Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Oktay Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, er tilfreds med at Riksrevisjonen har fremmet sak for Stortinget i inneværende periode og derved gjort det mulig for dette storting å foreta en vurdering av hvorvidt Stortingets vedtak og forutsetninger er fulgt opp ved salget av Lista flystasjon.

Komiteen har merket seg at undersøkelsen er tredelt. Første punkt gjelder hvorvidt forretningsmessige hensyn ved avhendelsen er ivaretatt, mens punkt to gjelder de samfunnsmessige vurderinger i tilknytning til avhendingen. Det tredje punktet gjelder den direkte oppfølgingen av de økonomiske forutsetningene ved Stortingets vedtak.

Komiteen viser til at Lista flystasjon ble besluttet nedlagt fra 1. juli 1996 gjennom Stortingets behandling av St. prp. nr. 27 (1993-1994), jf. Innst. S. nr. 141 (1993-1994). Stortinget ba imidlertid om en nærmere utredning om bruken av eksisterende flystripe og bygninger. En slik redegjørelse ble fremlagt i St. prp. nr. 50 (1994-1995), jf. Innst. S. nr. 182 (1994-1995). Forsvaret skulle stå som eier, nytte den til nærings- og militære formål i inntil 10 år, innenfor en kostnadsramme på 50 mill. kroner.

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med Innst. S. nr. 182 (1994-1995) vedtok at det såkalte "utviklingsalternativet" skulle legges til grunn ved avviklingen av installasjonene ved Lista flystasjon. Dette innebar at det skulle foretas en vurdering av bygningsmassen med hensyn til hvilke bygninger som skulle sikres og hvilke som skulle rives. Aktuelle bygninger skulle vedlikeholdes i inntil ti år slik at man i mellomtiden kunne få utredet og lagt forholdene til rette for næringsutvikling eller annen samfunnsgavnlig bruk. En viktig forutsetning var at det ble foretatt opprustning av dreneringsanleggene, og at de gamle oljedeponiene på området ble kartlagt og omkostningene ved opprydding klarlagt. Ifølge St.prp. nr. 50 (1994-1995) ville dette alternativet med en omstillingsperiode over fem år koste ca. 39 mill. kroner, mens kostnaden ved en periode på ti år ville komme på ca. 50 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg Riksrevisjonens regnskapsoppstilling hvor Listaprosjektet i perioden 1996 til 2002 har påført det offentlige utgifter på 56 888 274 kroner. I dette regnskapet er det ikke tatt hensyn til lønnsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg Riksrevisjonens regnskapsoppstilling hvor Listaprosjektet i perioden 1996 til 2002 har påført det offentlige netto utgifter på 41 347 022 kroner. Disse medlemmer viser til at prosjektet i perioden har hatt inntekter som må tas hensyn til ved oppsummering av kostnader for staten.

Komiteen har merket seg at kjøperen av arealet på ca. 5 000 dekar med en bygningsmasse på ca. 28 000 kvadratmeter, Lista Flypark AS, først ble stiftet den 3. desember 2002, en knapp uke før overtakelse av eiendommen. Samtaler, og senere forhandlinger, mellom Forsvarsbygg og interessentene bak selskapet, fant imidlertid sted over en periode på ca. 1 år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, stiller seg svært kritisk til at det ble innledet forhandlinger om salg til et selskap som formelt sett ikke var etablert. At selskapet ved stiftelsen bare opererte med en aksjekapital på 100 000 kroner, bidrar ikke til å styrke inntrykket av soliditet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti finner det ikke spesielt eller særskilt at formell etablering av "kjøpefirmaet" Lista Flypark AS skjedde etter at morselskapet var sikre på at forhandlingene ville føre frem til en kjøpekontrakt, og viser i denne sammenheng til at det aktuelle morselskapet er et av landets største norskeide konsulentfirma. Disse medlemmer vil også vise til brev fra forsvarsministeren av 24. mai 2005, hvor det fremgår at Lista Flypark AS betalte 3,5 mill. kr for eiendommen fem dager før overføring av kompensasjoner fant sted.

Komiteen har videre merket seg Riksrevisjonens påvisning av at det ikke ble utarbeidet referat fra forhandlingsmøtene mellom partene. Dette er et brudd på god forvaltningsskikk, og således sterkt kritikkverdig. Når man opptrer på vegne av fellesskapet, må det kunne stille ufravikelige krav om sporbarhet.

Komiteen viser til departementets understreking av at eiendommen de facto er avhendet ved såkalt direkte salg. En slik fremgangsmåte forutsetter at salgsprisen ikke settes lavere enn verditakst basert på markedspris, fastsatt av uavhengig takstmann.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Forsvarsbygg i denne saken har unnlatt å annonsere at eiendommen var til salgs.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartiviser til at Forsvarsbygg i denne saken ikke har annonsert i Norsk lysingsblad at hele eiendommen var til salgs, og mener salget således ikke kan anses gjennomført som et åpent salg selv om markedet antagelig kjente til at eiendommen var til salgs.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen bekrefter opplysninger forsvarsministeren ga i brev av 22. november 2004, om at avhendingsinstruksen ble brutt på to punkter ved dette salget. Eiendommen burde vært annonsert og det burde vært innhentet ny takst.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til atdepartementet likevel hevder i sitt svar til Riksrevisjonen at markedet måtte ha visst at flystasjonen var til salgs, og at man på tross av brudd på regelverket, har tillit til Forsvarsbyggs vurdering.

Flertallet finner uttalelsene fra Forsvarsdepartementet urovekkende, og anser det påkrevd at spørsmål om oppfølging av salgsrutiner behandles særlig i den bebudede sak om hvorledes Regjeringen skal gjenvinne kontrollen over økonomien i Forsvaret, jf. Stortingets vedtak av 5. april 2005 i sak om Forsvarets regnskap for 2003, jf. Dokument nr. 1 (2004-2005) og Innst. S. nr. 145 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartihar merket seg Forsvarsdepartementets presisering i brev av 7. april 2005 der det heter:

"Når det gjelder avhendingen av Lista flystasjon, vil Forsvarsdepartementet presisere at vurderingen departementet uttrykker tillit til i brev av 21. mars 2005 til Riksrevisjonen, er Forsvarsbyggs oppfatning av at markedet måtte ha visst at flystasjonen var til salgs. Departementet har i denne sammenheng merket seg at: "Riksrevisjonen er enig i at aktuelle kjøpere på salgstidspunktet sannsynligvis var kjent med at Forsvarsbygg ønsket å selge Lista flystasjon". Forsvarsdepartementet vil likevel understreke at eiendommen burde ha vært utlyst slik avhendingsinstruksen krever, og anser det som uheldig at Forsvarsbygg ikke har gjort dette."

Disse medlemmerviser til at departementets uttalelse om at eiendommen de facto er avhendet ved såkalt direkte salg. En slik fremgangsmåte innebærer salg på grunnlag av bud som er innkommer etter henvendelse til et begrenset antall interessenter. Et slikt salg forutsetter ikke offentlig utlysing, men at salgsprisen ikke settes lavere enn verditakst basert på markedspris. Disse medlemmer vil i denne sammenheng påpeke at selv om salget tar utgangspunkt i verditakst, ble ikke de enkelte kompensasjonsbeløp bekreftet ved at det ble avholdt en ny uavhengig takst som omfattet alle de økonomiske forhold som inngikk i oppgjøret mellom partene, slik som regelverket forutsetter.

Komiteen viser videre til at det er et betydelig sprik mellom de takster komiteen har fått seg forelagt i saken. Fra den ene taksten på 200,7 mill. kroner, den andre på 65,4 mill. kroner, begge fra 1999, og til verditaksten av 7. juni 2002 på 11 mill. kroner, er det et betydelig gap.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at forskjellen mellom takstene fra 1999 kommer av at eiendommen har ulik verdi ut fra om den selges stykkevis - delt opp i parseller - eller samlet. Takstene fra 1999 forutsatte at forhold lå til rette for operativ drift av flyplass, mens taksten fra 2002 ikke gjorde det.

Komiteen har også merket seg statssekretær Kjell Alvheims brev av 13. desember 1999 hvor han avviser å iverksette tiltak for å skaffe en alternativ takst til taksten på 200,7 mill. kroner. Han skriver bl.a.:

"Som Farsund kommune er kjent med, har FBT allerede solgt mindre deler av eiendommen til private foretak. I disse tilfellene er det taksten innhentet fra eiendomsmegler Andreas S. Stray som har vært utgangspunktet for forhandlinger om pris. Etter min mening avkrefter dette påstandene om at den innhentede taksten er urealistisk, og taler for at den bør kunne brukes som et utgangspunkt for de videre forhandlinger."

Dette var opplysninger de ansvarlige var kjent med da forhandlingene med Lista Flypark ble igangsatt.

Komiteen konstaterer at administrerende direktør i Forsvarsbygg, Frode Sjurse, under komiteens kontrollhøring uttalte at det kun foreligger én takst for Lista flyplass, og at det er verditakst av 7. juni 2002:

"Den fra 1999 er en meglervurdering - eller begge to fra 1999 ved Stray er meglervurderinger basert på et ferdig utviklet konsept hvor Lista skulle være en hub ute i Europa, og hvor den tekniske tilstanden var ferdig utviklet."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, registrerer atuttalelsen fremkommer i kontrast til ovennevnte brev av 13. desember 1999 fra statssekretær Alvheim. Her var det tvert om tale om at taksten var lagt til grunn for prisfastsetting ved salg av deler av eiendommen. Også i den øvrige korrespondanse mellom Forsvarsbygg og aktørene er begrepet takst benyttet om samtlige verdianslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at uttalelsen fremkommer i kontrast til ovennevnte brev av 13. desember 1999 fra statssekretær Alvheim. Her var verdianslag omtalt somtakst, og lagt til grunn for forhandlinger om salgav eiendommen. Også i den øvrige korrespondanse mellom Forsvarsbygg og aktørene er begrepet takst benyttet om samtlige verdianslag.

Komiteen viser også til at forsvarsministeren selv, under komiteens kontrollhøring, betegner såkalte verdianslag som takst. Hun anfører:

"Men jeg glemte å svare på et spørsmål som saksordfører hadde, og det var knyttet til taksten på 200 mill kroner."

"Til det vil jeg bare svare kort at i ettertid så har jo virkeligheten vist seg å bekrefte at taksten på 200 mill kroner var altfor høy."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, finner det på denne bakgrunn vanskelig å ta påstanden om at det kun forelå én takst på alvor.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartifinner det sannsynlig at potensielle kjøpere har oppfattet også verdianslagene som takster.

Komiteen viser videre til forsvarsministerens uttalelse under komiteens høring hvor hun uttalte at:

"Prisen ble redusert med 7,5 mill kroner for manglende brannverntiltak og kjøperen ble dessuten kompensert med 14,5 mill kroner for å ta på seg forpliktelser eller heftelser knyttet til infrastruktur, tekniske anlegg og vedlikehold samt leiekontrakten. Disse forpliktelsene eller heftelsene, som ikke var reflektert i taksten, er senere tinglyst, og er forpliktelser Forsvarsbygg ellers ville måttet ivareta."

Etter komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstrepartis syn burde, dersom dette hadde vært situasjonen, manglende vurdering av brannsikring alene foranlediget utarbeidelse av en ny takst.

Flertallet konstaterer at det ikke forelå konkrete pålegg om brannsikring fra myndighetenes side. Beløpet på 7,5 mill. kroner synes å være et resultat av forhandlingene mellom Forsvarsbygg og kjøperne, og ikke noe spesifikt krav som måtte innfris.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartiviser til at ethvert kjennskap til feil og mangler ved branntekniske installasjoner, som bryter med pålegg for den aktuelle bruk av bygg og anlegg, av eier skal oppfattes som et pålegg om å rette opp feilen. I denne forbindelse har disse medlemmer merket seg opplysningen i brev fra forsvarsministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 24. mai 2004 der det heter:

"Forsvarsbygg fikk utarbeidet en brannteknisk vurdering, som den nye eieren ble kjent med. […] Dette medførte at taksten, som ikke tok hensyn til eventuelle vedlikeholdskrav knyttet til brannsikring, ble redusert etter forhandlinger med 7,5 mill. kroner."

Komiteen har notert ordvekslingen mellom saksordfører og tidligere direktør i Skifte Eiendom, nå Eiendomsdirektør i Forsvarsbygg, Sverre Tiltnes, om oppgjøret for eiendommen. Som svar på saksordførers spørsmål "Ble det betalt 3,5 mill. for eiendommen?", ble det opplyst at:

"Transaksjonen, som saksordfører spør om, var en nettoutbetaling, dvs. salgssummen fratrukket de kompensasjonene som ble gitt for tekniske installasjoner - Lilas-heftelsene. Dette er kompensasjon for at man påtar seg ansvaret for å opparbeide ny infrastruktur. Det var altså en nettoutbetaling på 10,4 mill kroner."

Komiteen konstaterer at statsråden i svar av 24. mai 2005 til komiteen har korrigert denne fremstillingen av hendelsesforløpet. Her heter det:

"Forsvarsbygg har i ettertid presisert at kjøpesummen ble mottatt fem dager før kompensasjonsbeløpet ble utbetalt."

Komiteen finner det kritikkverdig at det ikke ble foretatt en fullstendig gjennomgang med sikte på å skaffe til veie en ny takst, som inkluderte alle økonomiske forhold, før salget fant sted.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen viser til valg av salgsstrategi som et av årsaksforholdene til det økonomiske resultatet. Ifølge undersøkelsen kunne Forsvarets bygningstjeneste og Forsvarsbygg i løpet av 2001 og 2002 ha solgt store deler av den eiendommen som ble avhendet til Lista Flypark AS for til sammen 10 mill. kroner, og samtidig beholdt rettigheter og forpliktelser til en betydelig del av området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, kan på denne bakgrunn vanskelig se beveggrunnen for salget til Lista Flypark AS.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartihar merket seg Sverre Tiltnes" uttalelse under høringen der han sa at:

"Henvendelsen fra Lista Flypark AS kom vel som en respons på Listakonferansen, og det må også ses i sammenheng med den salgsstrategien som ble valgt i 2001, om å selge samlet - vi kan eventuelt gå inn på hvorfor vi valgte den strategien. Men da dukker det opp én kjøper, og vi er ikke kjent med at det fins andre som har uttrykt reell vilje til å kjøpe hele eiendommen. Så det er en hovedgrunn."

Disse medlemmer vil peke på at det var et mål å avhende hele eiendommen, og at det således var Forsvarsbyggs ansvar å sikre at ikke staten ble sittende igjen med deler av eiendommen som var vanskelig å selge sammen med de økonomiske forpliktelser knyttet til dette.

Komiteen har videre merket seg Riksrevisjonens påpekning av at de forpliktelsene kjøperen ble pålagt gjennom kjøpsavtalen, ikke ble sikret gjennom eiergarantier eller annen type sikkerhet i forbindelse med utbetalingen. At Forsvarsbygg først i etterkant - i følge statsråden den 18. november 2004, dvs. nesten et år etter overtakelsen - sikret slike forpliktelser gjennom heftelser i skjøtet på eiendommen, bidrar ikke til å styrke tilliten til det gjennomførte salgsarbeid.

Komiteen har videre konstatert at det ikke er pålagt kjøper noen tidsfrist for iverksettelse av tiltak, og heller ikke eksplisitt er definert hva kjøper plikter å gjøre. Komiteen registrerer at Lista Flypark AS i sin årsmelding ikke anser at det foreligger restriksjoner på bruk av mottatte statlige midler. I årsmeldingen heter det:

"De likvide midlene som ble overført kunne selskapet i overensstemmelse med opprinnelig avtale disponere fritt."

Komiteen stiller seg meget kritisk til Forsvarsbyggs disposisjoner i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at kommunen gjennom kommuneplanen legger føringer for utvikling og utbygging. Videre har disse medlemmer merket seg at kjøper deler Forsvarsbyggs forståelse av de påtatte forpliktelser. Statsråden uttalte i denne sammenheng under høringen at "Her ligger det tinglyst i kjøpskontrakten at forpliktelsene går over til kjøper. […] Det har også vært brevskrivning med kjøper om noen av disse områdene, der kjøper bekrefter Forsvarsbyggs forståelse. Det gjaldt særlig på dreneringsområdet.

Komiteen har merket seg at statsråden under komiteens kontrollhøring viste til at:

"Heller ikke Riksrevisjonens gjennomgang konkluderer med at staten er påført noe økonomisk tap ved eiendomssalget til Lista Flypark AS. Dette var premissen for at jeg i fjor høst skrev til kontrollkomiteen at salget anses å være innenfor Stortingets fullmakt, selv om jeg samtidig informerte om at brudd på avhendingsinstruksen medførte at det heller ikke kan dokumenteres at Forsvarsbygg har fått riktig pris."

Komiteen vil presisere at så lenge det ikke foreligger noe reelt grunnlag å vurdere verdien av området på, er det umulig å si noe om størrelsesorden på eventuelle tap eller gevinster staten måtte ha.

Etter komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderparitet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstrepartismening vil noen slik dokumentasjon som statsråden omtaler, følgelig ikke være mulig å fremskaffe.

Komiteen har videre notert statsrådens uttalelse om at:

"Vi har også klare uttalelser fra tidligere ordfører Ove Rullestad, som har uttalt at han var svært godt fornøyd med at man nå hadde fått nye private aktører inn på banen, og at verken kommunen eller Forsvaret hadde kompetanse eller mulighet til å drive næringsutvikling."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, finner på bakgrunn av den foreliggende korrespondanse ikke grunnlag for den fremstilling av Farsund kommunes syn som statsråden gir, verken under tidligere eller nåværende ordfører. Flertallet har følgelig ikke noen foranledning til å mene noe om bakgrunnen for de påberopte uttalelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartihar merket seg at ordfører Ove Rullestad ifølge Farsunds Avis 4. september 2003 uttalte at han er svært godt fornøyd med at man nå har fått nye private aktører inn på banen på flystasjonen, og at verken kommunen eller Forsvaret har kompetanse eller mulighet til å drive næringsutvikling. Disse medlemmer viser videre til sitat fra Aftenbladet 13. september 2002, der det stod følgende:

"Nyheten om salget av Lista Flystasjon blir også tatt vel imot av Farsund-ordfører Ove Rullestad (H). - Dette er firmaer med masse erfaring og kapital i ryggen. Hvis noen virkelig skal lykkes på Lista, må det være aktøren av denne typen. Vi er veldig spent, og gleder oss til samarbeidet, sier Rullestad. "

Disse medlemmer har videre merket seg at Ove Rullestad et halvt år senere, da han hadde gått av som ordfører, ifølge samme avis 25. mars 2004 uttalte at det ikke var unaturlig at millionkompensasjonen som lå i salgsavtalen var forhold som ble holdt mellom selger og kjøper, og at det ikke var naturlig at kommunen skulle orienteres om det.

Disse medlemmer har også merket seg uttalelsen til nåværende ordfører Margit Brøvig, ifølge Farsunds Avis 22. april i år, under overskriften "Vi ble forbigått!", om at man har hatt ordførerskifte i Farsund og at hun ikke ønsker å svare for hva hennes forgjenger "har foretatt seg og ikke i sakens anledning". Næringssjef Hans-Egill Bervens roller ønsker hun ifølge samme oppslag heller ikke å kommentere.

Komiteenviser til at det imidlertid må kunne slås fast at næringsutvikling i det omfang Stortinget ønsket, og som Farsund kommune hadde store interesser i å få realisert, ikke har funnet sted.

Komiteen viser også til brev av 23. mars 1994 fra daværende forsvarsminister Jørgen Kosmo til Farsund kommune. Her heter det:

"Som det fremgår av St.prp. nr. 27 (1993-1994), ønsker Forsvarsdepartementet å inngå samarbeid med Farsund kommune om framtidig bruk av Lista flystasjons arealer, bygninger og anlegg med tanke på sivil næringsvirksomhet. I proposisjonen er det bedt om fullmakt til å overdra eiendommer, bygg og eiendommer som Forsvaret ikke lenger har behov for til kommuner ifm utnyttelse av etablissementene til næringsutvikling. Slik overdragelse foreslås gjennomført uten vederlag eller med redusert vederlag der dette anses hensiktsmessig."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartimener det er grunn til å anta at brevet fra tidligere forsvarsminister Jørgen Kosmo skapte betydelige forventninger om at eiendommen kunne avhendes vederlagsfritt, og disse medlemmer har merket seg at Jørgen Kosmo ikke fulgte opp saken i denne retning.

Komiteen viser til at det under omstillingen i 1990-årene ble lagt vekt på å hjelpe de kommuner som ble sterkest berørt av nedleggelser av militær virksomhet. Sammen med økonomisk støtte og faglig oppfølging i forhold til næringsutvikling, var overdragelser av eiendommer, bygg og anlegg som Forsvaret ikke lenger hadde behov for, et virkemiddel som kunne benyttes. Komiteen viser i den forbindelse til Innst. S. nr. 141 (1993-1994), hvor et flertall i forsvarskomiteen uttalte:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, viser til B. inst S nr. 7(1993-1994) hvor departementet fikk fullmakt til å selge annen fast eiendom enn boliger og tomter. Flertallet har merket seg at departementet foreslår å gi Kongen fullmakt til å overdra eiendommer, bygg og anlegg vederlagsfritt eller mot redusert vederlag hvor dette anses hensiktsmessig. Flertallet forutsetter at det ved overdragelser av en slik art sikres at eiendommene benyttes til næringsutvikling og at dette skjer i nært samarbeid med berørte fylkeskommuner og kommuner."

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 141 (1993-1994) fattet Stortinget følgende vedtak som senere også er videreført i forbindelse med de årlige budsjettinnstillinger på 90-tallet:

"Kongen gis fullmakt til å overdra eiendommer, bygg og anlegg som Forsvaret ikke lenger har behov for, til kommuner i forbindelse med utnyttelse av etablissementene til næringsutvikling. Dette som erstatning for bortfallet av forsvarsrelatert virksomhet i kommunene og slik at overtallig personell i Forsvaret kan sikre alternative arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Overdragelsen kan skje vederlagsfritt eller med redusert vederlag der dette anses hensiktsmessig."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,vil understreke at det i forbindelse med avhending av forsvarseiendommer har vært en viktig forutsetning at de kommunene hvor eiendommene er lokalisert, skal ha fortrinnsrett. Hensynet til fellesskapets behov og mulighet for å utvikle nye arbeidsplasser til erstatning for Forsvarets, har vært blant begrunnelsene.

På denne bakgrunn konstaterer flertallet at kommunen hadde berettiget grunn til å forvente at den skulle spille en aktiv rolle i den videre utvikling av området.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 1994, ga sin tilslutning til Regjeringens forslag om å avsette til sammen 60 mill. kroner over en treårsperiode fra forsvarsbudsjettets ramme. Midlene skulle gå til omstillingsarbeid i de kommuner som ble sterkest rammet av omstillingen i Forsvaret.

Disse medlemmer har videre merket seg at Farsund kommune ble valgt ut til å delta i et treårig omstillingsprogram i regi av Kommunal- og regionaldepartementet og Forsvarsdepartementet, og at kommunen i den forbindelse mottok totalt 4,55 mill. kroner i omstillingsstøtte.

Komiteenviser til at Farsund kommune i 1999 var i forhandlinger med Forsvarets bygningstjeneste om overdragelse av hele Lista flystasjon. Forsvarsbygg opererte med to takster: en basert på salg av enkeltparseller og på at hver av eiendommene var tilknyttet vann og avløp, hadde adgang til offentlig vei samt forutsatt en operativ flyplass, ble fastsatt til 237 mill. kroner, og en på salg av området samlet ble fastsatt til 65,4 mill. kroner. Kommunen ble presentert for hoveddelen av den første, redusert til 200,7 mill. kroner, en for kommunene uakseptabel pris. Komiteen viser til at Farsund formannskap i begynnelsen av 2002 vedtok å gjenoppta forhandlingene med Forsvaret om overtakelse av hele flystasjonsområdet, og mottok skriftlig bekreftelse fra Forsvarsbygg om at det var vilje til dette. Forhandlingene strandet. Det synes imidlertid godtgjort at Forsvarsbygg i denne perioden parallelt forhandlet med de som sto bak etableringen av Lista Flypark AS.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har i denne forbindelse merket seg statsrådens opplysninger under høringen om at, sitat:

"Forsvarsbygg har opplyst at de fikk brev der kommunen gav uttrykk for at de ville komme tilbake med synspunkter og behov i en samarbeidsgruppe som var opprettet, men at Forsvarsbygg senere ikke hørte mer. Selv om denne beskjeden ble gitt av kommunen, mener jeg at Forsvarsbygg kunne vært mer proaktiv og tatt kontakt med kommunen for å følge dette opp, selv om selvsagt også kommunen kunne fulgt opp på den måten de selv skisserte."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, finner statsrådens uttalelse om Farsund kommunes ansvar for selv å ta kontakt bemerkelsesverdig, tatt i betraktning den kjøpesum kommunen tidligere hadde blitt avfeid med.

Statsråden viser i sine uttalelser under komiteens kontrollhøring til kommunens næringssjef og hevder at:

"Daværende næringssjef bekrefter også at han fungerte som en kontaktmann inn mot Forsvarsbygg for kjøperen av Lista."

Flertalletantar at dette må bero på en misforståelse. Ifølge Farsund kommune har ikke kommunen noen egen næringssjef. Vedkommende det ble siktet til, er daglig leder i Farsund Næringsselskap AS hvor kommunen har 25 pst. av aksjene, og hvor kommunen yter tilskudd. Prosedyrer for kontakt mellom kommunen og Forsvaret gikk ifølge kommunens representanter via ordfører og formannskap, ikke gjennom Farsund Næringsselskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartihar merket seg uttalelsen i Farsunds Avis 11. september 2003 av næringssjef Hans-Egill Berven, omtalt som daglig leder i Farsund Næringsselskap, der han angående Lista Flypark AS sa:

"Som næringssjef så jeg det som min plikt å videreformidle interessenter, legger han til."

Videre har disse medlemmer merket seg at advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA i en ekstern juridisk vurdering som forelå 4. august 2004 skriver at:

"Den faktiske situasjonen i slutten av mars 2002 var at alle forsøk på å oppfylle Stortingets forutsetninger og avhending av Lista flystasjon hadde strandet. Næringssjefen i Farsund kommune tok på dette tidspunkt kontakt med FB og introduserte selskapene Intervest Eiendom AS og Interconsult Prosjektutvikling AS som potensielle kjøpere av flyplassen."

I denne sammenheng har disse medlemmer merket seg at Farsund kommune i tillegg til å eie 1/4 av næringsselskapet gir årlige driftstilskudd på over 50 pst., samt at Farsund kommunes ordfører er fast nestleder i styret for Farsund Næringsselskap. Det er derfor etter disse medlemmers mening grunn til å stille spørsmål ved næringssjef Hans-Egill Bervens rolle.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, finner etter en helhetsvurdering av de foreliggende dokumenter og opplysninger, Forsvarsbyggs håndtering av kontakten med Farsund kommune lite tilfredsstillende, og vil understreke betydningen av at de som opptrer på vegne av det offentlige har et særlig ansvar for å opptre på en ryddig måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har i denne forbindelse merket seg at også statsråden mener at Forsvarsbygg kunne vært mer proaktive overfor kommunen.

Komiteen viser til at statsråden under komiteens kontrollhøring la vekt på at Stortinget hadde beregnet ca. 50 mill. kroner til dekning av kostnader ved omstilling og avvikling av Lista flystasjon, inkludert 18 mill. kroner til oppgradering av dreneringsanleggene, og at disse midlene ikke fullt ut var brukt opp.

Slik komiteen oppfatter Stortingets forutsetninger, skulle midlene disponeres til infrastruktur mv. for at forholdene skulle legges til rette for næringsutvikling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, kan vanskelig ut fra de opplysninger som foreligger, se at de ønskede omstillinger har funnet sted. Ifølge Farsund kommune har man totalt fått mellom 25-30 nye arbeidsplasser etter at flyplassen ble lagt ned.

Flertallet finner dessuten statsrådens uttalelse om "at Stortinget forutsatte at eiendommen hadde negativ verdi" uten belegg i virkeligheten. Selv om Stortinget satte en kostnadsramme på 50 mill. kroner til utvikling og avhending av eiendommen, betyr ikke det at man mente at eiendommen hadde negativ verdi. Flertallet minner for øvrig om uttalelsen fra statssekretæren i Bondeviks første regjering i 1999, hvor taksten på 200,7 mill. kroner ble ansett for å være den eneste riktige.

Flertallet vil også vise til at opprydding etter deponier mv. er et offentlig ansvar som faller utenfor vurderingen av områdets verdi. Påstanden om at 5 000 dekar med påstående bygningsmasse ikke skulle ha noen verdi, viser en total mangel på forståelse for hvilke interesser samfunnet har og hvordan disse kan sikres.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg uttalelsen til administrerende direktør i Forsvarsbygg Frode Sjursen under høringen der han sa:

"Når det gjelder hvordan denne taksten kan utvikle seg til å få en såkalt negativ verdi, må vi være klar over at det er flere ting som særpreger avhendingen av Forsvarets eiendommer. Forsvarets eiendommer er store, komplekse og ligger ofte på utilgjengelige steder i landet. De er naturlig nok preget av Forsvarets bruk. Det kan være behov for opprydding og tilrettelegging før et salg kan gjennomføres. Det kan være behov for til dels omfattende miljøopprydding. Hjerkinn, som etter hvert kommer som sak, vil være et eksempel på det. Det kan være snakk om sikring, bunkere som må rives, skytterstillinger som må tas ned, og piggtråd som må fjernes."

Disse medlemmer viser til at Stortinget gjennom Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2000-2001), sluttet seg til forutsetningen om at salgene samlet sett skal gå i null, ved at salgsinntekter og kostnader, samt utgifter ved avhending, vil utligne hverandre. Stortinget har således selv forutsatt at det finnes eiendommer i Forsvaret som vil ha negativ verdi. Disse medlemmer vil i denne forbindelse uttrykke tilfredshet med opplysningen under høringen om at Forsvarets avhending av eiendom likevel nå ligger 1 mrd. kroner i pluss.

Disse medlemmer har videre merket seg eksemplene fra Sverige i brev fra forsvarsministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 24. mai 2004:

"Både Lista flystasjon, Søderhamn og Karlsborg fremstår med en verdi tilnærmet lik null kroner ved salg fra de respektive lands forsvar. Alle salgene har også ulike "finansielle pakker".

Komiteen har merket seg statsrådens redegjørelse for bruk av juridisk bistand, og konstaterer at det har medgått ca. 670 000 kroner i advokathonorar i tilknytning til salget av Lista flystasjon.

Komiteen har videre merket seg statsrådens avsluttende uttalelser under komiteens kontrollhøring hvor hun uttaler:

"Jeg vil avslutte med å trekke fram de 18 punktene til Forsvarsbygg, og si at Forsvarsbygg selv erkjente våren 2004 at dette var blitt en uheldig sak."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at denne erkjennelsen først kom etter presseoppslag og spørsmål i Stortingets spørretime.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartiviser til vedlegg til brev fra statsråden av 22. november 2004, der det fremgår at Forsvarsbygg ved Skifte Eiendom allerede høsten 2003 tok initiativ til å se nærmere på gjennomføringen av salget. I vedlegget fra Forsvarsbygg kommer det videre frem at saken "senere [ble] fulgt opp av internrevisjonen i Forsvarsbygg, som utarbeidet en egen rapport 18. juni 2004. For å kvalitetssikre salget ytterligere og verifisere tidligere funn og vurderinger, ble det deretter foretatt en ekstern juridisk vurdering av advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA, som forelå 4. august 2004. Forsvarsbyggs ledelse utarbeidet på denne bakgrunn en oppsummeringsrapport med konkrete forslag til tiltak 15. august 2004.

Disse medlemmer slår på denne bakgrunn fast at Forsvarsbygg selv fant grunn til å se nærmere på gjennomføringen av salget, og at dette skjedde før saken ble aktualisert gjennom spørsmål i Stortingets spørretime.

Disse medlemmer viser til at Forsvarsbygg i et forsøk på å skape sivil næringsvirksomhet, med basis i lokalt næringsliv og med fokus på en flyrelatert utvikling, leide ut en stor del av området i 1996 til et lokalt selskap, Lista lufthavn A/S (LILAS), men at forventningene om at avtalen med LILAS skulle få fart på utviklingen ikke ble innfridd. Disse medlemmer mener at LILAS-avtalen må sees i sammenheng med Stortingets føringer knyttet til "Utviklingsalternativet". Tung lokal og finansiell forankring gjennom aktører som Brøvig rederi, Mosvold-gruppen og Farsund kommune, må ha gitt en tro på å komme frem til et vellykket utviklingsløp. I lys av manglende resultater kan det synes som om avtalen ikke er optimal i forhold til formålet om næringsutvikling. I denne forbindelse har disse medlemmer merket seg statsrådens uttalelse under høringen der hun sa:

"Som svar på spørsmål har Forsvarsdepartementet meddelt Riksrevisjonen at departementet heller til den oppfatning at leieavtalen med Lista Lufthavn AS kan ha forsinket rettidig næringsutvikling, men finner det vanskelig å trekke noen endelig konklusjon i så måte."

Disse medlemmer har merket seg at det i flere år ble det gjort en rekke fremstøt for å skape en utvikling på Lista i henhold til Stortingets forutsetninger, slik at staten kunne tre tilbake som eier. Man valgte høsten 2001 den strategi å prøve å selge eiendommen under ett, slik at staten ikke skulle bli sittende igjen med deler av eiendommen som ikke lot seg selge, og som i fremtiden ville trekke drifts- og vedlikeholdsmidler fra forsvarsbudsjettet. Disse medlemmer er tilfreds med denne tilnærmingen.

Disse medlemmer har videre merket seg at eiendommen høsten 2002 ble solgt til det nyetablerte selskapet Lista Flypark A/S for 3,5 mill. kroner, og at alle Forsvarets forpliktelser gjennom kjøpekontrakten og tinglysing er overført til kjøperen. For dette er kjøper gitt en kompensasjon på 14,5 mill. kroner for å dekke utgifter som ville påløpe også om Forsvaret fortsatt skulle ha stått som eier.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen bekrefter opplysninger Forsvarsministeren ga i brev av 22. november 2004 til kontroll- og konstitusjonskomiteen, om at statens avhendingsinstruks ble brutt på to punkter ved dette salget. Det ble ikke innhentet en ny takst som tok hensyn til alle økonomiske forhold ved fastsettelse av markedsverdien. Det ble heller ikke gjennom protokollasjon gitt noen begrunnelse eller dokumentasjon for de enkelte trinn i salgsprosessen. Disse bruddene på god forvaltningsskikk er kritikkverdige.

Disse medlemmer har med interesse merket seg opplysningen under høringen om at driftsutgiftene knyttet til dette prosjektet ville beløpt seg til mellom 5 og 6 mill. kroner i året for Forsvaret hvis salget ikke hadde funnet sted, og vil uttrykke tilfredshet med at salget således innebærer at Forsvaret årlig sparer betydelige driftsutgifter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, finner på bakgrunn av Riksrevisjonens rapport og komiteens kontrollhøring grunn til å stille et alvorlig spørsmål ved om Forsvarsbygg og dets ledelse innehar den nødvendige kompetanse til å foreta disposisjoner på vegne av fellesskapet og forutsetter at fremtidige salg av Forsvarets eiendommer følges nøye.

Flertallet anser det for sterkt kritikkverdig at Forsvarsdepartementets ledelse ikke har grepet inn i saken. Med den kunnskap man forutsetningsvis må ha hatt om saken, blant annet etter orienteringsmøtet om kommunens ønske om å kjøpe eiendommen den 15. februar 2002, burde man sikret seg at saken var tilfredsstillende håndtert.

Flertallet finner det ikke begrunnet at et salg til Lista Flypark AS hvor Forsvarsbygg de facto måtte utbetale 10,4 mill. kroner for å få eiendommen avhendet, var i fellesskapets interesse.

Flertallet forventer at Regjeringen sørger for at Forsvarsbygg for fremtiden har en ledelse med nødvendig forståelse for nødvendigheten av at Stortingets vedtak og forutsetninger legges til grunn når eiendom skal selges.

Flertallet viser til at Stortinget under behandlingen av statsregnskapet for 2003, jf. Dokument nr. 1 (2004-2005) og Innst. S. nr. 145 (2004-2005), påla Regjeringen å komme tilbake til Stortinget med egen sak om hvorledes man skal gjenvinne økonomistyringen i Forsvaret. Sikring av gode rutiner og kontroll over salg av Forsvarets eiendommer forutsettes å inngå som en viktig del av denne.

Flertallet vil i påvente av den bebudede sak, jf. vedtak i Innst. S nr. 145 (2004-2005), anbefale Stortinget å treffe vedtak om at Forsvarsdepartementets fullmakt til å selge eiendommer ut av offentlig eie gis Kongen i statsråd.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget trekker tilbake Forsvarsdepartementets fullmakt til å avhende fast eiendom ut av offentlig eie, jf. Stortingets vedtak XI 2. desember 2004 under behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005).

Fullmaktene gis Kongen i statsråd."

Flertallet viser til at en rekke av de forsvarseiendommene som er til salgs vil kunne benyttes til offentlige formål, og at de derfor bør avhendes for å sikre fellesskapets interesser.

Flertalletlegger til grunn at ved salg av eiendom til stat, kommune eller fylke vil de ordinære kontrolltiltak for korrekt saksbehandling bli iverksatt.

Flertalletvil presisere at en forutsetning for at Forsvarsdepartementet fortsatt skal ha fullmakt til å håndtere salg av eiendom mellom offentlige aktører, er at kravene til full sporbarhet i salgsprosessene tilfredsstilles.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Forsvarsbygg de senere år har solgt ca. 400 eiendommer årlig, og at det enkelte salg ikke forelegges Forsvarsdepartementet for godkjenning. Både langtidsplanen for Forsvaret perioden 2002-2005 og 2005-2008, samt forsvarsbudsjettet for 2005, forutsetter betydelig finansiering gjennom frigjøring og avhending av forsvarseiendommer.

Disse medlemmer ser en rekke alvorlige problemer knyttet til forslaget om at salg skal godkjennes av Kongen i statsråd, og konstaterer at et slikt vedtak vil bety at Stortinget i realiteten sterkt reduserer fremdriften i alt salg av overflødig eiendom. Både fordi det vil medføre en betydelig forsinkelse, på grunn av saksbehandling i Forsvarsdepartementet og gjennomgang i Regjeringen, og fordi en må regne med at færre er interessert i å by når de vet at de må vente på avklaring i statsråd.

Forslaget vil trolig medføre at Stortingets vedtatte målsettinger om reduksjon av EBA for perioden 2002-2005 og for perioden 2005-2008 ikke kan nås, og at det er fare for at Stortingets vedtatte budsjett for 2005 derved ikke kan realiseres.

Disse medlemmer mener at konsekvensene av dette forslaget er meget uheldige og at det derfor ikke bør vedtas.