Merknader frå komiteen
Når det gjelder kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte forslagene i proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, viser til at den viktigste grunnen til at bevilgningen til denne posten går ned med ca. 2,3 mrd. kroner, er at den ventede veksten i frekvensen for sykefraværet blir endret fra en ventet vekst på 3 pst. til en ventet nedgang på 4,5 pst. Dette mener komiteen er en gledelig utvikling og støtter at bevilgningen reduseres.
Komiteen har merket seg at man regner med at økningen i tallet på sykepengedager pr. sysselsatt selvstendig næringsdrivende blir lavere enn ventet. Sammenlignet med 2003 regner man med en reduksjon på 9 pst. mot en økning på 3 pst. som lå til grunn for bevilgningen. Komiteen støtter derfor at bevilgningen blir satt ned.
Komiteen viser til at bevilgningen til posten blir satt ned med 80 mill. kroner fordi virkningen av regelendringen i § 9-10 har vært mindre enn ventet. Regelendringen medførte at kriteriet om at barnet måtte være innlagt på helseinstitusjon et visst antall dager for å få pleiepenger, ble fjernet og erstattet med et krav om innleggelse.
Komiteen viser til at bevilgningen foreslås økt med 473 mill. kroner. Årsaken er at noen av tiltakene knyttet til skjerpingen i regelverket for rehabiliteringspenger og vurdering av attføring tidligere i rehabiliterings- og sykepengefasen vil få lavere effekt i 2004 enn det som er lagt til grunn for bevilgningen, og at store deler av effekten først kommer i 2005.
Komiteen viser til at levetid for befolkningen er høyere enn forventet, og at det medfører at bevilgningene til grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg må økes i tråd med tallet på alderspensjonister.