I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2006 foreslås følgende endringer i plenarvedtakene
på skatte- og avgiftsområdet, jf. forslag til
romertallsvedtak:
– Det foreslås
at yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom
likevel ikke tas inn i merverdiavgiftsområdet fra 1. september 2006,
med mindre slik utleie drives i tilknytning til for eksempel hotelldrift.
– Det foreslås å gi
et midlertidig fritak for engangsavgiften for hydrogenbiler med
forbrenningsmotor med virkning fra 1. juli 2006.
– Det foreslås redusert
tilleggsavgift ved betaling av årsavgift etter forfall
for kjøretøy som betaler årsavgift etter
den laveste satsen.
– Det foreslås å redusere
produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen.
For andre endringer på skatte- og avgiftsområdet vises
det til Ot.prp. nr. 77 (2005-2006) Om lov om endringar i skatte
- og avgiftslovgivinga mv.
Komiteen viser til sine merknader
nedenfor og i Innst. O. nr. 65 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å få til
et langt lavere og enklere skatte- og avgiftssystem enn det vi har
i dag. Disse medlemmer mener at en reduksjon og forenkling
av skatte- og avgiftssystemet bedre vil legge til rette for økt
verdiskapning og trygge arbeidsplasser i Norge, noe som igjen vil
være det beste grunnlaget for å sikre en god velferd. Disse
medlemmer viser også til at Norge både
har et svært høyt skattenivå og et svært høyt
avgiftsnivå. Dette gjør at den totale skatte-
og avgiftsbelastning i Norge er blant de høyeste i verden.
Disse medlemmer vil påpeke
at skattetrykket ikke kan beregnes ved ensidig å fokusere
på skatt på lønn. Avgifter tar også en
stor del av den enkeltes opptjente inntekt. Den reelle skatten er
den skatt og avgift man må betale når man skal
kjøpe forskjellige varer som for eksempel bensin og strøm.
Når man fyller én liter bensin
til 10 kroner, må man først ha tjent 18 kroner.
44,8 pst. forsvinner i marginalskatt på lønnen.
Av de 10 kronene som betales for bensinen, utgjør bensinavgift
og moms til sammen 5 kroner. Det betyr at den reelle marginalskatt
på bensinforbruk er hele 72,2 pst.
Med inntekt over toppskattgrensen, kan den virkelige skatteprosenten
ved kjøp av varer som bensin og alkohol bli mellom 70 og
90 pst. Marginalskatten, dvs. skatten på den siste kronen
man tjener, er 44,8 pst. for alle som tjener mellom 394 000
og 750 000 kroner i 2006. Med dette som utgangspunkt blir
eksempelvis de reelle skattesatsene for sigaretter 87,1 pst., øl
80,8 pst., vin 72,9 pst., strøm 64,9 pst., sjokolade 62,9
pst., brus 57,7 pst. og matvarer 51,1 pst.
Disse medlemmer viser videre
til at Skattebetalerforeningen i Norge har regnet ut at en gjennomsnittlig
skattyter, for inneværende år, må jobbe
til 22. juli for å få nok til å betale årets
skatter og avgifter. Dette betyr at en skattyter i Norge i snitt
arbeider mer for staten enn for seg selv og sin familie. Disse
medlemmer mener at et slikt høyt skatte- og avgiftstrykk
som vi har i Norge i dag, er helt uakseptabelt. Disse medlemmer mener
det må være et minimum at en gjennomsnittlig skattyter
må få lov til å beholde mer enn halvparten
av det han selv tjener, og disse medlemmer vil fremover
arbeide for en slik skatte- og avgiftsutvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil understreke at skatte- og avgiftspolitikken
er et sentralt virkemiddel for å fremme næringslivets
verdiskaping. Resultatene fra den forrige regjeringens politikk
viser dette klart. Skatte- og avgiftslettelser stimulerte da økonomien
slik at vi nå kan registrere en sterk vekst, økt
sysselsetting, fallende arbeidsledighet og ikke minst økte
skatteinntekter for det offentlige. Dynamikken i skatte- og avgiftslettelsers
betydning for økonomien ble på den måten
godt demonstrert.
Disse medlemmerser
derfor med stor uro på den utvikling som nå skjer
under den rød-grønne regjeringen på skatte-
og avgiftssiden. Etter at sentrum-Høyre regjeringen gjennomførte
skattereduksjoner med 24 mrd. kroner og hadde en forpliktende plan
om blant annet å styre mot en avvikling av den særnorske formueskatten,
så har den nye Regjeringen derimot forpliktende erklæringer
om å øke det norske skattenivået. Et
skatte- og avgiftsnivå som fra før ikke er spesielt lavt
i forhold til de land norsk næringsliv konkurrerer med.
Disse medlemmer mener Regjeringens
skatte- og avgiftsøkninger over tid vil svekke vilkårene
for at norsk næringsliv kan utvikle seg, tiltrekke seg
norsk og internasjonal kapital og dermed skape nye arbeidsplasser.
Resultatene av en slik passivitet i forhold til norske arbeidsplasser
vil kunne bli problemer for bedriftenes konkurranseevne og dermed
på sikt, en lavere total vekst i økonomien.