Til Stortinget

Sammendrag

Kap. 630 Aetat (tidl. kap. 1590)

Post 1 Driftsutgifter

Det vert foreslått å auke løyvinga under kap. 630 Aetat post 1 Driftsutgifter med 5 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon under kap. 634 post 71 Spesielle arbeidsmarknadstiltak. Dette skal medverke til å styrke avklaringsarbeidet av yrkeshemma i Aetat, jf. omtale under kap. 634 Arbeidsmarknadstiltak.

Kap. 3630 Aetat (tidl. kap. 4590)

Post 80 Innfordra misbruk av dagpengar

På bakgrunn av innbetalingar hittil i 2004, vert det foreslått å auke inntektsanslaget under kap. 3630 post 80 med 10 mill. kroner til 40 mill. kroner.

Post 81 Innfordra feilutbetalte attføringsytingar

På bakgrunn av innbetalingar hittil i 2004 vert det foreslått å redusere inntektsanslaget under kap. 3630 post 81 med 3 mill. kroner til 11 mill. kroner.

Kap. 634 Arbeidsmarknadstiltak (tidl. kap. 1594)

Post 71 Spesielle arbeidsmarknadstiltak for yrkeshemma

Gjennomføringa av arbeidsmarknadstiltak for yrkeshemma vil i 2004 vere noko lågare enn tiltaksnivået på 22 550 som er lagt til grunn for løyvinga. Dette har mellom anna samanheng med eit sterkt fokus på behandling av søknadar om attføring i samband med overføringa av vedtaksmyndigheit frå Trygdeetaten til Aetat frå 1. juli 2004, samt den auka tilstrømminga av yrkeshemma som skal avklarast.

For å oppnå raskare avklaring og få yrkeshemma snøggare inn på arbeidsmarknadstiltak foreslår Regjeringa at løyvinga under kap. 634 post 71 Spesielle arbeidsmarknadstiltak vert redusert med 5 mill. kroner mot ein tilsvarande auke under kap. 630 Aetat post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 630 Aetat.

Post 74 Lønssubsidium for reaktivisering, overslagsløyving

På bakgrunn av lågare aktivitet på dette tiltaket så langt i år, vert det foreslått at løyvinga under kap. 634 post 74 reduserast med 23 mill. kroner til 15,751 mill. kroner.

Kap. 3634 Arbeidsmarknadstiltak (tidl. kap. 4594)

Post 2 Opplæringstenester

Løyvinga under kap. 3634 post 2 vert foreslått auka med 16,159 mill. kroner til 18 mill. kroner. Auken har samanheng med inntektene knytte til sal av kurs til Oppland fylkeskommune i samband med forsøket "Fritt Fram".

Post 60 Refusjon, forsøk dagpengar

På bakgrunn av at fleire deltakarar i prosjektet "Arbeid i sikte" i Verdal har andre ytingar enn sosialhjelp som er lagt til grunn, vert det foreslått å redusere løyvinga under kap. 3634 post 60 med 1 mill. kroner til 500 000 kroner.

Kap. 3635 Venteløn (tidl. kap. 4595)

Post 1 Refusjon

Som følgje av ein større tilstrømming enn venta av ventelønsmotakarar frå selskap som ikkje er refusjonspliktige, er omfanget av refusjonar noko lågare enn budsjettert for 2004. Det vert foreslått å setje ned løyvinga under kap. 3635 post 1 med 7,8 mill. kroner til 72,2 mill. kroner.

Kap. 3640 Arbeidstilsynet (tidl. kap. 4570)

Post 5 Tvangsmulkt

På grunn av inntektsauke som skuldast at Oslo kommune har betalt inn tidlegare pålagt tvangsmulkt gjer Arbeids- og sosialdepartementet framlegg om å setje opp løyvinga med 6,8 mill. kroner, frå 1,6 mill. kroner til 8,4 mill. kroner.

Kap. 642 Petroleumstilsynet (tidl. kap. 1572)

Post 1 Driftsutgifter

Etter å ha ført over personell frå Petroleumstilsynet til Oljedirektoratet gjerast det framlegg om å setje ned denne posten med 525 000 kroner. Olje- og energidepartementet vil føreslå at løyvinga til Oljedirektoratet under kap. 1810 vert auka like mykje.

Arbeids- og sosialdepartementet gjer framlegg om å setje ned løyvinga med 525 000 kroner til 122,283 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Auka aktivitet i samband med tilsyn med petroleumsverksemda fører med seg auka utgifter på til saman 5,4 mill. kroner. Desse utgiftene refunderast av operatørselskapa, jf. forslag til auking under kap. 3642 post 3 Refusjon tilsynsutgifter.

Som følgje av mellom anna redusert omfang av oppdrag som Petroleumstilsynet utfører for Norad og Boris, vert utgiftene redusert med 700 000 kroner, jf. kap. 3642 post 2 Oppdrags- og samarbeidsverksemd.

Arbeids- og sosialdepartementet gjer framlegg om å auke løyvinga under post 21 med 4,7 mill. kroner, frå 12,6 mill. kroner til 17,3 mill. kroner.

Kap. 3642 Petroleumstilsynet (tidl. kap. 4572)

Post 2 Oppdrags- og samarbeidsverksemd

Reduserte oppdrag knytt til mellom anna Norad og Boris fører med seg tilsvarande reduserte inntekter, jf. kap. 642 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Arbeids- og sosialdepartementet gjer framlegg om å setje ned løyvinga under post 2 med 700 000 kroner, frå 1,3 mill. kroner til 600 000 kroner.

Post 3 Refusjon utgifter til tilsyn

Løyvinga for 2004 er 52,2 mill. kroner.

Inntektene under denne posten vil auke på grunn av meir aktivitet knytta til tilsyn, jf. kap. 642 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Arbeids- og sosialdepartementet gjer framlegg om å auke løyvinga under post 3 med 5,5 mill. kroner, frå 52,2 mill. kroner til 57,7 mill. kroner.

Post 6 Ymse inntekter/refusjonar

I tråd med utvikling av elektronisk utveksling av informasjon er målet til Petroleumstilsynet at mest mogleg informasjon skal kunne finnast på nettet. Dette har ført til ein gradvis reduksjon av inntekter frå kopiering.

Arbeids- og sosialdepartementet gjer framlegg om å redusere løyvinga under post 6 med 400 000 kroner, frå 2,1 mill. kroner til 1,7 mill. kroner.

Kap. 2541 Dagpengar

Post 70 Dagpengar, overslagsløyving

I lys av utviklinga i arbeidsløysa dei siste månadane, utbetalingane hittil i år og utsiktene på arbeidsmarknaden framover vil utbetalingane til dagpengar verte noko høgare enn det som vart lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett. På denne bakgrunn vert det gjort framlegg om å auke løyvinga under kap. 2541 post 70 Dagpengar med 294 mill. kroner til 10 900 mill. kroner.

Kap. 2543 Ytingar til yrkesretta attføring

Post 70 Attføringspengar, overslagsløyving

I lys av at utviklinga i talet på attføringspengemottakarar hittil i år har vore noko høgare enn tidlegare lagt til grunn, vert det foreslått å auke løyvinga under kap. 2543 post 70 Attføringspengar med 220 mill. kroner til 9 000 mill. kroner.

Post 71 Attføringsstønadar, overslagsløyving

Veksten i utbetalingane til attføringsstønadane har vore lågare enn tidlegare lagt til grunn, mellom anna som følgje av at færre personar har delteke i tiltak finansiert over attføringsstønadane. På denne bakgrunn vert det foreslått å redusere løyvinga under kap. 2543 post 71 Attføringsstønadar med 225 mill. kroner til 1 535 mill. kroner.

Komiteens merknader

Kap. 630 Aetat

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, og fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, peker på at Aetat ble styrket med om lag 140 årsverk i St.prp. nr. 1 (2003-2004). I tillegg ble Aetat styrket med i alt 160 nye stillinger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004. Styrkingen av Aetat i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 hadde i hovedsak sammenheng med at vedtaksmyndigheten for folketrygdloven § 11-5 ble overført fra Trygdeetaten til Aetat fra 1. juli 2004.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at samlet gir ressursøkningen til Aetat i 2004 et godt grunnlag til å følge opp behovene til både ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, vil påpeke at økt innsats for å få flere i jobb, nye regler om at attføring skal prøves for alle, mange flere yrkeshemmede som venter på avklaring og tiltak, tilsa en langt sterkere økning i Aetat enn det Regjeringen la opp til i budsjett for 2004.

Disse medlemmer vil påpeke at endringene foreslått i denne proposisjonen, viser at økningen i antall årsverk ikke har vært tilstrekkelig til å følge opp behovene til ledige og yrkeshemmede. Disse medlemmer viser til at dette er andre gang i år bevilgningen til bemanning må justeres opp. Det tyder på at Regjeringen mangler oversikt over og vilje til å prioritere behovene og nye oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Aetats viktigste arbeidsområde skal være å følge opp de vanskeligst formidlingsbare arbeidssøkerne og er derfor fornøyd med at denne innsatsen styrkes. Likevel vil disse medlemmer understreke at man ikke er fornøyd med Regjeringens helhetlige politikk for å redusere arbeidsløsheten og at Regjeringen ikke tok høyde for disse behovene ved den ordinære behandlingen av statsbudsjettet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, So-sialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at departementet for andre år på rad har nektet kommunalkomiteen innsyn i Aetats egne analyser for behovene. Flertallet finner det uheldig at Stortinget som bevilgende myndighet ikke gis ønsket informasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at Sosialistisk Venstrepartis partifraksjon har bedt om innsyn i budsjettdokumenter utarbeidet av Aetat Arbeidsdirektoratet. Aetats innspill til statsbudsjettet inneholder bl.a. omtale av budsjettrammer og derfor unntatt offentligheten med hjemmel i offentlighetsloven § 5 annet ledd bokstav a og offentlighetsforskriften 14. februar 1986 nr. 351, del III nr. 2. Disse medlemmer tar dette til etterretning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, påpeker at Aetat har hatt sterkt fokus på avklaring av flere attføringssaker, men ikke hatt nok personalressurser til å sette i gang attføringen og følge det opp i samme tempo. På tross av at køen som venter på tiltak øker er det ubrukte midler, bl.a. til lønnssubsidium til reaktivisering av uføre.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i perioden 2002-2005 er bevilget eller foreslått bevilget midler tilsvarende drøye 700 nye årsverk i Aetat. Dette er den største ressurstilførselen til Aetat på mange år. Denne styrkingen har gitt grunnlag for å gi ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere bedre veiledning og oppfølging. Styrkingen har også bl.a. bidratt til økt oppfølging av yrkeshemmede gjennom hele attføringsløpet i form av økt fokus på mulighetene for overgang til arbeid. Disse medlemmer merker seg at til tross for økte personellressurser har det vært noe lavere aktivitet enn planlagt på arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede arbeidssøkere. Disse medlemmer tar til etterretning at departementet har bedt Aetat legge vekt på å utnytte den gjenværende bevilgningen for å planlegge et tiltaksnivå mot slutten av året og som skal sikre en god innfasing til den vesentlige tiltaksopptrappingen som er foreslått for 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005). Disse medlemmer bemerker også at det i statsbudsjettet for 2005 er foreslått en ny forsøksordning for reaktivisering av uførepensjonister for å styrke innsatsen av tilbakevending av uførepensjonister til ordinært arbeid, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Komiteen viser til at den foreslåtte økningen i Aetat skal medvirke til å styrke avklaringsarbeidet av yrkeshemmede. Komiteen støtter derfor bevilgningsforslaget.

Kap. 3630 Aetat

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at Fremskrittspartiet er fornøyd med at Regjeringen øker inntektene på dette kapitlet, da det er viktig å avdekke misbruk av dagpengeordningen. Disse medlemmer viser ellers til at Fremskrittspartiet en rekke ganger tidligere har foreslått tiltak for å avsløre misbruk av offentlige velferdsordninger.

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at det er tatt initiativ som kan bidra til at gjenstående bevilgning benyttes til å planlegge et tiltaksnivå mot slutten av året som i størst mulig grad sikrer en optimal utnytting av bevilgningen for 2004, og som sikrer god innfasing til den vesentlige tiltaksopptrappingen som er foreslått for 2005.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslaget i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til det store behovet for tiltaksmidler til yrkeshemmede og går inn for at ubrukte midler i 2004 må overføres til 2005.

Disse medlemmer går derfor imot dette forslaget til omdisponering i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, påpeker det uheldige i store svingninger i tiltaksnivået gjennom året, når ledigheten ikke går ned. Dette kan for eksempel føre til at forutsetningene for tiltak og attføring som er igangsatt, endres kraftig eller faller bort før de er gjennomført. Flertallet ber Regjeringen sørge for at dette ikke skjer og at det er samsvar mellom de oppgaver Aetat har og de ressurser som stilles til rådighet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti registrerer at det er noe ulikt tiltaksnivå for ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere i 1. og 2. halvår 2004. Det planlagte tiltaksnivået for ordinære arbeidsmarkedstiltak for 2004 er på 17 500 i 1. halvår og 16 000 i 2. halvår. De planlagte nivået på de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for 2004 er på 22 150 i 1. halvår og 22 900 i 2. halvår. Disse medlemmer tar til etterretning at forskjellen i tiltaksnivå for så vidt er relativt liten og at et ulikt tiltaksnivå er tilpasset den gjeldende situasjonen på arbeidsmarkedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, påpeker det uheldige i at mens tallet på attføringspengemottakere øker sterkt, er det færre yrkeshemmede enn planlagt som deltar i tiltak finansiert over attføringsstønadene. Økt fokus på avklaring av yrkeshemmede er viktig. Dette må imidlertid ikke få som konsekvens at færre faktisk får attføring. En årsak til denne uheldige utviklingen kan være for dårlig planlegging av ressursbehovet, særlig bemanningen i Aetat.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede i 2004 vil være noe lavere i 2. halvår 2004 enn planlagt. Disse medlemmer erkjenner at arbeidet med å plassere yrkeshemmede arbeidssøkere på gode arbeidsmarkedstiltak eller hos potensielle arbeidsgivere er ofte krevende og at det erfaringsvis har vist seg vanskelig med rask opptrapping av tiltakene for yrkeshemmede. Disse medlemmer er tilfreds med at det nå settes i gang tiltak som kan bidra til at gjenstående bevilgning benyttes til å planlegge et tiltaksnivå mot slutten av året som i størst mulig grad sikrer en optimal utnytting av bevilgningen for 2004 og som sikrer god innfasing til den vesentlige tiltaksopptrappingen som er foreslått for 2005.

Disse medlemmer viser til at antall yrkeshemmede registrert i Aetat har økt i det siste, blant annet som følge av enkelte endringer i trygde- og attføringsregelverket. Pr. oktober 2004 var det registrert om lag 92 050 yrkeshemmede i Aetat. Av disse var om lag 59 350 i ulike tiltak. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen nå styrker arbeidet med avklaring i Aetat, slik at flere raskere kan få tilbud om attføringstiltak. Disse medlemmer peker videre på at Aetat ble styrket med om lag 140 årsverk i St.prp. nr. 1 (2003-2004). I tillegg ble Aetat styrket med i alt 160 nye stillinger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004. Dette er en total styrking på om lag 300 nye årsverk for 2004. Disse medlemmer mener at denne styrkingen gir etaten et godt grunnlag til å følge opp behovene til både ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er sterkt overrasket og kritisk til Regjeringens reduksjon av spesielle arbeidsmarkedstiltak for dem som virkelig trenger det. Resultatet av en slik passiv holdning vil være at flere forblir utenfor arbeidslivet, noe som både for individet selv og for samfunnet som helhet er tragisk. Disse medlemmer vil videre vise til Fremskrittspartiets merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003-2004) som ville ha styrket innsatsen for denne gruppen og ført til at flere i dag ville ha hatt jobb.

Kap. 2543 Ytelser under yrkesrettet attføring

Post 70 Attføringspengar

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, peker på det uheldige i at mens tallet på attføringspengemottakere øker, er det færre enn planlagt som er i aktive attføringstiltak og viser til merknader under kap. 630.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er kjent med at antall attføringspengemottakere vil kunne øke i en overgangsperiode blant annet som følge av enkelte endringer i trygde- og attføringsregelverket. Disse medlemmene er tilfreds med at Regjeringens politikk støtter opp under at flest mulig av attføringspengemottakerne raskest mulig skal over i aktive tiltak dersom dette anses for å være nødvendig og hensiktsmessig.

Post 71 Attføringsstønader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det er vedtatt enkelte endringer i attføringsregelverket som har som formål å gjøre attføringsordningen mer aktiv og treffsikker. Dette gjelder spesielt tiltaket skolegang hvor det er innført et kostnadstak, aldersgrensen er hevet og det er innført en varighetsbegrensning på tre år. Samlet gir endringene økt fokus på at formålet for attføring er arbeid, og bidrar til å skape incentiver til aktiv jobbsøking på et tidligere tidspunkt. Disse medlemmer er kjent med at det skal gjøres unntak for alders- og varighetsbestemmelsene dersom vedkommende har alvorlige sykdommer og er i en vesentlig annen utdanningssituasjon enn andre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at begrensninger i ytelsene og regleverk knyttet til attføring har ført til innsparinger overfor arbeidsløse med helseproblemer og til større problemer med gjennomføringen av attføringsopplegg. Disse medlemmer finner det påfallende at Regjeringen mener det har vært nødvendig at de som har det vanskeligst skal få det vanskeligere, mens personer med svært høye inntekter og formuer skal få store skatteletter.

Komiteen viser til forsøket med stykkpris for avklaring av yrkeshemmede til attføringstiltak og at forsøk med bonus ved mer effektiv tiltaksbruk er igangsatt i utvalgte fylker i 2003 og at det på en rekke områder nå brukes incitamentmetoden for å fremme effektivitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, påpeker at det ser ut til at ordningene fører til vridning av innsatsene og at igangsetting og gjennomføring av attføring ser ut til å bremses opp.

Flertallet viser til at det er behov for en revurdering av finansieringsordningene med stykkpris slik at de sikrer best mulig oppfølging av den enkelte arbeidsløse og nødvendig kompetanseoppbygging i hele bistandsapparatet og viser til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005).

Flertallet viser til forsøket med stykkpris for avklaring av yrkeshemmede til attføringstiltak og at forsøk med bonus ved mer effektiv tiltaksbruk er igangsatt i utvalgte fylker i 2003 og at det på en rekke områder nå brukes incitamentmetoden for å fremme effektivitet. Flertallet viser til at det er behov for en revurdering av finansieringsordningene med stykkpris slik at de sikrer best mulig oppfølging av den enkelte arbeidsløse og nødvendig kompetanseoppbygging i hele bistandsapparatet og viser til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartivil påpeke at pågående forsøk med ulike finansieringsordninger skal søke å bidra til økt brukerretting og god ressursutnyttelse. Disse medlemmer legger til grunn at Aetat skal ha hovedansvaret for de samlede tjenestene for å få folk i jobb, men at andre tilbydere kan supplere Aetats tjenester på enkelte områder. Disse medlemmer viser til at forsøk med andre tilbydere pågår i begrenset omfang under tett oppfølging i utvalgte fylker. Dissemedlemmer viser også til at det pågår en evaluering av finansieringsforsøkene i arbeidsmarkedspolitikken. Sluttrapport vil foreligge i løpet av 1. halvår 2005.

Kap. 646 Pionerdykkerne i Nordsjøen

Komiteen viser til samrøystes stortingsvedtak i samband Revidert nasjonalbudsjett 2004 om å løyve 2 mill. kroner under kap. 646 til dokumenterte utgifter til Nordsjødykkeralliansen og einskildpersonar som hadde medverka til at pionerdykkarane sin innsats vart sett på dagsorden, jf. vedtak i Innst. S. nr. 37 (2003-2004). Komiteen viser vidare til svar av 29. oktober 2004 frå departementet på spørsmål nr. 54 frå Senterpartiet sin finansfraksjon der det går fram at det er sett fram krav om kompensasjon tilsvarande om lag 18 mill. kroner som seinare er redusert til ca. 10,5 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det går fram av same svaret at departementet ser det som aktuelt å prioritere mellom krava.

Komiteen merkar seg at det ikkje er avsett midlar verken i 2004- eller i 2005-budsjettet utover vedtekne midlar i RNB. Komiteen viser vidare til svar av 3. desember 2004 på spørsmål frå Senterpartiet der det går fram at departementet reknar det samla behovet på kompensasjon til minst ca. 7,9 mill. kroner.

Komiteen meiner det er behov for ei rask avklaring og utkvittering av søknadene om kompensasjon. Komiteen føreset at departementet ved sin gjennomgang syter for rask framdrift og at saka deretter vert avslutta.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tek ikkje stilling til detaljane i departementet si vurdering slik det går fram i nemnde brev og opnar for å stille inntil 8,5 mill. kroner til disposisjon.

Fleirtalet fremjar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 vert det gjort følgjande endring:

Kap. 646 Pionerdykkerne i Nordsjøen post 71 Tilskudd i Nordsjøalliansen, kan overførast, vert auka med 8,5 mill. kroner frå 2,0 mill. kroner til 10,5 mill. kroner."

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti vil stille 5,9 mill. kroner til disposisjon for Nordsjødykkeralliansen. Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 vert det gjort følgjande endring:

Kap. 646 Pionerdykkerne i Nordsjøen post 71 Tilskudd til Nordsjøalliansen, kan overførast, vert auka med 5,9 mill. kroner frå 2,0 mill. kroner til 7,9 mill. kroner."

Øvrige budsjettkapitler

Med hensyn til de øvrige budsjettkapitler som er omhandlet i proposisjonen, har komiteen ingen merknader og støtter forslagene.

Forslag fra mindretalL

Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:

I statsbudsjettet for 2004 vert det gjort følgjande endring:

Kap. 646 Pionerdykkerne i Nordsjøen post 71 Tilskudd til Nordsjøalliansen, kan overførast, vert auka med 5,9 mill. kroner frå 2,0 mill. kroner til 7,9 mill. kroner.

Komiteens tilråding

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2004 blir det gjort følgende endringar:

Oslo, i kommunalkomiteen, den 6. desember 2004