9.6 Kap. 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid
- 9.6.1 Oppfølging av Dent-O-Sept-saken
- 9.6.2 Tiltak som ble bebudet i St.prp. nr. 1 (2002-2003) og øvrige tiltak
- 9.6.3 Post 21 Spesielle driftsutgifter til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren mv.
- 9.6.4 Post 70 Forebygging av HIV og seksuelt overførbare infeksjoner - smittevern, kan overføres
Helsemyndighetene avdekket i februar 2002 en betydelig økning i antall sykehusinfeksjoner forårsaket av bakterien Pseudomonas aeruginosa fra munnpenselen Dent-O-Sept. Det ble iverksatt en rekke tiltak fra helsemyndighetene for å stoppe produksjonen og bruken av Dent-O-Sept. Det ble særskilt redegjort for Dent-O-Sept-saken i St.prp. nr. 1 (2002-2003) og her fremgikk det at Stortinget ville bli nærmere orientert om oppfølgingen på egnet måte.
Arbeidet med å identifisere hvilke pasienter som har blitt smittet er nå avsluttet. Ifølge Folkehelseinstituttets pasientkartleggingsundersøkelse, som Helsedepartementet fikk overlevert i januar 2004, fikk 231 pasienter påvist utbruddsstammen av P. aeruginosa, hvorav 40 hadde bakterien i blod eller spinalvæske. Pasientene har vært innlagt ved 27 ulike sykehus. Av de smittede døde 71 personer mens de var innlagt. I tillegg ble syv pasienter rapportert med følgetilstander. Når det gjelder dødsårsak, var det ifølge undersøkelsen 21 som sannsynligvis døde av andre årsaker enn pseudomonasinfeksjon. Hos de resterende 50 er sammenhengen mellom infeksjon og død enten sannsynliggjort eller usikker.
Per februar 2004 har 287 personer fremmet krav om erstatning til Norsk Pasientskadeerstatning. Av disse har 32 personer fått medhold pga. bakteriesmitte etter bruk av Dent-O-Sept-penselen. Fire saker er fortsatt under behandling.
Statens helsetilsyn, som fører tilsyn med helsetjenesten, konkluderer i sin sluttrapport av januar 2004 med at helsepersonell og helsetjenesten ikke har handlet faglig uforsvarlig ved å anskaffe og anvende Dent-O-Sept munnpensler. Etter Helsetilsynets oppfatning har smittevernsystemene i norske helseinstitusjoner ikke vært uforsvarlige, og helsetjenesten kan ikke bebreides for ikke å ha erkjent at Dent-O-Sept-penslene var forurenset. Sosial- og helsedirektoratet er nasjonal smittevernmyndighet og fører også tilsyn med medisinsk utstyr. Tiltak omtalt i sluttrapportene av januar 2004 fra Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedirektoratet følges opp.
Komiteen tar dette til etterretning.
Sosial- og helsedirektoratet har styrket tilsynet med produsenter av medisinsk utstyr. Økt bevilgning for 2003 var på 2,9 mill. kroner, og denne er videreført for 2004.
Det er gitt styrket veiledning om regelverket blant annet gjennom årlige smittevernkonferanser. Det arbeides løpende med faglig koordinering av smittevernarbeid og smittevernberedskap i sentrale etater.
Ny forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) som styrker varslingspliktene vedrørende smittsomme sykdommer i helseinstitusjoner, trådte i kraft 1. juli 2003.
Elektronisk meldingssystem fra medisinsk mikrobiologiske avdelinger til Nasjonalt folkehelseinstitutt iverksettes våren 2004.
Helsedepartementet har fastsatt en handlingsplan for å forebygge sykehusinfeksjoner for perioden 2004-2006. Handlingsplanen har som mål å etablere en bedre overvåking av sykehusinfeksjoner, forbedre tiltak for å forebygge sykehusinfeksjoner samt å styrke forskning og utvikling.
Et framtidig meldesystem for registrering, analyse og forebygging av uheldige hendelser og feilbehandling i sykehus er under utredning og sees i sammenheng med kvalitetsutviklingsstrategi og lovpålagte meldeordninger, herunder meldeordninger for medisinsk utstyr.
Komiteen tar dette til etterretning.
Våren 2003 ble det i media satt fokus på at 1 000-1 500 personer var smittet med hepatitt C ved blodoverføring før 1991, og at ingen har gjort noe for å oppspore dem og gi dem et helsetilbud. Sosial- og helsedirektoratet anslo at et sted mellom 100 og 1 000 mennesker kan ha blitt smittet av hepatitt C-virus fra blodoverføring eller blodprodukter i norske sykehus før 1993 uten å vite om det. I St.prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003 ble derfor post 21 foreslått styrket med i overkant av 500 000 kroner til å gjennomføre en uavhengig gjennomgang av helsetjenestens og helsemyndighetenes håndtering av mulig hepatitt C-smitte gjennom blodoverføring før 2003, jf. Innst. S. nr. 160 (2002-2003).
Helsedepartementet nedsatte i august 2003 et utvalg som skulle foreta denne gjennomgangen. Utvalget avga sin utredning til Helsedepartementet 16. mars 2004. Det beste anslaget utvalget har kunnet gi for antall transfusjonssmittede med hepatitt C som er i live i dag, er rundt 300 personer.
Utvalget har kritiske merknader til følgende forhold:
– Mangel på en bevisst sporingsstrategi for å finne hepatitt C-smittede
– Sen innføring av dobbel virusinaktivering av blod
– Svake rutiner for ansvarsoverføring innen den sentrale helseforvaltning
Utvalget tilrår endringer på disse områdene:
– Opplegg for oppsporing og identifisering av transfusjonssmittede med hepatitt C-virus
– Ny samordnet erstatningsordning for hepatitt C-smittede
– Vurdering av blodbankenes dobbeltrolle som produkttilvirkere og tjenesteprodusenter innen spesialisthelsetjenesten
– Smittekonstatering skal gi plikt til å handle overfor den smittede
– Innskjerping av arkiv- og rapporteringsplikt for råd/utvalg mv. på feltet blodtransfusjon
– Bedre rutiner for overføring av informasjon, tilrådinger og ansvar mellom sentrale helsemyndigheter på området blodtransfusjon
Helsedepartementet følger nå opp utredningen.
Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 719 post 21 med 310 000 kroner.
På bakgrunn av utviklingen i HIV-situasjonen i 2003 er det behov for å styrke innsatsen for å følge opp Strategiplan for forebygging av HIV og seksuelt overførbare sykdommer.
Det ble i 2003 diagnostisert 238 nye HIV-smittede i Norge, det høyeste antallet siden starten av HIV-epidemien i 1980-årene. Mens det de siste årene har vært en stabil HIV-situasjon blant homofile menn, var det fra 2002 til 2003 nesten en fordobling av denne gruppen (fra 30 til 57 personer). En betydelig andel er smittet i løpet av 2002 og 2003, nesten halvparten oppgir å være smittet i Oslo, og de aller fleste er i alderen 25-40 år.
På bakgrunn av denne situasjonen, og etter kontakt med frivillige organisasjoner som arbeider med forebygging av HIV og seksuelt overførbare infeksjoner, er 2,8 mill. kroner stilt til disposisjon for Sosial- og helsedirektoratet, herav 1,04 mill. kroner under kap. 719.21. Resterende beløp, 1,8 mill. kroner, dekkes av overført beløp fra 2003 til 2004 under post 70. Det fremmes således ikke forslag om økt bevilgning.
Midlene skal dekke utgiftene til en reell styrking av forebyggingsinnsatsen blant homofile menn og homofil ungdom, med særlig fokus på situasjonen i Oslo. Styrkingen skal gå til særskilte prosjekter og tiltak som settes i verk for raskt å bedre HIV-situasjonen.
Komiteen tar dette til etterretning.