14.16 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling
- 14.16.1 Vedlikehold på fylkesveinettet
- 14.16.2 Trafikkvekst
- 14.16.3 Rv 808 Hemnesberget
- 14.16.4 Rv 118 Sarpsbruprosjektet
- 14.16.5 Ulykkesutviklingen E18
- 14.16.6 Rv 36 Tilbakeføre gang- og sykkelveimidler som er inndratt
- 14.16.7 Rv65 Fannrem-Svorkmo, gang- og sykkelveiprioritering
- 14.16.8 Styring av flytrafikken
- 14.16.9 Flygelederkapasitet og -utdanning
- 14.16.10 Sikkerhetssoner ved Trondheim lufthavn Værnes og masse fra jernbanetunnel gjennom Gjevingåsen
- 14.16.11 Bredbåndsfond for kommunene
- 14.16.12 Jernbaneverkets rutiner og organisering
- 14.16.13 Godstransport på bane
- 14.16.14 Stad skipstunnel
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til stort og økende etterslep når det gjelder vedlikehold, ikke bare av riksveinettet, men også når det gjelder fylkesveinettet. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:43 (2005-2006) fra Fremskrittspartiet som har vært behandlet i transport- og kommunikasjonskomiteen i mai 2006. Forslaget inneholder en tiltakspakke for å dekke inn 10 mrd. kroner av etterslepet i vedlikehold på fylkesveinettet, fordelt over 5 år og basert på 1/3 statlig tilskott, 1/3 rente- og avdragsfrie statlige lån og 1/3 innsats fra fylkene selv. Disse medlemmer konstaterer at forslaget ikke får tilslutning fra regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at avvikene mellom faktisk økning i veitrafikken og prognosene for slik trafikkøkning fortsatt er stor og økende. Disse medlemmer understreker at når trafikkprognosene er for lave, vil kostnadene til drift og vedlikehold bli høyere enn forutsatt. For lave trafikkprognoser kan også føre til at feil prosjekter og tiltak prioriteres. Disse medlemmer peker videre på at beregnet nytte av tiltak vil kunne bli undervurdert dersom trafikkprognosene er for lave fordi høyere trafikkvekst enn forutsatt vil gi flere kapasitetsproblemer, flere trafikkulykker og større miljøulemper enn beskrevet i dette dokumentet.
Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig at Regjeringen sørger for at eksisterende NTP 2006-2015 oppdateres mht. trafikkvekst, særlig for planlagt utbygging av stam- og riksveikorridorer og prosjekter på disse. Også for enkeltprosjekter som er under planlegging og oppstart mener disse medlemmer at kapasiteten må vurderes oppjustert i forhold til faktisk trafikk og dokumentert trafikkvekst.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med egen sak om trafikktall og bruk av korrekte trafikkprognoser for oppdatering av gjeldende NTP."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til pågående arbeid med utbedring av rv 808 over Hemnesøya. Disse medlemmer har merket seg at pågående prosjekt ikke omfatter siste del av veien helt frem til ferjekaien på Hemnesberget, men at kostnadene for pågående prosjekt fra Finneidfjord til Åsen blir rimeligere enn budsjettert. Disse medlemmer forutsetter derfor at redusert anleggskostnad brukes til fullføring av veiutbedring helt frem til ferjekaien og som del av pågående anleggsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at nåværende rv 118 gjennom Sarpsborg fortsatt har en trafikkmengde som ifølge veinormalkravene forutsetter firefeltsvei. Disse medlemmer understreker at det både på grunn av stor trafikkmengde og alder/tilstand på nåværende bru haster med å få på plass ny bru. Disse medlemmer peker på at mye av den store trafikken som fortsatt bruker denne forbindelsen, er gjennomgangstrafikk og tungtrafikk tilknyttet E6, og at forbedring av dette krysningspunktet over Glomma bør ansees som et statlig ansvar. Disse medlemmer ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 legge frem avklarte planer for bygging av ny bru som forutsettes samordnet med Jernbaneverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at man har en rekke strekninger langs E18 hvor man i de senere årene har hatt flere svært alvorlige ulykker. Her kan man med små, men svært effektive trafikksikkerhetstiltak bidra til bedre flyt i trafikken, samtidig som man også vil bidra til at antallet ulykker også vil bli redusert. Disse medlemmer vil at denne strekningen skal prioriteres i 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at etter at rv 36 ble oppgradert til stamveg, valgte Statens vegvesen å trekke tilbake midler som var avsatt til å etablere gang/sykkelvei mellom Bø sentrum og Åsgrav Camping. Disse medlemmer vil peke på at strekningen er svært trafikkbelastet og at det også drives turistvirksomhet. Disse medlemmer ønsker derfor at denne strekningen blir prioritert og påbegynt i 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at gang- og sykkelvei på parsell Forve Bru til Torshus i denne strekningen lå inne på Statens vegvesens prioriteringslister som nr. 9 på planen for 2002-2005, men er nå tatt helt ut av planen for 2006-2009. Forholdene på strekningen understreker behovet for å øke innsatsen til gang- og sykkelveier for perioden 2006-2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på den betydelige veksten i flytrafikken i Norge de siste årene og de betydelige problemene som det i samme periode har vært med regularitet og punktlighet. Disse medlemmer understreker det ansvar det statlige selskapet Avinor har som eier av de fleste flyplasser i Norge, og som ansvarlig for styring av flytrafikken i det norske luftrommet. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen aktivt arbeider for å styrke regularitet og punktlighet i norsk luftfart samtidig som sikkerheten ivaretas på en betryggende måte. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen utøver aktiv eierstyring av Avinor for å forsikre seg om at de omstillingsplaner som bedriftens styre har vedtatt, ikke medfører problemer for gjennomføring av lufttrafikken verken på kort sikt (sommeren 2006) eller på lengre sikt. Disse medlemmer understreker at slik aktiv eierstyring særlig må omfatte tiltak som kan skaffe tilstrekkelig flygelederkapasitet både på kort og lang sikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mangelen på flygeledere nå er prekær, og det antydes en manko på 100-150 flygeledere. Disse medlemmer viser til at flygelederskolen i Malmø knapt kan gjøre mer enn å holde antall flygeledere konstant, dersom man tar hensyn til avgang samt flygeledere som flytter til andre land. Det er i dag kun 10 norske studenter ved skolen. Disse medlemmer har registrert at Regjeringen er i ferd med å utarbeide tiltak for i større grad å kunne rekruttere flygeledere fra andre land, og støtter dette. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at i 2000 inngikk UND Aerospace Foundation og Avinor (luftfartsverket) en avtale om utdanning av flygeledere ved UND. Fra 1945 og til 2000 hadde dette foregått i Oxford, England, og uten at det noen gang hadde vært inngått en skriftlig kontrakt om det. I løpet av tre år ble 84 flygeledere utdannet ved UND, fordelt på 5 klasser, hver på 18 måneder.
Disse medlemmer viser til at 86 pst. av studentene som startet utdanningen ved UND, fullførte. Dette er vesentlig høyere enn da Norge utdannet flygeledere i Oxford, og også betydelig bedre enn hva US Air Force (33 pst.) og FAA (60 pst.) oppnår av resultater. Kvalitetsmessig mener disse medlemmer å kunne si at UND er helt i topp, også på verdensbasis.
Disse medlemmer viser til at kontrakten mellom UND og Avinor var på 1,1 mill. US dollar pr. år, og var i utgangspunktet en treårskontrakt, med mulighet til forlengelse. Avinor skrev under på en kontrakt om ett ekstra år, men brøt denne avtalen før den ble iverksatt. På tross av dette lot UND Avinor motta "training credits" til bruk for ev. senere avtaler. Noe av dette har blitt brukt i forbindelse med Avinors Airport Management trening, men noe er fremdeles intakt.
Disse medlemmer viser til at UND har nødvendig kapasitet og ekspertise til raskt å igangsette utdanning av nye flygeledere i vesentlig større skala enn det Malmø synes å ha. I denne sammenheng er det viktig å vise til at Avinors manglende forlengelse av avtalen med UND skyldes opprettelse av utdanningssenteret i Malmø, og ikke negative erfaringer med UND. Den manglende forlengelsen hadde også sammenheng med Avinors tro på at Norge hadde nok, ev. for mange, flygeledere.
På denne bakgrunn mener disse medlemmer at Regjeringen som generalforsamling bør kunne vurdere hvorvidt man skal ta opp igjen samarbeidet med UND. Dette for å sikre norsk luftfarts behov for flygeledere i fremtiden.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen starte forhandlinger med UND om en hensiktsmessig avtale for utdannelse av norske flygeledere."
I forbindelse med at Trondheim lufthavn Værnes har behov for å fylle ut området rundt rullebanen med store mengder masse for å imøtekomme varslede sikkerhetskrav, har komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merket seg at Jernbaneverket ved gjennomføring av tunnel gjennom Gjevingåsen like ved vil ta ut masse tilsvarende lufthavnens behov. Disse medlemmer viser til de omfattende synergier det kan gi å samkjøre disse to prosjekter i tid, tilsvarende de store negative ringvirkninger og kostnader det medfører om lufthavnen skal hente massene andre steder. Disse medlemmer har merket seg at planlagt oppstart for tunnel gjennom Gjevingåsen ligger etter 2010, og foreslår derfor at Regjeringen ved behandlingen av statsbudsjettet for 2007 bes fremskynde dette prosjektet slik at samordning kan skje.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen koordinere utvidelsen av sikkerhetssonene ved Trondheim lufthavn Værnes med Jernbaneverkets gjennomføring av Gjevingtunnelen, og komme tilbake til dette ved fremleggelse av statsbudsjettet for 2007."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at et bredbåndsfond kan gi positive langsiktige virkninger for norsk næringslivs produktivitet. Bredbåndsfondet bør ha som formål å gi støtte til kommuner som ønsker å satse på bredbåndsutbygging for sine innbyggere, i områder hvor markedet ikke finner det mulig å bygge ut på vanlige markedsmessige betingelser. Disse medlemmer legger til grunn at den teknologiske utviklingen har gjort større deler av landet interessant å bygge ut for kommersielle aktører, og at behovet for et bredbåndsfond for kommunene derved kan være tilsvarende endret. Det er disse medlemmers vurdering at satsing på fremtidsrettet digital infrastruktur vil sikre norsk sysselsetting og næringslivets konkurranseevne, og at en godt utbygd digital infrastruktur vil hjelpe offentlige virksomheter med å gi innbyggerne et godt tilbud. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be Regjeringen om å vurdere hvorvidt opprettelse av et bredbåndsfond er påkrevd for å sikre dekningen over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Jernbaneverket har funnet grunn til å analysere forhold tilknyttet sitt kjøp av signalanlegg. Disse medlemmer viser til at opplysningene kan reise spørsmål knyttet til rutiner og prosedyrer for innkjøp, og at den interne granskingen ikke har omfattet alle eksterne transaksjoner i saken. Disse medlemmer ser behov for at Regjeringen initierer en ekstern uavhengig gransking av alle forhold knyttet til inngåelse, innhold og medvirkning til avtalen om signalanleggene. Det er likeledes disse medlemmers oppfatning at Jernbaneverket i sin nåværende form fremstår som en monopolist, med en meget omfattende virksomhet og dertil hørende innkjøpsbehov. Disse medlemmer vil vise til at det ikke er ukjent at slike organisatoriske forhold i seg selv kan legge til rette for suboptimale vurderinger, inhabilitet og sågar korrupsjon; eller mistanker om dette. Disse medlemmer viser på denne bakgrunn til behovet for å vurdere den totale organiseringen av Jernbaneverket, herunder en oppsplitting og en vurdering av om enkelte oppgaver bør utføres av andre.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den svært positive utvikling i den siste tid når det gjelder økt godstransport på jernbane. Det er viktig at denne miljøvennlige formen for transport stimuleres videre og at Regjeringen tar på alvor de signalene som nå kommer om at en ytterligere økning i veksten av godstransport på jernbane er avhengig av at flere jernbanevogner stilles til disposisjon.
Disse medlemmer understreker samtidig det store potensialet som finnes i å få mer gods- og persontransport over fra vei til sjø langs kysten. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sine merknader om Stad Skipstunnel som vil være et viktig virkemiddel for å sikre transporten på en av de mest utsatte strekningene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan som sikrer at den positive utviklingen med økt godstransport på bane kan fortsette, bl.a. ved kjøp av flere vogner og forslag til tiltak som kan få mer gods over fra vei- til sjøtransport."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Bondevik II hvor det fremgår at Regjeringen vil legge fram en realisering av Stad skipstunnel for Stortinget i 2006. Disse medlemmer mener at en skipstunnel gjennom Stad vil ha positive virkninger ut fra en sikkerhetsmessig og regional synsvinkel og viser videre til at Kystverket er bedt om en oppdatert kostnadsanalyse, vurdering av inntektspotensialet og en vurdering av organisasjonsform for Stad Skipstunnel.
Disse medlemmer har registrert at det er uenighet blant dagens regjeringspartier i synet på Stad skipstunnel og understreker viktigheten av at intern uenighet i Regjeringen ikke må stoppe den framdriften for prosjektet som regjeringen Bondevik II la opp til.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for å ferdigstille prosjekteringen av Stad Skipstunnel slik at bygging av denne kan gjennomføres så raskt som mulig i neste NTP-periode."