdanning. Komiteen viser til innføringen av Kvalitetsreformen og overgangsordninger i forbindelse med nye grader. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av situasjonen for de studenter som er i en overgangsfase mellom gammel og ny ordning, dette i forhold til ettergivelse av studielån, og lån og stipend."

Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse for saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning, og slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det er skjedd en endring i ettergivelsespraksisen til Statens lånekasse for utdanning slik at narkomane anses som syke og har rett til ettergivelse av studielånsrenter i sykdomsperioden. Praksisen får imidlertid kun virkning frem i tid og vil derfor ikke gjelde for personer som har kommet seg ut av narkotikamisbruket før endringen trådte i kraft. Disse medlemmer mener at endringen også skal ha tilbakevirkende kraft og omfatte tidligere narkomane. Disse medlemmer ber Regjeringen utvide ordningen i tråd med ovenstående.

4.25.7 Post 74 Tap på utlån

Sammendrag

På bakgrunn av økning i anslaget for permanent overførte saker til Statens innkrevingssentral foreslås det å øke bevilgningen med 8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.25.8 Post 90 Lån til Statens lånekasse for ­utdanning, overslagsbevilgning

Sammendrag

På bakgrunn av høyere utlån, blant annet knyttet til skolepengelån og høyere påløpte renter, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 61,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.26 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

4.26.1 Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Visse innenlandske kostnader kan etter OECDs statistikkdirektiv bli definert som offentlig utviklingshjelp. Posten gjelder refusjon for den delen av utgiftene til avskrivinger av studielån til kvotestudenter fra utvik­lingsland som flytter til hjemlandet og bosetter seg der varig. På bakgrunn av økt antall personer som omfattes av ordningen foreslås det å øke bevilgningen på posten med 8,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en gjennomgang av bruken av disse midlene, samt se på hvilke studieretninger de ulike studentene benytter seg av. Intensjonen med en slik finansiering er nettopp å sikre at verdifull kompetanse blir tilbakeført til utviklingsland etter endt studietid i Norge. Det er derfor med bekymring disse medlemmer ser at flere kvotestudenter bosetter seg i andre europeiske land for å fortsette en karriere der, framfor å øke kompetansen i sitt eget hjemland.

4.26.2 Post 72 Gebyr

Sammendrag

Gebyr ved førstegangsvarsel for kundene som velger eFaktura ble fjernet fra 1. januar 2006. På bakgrunn av en anslått økning i antall kunder med eFaktura foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.26.3 Post 90 Avdrag og renter

Sammendrag

På bakgrunn av endret anslag for innbetalte avdrag og renter foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 313 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.26.4 Post 91 Tap og avskrivninger

Sammendrag

På posten føres kapitaldelen av avskrivingene på kap. 2410 postene 73 og 74. Det foreslås å redusere bevilgningen med 22 mill. kroner på grunn av endret kapitalbehov på disse postene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.26.5 Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 172 mill. kroner som følge av lavere andel konverteringer fra studielån til stipend og endring i anslag for ligningskontrollen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.27 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

4.27.1 Post 80 Renter

Sammendrag

Det foreslås å øke posten med 42,8 mill. kroner på grunn av økning i Lånekassens lånebeholdning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.28 Andre saker

4.28.1 Anmodningsvedtak nr. 189, 14. desember 2005

Sammendrag

Anmodningsvedtak nr. 189, 14. desember 2005:

"Stortinget ber regjeringen legge fram resultatene av evalueringen av Kvalitetsvurderingen i høyere utdanning som egen sak."

Norges forskningsråd evaluerer Kvalitetsreformen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Evalueringen ventes sluttført i desember 2006. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med resultatene av evalueringen på egnet måte.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

4.29 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

4.29.1 Skoleskipet Gann

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til maritim sektors behov for rekruttering til relevant videregående opplæring. Skoleskipet Gann har med sin videregående sjøaspirantskole drevet maritim utdanning for ungdom siden 1949 og har i dag et tilbud innen mekaniske fag, sjøfartsfag og skipsteknisk drift.

Disse medlemmer er kjent med at skolen i forbindelse med nye krav fra Sjøfartsdirektoratet nå planlegger bygging av et nytt skoleskip bl.a. basert på flerbruk med Kystverket, Forsvaret og næringen selv. Siktemålet er at det nye utdanningsskipet bygges av næringen med en statlig medvirkning, bl.a. basert på at skipet ved siden av driften som videregående sjøaspirantskole også skal dekke opplæringsbehov i de ulike etater, og for at berørte departementer utreder hvordan en slikt samarbeid kan realiseres slik at dette viktige opplæringstilbudet for maritim sektor kan sikre for fremtiden, og kommer tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

4.29.2 Studenter fra Hviterussland

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den vanskelige situasjonen i Hviterussland etter presidentvalget i mars. Disse medlemmer er svært bekymret over situasjonen. Både medier og organisasjoner som OSSE, Amnesty International og Helsingforskomiteen har rapportert om forfølgelsen av opposisjonelle både før, under og etter valget. Forfølgelsen har rammet mange studenter, og mange av disse har blitt fratatt eller truet med å bli fratatt studieplassene sine. Disse medlemmer har merket seg at andre land, for eksempel Polen, har åpnet for studenter, og at det også har vært positive signaler om dette fra rektorer ved norske universiteter. Disse medlemmer mener at Norge bør være med på å ta ansvaret for at studentene som er rammet må få muligheten til å fullføre sine studier.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge til rette for at hviterussiske studenter, som på grunn av politisk aktivitet har mistet studieplassen sin eller muligheten for å avlegge eksamen i sitt hjemland, får fortsette studiene sine i Norge uten ekstra kostnader."

4.29.3 Inntektsgrenser i studiefinansieringen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til inntektsgrensene for det studenter kan tjene ved siden av lånekassefinansiering av studiene. Disse medlemmer mener at dette er en anakronisme som ikke er tilpasset den moderne student/studium. I dag arbeider svært mange i større eller mindre grad ved siden av studiene, og både norsk næringsliv og offentlig sektor er avhengig av den arbeidskraftsreserven som studentene utgjør. Dette medlem mener derfor at inntektsgrensene for det studenter kan tjene ved siden av lånekassefinansieringen snarest må oppheves da det ikke lenger finnes noen gode argumenter for å opprettholde disse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest og senest i statsbudsjettet for 2007 oppheve inntektsgrensen for det studenter kan tjene ved siden av lånekassefinansiering av studiene."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å opprettholde en god studiefinansieringsordning som gir lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk eller sosial bakgrunn. Samtidig er det viktig å sikre fleksibilitet for studentene, slik at de som ønsker det har anledning til å arbeide ved siden av studiene. Grensene for hva man kan tjene og hvor stor nettoformue man kan ha før stipend gjøres om til lån, bør derfor justeres opp fra dagens satser.

4.29.4 Sammenslåing av Norges Veterinær­høgskole og UMB

Komiteens medlem fra Venstre viser til vedtak i styret i Universitet i Oslo om at UiO ikke ønsker å innlemme Norges Veterinærhøyskole (NVH) i universitet. Dette medlem mener at det er av avgjørende betydning at NVH får modernisert sine lokaler i form av nye bygg så raskt som mulig. Dette medlem mener videre at det er viktig at NVH blir en del av et universitet og at en sammenslåing mellom NVH og UMB som også inkluderer Veterinærinstituttet slik at det faglige veterinærmiljøet samles, er den eneste logiske løsningen. Dette medlem ber Regjeringen sørge for at en slik prosess skjer raskest mulig og at en slik sammenslåing baseres på likeverdighet mellom partene.

5. Kultur- og kirkedepartementet

5.1 Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg

5.1.1 Post 75 (NY) Tilskudd til private kirkebygg

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en viktig forutsetning for religionsfrihet er muligheten til å utøve sin tro. Et element for slik ut­øvelse ligger i muligheten til bygging av forsamlingslokaler utenom Den norske kirke. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at Regjeringen ikke gjeninnfører tilskuddsordningen for private kirkebygg. Disse medlemmer viser til at flere menigheter og trossamfunn allerede har igangsatt byggeprosjekter hvor det er budsjettert med tilskuddet fra denne posten. Fjerningen av tilskuddet vil derfor få store konsekvenser for slike prosjekter. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen kommer tilbake til hvordan den vil legge forholdene til rette for at tros- og livssynssamfunn kan ha egne lokaler. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å bevilge 9,4 mill. kroner under denne posten.

Disse medlemmerfremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

5.1.2 Post 76 Tilskudd til råd for tro og livssyn

Sammendrag

Det er viktig å bygge gode relasjoner og dialoger mellom ulike religiøse retninger. Behovet for dialog mellom ulike tros- og livssynssamfunn har økt. Som følge av dette er det behov for å styrke tilskuddet til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn med 0,35 mill. kroner. Det foreslås derfor at bevilgningen i 2006 under kap. 310 post 76 Tilskudd til råd for tros- og livssynssamfunn økes med 0,35 mill. kroner og at bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål post 79 Til disposisjon reduseres med tilsvarende beløp, jf. omtale nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen ønsker å styrke tilskuddet til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn med 0,35 mill. kroner i sitt forslag til revidert budsjett. Disse medlemmer er enig i at det er viktig å bygge gode relasjoner mellom ulike religiøse retninger, og at behovet for dialog mellom ulike tros- og livssynsamfunn har økt. Disse medlemmer stiller imidlertid spørsmål både ved Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål post 79 Til disposisjon med tilsvarende beløp, og ved økningens størrelse. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere Samarbeidsrådets arbeid, og foreslår derfor å øke bevilgningen til rådet med ytterligere 0,35 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener dette ikke kan karakteriseres som et tiltak med vellykket utvikling, og ser ingen grunn til å øke bevilgningen på denne posten. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

5.2 Kap. 320 Allmenne kulturformål

5.2.1 Post 73 Nasjonale kulturbygg

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) opplyste Kultur- og kirkedepartementet at tilbudene fra entreprenørene for bygging av Østsamisk museum lå betydelig over de budsjetterte kostnadene, og at prosjektet derfor ikke kunne gjennomføres innenfor budsjettrammen. Det ble videre opplyst at departementet ville drøfte videreføringen av prosjektet med Sametinget og Statsbygg og komme tilbake til Stortinget med saken, med sikte på å igangsette prosjektet i 2007.

Statsbygg har anbefalt en ny anbudskonkurranse og pekt på muligheter for forenklinger i prosjektet. På dette grunnlag kan planleggingen videreføres i 2006 slik at prosjektet kan igangsettes neste år. I 2006 vil Statsbygg ha behov for 1,2 mill. kroner til forberedelse og gjennomføring av anbudskonkurransen og til bearbeidelse av prosjektet. For å få en god formidling av østsamisk kultur og historie når bygningen er ferdig, må planleggingen av utstillingen starte i år. Til dette har Østsamisk museum behov for 0,3 mill. kroner. Det er ikke bevilget midler til prosjektet i 2006.

Det foreslås at bevilgningen i 2006 under kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg, økes med 1,5 mill. kroner og at bevilgningen under kap. 320 post 79 reduseres med tilsvarende beløp.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag.

5.2.2 Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk ­kulturråd, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke viktigheten av å satse på flerkulturelle tiltak, og viser i denne sammenheng blant annet til merknaden fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005-2006):

"Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det flerkulturelle kulturfeltet har behov for å komme inn i mer forutsigbare og helhetlige rammer. De flerkulturelle kulturinstitusjonene må ikke lenger sees på som nærmest en forlenget arm av bistandspolitikken. Rammevilkårene må normaliseres og andre tilsvarende etnisk norske institusjoner må bli referansepunktet. Den flerkulturelle kunstneriske infrastrukturen kan ikke fortsette å være så personavhengig som i dag. I stedet må de betraktes og behandles som etablerte og velfungerende institusjoner som står på flere ben."

I lys av dette foreslår dette medlem å bevilge ytterligere 2 mill. kroner til flerkulturelle tiltak i regi av Norsk kulturråd.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

5.2.3 Post 76 Kompetansebyggende tiltak folkekultur

Komiteens medlem fra Venstre mener at det er svært viktig med kompetansebyggende tiltak innenfor folkekultur-feltet. Dette medlem vil vise til komiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005-2006) der det blant annet påpekes at "det nå er viktig å sikre kontinuiteten innenfor de aktuelle fagmiljøene og sikre at den tradisjonsbårne kunnskapen lever videre "og at" det er nødvendig med en bred gjennomgang av hele folkekulturfeltet med sikte på å sikre dette feltets fremtid". I lys av dette viderefører dette medlem forslaget om å bevilge 5 mill. kroner til kompetansebyggende tiltak innenfor folkekultur.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

5.2.4 Post 79 Til disposisjon

Sammendrag

Det vises til omtalen under kap. 310 post 76 og kap. 320 post 73 ovenfor.

Det foreslås at bevilgningen i 2006 under kap. 320 post 79 Til disposisjon reduseres med 1,85 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.2.5 Post 83 (Midler til Stavanger 2008 - ­Stavanger som Europeisk Storby)

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke viktigheten av at "Stavanger 2008" reelt sett blir et nasjonalt prosjekt. Disse medlemmer mener dette kun vil skje gjennom aktiv deltakelse fra kulturmiljøer landet over. For å stimulere dette arbeidet legges det inn 8 mill. kroner til fordeling mellom Oslo, Tromsø, Bergen, Trondheim, Drammen, Bodø, Kristiansand og Fredrikstad (storbynettverket) med 1 mill. kroner til hver.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

5.3 Kap. 323 Musikkformål

5.3.1 Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det initiativ som er tatt fra Bergen kommune i forhold til å markere at det i 2007 er 100 år siden Edvard Grieg døde. Disse medlemmer har merket seg at så vel organisasjonen, som et rammeprogram, nå er på plass. Disse medlemmer er kjent med at Kulturdepartementet har mottatt søknad om styrket statlig deltakelse i prosjektet uten at det ennå er gitt klare signaler om omfanget av et eventuell tildeling utover de 2,5 mill. kroner som regjeringen Bondevik II ga. Disse medlemmer mener det haster med å få en avklaring i forhold til de økonomiske rammebetingelsene for prosjektet, og at tidspunktet for fremleggelse av statsbudsjettet vil være svært sent. Disse medlemmer ønsker således å styrke bevilgningene til Grieg-året 2007 med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

5.4 Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, ­bibliotek og museer

5.4.1 Post 73 Prosjekt- og utviklingstiltak

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til viktigheten av å prioritere prosjekt- og utviklingstiltak innenfor arkiv-, bibliotek- og museumsområdet. Det er nødvendig å stille tilstrekkelige ressurser til rådighet for at ABM-utvikling skal kunne drive både strategisk utredningsarbeid og praktisk utviklingsarbeid parallelt. Dette medlem viser til merknaden fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005-2006), og opprettholder forslaget om å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til prosjekt og utviklingstiltak innenfor ABM-området.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

5.5 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotek­formål

5.5.1 Post 78 Ymse faste tiltak

Sammendrag

Som ledd i Regjeringens arbeid med å avvikle soningskøen foreslås det å etablere 150 åpne fengselsplasser i løpet av 2006, jf. omtale under Justisdepartementet. Fengselsplassene skal være midlertidige. Utvidelsen av fengselsplasser medfører at bibliotektjenesten for de innsatte må styrkes. Som følge av dette er det behov for å øke bevilgningen til bibliotektjeneste i fengslene under Kultur- og kirkedepartementets budsjett med 1,25 mill. kroner til innkjøp av utlånsmedier, lønn og lisenser.

Bevilgningen i 2006 under kap. 326 post 78 Ymse faste tiltak foreslås økt med 1,25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.6 Kap. 335 Pressestøtte

5.6.1 Post 71 Produksjonstilskudd

Komiteens medlem fra Venstre støtter ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde et mangfold i presse-Norge. Dette medlem mener imidlertid at enkelt-aviser får en uforholdsmessig stor andel av produksjonsstøtten, og foreslår derfor en omlegging av pressestøtten slik at ingen enkeltavis kan motta mer enn 25 mill. kroner årlig i produksjonsstøtte. Dette frigjør om lag 30 mill. kroner på halvårsbasis til omfordeling til fordel for de mindre avisene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskriften for produksjonstilskudd for aviser slik at det blir satt et maksimaltak på kr 25 000 000 for hvor mye en enkeltavis kan motta i tilskudd. En forutsetning for forslaget er at samlet bevilgning til produksjonstilskudd opprettholdes, men fordeles mer rettferdig."

5.6.2 Post 72 (Ny) Kompensasjon for porto­utgifter

Sammendrag

Posten Norge er gjennom sin konsesjon pålagt å tilby distribusjon av aviser og blader til kostnadsbaserte priser. Tidligere ble disse tjenestene priset etter redaksjonelt innhold. Posten Norge ble i 2003 pålagt av Samferdselsdepartementet å legge om fra innholdsbasert til kostnadsbasert prising, med en overgangsordning fram til 2006. Omleggingen er nå gjennomført og har gitt en gjennomsnittlig portoøkning på 9,5 prosent.

Regjeringen foreslår at det etableres en ny tilskuddsordning innenfor pressestøtteordningene som skal kompensere for deler av portoøkningen. Ordningen skal rettes mot aviser som allerede mottar pressestøtte, og som er hardest rammet av prisomleggingen. Ordningen vil bli basert på søknad og dokumenterte kostnader. Det legges opp til å gi kompensasjon for portoøkning utover den gjennomsnittlige portoøkningen på 9,5 prosent. Det vil bli utarbeidet egen forskrift for ordningen.

Det foreslås bevilget 14,3 mill. kroner i 2006 under kap. 335 ny post 72 Kompensasjon for portoutgifter. Av dette beløpet dekkes 9,1 mill. kroner ved overføring fra Samferdselsdepartementets budsjett.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til omtalen av kompensasjon for portoutgifter for aviser og stiller spørsmål om Regjeringen bare vil kompensere for utgifter for distribusjon gjennom Posten Norge og ikke for utgifter knyttet til distribusjonsutgifter fra andre selskaper. Disse medlemmer ber om at Regjeringen redegjør for sitt syn på hvorvidt både en slik eventuell forskjellsbehandling og en generell portostøtteordning er i tråd med EØS-avtalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i utgangspunktet at aviser skal være selvfinansierende. Derfor bør det verken gis produksjonsstøtte eller portostøtte. Slik støtte kan være konkurransevridende mellom ulike aviser og mellom aviser og andre medier. I tillegg er det mulig at portostøtte vil rammes av EØS-regler, siden slik støtte gir konkurransefordel til postdistribusjon over annen distribusjon.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

5.6.3 Post 75 Tilskudd til samiske aviser

Komiteens medlem fra Venstre viser til at et stort flertall i Stortinget - alle unntatt Fremskrittspartiet - uttrykte at de i forbindelse med behandling av Innst. S. nr. 92 (2005-2006) har fått med seg at Sametinget viser til at den økonomiske situasjonen for samiske publikasjoner er utilfredsstillende og at det er behov for å styrke utgivelsen av disse slik at de kan utgis regelmessig med ønsket kvalitet og med økt antall utgivelser pr. år. De samiske publikasjonene er sentrale for informasjonsformidling, identitetsutvikling og demokratiet i det samiske samfunnet. Stortingets flertall uttrykte videre vilje til å satse på utviklingen av landsdekkende samiske dagsaviser på samisk og norsk. Regjeringen har imidlertid ikke fulgt opp satsingen på samiske dagsaviser på norsk. For de fleste voksne samer er samisk et muntlig språk, mens norsk er lese- og skriftspråket. Mange samer er dessuten bosatt utenfor Finnmark og samiskspråklige kommuner, med de konsekvenser det har for lese- og skriveopplæring på samisk.

Dette medlem foreslår derfor en tilleggsbevilgning på 1 mill. kroner for å styrke landsdekkende samiske aviser på norsk.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

5.6.4 Filmparken AS/Norsk filmstudio AS

Sammendrag

I St.prp. nr. 7 (2005-2006) om endringer i bevilgninger under Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2005 ble det foreslått å stanse salgsprosessen knyttet til Norsk filmstudio AS. Det ble forutsatt at departementet ville komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med en vurdering av den videre driften av Filmparken AS/Norsk filmstudio AS. Kultur- og kirkedepartementet vil legge dette fram for Stortinget som egen sak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at salget av Filmparken/Norsk filmstudio har vært under forberedelse i flere år, og at Stortinget har vært informert gjennom hele prosessen. Norsk filmstudio er de eneste filmstudioene i Norge som kan sammenlignes med det som finnes i våre naboland. Det er viktig for norsk filmproduksjon at Norge fortsatt har et profesjonelt studio, og at studiobygningene under Norsk filmstudio opprettholdes som studio. Tilbudet innebærer også Norges eneste miksekino, som benyttes av samtlige produksjoner som gjøres i Norge. Norsk filmstudio er et kraftsentrum i norsk filmmiljø, og et viktig samlingspunkt i norsk filmbransje. I tillegg forvalter Norsk filmstudio en viktig kulturarv gjennom filmkatalogen og et betydelig kostymelager. Disse medlemmer mener at disse oppgavene bør videreføres i fremtiden, og at et salg bør ivareta behovene til norsk filmmiljø slik at man ikke mister viktig infrastruktur.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre salget av Filmparken AS/Norsk filmstudio AS."

5.7 Kap. 340 Kirkelig administrasjon

5.7.1 Post 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at dersom de kirkelige fellesrådene skal kunne oppfylle sin funksjon, både når det gjelder kirkelig virksomhet og som arbeidsgivere, må statstilskuddet bedre reflektere fellesrådenes utgiftsforpliktelser. Dette medlem ser det som svært uheldig at Regjeringen ikke har gjenopprettet den betydelige reduksjonen av tilskuddet til den kirkelige virksomhet i kommunene. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å styrke posten med 11 mill. kroner.

Dette medlemfremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

5.8 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling

5.8.1 Forsknings- og bokprosjektet "Norges Kirker"

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forsknings- og bokprosjektet "Norges Kirker" ble innstilt grunnet manglende statlige bevilgninger. Disse medlemmer er kjent med at et bind om Valdres i Oppland er trykkeklart, men man har ikke funnet penger til selve trykkingen. Regjeringspartiene har tidligere uttrykt nødvendigheten av å styrke bevilgningen til Norsk institutt for kulturminnevern, slik at prosjektet kan fullføres. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen likevel ikke har satt av noen midler til dette formålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å dekke utgiftene til trykking av bindet om Valdres i forsknings- og bokprosjektet "Norges Kirker"."

5.8.2 Klubbstøtteordning

Komiteens medlem fra Venstre vil påpeke viktigheten av at arrangører og spillesteder i Norge - "klubbene" - har muligheten til å tilby konserter med "smalere" musikk. Dette gir mulighet for ytterligere innovasjon og kvalitet og en forsterket videreutvikling av lokale og regionale band. For at mindre konsertarrangører og spillesteder skal ha mulighet til å følge opp smalere musikk og opprettholde et visst antall konserter gjennom året er det viktig at det finnes støtteordninger som ivaretar dette. Dette medlem vil be Regjeringen komme tilbake med sak til Stortinget om å innføre en klubbstøtteordning for pop og rock etter mønster av tilsvarende tilbud administrert av Norsk jazzforum.

5.8.3 Holmenkollanlegget

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på Holmenkollanleggenes særlige stilling innen skisporten. Anlegget har klang i skikretser verden over og underbygger Norges posisjon som skisportens hjemland. Det er derfor viktig at skianleggene i Holmenkollen holder den standard som må til for å være vertsarena for internasjonale mesterskap. Disse medlemmer mener det er naturlig at staten her tar et betydelig medansvar sammen med Oslo kommune. Disse medlemmer mener derfor staten bør være med på en likedeling av kostnadene til nasjonalanleggene, tidligere kostnadsberegnet til 310 mill. kroner. Dette omfatter ikke ekstrakostnader i forbindelse med tildeling av verdensmesterskapet på ski i 2011.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innlede forhandlinger med Oslo kommune med sikte på utbygging av nasjonalanleggene for ski i Holmenkollen, for på egnet måte å legge frem en sak for Stortinget om dette. Staten skal dekke 50 pst. av kostnadene."

6. Justisdepartementet

6.1 Kap. 61 Høyesterett (jf. kap. 3061)

6.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Med virkning fra 1. oktober 2005 ble lønnen til dommerne i Høyesterett regulert, jf. Innst. S. nr. 30 (2005-2006). Lønnsøkningen ble fastsatt for sent til at virkningen i 2005 kunne kompenseres i 2005, og til at helårsvirkningen kunne innarbeides i budsjettforslaget for 2006.

Virkningen av lønnsoppgjøret for dommerne i Høyesterett for perioden 1. oktober 2005 til 31. desember 2006 utgjør 1,134 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 61 post 1 med 1,134 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.2 Kap. 400 Justisdepartementet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er bekymret for at det etablerte SAFT-prosjektet ikke fungerer optimalt og ikke i nødvendig grad er en del av en helhetlig strategi som har et klarere fokus også mot forebygging av overgrep. Disse medlemmer mener at dette EU-finansierte informasjonsopplegget bør styrkes og integreres i etableringen av et uavhengig nasjonalt kompetansesenter der Kripos må ha en sentral rolle i koordinering av et bredt forebyggende arbeide mot overgrep mot barn.

Disse medlemmer har med skuffelse registrert den i praksis passive tilnærming til spørsmålet om et eget nasjonalt kompetansesenter som Regjeringen inntar i svarbrev til justiskomiteen den 15. mai 2006.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslag om å øke posten med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag til etablering av et uavhengig kompetansesenter etter mønster av det engelske CEOP og deltakelse i Virtual Global Taskforce, og økte statlig bidrag med sikte på å gjøre SAFT til en permanent, integrert del av dette arbeidet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av å styrke barns rettslige stilling og mener det er viktig å intensivere arbeidet nasjonalt for å forebygge og bekjempe overgrep mot barn og bruken av Internett i denne sammenheng. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Dokument nr.8:74 (2005-2006) Forslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl og Olemic Thommesen om bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn med særlig fokus på barns og unges økte bruk av nye elektroniske media.

6.3 Kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410)

6.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Dommerlønninger

Virkningen av lønnsoppgjøret for dommerne i ting­rettene og lagmannsrettene i perioden 1. oktober 2005 til 31. desember 2006 utgjør 22,238 mill. kroner. Lønnsjusteringer for dommerne i tingrettene og lagmannsrettene fastsettes bl.a. på grunnlag av lønnen til høyesterettsdommerne, som fastsettes av Stortinget. Lønnsøkningen for høyesterettsdommerne ble fastsatt for sent til at virkningen i 2005 kunne kompenseres, og til at helårsvirkningen kunne innarbeides i budsjettforslaget for 2006, jf. omtale under kap. 61 post 1. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 410 post 1 med 22,238 mill. kroner.

Rammeoverføringer

Domstoladministrasjonen overtok det administrative ansvaret for jordskifterettene fra 1. januar 2006. Det er tidligere bestemt at jordskifterettene skal over på tilsvarende IKT-plattform som domstolene. Dette arbeidet ble påbegynt i 2005. Den nye IKT-plattformen er beregnet å koste totalt 20 mill. kroner. Av dette ble 10 mill. kroner bevilget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 og 3 mill. kroner ble bevilget over statsbudsjettet for 2006. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) er det vist til at resterende 7 mill. kroner vil bli overført i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006. Det foreslås å overføre 5,7 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006, jf. omtale under Landbruks- og matdepartementets kap. 1149 post 71. Det legges opp til å overføre ytterligere 1,3 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2006.

Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å øke bevilgningen under kap. 410 post 1 med 5,7 mill. kroner i 2006 mot tilsvarende reduksjon på Landbruks- og matdepartementets kap. 1149 post 71.

NOKAS-saken

Høsten 2005 ba Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 76 (2004-2005) Regjeringen om å komme tilbake med forslag til dekning av eventuelle merkostnader i tilknytning til NOKAS-saken i 2006, jf. Innst. S. nr. 52 (2005-2006) og anmodningsvedtak nr. 232 (2005-2006).

Det ble opprinnelig inngått en leieavtale for lokalene til domstolsbehandlingen som utløper 1. juni 2006. Man tok da utgangspunkt i at en ankebehandling av saken ville kunne være ferdig innen den tid. Behandlingen av saken har vist seg å ta lengre tid enn planlagt, og ankebehandlingen for Gulating lagmannsrett er nå berammet til 4. september 2006. Ankesaken er planlagt gjennomført i de samme lokalene som har vært anvendt for tingrettens behandling. Det har derfor vist seg nødvendig å forlenge avtalen for leie og drift av rettsbygningen i hele 2006. Merbehovet i 2006 til leie og drift av rettsbygningen er kostnadsberegnet til 18,4 mill. kroner. I tillegg kommer ekstraordinære utgifter for lagmannsretten på til sammen 1,4 mill. kroner blant annet på grunn av de bemanningsmessige konsekvenser som saken påfører domstolen. Det totale merbevilgningsbehov i 2006 på kap. 410 post 1 er dermed 19,8 mill. kroner.

Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å øke bevilgningen under kap. 410 post 1 med 19,8 mill. kroner. Det vises for øvrig til forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med NOKAS-saken under kap. 430, kap. 440 og kap. 445.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 47,738 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.4 Kap. 412 Tinglysingsprosjektet

6.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med at ansvaret for tinglysingen skal overføres fra domstolene til Statens kartverk, skal det overføres stillinger fra domstolene til Statens kartverk over en periode på flere år.

Det er i dag ulik praksis i domstolene og Statens kartverk med hensyn til betalingen av arbeidsgivers og arbeidstakers andel av pensjonsinnskudd til Statens Pensjonskasse. Innskuddene for domstolene budsjetteres sentralt på statsbudsjettet kap. 1542 Statens Pensjonskasse, mens innskuddene til Statens Pensjonskasse for de ansatte i Statens kartverk dekkes innenfor kartverkets budsjettramme.

Som følge av dette foreslås det å øke bevilgningen under kap. 412 post 1 med 1,527 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon i nettotilskuddet til Statens Pensjonskasse på kap. 1542 post 1. Beløpet gjelder for stillinger overført i 2005 og stillinger som er planlagt overført i 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.5 Kap. 3410 Rettsgebyr

6.5.1 Post 1 Rettsgebyr

Sammendrag

På bakgrunn av regnskapstallene for 2005 foreslås det å oppjustere bevilgningen under kap. 3410 post 1 med 32 mill. kroner. Samtidig foreslås det som følge av en reduksjon i antall konkurser, å nedjustere bevilgningen under kap. 3410 post 1 med 16,3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 475 post 1. Samlet foreslås det en oppjustering av bevilgningen under kap. 3410 post 1 med 15,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.6 Kap. 413 Jordskifterettene

6.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Domstoladministrasjonen overtok ansvaret for Jordskifterettene 1. januar 2006. Det ble ikke lagt inn tilstrekkelig lønnskompensasjon som følge av ansvars­overføringen i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 413 post 1 med 0,51 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.7 Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale ­forvaltning (jf. kap. 3430)

6.7.1 Plan for avvikling av soningskøen

Sammendrag

Kapasitetsutnyttelsen i fengslene har over flere år vært på et meget høyt nivå. Til tross for dette var soningskøen for ubetinget fengselsstraff på 2 737 dommer pr. 28. april 2006, en økning fra 2 483 dommer pr. 31. desember 2005. Det var dessuten 453 domfelte som var etterlyst av politiet for ikke å ha møtt til soning. I tillegg til den ordinære soningskøen var det 2 580 bøtedommer pr. 28. april 2006, en økning fra 2 251 pr. 31. desember 2005. Soningskøen er lengst på Øst- og Vestlandet.

Det er også kø for samfunnsstraffdommer. Køen for samfunnsstraff var på 252 dommer pr. 28. april 2006, en økning fra 190 dommer pr. 31. desember 2005. Disse dommene legger ikke beslag på fengselsplasser med mindre domfelte bryter vilkårene for gjennomføring.

Kriminalomsorgen prioriterer strengt i soningskøen. I en situasjon med soningskø stilles plasser først til rådighet for varetekt, deretter lange dommer og så korte volds- eller voldsrelaterte dommer. Unge under 21 år, alle aktive gjengmedlemmer og personer som utgjør de tyngste kriminelle med organisasjonstilhørighet, prioriteres alltid høyt for å bli satt rett inn til soning.

Soningskøen og køen på samfunnsstraffdommer svekker straffens forebyggende virkning. Justisdepartementet arbeider på denne bakgrunn med en helhetlig plan for avvikling av soningskøen. Planen vil ta utgangspunkt i prognoser for plassbehov på kort og lang sikt og mulige tiltak for å møte fremtidige kapasitetsbehov. Planen med forslag til lovendringer vil sendes ut på høring i løpet av første halvår 2006. Forslag til lovendringer vil bli fremmet for Stortinget i en egen proposisjon.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar dette til orientering og mener målet i Regjeringens plan om å fjerne soningskøen er viktig. Disse medlemmer er likevel ikke enige i mange av de virkemidler Regjeringen vil gjøre bruk av, for å nå dette målet. Disse medlemmer er blant annet negative til forslag om hjemmesoning og økt bruk av samfunnsstraff, samt økt bruk av fremskutt prøveløslatelse. Disse medlemmer mener Regjeringen i for stor grad fokuserer på alternative løsninger enn fengsel, i stedet for å bygge ut i henhold til det reelle behovet for soningsplasser. Disse medlemmer vil også bemerke at denne planen fortsatt ikke er behandlet på Stortinget.

6.7.2 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Tiltak for å øke fengselskapasiteten

Som et ledd i Regjeringens arbeid med å avvikle soningskøen foreslås det å etablere 150 åpne fengselsplasser i 2006 lokalisert i Bergen og i Nord-Odal. Dette kommer i tilegg til de 98 plassene som allerede er planlagt opprettet i løpet av 2006.

I Bergen planlegges det å etablere fengsel i Vestlandsheimen, som er et lokalkompleks i Åsane i Bergen. Eiendommen er tidligere benyttet som helseinstitusjon og asylmottak. Kriminalomsorgen anser eiendommen som egnet til fengselsformål, men det er behov for enkelte ombygginger og tilpasninger i eiendomsmassen. Vestlandsheimen etableres som et midlertidig fengsel med om lag 90 plasser for å redusere soningskøen i Kriminalomsorgen region vest. Fengslet skal søke å innkalle dommene i soningskøen, samt øke muligheten for utslusing fra lukkede fengsler i regionen.

I Nord-Odal tas det sikte på å ta i bruk den tidligere sivilforsvarsleiren Bruvoll leir til fengselsformål. Kriminalomsorgen anser eiendommen som egnet til fengselsformål, men det er behov for enkelte ombygginger og tilpasninger i eiendomsmassen. Bruvoll fengsel etableres som midlertidig fengsel som skal hente inn de korteste dommene i soningskøen fra hele landet.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 35 mill. kroner i 2006 til dekning av drifts- og engangsutgifter knyttet til tiltakene, jf. også omtale under kap. 430 post 45. Helårsvirkningen i 2007 er beregnet til 71,9 mill. kroner. I forbindelse med dette forslaget er det behov for å øke bevilgningen til Kunnskapsdepartementet med 3,15 mill. kroner i 2006, jf. omtale under kap. 225 post 68, Helse- og omsorgsdepartementet med 3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 729 post 60 og Kultur- og kirkedepartementet med 1,25 mill. kroner, jf. omtale under kap. 326 post 78.

Økt kapasitet ved friomsorgskontorene

Det har bygget seg opp en kø på samfunnsstraffdommer fordi saksmengden ved friomsorgskontorene har økt som følge av en betydelig økning i timeantallet for samfunnsstraff. For å redusere køen og forhindre at det bygger seg opp ytterligere kø på samfunnsstraff, samt gi bedre kapasitet til å håndtere bl.a. prøveløslatelser og de utfordringer som er tilknyttet forvaringsdømte på prøve, foreslår Justisdepartementet å styrke bemanningen ved friomsorgskontorene.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 6,25 mill. kroner i 2006. Helårsvirkningen i 2007 utgjør 15 mill. kroner.

Merutgifter i forbindelse med NOKAS-saken

Som følge av NOKAS-rettssaken påløper det merutgifter ved Åna og Stavanger fengsler, jf. nærmere omtale under kap. 410 post 1.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 2,7 mill. kroner i 2006.

Parallelljustering

Molde fengsel ble i 2004 stengt og fengselskapasiteten ble erstattet med etablering av Hustad fengsel, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005). Justisdepartementet tar sikte på å selge eiendomsmassen i tilknytning til tidligere Molde fengsel i løpet av 2006.

Det foreslås på denne bakgrunn å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 430 post 1 og kap. 3430 post 3 med 4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3430 post 3.

Omdisponeringer

Justisdepartementet leier enkelte fengsler, og hus­leiekostnadene i 2006 forventes å bli om lag 2,5 mill. kroner høyere enn budsjettert. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 2,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 430 post 45, jf. omtale under kap. 430 post 45.

Justisdepartementet tar i 2006 sikte på å gjennomføre tilstandsanalyser i enkelte fengsler for å få en bedre oversikt over vedlikeholdsbehovet. Det er satt av 5 mill. kroner til dette formålet under kap. 430 post 45. Utgiftene til tilstandsanalyser bør etter Justisdepartementets vurdering føres under kap. 430 post 1. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 430 post 45, jf. omtale under kap. 430 post 45.

Som delvis inndekning av merbehovet under kap. 455 post 1 foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 430 post 1 med 4 mill. kroner, jf. omtale under kap. 455 post 1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med 51,46 mill. kroner i 2006. Helårsvirkningen i 2007 utgjør 86,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at det har vært for dårlig oppfølging av personer som slipper ut på permisjon eller prøve. Dette gjelder også personer med forvaringsdommer. Disse medlemmer mener at mange slipper ut på permisjon og prøve altfor tidlig. En del personer kan sågar være "tikkende bomber" som beveger seg fritt rundt med minimal eller ingen oppfølging. Disse medlemmer mener at det på denne bakgrunn er nødvendig med ytterligere styrking av kriminalomsorgen i frihet for å få en tettere og bedre oppfølging. Disse medlemmer vil derfor styrke denne posten med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer registrerer den økningen som Regjeringen har foreslått på kap. 430 post 45, for å øke den fysiske sikkerheten ved Ila fengsel. Disse medlemmer ser dette som positivt og helt nødvendig. Disse medlemmer mener imidlertid etterslepet på vedlikehold er langt større og mer prekært. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke denne posten med ytterligere 6 mill. kroner.

Disse medlemmer merker seg videre at Regjeringen ikke legger inn bevilgninger til bygging av nye lukkede fengselsplasser. Denne regjeringen har kun videreført regjeringen Bondevik IIs bevilgning til Halden fengsel på 20 mill. kroner til et prosjekt på ca. 1 mrd. kroner. I tillegg reduserte man bevilgningen til prosjektering av nytt fengsel i Indre Salten. Disse medlemmer mener på bakgrunn av de økte soningskøer, som har oppstått etter at regjeringen Stoltenberg II overtok, at det er nødvendig å få fortgang i byggingen av nye lukkede fengselsplasser. Disse medlemmer vil derfor foreslå å bevilge ytterligere 15 mill. kroner for å forsere utbyggingen av Halden fengsel og 4 mill. kroner til oppstart av bygging av nytt fengsel i Indre Salten. Disse medlemmer viser til sine bevilgningsforslag på hhv. 15 mill. kroner og 4 mill. kroner under kap. 1508 post 31 under Fornyelsesdepartementet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen under kap. 430 post 1 med kr 2 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 53 460 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

6.7.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og ­vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Tiltak for å øke fengselskapasiteten

Det foreslås å etablere 150 nye fengselsplasser i 2006. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 430 post 45 med 10 mill. kroner i 2006 til investeringer knyttet til de kapasitetsutvidende tiltakene, jf. omtale under kap. 430 post 1.

Styrking av fysisk sikkerhet ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt

Det har blitt avsagt forvaringsdommer for flere organiserte kriminelle i den senere tid. Justisdepartementet foreslår som følge av dette å styrke den fysiske sikkerheten ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt.

Justisdepartementet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 430 post 45 med 9 mill. kroner.

Omdisponeringer

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 430 post 45 med 7,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 430 post 1, jf. omtale under kap. 430 post 1.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430 post 45 med 11,5 mill. kroner i 2006.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen under kap. 430 post 45 med kr 6 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 17 500 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer mener man også i enda større grad bør kunne benytte nedlagte militærleirer til fengsel i offentlig eller privat regi.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag med sikte på å legge til rette for at nedlagte militærleire kan gjøres om til fengsler."

6.7.4 Post 60 Refusjoner til kommunene, ­forvaringsdømte mv., kan overføres

Sammendrag

Posten dekker refusjoner til kommunale omsorgstiltak for prøveløslatte fra forvaring, psykisk utviklingshemmede med sikringsdom og varetektssurrogat. Oppdaterte prognoser viser et lavere antall utbetalinger enn det som tidligere er lagt til grunn. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under kap. 430 post 60 med 15 mill. kroner i 2006.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.7.5 Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Som delvis inndekning av økte utgifter til redningshelikoptertjenesten foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 430 post 70 med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 455 post 1, jf. omtale under kap. 455 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.8 Kap. 3430 Kriminalomsorgens sentrale ­forvaltning (jf. kap. 430)

6.8.1 Post 3 Andre inntekter

Sammendrag

Som følge av forventede inntekter fra salg av eiendomsmassen i tidligere Molde fengsel foreslås det å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 3430 post 3 og kap. 430 post 1 med 4 mill. kroner i 2006, jf. omtale under kap. 430 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.9 Kap. 432 Kriminalomsorgens utdannings­senter (KRUS) (jf. kap. 3432)

6.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Etablering av 150 nye plasser i 2006 krever økt tilgang til kvalifisert bemanning. Ved å øke klasseopptaket med to klasser (om lag 50 aspiranter) fra 1. september 2006 kombinert med god planlegging og rekruttering fra andre fengsler, vil det være mulig å sikre at både eksisterende og nye fengsler vil ha en kjerne av fengselsfaglig utdannet personell.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 432 post 1 med 9 mill. kroner i 2006 til dekning av lønn og andre utgifter til aspirantene i 2006. Helårseffekten i 2007 blir 16,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

6.10 Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)

6.10.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 411 post 1

Sammendrag

NOKAS-saken

Ankebehandlingen i lagmannsretten skal starte i begynnelsen av september 2006 og er beregnet å vare ut januar 2007. I den forbindelse er det behov for å styrke bemanningen ved Rogaland politidistrikt. Ut fra dagens trusselnivå er det behov for en tilleggsbevilgning i 2006 på 40 mill. kroner til dekning av utgifter til lønn, reiser, overnatting med mer for ekstra mannskap. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 40 mill. kroner.

Samordning av utleggstrekk

I Ot.prp. nr. 66 (2004-2005) Om lov om endringar i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring og andre lover ble det foreslått regler om utvidet registrering av utleggsforretninger i Løsøreregisteret og om samordning av utleggstrekk fra forskjellige namsmyndigheter. Endringene ble vedtatt ved lov 17. juni 2005 nr. 89. Arbeidet med å legge til rette for samordning av utleggsforretninger er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Finansdepartementet og for Justisdepartementet. Det er utviklet et nytt saksbehandlersystem (SIAN) som innebærer en tilpasning av Statens innkrevingssentrals IT-systemer for de alminnelige namsmyndighetene, herunder utveksling av informasjon om utleggstrekk. Det må utvikles et eget EDB-program der utlegg fra både alminnelig namsmann og særnamsmann blir registrert.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å ramme­overføre 2,3 mill. kroner fra kap. 440 post 1 til kap. 1634 Statens innkrevingssentral post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 1634 post 1.

Omdisponering

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 2,25 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 441 post 1. Ved overføring av ansvaret for livvakttjenesten fra Oslo politidistrikt til Politiets sikkerhetstjeneste ble det i det opprinnelige beregningsgrunnlaget lagt til grunn for få stillinger, jf. omtale under kap. 441 post 1.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon under kap. 441 post 1. Ved overføring av ansvaret for Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (ROK) fra kap. 440 til kap. 472 Administrasjon av særskilte erstatningsordninger m.m. i 2006 ble hele beløpet omdisponert fra kap. 440. Ovennevnte korrigering skyldes at Oslo politidistrikt tidligere dekket en del av bevilgningen til rådgivningskontorene, jf. omtale under kap. 441 post 1.

Parallelljustering

I forbindelse med økte prognoser på refusjonsinntekter foreslås det å parallelloppjustere bevilgningen under kap. 440 post 1 og kap. 3440 post 2 med 40 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3440 post 2.

Oppsummering

Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 80,95 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyrevil vise til at politiet står overfor betydelige utstyrsmessige utfordringer. For å øke innføringstakten av nye pistoler i politiet, økes bevilgningen til slike anskaffelser med 10 mill. kroner. Disse medlemmer vil be Regjeringen melde tilbake til Stortinget på egnet måte når hele politistyrken kan forventes å ha fått nye personlige våpen.

Disse medlemmer viser til merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 4 (2005-2006) i tilknytning til det såkalte "gråsoneprosjektet". Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen på tross av positive signaler til Stortinget, ikke følger opp med midler som kan sikre en videreføring og utvidelse av gråsoneprosjektet til andre byer og bynære områder. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det bevilges 4 mill. kroner til en videreføring og utvidelse av gråsoneprosjektet.

Disse medlemmer er bekymret for utviklingen i den organiserte kriminaliteten og de økende problemene knyttet til menneskehandel og prostitusjon. For å styrke politiets evne til å bekjempe denne kyniske kriminaliteten, avsettes til sammen 10 mill. kroner til formålet på kap. 440.1 og 441.1 Økningen skal bidra til å styrke arbeidet i Kripos og sette Oslo-politiet bedre i stand til å takle de særlige utfordringene i hovedstaden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har mottatt tilbakemeldinger om at politiet ikke har hatt tilstrekkelige ressurser til å følge opp etterforskning av barnepornografisaker på en god nok måte. Dette blant annet på grunn av manglende programvare og utstyr. Disse medlemmer ser at bekjempelse av slik kriminalitet er prioritert av samtlige partier, også av regjeringspartiene. Disse medlemmer vil derfor styrke kap. 440 post 1 med 2 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å øke innsatsen for å avdekke skatteunndragelser og vil derfor foreslå en økt bevilgning til Skatteetaten slik at det kan opprettes 38 nye årsverk og 19 nye årsverk hos kemnerkontorene, til sammen 33 mill. kroner og 1 mill. kroner til to nye årsverk i Økokrim for å følge opp økonomisk kriminalitet. En slik satsing er ventet å innbringe om lag 130 mill. kroner i økte skatteinntekter. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet fremmet et tilsvarende forslag i forbindelse med behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av å ivareta den enkelte polititjenestemanns sikkerhet. Politiet har i dag for dårlig vernutstyr og våpen. Det er slik disse medlemmer ser det derfor et stort behov for å forsere innkjøp av verneutstyr, som f.eks. skuddsikre vester og våpen, i politiet. Justisministeren har selv pekt på dette behovet og uttalt at man skal bytte ut den gamle tjenesterevolveren, uten at det er lagt inn tilstrekkelige midler til dette.

Disse medlemmer ser at det er opp til de enkelte politidistrikt om og når man vil prioritere dette. Disse medlemmer vil ikke akseptere at den enkelte tjenestemanns sikkerhet og utstyr skal avhenge av det enkelte distrikts og den enkelte politimesters vurdering. Alle tjenestemenn bør ha krav på det samme gode personlige verneutstyr inklusive personlige våpen. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å øke kap. 440 post 1 med 15 mill. kroner, slik at investeringen i slikt utstyr kan forseres.

Disse medlemmer mener det er viktig å ha bedre kontroll ved grensene. Spesielt gjelder det på samtlige offentlige og private flyplasser hvor man har utenlandstrafikk. Dette er tjenester som ikke bør belaste de øvrige budsjettene i for stor grad. I tillegg må man ha med seg at Norge i senere tid nok en gang har blitt truet av terroristgrupper. Disse medlemmer vil derfor styrke kap. 440 post 1 med 2 mill. kroner til styrking av grensekontroll og sikkerhet ved flyplasser.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med kr 19 000 000 i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på kr 99 950 000 i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring: