Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, frå Høgre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen og Michael Momyr, frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, frå Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, frå Kristeleg Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad og Einar Steensnæs, og frå Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til St.prp. nr. 16 (2004-2005) om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2004 under Nærings- og handelsdepartementet.

Kap. 950 Forvalting av statleg eigarskap

Raufoss

Komiteen støttar dei initiativ Regjeringa har tatt for å sikra pensjonane for tidlegare Raufoss-tilsette. Komiteen har ingen merknader til dei premissane Regjeringa har lagt til grunn.

Statkraft

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til Dokument nr. 8:114 (2002-2003) 18. juni 2003 der Regjeringen ble anmodet om, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2004, å tilføre Statkraft 10 mrd. kroner i ny egenkapital for å styrke selskapet. Flertallet viser videre til Innst. S. nr. 248 (2003-2004) der Regjeringen ble anmodet om å legge aksjelovens normalregler til grunn ved fastsettelse av utbytte for Statkraft SF. Flertallet registrerer at Regjeringen ikke har fulgt opp anmodningene fra Stortinget. I statsbudsjettet for 2005 foreslår Regjeringen å omgjøre sistnevnte stortingsvedtak. Flertallet har merket seg at Regjeringen foreslår et utbytte på 78 pst. av samlet konsernresultat medregnet salgsgevinster, anslått til 3,4 mrd. kroner. Videre legges det teknisk til grunn at utbytte skal ligge på 75 pst. i perioden 2006-2008. Flertallet vil videre minne om at utbytteuttakene de to siste årene har vært tilnærmet 95 pst. til tross for Stortingets vedtak i 2000 om maksimalt utbytte på 50 pst.

Flertallet peker på at bakgrunnen for Stortingets vedtak om kapitaltilførsel samt at aksjelovens normalbestemmelser skulle gjelde for Statkraft, var foretakets sterkt reduserte kredittverdighet på grunn av at staten hadde gått ut av sitt garantiansvar som følge av lov om statsforetak. Videre har staten som eier tatt ut nesten hele utbyttet gjennom flere år i tillegg til at foretaket fortsatt er pålagt en rekke sektorpolitiske oppgaver.

Flertallet viser til at bortfallet av statsgarantien stiller Statkraft på linje med andre aktører i kraftbransjen konkurransemessig. Samtidig har selskapets posisjon i forhold til konkurrentene blitt betydelig svekket gjennom utbytteuttak i øvre kvartil, mens konkurrentene oftest har et utbyttenivå i størrelsesorden 30 til 50 pst. Flertallet vil også påpeke at de sektorpolitiske oppgavene Statkraft er pålagt utgjør en vesentlig negativ verdi for foretaket og svekker dets muligheter til å konkurrere på like vilkår med andre aktører.

Flertallet konstaterer at Regjeringen ikke har fastlagt rammebetingelser i tråd med Stortingets vedtak slik at hele potensialet for fremtidig verdiskapning kan utløses. Derfor mener flertallet det haster med å få de nødvendige rammebetingelsene på plass slik at Statkraft kan komme ut av en situasjon preget av usikkerhet og dermed kan bedre inntjeningsmulighetene på vegne av eierne, det norske folk.

Flertalletlegger til grunn at Norge trenger konkurransedyktige aktører i det nordiske og europeiske kraftmarkedet. Dette er vesentlig, ikke minst for å beholde og videreutvikle norsk kompetanse og norske arbeidsplasser i denne delen av energisektoren. Flertallet minner om at denne sektoren er under meget rask omstrukturering og konsolidering i Norden og Europa. Derfor mener flertallet at Statkraft må gis like vilkår som konkurrentene. Så lenge Regjeringen velger å se bort fra dette, vil flertallet kontinuerlig vurdere statlig kapitaltilførsel til foretaket. Flertallet går inn for en styrking av Statkrafts egenkapitalsituasjon på nåværende tidspunkt.

For å setje Statkraft i stand til å ivareta den strategien Stortinget tidlegare har slutta seg til, vil fleirtalet løyva 4 mrd. kroner til Statkraft no i haust.

Fleirtalet fremjar følgjande forslag:

"Kap. 950 ny post 91 Eigenkapital Statkraft SF, vert løyva med kr 4 000 000 000."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Statkraft har fått redusert sitt utbyttekrav i det fremlagte budsjettet. I fjor ble det vedtatt et utbytte for Statkraft på 95 pst. av overskuddet. Basert på den gode inntjeningen Statkraft vil ha i 2004, har Regjeringen lagt opp til å redusere utbytte tilsvarende 78 pst. av anslått konsernresultat etter minoritetsinteresser for 2004. Dette tilsvarer et anslag på 3 402 mill. kroner i utbytte fra Statkraft.

Argentum Fondsinvesteringer as

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Argentum Fondsinvesteringer as er et viktig virkemiddel for å styrke tilgangen på risikokapital til næringslivet i et samarbeid mellom staten og private.

Disse medlemmer viser til at en verdivurdering av selskapet så langt konkluderer med betydelig verdistigning. Størrelsen på antatt verdistigning gjør at selskapet med en viss grad av sannsynlighet kan innestå for at målet om avkastning på risikofri rente + 10 pst. så langt synes å være oppfylt.

Disse medlemmer registrerer at Argentum vil ha kommitert hele sin nåværende kapitalbase i løpet av 2005. Dersom selskapets investeringsstrategi skal realiseres, er det nødvendig med en ytterligere kapitalallokering fra staten. Disse medlemmer foreslår at Argentum styrkes i tråd med selskapets investeringsstrategi.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Kap. 950 post 95 Aksjekapital Argentum fondsinvesteringer AS, bevilges med kr 1 800 000 000."

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 51 Tapsfond, såkornkapitalfond

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at de geografiske områdene for den distriktsrettede såkornordningen er svært store, og at det innenfor disse regionene er svært store variasjoner i næringsgrunnlaget. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det opprettes 2 regionale fond innenfor hvert av de før definerte geografiske områder, slik at det blir 8 og ikke 4 fond.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Tallet på distriktsrettede såkornfond blir utvidet fra 4 til 8."

Disse medlemmer viser til at det er gått over ett og et halvt år siden Stortinget vedtok å opprette den distriktsbaserte såkornordningen. Disse medlemmer konstaterer at behovet for ordningen er stort og at den derfor bør bli operativ så snart som mulig. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at de distriktsbaserte såkornfondene gjøres operative så snart som mulig."

Kap. 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Komiteen har ingen merknadar til endringane, men vil visa til merknadane til dette kapitlet i budsjettet for 2005, jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 (2004-2005).