8.5.1 Post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres

Sammendrag

Regnskapsinformasjon fra 2005 viser at 104,6 mill. kroner som er bevilget for inneværende år for å dekke regnskapsmessig etterslep fra 2005, ble utbetalt i 2005. Dette har sammenheng med at Aetat gjorde opp refusjonskrav fra tiltaksarrangører i et større omfang i 2005 enn regnet med. Dette innebærer at bevilgningen til ordinære arbeidsmarkedstiltak i 2006 til dekning av regnskapsmessig etterslep fra 2005 kan reduseres med 104,6 mill. kroner.

Bevilgningen under post 70 foreslås redusert med 104,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den positive utviklingen på arbeidsmarkedet som startet i 2003, fortsetter. Antallet sysselsatte økte med 50 000 fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006. Samtidig er arbeidsledigheten lav og synkende. Arbeidsmarkedet er strammere enn ventet da budsjettet for 2006 ble behandlet i fjor høst. Det forventes kraftig etterspørsel etter arbeidskraft i tiden fremover. I en slik situasjon mener disse medlemmer det er fornuftig å vri innsatsen knyttet til arbeidsmarkedstiltak fra generelle tiltak over mot målrettede tiltak for å få langt flere arbeids­tagere med redusert funksjonsevne ut i jobb. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 634 post 70 reduseres med 159 mill. kroner. Samtidig vises det til at disse medlemmer foreslår å øke kap. 634 post 71 med 65 mill. kroner slik at antallet tiltaksplasser for yrkeshemmede blir 1 000 flere enn foreslått av Regjeringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at personer som er kvalifisert for arbeid i Norge, men som opplever å bli holdt utenfor arbeidslivet, i større utstrekning enn i dag bør ha mulighet til å få et integreringstilskudd den første tiden vedkommende er i arbeid. Dette innebærer at disse kan tilby arbeidsgiverne lønnstilskudd dersom bedriften gir dem mulighet til å prøve seg i arbeid. Dette medlem er kjent med at erfaring med ordningen med lønnstilskudd viser at mange får hjelp til å få fast arbeid. I perioden med lønnstilskudd er det viktig at Aetat holder tett kontakt med både arbeidstaker og arbeidsgiver for å sikre at ansettelsesforholdet fungerer hensiktsmessig og gir et godt fundament for videre arbeid enten hos samme arbeidsgiver eller andre steder. På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå at det bevilges 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag til arbeidsmarkedstiltak (lønnstilskudd) til innvandrere.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til et arbeidsmarked i stadig bedring. Alle rapporter tyder nå på at ledigheten faller langt raskere enn det Regjeringen la til grunn i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. På grunn av situasjonen i arbeidsmarkedet foreslår derfor dette medlem å redusere antall ordinære tiltaksplasser med 2 000 i andre halvår 2006.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

8.5.2 Post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70

Sammendrag

Vedtatt bevilgning for 2006 gir grunnlag for i alt gjennomsnittlig om lag 26 300 tiltaksplasser for yrkeshemmede. Dette er 700 flere plasser enn det som ble gjennomført i 2005. I perioden januar-april 2006 er det i gjennomsnitt gjennomført om lag 26 900 plasser.

For 2006 er det lagt til grunn at arbeidsmarkedstiltak avsatt for å bekjempe og forebygge fattigdom skulle gjøres landsomfattende i løpet av året. Erfaringene hittil har vist at det er behov for å øke tallet på tiltaksplasser for yrkeshemmede i 2. halvår 2006 i de nye kommunene hvor det nå etableres formelle samarbeids-strukturer innenfor satsingsområdet.

Norsk økonomi har vært inne i en oppgangskonjunktur siden sommeren 2003. Selv med et godt arbeidsmarked, er det grupper av arbeidssøkere som har vanskeligheter med å vinne innpass i arbeidslivet. Dette gjelder blant annet yrkeshemmede. Regjeringen vil derfor trappe opp de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede med i alt 1 000 plasser i 2. halvår 2006 medregnet plasser for å bekjempe og forebygge fattigdom. Dette medfører at bevilgningen må økes med 55 mill. kroner. Dette gir et gjennomsnittlig tiltaksnivå på anslagsvis 27 300 plasser 2. halvår 2006. Oppfølgings- og formidlingsrettede tiltak rettet mot ordinært arbeidsliv vil bli prioritert.

Gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede hittil i år viser at det er grunnlag for å justere sammensetningen av tiltak i forhold til det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2006. Endret sammensetning må sees i sammenheng med økt bruk av integrerende og formidlingsrettede tiltak, som særlig er rettet mot overgang til ordinært arbeid. Tilgjengelig informasjon viser i tillegg at enkelte priser som lå til grunn for budsjettet 2006 ble satt noe høyt sammenlignet med det som nå er registrert. Dette innebærer at bevilgningen kan settes ned med 172 mill. kroner.

Gjennom stikkordsfullmakten "kan nyttes under" er det adgang til å omdisponere midler fra bevilgningen til spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede (post 71) til bevilgningen til ordinære arbeidsmarkedstiltak (post 70). Formålet med fullmakten har vært å gi yrkeshemmede adgang til å delta på ordinære arbeidsmarkedstiltak, for eksempel AMO, finansiert av bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. I noen tilfeller har fullmakten vært brukt til finansiering av andre arbeidssøkergruppers deltakelse på ordinære arbeidsmarkedstiltak. I slike tilfeller har ikke dette svekket planlagt tiltaksnivå som har ligget til grunn for Stortingets bevilgningsvedtak. Praksis vil nå strammes inn slik at eventuelt behov for omdisponeringer i andre halvår 2006 kun vil finne sted for å finansiere yrkeshemmedes deltakelse i ordinære arbeidsmarkedstiltak.

Samlet foreslås det at bevilgningen under post 71 reduseres med 117 mill. kroner. I tillegg foreslås til­sagnsfullmakten redusert med 33 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å øke det gjennomsnittlige tiltaksnivået med 1 000 plasser på kap. 634 post 71. Komiteen legger vekt på at det både skal skje integrerende tiltak og kvalifiserende og grundige attføringsløp.

Komiteen påpeker at det må legges opp til fleksibilitet og samspill mellom NAV og tiltaksarrangørene slik at også yrkeshemmede med store bistandsbehov kan få tilpassede tiltak og arbeid selv om det skulle innebære at en ikke når det gjennomsnittlige nivået på 27 300 tiltaksplasser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag til vedtak V.2 under kapittel Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringspartiene før valget i 2005 lovet velgerne å prioritere de fattige og de som trengte det mest, først. Det står i dag om lag 28 000 mennesker i kø for å få plass i en attføringsbedrift, og mange av disse har ventet lenge på en slik plass. Mange av disse er psykisk syke, rusmisbrukere og funksjonshemmede. Med dette som bakgrunn mener disse medlemmer at det er oppsiktsvekkende at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår å spare 172 mill. kroner i midlene til spesielle arbeidsmarkedstiltak.

Disse medlemmer vil peke på at man her velger å kutte i overføringene til noen av de mest sårbare gruppene. Disse medlemmer frykter at konsekvensen av forslaget vil bli flere langtidsledige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er positivt at Regjeringen vil trappe opp de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede med i alt 1 000 plasser i 2. halvår 2006 medregnet plasser for å bekjempe fattigdom, ved å øke bevilgningene med 55 mill. kroner, noe som er omtrent det Fremskrittspartiet foreslo i sitt alternative forslag til budsjett. Disse medlemmer legger til grunn at disse arbeidsmarkedstiltakene er av høy standard og får en kvalitativ god og nyttig arbeidskompetanse.

Disse medlemmer vil videre påpeke at Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede med 172 mill. kroner, og vil understreke at en slik reduksjon vil få svært negative følger for de aller svakeste som er avhengig av blant annet varig tilrettelagt arbeidstrening.

Disse medlemmer viser videre til Finansdepartementets beregninger om at en opprettholdelse av bevilgningene vil kunne gi rom for om lag 3 100 flere tiltaksplasser for yrkeshemmede i 2. halvår 2006.

Disse medlemmer understreker at det er et sterkt behov for flere tiltaksplasser og at det fortsatt står mange og venter på å komme inn under ordningen.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å opprettholde bevilgningen på 172 mill. kroner for arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å sette ned bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. I svarbrev til spørsmål nr. 54 fra disse medlemmer hevder departementet at denne reduksjonen ikke vil gi et kvalitativt dårligere tilbud. I tillegg skriver departementet i svarbrevet:

"Dette har sammenheng med at gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede hittil i år viser at det er grunnlag for å justere sammensetningen av tiltak i forhold til det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2006. Tilgjengelig informasjon viser i tillegg at enkelte priser som lå til grunn for budsjettet 2006 ble satt noe høyt sammenlignet med det som nå er registrert."

Disse medlemmer legger på denne bakgrunn til grunn at reduksjonen i bevilgningen ikke vil gi et dårligere tilbud til yrkeshemmede, verken i kvalitet eller kvantitet. Disse medlemmer ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2007 gi en nærmere redegjørelse for hvilke tiltak som er gjennomført, og en gjennomgang av de justerte sammensetningene av tiltak som er gjort.

Komiteens medlemmer fraHøyre vil skape et arbeidsmarked med muligheter for alle. Det er behov for å legge bedre til rette for at flere får en ny sjanse til å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer vil derfor prioritere arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede, selv om arbeidsledigheten nå går nedover. Disse medlemmer viser derfor til at Høyre i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett øker antallet tiltaksplasser for yrkeshemmede med 1 000 plasser utover Regjeringens forslag. Med Høyres forslag vil det i 2. halvår i 2006 i gjennomsnitt være 28 300 plasser. Dette bygger videre på sentrum-Høyreregjeringens bevisste satsing i forrige stortingsperiode på å øke tiltaksplassene for yrkeshemmede.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å opprettholde den tidligere vedtatte bevilgningen til spesielle arbeidsmarkedstiltak i 2006. Dette vil gi rundt 30 000 tiltaksplasser i 2006, og vel 3 000 flere plasser enn det Regjeringen legger opp til i sitt forslag.

Dette medlem vil foreslå å øke bevilgningen på kap. 634 post 71 med 172 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

"Stortinget samtykker i at Arbeids- og integreringsdepartementet i 2006 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Komiteens medlem fra Venstre viser til Regjeringens forslag om å øke antall tiltaksplasser for yrkeshemmede med 1 000 plasser i 2. halvår. Dette medlem er enig i at innsatsen når det gjelder tiltaksplasser nå i større grad må vris mot de ordinære tiltaksplassene og over til tiltaksplasser for de som har vanskeligst for å komme inn i det ordinære arbeidsmarkedet. Hver femte person i yrkesaktiv alder har trygd som sin hovedinntektskilde. Det er nå over 300 000 personer som er uføretrygdet. Vi har dermed flere uføretrygdede enn industriarbeidere i Norge. Minst like mange er borte fra arbeid, enten fordi de har sykepenger, er arbeidsledige, under attføring eller har sosialstønad. Dette synliggjør at vi ikke makter å hindre at stadig flere faller utenfor arbeidslivet og blir stønadsmottakere. Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at vi skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i framtida.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem en ytterligere opptrapping med 400 ekstra tiltaksplasser utover den veksten Regjeringen legger opp til gjennom å foreslå en ekstra bevilgning på totalt 26 mill. kroner fordelt på kap. 634 post 70 og 630 post 1.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:

8.5.3 Post 73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71

Sammendrag

Det er overført 54,3 mill. kroner av bevilgningen for 2005 til 2006. 18,9 mill. kroner har sammenheng med regnskapsmessig etterslep i forbindelse med investeringer ved etablering av nye plasser. Foreliggende informasjon tilsier at det overførte beløpet vil være tilstrekkelig for å dekke utbetalinger til investeringer i 2006.

Bevilgningen foreslås redusert med 28,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.