Til Stortinget

1. Sammendrag

Lista flystasjon ble solgt til Lista Flypark AS "under stiftelse" 12. september 2002. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har rette flere spørsmål vedrørende salget til Forsvarsministeren, jf. komiteens brev av 9. november 2004 og 8. februar 2005 samt statsrådens svar av 22. november 2004 og 14. februar 2005, disse følger vedlagt.

Stortinget har gjennom de årlige budsjettbehandlingene gitt Forsvarsdepartementet fullmakt til å avhende fast eiendom uansett verdi til markedspris. I St.prp. nr. 77 (2000-2001) fremkommer det som et mål at avhending av Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg (EBA) primært skal skje på den for staten mest forretningsmessige måten. I St.prp. nr. 45 (2000-2001) fremkommer det at avhending av Forsvarets EBA som hovedprinsipp skal gjennomføres i henhold til den fastlagte instruksen for avhending av fast eiendom tilhørende staten (avhendingsinstruksen).

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 141 (1993-1994), jf. St.prp. nr. 27 (1993-1994), sluttet Stortinget seg til forslaget om å nedlegge Lista flystasjon med virkning fra 1. juli 1996. Flertallet i forsvarskomiteen pekte på den usikkerheten som var knyttet til en avvikling av områdene, og forutsatte at departementet kom tilbake til Stortinget med en nærmere redegjørelse i løpet av første halvår 1995. I St.prp. nr. 27 (1993-1994) ble det videre foreslått at anlegg og etablissementer med alternativ anvendelse skulle avhendes.

Av St.prp. nr. 50 (1994-1995) fremgår det at departementet i samarbeid med Forsvarets overkommando hadde vurdert fem alternativer vedrørende avvikling av installasjonene ved Lista flystasjon. Regjeringen gikk inn for det såkalte "utviklingsalternativet". Stortinget sluttet seg til Regjeringens anbefaling, jf. Innst. S. nr. 182 (1994-1995). "Utviklingsalternativet" innebar at Forsvarets bygningstjeneste skulle vurdere bygningsmassen med hensyn til hvilke bygninger som ikke skulle benyttes, og sikre eller rive disse. Resterende bygningsmasse skulle vedlikeholdes i en periode på inntil ti år, slik at man kunne utrede mulighetene for næringsutvikling og legge forholdene til rette for best mulig bruk. Etter departementets vurdering ville denne løsningen over tid legge til rette for etterbruk av flyplassanlegget på en måte som ville gi samfunnsøkonomisk gevinst. I Innst. S. nr. 182 (1994-1995) bad forsvarskomiteen departementet drøfte omfang og vilkår for avhending av bygg og anlegg til næringsformål i samarbeid med de berørte kommunene. I St.prp. nr. 50 (1994-1995) fremkommer det at kostnadene ved "utviklingsalternativet" var beregnet til ca. 50 mill. kroner ved en omstillingsperiode på ti år, inkludert kostnader på 18 mill. kroner til oppgradering av dreneringsanleggene. Dette ville gi en reell innsparing på 108 mill. kroner i forhold til den eksisterende driften.

Etter at Lista flystasjon ble nedlagt 1. juli 1996, skulle Forsvarets bygningstjeneste ivareta Forsvarets interesser og forpliktelser i flystasjonen. Forsvarsbygg som ble etablert 1. januar 2002 overtok deretter ansvaret. I St.prp. nr. 55 (2001-2002) fremgår det at Avhendingsprosjektet (senere Skifte Eiendom) var etablert for å registrere, katalogisere og analysere mulighetene til alternativ anvendelse av utrangert EBA og avhende EBA som skal ut av Forsvarets eie.

Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om avhendingen av Lista flystasjon er gjennomført i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Formålet er belyst gjennom følgende problemstillinger:

• 1. I hvilken grad har Forsvarsdepartementet og Forsvarsbygg ivaretatt hensynet til forretningsmessig avhending?

• 2. I hvilken grad har Forsvarsdepartementet og Forsvarsbygg ivaretatt de samfunnsmessige interessene ved avhendingen av Lista flystasjon?

• 3. I hvilken grad er de økonomiske forutsetningene for "utviklingsalternativet" ivaretatt?

1.1 Oppsummering av undersøkelsen

Lista flystasjon utgjør et areal på ca. 5 000 dekar. Bygningsmassen består av lager, verksted, forlegninger, forpleining, messer, hangarer mv., i alt 82 bygg på totalt ca. 28 000 kvadratmeter. Disse områdene og bygningene er delt i utbygde områder og utbyggingsområder.

1.1.1 Beskrivelse av sentrale aktører knyttet til Lista flystasjon

Farsund kommune

Farsund kommune har fra perioden før Stortinget vedtok å nedlegge Lista flystasjon, vært en sentral aktør i arbeidet med å sikre næringsutvikling og etterbruk på flystasjonen. Kommunen har blant annet vært i forhandlinger med Forsvarets bygningstjeneste og Forsvarsbygg om overtakelse av Lista flystasjon.

Lista Airport Development AS og Lista Lufthavn AS

Lista Airport Development AS ble stiftet 16. september 1994. Det heleide datterselskapet Lista Lufthavn AS (LILAS) ble stiftet 3. mai 1996.

Forsvarets bygningstjeneste inngikk i juni 1996 en ti års leieavtale med selskapet Lista Lufthavn AS. Avtalen omfatter ca. 12 500 kvadratmeter bygningsmasse og ca. 700 dekar eiendomsmasse, herunder 422 dekar knyttet til banelegemet. Leiesummen er satt til totalt 10 000 kroner per år og vil ved forlengelse utover ti år bli justert til markedsleie. Formålet med avtalen er at leietaker etter en rimelig oppstartsperiode, maksimalt fem år, skal drive flyrelatert virksomhet på det leide arealet, uten at virksomheten begrenses til dette. Dersom leietaker ikke overholder dette formålet, har utleier rett til å fri seg fra avtaleforholdet. I avtalen slås det fast at utleier er ansvarlig for ytre vedlikehold, samt forplikter seg til å vedlikeholde banelegemet og holde flyplassen i flyoperativ stand. Utleiers ansvar er begrenset oppad til 1,5 mill. kroner per år. Utleier skal dekke gebyret til teknisk godkjenning av Luftfartsinspeksjonen.

I leieavtalen er det gitt bestemmelser om forkjøpsrett på to måter. For det første ble Lista Lufthavn AS gitt en opsjon til å kjøpe ca. 15 500 kvadratmeter bygningsmasse og ca. 4 100 dekar eiendomsmasse for 10 mill. kroner. For det andre hadde selskapet en forkjøpsrett til hele Lista flystasjon til en pris av 25 mill. kroner dersom Forsvaret avhendet hele området.

Lista Flypark AS

Lista Flypark AS ble stiftet 3. desember 2002. Mens Lista Flypark AS ennå var under stiftelse, kjøpte selskapet Lista flystasjon av Forsvarsbygg. De største aksjonærene i selskapet er Interconsult Prosjektutvikling AS og Intervest Eiendom AS tok i desember 2001 kontakt med Forsvarets bygningstjeneste og meldte interesse for Lista flystasjon. Det første møtet ble avholdt i februar 2002. I mars 2002 innledet Forsvarsbygg forhandlinger med Intervest Eiendom AS og Interconsult Prosjektutvikling AS. I april og mai 2002 var det jevnlig kontakt mellom partene, og 30. mai var det et forhandlingsmøte hvor det ble oppnådd enighet rundt de økonomiske rammene. Utkast til avtale forelå i begynnelsen av juni 2002. Prisen, forpliktelsene og de tilhørende kompensasjonssummene lå fast fra dette tidspunktet. Frem til begynnelsen av september var det en del korrespondanse knyttet til mindre endringer i avtalen og vedleggene. I avtalen er Lista Flypark AS oppført som kjøper. Den 12. september 2002 ble avtalen mellom Skifte Eiendom og Lista Flypark AS undertegnet og overtakelse skjedde 9. desember 2002. Det ble ikke utarbeidet referat fra forhandlingsmøtene mellom partene.

1.1.2 Forretningsmessig avhending

Stortinget har gjennom årlige vedtak gitt Forsvarsdepartementet fullmakt til å avhende fast eiendom til markedspris. I St.prp. nr. 45 (2000-2001) fremkommer det at avhendingsinstruksen som hovedprinsipp skal følges ved avhending av Forsvarets eiendom, bygg og anlegg. Av instruksen fremgår det at avhending skal skje på den måten som gir det beste økonomiske resultatet for staten og innebærer at eiendommen som hovedregel skal avhendes til høyeste bud. Når eiendommen avhendes ved direkte salg, skal markedselementet ivaretas ved at salgsprisen ikke settes lavere enn verditakst basert på markedspris, avgitt av en uavhengig takstmann.

Undersøkelsen viser at Forsvarsbygg verken gjennom åpen utlysning, salg til verditakst eller på annen måte har etablert sikre holdepunkter for at avhendingen ble gjennomført til markedspris. Det er i undersøkelsen stilt spørsmål ved om salget har sikret det beste økonomiske resultatet for staten, og om Stortingets fullmakt til å avhende eiendommer til markedspris er ivaretatt ved salget av Lista flystasjon.

Forholdet til takst

Undersøkelsen dokumenterer at avhendingen av Lista flystasjon ble foretatt ved direkte salg. Verditaksten fra Verditakst AS forelå 7. juni 2002. Salgssummen ble vurdert til 11 mill. kroner for hele eiendommen, mens kjøpesummen ble satt til 3,5 mill. kroner i kjøpsavtalen. Ifølge Forsvarsbygg ble det ved avhending av eiendommen tatt utgangspunkt i verditaksten på 11 mill. kroner, og differansen mellom taksten og salgssummen på 3,5 mill. kroner er i sluttrapporten for salget forklart med at det ble gitt et fradrag på 7,5 mill. kroner for brannsikringsutbedringer. Kjøpsavtalen inneholder ingen dokumentasjon på dette fradraget.

Ifølge Forsvarsbygg har Verditakst AS ved taksering ikke tatt hensyn til de forpliktelsene som påhviler eiendommen vedrørende infrastruktur, teknisk anlegg og leieavtalen med Lista Lufthavn AS. Til fratrekk i kjøpesummen på 3,5 mill. kroner kom det en kompensasjon på til sammen 14,4 mill. kroner. I takstdokumentet fremkommer det imidlertid at takstmannen i sin vurdering har tatt hensyn til bygningenes tekniske og vedlikeholdsmessige stand, og foretatt en vurdering av eierens drifts- og vedlikeholdskostnader. Leieavtalen med Lista Lufthavn AS lå til grunn for takstmannens vurderinger. Inkludert den fastsatte kompensasjonen ble netto negativ salgssum -10,9 mill. kroner. Dette er 21,9 mill. kroner lavere enn den verditaksten som i følge Forsvarsbygg er lagt til grunn for de økonomiske beregningene.

På denne bakgrunn er det i undersøkelsen stilt spørsmål ved om salgssummen ble fastsatt på grunnlag av verditakst, slik avhendingsinstruksen forutsetter.

Alternative salgsstrategier

Forsvarets bygningstjeneste og Forsvarsbygg har i perioden 1998-2003 solgt åtte enkeltparseller av Lista flystasjon for ca. 2,5 mill. kroner. Hele eiendommen under ett ble ikke offentlig kunngjort for salg. Eiendommen er imidlertid markedsført gjennom en næringslivskonferanse som Forsvarets bygningstjeneste Region Sør- og Vestlandet arrangerte på Lista i august 2001.

I perioden juni 2000 - januar 2001 ble ulike deler av Lista flystasjon annonsert for salg i dagspressen. I januar 2001 ble 11 bygninger med en samlet bebygd grunnflate på 5 014 kvm med et tilhørende tomteareal på 52 000 kvadratmeter annonsert. Taksten var på 12,1 mill. kroner. Forsvarets bygningstjeneste, Region Sør- og Vestlandet mottok 31. januar 2001 et bud på 6 mill. kroner, men tilbudet ble avslått i brev av 28. mars 2001.

Den 28. august 2001 besluttet Forsvarsbygg at det ikke skulle skilles ut og avhendes flere enkelteiendommer. Forsvarsbygg anså det som uheldig å selge ut de mest ettertraktede objektene fordi staten ville bli sittende igjen med de delene av området som ikke lot seg selge, og som det heftet betydelige kostnader ved å drive. Det ville derfor være mer gunstig å avhende eiendommen under ett. De enkeltparsellene som er solgt etter dette, er knyttet til inngåtte opsjonsavtaler.

Ved brev av 14. november 2002 til Forsvarsbygg tilbød Lista Lufthavn AS 4,05 mill. kroner for de bygninger og områder firmaet i henhold til leieavtalen hadde opsjon på å kjøpe. Dette er den samme prisen som kjøpsopsjonen (10 mill. kroner), fratrukket utgifter til gebyr, drift og vedlikehold for resten av avtaleperioden (totalt 5,95 mill. kroner). Lista Lufthavn AS fikk ikke noe svar på dette tilbudet. Undersøkelsen viser dermed at Forsvarets bygningstjeneste og Forsvarsbygg i løpet av 2001 og 2002 kunne solgt store deler av de eiendommene som ble avhendet til Lista Flypark AS, for til sammen ca. 10 mill. kroner. Etter disse salgene ville Forsvarsbygg fortsatt hatt rettigheter og forpliktelser knyttet til ca. 25 pst. av bygningsmassen og 20 pst. av tomtearealet. Forsvarsbygg kunne med en engangskostnad revet denne bygningsmassen i samsvar med forutsetningene i St.prp. nr. 50 (1994-1995), og på denne måten unngått videre drifts- og vedlikeholdskostnader, eller beholdt bygningene til en årlig kostnad på anslagsvis 1 mill. kroner.

1.1.3 Ivaretakelse av samfunnsmessige interesser

Incentiver og forpliktelser til tilrettelegging for næringsvirksomhet

I St.prp. nr. 50 (1994-1995) ble det forutsatt at det i en omstillingsperiode på inntil ti år skulle legges til rette for næringsutvikling og best mulig bruk av Lista flystasjon.

Nedleggingen av Lista flystasjon ville medføre en reduksjon på 52 årsverk, jf. St.prp. nr. 27 (1993-1994). I tillegg ville nedleggingen av heimevernsutdanningen på Lista medføre en reduksjon på til sammen 25 årsverk. Innenfor tidligere Lista flystasjons område var etablert ca. 100 årsverk, jf. brev fra Forsvarsdepartementet til Farsund kommune av 9. desember 1999. Per 1. mars 2005 er det etablert 92,5 årsverk på området.

Forpliktelsene som ble pålagt Lista Flypark AS gjennom kjøpsavtalen, ble ikke sikret gjennom eiergarantier eller annen type sikkerhet i forbindelse med utbetalingen. Forsvarsbygg har derfor i etterkant av salget arbeidet med å sikre forpliktelsene gjennom heftelser i skjøtet på eiendommen. Forpliktelsene på totalt 16,5 mill. kroner vedrørende brannsikring (7,5 mill. kroner), infrastruktur (5,5 mill. kroner) og tekniske anlegg (3,5 mill. kroner), er knyttet til forutsetningen om å omstille eiendommen til en sivilt fungerende næringspark. Det er verken gitt noen tidsfrist for innfrielse av forpliktelsene eller angitt hva forpliktelsene konkret innebærer.

Undersøkelsen viser at Lista Lufthavn AS i leieavtalen fra 1996 ble gitt opsjon på ti år for å kjøpe ca. 55 pst. av bygningsmassen og over 80 pst. av eiendommen for 10 mill. kroner. Lista Lufthavn AS betaler kun 10 000 kroner i årlig leie i avtaleperioden. Avtalen gir Lista Lufthavn AS et incentiv til å avvente både kjøp og egenfinansierte investeringer i området. Likeledes gir opsjonen Lista Flypark AS incentiver til å avvente videre næringsutvikling inntil det er endelig avklart om Lista Lufthavn AS vil benytte opsjonen.

På denne bakgrunn er det i undersøkelsen stilt spørsmål ved om avtalen med Lista Lufthavn AS har motvirket investeringer i området, og om forpliktelsene som ble pålagt Lista Flypark AS, har virket etter forutsetningene om å legge til rette for næringsutvikling i omstillingsperioden fram til 2006.

Samarbeid med kommunen

Ved behandlingen av St.prp. nr. 27 (1993-1994), jf. Innst. S. nr. 141 (1993-1994), gav Stortinget Kongen fullmakt til å overdra eiendommer, bygg og anlegg som Forsvaret ikke lenger har behov for, til kommuner for å stimulere til næringsutvikling. Overdragelsene kunne foretas vederlagsfritt eller med redusert vederlag der dette ble ansett som hensiktsmessig. I Innst. S. nr. 182 (1994-1995) bad forsvarskomiteen departementet drøfte omfang og vilkår for avhending av bygg og anlegg til næringsformål i samarbeid med de berørte kommunene.

Farsund kommune forhandlet i 1999 med Forsvarets bygningstjeneste om overdragelse av hele Lista flystasjon. I forkant av forhandlingene hadde Forsvarets bygningstjeneste innhentet to takster og bygde med ett unntak på de samme forutsetningene. Den ene taksten, som var basert på salg av enkeltparseller og på at hver av eiendommene var tilknyttet vann og avløp samt hadde atkomst fra offentlig vei, ble fastsatt til 237 mill. kroner. Den andre taksten, som var en samlet takst for hele området, ble fastsatt til 65,4 mill. kroner. På dette tidspunktet hadde Lista Lufthavn AS en forkjøpsrett på 25 mill. kroner for hele eiendommen. I forhandlingene med Farsund kommune ble kommunen presentert hoveddelen av den første taksten med 200,7 mill. kroner. Forsvarets bygningstjeneste holdt fast på at forhandlingene skulle ta utgangspunkt i denne taksten. Farsund kommune kunne ikke akseptere denne taksten som utgangspunkt for forhandlingene og ble ikke informert om den andre taksten på 65,4 mill. kroner, som ikke forutsatte oppdeling og salg av enkeltparseller. I brev av 9. april 1999 meldte kommunen at de ikke fant grunnlag for videre forhandlinger.

Forsvarsbygg innledet og gjennomførte i 2002 forhandlingene med Lista Flypark AS. I forkant av disse forhandlingene hadde Forsvarsbygg i samarbeid med Farsund kommune, Lista Lufthavn AS og Farsund Næringsselskap AS kommet frem til at Farsund kommune burde kjøpe flyplassen. I møte 5. februar 2002 fattet Farsund formannskap vedtak om at det skulle tas opp forhandlinger med Forsvarsbygg med tanke på kommunal overtakelse av det samlede areal og bygninger ved Lista flystasjon. Forsvarsdepartementet ble orientert om saken i møte 15. februar 2002, og departementet stilte seg positiv til at Farsund kommune skulle kjøpe hele anlegget. Forhandlingene med Farsund kommune ble aldri startet.

På denne bakgrunn er det i undersøkelsen stilt spørsmål ved om forutsetningene om samarbeid med kommunen ble ivaretatt i tilstrekkelig grad når det gjelder salget av Lista flystasjon.

Statlig avklaring

I avhendingsinstruksen er det fastslått at eiendommer ikke må avhendes uten Finansdepartementets samtykke dersom det foreligger et dokumentert statlig behov for eiendommen. Bestemmelsen vil kunne bidra til at bare eiendom, bygg og anlegg som er overflødig for staten, blir avhendet.

Den 31. mai 2002 sendte Forsvarsbygg brev til departementene, Fylkesmannen i Vest-Agder, Statsbygg og Direktoratet for naturforvaltning om forhåndsklarering av statlig behov for bygninger og eiendom på Lista flystasjon. I brev av 14. juni 2002 bad Direktoratet for naturforvaltning om vederlagsfri forvaltningsoverføring av Slevdalsvann og tilliggende områder som var omfattet av et verneforslag. Forsvarsbygg var også kjent med at Luftfartsverket ønsket å overta tårnbygningen og kiosken for nødstrømsaggregatet med tilstøtende arealer. Undersøkelsen viser at Forsvarsbygg avhendet Lista flystasjon selv om det var dokumentert statlig behov for de nevnte arealene og bygningene.

Gjennom leieavtalen fra 1996 gav Forsvarets bygningstjeneste Lista Lufthavn AS en opsjon på å kjøpe områder som Direktoratet for naturforvaltning og Luftfartsverket i ettertid har krevd overdratt i henhold til avhendingsinstruksens regler om forvaltningsoverføring. I forbindelse med behandlingen av forslaget til verneforskrift for Slevdalsvann, har Lista Lufthavn AS gitt uttrykk for at vernebestemmelser i samsvar med Fylkesmannens forslag kan sette betydelige begrensninger for fremtidig flyplassdrift og redusere flysikkerheten rundt Lista flystasjon. Lista Lufthavn AS har også motsatt seg en overdragelse av tårnbygningen og kiosken for nødstrømsaggregatet med tilstøtende arealer, da de hevder at dette vil være i strid med deres opsjonsavtale. Det kan oppstå interessekonflikter når ikke statlige behov avklares før det inngås opsjonsavtaler om salg av statlig eiendom.

1.1.4 De økonomiske forutsetningene for "utviklingsalternativet"

I St.prp. nr. 50 (1994-1995) fremkommer det at kostnadene ved "utviklingsalternativet" var beregnet til ca. 50 mill. kroner, inkludert 18 mill. kroner til oppgradering av dreneringsanleggene. Med en omstillingsperiode på fem år ville de totale kostnadene bli ca. 39 mill. kroner.

I perioden 1996-2002 er det netto brukt 41,3 mill. kroner på Listaprosjektet. I regnskapet er det ikke tatt hensyn til lønnskostnader. Det er budsjettert med miljøoppryddingskostnader på ca. 3 mill. kroner for 2005, som heller er ikke medregnet i totalregnskapet. Målt i 1994-kroner, justert med konsumprisindeksen, er det i perioden 1996-2002 brukt 35,8 mill. kroner på Listaprosjektet.

Det er dokumentert i overkant av 400 000 kroner i utgifter til dreneringsanleggene. Av kjøpekontrakten fremgår det at selger forplikter seg til å utrede og utbedre dreneringsanleggene på eiendommen i henhold til St.prp. nr. 50 (1994-1995). I vedlegg til kontrakten fremgår det at selger forplikter seg til å utferdige tilstandsrapporter med en tiltaksplan over eksisterende dreneringsanlegg. Forsvarsbygg har i perioden juni 2000-juni 2002 foretatt en statusvurdering, og i løpet av 2002 sørget for den nødvendige utbedring av dreneringsanleggene.

Totalt ble det med unntak for utgifter til dreneringsanleggene brukt ca. 35,4 mill. kroner (målt i 1994-kroner) på Listaprosjektet. I denne summen er det ikke tatt hensyn til utgifter vedrørende deponier som Forsvarsbygg ifølge avtalen med Lista Flypark AS fortsatt har ansvaret for. Ut fra St.prp. nr. 50 (1994-1995) var det forutsatt at kostnadene, bortsett fra oppgradering av dreneringsanleggene, skulle være 32 mill. kroner ved en omstillingsperiode på ti år.

1.2 Forsvarsdepartementets kommentarer

I Forsvarsdepartementets kommentarer vises det til forsvarsministerens brev av 3. februar 2004 til Stortingets president med svar på spørsmål nr. 306 fra representanten R. T. Klungland samt korrespondansen med kontroll- og konstitusjonskomiteen. Vedlagt fulgte også Forsvarsbyggs merknader til Riksrevisjonens rapport.

Fremgangsmåte for salget

Salgsprosessen har ifølge Forsvarsbygg de facto vært gjennomført som et åpent salg og begrunnes med at markedet måtte ha visst at flystasjonen var til salgs, selv om avhendingsinstruksen ikke ble fulgt. Det påpeker at det har vært stor oppmerksomhet lokalt og nasjonalt om at staten hadde til hensikt å avhende Lista flystasjon. Det presiseres at eiendommen er annonsert og bekjentgjort gjennom ulike tiltak. Forsvarsbygg gir uttrykk for at en formalteknisk svikt knyttet til manglende utlysning av hele eiendommen medførte at salget falt innenfor avhendingsinstruksens regler for direkte salg, som innebærer at salgsprisen ikke kunne settes lavere enn verditakst. Det er ikke avholdt takst for objektet slik det ble solgt inkludert forpliktelser. Departementet viser til Forsvarsbyggs tunge og adekvate faglige kompetanse, samt det omfattende arbeidet Forsvarsbygg gjorde for å markedsføre eiendommen. Departementet har tillit til denne vurderingen, og tar den til etterretning. Departementet fremhever for øvrig at avhendingsinstruksen skal følges fullt ut, og at kunngjøring i Norsk Lysingsblad ville medført at det ikke kunne settes spørsmålstegn ved denne delen av saksbehandlingen i ettertid.

Markedspris

Departementet viser til at den salgssummen partene forhandlet seg frem til på salgstidspunktet representerte den reelle markedsprisen og Forsvarsbygg mener på denne bakgrunn at Lista flystasjon ble solgt til markedspris. Departementet tar dette til etterretning og viser for øvrig til Forsvarsbyggs merknader til Riksrevisjonens rapport.

Salgsobjektet ble aldri utlyst samlet. Forsvarsbygg hevder at markedet i nesten seks år hadde vært kjent med at Lista flystasjon var til salgs, og sannsynligheten for at kunngjøring ville brakt frem nye interessenter var redusert. Ifølge Forsvarsbygg ble markedspris dannet gjennom forhandlinger da kun én kjøper meldte seg i henhold til salgsstrategien om å selge eiendommen samlet. At kun én kjøper meldte seg, må da tilskrives eiendommens kompleksitet og størrelse og begrensningene i markedet for store flyplasser i denne delen av landet.

Forsvarsbygg gir uttrykk for at en korrigering av taksten til å reflektere forpliktelsene, ville være nøytral ved prisdannelsen. Takstusikkerheten knyttet til eiendommen ved salgstidspunktet gjorde partene avhengig av supplerende analyser for å prise verdi og risiko riktig. Forsvarsbygg hevder at leieavtalen med Lista Lufthavn AS fra 1996 og brevet fra Forsvarsdepartementet av 23. mars 1994, som gav uttrykk for at kommunen kunne overta Lista flystasjon vederlagsfritt eller til redusert vederlag, har hatt prisreduserende effekt.

Beslutningen fra august 2001 om at eiendommen skulle selges samlet, var en strategisk beslutning for å unngå å bli sittende med en resteiendom som med stor sannsynlighet ville representere en varig forpliktelse knyttet til ansvar for drenering i området. Forsvarsbygg mener det er gode grunner for valgt strategi, og hevder at salgsstrategien er rasjonell i forhold til økonomi, samtidig som den understøtter "utviklingsalternativet" og generelle føringer om å selge eiendommen. Flere kommuner har ved salg av større forsvarseiendommer vært betenkt over oppdeling av eiendommen før aktuelle utviklingsalternativer er utredet og prioritert.

Forsvarsbygg mener at det med utgangspunkt i eiendommens risiko, de initiativ som var tatt over tid, og de forpliktelsene som ligger i eiendommen, ikke er grunn til å hevde at staten er påført økonomisk tap.

Forholdet til Farsund kommune

Departementet gir uttrykk for at Forsvarsbyggs forhold til Farsund kommune har vært preget av kommunens tro på og forventninger om å kunne overta Lista flystasjon til redusert pris eller vederlagsfritt. Forsvarsbygg er av den oppfatning at forholdet til Farsund kommune totalt sett er ivaretatt på en god måte, og viser til at samarbeidet med, og konkrete tilbud til, Farsund kommune ikke har ført til reell kjøpsinteresse.

Ifølge Forsvarsbygg synes det å ha oppstått en forventning i etterkant av Stortingets vedtak i 1995 om at det skulle følge 50 mill. kroner med eiendommen ved salg. Dette anses å ha komplisert forholdet. Forsvarsbygg har ikke funnet skriftlig dokumentasjon som viser at kommunen kjente til taksten på 65,4 mill. kroner.

Næringsutvikling

Departementet viser til at Riksrevisjonen har reist spørsmål om effekten av leieavtalen med Lista Lufthavn AS fra 1996, noe som kan ha virket kontraproduktivt. Avtalen kan ifølge departementet ha forsinket rettidig næringsutvikling, men finner det vanskelig å trekke noen entydig konklusjon i så måte.

Statlig avklaring

Forsvarsdepartementet er enig i at statlig avklaring bør finne sted før opsjonsavtaler om salg av statlig eiendom inngås. Dette skjedde ikke i 1996 da avtalen med Lista Lufthavn AS ble inngått.

Økonomiske forutsetninger for "utviklingsalternativet"

Det vises til Forsvarsbyggs kommentarer til Riksrevisjonens rapport om de økonomiske forutsetningene for "utviklingsalternativet". Forsvarsbygg mener det foreligger en misforståelse når revisjonsrapporten legger til grunn at kostnadene knyttet til drenering kun ble 400 000 kroner. Dette beløpet representerer kun en liten del av det ansvaret som ble prissatt til 18 mill. kroner i St.prp. nr. 50 (1994-1995). Forsvarsbygg hevder at resterende ansvar og kostnader er overtatt av ny eier, og at dette var en del av prisfastsettelsen i forbindelse med inngåelse av kjøpekontrakt.

Under henvisning til ovennevnte mener Forsvarsbygg at de totale kostnader knyttet til utvikling og salg av Lista flystasjon ligger innenfor den rammen Stortinget gav i 1995.

1.3 Riksrevisjonens bemerkninger

Forretningsmessig avhending

Riksrevisjonen har merket seg at departementet har tillit til, og tatt til etterretning at salget av Lista flystasjon de facto ble gjennomført som åpent salg til markedspris. Riksrevisjonen har merket seg at departementet mener at avhendingsinstruksen skal følges fullt ut, og at eiendommen skulle vært kunngjort for salg i Norsk lysingsblad.

Det ble i dette tilfellet ikke foretatt takst og offentlig utlysing av hele eiendommen før forhandlingene med Lista Flypark AS startet i mars 2002. Riksrevisjonen er enig i at aktuelle kjøpere på salgstidspunktet sannsynligvis var kjent med at Forsvarsbygg ønsket å selge Lista flystasjon. Men undersøkelsen viser også at det var flere interessenter til deler av eiendommen. Markedet var heller ikke kjent med relevant informasjon som ny takst på 11 mill. kroner og kompensasjonsbeløpet på 14,4 mill. kroner. Dette er informasjon som burde vært gjort kjent. Riksrevisjonen vil på dette grunnlag bemerke at det er mer enn en formalteknisk svikt som medfører at avhendingen av Lista flystasjon må betraktes som direkte salg.

Det ikke er dokumentert at verditaksten ble lagt til grunn ved beregningen av eiendommens pris og endelig salgssum. Salgssummen er ifølge kjøpsavtalen fastsatt til 3,5 mill. kroner. Differansen mellom taksten på 11 mill. kroner og salgssummen er forklart med at det ble gitt fradrag på 7,5 mill. kroner for brannsikringsutbedringer før salgsprisen ble fastsatt. Det er ikke fremlagt dokumentasjon for at dette fradraget var en del av prisfastsettelsen ved inngåelsen av kjøpekontrakten.

Ut over fradraget for brannsikringsutbedringer, ble det gitt ytterligere fradrag på 14,4 mill. kroner. Netto negativ salgssum ble deretter fastsatt til -10,9 mill. kroner. Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsbygg mener salgssummen partene forhandlet seg frem til, representerte den reelle markedsprisen på salgstidspunktet. Riksrevisjonen vil imidlertid påpeke at det ikke er dokumentert at fradragene på til sammen 21,9 mill. kroner (7,5 mill. kroner + 14,4 mill. kroner) representerer forhold som ikke allerede var reflektert i verditaksten på 11 mill. kroner. Det er videre ikke dokumentert hvordan partene kom frem til fradragsbeløpene, og heller ikke angitt hva forpliktelsene konkret innebærer. Riksrevisjonen viser til at verditaksten var den eneste objektive og uavhengige markedsvurderingen som forelå på salgstidspunktet, og mener det ikke er fremsatt holdepunkter for at markedsprisen i vesentlig grad avviker fra verditaksten.

Forsvarsbygg har verken gjennom åpen utlysing, salg til verditakst eller på annen måte etablert sikre holdepunkter for at avhendingen ble gjennomført til markedspris. Det kan for øvrig bemerkes at Forsvarets bygningstjeneste og Forsvarsbygg i løpet av 2001 og 2002 kunne solgt store deler av eiendommen for til sammen ca. 10 mill. kroner. Riksrevisjonen stiller derfor spørsmål ved om salget har sikret det beste økonomiske resultatet for staten, og om Stortingets fullmakt til å avhende eiendommer til markedspris, er ivaretatt ved salget av Lista flystasjon.

Samfunnsmessige interesser - forholdet til Farsund kommune

I forhandlingene med Farsund kommune i 1999 la Forsvarets bygningstjeneste til grunn en takst på 200,7 mill. kroner. Det foreligger ikke dokumentasjon på at denne taksten ble fraveket i forhandlingene. Lista Lufthavn AS hadde på det tidspunktet en forkjøpsrett til hele eiendommen for 25 mill. kroner, og resultatet av salget til Lista Flypark AS medførte et netto utlegg for staten på 10,9 mill. kroner.

Forsvarsbygg hadde i forkant av forhandlingene med Lista Flypark AS i 2002 og i samarbeid med Farsund kommune, Lista Lufthavn AS og Farsund Næringsselskap AS, kommet frem til at Farsund kommune burde kjøpe flyplassen. I møte 5. februar 2002 fattet Farsund formannskap vedtak om at det skulle tas opp forhandlinger med Forsvarsbygg med tanke på kommunal overtakelse av det samlede areal og bygninger ved Lista flystasjon. Forsvarsbygg orienterte Forsvarsdepartementet om saken i møte 15. februar 2002, og departementet stilte seg positiv til at Farsund kommune skulle kjøpe hele anlegget. Forhandlingene med Farsund kommune ble aldri startet.

Riksrevisjonen stiller på dette grunnlag spørsmål ved om samarbeidet med Farsund kommune er ivaretatt slik Stortinget har forutsatt.

Økonomiske forutsetninger for "utviklingsalternativet"

Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsbygg mener ansvaret for utbedringer av dreneringsanleggene påhviler kjøper, og at dette var en del av prisfastsettelsen ved inngåelse av kjøpekontrakten. Riksrevisjonen viser imidlertid til at Forsvarsbygg i henhold til kjøpekontrakten med vedlegg er forpliktet til å utrede og utbedre dreneringsanleggene på eiendommen i henhold til stortingsvedtaket om nedleggelse av Lista flystasjon, før ansvaret for dreneringsanlegget blir overført kjøper. Undersøkelsen viser at de nødvendige utbedringene av dreneringsanleggene skal ha blitt utført i 2002, og at kostnadene ved disse arbeidene var ca. 400 000 kroner.

Riksrevisjonen stiller derfor spørsmål ved hvordan ansvaret for utbedring av dreneringsanleggene kan påhvile kjøperen.

1.4 Forsvarsdepartementets svar

"(...)

2. Forretningsmessig avhending

(…) departementet legger stor vekt på å sikre at avhending av eiendom gjennomføres i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, og innenfor avhendingsinstruksens rammer.

Når det gjelder avhendingen av Lista flystasjon, vil Forsvarsdepartementet presisere at vurderingen departementet uttrykker tillit til i brev (…) til Riksrevisjonen, er Forsvarsbyggs oppfatning av at markedet måtte ha visst at flystasjonen var til salgs. Departementet har (…) merket seg at: ’Riksrevisjonen er enig i at aktuelle kjøpere på salgstidspunktet sannsynligvis var kjent med at Forsvarsbygg ønsket å selge Lista flystasjon.’ Forsvarsdepartementet vil likevel understreke at eiendommen burde ha vært utlyst slik avhendingsinstruksen krever, og anser det som uheldig at Forsvarsbygg ikke har gjort dette.

Når det gjelder Forsvarsbyggs oppfatning om at salgsprisen representerer markedspris, har departementet ikke faglig grunnlag for å vurdere dette, og tar det kun til etterretning. Forsvarsdepartementet har således ikke foretatt en egen vurdering av markedsprisen, i tråd med etablert ansvarsfordeling mellom departement og etat. Departementet finner grunn til å presisere dette i lys av følgende setning i Riksrevisjonens bemerkninger:

’Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsdepartementet har tillit til, og tatt til etterretning at salget av Lista flystasjon de facto ble gjennomført som åpent salg til markedspris.’

Riksrevisjonen viser til at markedet ikke var kjent med relevant informasjon som ny takst på 11 mill. kroner og kompensasjonsbeløpet på 14,4 mill. kroner. Forsvarsdepartementet tar til etterretning at Riksrevisjonen mener at dette er informasjon som burde ha kommet hele markedet formelt til kunnskap, og viser til at departementet mener det er uheldig at Forsvarsbygg ikke har utlyst hele eiendommen, slik avhendingsinstruksen krever.

Etter Forsvarsdepartementets oppfatning er det også uheldig at Forsvarsbygg ikke har kunnet fremlegge tilstrekkelig formell dokumentasjon på hvordan fradragene på 7,5 mill. kroner og 14,4 mill. kroner er fremkommet, og at disse ikke er reflektert i verditaksten på 11 mill. kroner. Departementet er ikke tilfreds med at Forsvarsbygg ikke har fulgt avhendingsinstruksen ved at de forhold som ved forhandlingene er kommet til fratrekk, ikke er dokumentert ved uavhengig takst.

Forsvarsdepartementet vil likevel vise til at Verditakst AS foretok en verdivurdering av hele eiendommen i juni 2002. Salgsverdien ble her satt til 11 mill. kroner. Forsvarsbygg har opplyst at det, av forutsetningene for taksten, fremgår at blant annet brannsikringspåbud ikke er inkludert i taksten, (…) Dette betyr i praksis at slike påbud vil kunne gi grunnlag for fradrag i salgsprisen.

Departementet viser også til at det, av takstdokumentet, fremgår at eiendommen med 25 000 m2 bygningsmasse kan benyttes i et sivilt marked, slik eiendommen fremstår på takseringstidspunktet. Dette kan gi grunnlag for krav fra kjøper om kompensasjon for å overta forhold som ikke er reflektert i taksten. Det vises blant annet til takstdokumentets side 5,

(…)

Verditakst AS har i brev til Forsvarsbygg av 6. april 2005, (…) bekreftet at oppgradering er nødvendig for å oppfylle takstens forutsetninger. Dette åpner i praksis for ytterligere fradrag i salgspris i forhold til verditakst.

Forsvarsbygg har for øvrig opplyst at tinglyste heftelser forplikter den nye grunneier til å oppfylle de forhold som det er kompensert for. Dette er nærmere spesifisert i vedlegg til skjøtet som følger:

’Videreføre de forpliktelser som Staten ved Forsvarsbygg har hatt ovenfor Lista Lufthavn AS - på inntil kr 1.5 mill frem til 30.06.2006 - nedfelt i avtale av 24.06.1996 tinglyst 28.12.1998 med dagboknummer 4067 på gnr 92 bnr 23 med flere i Farsund kommune.

Etablere ny infrastruktur på eiendommene for å gjennomføre omstillingen fra militær virksomhet til en sivilt fungerende næringspark i henhold til gjeldende kommunedelplan for Lista flystasjon - godkjent 18.12.2001.

Investeringen skal skje i den takt og det omfang det kreves i forhold til nyetableringer på området og innebærer:

- brannsikringsrelatert utbedring for kr 7.500.000,-

- ny infrastruktur; veier, grøfter, pumpestasjon etc. for kr 5.500.000,-

- utbedring av tekniske anlegg for kr 3.500.000,-.’

Forsvarsdepartementet har merket seg at Forsvarsbygg har gitt advokatfirmaet Steenstrup Stordrange i oppdrag å gjennomgå saken, og at deres rapport av 4. august 2004 blant annet konkluderer med at:

’Det fremgår som overveiende sannsynlig at eiendommens verdi på salgstidspunktet er negativ. (..) Vår gjennomgang har ikke avdekket at det foreligger konkrete holdepunkter for at reell verdi av salgsgjenstanden overstiger det avtalte vederlag i henhold til Kjøpekontrakten.’

Forsvarsbygg besluttet, innenfor sine fullmakter, i august 2001 å selge Lista-eiendommen samlet. Dette for å unngå at Forsvaret ble sittende igjen med mindre attraktive områder med løpende vedlikeholdskostnader. Forsvarsdepartementet tar til etterretning at Forsvarsbygg fortsatt mener dette var en riktig strategi.

3. Samfunnsmessige interesser

Når det gjelder samarbeidet med Farsund kommune, vil Forsvarsdepartementet understreke at den lokale kommune som reguleringsmyndighet alltid er et nødvendig og naturlig kontaktledd for Forsvarsbygg i så vel avhendings- som utbyggingssaker. Basert på forsvarskomiteens merknader i Innst. S. nr. 182 (1994-95) (…), har Forsvarsbygg hatt en omfattende prosess med både kontakt, samarbeid og forhandlinger med Farsund kommune i ulike faser av avhendingen.

Riksrevisjonen har bemerket at de forhandlinger som Farsund formannskap i 2002 vedtok skulle settes i gang med Forsvarsbygg med tanke på kommunal overtakelse av Lista flystasjon, aldri ble startet. Departementet viser i den forbindelse til opplysninger fra Forsvarsbygg om at kontakten med Farsund kommune knyttet til kjøpsinteresse, endte opp med at kommunen, i brev av 21. mars 2002, trakk tilbake de krav som tidligere var stilt om at Forsvarsbygg skulle dekke deler av kommunenes utgifter til næringsutvikling, og som hadde medført at pågående forhandlinger hadde stoppet opp. Forsvarsbygg har videre opplyst at kommunen har anført i brevet at den ville fremme synspunkter og behov gjennom en samarbeidsgruppe, men at kommunen ikke kom tilbake til saken. Forsvarsdepartementet tar for øvrig til etterretning at Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om Forsvarsbygg har ivaretatt samarbeidet med Farsund kommune på en tilfredsstillende måte.

4. Økonomiske forutsetninger for ’utviklingsalternativet’

Riksrevisjonen har anført at Forsvarsbygg, i henhold til kjøpekontrakten med vedlegg, er forpliktet til å utrede og utbedre dreneringsanleggene på flystasjonen (...) jf. Innst. S. nr. 182 (1994-95), og at kostnadene ved disse arbeidene har utgjort ca. 400 000 kroner. Forsvarsdepartementet vil i den forbindelse vise til de formuleringer som er inntatt i kjøpsavtalens pkt. 8, vedlegg 6, (…):

’Utredning og utbedring av eksisterende dreneringsanlegg i hht forpliktelsen vedr ivaretakelse av overvann fra tilstøtende eiendommer:

Selger forplikter seg til å utferdige tilstandsrapporter med en tiltaksplan over eksisterende dreneringsanlegg. Før ansvaret med dreneringsanlegget blir overført på kjøperen skal selger dokumentere at arbeidet i h.h.t. tiltaksplanen er utført i henhold til Norsk Standard. Tilstandsrapportene over anlegget vil være en del av denne avtalen.’

Forsvarsbygg har opplyst at arbeidene er utført, betalt og bekreftet, bl.a. gjennom en egen ekstern gjennomgang (ved advokatfirmaet Steenstrup Stordrange). Kjøper har i telefaks av 6. april 2005 også bekreftet følgende:

’Etter utredningen og utført utbedring mottok vi (Lista Flypark AS) en meget fyldig rapport som dokumenterer dette’.

(…) skjøtet med vedlegg er sendt tinglysningsmyndighetene 11. november 2004. Forsvarsbygg har, av tinglysningsmyndighetene, muntlig fått opplyst at dokumentene vil være ferdig tinglyst 7. april 2005.

Forsvarsbygg tolker således sine forpliktelser til å være begrenset til oppgradering til avtalt standard, og at ansvaret deretter overføres til kjøper. Forsvarsbygg har også opplyst at det, gjennom de dokumenter som inngår i tinglysningen av eiendomsoverdragelsen, vil skje en bekreftelse på at ansvaret for drenering er overført til kjøper, jf. kjøpekontrakt samt vedlegg til tinglyst skjøte.

5. Oppsummering

(…)

Gjennomføringen av den enkelte avhending følger den alminnelige instruksen for avhending av fast eiendom mv. av 1997, (…)

Forsvarsdepartementet mener det er uheldig at avhendingsinstruksens krav om slik utlysning ikke er blitt fulgt ved salget av Lista flystasjon. Departementet er heller ikke tilfreds med at Forsvarsbygg, i forhandlinger med en kjøper, på egenhånd har fraveket den salgssum som ble fastsatt av takstmannen, uten tilstrekkelig dokumentasjon for dette.

Ved alle avhendinger som skjer i Forsvarsbyggs egen regi, foreskriver avhendingsinstruksen at det skal føres salgsprotokoll, eller på annen måte gis betryggende dokumentasjon for avhendingen. For salget av Lista flystasjon finnes det ikke slik dokumentasjon. Forsvarsdepartementet ser alvorlig på at Forsvarsbygg ikke kan dokumentere de forhandlinger som har funnet sted, ei heller formelt dokumentere at grunnlaget for den prisfastsettelse partene har kommet frem til, er riktig markedspris.

Departementet ser positivt på at Forsvarsbygg har tatt erfaringene fra gjennomgangen av Listasaken alvorlig, og at etaten, i sin oppsummerings- og tiltaksrapport av 15. august 2004, har initiert et program på 18 punkter for fremtidig kvalitetssikring av prosedyrene for salg av eiendom i tråd med avhendingsinstruksen. Programmet er i hovedsak iverksatt høsten 2004, mens de resterende tiltak implementeres våren 2005. Programmet omfatter blant annet endringer i Forsvarsbyggs avhendingsorganisasjon og interne fullmakter, slik at alle direktesalg skal godkjennes av direktør eller administrasjonssjef. Spesielt komplekse salg skal forelegges Forsvarsbyggs styre.

Forsvarsdepartementet vil følge opp programmet i sin styringsdialog med Forsvarsbygg. Departementet vil for øvrig ytterligere understreke overfor Forsvarsbygg kravet om tilstrekkelig dokumentasjon i alle faser av avhendingsprosesser."

Vedlagt brevet fra Forsvarsdepartementet fulgte en kopi av brev fra Verditakst AS til Skifte Eiendom av 6. april 2005.

1.5 Riksrevisjonens uttalelse

Forsvarsdepartementet har fullmakt fra Stortinget til å avhende fast eiendom til markedspris. Riksrevisjonen har merket seg at departementet anser det som uheldig at Forsvarsbygg ikke har utlyst eiendommen slik avhendingsinstruksen krever. Videre er departementet ikke tilfreds med at Forsvarsbygg, i forhandlinger med én kjøper, på egenhånd har fraveket den salgssummen som ble fastsatt av takstmannen. Riksrevisjonen har også merket seg at departementet ser alvorlig på at Forsvarsbygg ikke kan dokumentere de forhandlingene som har funnet sted, ei heller formelt dokumentere at grunnlaget for den prisfastsettelsen partene har kommet fram til, er riktig markedspris.

Riksrevisjonen har videre merket seg at Verditakst AS ifølge departementet har bekreftet at oppgradering er nødvendig for å oppfylle takstens forutsetninger, og at dette ifølge departementet åpner for krav fra kjøper om fradrag i salgspris i forhold til verditakst. Riksrevisjonen kan ikke se at Verditakst AS har gitt en slik bekreftelse. Riksrevisjonen vil videre understreke at det ikke foreligger dokumentasjon for at brannsikringsutbedringer var et element i prisfastsettelsen ved inngåelsen av kjøpekontrakten. Det er heller ikke angitt andre nye momenter knyttet til vurderingen av eiendommens markedspris. Riksrevisjonen fastholder at det ikke er dokumentert at den endelige salgssummen på -10,9 mill. kroner reflekterer markedspris, og det kan derfor stilles spørsmål ved om salget har blitt gjennomført i samsvar med Stortingets fullmakt. Riksrevisjonen er kjent med at dokumentavgiftsgrunnlaget i tinglysningen av skjøtet på eiendommen er fastsatt til 17,5 mill. kroner.

Riksrevisjonen viser til at overdragelse til kommuner er det eneste unntaket som Stortinget har gitt fra forutsetningen om avhending til markedspris, og at en enstemmig forsvarskomité i behandlingen av St.prp. nr. 50 (1994-1995) bad Forsvarsdepartementet drøfte omfang og vilkår for avhending av bygg og anlegg til næringsformål i samarbeid med berørte kommuner. Riksrevisjonen bemerker at Forsvarets bygningstjeneste i forhandlingene med Farsund kommune i 1999 om overdragelse av Lista flystasjon, la til grunn en takst på 200,7 mill. kroner. Det foreligger ikke dokumentasjon på at denne taksten ble fraveket i forhandlingene. Riksrevisjonen vil vise til at Lista Lufthavn AS på det tidspunktet hadde en forkjøpsrett til hele eiendommen for 25 mill. kroner, og at resultatet av salget til Lista Flypark AS medførte et netto utlegg for staten på 10,9 mill. kroner. Videre fastholder Riksrevisjonen at det ikke ble igangsatt forhandlinger mellom Forsvarsbygg og Farsund kommune i 2002. I mars 2002 startet imidlertid Forsvarsbygg forhandlingene med Lista Flypark AS. Riksrevisjonen konstaterer at Farsund kommune ikke fikk anledning til å vurdere sin interesse for Lista flystasjon med utgangspunkt i redusert salgsvederlag i forhold til takst og kompensasjon for tilrettelegging for næringsformål, slik Lista Flypark AS fikk gjennom forhandlingene med Forsvarsbygg. Det kan derfor stilles spørsmål ved om samarbeidet med Farsund kommune er ivaretatt slik Stortinget har forutsatt.

Riksrevisjonen viser til at det i St.prp. nr. 50 (1994-1995) ble forutsatt at den nødvendige utbedringen av dreneringsanleggene på Lista flystasjon ville koste 18 mill. kroner. Riksrevisjonen har merket seg at departementet henviser til ordlyden i vedlegg 6 til kjøpsavtalen, og at kjøper har bekreftet at disse forpliktelsene er oppfylt. Riksrevisjonen viser til at dette vedlegget utdyper kjøpsavtalens punkt 8, hvor det fremgår at selger forplikter seg til å utrede og utbedre dreneringsanleggene på eiendommen i henhold til stortingsvedtak som omhandler nedleggelsen av Lista flystasjon. Riksrevisjonen forutsetter at de arbeidene som er gjennomført med en dokumentert kostnad på 400 000 kroner, ivaretar de nødvendige utbedringene av anleggene.

Riksrevisjonen viser til at intensjonen med "utviklingsalternativet" var å legge til rette for næringsutvikling innenfor en omstillingsperiode på ti år. Det synes å være enighet om at leieavtalen med Lista Lufthavn AS fra 1996 med stor sannsynlighet har motvirket investeringer til næringsutvikling i den definerte omstillingsperioden. Riksrevisjonen viser til at kjøpsavtalen med Lista Flypark AS fra 2002 med tilhørende forslag til skjøte heller ikke inneholder tidsfrister som sikrer slike investeringer i omstillingsperioden. På denne bakgrunn mener Riksrevisjonen at det i liten grad er lagt til rette for næringsutvikling fra Forsvarets side i samsvar med forutsetningene for "utviklingsalternativet".

Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsbygg har initiert et program for fremtidig dialog med Forsvarsbygg og at departementet vil følge opp dette i sin styringsdialog med Forsvarsbygg.

2. Komiteens behandling av saken

Korrespondanse

Komiteen ba allerede 9. november 2004 forsvarsministeren om en første orientering vedrørende salget av Lista flystasjon. Bakgrunnen var at komiteen var gjort kjent med at det var reist visse spørsmål i forbindelse med salget av Lista flystasjon. Komiteen mottok 22. november 2004 svar med vedlegg fra forsvarsministeren. I brev 8. februar 2005 ba komiteen om å få opplyst hvorvidt det hadde fremkommet nye momenter i saken etter statsrådens redegjørelse i brev av 22. november 2004. Forsvarsministeren redegjorde for status i brev av 14. februar 2005. Denne korrespondansen ligger som vedlegg til innstillingen.

Under komiteens åpne kontrollhøring 9. mai 2005 ble det referert til en del dokumenter som departementet oversendte komiteen samme dag.

Som en oppfølging av det som hadde fremkommet under den åpne kontrollhøringen rettet komiteen i brev av 11. mai og 2. juni 2005 ytterligere oppfølgingsspørsmål til statsråden. Komiteens brev samt statsrådens svar ligger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har i tillegg mottatt en rekke brev og dokumentasjon fra Farsund kommune.

Åpne kontrollhøringer

Som ledd i komiteens behandling av saken ble det 9. mai 2005 avholdt åpne kontrollhøringer.

Tema for høringen var de forhold som fremkom i Riksrevisjonens Dokument nr. 3:7 (2004-2005) - om Riksrevisjonens undersøkelse av salget av Lista flystasjon, samt korrespondansen som har vært mellom komiteen og statsråden i nevnte sak, i tillegg til dokumenter oversendt fra Farsund kommune.

Følgende deltok på den åpne kontrollhøringen 9. mai 2005:

Forsvarsminister Kristin Krohn Devold

Med bisitterne:

• • – Statssekretær Bård Glad Pedersen

  • – Assisterende departementsråd Morten Tiller, Forsvarsdepartementet

  • – Administrerende direktør Frode Sjursen, Forsvarsbygg

  • – Eiendomsdirektør Sverre Tiltnes, Forsvarsbygg

  • – Farsund kommune representert ved:

  • – Ordfører Margit Brøvig

Med bisitterne:

• • – Rådmann Geir Røkkum

  • – Kommuneplanlegger Johan Martin Mathiasen

I tillegg var Lista Flypark AS invitert, men de takket nei til å delta.

Stenografiske referat fra høringene ligger som vedlegg til innstillingen.

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Oktay Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, er tilfreds med at Riksrevisjonen har fremmet sak for Stortinget i inneværende periode og derved gjort det mulig for dette storting å foreta en vurdering av hvorvidt Stortingets vedtak og forutsetninger er fulgt opp ved salget av Lista flystasjon.

Komiteen har merket seg at undersøkelsen er tredelt. Første punkt gjelder hvorvidt forretningsmessige hensyn ved avhendelsen er ivaretatt, mens punkt to gjelder de samfunnsmessige vurderinger i tilknytning til avhendingen. Det tredje punktet gjelder den direkte oppfølgingen av de økonomiske forutsetningene ved Stortingets vedtak.

Komiteen viser til at Lista flystasjon ble besluttet nedlagt fra 1. juli 1996 gjennom Stortingets behandling av St. prp. nr. 27 (1993-1994), jf. Innst. S. nr. 141 (1993-1994). Stortinget ba imidlertid om en nærmere utredning om bruken av eksisterende flystripe og bygninger. En slik redegjørelse ble fremlagt i St. prp. nr. 50 (1994-1995), jf. Innst. S. nr. 182 (1994-1995). Forsvaret skulle stå som eier, nytte den til nærings- og militære formål i inntil 10 år, innenfor en kostnadsramme på 50 mill. kroner.

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med Innst. S. nr. 182 (1994-1995) vedtok at det såkalte "utviklingsalternativet" skulle legges til grunn ved avviklingen av installasjonene ved Lista flystasjon. Dette innebar at det skulle foretas en vurdering av bygningsmassen med hensyn til hvilke bygninger som skulle sikres og hvilke som skulle rives. Aktuelle bygninger skulle vedlikeholdes i inntil ti år slik at man i mellomtiden kunne få utredet og lagt forholdene til rette for næringsutvikling eller annen samfunnsgavnlig bruk. En viktig forutsetning var at det ble foretatt opprustning av dreneringsanleggene, og at de gamle oljedeponiene på området ble kartlagt og omkostningene ved opprydding klarlagt. Ifølge St.prp. nr. 50 (1994-1995) ville dette alternativet med en omstillingsperiode over fem år koste ca. 39 mill. kroner, mens kostnaden ved en periode på ti år ville komme på ca. 50 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg Riksrevisjonens regnskapsoppstilling hvor Listaprosjektet i perioden 1996 til 2002 har påført det offentlige utgifter på 56 888 274 kroner. I dette regnskapet er det ikke tatt hensyn til lønnsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg Riksrevisjonens regnskapsoppstilling hvor Listaprosjektet i perioden 1996 til 2002 har påført det offentlige netto utgifter på 41 347 022 kroner. Disse medlemmer viser til at prosjektet i perioden har hatt inntekter som må tas hensyn til ved oppsummering av kostnader for staten.

Komiteen har merket seg at kjøperen av arealet på ca. 5 000 dekar med en bygningsmasse på ca. 28 000 kvadratmeter, Lista Flypark AS, først ble stiftet den 3. desember 2002, en knapp uke før overtakelse av eiendommen. Samtaler, og senere forhandlinger, mellom Forsvarsbygg og interessentene bak selskapet, fant imidlertid sted over en periode på ca. 1 år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, stiller seg svært kritisk til at det ble innledet forhandlinger om salg til et selskap som formelt sett ikke var etablert. At selskapet ved stiftelsen bare opererte med en aksjekapital på 100 000 kroner, bidrar ikke til å styrke inntrykket av soliditet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti finner det ikke spesielt eller særskilt at formell etablering av "kjøpefirmaet" Lista Flypark AS skjedde etter at morselskapet var sikre på at forhandlingene ville føre frem til en kjøpekontrakt, og viser i denne sammenheng til at det aktuelle morselskapet er et av landets største norskeide konsulentfirma. Disse medlemmer vil også vise til brev fra forsvarsministeren av 24. mai 2005, hvor det fremgår at Lista Flypark AS betalte 3,5 mill. kr for eiendommen fem dager før overføring av kompensasjoner fant sted.

Komiteen har videre merket seg Riksrevisjonens påvisning av at det ikke ble utarbeidet referat fra forhandlingsmøtene mellom partene. Dette er et brudd på god forvaltningsskikk, og således sterkt kritikkverdig. Når man opptrer på vegne av fellesskapet, må det kunne stille ufravikelige krav om sporbarhet.

Komiteen viser til departementets understreking av at eiendommen de facto er avhendet ved såkalt direkte salg. En slik fremgangsmåte forutsetter at salgsprisen ikke settes lavere enn verditakst basert på markedspris, fastsatt av uavhengig takstmann.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Forsvarsbygg i denne saken har unnlatt å annonsere at eiendommen var til salgs.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartiviser til at Forsvarsbygg i denne saken ikke har annonsert i Norsk lysingsblad at hele eiendommen var til salgs, og mener salget således ikke kan anses gjennomført som et åpent salg selv om markedet antagelig kjente til at eiendommen var til salgs.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen bekrefter opplysninger forsvarsministeren ga i brev av 22. november 2004, om at avhendingsinstruksen ble brutt på to punkter ved dette salget. Eiendommen burde vært annonsert og det burde vært innhentet ny takst.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til atdepartementet likevel hevder i sitt svar til Riksrevisjonen at markedet måtte ha visst at flystasjonen var til salgs, og at man på tross av brudd på regelverket, har tillit til Forsvarsbyggs vurdering.

Flertallet finner uttalelsene fra Forsvarsdepartementet urovekkende, og anser det påkrevd at spørsmål om oppfølging av salgsrutiner behandles særlig i den bebudede sak om hvorledes Regjeringen skal gjenvinne kontrollen over økonomien i Forsvaret, jf. Stortingets vedtak av 5. april 2005 i sak om Forsvarets regnskap for 2003, jf. Dokument nr. 1 (2004-2005) og Innst. S. nr. 145 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartihar merket seg Forsvarsdepartementets presisering i brev av 7. april 2005 der det heter:

"Når det gjelder avhendingen av Lista flystasjon, vil Forsvarsdepartementet presisere at vurderingen departementet uttrykker tillit til i brev av 21. mars 2005 til Riksrevisjonen, er Forsvarsbyggs oppfatning av at markedet måtte ha visst at flystasjonen var til salgs. Departementet har i denne sammenheng merket seg at: "Riksrevisjonen er enig i at aktuelle kjøpere på salgstidspunktet sannsynligvis var kjent med at Forsvarsbygg ønsket å selge Lista flystasjon". Forsvarsdepartementet vil likevel understreke at eiendommen burde ha vært utlyst slik avhendingsinstruksen krever, og anser det som uheldig at Forsvarsbygg ikke har gjort dette."

Disse medlemmerviser til at departementets uttalelse om at eiendommen de facto er avhendet ved såkalt direkte salg. En slik fremgangsmåte innebærer salg på grunnlag av bud som er innkommer etter henvendelse til et begrenset antall interessenter. Et slikt salg forutsetter ikke offentlig utlysing, men at salgsprisen ikke settes lavere enn verditakst basert på markedspris. Disse medlemmer vil i denne sammenheng påpeke at selv om salget tar utgangspunkt i verditakst, ble ikke de enkelte kompensasjonsbeløp bekreftet ved at det ble avholdt en ny uavhengig takst som omfattet alle de økonomiske forhold som inngikk i oppgjøret mellom partene, slik som regelverket forutsetter.

Komiteen viser videre til at det er et betydelig sprik mellom de takster komiteen har fått seg forelagt i saken. Fra den ene taksten på 200,7 mill. kroner, den andre på 65,4 mill. kroner, begge fra 1999, og til verditaksten av 7. juni 2002 på 11 mill. kroner, er det et betydelig gap.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at forskjellen mellom takstene fra 1999 kommer av at eiendommen har ulik verdi ut fra om den selges stykkevis - delt opp i parseller - eller samlet. Takstene fra 1999 forutsatte at forhold lå til rette for operativ drift av flyplass, mens taksten fra 2002 ikke gjorde det.

Komiteen har også merket seg statssekretær Kjell Alvheims brev av 13. desember 1999 hvor han avviser å iverksette tiltak for å skaffe en alternativ takst til taksten på 200,7 mill. kroner. Han skriver bl.a.:

"Som Farsund kommune er kjent med, har FBT allerede solgt mindre deler av eiendommen til private foretak. I disse tilfellene er det taksten innhentet fra eiendomsmegler Andreas S. Stray som har vært utgangspunktet for forhandlinger om pris. Etter min mening avkrefter dette påstandene om at den innhentede taksten er urealistisk, og taler for at den bør kunne brukes som et utgangspunkt for de videre forhandlinger."

Dette var opplysninger de ansvarlige var kjent med da forhandlingene med Lista Flypark ble igangsatt.

Komiteen konstaterer at administrerende direktør i Forsvarsbygg, Frode Sjurse, under komiteens kontrollhøring uttalte at det kun foreligger én takst for Lista flyplass, og at det er verditakst av 7. juni 2002:

"Den fra 1999 er en meglervurdering - eller begge to fra 1999 ved Stray er meglervurderinger basert på et ferdig utviklet konsept hvor Lista skulle være en hub ute i Europa, og hvor den tekniske tilstanden var ferdig utviklet."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, registrerer atuttalelsen fremkommer i kontrast til ovennevnte brev av 13. desember 1999 fra statssekretær Alvheim. Her var det tvert om tale om at taksten var lagt til grunn for prisfastsetting ved salg av deler av eiendommen. Også i den øvrige korrespondanse mellom Forsvarsbygg og aktørene er begrepet takst benyttet om samtlige verdianslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at uttalelsen fremkommer i kontrast til ovennevnte brev av 13. desember 1999 fra statssekretær Alvheim. Her var verdianslag omtalt somtakst, og lagt til grunn for forhandlinger om salgav eiendommen. Også i den øvrige korrespondanse mellom Forsvarsbygg og aktørene er begrepet takst benyttet om samtlige verdianslag.

Komiteen viser også til at forsvarsministeren selv, under komiteens kontrollhøring, betegner såkalte verdianslag som takst. Hun anfører:

"Men jeg glemte å svare på et spørsmål som saksordfører hadde, og det var knyttet til taksten på 200 mill kroner."

"Til det vil jeg bare svare kort at i ettertid så har jo virkeligheten vist seg å bekrefte at taksten på 200 mill kroner var altfor høy."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, finner det på denne bakgrunn vanskelig å ta påstanden om at det kun forelå én takst på alvor.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartifinner det sannsynlig at potensielle kjøpere har oppfattet også verdianslagene som takster.

Komiteen viser videre til forsvarsministerens uttalelse under komiteens høring hvor hun uttalte at:

"Prisen ble redusert med 7,5 mill kroner for manglende brannverntiltak og kjøperen ble dessuten kompensert med 14,5 mill kroner for å ta på seg forpliktelser eller heftelser knyttet til infrastruktur, tekniske anlegg og vedlikehold samt leiekontrakten. Disse forpliktelsene eller heftelsene, som ikke var reflektert i taksten, er senere tinglyst, og er forpliktelser Forsvarsbygg ellers ville måttet ivareta."

Etter komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstrepartis syn burde, dersom dette hadde vært situasjonen, manglende vurdering av brannsikring alene foranlediget utarbeidelse av en ny takst.

Flertallet konstaterer at det ikke forelå konkrete pålegg om brannsikring fra myndighetenes side. Beløpet på 7,5 mill. kroner synes å være et resultat av forhandlingene mellom Forsvarsbygg og kjøperne, og ikke noe spesifikt krav som måtte innfris.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartiviser til at ethvert kjennskap til feil og mangler ved branntekniske installasjoner, som bryter med pålegg for den aktuelle bruk av bygg og anlegg, av eier skal oppfattes som et pålegg om å rette opp feilen. I denne forbindelse har disse medlemmer merket seg opplysningen i brev fra forsvarsministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 24. mai 2004 der det heter:

"Forsvarsbygg fikk utarbeidet en brannteknisk vurdering, som den nye eieren ble kjent med. […] Dette medførte at taksten, som ikke tok hensyn til eventuelle vedlikeholdskrav knyttet til brannsikring, ble redusert etter forhandlinger med 7,5 mill. kroner."

Komiteen har notert ordvekslingen mellom saksordfører og tidligere direktør i Skifte Eiendom, nå Eiendomsdirektør i Forsvarsbygg, Sverre Tiltnes, om oppgjøret for eiendommen. Som svar på saksordførers spørsmål "Ble det betalt 3,5 mill. for eiendommen?", ble det opplyst at:

"Transaksjonen, som saksordfører spør om, var en nettoutbetaling, dvs. salgssummen fratrukket de kompensasjonene som ble gitt for tekniske installasjoner - Lilas-heftelsene. Dette er kompensasjon for at man påtar seg ansvaret for å opparbeide ny infrastruktur. Det var altså en nettoutbetaling på 10,4 mill kroner."

Komiteen konstaterer at statsråden i svar av 24. mai 2005 til komiteen har korrigert denne fremstillingen av hendelsesforløpet. Her heter det:

"Forsvarsbygg har i ettertid presisert at kjøpesummen ble mottatt fem dager før kompensasjonsbeløpet ble utbetalt."

Komiteen finner det kritikkverdig at det ikke ble foretatt en fullstendig gjennomgang med sikte på å skaffe til veie en ny takst, som inkluderte alle økonomiske forhold, før salget fant sted.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen viser til valg av salgsstrategi som et av årsaksforholdene til det økonomiske resultatet. Ifølge undersøkelsen kunne Forsvarets bygningstjeneste og Forsvarsbygg i løpet av 2001 og 2002 ha solgt store deler av den eiendommen som ble avhendet til Lista Flypark AS for til sammen 10 mill. kroner, og samtidig beholdt rettigheter og forpliktelser til en betydelig del av området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, kan på denne bakgrunn vanskelig se beveggrunnen for salget til Lista Flypark AS.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartihar merket seg Sverre Tiltnes" uttalelse under høringen der han sa at:

"Henvendelsen fra Lista Flypark AS kom vel som en respons på Listakonferansen, og det må også ses i sammenheng med den salgsstrategien som ble valgt i 2001, om å selge samlet - vi kan eventuelt gå inn på hvorfor vi valgte den strategien. Men da dukker det opp én kjøper, og vi er ikke kjent med at det fins andre som har uttrykt reell vilje til å kjøpe hele eiendommen. Så det er en hovedgrunn."

Disse medlemmer vil peke på at det var et mål å avhende hele eiendommen, og at det således var Forsvarsbyggs ansvar å sikre at ikke staten ble sittende igjen med deler av eiendommen som var vanskelig å selge sammen med de økonomiske forpliktelser knyttet til dette.

Komiteen har videre merket seg Riksrevisjonens påpekning av at de forpliktelsene kjøperen ble pålagt gjennom kjøpsavtalen, ikke ble sikret gjennom eiergarantier eller annen type sikkerhet i forbindelse med utbetalingen. At Forsvarsbygg først i etterkant - i følge statsråden den 18. november 2004, dvs. nesten et år etter overtakelsen - sikret slike forpliktelser gjennom heftelser i skjøtet på eiendommen, bidrar ikke til å styrke tilliten til det gjennomførte salgsarbeid.

Komiteen har videre konstatert at det ikke er pålagt kjøper noen tidsfrist for iverksettelse av tiltak, og heller ikke eksplisitt er definert hva kjøper plikter å gjøre. Komiteen registrerer at Lista Flypark AS i sin årsmelding ikke anser at det foreligger restriksjoner på bruk av mottatte statlige midler. I årsmeldingen heter det:

"De likvide midlene som ble overført kunne selskapet i overensstemmelse med opprinnelig avtale disponere fritt."

Komiteen stiller seg meget kritisk til Forsvarsbyggs disposisjoner i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at kommunen gjennom kommuneplanen legger føringer for utvikling og utbygging. Videre har disse medlemmer merket seg at kjøper deler Forsvarsbyggs forståelse av de påtatte forpliktelser. Statsråden uttalte i denne sammenheng under høringen at "Her ligger det tinglyst i kjøpskontrakten at forpliktelsene går over til kjøper. […] Det har også vært brevskrivning med kjøper om noen av disse områdene, der kjøper bekrefter Forsvarsbyggs forståelse. Det gjaldt særlig på dreneringsområdet.

Komiteen har merket seg at statsråden under komiteens kontrollhøring viste til at:

"Heller ikke Riksrevisjonens gjennomgang konkluderer med at staten er påført noe økonomisk tap ved eiendomssalget til Lista Flypark AS. Dette var premissen for at jeg i fjor høst skrev til kontrollkomiteen at salget anses å være innenfor Stortingets fullmakt, selv om jeg samtidig informerte om at brudd på avhendingsinstruksen medførte at det heller ikke kan dokumenteres at Forsvarsbygg har fått riktig pris."

Komiteen vil presisere at så lenge det ikke foreligger noe reelt grunnlag å vurdere verdien av området på, er det umulig å si noe om størrelsesorden på eventuelle tap eller gevinster staten måtte ha.

Etter komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderparitet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstrepartismening vil noen slik dokumentasjon som statsråden omtaler, følgelig ikke være mulig å fremskaffe.

Komiteen har videre notert statsrådens uttalelse om at:

"Vi har også klare uttalelser fra tidligere ordfører Ove Rullestad, som har uttalt at han var svært godt fornøyd med at man nå hadde fått nye private aktører inn på banen, og at verken kommunen eller Forsvaret hadde kompetanse eller mulighet til å drive næringsutvikling."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, finner på bakgrunn av den foreliggende korrespondanse ikke grunnlag for den fremstilling av Farsund kommunes syn som statsråden gir, verken under tidligere eller nåværende ordfører. Flertallet har følgelig ikke noen foranledning til å mene noe om bakgrunnen for de påberopte uttalelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartihar merket seg at ordfører Ove Rullestad ifølge Farsunds Avis 4. september 2003 uttalte at han er svært godt fornøyd med at man nå har fått nye private aktører inn på banen på flystasjonen, og at verken kommunen eller Forsvaret har kompetanse eller mulighet til å drive næringsutvikling. Disse medlemmer viser videre til sitat fra Aftenbladet 13. september 2002, der det stod følgende:

"Nyheten om salget av Lista Flystasjon blir også tatt vel imot av Farsund-ordfører Ove Rullestad (H). - Dette er firmaer med masse erfaring og kapital i ryggen. Hvis noen virkelig skal lykkes på Lista, må det være aktøren av denne typen. Vi er veldig spent, og gleder oss til samarbeidet, sier Rullestad. "

Disse medlemmer har videre merket seg at Ove Rullestad et halvt år senere, da han hadde gått av som ordfører, ifølge samme avis 25. mars 2004 uttalte at det ikke var unaturlig at millionkompensasjonen som lå i salgsavtalen var forhold som ble holdt mellom selger og kjøper, og at det ikke var naturlig at kommunen skulle orienteres om det.

Disse medlemmer har også merket seg uttalelsen til nåværende ordfører Margit Brøvig, ifølge Farsunds Avis 22. april i år, under overskriften "Vi ble forbigått!", om at man har hatt ordførerskifte i Farsund og at hun ikke ønsker å svare for hva hennes forgjenger "har foretatt seg og ikke i sakens anledning". Næringssjef Hans-Egill Bervens roller ønsker hun ifølge samme oppslag heller ikke å kommentere.

Komiteenviser til at det imidlertid må kunne slås fast at næringsutvikling i det omfang Stortinget ønsket, og som Farsund kommune hadde store interesser i å få realisert, ikke har funnet sted.

Komiteen viser også til brev av 23. mars 1994 fra daværende forsvarsminister Jørgen Kosmo til Farsund kommune. Her heter det:

"Som det fremgår av St.prp. nr. 27 (1993-1994), ønsker Forsvarsdepartementet å inngå samarbeid med Farsund kommune om framtidig bruk av Lista flystasjons arealer, bygninger og anlegg med tanke på sivil næringsvirksomhet. I proposisjonen er det bedt om fullmakt til å overdra eiendommer, bygg og eiendommer som Forsvaret ikke lenger har behov for til kommuner ifm utnyttelse av etablissementene til næringsutvikling. Slik overdragelse foreslås gjennomført uten vederlag eller med redusert vederlag der dette anses hensiktsmessig."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartimener det er grunn til å anta at brevet fra tidligere forsvarsminister Jørgen Kosmo skapte betydelige forventninger om at eiendommen kunne avhendes vederlagsfritt, og disse medlemmer har merket seg at Jørgen Kosmo ikke fulgte opp saken i denne retning.

Komiteen viser til at det under omstillingen i 1990-årene ble lagt vekt på å hjelpe de kommuner som ble sterkest berørt av nedleggelser av militær virksomhet. Sammen med økonomisk støtte og faglig oppfølging i forhold til næringsutvikling, var overdragelser av eiendommer, bygg og anlegg som Forsvaret ikke lenger hadde behov for, et virkemiddel som kunne benyttes. Komiteen viser i den forbindelse til Innst. S. nr. 141 (1993-1994), hvor et flertall i forsvarskomiteen uttalte:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til B. inst S nr. 7(1993-1994) hvor departementet fikk fullmakt til å selge annen fast eiendom enn boliger og tomter. Flertallet har merket seg at departementet foreslår å gi Kongen fullmakt til å overdra eiendommer, bygg og anlegg vederlagsfritt eller mot redusert vederlag hvor dette anses hensiktsmessig. Flertallet forutsetter at det ved overdragelser av en slik art sikres at eiendommene benyttes til næringsutvikling og at dette skjer i nært samarbeid med berørte fylkeskommuner og kommuner."

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 141 (1993-1994) fattet Stortinget følgende vedtak som senere også er videreført i forbindelse med de årlige budsjettinnstillinger på 90-tallet:

"Kongen gis fullmakt til å overdra eiendommer, bygg og anlegg som Forsvaret ikke lenger har behov for, til kommuner i forbindelse med utnyttelse av etablissementene til næringsutvikling. Dette som erstatning for bortfallet av forsvarsrelatert virksomhet i kommunene og slik at overtallig personell i Forsvaret kan sikre alternative arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Overdragelsen kan skje vederlagsfritt eller med redusert vederlag der dette anses hensiktsmessig."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,vil understreke at det i forbindelse med avhending av forsvarseiendommer har vært en viktig forutsetning at de kommunene hvor eiendommene er lokalisert, skal ha fortrinnsrett. Hensynet til fellesskapets behov og mulighet for å utvikle nye arbeidsplasser til erstatning for Forsvarets, har vært blant begrunnelsene.

På denne bakgrunn konstaterer flertallet at kommunen hadde berettiget grunn til å forvente at den skulle spille en aktiv rolle i den videre utvikling av området.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 1994, ga sin tilslutning til Regjeringens forslag om å avsette til sammen 60 mill. kroner over en treårsperiode fra forsvarsbudsjettets ramme. Midlene skulle gå til omstillingsarbeid i de kommuner som ble sterkest rammet av omstillingen i Forsvaret.

Disse medlemmer har videre merket seg at Farsund kommune ble valgt ut til å delta i et treårig omstillingsprogram i regi av Kommunal- og regionaldepartementet og Forsvarsdepartementet, og at kommunen i den forbindelse mottok totalt 4,55 mill. kroner i omstillingsstøtte.

Komiteenviser til at Farsund kommune i 1999 var i forhandlinger med Forsvarets bygningstjeneste om overdragelse av hele Lista flystasjon. Forsvarsbygg opererte med to takster: en basert på salg av enkeltparseller og på at hver av eiendommene var tilknyttet vann og avløp, hadde adgang til offentlig vei samt forutsatt en operativ flyplass, ble fastsatt til 237 mill. kroner, og en på salg av området samlet ble fastsatt til 65,4 mill. kroner. Kommunen ble presentert for hoveddelen av den første, redusert til 200,7 mill. kroner, en for kommunene uakseptabel pris. Komiteen viser til at Farsund formannskap i begynnelsen av 2002 vedtok å gjenoppta forhandlingene med Forsvaret om overtakelse av hele flystasjonsområdet, og mottok skriftlig bekreftelse fra Forsvarsbygg om at det var vilje til dette. Forhandlingene strandet. Det synes imidlertid godtgjort at Forsvarsbygg i denne perioden parallelt forhandlet med de som sto bak etableringen av Lista Flypark AS.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har i denne forbindelse merket seg statsrådens opplysninger under høringen om at, sitat:

"Forsvarsbygg har opplyst at de fikk brev der kommunen gav uttrykk for at de ville komme tilbake med synspunkter og behov i en samarbeidsgruppe som var opprettet, men at Forsvarsbygg senere ikke hørte mer. Selv om denne beskjeden ble gitt av kommunen, mener jeg at Forsvarsbygg kunne vært mer proaktiv og tatt kontakt med kommunen for å følge dette opp, selv om selvsagt også kommunen kunne fulgt opp på den måten de selv skisserte."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, finner statsrådens uttalelse om Farsund kommunes ansvar for selv å ta kontakt bemerkelsesverdig, tatt i betraktning den kjøpesum kommunen tidligere hadde blitt avfeid med.

Statsråden viser i sine uttalelser under komiteens kontrollhøring til kommunens næringssjef og hevder at:

"Daværende næringssjef bekrefter også at han fungerte som en kontaktmann inn mot Forsvarsbygg for kjøperen av Lista."

Flertalletantar at dette må bero på en misforståelse. Ifølge Farsund kommune har ikke kommunen noen egen næringssjef. Vedkommende det ble siktet til, er daglig leder i Farsund Næringsselskap AS hvor kommunen har 25 pst. av aksjene, og hvor kommunen yter tilskudd. Prosedyrer for kontakt mellom kommunen og Forsvaret gikk ifølge kommunens representanter via ordfører og formannskap, ikke gjennom Farsund Næringsselskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartihar merket seg uttalelsen i Farsunds Avis 11. september 2003 av næringssjef Hans-Egill Berven, omtalt som daglig leder i Farsund Næringsselskap, der han angående Lista Flypark AS sa:

"Som næringssjef så jeg det som min plikt å videreformidle interessenter, legger han til."

Videre har disse medlemmer merket seg at advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA i en ekstern juridisk vurdering som forelå 4. august 2004 skriver at:

"Den faktiske situasjonen i slutten av mars 2002 var at alle forsøk på å oppfylle Stortingets forutsetninger og avhending av Lista flystasjon hadde strandet. Næringssjefen i Farsund kommune tok på dette tidspunkt kontakt med FB og introduserte selskapene Intervest Eiendom AS og Interconsult Prosjektutvikling AS som potensielle kjøpere av flyplassen."

I denne sammenheng har disse medlemmer merket seg at Farsund kommune i tillegg til å eie 1/4 av næringsselskapet gir årlige driftstilskudd på over 50 pst., samt at Farsund kommunes ordfører er fast nestleder i styret for Farsund Næringsselskap. Det er derfor etter disse medlemmers mening grunn til å stille spørsmål ved næringssjef Hans-Egill Bervens rolle.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, finner etter en helhetsvurdering av de foreliggende dokumenter og opplysninger, Forsvarsbyggs håndtering av kontakten med Farsund kommune lite tilfredsstillende, og vil understreke betydningen av at de som opptrer på vegne av det offentlige har et særlig ansvar for å opptre på en ryddig måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har i denne forbindelse merket seg at også statsråden mener at Forsvarsbygg kunne vært mer proaktive overfor kommunen.

Komiteen viser til at statsråden under komiteens kontrollhøring la vekt på at Stortinget hadde beregnet ca. 50 mill. kroner til dekning av kostnader ved omstilling og avvikling av Lista flystasjon, inkludert 18 mill. kroner til oppgradering av dreneringsanleggene, og at disse midlene ikke fullt ut var brukt opp.

Slik komiteen oppfatter Stortingets forutsetninger, skulle midlene disponeres til infrastruktur mv. for at forholdene skulle legges til rette for næringsutvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, kan vanskelig ut fra de opplysninger som foreligger, se at de ønskede omstillinger har funnet sted. Ifølge Farsund kommune har man totalt fått mellom 25-30 nye arbeidsplasser etter at flyplassen ble lagt ned.

Flertallet finner dessuten statsrådens uttalelse om "at Stortinget forutsatte at eiendommen hadde negativ verdi" uten belegg i virkeligheten. Selv om Stortinget satte en kostnadsramme på 50 mill. kroner til utvikling og avhending av eiendommen, betyr ikke det at man mente at eiendommen hadde negativ verdi. Flertallet minner for øvrig om uttalelsen fra statssekretæren i Bondeviks første regjering i 1999, hvor taksten på 200,7 mill. kroner ble ansett for å være den eneste riktige.

Flertallet vil også vise til at opprydding etter deponier mv. er et offentlig ansvar som faller utenfor vurderingen av områdets verdi. Påstanden om at 5 000 dekar med påstående bygningsmasse ikke skulle ha noen verdi, viser en total mangel på forståelse for hvilke interesser samfunnet har og hvordan disse kan sikres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg uttalelsen til administrerende direktør i Forsvarsbygg Frode Sjursen under høringen der han sa:

"Når det gjelder hvordan denne taksten kan utvikle seg til å få en såkalt negativ verdi, må vi være klar over at det er flere ting som særpreger avhendingen av Forsvarets eiendommer. Forsvarets eiendommer er store, komplekse og ligger ofte på utilgjengelige steder i landet. De er naturlig nok preget av Forsvarets bruk. Det kan være behov for opprydding og tilrettelegging før et salg kan gjennomføres. Det kan være behov for til dels omfattende miljøopprydding. Hjerkinn, som etter hvert kommer som sak, vil være et eksempel på det. Det kan være snakk om sikring, bunkere som må rives, skytterstillinger som må tas ned, og piggtråd som må fjernes."

Disse medlemmer viser til at Stortinget gjennom Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2000-2001), sluttet seg til forutsetningen om at salgene samlet sett skal gå i null, ved at salgsinntekter og kostnader, samt utgifter ved avhending, vil utligne hverandre. Stortinget har således selv forutsatt at det finnes eiendommer i Forsvaret som vil ha negativ verdi. Disse medlemmer vil i denne forbindelse uttrykke tilfredshet med opplysningen under høringen om at Forsvarets avhending av eiendom likevel nå ligger 1 mrd. kroner i pluss.

Disse medlemmer har videre merket seg eksemplene fra Sverige i brev fra forsvarsministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 24. mai 2004:

"Både Lista flystasjon, Søderhamn og Karlsborg fremstår med en verdi tilnærmet lik null kroner ved salg fra de respektive lands forsvar. Alle salgene har også ulike "finansielle pakker".

Komiteen har merket seg statsrådens redegjørelse for bruk av juridisk bistand, og konstaterer at det har medgått ca. 670 000 kroner i advokathonorar i tilknytning til salget av Lista flystasjon.

Komiteen har videre merket seg statsrådens avsluttende uttalelser under komiteens kontrollhøring hvor hun uttaler:

"Jeg vil avslutte med å trekke fram de 18 punktene til Forsvarsbygg, og si at Forsvarsbygg selv erkjente våren 2004 at dette var blitt en uheldig sak."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at denne erkjennelsen først kom etter presseoppslag og spørsmål i Stortingets spørretime.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartiviser til vedlegg til brev fra statsråden av 22. november 2004, der det fremgår at Forsvarsbygg ved Skifte Eiendom allerede høsten 2003 tok initiativ til å se nærmere på gjennomføringen av salget. I vedlegget fra Forsvarsbygg kommer det videre frem at saken "senere [ble] fulgt opp av internrevisjonen i Forsvarsbygg, som utarbeidet en egen rapport 18. juni 2004. For å kvalitetssikre salget ytterligere og verifisere tidligere funn og vurderinger, ble det deretter foretatt en ekstern juridisk vurdering av advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA, som forelå 4. august 2004. Forsvarsbyggs ledelse utarbeidet på denne bakgrunn en oppsummeringsrapport med konkrete forslag til tiltak 15. august 2004.

Disse medlemmer slår på denne bakgrunn fast at Forsvarsbygg selv fant grunn til å se nærmere på gjennomføringen av salget, og at dette skjedde før saken ble aktualisert gjennom spørsmål i Stortingets spørretime.

Disse medlemmer viser til at Forsvarsbygg i et forsøk på å skape sivil næringsvirksomhet, med basis i lokalt næringsliv og med fokus på en flyrelatert utvikling, leide ut en stor del av området i 1996 til et lokalt selskap, Lista lufthavn A/S (LILAS), men at forventningene om at avtalen med LILAS skulle få fart på utviklingen ikke ble innfridd. Disse medlemmer mener at LILAS-avtalen må sees i sammenheng med Stortingets føringer knyttet til "Utviklingsalternativet". Tung lokal og finansiell forankring gjennom aktører som Brøvig rederi, Mosvold-gruppen og Farsund kommune, må ha gitt en tro på å komme frem til et vellykket utviklingsløp. I lys av manglende resultater kan det synes som om avtalen ikke er optimal i forhold til formålet om næringsutvikling. I denne forbindelse har disse medlemmer merket seg statsrådens uttalelse under høringen der hun sa:

"Som svar på spørsmål har Forsvarsdepartementet meddelt Riksrevisjonen at departementet heller til den oppfatning at leieavtalen med Lista Lufthavn AS kan ha forsinket rettidig næringsutvikling, men finner det vanskelig å trekke noen endelig konklusjon i så måte."

Disse medlemmer har merket seg at det i flere år ble det gjort en rekke fremstøt for å skape en utvikling på Lista i henhold til Stortingets forutsetninger, slik at staten kunne tre tilbake som eier. Man valgte høsten 2001 den strategi å prøve å selge eiendommen under ett, slik at staten ikke skulle bli sittende igjen med deler av eiendommen som ikke lot seg selge, og som i fremtiden ville trekke drifts- og vedlikeholdsmidler fra forsvarsbudsjettet. Disse medlemmer er tilfreds med denne tilnærmingen.

Disse medlemmer har videre merket seg at eiendommen høsten 2002 ble solgt til det nyetablerte selskapet Lista Flypark A/S for 3,5 mill. kroner, og at alle Forsvarets forpliktelser gjennom kjøpekontrakten og tinglysing er overført til kjøperen. For dette er kjøper gitt en kompensasjon på 14,5 mill. kroner for å dekke utgifter som ville påløpe også om Forsvaret fortsatt skulle ha stått som eier.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen bekrefter opplysninger Forsvarsministeren ga i brev av 22. november 2004 til kontroll- og konstitusjonskomiteen, om at statens avhendingsinstruks ble brutt på to punkter ved dette salget. Det ble ikke innhentet en ny takst som tok hensyn til alle økonomiske forhold ved fastsettelse av markedsverdien. Det ble heller ikke gjennom protokollasjon gitt noen begrunnelse eller dokumentasjon for de enkelte trinn i salgsprosessen. Disse bruddene på god forvaltningsskikk er kritikkverdige.

Disse medlemmer har med interesse merket seg opplysningen under høringen om at driftsutgiftene knyttet til dette prosjektet ville beløpt seg til mellom 5 og 6 mill. kroner i året for Forsvaret hvis salget ikke hadde funnet sted, og vil uttrykke tilfredshet med at salget således innebærer at Forsvaret årlig sparer betydelige driftsutgifter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, finner på bakgrunn av Riksrevisjonens rapport og komiteens kontrollhøring grunn til å stille et alvorlig spørsmål ved om Forsvarsbygg og dets ledelse innehar den nødvendige kompetanse til å foreta disposisjoner på vegne av fellesskapet og forutsetter at fremtidige salg av Forsvarets eiendommer følges nøye.

Flertallet anser det for sterkt kritikkverdig at Forsvarsdepartementets ledelse ikke har grepet inn i saken. Med den kunnskap man forutsetningsvis må ha hatt om saken, blant annet etter orienteringsmøtet om kommunens ønske om å kjøpe eiendommen den 15. februar 2002, burde man sikret seg at saken var tilfredsstillende håndtert.

Flertallet finner det ikke begrunnet at et salg til Lista Flypark AS hvor Forsvarsbygg de facto måtte utbetale 10,4 mill. kroner for å få eiendommen avhendet, var i fellesskapets interesse.

Flertallet forventer at Regjeringen sørger for at Forsvarsbygg for fremtiden har en ledelse med nødvendig forståelse for nødvendigheten av at Stortingets vedtak og forutsetninger legges til grunn når eiendom skal selges.

Flertallet viser til at Stortinget under behandlingen av statsregnskapet for 2003, jf. Dokument nr. 1 (2004-2005) og Innst. S. nr. 145 (2004-2005), påla Regjeringen å komme tilbake til Stortinget med egen sak om hvorledes man skal gjenvinne økonomistyringen i Forsvaret. Sikring av gode rutiner og kontroll over salg av Forsvarets eiendommer forutsettes å inngå som en viktig del av denne.

Flertallet vil i påvente av den bebudede sak, jf. vedtak i Innst. S nr. 145 (2004-2005), anbefale Stortinget å treffe vedtak om at Forsvarsdepartementets fullmakt til å selge eiendommer ut av offentlig eie gis Kongen i statsråd.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget trekker tilbake Forsvarsdepartementets fullmakt til å avhende fast eiendom ut av offentlig eie, jf. Stortingets vedtak XI 2. desember 2004 under behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005).

Fullmaktene gis Kongen i statsråd."

Flertallet viser til at en rekke av de forsvarseiendommene som er til salgs vil kunne benyttes til offentlige formål, og at de derfor bør avhendes for å sikre fellesskapets interesser.

Flertalletlegger til grunn at ved salg av eiendom til stat, kommune eller fylke vil de ordinære kontrolltiltak for korrekt saksbehandling bli iverksatt.

Flertalletvil presisere at en forutsetning for at Forsvarsdepartementet fortsatt skal ha fullmakt til å håndtere salg av eiendom mellom offentlige aktører, er at kravene til full sporbarhet i salgsprosessene tilfredsstilles.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Forsvarsbygg de senere år har solgt ca. 400 eiendommer årlig, og at det enkelte salg ikke forelegges Forsvarsdepartementet for godkjenning. Både langtidsplanen for Forsvaret perioden 2002-2005 og 2005-2008, samt forsvarsbudsjettet for 2005, forutsetter betydelig finansiering gjennom frigjøring og avhending av forsvarseiendommer.

Disse medlemmer ser en rekke alvorlige problemer knyttet til forslaget om at salg skal godkjennes av Kongen i statsråd, og konstaterer at et slikt vedtak vil bety at Stortinget i realiteten sterkt reduserer fremdriften i alt salg av overflødig eiendom. Både fordi det vil medføre en betydelig forsinkelse, på grunn av saksbehandling i Forsvarsdepartementet og gjennomgang i Regjeringen, og fordi en må regne med at færre er interessert i å by når de vet at de må vente på avklaring i statsråd.

Forslaget vil trolig medføre at Stortingets vedtatte målsettinger om reduksjon av EBA for perioden 2002-2005 og for perioden 2005-2008 ikke kan nås, og at det er fare for at Stortingets vedtatte budsjett for 2005 derved ikke kan realiseres.

Disse medlemmer mener at konsekvensene av dette forslaget er meget uheldige og at det derfor ikke bør vedtas.

4. KOMITEENS TILRÅDING

Vedtak I fremmes av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Vedtak II fremmes av hele komiteen.

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

Stortinget trekker tilbake Forsvarsdepartementets fullmakt til å avhende fast eiendom ut av offentlig eie, jf. Stortingets vedtak XI 2. desember 2004 under behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005).

Fullmaktene gis Kongen i statsråd.

II

Dokument nr. 3:7 (2004-2005) - Riksrevisjonens undersøkelse av salget av Lista flystasjon - vedlegges protokollen.

Vedlegg 1

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Forsvarsdepartementet v/statsråden, datert 9. november 2004

Vedrørende salg av Lista flystasjon

Kontroll- og konstitusjonskomiteen er gjort kjent med at det er reist visse spørsmål i forbindelse med salget av Lista flystasjon. Så langt vi har forstått ble hele flystasjonsområdet solgt for 3,5 mill. kroner til firmaet Lista Flypark, samtidig som kjøperne fikk i overkant av 14 mill. kroner av selgeren, Skifte Eiendom.

Videre er komiteen gjort kjent med at Lista Lufthavn hadde opsjon på å kjøpe området for 25 mill. kroner, et område som i 1999 var taksert til 233 mill. kroner.

Andre aktører skal - så langt vi er gjort kjent med - ha bydd relativt store beløp for området. Vi antar at det reglementet som skal følges ved salg av forsvarseiendommer også her har blitt fulgt, men kan ikke uten videre se at det er tilfelle.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen vil be statsråden om en første orientering om saken.

Vedlegg 2

Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 22. november 2004

Salget av Lista flystasjon

1. Innledning

Det vises til brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite av 9. november 2004 om Forsvarets salg av Lista flystasjon. Komiteen ber i den forbindelse om en nærmere orientering om avhendingen av eiendommen til Lista Flypark AS.

2. Bakgrunn

Stortinget vedtok i 1994 å nedlegge Lista flystasjon fra 1. juli 1996, jf. Innst. S. nr. 141 (1993-1994) til St.prp. nr. 27 Om visse organisasjonsendringer mv. i Forsvaret. Bakgrunnen var at det ikke lenger forelå noe militært behov for stasjonen. I lys av forsvarskomiteens føringer i saken la Forsvarsdepartementet i 1994 frem spørsmålet om den videre bruken av flyplassen, jf. St.prp. nr. 50 (1994-95) Om visse organisasjonsendringer mv. i Forsvaret. Gjennom behandlingen av saken, jf. Innst S. nr. 182 (1994-95), ble Stortinget gjort kjent med at det forelå betydelige kostnadsmessige og andre utfordringer i å omgjøre stasjonen til et aktivt, sivilt næringsområde. Stortinget sluttet seg derfor til at Forsvaret inntil videre kunne forsette som eier av eiendommen. Likeledes at den kunne anvendes til næringsformål og eventuelt militære formål i en periode på inntil 10 år, eller inntil sivil næringsvirksomhet var etablert, innenfor en kostnadsramme på 50 mill. kroner.

Med utgangspunkt i ovennevnte har Forsvarsbygg arbeidet aktivt med å utvikle eiendommen med sikte på salg av flystasjonen. Størstedelen av stasjonen ble tidlig leid ut til Lista Lufthavn AS (LILAS) for drift og næringsutvikling. LILAS-avtalen inneholdt også en forkjøpsrett til eiendommen. Denne retten til å kunne kjøpe hele eiendommen ble senere frafalt, jf. vedlagte kopi av brev av 13. desember 2002. Forkjøpsretten til den delen av området som leies, har LILAS fortsatt beholdt.

Utfordringene har vært store med hensyn til salg av hele eiendommen. Det vises i den forbindelse til vedlagte brev fra Forsvarsbygg av 19. november 2004, der det redegjøres nærmere for salgsprosessen med vekt på spørsmålet om salgssum og innhentede takster. Det vises også til brev til Stortingets president av 3. februar 2004 med svar på spørsmål nr. 306 til skriftlig besvarelse vedrørende Forsvarets salg av Lista flystasjon: "Er prinsippet om offentlig utlysning blitt fulgt ved salget av Lista flystasjon, og hvorfor er ikke Forsvarets forpliktelser ved gjennomføringen av salget sikret ved tinglysning?".

3. Regelverket for avhending av eiendom

Forsvarsbyggs salg av Lista flystasjon er basert på følgende regelverk for avhending av statlig eiendom:

• – Stortingets fullmakt vedrørende fast eiendom, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) Statsbudsjettet for 2002, romertall VIII: "Stortinget samtykker i at: Forsvarsdepartementet kan: a) avhende fast eiendom uansett verdi til markedspris."

• – Instruks for avhending av fast eiendom mv. av 1997, som er statens eget regelverk for å sikre at all avhending skjer på en god og forsvarlig måte.

4. Forsvarsbyggs interne rapporter og eksterne kvalitetssikring

Forsvarsbygg foretar løpende egenkontroller av kvaliteten og ressursanvendelsen knyttet til hele etatens virksomhet. Når det gjelder salget av Lista flystasjon, medførte dette at det ble initiert en egen intern kvalitetskontroll høsten 2003. På bakgrunn av denne igangsatte Forsvarsbyggs konsernledelse flere arbeider, som resulterte i tre rapporter fremsendt styret. Rapportene følger vedlagt:

• – Oppsummerings- og tiltaksrapport fra Forsvarsbyggs ledelse av 15. august 2004.

• – Ekstern juridisk vurdering - rapport av 4. august 2004.

• – Intern revisjonsrapport i Forsvarsbygg av 18. juni 2004.

Av disse gjennomgangene fremgår det at avhendingsinstruksen ikke er fulgt på to punkter. Det ble for det første ikke innhentet ny takst som tok hensyn til alle økonomiske forhold for å fastsette eiendommens markedsverdi. Som det fremgår av gjennomgangene, var de første takstene som ble utarbeidet basert på urealistiske forutsetninger om trafikk- og næringsutviklingen på flystasjonen. Beløpet som Lista Flypark AS kjøpte eiendommen for ble derfor fremforhandlet med utgangspunkt i en senere takst på 11 mill. kroner, som Forsvarsbygg reduserte med 7,5 mill. kroner for manglende brannverntiltak. Samtidig påtok kjøper seg å overta forpliktelser (infrastruktur, tekniske anlegg og vedlikehold) på til sammen 14,5 mill. kroner, som Forsvaret likevel ville ha måttet ivareta.

For det andre har Forsvarsbygg ikke begrunnet sin beslutning om å foreta direkte salg av eiendommen til Lista Flypark AS gjennom nødvendig dokumentasjon, slik avhendingsinstruksen krever.

5. Forsvarsdepartementets vurderinger

Forsvarsdepartementet viser til at Forsvarsbyggs oppsummerings- og tiltaksrapport konkluderer med at det ikke kan fastslås at staten er påført noe økonomisk tap ved eiendomssalget til Lista Flypark AS. Salget anses således å være innenfor de fullmakter Stortinget har gitt for avhending av eiendom.

Avhendingsinstruksen er statens eget regelverk for å sikre at salg av eiendom skjer på en god og forsvarlig måte. Forsvarsdepartementet er ikke tilfreds med at instruksen ikke er fulgt på enkelte punkter når det gjelder kravene til korrekt prosedyre. Departementet har imidlertid merket seg at Forsvarsbyggs styre har gått aktivt inn i saken, og at etatens ledelse har iverksatt endringer for å sikre at fremtidige eiendomssalg gjennomføres i tråd med gjeldende regelverk.

Forsvarsdepartementet er kjent med at Riksrevisjonen for tiden gjennomfører en forvaltningsrevisjon av avhendingsvirksomheten i Forsvarsbygg. I den forbindelse gjennomgås flere konkrete salgsprosjekter, herunder salget av Lista flystasjon. Forsvarsbygg har opplyst at man har bidratt aktivt med å tilrettelegge for at Riksrevisjonen vil få tilgang til all relevant informasjon i saken. Departementet imøteser resultatene av Riksrevisjonens gjennomgang.

Vedlegg

Vedlegg 3

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Forsvarsdepartementet v/statsråden, datert 8. februar 2005

Vedrørende status for Lista flystasjon

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til tidligere korrespondanse mellom statsråden og komiteen vedrørende salg av Lista flystasjon.

Komiteen ønsker opplyst hvorvidt det har fremkommet nye momenter i saken etter at komiteen mottok statsrådens redegjørelse i brev 22. november 2004.

Komiteen ber om snarlig tilbakemelding.

Vedlegg 4

Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 14. februar 2005

Status for Lista flystasjon

Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite av 8. februar 2005, der det bes opplyst om det er fremkommet nye momenter i ovennevnte sak etter mitt brev til komiteen av 22. november 2004.

Forsvarsbygg har informert om at skjøtet på eiendommen ble innlevert til tinglysningsmyndighetene 11. desember 2004. Kjøper vil derigjennom oppfylle de formelle forpliktelser som Forsvarsbygg har satt for overtakelse av eiendommen.

Forsvarsbygg har videre opplyst at Lista Flypark AS i brev av 19. januar 2005 har tilbudt Forsvarsbygg å kjøpe hele det firmaet som nå eier Lista flystasjon for 18 mill. kroner. Bakgrunnen oppgis å være mediaomtalen av salget og negativ oppmerksomhet rundt virksomheten. Ifølge Lista Flypark AS vil dette kunne vanskeliggjøre en kommersiell utvikling av området.

Tilbudet ble avslått av Forsvarsbygg i brev av 27. januar 2005. Det ble i den forbindelse blant annet vist til at Forsvarsbygg ikke anser kjøp av eiendomsaksjeselskaper å ligge innenfor sitt oppdragsområde. Forsvaret har heller ikke behov for eiendommen. Eventuelle andre interessenter for å kjøpe eiendommen må derved forholde seg til nåværende eier, Lista Flypark AS.

Som omtalt i mitt brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 22. november 2004, besluttet Stortinget i 1994 at Lista flystasjon skulle nedlegges fra 1996, jf. Innst. S. nr. 141 (1993-1994) til St.prp. nr. 27 (1993-1994). Ved behandlingen 12. juni 1995 av Innst. S. nr. 182 (1994-1995) til St.prp. nr. 50 (1994-1995) samtykket Stortinget i at det ble brukt inntil 50 mill. kroner i en 10-årsperiode til omstilling i forbindelse med eierskap og salg av området. Stortinget var med andre ord innstilt på å bruke inntil 50 mill. kroner på å utvikle/avhende eiendommen.

Forsvarsbygg har i brev av 14. februar 2005 opplyst at man i tiden fra 1. juli 1996 frem til 2002 har benyttet til sammen 41,5 mill. kroner til drift og vedlikehold av eiendomsmassen på Lista flystasjon. Salgsinntekten på 3,5 mill. kroner og kompensasjonen til ny eier på 14,5 mill. kroner, i alt netto 11 mill. kroner, er inkludert i beløpet på 41,5 mill. kroner. Forsvarsbygg har dermed ikke benyttet hele fullmakten på inntil 50 mill. kroner.

Utover dette har Forsvarsbygg gjennomført salget på 6-7 år, som er godt innenfor den omstillingsperioden på 10 år som Stortinget la til grunn for å få løst et komplisert og tidkrevende avhendingsprosjekt.

Vedlegg 5

Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 9. mai 2005

Høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen 9. mai 2005 - oversendelse av dokumenter

Det vises til åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen mandag 9. mai 2005 om Riksrevisjonens undersøkelse av salget av Lista flystasjon, jf. Dok. nr. 3:7 (2004-2005).

Under høringen ble det fra Forsvarsdepartementets og Forsvarsbyggs side referert til følgende dokumenter som ikke tidligere er oversendt komiteen:

• – Brev fra Forsvarsbygg av 4. mai 2005 til Verditakst AS om tolkning av takstgrunnlaget.

• – Svarbrev fra Verditakst AS av 6. mai 2005 til Forsvarsbygg om tolkning av takstgrunnlaget.

• – Brev fra Lista Flypark AS av 14. april 2005 til Skifte Eiendom om tolkning av kjøpekontraktens bestemmelser knyttet til ansvar for drenering av området.

• – Brev fra Farsund kommune v/ordfører Ove Rullestad av 21. mars 2002 om kommunens videre strategi i forhandlingene om overtakelse av Lista fly- og næringspark.

Kopi av brevene følger vedlagt. (Ikke vedlagt denne innstilling).

Vedlegg 6

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Forsvarsdepartementet v/statsråden, datert 11. mai 2005

Vedrørende Dokument nr. 3:7 (2004-2005) - om Riksrevisjonens undersøkelse av salget av Lista flystasjon - oppfølgingsspørsmål

Komiteen har som kjent Dokument nr. 3:7 (2004-2005) - om Riksrevisjonens undersøkelse av salget av Lista flystasjon til behandling. Statsråden var selv til stede på den åpne kontrollhøringen 9. mai 2005. Representanter fra Farsund kommune deltok også i høringen.

Som oppfølging av den åpne kontrollhøringen ønsker komiteen nærmere redegjort for følgende:

• 1. Under høringen fremkom det at salg av forsvarseiendommer kan medføre betydelige utgifter i forbindelse med salg - og at det finnes eksempel fra Sverige hvor utrangerte flyplasser har en negativ verdi ved salg. Komiteen ber om at dette utdypes.

• 2. Det er fremkommet en takst på 11 millioner kroner, en kjøpesum på 3,5 millioner kroner og en overføring fra staten til kjøper på noe over 14 millioner kroner. Hvordan er man kommet frem til denne negative salgssum?

• 3. Kjøper har overtatt forpliktelser om utbedring av eiendommen. Hvordan har selger sikret faktisk oppfølging av disse forpliktelsene - herunder den utbedring av brannsikring som lå til grunn for reduksjon av kjøpesummen i forhold til takst?

• 4. Var Forsvarsdepartementet inne i bildet i forbindelse med inngåelse av leieavtalen - og den forkjøpsrett som ble etablert med Lista Airport Development AS i 1996?

• 5. Hvilke rammeavtaler foreligger for juridisk bistand til Forsvarsdepartementet og underliggende etater og selskaper?

• 6. På hvilken måte er avtalene inngått (utlyst?) og hva er de beløpsmessige og tidsmessige avgrensingene?

• 7. I hvilke saker er advokatselskapet Stenstrup Stordrange DA benyttet de seneste fem år?

• 8. Hva er utbetalt dette selskapet i samme periode for denne type bistand?

• 9. Forelå det branntekniske pålegg for eiendommen?

• 10. Forelå det kun en takst for eiendommen?

• 11. Det ble i høringen opplyst at kjøpesummen ble fratrukket overføringen til kjøper - følgelig at kjøper ikke innbetalte kjøpesummen. Forholder det seg slik?

• 12. Det ble opplyst under høringen at Farsund kommune burde forstått at den taksten de ble forespeilet ikke var reell da kommunen var deleier i et selskap som hadde opsjon for kjøp til en langt lavere sum. Kommunen opplyser at denne opsjonen var et av de argumenter som ble brukt, men avvist av kjøper. Komiteen kan heller ikke se at kommunen var deleier ved det aktuelle tidspunkt som det ble hevdet. Komiteen ber om kommentarer til dette.

• 13. Kan en forsvarseiendom ha lavere verdi enn tomtens verdi fratrukket kostnader for vedtatte pålegg?

Komiteen ber om snarlig svar.

Vedlegg 7

Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 24. mai 2005

Vedrørende Dokument nr. 3:7 (2004-2005) - om Riksrevisjonens undersøkelse av salget av Lista flystasjon - oppfølgingsspørsmål

Det vises til brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite av 11. mai 2005, der det bes redegjort nærmere for følgende spørsmål:

1. "Under høringen fremkom det at salg av forsvarseiendommer kan medføre betydelige utgifter i forbindelse med salg - og at det finnes eksempel fra Sverige hvor utrangerte flyplasser har en negativ verdi ved salg. Komiteen ber om at dette utdypes."

Svar:

Utrangerte forsvarseiendommer er i stor grad preget av å være krevende salgsobjekter i marginale markeder. Eiendommene er også ofte beheftet med betydelige kostnader knyttet til sikring og opprydding. I inneværende langtidsperiode er det derfor lagt til grunn at salgsinntekter og kostnader, samt utgifter ved avhending vil utlikne hverandre, jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002).

Mange av de eiendommene som skal selges har mangler som må utbedres for å få til en hensiktsmessig etterbruk. Forsvarsbygg har opplyst at det, i hvert enkelt tilfelle, foretas en vurdering av om utbedringskostnadene skal dekkes av egen virksomhet, eller om manglene skal følge eiendommen, og gi grunnlag for prisavslag.

Militære leire er som regel etablert med en avgrenset og lukket infrastruktur (vei, vann og avløp). Infrastrukturen er også gjerne basert på én bruker. Ifølge Forsvarsbygg vil det derfor, for kunne nyttiggjøre seg leiren, ofte være behov for å justere og tilpasse de aktuelle anleggene. Dette betegnes vanligvis som "mangler" i forhold til ordinær, sivil bruk.

Miljøopprydding representerer stedvis store kostnader. Krigsrelatert forurensning er spesielt krevende. Etterkrigstidens forurensning er imidlertid kjent og avgrenset. Hvorvidt miljøkostnader skal dekkes av egen virksomhet, eller om eiendommen skal selges med en mangel, blir vurdert av Forsvarsbygg ut fra hva som er hensiktsmessig i det enkelte tilfellet. Forsvarsbygg forholder seg her til de pålegg som miljømyndighetene kommer frem til.

Behovet for riving og sikring innebærer andre betydelige kostnader som må ivaretas ved salg. Forsvarsbygg avgrenser gjerne riving og sikring til det som er strengt nødvendig, i første rekke kondemnable bygg og farlige bygg og installasjoner. Som et eksempel på aktuelle sikringsbehov vises til Forsvarets omfattende utrangering av militære stillinger og befestninger. Sikringsarbeidene på Bolærne kostet for eksempel 5,4 mill. kroner.

De aktuelle militære stillingene og befestningene ligger i hovedsak i Nord-Norge, der eiendomsverdiene i utgangspunktet også er lave. Kostnadene til sikring vil derved ofte føre til at mange eiendommer har en negativ verdi. Noen av eiendommene i nord med større befestningsanlegg, representerer store negative verdier. Dette gjelder for eksempel Lyngenlinjen.

Forsvaret vurderer for tiden utrangering av skytefelt. Feltene innebærer ekstraordinære utfordringer knyttet til rydding av eksplosiver og forurensning. Utfordringene vil variere i omfang og tid. Eksempelvis vil Hjerkinn skytefelt måtte ryddes over lang tid, siden telen "driver" eksplosiver opp til overflaten over en antatt periode på 20-30 år.

Forsvarets skytefelt har også punktforekomster av eksplosiver og skrapjern. Det er imidlertid store variasjoner i tiltaksalternativenes kostnader. Forsvaret er derfor varsom med endelige kostnadsberegninger før tiltakenes hensiktsmessighet er utredet.

Eksempler fra avhending av flyplasser i Sverige

Söderhamn er en nyrestaurert hovedflyplass bygd på 1980-tallet, med svært høy teknisk standard. Flyplassen (80 000 m2), som ligger to timer med bil fra Stockholm, ble solgt for 7 mill. SEK. Inkludert i salget var skog til en verdi av 3,5 mill. SEK. Det svenske forsvaret har bidratt til likviditet for kjøper ved å leie tilbake anlegget i fire måneder à 2 mill. SEK. Likviditeten har gitt kjøper anledning til å eie Söderhamn uten kapitalkostnader så langt.

Karlsborg, en militær flyplass (50 000 m2) beliggende nær Vättern, ble solgt for 100 SEK, og ble gitt et tilskudd på 6,5 mill. SEK.

Ingen av de to flyplassene hadde heftelser tilsvarende avtalen med Lista Lufthavn AS (LILAS).

Både Lista flystasjon, Söderhamn og Karlsborg fremstår med en verdi tilnærmet lik null kroner ved salg fra de respektive lands forsvar. Alle salgene har også ulike "finansielle pakker": Lista-kjøperen fikk en kompensasjon på 5,5 mill. kroner for å etablere verdiøkende ny infrastruktur, Söderhamn-kjøperen fikk et likviditetstilskudd på 8 mill. SEK i form av en gunstig leie i fire måneder, og Karlsborg-kjøperen fikk et tilskudd på 6,5 mill. SEK.

Eksemplene ovenfor er ikke uttømmende. Det kan dessuten være mindre regnskapsmessige avvik fra de oppgitte rundsummene. Forsvarsbygg har for øvrig mottatt informasjonen om salget av de to flyplassene fra henholdsvis Söderhamn og Karlsborg kommuner som kjøpte eiendommene, uten at Forsvarsbygg har hatt tilgang til de formelle sluttrapportene om salgene.

Det har de siste årene vært et prioritert arbeid for Forsvarsbygg å snu eiendommer med negativ verdi til muligheter, som kan gi avkastning. Forsvarsbygg viser til følgende som eksempel på dette:

I 2002 var det forutsatt at Forsvaret skulle rive fire bunkere i Narvik. Budsjettert rivekostnad var 2,5 mill. kroner. I 2003 solgte Forsvarsbygg de samme eiendommene for til sammen 1 mill. kroner. To av bunkerne er nå blitt solid grunnmur for en familiebolig.

2. "Det er fremkommet en takst på 11 millioner kroner, en kjøpesum på 3,5 millioner kroner og en overføring fra staten til kjøper på noe over 14 millioner kroner. Hvordan er man kommet frem til denne negative salgssum?"

Svar:

Forsvarsbygg har opplyst at Verditakst AS takserte Lista lufthavn 7. juni 2002 til 11 mill. kroner. Videre at Verditakst AS la en avkastningsanalyse til grunn, med den begrunnelse at taksten må reflektere en investors tilnærming. Taksten forutsatte at eiendommens bygningsmasse, slik den fremsto på takseringspunktet, kunne leies ut i et sivilt marked. Verditakst AS la også til grunn at teknisk tilstand var på et slikt nivå at de leieinntektene taksten bygde på kunne oppnås. Taksten dannet utgangspunkt for selgers forhandlingsposisjon.

Gjennom forhandlinger kom partene fram til en samlet kompensasjon på 10,9 mill. kroner. Beløpet baserer seg på følgende fire punkter:

• 1. Det forelå branntekniske mangler ved eiendommen. Etter forhandlinger ble takstverdien redusert med 7,5 mill. kroner i forhold til takstforutsetningen om at eiendommen skulle være utleiebar. Salgssummen utgjorde dermed 3,5 mill. kroner.

• 2. Forhandlingene identifiserte også mangler ved de tekniske anleggene. Dette innebar en vesentlig svikt i forutsetningene for utleie, jf. pkt. 1. I første rekke omfattet dette nedslitt oljefyr og elektrisk spredenett. Manglene ble kompensert med 3,5 mill. kroner.

• 3. Taksten ser bort fra LILAS-avtalen som en heftelse. Denne ble kalkulert til 5,4 mill. kroner, som det ble kompensert for.

• 4. I tillegg ble det, gjennom forhandlingene, enighet om at kjøper skulle få et bidrag på 5,5 mill. kroner til ulike infrastrukturtiltak som veier, grøfter, pumpestasjon etc. Dette ble gjort for å sikre at føringene i Innst. S. nr. 182 (1994-95), jf. St.prp. nr. 50 (1994-95), ble innfridd. Deler av beløpet anses også å ivareta føringer om utbedring av dreneringsanlegg. Bidraget anses dessuten å være i samsvar med kommunens ønske om utbedring av grunnleggende infrastruktur for å kunne legge til rette for utvikling av området til næringspark.

Forsvarsbygg viser for øvrig til Skifte Eiendoms fortolkning av taksten, jf. brev av 4. mai 2005, samt Verditakst AS’ bekreftelse på dette i brev av 6. mai 2005. Kopi av brevene følger vedlagt.

3. "Kjøper har overtatt forpliktelser om utbedring av eiendommen. Hvordan har selger sikret faktisk oppfølging av disse forpliktelsene - herunder den utbedring av brannsikring som lå til grunn for reduksjon av kjøpesummen i forhold til takst?"

Svar:

Forsvarsbygg har, gjennom formuleringer i kjøpekontrakten, sikret seg at kjøper overtar ulike forpliktelser knyttet til eiendommen. Forpliktelsene fremkommer flere steder i kjøpekontrakten:

• – Pkt. 7: "Kjøperen forplikter seg til å ivareta eksisterende investeringer og utnytte disse til sivilt formål." I dette ligger at bygninger og infrastruktur skal ivaretas av kjøper, og benyttes/tilbys til sivil bruk.

• – Pkt. 9: "Selger forplikter seg til å bidra til utbygging av ny infrastruktur for å mulig-gjøre utviklingen av en sivil næringspark i.h.t. vedlegg 7."

• – I vedlegg 7 til kjøpekontrakten forplikter kjøper seg til utbygging av ny infrastruktur på eiendommen for å kunne gjennomføre omstilling fra militær virksomhet til en sivilt fungerende næringspark i henhold til gjeldende kommunedelplan for Lista flystasjon.

• – Kjøper har overtatt totalansvaret for drenering i henhold til kjøpekontraktens pkt. 8. Dette er bekreftet av ny eier i brev av 14. april 2005, jf. vedlagte kopi.

Ved mislighold av ovennevnte forpliktelser har selger anledning til å påklage kontraktsbrudd, og derved løse en konflikt gjennom forhandlinger, eller forfølge saken rettslig.

For å sikre forpliktelsene i kontrakten ble det 18. november 2004, i forbindelse med overføringen av hjemmelen til ny eier, tinglyst en heftelse på eiendommen som regulerer hvordan kostnadsbruken skal synliggjøres, og at investeringene skal skje i takt med nyetableringer på området. Denne forpliktelsen gjelder den som til enhver tid eier eiendommen.

Brannsikkerhet er et forhold mellom byggeier og brannvernmyndighetene. Forsvarsbygg fikk i mars 2002 utarbeidet en uavhengig vurdering av oppgraderingsbehovet på flyplassen for å bringe 15 bygninger i forskriftsmessig stand. TekØk AS anslo kostnadene knyttet til dette til 18 mill. kroner.

4. "Var Forsvarsdepartementet inne i bildet i forbindelse med inngåelse av leieavtalen - og den forkjøpsrett som ble etablert med Lista Airport Development AS i 1996?"

Svar:

Leiekontrakten ble underskrevet av partene henholdsvis 24. og 27. juni 1996, og ble approbert 22. august 1996 av Forsvarsdepartementet, jf. vedlegg.

5. "Hvilke rammeavtaler foreligger for juridisk bistand til Forsvarsdepartementet og underliggende etater og selskaper?"

Svar:

Forsvaret har undertiden behov for ekstra kapasitet og spisskompetanse på avgrensede områder, som for eksempel i forbindelse med statens krav om ekstern kvalitetssikring av investeringsprosjekter over 500 mill. kroner. I den anledning er det inngått rammeavtaler med ulike konsulentselskaper. Avtalene er utlyst i henhold til lov om offentlige anskaffelser.

Når det gjelder juridisk bistand, har verken Forsvarsdepartementet, Forsvarets militære organisasjon, inkludert Forsvarets logistikkorganisasjon, Nasjonal sikkerhetsmyndighet eller Forsvarets forskningsinstitutt egne rammeavtaler om dette, men forholder seg til regjeringsadvokaten eller de kontakter han henviser til.

Forsvarsbygg har opplyst at deres behov for juridisk bistand generelt dekkes gjennom internt ansatte jurister, gjennom bistand fra regjeringsadvokaten eller eventuelt ved kjøp av bistand eksternt. Forsvarsbygg har en egen juridisk seksjon, som blant annet ivaretar kontakten med regjeringsadvokaten. Alle rettslige prosesser skal skje via, eller med direkte fullmakt fra Forsvarsdepartementet. Med mindre departementet beslutter noe annet i konkrete tilfeller, er det regjeringsadvokaten som ivaretar oppgaven som statens prosessfullmektig.

Forsvarsbygg kunngjorde 30. april 2002 en konkurranse om juridisk bistand knyttet til grunnerverv for Regionfelt Østlandet. Dette ble gjort etter at drøftinger mellom Forsvarsbygg, Forsvarsdepartementet og regjeringsadvokaten hadde avklart at verken regjeringsadvokaten eller Forsvarsbygg hadde ressurser selv til å håndtere oppdraget. Konkurransen ble vunnet av advokatfirmaet Mageli & Co.

I forbindelse med juridisk bistand knyttet til salgsvirksomheten, inngikk Forsvarsbygg i januar 2003 en rammeavtale med advokatfirmaet Steenstrup Stordrange, som innebar muligheter for å innhente juridiske råd fra selskapet etter behov. Forsvarsbyggs begrunnelse for avtalen var dels å sikre tilstrekkelig tilgjengelige ressurser, dels å ha tilgang på en ekstern rådgivingsressurs, som omverdenen i større grad oppfattet som mer habil enn om Forsvarsbygg skulle benytte interne ressurser. Spesielt i forbindelse med kvalitetssikring har det vist seg viktig for Forsvarsbygg å ha muligheten til å bruke eksterne ressurser. Rammeavtalen med advokatfirmaet Steenstrup Stordrange utløp 31. desember 2004, og er ikke fornyet.

Kravene i lov om offentlige anskaffelser knyttet til kjøp av tjenester i staten innebærer at en rammeavtale er eneste mulighet for å kunne dekke et behov for ekstern bistand raskt, når det oppstår. Når det gjelder det samlede behov for juridiske kompetanse er imidlertid ressurssituasjonen internt i Forsvarsbygg nå så god at en rammeavtale ikke er nødvendig. For å sikre en helhetlig ressurstilgang er det dessuten hensiktsmessig at eventuelle behov for kjøp av eksterne tjenester koordineres gjennom Juridisk kompetansesenter i Forsvarsbygg.

Pr. dags dato har Forsvarsbygg kun ovennevnte rammeavtale med advokatfirmaet Mageli & Co, relatert til kjøp av juridisk bistand.

Forsvarsbygg har for øvrig opplyst at man er i ferd med å inngå en rammeavtale om juridisk bistand i forbindelse med en vurdering av egen struktur/organisering og økonomi/finansspørsmål.

6. "På hvilken måte er avtalene inngått (utlyst?) og hva er de beløpsmessige og tidsmessige avgrensingene?"

Svar:

Forsvarsbygg har opplyst at rammeavtalen med advokatfirmaet Steenstrup Stordrange ble utlyst i henhold til lov om offentlige anskaffelser. Avtalen ble inngått i januar 2003, og terminert 31. desember 2004.

Avtalen med advokatfirmaet Mageli & Co ble også lyst ut i henhold til lov om offentlige anskaffelser.

1. "I hvilke saker er advokatselskapet Steenstrup Stordrange DA benyttet de seneste fem år?"

Svar:

Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange har i perioden januar 2003 til desember 2004 vært engasjert for å bistå Forsvarsbygg med gjennomgående rådgivning i forbindelse med salg av eiendom. Totalt har Steenstrup Stordrange vært engasjert i 15 forskjellige saker, inkludert salget av Lista flystasjon.

Eksempler på slike saker er:

• – Nes fort, Nordland

• – Skarsteindalen leir, Andøya

• – Voldgiftsskjønn, Kristiansand,

• – Eiendomsutvikling, Odderøya

• – Rådgivning kontrakter, Fredriksvern verft/Stavern

• – Lista Eiendomsutvikling

8. "Hva er utbetalt dette selskapet i samme periode for denne type bistand?"

Svar:

Forsvarsbygg har opplyst at det i perioden januar 2003 til desember 2004 samlet er utbetalt 2,3 mill. kroner til advokatfirmaet Steenstrup Stordrange. Av dette er ca. 670 000 kroner relatert til evalueringen av salget av Lista flystasjon.

9. "Forelå det branntekniske pålegg for eiendommen?"

Svar:

Gjennom brannforskriftene er enhver eier av eiendom pålagt å holde bygg og anlegg forskriftsmessig vedlike når det gjelder brannsikkerhet. Forsvarsbygg fikk utarbeidet en brannteknisk vurdering, som den nye eieren ble kjent med, jf. svar på spørsmål nr. 3 ovenfor. Dette medførte at taksten, som ikke tok hensyn til eventuelle vedlikeholdskrav knyttet til brannsikring, ble redusert etter forhandlinger med 7,5 mill. kroner.

Det forelå ingen konkrete pålegg gitt av andre myndigheter på salgstidspunktet. Forsvarsbygg meddelte det lokale branntilsyn at de selv gjennomgikk eiendommen brannteknisk. Brannrapportene, som avdekket svakheter, er i seg selv et pålegg/føring, som enhver eier må følge opp.

10. "Forelå det kun en takst for eiendommen?"

Svar:

Forsvarsbyggs faglige utgangspunkt er at takst er en uavhengig og kvalifisert vurdering av eiendommens markedsverdi på salgstidspunktet. Taksten skal gi banker og andre lånegivere grunnlag for å etablere tilstrekkelig sikkerhet i tilknytning til kjøpers kredittbehov. I denne betydning forelå det, ifølge Forsvarsbygg, kun én takst for eiendommen.

Verditakst AS utarbeidet 7. juni 2002 en takst på hele eiendommen, slik den fremstod som verdi på takseringstidspunktet. Av takstdokumentet fremgår det at taksten er basert på klart presiserte forutsetninger, idet selskapet ikke hadde tilgang til mer detaljerte tilstandsrapporter eller funksjonstester av eiendommen. Taksten tar utgangspunkt i leiepotensialet i juni 2002, hvor aktuelle og relevante aktører ble intervjuet om deres interesse for bruk og leie. Taksert verdi utgjør 11 mill. kroner.

OPAK AS foretok i mai 2002 en "forenklet markedsvurdering", jf. vedlegg. Selskapet la til grunn at flyplassen omfattet operativ flyvirksomhet. OPAK AS’ vurderinger av leienivåer synes å tilsvare Verditakst AS’ takst. OPAK AS’ markedsvurdering er ikke direkte sammenlignbar med Verditakst AS’ takst, idet vurderingene er ulikt strukturert. Markedsvurderingen er en tolkning av den betalingsviljen det ville være mulig å utvikle, gitt de forutsetninger som ble lagt til grunn. Markedsverdien ble vurdert til å kunne representere en salgssum på 25-34 mill. kroner.

Stray MNEF AS avgav to verdivurderinger av eiendommen 2. og 12. februar 1999. Stray MNEF AS’ primærvirksomhet er eiendomsmegling, selv om selskapet også har de nødvendige godkjenninger for å utføre takst. Vurderingene baserer seg på at eiendommen er ferdig utviklet med daglige flygninger. Stray MNEF AS har, i vurderingen av 12. februar 1999, lagt hovedvurderingen av 2. februar 1999 til grunn, med fratrekk for de forpliktelser som denne tilla staten. Forpliktelsene er knyttet til drenering, tilknytning til offentlig infrastruktur og miljø. Eiendomsverdien er anslått til henholdsvis 200,7 mill. kroner (2. februar 1999) og 65,4 mill. kroner (12. februar 1999), der sistnevnte overfører nevnte forpliktelser i sin helhet til kjøper.

11. "Det ble i høringen opplyst at kjøpesummen ble fratrukket overføringen til kjøper - følgelig at kjøper ikke innbetalte kjøpesummen. Forholder det seg slik?"

Svar:

Under høringen av salget av Lista flystasjon i Stortinget 9. mai 2005 opplyste Forsvarsbygg at transaksjonen mellom selger og kjøper foregikk som en nettoutbetaling på 10,4 mill. kroner. Forsvarsbygg har i ettertid presisert at kjøpesummen ble mottatt fem dager før kompensasjonsbeløpet ble utbetalt. Beløpet på 3,5 mill. kroner ble innbetalt til Forsvarsbygg 5. desember 2002, i henhold til kjøpekontraktens pkt. 5.

Kompensasjonsbeløpet på i overkant av 14 mill. kroner ble, i henhold til kontraktens pkt. 29, anvist til betaling 10. desember 2002.

12. "Det ble opplyst under høringen at Farsund kommune burde forstått at den taksten de ble forespeilet ikke var reell da kommunen var deleier i et selskap som hadde opsjon for kjøp til en langt lavere sum. Kommunen opplyser at denne opsjonen var et av de argumenter som ble brukt, men avvist av kjøper. Komiteen kan heller ikke se at kommunen var deleier ved det aktuelle tidspunkt som det ble hevdet. Komiteen ber om kommentarer til dette."

Svar:

Flere tidligere regjeringer har engasjert seg for å søke å skaffe erstatning for de arbeidsplasser og den skatteinngang som falt bort ved nedleggelsen av Forsvarets virksomhet på Lista flystasjon. Kommunikasjonen mellom Farsund kommune og Forsvarsbygg om å nå dette målet synes imidlertid i perioder ikke å ha vært tilstrekkelig. Forsvarsdepartementet har for sin del vært involvert i saken i flere runder. I brev av 22. februar 1999, med referat fra møte med tidligere statssekretær O. Heggheim, fremgår det blant annet at departementet forutsetter at partene finner frem til et omforent takstgrunnlag. Det heter videre at departementet forventer å bli involvert, dersom det blir brudd i forhandlingene, og en av partene ønsker å bringe dette inn for departementet. Det vises også til brev av 9. desember 1999 fra daværende statssekretær K. Alvheim til Farsund kommune med oppfordring om videre samarbeid og kontakt mellom partene, og at nødvendige ressurser blir satt inn fra kommunens side, slik at omstillingsarbeidet igjen kan komme i gang.

Det ble for øvrig i oktober 1998 inngått en samarbeidsavtale mellom Farsund kommune og LILAS, jf. vedlagte kopi av brev fra Farsund kommune av 21. desember 2001. Av avtalen fremgår det at LILAS og kommunen planla å samarbeide om den videre fremdrift og strategi overfor sentrale myndigheter. Den fremtidige fordelingen av flyplassarealene mellom avtalepartene ble også konkretisert. At Forsvarsbygg ikke var kjent med denne avtalen indikerer også hvor vanskelig kommunikasjonen og samarbeidet var allerede i oktober 1998.

Ifølge Forsvarsbygg eide Farsund kommune fra 1996 20 % av Lista Airport Development/Lista Lufthavn AS (LAD/LILAS). Dette eierskapet innebar at kommunen tidlig hadde tilgang til kunnskap om selskapets forkjøpsrett, selv om den fra 1999 ikke lenger var deleier i virksomheten. Som fremholdt under høringen, kan det derfor i ettertid virke spesielt at forhandlingene mellom partene i 1999 skulle ta utgangspunkt i en verdivurdering på 200 mill. kroner - en salgssum som man allerede den gang kanskje anså som lite realistisk.

13. "Kan en forsvarseiendom ha lavere verdi enn tomtens verdi fratrukket kostnader for vedtatte pålegg?"

Svar:

Norges takseringsforbund har i vedlagte kopi av notat av 8. april 2005 til Forsvarsbygg redegjort for hvilke forhold som er viktige for takseringsgrunnlaget mv.

Forsvarsbygg har vist til at en takst alltid vil være satt før et salg er avsluttet. Taksten er et forsøk på å anslå en markedsverdi. I Norge har en takst tradisjonelt vært en "forsiktig anslått markedsverdi". Ifølge ovennevnte notat av 8. april 2005 fra Norges takseringsforbund er taksten:"… det beløp takstmannen mener eiendommen kan selges for på takseringstidspunktet …".

En eiendoms/tomts verdi utledes således av de forventede inntekter som er knyttet til eiendommen, og/eller et gjennomsnitt av et tilstrekkelig utvalg av sammenlignbare og gjennomførte salg. Eiendommer har lang levetid. Det betyr at reguleringsforhold, markedsrisiko, rentenivå, utviklingsmuligheter mv. påvirker verdien.

Til fratrekk i verdien kommer eksisterende pålegg, sannsynlige pålegg (for eksempel fra Statens forurensningstilsyn), og privatrettslige heftelser. For salg av statlig eiendom kan forkjøpsrettigheter knyttet til staten, kommuner og fylkeskommuner redusere eiendommens verdi. En eiendoms verdi skal ta hensyn til ovennevnte forhold, inklusive vedtatte pålegg. Selger har en selvsagt opplysningsplikt, slik at markedet kan prise sine bud på et riktig grunnlag. Dersom markedet oppfatter at eiendommen genererer større utgifter enn inntekter, vil verdien bli oppfattet som negativ.

Ved salget av Lista flystasjon ble manglene priset gjennom forhandlinger, basert på partenes eget skjønn. Dette med unntak av kompensasjonen for å overta forpliktelsene overfor LILAS, der beløpet kunne utledes direkte fra avtalen mellom Forsvarsbygg og LILAS. Etter Forsvarsbyggs oppfatning hadde eiendommen derfor en negativ verdi. Forsvaret var således tjent med å yte en viss kompensasjon for å spare fremtidige driftsutgifter.

For øvrig vises til svaret på spørsmål 1 ovenfor om hvordan en eiendom kan ha negativ verdi.

Vedlegg

Vedlegg 8

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Forsvarsdepartementet v/statsråden, datert 2. juni 2005

AD. Dokument nr. 3:7 (2004-2005) - Riksrevisjonens undersøkelse av salget av Lista Flystasjon - oppfølgingsspørsmål

Det vises til tidligere korrespondanse i forbindelse med kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Dokument nr. 3:7 (2004-2005) - Riksrevisjonens undersøkelse av salget av Lista Flystasjon, herunder statsrådens svarbrev av 24. mai 2005. Komiteen ønsker, som en oppfølging, statsrådens redegjørelse på følgende:

• 1. I sitt svarbrev til komiteen, datert 24. mai 2005, opplyser statsråden at Forsvarsbygg inngikk en rammeavtale med advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA i forbindelse med juridisk bistand til salgsvirksomheten. Det er kjent for komiteen at advokatfirmaet har gitt en juridisk betenkning angående avhending av Lista Flystasjon, etter at salget var foretatt. Komiteen ber opplyst om advokatfirmaet på noe tidspunkt ga juridisk bistand i selve salgsprosessen.

• 2. I den åpne kontrollhøringen 9. mai 2005 ble det bekreftet at advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA fikk sitt oppdrag fra Skifte eiendom. Er det i samsvar med vanlig praksis at underliggende etater, og ikke regjeringsadvokaten, bestemmer hvem som skal få oppdrag om ekstern evaluering?

• 3. I sitt svarbrev av 24. mai 2005 opplyser statsråden at rammeavtalen med advokatfirma Steenstrup Stordrange DA utløp 31. desember 2004. Komiteen ber opplyst om årsaken til at rammeavtalen ikke ble forlenget.

Komiteen skal avgi sin innstilling 8. juni 2005 og ber om snarlig svar.

Vedlegg 9

Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 7. juni 2005

Dokument nr. 3:7 (2004-2005) - Riksrevisjonens undersøkelse av salget av lista flystasjon - ytterligere oppfølgingsspørsmål

Det vises til brev av 2. juni 2005 fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite med ytterligere oppfølgingsspørsmål i forbindelse med behandlingen av Dokument 3:7 (2004-2005). Det ønskes redegjort nærmere for følgende:

1. "I sitt svarbrev til komiteen, datert 24. mai 2005, opplyser statsråden at Forsvarsbygg inngikk en rammeavtale med advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA i forbindelse med juridisk bistand til salgsvirksomheten. Det er kjent for komiteen at advokatfirmaet har gitt en juridisk betenkning angående avhending av Lista Flystasjon, etter at salget var foretatt. Komiteen ber opplyst om advokatfirmaet på noe tidspunkt ga juridisk bistand i selve salgsprosessen."

Svar:

Forsvarsbygg har opplyst at advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA ikke har gitt juridisk bistand i selve salgsprosessen i Lista-saken. Som det fremgår av mitt brev av 24. mai 2005 til kontroll- og konstitusjonskomiteen, utarbeidet advokatfirmaet en evaluering av salget, etter at det var foretatt.

2. "I den åpne kontrollhøringen 9.mai 2005 ble det bekreftet at advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA fikk sitt oppdrag fra Skifte eiendom. Er det i samsvar med vanlig praksis at underliggende etater, og ikke regjeringsadvokaten, bestemmer hvem som skal få oppdrag om ekstern evaluering?"

Svar:

Forsvarsbygg har opplyst at rapportene både fra internrevisjonen og fra advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA ble utarbeidet fordi man ønsket å få et bredest mulig grunnlagsmateriale for å vurdere salgsprosessen knyttet til Lista flystasjon. Arbeidet var med andre ord en del av et internt kvalitetssikringsarbeid i Forsvarsbygg og Skifte Eiendom.

I sin rapport stilte dessuten internrevisjonen en del spørsmål ved salgsprosessen som Forsvarsbygg/Skifte Eiendom selv ikke hadde tilstrekkelig kompetanse til å gi fullgode svar på, for eksempel EØS-rettslige forhold. Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA ble derfor bedt om også å se på slike problemstillinger. Vurderingene i de to nevnte rapportene la for øvrig grunnlaget for en intern tiltaksplan for å bedre kvaliteten på Forsvarsbyggs avhendingsarbeid.

Med mindre departementet bestemmer noe annet, er det regjeringsadvokaten som er tillagt oppgaven som statens prosessfullmektig. Forsvarsbygg kan imidlertid være prosessfullmektig i egne saker, dersom det foreligger fullmakt fra Forsvarsdepartementet.

Når det derimot gjelder juridisk rådgivning i forbindelse med løpende saker som ikke er knyttet til prosedyrer for domstolene, kan etaten bruke egne ressurser, kjøpe bistand eksternt, eller eventuelt be om bistand fra regjeringsadvokaten gjennom departementet.

Forsvarsbygg anså ikke en juridisk vurdering av salget av Lista flystasjon å være en oppgave av en slik karakter at regjeringsadvokaten måtte involveres.

3. "I sitt svarbrev av 24.mai 2005 opplyser statsråden at rammeavtalen med advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA utløp 31.desember 2004. Komiteen ber opplyst om årsaken til at rammeavtalen ikke ble forlenget."

Svar:

Forsvarsbygg har opplyst at rammeavtalen ble inngått i januar 2003 etter utlysning i henhold til lov om offentlige anskaffelser, da Skifte Eiendom var i en oppstartsfase. Det ble ansett som viktig og nødvendig å sikre at virksomhette hadde raskt tilgang på tilstrekkelig kompetanse og ressurser i forbindelse med det omfattende arbeidet med salg av Forsvarets eiendommer som skulle gjennomføres. Forsvarsbygg anser nå den samlede ressurstilgangen internt når det gjelder juridisk kompetanse til å være så god at det ikke er nødvendig å ha en rammeavtale for denne typen tjenester. Avtalen ble derfor ikke forlenget etter 31. desember 2004.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 10. juni 2005