4.1 Målstyring og resultatrapportering

4.1.1 Sammendrag

Riksrevisjonen har kontrollert hvordan Finansdepartementet styrer følgende underliggende virksomheter: Kredittilsynet, Statistisk sentralbyrå, Toll- og avgiftsdirektoratet, Statens innkrevingssentral og Skattedirektoratet. Revisjonen var avgrenset til å kontrollere om departementet har fulgt bestemmelser om mål- og resultatstyring slik disse framgår av regelverket som gjaldt for budsjettåret 2003.

- St.prp. nr. 1 (2002-2003) Finansdepartementet

Budsjettproposisjonen inneholder formål og overordnede mål for samtlige av de kontrollerte virksomhetene, og departementet legger føringer ved å peke på sentrale utfordringer og prioriteringer framover. Departementet synes ikke å ha presisert resultatmål knyttet til foreslått bevilgning for alle underliggende virksomheter. Rapporteringen i budsjettproposisjonen synes hovedsakelig å være oppgave- og aktivitetsorientert og gir begrenset informasjon for å vurdere målopp­nåelse i forhold til den gitte bevilgningen. I én virksomhet er det imidlertid rapportert om oppnådde resultater ved bruk av fastsatte resultatindikatorer.

- Tildelingsbrev

Finansdepartementet har utarbeidet tildelingsbrev til samtlige virksomheter hvor hovedmålene fra bud­sjettproposisjonen er utdypet i form av strategiske utfordringer og satsingsområder, men mangler konkrete resultatkrav og angivelse av hvilke resultat­indikatorer som skal brukes for å måle og rapportere resultatoppnåelse.

- Virksomhetsplaner

Kontrollen viste at det var varierende praksis ved utarbeidelsen av virksomhetsplaner.

- Årsrapporter

Fire av de fem kontrollerte virksomhetene har utarbeidet årsrapport i henhold til regelverket. Tre av rapportene har gjennomgående mangler i rapporteringen av resultater i forhold til krav fastsatt i tildelingsbrevene. Årsrapportene er i hovedsak oppgave- og aktivitetsorienterte, og det redegjøres i begrenset grad for resultatoppnåelse og til hvilke kostnader det har skjedd. Én virksomhet har imidlertid rapportert tilfredsstillende om resultatoppnåelse basert på fastsatte resultatindikatorer. Den gjennomgående mangelen på konkrete resultatkrav i tildelingsbrevene medfører at virksomhetene vanskelig kan tilfredsstille regelverkets krav på dette området.

Departementet uttaler:

Departementet har de senere årene tilpasset styringen av underliggende virksomheter i retning av det som er gjeldende regelverk fra 1. januar 2004, og at enkelte av Riksrevisjonens registrerte avvik fra gammelt regel­verk derfor er tilsiktet. Styringen av underliggende virksomheter skal tilpasses virksomhetens egenart og baseres på ramme- og resultatstyring. Når det gjelder Riksrevisjonens uttalelse om at budsjettproposisjonen framstår som oppgaveorientert og lite resultatorientert, begrunner departementet dette med at det etter departementets vurdering vil være liten forskjell mellom utførte oppgaver og oppnådde resultater. Departementet har et løpende arbeid for å forbedre budsjettproposisjonen. For tre av de kontrollerte virksomhetene gis det ikke styringssignaler i tildelingsbrevet gjennom opplisting av resultatindikatorer og -krav, men på et mer aggregert nivå. Her formuleres en målstruktur med hovedmål og delmål, som danner grunnlag for virksomhetenes resultatrapportering. Måloppnåelse belyses av en rekke resultatindikatorer og nøkkeltall, som etter departementets vurdering samlet gir solid styringsinformasjon for departementet. For den fjerde virksomheten har departementet bl.a. funnet det vanskelig å angi hensiktsmessige, kvantitative resultatmål, men understreker at det fortsatt arbeides med å finne hensiktsmessige resultatkrav og indikatorer for å vurdere resultatoppnåelsen for virksomheten. For den siste virksomheten uttaler departementet bl.a. at rapporte­ring av resultater i tillegg til resultatmål og resultatindikatorer, i større grad må basere seg på en beskrivelse av utførte oppgaver. Departementet har i tildelingsbrevene for 2004 lagt økt vekt på måling av produkti­vitet i underliggende etater.

Riksrevisjonen bemerker:

De fleste styringsdokumentene foreligger, og Finansdepartementet har et system for styring av underliggende virksomheter. Bevilgningsreglementet og økonomiregelverkets krav til innhold i departementets styring er imidlertid ikke oppfylt i sin helhet. Det er svakheter innen alle de kontrollerte områdene, spesielt i forhold til formulering av resultatkrav, angivelse av resultatindikatorer, rapportering av resultater og vurdering av resultatoppnåelse. Mangler ved oppfyllelsen av disse kravene begrenser grunnlaget for virksomhetenes interne styring.

Etter Riksrevisjonens vurdering er ikke en opplisting av utførte oppgaver og leverte produkter uten en vurdering av effekter, kvalitet og produktivitet en tilfredsstillende resultatrapportering ut fra gjeldende regelverk.

Riksrevisjonen har merket seg at enkelte av avvikene fra gjeldende regelverk er tilsiktet fra departementets side. Riksrevisjonen viser i denne sammenheng til be­vilgningsreglementet § 1 hvor det framgår at reglementet skal følges inntil videre hvis ikke Stortinget uttrykkelig vedtar noe annet. I det nye reglementet for økonomistyring i staten, som trådte i kraft 1. januar 2004, videreføres prinsippet om at alle virksomheter skal fastsette mål og resultatkrav og sikre at fastsatte mål og resultatkrav oppnås.

Finansdepartementet har svart:

"(…)

I det følgende utdypes departementets kommentarer til Riksrevisjonens antegnelse:

1 Formålet med Riksrevisjonen kontroll/forholdet mellom Bevilgningsreglementet og økonomiregelverket

(…) Finansdepartementet registrerer at Riksrevi­sjonen i stor grad har basert sin vurdering også på annet regelverk, hovedsakelig økonomireglementet av 1996 med tilhørende funksjonelle krav.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte i forbindelse med behandlingen av ny lov om Riksrevisjonen (jf. Ot. prp. nr. 54 (2003-2004), pkt 2.2.1) at "det er viktig å opprettholde et prinsipielt skille mellom målsettinger, regelverk og instrukser som kan utledes fra Stortingets vedtak og forutsetninger og de målsettinger eller instrukser som er fastsatt av forvaltningen selv". Finansdepartementet vil på den bakgrunn påpeke at det ikke nødvendigvis er relevant å analysere avvik fra økonomiregelverkets bestemmelser om mål- og resultatstyring for å revidere i hvilken grad regjeringen har oppfylt Stortingets pålegg om å beskrive tilsiktede resultater og rapportere om oppnådde resultater.

Finansdepartementet legger til grunn at Bevilgnings­reglementets bestemmelser er utgangspunkt for Riks­revisjonens kontroll av tilsiktede og oppnådde resultater. (…)

Riksrevisjonen viser til at enkelte av avvikene fra gjeldende regelverk er tilsiktet fra departementets side. Departementet antar at det må bero på en misforståelse at tilsiktet avvik gjelder i forhold til Bevilgningsreglementet. Bevilgningsreglementets krav til resultatbeskrivelser i budsjettdokumentene ligger fast.

(…)

Departementet fastsetter i samråd med underliggende virksomheter styringsdialogens form og innhold, bl.a. ut fra den enkelte virksomhets egenart, og styringsdialogen baseres på en felles referanse­ramme. Det siste er en betydelig utfordring og innebærer krav til enighet mellom departementet og den enkelte etat om sentrale elementer i dialogen som mål og styringsparametre, ansvars- og oppgaveforde­ling, rolleforståelse, type dokumenter, type møter mv., noe som igjen skaper forutsigbarhet i styringsprosessen. Finansdepartementet mener at en slik modell for etatsstyring ikke begrenser grunnlaget for virksomhetenes internstyring. Ingen av departementets underliggende virksomheter har heller gitt uttrykk for det.

Ulike juridiske, økonomiske og organisatoriske rammer medfører at etatsstyringen må tilpasses den virksomheten som skal styres og den sektoren den skal fungere i. Dersom virksomheten f.eks. er regulert gjennom lov, vil lovens bestemmelser være retningsgivende for departementets styring av virksomheten. Både Kredittilsynet og Statistisk sentralbyrå er regulert av særlover. Viktige styringsrammer og -parametre for Kredittilsynet og Statistisk sentralbyrå er således fastsatt av Stortinget selv gjennom lovvedtak. Dette bør, etter departementets syn, få konsekvenser for bruken av andre styringsparametre. Departementet finner også grunn til å nevne at internasjonale standarder som "the Basel Core Principles for Effective Banking Supervision" og "the IAIS Insurance Supervisory Principles" krever at det nasjonale finanstilsynet er "operationally independent" i utøvelsen av sine oppgaver. Forholdet til slike internasjonale standarder vil også måtte tas hensyn til ved departementets styring av Kredittilsynet.

Statskonsult foretok i 2002 en evaluering av Finansdepartementets styring av underliggende virksomheter og konklusjonen var at departementet er kommet langt i å utvikle gode modeller for etatsstyringen. Statskonsult pekte samtidig på områder som kunne forbedres. Finansdepartementet søker til enhver tid å utvikle departementets styringsdialog med underliggende virksomheter, bl.a. bør det legges økt vekt på måling av produktivitet i underliggende virksomheter. I tildelingsbrevene for 2004 har Finansdepartementet lagt økt vekt på dette aspektet av etatsstyringen.

2 Målkrav i budsjettdokumentene

(…)

Riksrevisjonens undersøkelse tar i begrenset grad hensyn til virksomhetenes mangeartede karakter, og mulighetene for hensiktsmessige resultatbeskrivelser. Etter departementets oppfatning vil det i mange tilfeller være liten forskjell mellom utførte oppgaver og oppnådde resultater. Hvilke oppgaver som utføres vil, slik det også framgår av St.prp. nr. 52 (1984-85), være en viktig del av en hensiktsmessig resultatbeskrivelse. Finansdepartementet vil imidlertid (…), fortsatt arbeide for å utvikle omtalen om resultatbeskrivelser i fagproposisjonen.

3 Krav til mål- og resultatstyring i statlig regelverk

Økonomiregelverket er nylig revidert med bred medvirkning fra alle departementene. Riksrevisjonen har også deltatt i prosessen som observatør og har gitt høringsuttalelse til det reviderte forslaget. Det revi­derte regelverket trådte i kraft 1.1.2004.

Revidert økonomiregelverks innretning

(...)

Basert på erfaringene legger det reviderte regelverket til rette for mindre detaljregulering og større grad av tilpasning til virksomhetens egenart og til risiko og vesentlighet når det gjelder etatsstyringsdialogen.

Kravene til departementets styring av underliggende virksomheter har fått en mer generell utforming i det reviderte regelverket som gir større rom for tilpasninger i forhold til den enkelte virksomhets egen­art.(…).

Resultatbegrepet er også endret i det reviderte økonomiregelverket. (…)

Finansdepartementet vil påpeke at Riksrevisjonens kontroll har lagt til grunn et økonomiregelverk som på kontrolltidspunktet var under revidering. Basert på egne og etatenes erfaringer og faglige vurderinger, har Fi­nansdepartementet tilpasset sin styring av underliggende virksomheter i retning av det som f o m. 1. januar 2004 er gjeldende (revidert) økonomiregelverk. Registrerte avvik fra gammelt økonomiregelverk er derfor tilsiktet.

Et eksempel på tilsiktet avvik i forhold til tidligere økonomiregelverk er det bevisste valg av ansvarsfordeling mellom Finansdepartementet og skatteetaten, der departementet i tildelingsbrevet ikke gir sine styringssignaler gjennom opplisting av konkrete resultatindikatorer/-krav, men på et mer aggregert nivå. (…)

Riksrevisjonen konstaterer avslutningsvis i sine bemerkninger at det nye økonomiregelverket viderefører prinsippet om at alle virksomheter skal fastsette mål og resultatkrav. Hovedpoenget i denne forbindelse er imidlertid at departementenes styring av underliggende virksomheter er mindre regulert og detaljert i det nye regelverket.

Definisjon av resultatbegrepet/evalueringer

Det reviderte regelverket uttrykker at rapportering om resultater kan gjøres på alle leddene i resultatkjeden. (…)

Finansdepartementet vil påpeke at Riksrevisjonens kontroll har lagt til grunn en definisjon av resultatbegrepet som ikke er i henhold til det nye regelverket. Begrepsforståelsen vil rimeligvis påvirke i hvilken grad en finner mangler knyttet til formulering av resultatkrav og rapportering av resultater. Riksrevisjonen anvender en tilnærmet idealdefinisjon med vekt på kvalitet og effekter, bl.a. basert på definisjoner i det gamle økonomiregelverket. Dette innebærer en meget krevende resultatdefinisjon, der f.eks. "utførte oppgaver og leverte produkter" ikke inngår. Finansdepartementet mener at informasjon om kvalitet og effekter er interessant resultatinformasjon, men som best skaffes til veie gjennom periodiske evalueringer framfor en løpende mål- og resultatrapportering.

Departementet vil samtidig understreke at det fortsatt arbeides med å finne hensiktsmessige resultatkrav og indikatorer for å måle resultatoppnåelse. (…)

(…)

Samtidig som regelverket har redusert de generelle kravene til løpende rapportering, legger bestemmelsene mer vekt på evalueringer enn tidligere. (…) Evalueringer har i det nye regelverket fokus både på innsatsfaktorer, aktiviteter, produkter og tjenester, samt effekter for brukere og samfunn. Finansdepartementet som regelforvalter arbeider for tiden med en veileder om bruk av evaluering i styringssammenheng. Det tas sikte på å utgi en veileder ved årsskiftet 2004/2005.

(…)

4 Avsluttende kommentar

Både Bevilgningsreglementet og det reviderte Reglement for økonomistyring i staten slår fast at mål- og resultatstyring fortsatt skal være et bærende prinsipp i økonomistyringen i staten. Bestemmelsene om økonomistyring i staten legger vekt på at styring og oppfølging av underliggende virksomheter skal tilpasses virksomhetens egenart samt risiko og vesentlighet. Innenfor departementenes områder er det stor variasjon i størrelse, kompleksitet og funksjon på de underliggende virksomhetene. Det medfører at styrings­dialogen vil utvikles forskjellig, og de enkelte elementene i styringsdialogen kan betones ulikt overfor de forskjellige virksomhetene, innenfor den helhetlige rammen for styringsdialogen som trekkes opp i bestemmelsene. Departementet legger vekt på at resultatrapporteringen tilpasses etablerte referanserammer for virksomhetene og mulighetene for å beskrive akti­viteter, produkter, kvalitet og effekter på de ulike områdene. Dette er i tråd med økonomiregelverkets bestemmelser om at rapportering om resultater kan omfatte både innsatsfaktorer, aktiviteter, produkter og tjenester samt effekter for brukere og samfunn. I sam­svar med regelverket vil departementet når det anses nødvendig, ta i bruk evalueringer for å få informasjon om effektivitet, måloppnåelse og resultater. Finans­departementet vil som overordnet regelverksforvalter følge utviklingen på dette området og vurdere behov for eventuelle tiltak.

(…)."

Riksrevisjonen uttaler:

Etter Riksrevisjonens vurdering er det mangler og svakheter ved Finansdepartementets beskrivelse av resultater som tilsiktes oppnådd, og opplysninger om oppnådde resultater, jf. bevilgningsreglementets bestemmelser.

Riksrevisjonen er enig med Finansdepartementet i at det er viktig at departementets styring og kontroll av underliggende virksomheter tilpasses virksomhetenes egenart. Etter Riksrevisjonens vurdering er det viktig at styringsdokumentene utformes slik at målsettinger og resultatkrav kan tas ned i virksomhetens planer og nyttes i styringsdialogen med departementet. Riksrevisjonen vil også understreke betydningen av at rapporteringen tilbake til Stortinget synliggjør de resultatene som er oppnådd.

Riksrevisjonen har merket seg departementets arbeid med å forbedre fagproposisjonen og tildelingsbrevene for å gi bedre resultatbeskrivelser, grunnlag for å måle produktivitet og utvikling av styringsdialogen.

Riksrevisjonen vil for øvrig bemerke at som Stor­tingets kontrollorgan skal Riksrevisjonen i henhold til lov og instruks selv klargjøre det nærmere innholdet i og gjennomføringen av revisjonsoppgavene. Ved oppfølging av Stortingets vedtak og forutsetninger vil Riksrevisjonen normalt ta utgangspunkt i forvaltningens egen oppfølging av vedtakene, slik den er nedfelt i forvaltningens instrukser og retningslinjer. Siden Reglementet for økonomistyring i staten er forvaltningens viktigste verktøy for bl.a. å ivareta bevilgnings­reglementets krav til økonomistyring, vil dette regel­verket selvsagt være et sentralt revisjonskriterium for Riksrevisjonens kontroll.

4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen ved gjennomgangen av regnskapene for 2003 har sett på Finans­departementets styring av underliggende etater. Resultater basert på kvantifisering av virksomheters ytelser belyst ved plantall samt en vurdering av forholdet mellom ytelser og ressursbruk, er grunnlag for undersøkelsene.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen etterlyser presise resultatmål knyttet til foreslåtte be­vilgninger under alle virksomheter i St.prp. nr. 1 og at manglende resultatkrav og angivelse av hvilke resultatindikatorer som skal brukes for å rapportere mål­oppnåelse vanskeliggjør etatenes mulighet for å gjennomføre Stortingets pålegg og forutsetninger.

Komiteen har forståelse for Finansdepartementets understreking av viktigheten av at departementets styring og kontroll av underliggende virksomheter tilpasses virksomhetenes egenart. Komiteen viser i den sammenheng spesielt til tildelingsbrevenes betydning som styringsverktøy og deler Riksrevisjonens bekymring for at tilbakerapporteringen basert på de foreliggende tildelingsbrev, ikke blir presis nok.

Komiteen forutsetter at Regjeringen sørger for at utformingen av styringsdokumenter blir slik at målsettinger og resultatkrav kan rapporteres tilbake til Stor­tinget på en måte som synliggjør de resultater som er oppnådd.

4.2 Toll- og avgiftsetatens bruk av Autosys som grunnlag for avgiftsfastsettelse

4.2.1 Sammendrag

Toll- og avgiftsetaten bruker Vegdirektoratets data som registreres i informasjonssystemet for motorvogner og førerkort (Autosys) som grunnlag for å fastsette motorvognavgiftene i avgiftsfastsettelsessystemet (AFS). Dette omfatter årsavgift, engangsavgift, vekt­årsavgift og omregistreringsavgift som ifølge stats­regnskapet for 2003 utgjorde ca. 20 mrd. kroner.

Svakheter og mangler ved virksomhetens regnskapsføring og interne kontroll har over lengre tid medført usikkerhet knyttet til regnskapets inntektsside, jf. bl.a. Dokument nr. 1 (2000-2001). Finansdepartementet ser alvorlig på at systemer og rutiner som er forutsatt tilpasset økonomiregelverket, ikke fungerer som forventet, og departementet vil i oppfølgingen av Toll- og avgiftsdirektoratet ha økt fokus på at etablerte systemer og rutiner etterleves. Finansdepartementet ba høsten 2000 Samferdselsdepartementet om at veimyndig­hetene bidrar til å løse problemene med feil i avgiftsfastsettelsesgrunnlaget som skyldes uriktig informa­sjon i Autosys.

Revisjonen av toll- og avgiftsetatens regnskap for 2002 viste en rekke svakheter knyttet til overføring av data fra Autosys i Vegdirektoratet til AFS i tolletaten. Det var ikke gjennomført en overordnet risikovurdering av Autosys som inkluderte vurdering av sårbarhet i systemene og risiko knyttet til om data som overføres til AFS, er korrekte.

Forholdene ble tatt opp med Finansdepartementet i 2003. Departementet opplyste i denne sammenheng at det var inngått en bred samarbeidsavtale mellom Toll- og avgiftsdirektoratet og Vegdirektoratet for å håndtere spørsmål vedrørende Autosys som berører forvaltningen av motorvognavgiftene. Autosys var opprinnelig ikke tiltenkt oppgaven som et forsystem til toll- og avgiftsetatens regnskapssystem. Utviklingen av et Autosys 2 vil starte opp ved årsskiftet 2004-2005 og forventes å ta tre til fire år. Toll- og avgiftsdirektoratet og Vegdirektoratet har i fellesskap utarbeidet en overordnet risikovurdering av Autosys som Riksrevisjonen har fått oversendt. Den omtaler i alt 24 risikoforhold.

Departementet uttaler:

Det er i den overordnede risikovurderingen identifi­sert fire forhold som klassifiseres som "uakseptabel høy risiko", og fire som "grenser mot uakseptabel". De uakseptable forholdene er mangler ved revisjonsspor, differanse i avgiftsgrunnlag i toll- og avgiftsetatens systemer og Autosys, manglende opplysninger på salgsmeldinger og mangelfull oppfølging av feilmeldinger ved innlesing av data fra Autosys. Forhold som "grenser mot det uakseptable" kan i hovedsak bedres ved kompetansehevende tiltak og bedret etterlevelse av interne rutiner på trafikkstasjonene og i toll- og avgiftsetaten.

Departementet uttaler bl.a. at det er viktig at Autosys som kildesystem for opplysninger for forvaltningen av motorvognavgiftene, har tilfredsstillende revisjons­spor. Departementet uttrykker imidlertid forståelse for at vegmyndighetene ønsker å prioritere arbeidet med å utvikle et nytt system framfor å foreta ressurskrevende tilpasninger i dagens Autosys. Det er nødvendig å vurdere mulighetene for å iverksette avbøtende tiltak fram til nytt system er etablert. Finansdepartementet vil ta dette opp med Samferdselsdepartementet for å få vurdert hva som er mulig å gjennomføre innenfor aksep­table rammer, og om det er mulig å splitte opp arbeidet med ny løsning med sikte på en forsering av særlig presserende behov.

Ifølge Finansdepartementet er det videre iverksatt tiltak for å

• – bedre opplæringen i og etterlevelsen av interne rutiner samt harmonisere rutinebeskrivelser og veiledninger på trafikkstasjonene og i toll- og avgiftsetaten

• – redusere risikoen for mangelfulle salgsmeldinger

• – følge opp feilmeldinger

• – sikre at grunnlagsdata i avgiftsfastsettelsen er kontrollert mot andre registre

Departementet framhever videre behovet for at Toll- og avgiftsdirektoratet prioriterer og i løpet av 2004 gjennomfører manuelle kontroller for å sikre samsvar mellom data i Autosys og AFS, samt kontroller av gyldighet av data i kilderegisteret.

Det vil videre bli vurdert om etterskuddsvis betaling av krav knyttet til førstegangsregistrering og påregistrering av avregistrerte kjøretøy kan redusere risikoen for feil.

Riksrevisjonen bemerker:

Riksrevisjonen tok allerede i 1999 tatt opp svakheter ved bruken av Autosys som forsystem til regnskapssystemet i tolletaten. Motorvognavgiftene utgjør betydelige beløp, og svakhetene kan medføre uriktig avgiftsberegning. Det er derfor kritikkverdig at departementet ikke har forsikret seg om at nødvendige tiltak for å sikre korrekt informasjon og avgiftsfastsettelse har vært iverksatt.

Riksrevisjonen har merket seg at Autosys vil bli erstattet av et nytt system i løpet av tre til fire år, og departementet opplyser at det skal vurdere muligheten for å iverksette tiltak for å redusere identifiserte risikofaktorer inntil nytt system er etablert.

Finansdepartementet har svart:

"(…)

(…) departementet har hatt betydelig oppmerksomhet rettet mot å bedre svakheter i toll- og avgiftsetatens regnskapsføring, bl.a. forhold som Riksrevisjonen tok opp i Dokument nr. 1 (2000-2001). Etter departemen­tets vurdering har toll- og avgiftsetaten gjennomført omfattende tiltak som har ført til en vesentlig bedre kvalitet på regnskapsføringen i toll- og avgiftsetaten de senere årene.

Når det gjelder bruk av Autosys som grunnlag for avgiftsfastsettelse, har det vært en dialog mellom toll- og avgiftsetaten og vegmyndighetene gjennom flere år. Problemene har vært knyttet dels til forhold som berører kvalitet på data som registreres i Autosys og dels til at Autosys er et gammelt system som ikke har tilfredsstillende funksjonalitet som forsystem for toll- og avgiftsetatens økonomisystem.

(…) ble det høsten 2003 iverksatt arbeid med en risikoanalyse for å foreta en nærmere kartlegging av problemene som Riksrevisjonen hadde pekt på. Finans­departementet tok også opp forholdene med Samferdselsdepartementet, og henstilte til Samferdselsdepartementet om å bistå slik at nødvendige tiltak for å bedre de påpekte forholdene ble iverksatt. Arbeidet med risikoanalysen ble sluttført våren 2004, og toll- og avgiftsetaten og vegmyndighetene har nå utformet en handlingsplan med målrettede tiltak.

Tiltakene retter seg både mot å sikre bedre kvalitet i opplysningene som registreres og tekniske tilpasninger. Som Finansdepartementet tok opp (…) er det imidlertid begrensede muligheter for tilpasninger i dagens Autosys. Fra vegmyndighetenes side anses det videre som lite formålstjenlig å foreta omfattende endringer i dagens system, fremfor å benytte ressurser i utforming av nytt Autosys. Finansdepartementet har tatt denne vurderingen til etterretning.

Finansdepartementet har hatt en dialog med Samferdselsdepartementet for å avklare mulighetene for å iverksette enkelte avbøtende tiltak innen nytt system innføres. Samferdselsdepartementet har i brev av 7. september 2004 vist til at det er iverksatt omfattende tiltak for å bedre kvaliteten på opplysninger som registreres i Autosys. (…) Finansdepartementet legger til grunn at disse tiltakene vil medføre at risiko for feil som følge av manglende eller feil opplysninger ved registrering i Autosys vil reduseres betraktelig.

Samferdselsdepartementet viser videre til at forhold som er tatt opp knyttet til bruken av Autosys som et forsystem til toll- og avgiftsetatens regnskapssystem, vil bli vurdert forsert i arbeidet med nytt system. Det er lagt opp til at forprosjekt for nytt Autosys vil (…) fullføres i løpet av våren 2005. For å følge opp framdriften i arbeidet med utvikling av nytt system, vil Finansdepartementet ha en dialog med Samferdselsdepartementet."

Riksrevisjonen uttaler:

Riksrevisjonen viser til at svakheter ved bruk av Autosys som forsystem til regnskapssystemet i toll- og avgiftsetaten ble tatt opp med Finansdepartementet i antegnelsen til statsregnskapet for regnskapsåret 1999 og i tilknytning til revisjonen av regnskapet for 2002. I antegnelsen framgår det bl.a. at departementet ser alvorlig på at systemer og rutiner som er forutsatt tilpasset økonomiregelverket, ikke fungerer som forventet, og vil ha økt fokus på at etablerte systemer og rutiner etterleves i oppfølgingen av Toll- og avgiftsdirektoratet.

Riksrevisjonen konstaterer at de begrensede mulighetene for tilpasninger i dagens system medfører at Autosys fremdeles er beheftet med klare svakheter, selv etter at avbøtende tiltak er iverksatt. Det anses for kritikkverdig at motorvognavgiftene fortsatt i flere år må fastsettes med grunnlag i et system som ikke er tilfredsstillende.

Riksrevisjonen har merket seg at det er iverksatt omfattende tiltak for å bedre kvaliteten på opplysningene som registreres i dagens Autosys. Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp utviklingen av et nytt system og ytterligere risikoreduserende tiltak i dagens system.

4.2.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har tatt opp svakheter ved bruk av Informasjonssystemet for motorvogner og førerkort, Autosys, siden 1999, men uten at nødvendige tiltak for å sikre korrekt informasjon og avgiftsfastsettelse er gjennomført.

Komiteen har merket seg at Finansdepartementet i samarbeid med Samferdselsdepartementet har utarbeidet en handlingsplan med målrettede tiltak for å forbedre nåværende system og har under avklaring muligheten for innføring av et nytt system.

Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen følger saken og forventer å bli orientert om fremdriften i for­bindelse med årsregnskapet for 2004.