Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Generelt om denne innstillingen

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at St.prp. nr. 63 (2003-3004) behandles under kapittel 1-19 i foreliggende innstilling.

Komiteen viser videre til at forslag fremsatt i denne innstillingen eller i Budsjett-innst. S. II (2003-3004) Revidert nasjonalbudsjett 2004, som er avgitt samtidig med denne innstillingen, er oppført under denne innstillings kapittel 22 Komiteens tilrådning, eller under kapittel 21 Forslag fra mindretall.

Komiteen viser videre til at merknader og forslag som er fremsatt under komiteens behandling og som gjelder budsjettposter som ikke er omhandlet i St.prp. nr. 63 (2003-2004) er samlet under kapittel 20 i denne innstillingen.

Når det gjelder gjennomføringen av den økonomiske politikken for 2004, viser komiteen til merknader under kapittel 2 i Budsjett-innst. S. II (2003-2004), jf. St.meld. nr. 2 (2003-2004) Revidert nasjonalbudsjett 2004. Lovforslag omtalt i St.meld. nr. 2 (2003-2004) og St.prp. nr. 63 (2003-2004) er fremsatt i Ot.prp. nr. 68 (2003-2004), og komiteen viser til Innst. O. nr. 98 (2003-2004) når det gjelder disse.

Komiteen har avgitt innstillingen på bakgrunn av foreløpig versjon av St.prp. nr. 63 (2003-2004), samt Finansdepartementets rettebrev til denne av 21. mai og 8. juni 2004.

1.2 St.prp. nr. 63 (2003-2004)

Statsbudsjettet for 2004 ble vedtatt med et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 50,7 mrd. kroner. En ny gjennomgang av budsjettet og den økonomiske utviklingen viser at det er behov for å foreta enkelte justeringer av statsbudsjettets inntekter og utgifter.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet for 2003 anslås nå til 48,1 mrd. kroner. Det er knappe 8 mrd. kroner høyere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2004. Om lag halvparten av denne budsjettsvekkelsen i 2003 har sammenheng med lavere skatte- og avgiftsinngang. I tillegg er det økte utgifter, blant annet under folketrygden.

Regnskapsinformasjonen for 2003 trekker i retning av at også skatte- og avgiftsanslagene for 2004 justeres ned. Sammenliknet med saldert budsjett bidrar nye anslag for skatter, avgifter, dagpenger og renter til å øke statsbudsjettets strukturelle, oljekorrigerte underskudd med 41/2 mrd. kroner. Dette må ses i sammenheng med at lav prisvekst i inneværende år bl.a. bidrar til å bremse veksten i momsinnbetalingene. Lavere lønnsvekst enn tidligere anslått trekker også i retning av at skatteinngangen blir noe lavere enn tidligere forutsatt.

Regjeringens forslag til bevilgningsendringer for 2004 innebærer at anslagsendringer knyttet til skatteinntekter, dagpenger og renter ikke dekkes inn ved budsjettiltak. Andre anslagsendringer og forslag til økte utgifter og reduserte inntekter er derimot dekket inn. Forslagene innebærer dermed et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 55,2 mrd. kroner, som er en økning på rundt 5,75 mrd. 2004-kroner fra 2003. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør underskuddet 4,2 pst. Samlet sett virker den foreslåtte budsjettpolitikken for 2004 om lag nøytralt på den økonomiske aktiviteten, og støtter opp under en balansert utvikling i norsk økonomi framover.

I forbindelse med denne proposisjonen fremmer Regjeringen forslag om netto økte utgifter på 1,4 mrd. kroner, mens forslagene på inntektssiden innebærer om lag tilsvarende økte inntekter. Bevilgningsendringer på poster som korrigeres ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er da holdt utenom.

Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2,25 pst. sammenliknet med regnskap for 2003. I (St.prp. nr. 1 (2003-2004)) Gul bok for 2004-budsjettet ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 2 pst.

I dette kapitlet gjøres det rede for hovedinnholdet i proposisjonen. Kapittel 2 gir en omtale av Regjeringens forslag til endrede skatte- og avgiftsregler, mens det i kapittel 3 gjøres rede for forslagene til bevilgningsendringer under de enkelte departementene.

Det er i pkt. 1.2 i proposisjonen redegjort for endringer på statsbudsjettet siden budsjettet ble saldert høsten 2003.

Videre er det under pkt. 1.3 redegjort for statsbudsjettets stilling etter fremleggelsen av proposisjonen.

Det er under pkt. 1.4 i proposisjonen redegjort for fordeling av innsparingsfullmakt gitt av Stortinget i forbindelse med salderingen av budsjettet for 2004. Departementene har fordelt innsparingen på kapittel og post, og kap. 2309 er oppjustert med 75 mill. kroner. Innsparingen i statsforvaltningen fordelt på kapittel og post, fremgår av vedlegg 1. Endringen som følge av fullmakten er allerede innarbeidet i "fra-beløpet" som inngår i forslag til vedtak som fremmes i denne proposisjonen. På denne bakgrunn vil forslag til vedtak også gjenspeile disponibel bevilgning på posten hvis forslaget blir vedtatt.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

1.3 Avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om Revidert nasjonalbudsjett for 2004

Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre (heretter kalt "avtalepartene") er enige om en helhetlig avtale om Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Avtalen innebærer at Arbeiderpartiet gir tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2004, med følgende endringer:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil be Regjeringen vurdere ulike muligheter for å differensiere påslaget på nettariffen for å hensynta kraftkrevende industri som tar ut kraft i distribusjonsnettet.

• – Avtalepartene er enige om at det bevilges til sammen 100 mill. kroner til en tiltakspakke til Årdal og Høyanger, hvorav 50 mill. kroner bevilges i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 og resten i statsbudsjettet for 2005. Det vises også til at det er etablert næringsutviklingsselskaper og investeringsselskaper. Avtalepartnerne forutsetter at Innovasjon Norge og SIVA deltar aktivt i dette arbeidet.

• – Avtalepartene er enige om at det bevilges 500 mill. kroner mer til de regionale helseforetakene. Ved fordelingen mellom de ulike regionale helseforetakene tas det utgangspunkt i Innst. S. nr. 82 (2003-2004). Komiteens flertall gikk der inn for å følge departementets forslag til nye kostnadsnøkler fra budsjettåret 2005.

• – Avtalepartene er enige om at Garantilottordningen videreføres, og at spørsmålet om videreføring av fiskeriavtalen ikke behandles i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

• – Avtalepartene vil behandle spørsmålet omkring et innovasjonsselskap i Grenland, og eventuelt andre virkemidler, i forbindelse med St.meld. nr. 9 (2002-2003) Om miljøvennlig gassteknologi, og tar derfor ikke stilling til selskapsform nå.

• – Det tas forbehold om mindre justeringer.

• – Inndekning følger som vedlegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet tar til etterretning at det er inngått forlik om Revidert nasjonalbudsjett for 2004 mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

Disse medlemmer vil peke på at noen av de endringer som er fremforhandlet, er riktige og nødvendige forbedringer i forhold til Regjeringens forslag, men langt fra tilstrekkelig verken for å rette opp den sosiale profilen, bedre grunnlaget for økt sysselsetting, løse utfordringen for landets sykehus osv.

Disse medlemmer konstaterer at det fremforhandlede opplegg innebærer en økning i bruk av oljepenger med 700 mill. kroner. Med tanke på at både Arbeiderpartiet og regjeringspartiene gang på gang understreker nødvendigheten av stramme budsjetter og budsjettbalanse, fremstår dette nå i et svært kunstig lys. Handlingsregelen fremstår nå mer og mer som en regel som defineres av hva Arbeiderpartiet og regjeringspartiene til enhver tid måtte bli enige om.

For disse medlemmer er det bare å slå fast at regjeringspartiene, og da særlig Høyre, og Arbeiderpartiet som søker å fremstille seg som hovedmotstandere i norsk politikk, har gjort opp statsbudsjettet for 2004 sammen to ganger og dermed er enige om det alt vesentligste i norsk politikk.

Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet gjennom hele vinteren har anklaget Regjeringen for å ikke satse tilstrekkelig i kampen mot arbeidsledigheten. Disse medlemmer er enig at Regjeringen ikke har foretatt seg tilstrekkelig, men registrerer at et forlik på 1,3 mrd. kroner, hvorav om lag 600 mill. kroner går til arbeidsmarkedstiltak og nærings- og distriktspolitikk, er det som utgjør den store forskjellen for Arbeiderpartiet. Etter disse medlemmers oppfatning ligger budsjettforliket langt unna å gi tilfredsstillende løsninger på de utfordringer landets arbeidsledige står overfor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til forliket mellom Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer er glad for den retning forliket fikk, men konstaterer at det i all hovedsak dreide seg om å rette opp usosiale kutt fra Regjeringa, og at omfanget av forliket er meget begrenset.

Disse medlemmer konstaterer videre at på tross av et meget beskjedent omfang klarte ikke forlikspartiene å dekke inn mer enn ca. 600 mill. kroner av et forlik på bare 1,3 mrd. kroner. Disse medlemmer er forbauset over at det, etter særlig Regjeringspartiet Høyres retorikk om at det ikke må brukes mer oljepenger. Disse 700 mill. kroner kommer i tillegg til de 4,5 mrd. kroner som Regjeringa ikke dekket inn i fremlegget til revidert og de 16,5 mrd. kroner som Regjeringen ikke dekket inn i det ordinære budsjettet. Regjeringen har med andre ord brukt 21,7 mrd. mer enn den såkalte handlingsregelen anbefaler. Etter disse medlemmers mening er en fleksibel forståelse av bruk av oljepenger fornuftig, og i tråd med det Sosialistisk Venstreparti har sagt siden regelen ble innført. Det spesielle er at de partier som har snakket høyest om uansvarlig bruk av oljepenger, og behovet for en handlingsregel for innfasing oljepenger, er de første som bryter den. Og det paradoksale er at det ikke er situasjonen i økonomien som er avgjørende for bruken av ekstra oljepenger, men vanskeligheter med å få budsjettet i balanse.

Disse medlemmer kan ikke forstå dette på noen annen måte at handlingsregelen ikke lenger er annet enn en løs anbefaling fra Regjeringens side, og at den kan tøyes slik Regjeringen finner det behagelig.

Disse medlemmer fastholder at det i dagens økonomiske virkelighet, er det viktigste å få ledige hender i arbeid, og å redusere forskjellsutviklingen i samfunnet vårt. Det gjør man best ved omprioriteringer, ikke ved skattelettelser og økt pengebruk.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil støtte de merknader som inngår i budsjettavtalen. Dette medlem vil foreslå et høgere beløp til helseforetakene.

2. Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler

2.1 Innledning

Sammendrag

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 foreslås følgende regelendringer på skatte- og avgiftsområdet:

• – Det foreslås at det fra 1. juli 2004 innføres en ny ordning for el-avgift for næringsvirksomhet basert på EUs nye energiskattedirektiv. I forhold til saldert budsjett vil dette gi en provenyøkning på om lag 200 mill. kroner påløpt og om lag 100 mill. kroner bokført for 2004. Forslaget er også omtalt i St.meld. nr. 2 (2003-2004) Revidert nasjonalbudsjett 2004.

• – Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer foreslås fjernet. Dette finansieres delvis ved å øke avgiftene på alle drikkevarer. Samlet gir dette en lettelse på om lag 150 mill. kroner påløpt og 125 mill. kroner bokført.

• – Det foreslås at fradragsretten for merverdiavgift for varebiler klasse 1 fjernes, noe som gir et merproveny på om lag 50 mill. kroner påløpt og om lag 35 mill. kroner bokført. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 68 (2003-2004) Om lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv. 2004.

• – I forbindelse med omleggingen til utslippsavgift på forbrenning av avfall fra 1. juli 2004 foreslås det at den planlagte tilskuddsordningen for avfallsbasert energiproduksjon faller bort. Dette reduserer utgiftene på 2004-budsjettet med om lag 37,5 mill. kroner. Samtidig justeres inntektsanslagene for sluttbehandlingsavgiften ned. Samlet gir dette et påløpt provenytap på om lag 5 mill. kroner, men en samlet bokført provenyøkning på om lag 2,5 mill. kroner.

• – Det foreslås avgiftsfritak for klimagassene HFK og PFK ved gjenvinning for salg.

• – Det foreslås en reduksjon av tilleggsavgiften for kjøretøy som skal betale årsavgift med redusert sats.

• – Det foreslås fradrag for tap på sparemidlene ved utbetalinger fra en individuell livrente med investeringsvalg og uten avkastningsgaranti. For nærmere omtale vises det til Ot.prp. nr. 68 (2003-2004).

• – Skattereglene for kapitalforsikring med investeringsvalg og uten avkastningsgaranti klargjøres, og det gis fradrag for tap på sparedelen også for disse avtalene. Samtidig foreslås det at grunnlaget for arveavgift reduseres slik at det ikke skal betales arveavgift av skatt på avkastning fra polisen. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 68 (2003-2004).

• – Det foreslås flere endringer i skatteloven for å gjøre ligningsbehandlingen av sambeskattede skattytere mer rasjonell. Regelendringene vil ikke eller i liten grad påvirke den samlede skattebyrden for skattyterne. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 68 (2003-2004).

• – Det foreslås at nettoinntekter fra produksjon av biobrensel skal kunne inngå ved beregning av jordbruksfradraget. Dette vil i praksis hovedsakelig gjelde produksjon av ved. For å kunne benytte jordbruksfradraget forutsettes det at produsentene av biobrensel driver jordbruksvirksomhet. Forslaget innebærer en skattelette på 15 mill. kroner i 2004. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 68 (2003-2004).

• – Det foreslås å øke satsen for produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk fra 3,8 pst. til 4,2 pst. med virkning fra 1. juli 2004. Økningen må ses i sammenheng med høyere utbetalinger til syketrygd enn tidligere anslått.

Disse endringene vil samlet være om lag provenynøytrale bokført på 2004-budsjettet, men vil gi en netto provenyøkning på om lag 80 mill. kroner påløpt. Sammen med allerede vedtatte endringer gir dette samlede skatte- og avgiftslettelser for 2004 på knapt 30 mill. kroner påløpt og 1670 mill. kroner bokført.

Enkelte av forslagene til endringer i skatte- og avgiftsreglene krever lovendringer eller endringer i Stortingets plenarvedtak. For forslag til lovendringer vises det til Ot.prp. nr. 68 (2003-2004). Forslagene til endringer i avgiftsvedtakene er omtalt nedenfor. Det vises også til forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader nedenfor i dette kapitlet, i Budsjett-innst. S. II (2003-2004) kapittel 10 og i Innst. O. nr. 98 (2003-2004).

2.2 El-avgift for næringsvirksomhet

Sammendrag

Regjeringen notifiserte 5. april 2004 en ny el-avgiftsordning til ESA. Modellen er svært lik det norske avgiftssystemet som gjaldt fram til 1. januar 2004, og er tilnærmet lik den ordningen som Sverige har vedtatt å innføre fra 1. juli 2004. EUs energiskattedirektiv som ble vedtatt 27. oktober 2003 og trådte i kraft 1. januar 2004, har vist seg å kunne åpne muligheten for å innføre et slikt system. Med en behandlingstid på 8-10 uker kan ESA godkjenne den norske ordningen før 1. juli 2004. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom ESAs behandling av notifikasjonen får betydning for ikrafttredelsen av vedtaket.

Som omtalt i budsjettdokumentene i fjor høst anså Regjeringen at det var stor fare for at ESA ville komme til at industriens tidligere fritak for el-avgift var ulovlig offentlig støtte, og at ESA derfor vil kreve at bedriftene betaler tilbake deler av denne støtten. Det forventes at ESA om kort tid fatter et vedtak om et mulig tilbakebetalingskrav for perioden 1. januar 2002 til 1. januar 2004.

Som omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 2004 har en tilnærmet dansk modell og en tilnærmet svensk modell vært på en kort høringsrunde hos berørte parter. Høringsrunden viste at dersom el-avgiften skal legges om for næringsvirksomhet, foretrekker de fleste høringsinstansene en ordning som bygger på svensk modell.

En tilnærmet svensk modell vil gi drøyt 400 mill. kroner mer i avgiftsinntekter pr. år enn en tilnærmet dansk modell som var lagt til grunn i 2004-budsjettet. Innføring av en ordning tilnærmet den svenske fra 1. juli 2004 vil gi et merproveny på om lag 200 mill. kroner påløpt og om lag 100 mill. kroner bokført i 2004 i forhold til det som er budsjettert.

Modellen som er notifisert til ESA innebærer at næringsvirksomhet utenom industrien blir ilagt full el-avgift på 9,67 øre pr. kWh. Også administrasjonsbygg i industrien vil bli ilagt full el-avgift, jf. forslag til vedtak § 1. Dette tilsvarer avgiftssystemet som gjaldt fram til årsskiftet. Industrien blir ilagt el-avgift tilsvarende minimumssatsen i EUs energiskattedirektiv (0,45 øre pr. kWh). El-forbruket i flere kraftintensive industriprosesser vil imidlertid bli fritatt fra avgiften. Det legges opp til at de samme prosessene som kan unntas etter EUs energiskattedirektiv, også blir unntatt fra den norske el-avgiften. En avgift på dette forbruket ville i liten grad bidratt til å oppfylle formålet med den nye el-avgiften, dvs. å dempe økningen i el-forbruket og stimulere til overgang til alternative energikilder og vannbåren varme. Den altoverveiende delen av det kraftforbruket som fritas fra el-avgiften, f.eks. til elektrolyse, kan ikke erstattes av alternative energikilder som vannbåren varme.

De energikrevende industriprosessene som kan fritas fra EUs minimumssats er regulert i Energiskattedirektivet. Disse prosessene er kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser (definert som næringsgruppe 26 andre ikke-metallholdige mineralprodukter). Dette innebærer i praksis at produksjonsprosessene i metallindustrien, sementindustrien og deler av kjemisk råvareindustri kan fritas fra el-avgift. Tilsvarende fritak foreslås som nevnt i det nye norske systemet, jf. forslag til vedtak § 2. Den nærmere gjennomføringen og avgrensningen av fritaket for energikrevende industriprosesser vil bli fastsatt i forskrift.

Energiskattedirektivet åpner i utgangspunktet ikke for å frita treforedlingsindustri fra minstesatsene i direktivet. Mulighetene for å likevel unnta treforedlingsindustrien fra avgift på linje med de andre energikrevende industriprosessene, søkes imidlertid avklart med ESA. Dersom ESA ikke godtar fritak, åpner Miljøstøtteretningslinjene for fritak fra minstesatsen på 0,45 øre pr. kWh for energiintensive bedrifter dersom disse bedriftene gjennomfører miljøtiltak tilsvarende effekten av avgiftsfritaket. Slike miljøtiltak kan være tiltak som innebærer at foretaket anvender mindre elektrisitet pr. produsert enhet eller tiltak som medfører at foretaket i større grad utnytter overskuddsenergi, for eksempel bruk av spillvarme. I regi av Olje- og energidepartementet utarbeides det derfor et program for energieffektivisering parallelt med ESA-prosessen, jf. nærmere omtale i St.meld. nr. 2 (2003-2004) Revidert nasjonalbudsjett 2004. Programmet må godkjennes av ESA.

Fritaket for el-avgift for næringslivet i Nord-Troms og Finnmark faller inn under statsstøttebegrepet i EØS-avtalen og kan ikke opprettholdes. Miljøstøtteretningslinjene åpner imidlertid for at næringslivet i tiltakssonen kan betale minimumssatsen i EUs energiskattedirektiv på 0,45 øre pr. kWh. Denne løsningen er notifisert ESA for godkjennelse. Ytterligere reduksjon i el-avgiften for næringslivet i tiltakssonen kan bare gis etter regelverket for bagatellmessig støtte. Slik bagatellmessig støtte vil bli utnyttet fullt ut i dette området, i den grad bagatellmessig støtte ikke allerede er gitt for arbeidsgiveravgift som fra 2000 pålegges visse bransjer (typer virksomhet) med høyeste sats, uavhengig av sone. Disse bransjene gis redusert arbeidsgiveravgift i henhold til regelverket for bagatellmessig støtte. Det vil i forskrift bli fastsatt dokumentasjonskrav som sikrer at disse ordningene samlet ikke overstiger grensen for lovlig bagatellmessig støtte. Det er grunn til å tro at de aller fleste foretakene i tiltakssonen dermed blir fritatt for el-avgift.

Øvrige fritak som gjaldt i avgiftssystemet og som eksisterte fram til årsskiftet, vil bli videreført. Dette innebærer at både husholdningenes fritak for el-avgift i Nord-Troms og Finnmark og fritaket som gjaldt for veksthusnæringen, videreføres. Det samme gjelder fritakene for kraft levert til produksjon av elektrisk kraft, kraft produsert i mottrykksanlegg og kraft levert til verneverdige fartøy m.m. Tidligere fritak for kraft produsert og forbrukt i transportmidler utgår som unødvendig etter at avgiftsplikten fra 1. januar 2004 ble overført fra kraftleverandør til nettselskap.

Husholdningene berøres ikke av avgiftsomleggingen, og husholdninger som ikke ligger i tiltakssonen, vil fortsatt bli ilagt full el-avgift på 9,67 øre pr. kWh.

Det vises til forslag til romertallsvedtak. I vedtaket er det lagt opp til at endringene i el-avgiften trer i kraft 1. juli 2004. Dette forutsetter at ESA godkjenner notifiseringen innen dette tidspunktet. Dersom dette ikke skjer, vil departementet komme tilbake til Stortinget. Når det gjelder fritak for el-avgift for treforedling knyttet til programmet for energieffektivisering, legges det opp til at dette fritaket iverksettes av departementet når ESAs godkjennelse foreligger.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVI under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett, hvor det er enighet om å be Regjeringen vurdere ulike muligheter for å differensiere påslaget på nettariffen for å hensynta kraftkrevende industri som tar ut kraft i distribusjonsnettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ønsker primært å redusere el-avgiften både for næringslivet og husholdninger. Disse medlemmer merker seg at Regjeringen mener ESA ikke vil akseptere avgiftsfritak for næringslivet/industrien, og støtter derfor Regjeringens forslag om å innføre en tilnærmet svensk modell, som sikrer lavest mulig el-avgift for store deler av industrien. Disse medlemmer mener det er grunn til å vurdere om fiskeindustrien bør omfattes av de samme regler som øvrig industri. Disse medlemmer merker seg samtidig at en svensk modell vil gi anslagsvis 400 mill. kroner i høyere provenyinntekter. Disse medlemmer mener el-avgiften allerede er for høy, og mener en utvidelse av el-avgiftsgrunnlaget, slik Regjeringen legger opp til, må skje uten at husholdninger og næringslivet blir ytterligere skadelidende. Disse medlemmer mener derfor at den generelle el-avgiften må reduseres i den grad som trengs for å sikre nøytral provenyvirkning totalt sett.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med budsjettet for 2005, å legge frem forslag om en redusert el-avgift med et proveny på 400 mill. kroner."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen foreslår å gjeninnføre el-avgift som energipolitisk virkemiddel ovenfor næringslivet og støtter dette.

Disse medlemmer går imidlertid inn for at jernbane ikke skal betale el-avgift. Hittil i år har det vært en betydelig vekst i godstransport på jernbane. Derfor er beklagelig at Regjeringen nå vil innføre el-avgift som vil true denne positive utviklingen. En ny el-avgift kan utgjøre opp mot 3 pst. av kostnaden per transporterte enhet. CargoNet hevder at dette betyr avvikling av enkelte eksisterende tog, samt ikke oppstart av nye. Det vil stoppe den positive økningen så langt i år, med 20 pst. økning i forhold til første kvartal 2003. Innføring av ny el-avgift vil medføre bortfall av 0,5-1 tog per strekning (Oslo-Bergen, Trondheim og Stavanger). Det anslås at dette vil bety 40-80 000 flere lastebilturer årlig på disse belastede strekningene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er tilfreds med at det blir foreslått å gjeninnføre el-avgift for næringsvirksomhet, siden dette er et viktig virkemiddel for å stimulere til økt bruk av ny fornybar energi. Dette medlem mener at en tilnærmet dansk modell for el-avgift ville ha vært mest målretta i forhold til energiomlegging. Denne kunne også ha spart næringslivet for om lag 400 mill. kroner årlig i avgift. Dette medlem finner å kunne godta at det inneføres en tilnærmet svensk modell for el-avgift, men mener at det må tas sikte på å gjøre noen tilpasninger i denne modellen. Bortfall av el-avgift har hatt en svært positiv effekt for skinnegående transport, og dette medlem mener det må søkes å videreføre dette unntaket. Dette medlem mener at også fiskeindustrien og oppdrettsnæringen bør komme inn under fritaket for el-avgift som gjelder for industri.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å videreføre fritaket for el-avgift for skinnegående transport, fiskeindustrien og oppdrettsnæringen."

Dette medlem viser til at det i landbruket opereres med differensiert måling av el-forbruk i husholdningene og i driftsbygninger. Senterpartiet mener at produksjonsvirksomheten innenfor landbruket må tilgodeses med minimumssats for el-avgift.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre minstesats på 0,45 øre pr. kWh for den produksjonsrelaterte delen av el-forbruket i landsbruksnæringen."

2.3 Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer

Sammendrag

Drikkevareemballasje ilegges miljøavgift og grunnavgift. Miljøavgiften skal prise miljøkostnaden ved at emballasje havner som søppel i naturen. Avgiften reduseres i takt med økt returandel, slik at drikkevareemballasje som inngår i godkjente retursystemer med høy returandel har lav eller ingen miljøavgift, mens drikkevareemballasje som ikke inngår i et retursystem eller har lav returandel har høyere miljøavgift. Drikkevareemballasje som ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form (engangsemballasje) blir i tillegg ilagt en grunnavgift. Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført 1. januar 1994. I 2004 er avgiften på 0,89 kroner pr. enhet. Avgiftssatsen er uavhengig av om emballasjen inngår i et retursystem eller ikke.

Departementet har fått henvendelser fra flere organisasjoner innen næringsmiddelindustrien som ønsker grunnavgiften fjernet. Begrunnelsen fra bransjen er bl.a. knyttet til transportkostnader, sikkerhetshensyn forbundet med rengjøring av flasker og konkurransemessige forhold. Konkurransetilsynet har også påpekt at grunnavgiften kan virke konkurransevridende fordi den favoriserer produsenter som tapper på ombruksemballasje fremfor andre produsenter som opererer i de samme markedene.

Grunnavgiften bidrar også til å øke grensehandelen med drikkevarer tappet på engangsemballasje. Privat import av drikkevarer tappet på engangsemballasje kan også utgjøre et miljøproblem fordi denne emballasjen ikke inngår i norske pantesystemer.

Bakgrunnen for innføringen av grunnavgiften på engangsemballasje var bl.a. en oppfatning om at ombruk var å foretrekke miljømessig framfor materialgjenvinning. Ny teknologi gjør at gjenvinning av drikkevareemballasje er blitt et mer miljøvennlig alternativ enn tidligere. Det er ikke miljøfaglig grunnlag for å hevde at ombruk er bedre enn materialgjenvinning av drikkevareemballasje. Grunnavgiften på drikkevareemballasje kan derfor ikke regnes som en miljøbegrunnet avgift.

På bakgrunn av konkurransemessige forhold og at grunnavgiften ikke kan regnes som en miljøbegrunnet avgift, foreslår Regjeringen at avgiften fjernes fra 1. juli 2004. Dette vil gi et provenytap på om lag 265 mill. kroner påløpt og om lag 220 mill. kroner bokført i 2004. Forslaget forutsetter at Stortingsvedtak om avgifter på drikkevareemballasje endres ved at bestemmelse om grunnavgiften utgår.

Det foreslås at provenytapet delvis dekkes inn ved å øke produktavgiften på alle drikkevarer med 2,2 pst. Samlet vil omleggingen innebære en avgiftslettelse for drikkevarer på om lag 300 mill. kroner på årsbasis og om lag 125 mill. kroner bokført i 2004. Det vises til forslag til endringer i vedtak om drikkevareavgifter.

Komiteens merknader

Komiteen går i mot Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XV, XIX og XX i proposisjonen, og viser til sine respektive merknader nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett med Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor grunnavgift på engangsemballasje opprettholdes i 2004, jf. disse medlemmers merknader i denne innstilling under kapittel 17.22.

Disse medlemmer mener imidlertid at det er riktig å fjerne grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer. Avgiften kan virke konkurransevridende ved å favorisere produsenter som tapper på ombruksflasker fremfor andre produsenter som opererer i de samme markedene. Videre bidrar avgiften til økt grensehandel med drikkevarer tappet på engangsemballasje som ikke inngår i det norske pantesystemet, og utgjør således et miljøproblem. Disse medlemmer påpeker at drikkevarer tappet på engangsemballasje fremdeles skal ilegges en miljøavgift. Det er miljøavgiften og ikke grunnavgiften, som priser miljøkostnadene ved at emballasjen havner som søppel i naturen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 fremme forslag om å avvikle grunnavgiften for engangsemballasje fra 1. januar 2005."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det er fortsatt viktige miljøargumenter for at ombruksemballasje er å foretrekke framfor engangsemballasje. Innsamlingsprosenten for ombruksflasker er 95 pst., mens den for boks er på 93 pst. og for engangs plastflasker kun er på 80 pst. Det er bred enighet i næringen om at en fjerning av grunnavgiften vil føre til mer bruk av engangsemballasje på bekostning av gjenbruksemballasje.

Disse medlemmer viser til at grunnavgiften har vært en del av bryggeribransjens rammebetingelser siden 1994, og har hatt som formål å virke konkurransevridende til fordel for gjenbruksemballasje av miljømessige grunner.

Disse medlemmer mener også det er uheldig å endre rammebetingelsene midt i et budsjettår og viser til at BROM i høringen med finanskomiteen ba om at et eventuelt vedtak om å fjerne avgiften gjøres ved at det fastsettes et tidspunkt 1-3 år fram i tid, slik at næringens gis tid til å forberede de omstillinger som dette vil medføre. Det er bred enighet i næringen om at en fjerning av avgiften vil føre til en sentralisering av produksjon og tapping og økt import av øl og brus på engangsemballasje. Dette vil føre til nedleggelser av bryggerier og et betydelig antall arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at avgiften er beregnet å gi et proveny på 527 mill. kroner i år. Forslaget om å dekke inn om lag halvparten av dette gjennom økte produktavgifter på alle drikkevarer innebærer en reversering av tidligere avgiftsnedsettelser og vil forsterke problemene med grensehandel på disse varene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet flere ganger har foreslått å fjerne grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer med den begrunnelse at den ikke lenger kan ansees som en miljøavgift, og fordi den virker konkurransevridende. Disse medlemmer ser imidlertid at å gjennomføre så betydelig endring i rammebetingelsene for en bransje på så kort varsel som Regjeringen foreslår kan gi bransjen en noe for kort omstillingsperiode, og vil derfor foreslå at fjerningen av avgiften utsettes til 1. september 2004. Forslaget om en økning i produktavgiften på 2,2 pst. for delvis å kompensere for provenytapet vil disse medlemmer gå imot. Forslaget vil fordyre allerede grensehandelsutsatte varer og kunne føre til økt handelslekkasje til utlandet. Disse medlemmer mener derfor at det riktige hadde vært en avgiftsreduksjon på disse varene, og ikke en avgiftsøkning. Videre mener disse medlemmer at det kan være nødvendig å styrke de små mineralvannprodusentene, særlig i distriktene Derfor vil disse medlemmer gjenta sitt forslag fra budsjettinnstillingen for 2004 om en avgiftsfri kvote på 3 millioner liter mineralvann, som et tiltak for å styrke flere små lokale produsenter.

Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om å avvikle grunnavgiften for engangsemballasje fra 1. januar 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til merknad under punkt 2.3 foran, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en avgiftsfri "kvote" på 3 mill. liter mineralvann i forbindelse med budsjettet for 2005."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer i de siste budsjettbehandlinger har gått inn for å øke grunnavgiften på engangsemballasje. Disse medlemmer går imot forslaget om å oppheve denne avgiften.

Engangsemballasje har fått et stadig større omfang i Norge. Disse medlemmer vil trekke i tvil påstanden om at avgiften på engangsemballasje ikke lenger har noen miljøbegrunnelse. Stiftelsen Østfoldforskning som har gjennomført undersøkelsen som ligger til grunn for påstanden, har presisert at undersøkelsen bare omfatter PET-flasker, og dermed ikke kan brukes til å konkludere i forhold til andre emballasjetyper som bokser eller glassflasker. Videre gjelder konklusjonen bare dersom forutsetninger om innsamlingsgrad og bruk av gjenvunnet emballasje, blir oppfylt. Endelig har ikke rapporten vurdert konsekvenser av strukturelle endringer i drikkevarenæringen. Disse medlemmer understreker at det er grunn til å frykte vesentlige strukturelle endringer i bryggeribransjen dersom grunnavgiften oppheves. Mindre bryggerier rundt om i landet mangler ofte produksjonslinjer for engangsemballasje. Disse vil få svekket sin økonomi, og vil lettere bli lagt ned etter en slik endring. Konsekvensen vil bli lenger transportavstander, og større utslipp. Det er også grunn til å frykte at forutsetningene for rapporten ikke holder på andre punkter, slik at den totale miljøeffekten av en opphevelse av grunnavgiften vil bli enda dårligere.

Disse medlemmer vil i stedet gå inn for å opprettholde insentivet til å satse på ombruksemballasje i stedet. Dette er god miljøpolitikk, både ved at det stimulerer til mindre bruk av engangsemballasje og økt satsing på retursystemer, men også ved at dette gir økt stimulering til desentralisert produksjon og dermed mindre transport av ferdige produkter og returemballasje.

Disse medlemmer går imot forslaget.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på det sterke engasjementet på å beholde grunnavgiften på engangsemballasje spesielt ut fra frykten for tap av arbeidsplasser. Dette medlem mener det er svært uheldig om forslaget tas opp på nytt til høsten.

2.4 Utslippsavgift på forbrenning av avfall

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2003 ble det vedtatt å innføre en utslippsavgift på forbrenningsanlegg med en tilhørende tilskuddsordning for energigjenvinning. ESA har stilt spørsmål ved tilskuddsordningen, noe som har medført en foreløpig utsettelse av omleggingen av avgiften på forbrenning av avfall. I budsjettet for 2004 la Regjeringen til grunn at utslippsavgiften for forbrenningsanlegg med tilhørende tilskuddsordning for avfallsbasert energiproduksjon ble satt i verk 1. juli 2004, dersom ESA godkjenner tilskuddsordningen. Dersom tilskuddsordningen ikke ble godkjent, ville Regjeringen komme tilbake med forslag til et alternativ til den foreslåtte tilskuddsordningen i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Det foreligger foreløpig ikke noen avklaring fra ESA i saken. Forutsetningene for en tilskuddsordning er imidlertid blitt vesentlig endret den senere tiden.

Ifølge nye beregninger vil en utslippsavgift nå innebære vesentlig lavere avgiftsbelastning totalt for forbrenningsanleggene i forhold til dagens avgift. Dette skyldes i hovedsak at flere forbrenningsanlegg er blitt oppgradert for å møte utslippskravene i EUs forbrenningsdirektiv (jf. norsk forskrift om forbrenning av avfall). Vedtaket om innføring av utslippsavgift i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003 kan også ha bidratt til å redusere utslippene fra forbrenningsanleggene.

Som en del av budsjettforliket med Arbeiderpartiet i fjor høst, ble avgiften på avfall til deponi økt med 20 pst. fra 1. januar 2004. Økningen i deponiavgiften og omleggingen til utslippsavgift vil bedre konkurransevilkårene for forbrenningsanleggene vesentlig.

Det foreslås derfor at utslippsavgiften innføres slik den allerede er vedtatt fra 1. juli 2004, uten at det samtidig innføres noen tilskuddsordning. Som følge av at utslippene fra forbrenningsanlegg har gått ned, vil omleggingen redusere avgiftsinntektene med om lag 42,5 mill. kroner påløpt og 35 mill. kroner bokført i 2004 i forhold til vedtatt budsjett. Siden tilskuddsordningen bortfaller, reduseres utgiftene på 2004-budsjettet med 37,5 mill. kroner. Nettoendringen på budsjettet blir dermed et påløpt provenytap på 5 mill. kroner og en bokført provenyøkning på 2,5 mill. kroner.

Tilskuddsordningen er nærmere omtalt i proposisjonen under forslag på Miljøverndepartementets ansvarsområde, jf. kap. 1441 post 78.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive merknader under pkt. 15.5. nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet støtter ikke Regjeringens forslag om å innføre en utslippsavgift på avfallsforbrenning uten å inkludere en tilskuddsordning for energiutnyttelse. Disse medlemmer viser til at Regjeringen en rekke ganger har forsøkt å legge om avgiftssystemet i retning av utslippsavgift og energitilskudd, men at Regjeringen nå bare gjennomfører halve omleggingen siden ESA ikke har gitt sin godkjenning til tilskuddsordningen. Dette gir ikke en tilfredsstillende løsning.

Disse medlemmer viser til at det i Sverige ikke er innført avgift på energiproduksjonen basert på forbrenning av avfall. Dette medfører ifølge NHO/PIL at det eksporteres mellom 100 000 og 200 000 tonn avfallsbrensel fra Norge til Sverige årlig. Disse medlemmer viser samtidig til at Regjeringens forslag ikke skiller mellom forbrenning av avfall med og uten energiutnyttelse. Regjerings forslag stimulerer således ikke til økt utnyttelse av energien som produseres i forbrenningsanlegg.

Disse medlemmer viser også til at norske avfallsanlegg allerede bruker moderne renseteknologi pga. SFTs tillatelsessystem som krever BAT, og at en utslippsavgift derfor ikke vil gi noen ytterligere utslippsreduksjoner.

Disse medlemmer viser for øvrig til forslag fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004): "Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag om en avgiftsmodell for energianlegg som oppfyller EUs krav til utslipp, og med en avgift som nedtrappes i takt gjenvinningsgraden til et nivå ved 100 pst. som tilsvarer fossil andel i avfallet."

Disse medlemmer mener forslaget fremdeles er relevant. I valget mellom å beholde dagens system eller innføre Regjeringens forslag, vil disse medlemmer beholde dagens system. Samtidig bør Regjeringen forelå å fjerne avgiften slik at konkurransevilkårene i forhold til svenske anlegg blir bedret, eventuelt i første omgang å fjerne grunnavgiften fra sluttbehandlingsavgiften, slik at i alle fall de norske anleggene med høy gjenvinningsgrad blir mer konkurransedyktige i forhold til svenske anlegg.

2.5 Avgiftsfritak for klimagassene HFK og PFK ved gjenvinning for salg

Sammendrag

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PKF) ble innført fra 1. januar 2003. Særavgiften omfatter både HFK/PFK som er produsert innenlands og HFK/PFK som importeres. Avgiftsplikten ble gjort gjeldende både for gass importert i bulk og for gass som inngår i importerte produkter.

I det opprinnelige forslaget fra Regjeringen ble det lagt opp til at gjenvunnet gass ikke skulle omfattes av avgiftsplikten, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak kapittel 3.14. Bakgrunnen for dette var at det fra Regjeringens side ikke ble foreslått en refusjonsordning, og at man ikke ønsket en dobbelt avgiftslegging av gjenvunnet gass. Ved behandlingen av forslaget la Stortinget opp til at det skulle innføres en refusjonsordning, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2002-2003). Avgiftsvedtaket ble tilpasset dette ved at gass gjenvunnet for salg ble avgiftsbelagt på linje med produsert og importert gass, mens gass gjenvunnet til eget bruk ble fritatt fra avgift.

I arbeidet med å utforme refusjonsordningen har Miljøverndepartementet kommet til at refusjon bør begrenses til HFK og PFK som blir levert til destruksjon. At gass levert til gjenvinning ikke skal omfattes av refusjonsordningen, blir i første rekke begrunnet med administrative hensyn. Når gass levert til gjenvinning ikke omfattes av refusjonsordningen, må gjenvunnet gass fritas for avgift ved videresalg for å unngå dobbel avgiftslegging av gjenvunnet gass. Forslaget antas ikke å ha provenykonsekvenser. Fritaket foreslås innført fra 1. juli 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVII under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen foreslår avgiftsfritak ved gjenvinning for salg, fordi man ikke ønsker en dobbelt avgiftslegging av gjenvunnet gass. Fra tidligere var gjenvinning for eget bruk fritatt. I tillegg skal en refusjonsordning omfatte gass som leveres kun til destruksjon.

Disse medlemmer mener at Regjeringens innføring av HFK/PFK-avgift og refusjonsordning hovedsakelig må oppfattes som en ren avgift, og at miljøaspektet kommer i andre rekke. Disse medlemmer viser også til at bransjen føler seg overkjørt av myndighetene, og at bransjens egen returordning ikke ble hensyntatt da avgiften ble innført. Disse medlemmer mener det er beklagelig at Regjeringen tyr til avgifter og byråkrati der bransjen selv ønsker å ta ansvar og har en fungerende løsning.

Disse medlemmer ser mange uavklarte spørsmål i forbindelse med Regjeringens forslag. Det foreligger p.t. ikke realistiske muligheter for selvstendig produksjon av HFK/PFK i Norge. Fritakene for gjenvinning og refusjon for gass levert til destruksjon innebærer at avgiften i sin helhet faller på import, betales av importørene og viderefaktureres gjennom hele leveringskjeden frem til sluttbruker. Avgiften virker utelukkende som en importavgift, noe EØS-avtalens artikkel 10 uttrykkelig forbyr.

Disse medlemmer er kjent med at ESA to ganger har henvendt seg til Regjeringen og bedt om opplysninger i saken (september 2003 og mars 2004), og at ESA vil forfølge saken og om nødvendig kjøre den i EFTA-domstolen.

Disse medlemmer viser også til at siden refusjon kun er for destruksjon av gass, kan det skape usikkerhet vedr innlevering. Det er avfallsbesitter som er berettiget refusjonen, men den utbetales til destruksjonsanlegget som så må forholde seg til returselskapene som til slutt må refundere eieren av avfallet. I tillegg vil den høye avgiften, kompliserte mottakskon-troller m/tilhørende høye kostnader, og få destruksjonssteder, skape usikkerhet rundt ordningen. For eksempel verdsetter avgiften i seg selv brukt gass så høyt at man trolig ikke vil få vesentlige mengder i retur - med mindre avfallsbesitter tilbys en returpris som er konkurransedyktig med avgiftsstørrelsen.

Etter disse medlemmers oppfatning vil heller ikke sluttbrukerleddet være tjent med en slik utvikling fordi den lett fører til uklarhet med hensyn til det potensielle ansvaret for kvalitet, sikkerhet og kostbare anleggshavarier, både vedrørende gjenvinning og destruksjon av gassene.

Disse medlemmer viser også til at EU i august 2003 fremmet forslag om en forordning om regulering av visse fluorerte gasser, herunder HFK og PFK. Forslaget bygger bl.a. på krav til inspeksjon av anlegg, utstyr for detektering av lekkasjer, kuldemediumregnskap, rapporteringsrutiner og sertifiseringsordninger og en rekke restriksjoner mht. anvendelse av gassene i ulike typer utstyr og systemer. Norge vil gjennom EØS-avtalen formentlig måtte innføre dette regelverket gjennom egen forskrift etter at forordningen er vedtatt i EU.

Det er disse medlemmers oppfatning at den kommende EU-forordningen om regulering av visse fluorerte gasser vil overflødiggjøre avgiften, og at avgiften derfor bør avskaffes og erstattes med en avtale med bransjen om effektive tiltak for å begrense bruk og utslipp av HFK/PFK.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne avgiften på HFK/PFK-gasser i statsbudsjettet for 2005, samt legge frem en sak for Stortinget om samarbeid med bransjen vedrørende effektive tiltak for å begrense bruk og utslipp av HFK/PFK."

2.6 Årsavgift - reduksjon av tilleggsavgift for kjøretøy som skal betale årsavgift med redusert sats

Sammendrag

I forbindelse med budsjettet for 2004 vedtok Stortinget at den tidligere personskadeavgiften etter folketrygdloven skulle avvikles og innlemmes i henholdsvis årsavgiften og vektårsavgiften, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kapittel 3.1.2.2. Kjøretøy som ikke var omfattet av årsavgiften eller vektårsavgiften, men betalte personskadeavgift, for eksempel traktorer og mopeder, betaler årsavgift med lav sats på 350 eller 175 kroner. Etter Stortingets vedtak om årsavgift § 4 forhøyes årsavgift som ikke er betalt ved forfall med 250 kroner. For kjøretøy som etter 1. januar 2004 skal avgiftslegges med lav sats foreslås det at tilleggsavgiften settes til 50 kroner. Forslaget forutsetter endring av vedtakets § 4, se forslag til vedtaksendringer.

Fra 1. januar 2004 ble det også innført en ordning med forholdsmessig refusjon av årsavgift ved tyveri, basert på den tiden kjøretøyet har vært meldt stjålet. Ordningen er gjennomført ved en refusjonsordning. I tilfelle hvor det skal svares årsavgift med lav sats etter vedtakets § 2 annet ledd vil refusjonsbeløpene kunne bli så små at det ikke er hensiktsmessig å refundere dem. Det foreslås derfor innført et minstebeløp for refusjon på 50 kroner. Forslaget gjennomføres i forskrift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XV under kapittel 22 Komiteens tilråding.

2.7 Produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk

Sammendrag

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften, ettersom næringsdrivende i fiskerinæringen i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. I 2004 er forskjellen mellom høy og mellomsats 2,9 prosentenheter av inntekten. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger, samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.

Fiskeridepartementet tilrår i brev av 7. mai 2004 at avgiftssatsen blir økt fra 3,8 pst. til 4,2 pst. fra og med 1. juli 2004. I brevet fra Fiskeridepartementet heter det bl.a.:

"Fiskeridepartementet har innhentet ny mengde- og prisprognose for 2004, oppdaterte opplysninger om innbetalt produktavgift, kostnader knyttet til utbetalt syketrygd og arbeidsledighetstrygd for fiskere.

Den reviderte prognosen for 2004 tilsier at det er grunnlag for å endre avgiftssatsen for produktavgiften for andre halvår 2004 i forhold til tidligere prognoser grunnet vedvarende høye utbetalinger til syketrygd.

(... )

Fiskeridepartementet vil med dette be om at satsen for produktavgiften blir endret til 4,2 % for andre halvår 2004."

Finansdepartementet slutter seg til dette, og legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 4,2 pst. med virkning fra og med 1. juli 2004. Det vises til forslag til vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XVIII under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at begrunnelsen fra Fiskeridepartementet for å heve produktavgiften fra 3,8 pst. til 4,2 pst. er prognoser for 2004 som viser høye utbetalinger av syketrygd. Dette medlem finner denne begrunnelsen noe spesiell. Det finnes vel knapt noen andre grupper som opplever at deres trygdeavgift øker, pga. høyere utbetalinger av syketrygd. Dette medlem vil derfor stemme mot forslag til vedtak XXI under kapittel 22 i Komiteens tilråding.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om økning i produktavgiften. Dette medlem viser til at anslagene for både fangstmengde og førsteomsetningsprisene varierer kraftig, samtidig som prognosene for utbetalinger av syketrygd er usikre.

Dette medlem vil derfor stemme imot Regjeringens forslag om økning i produktavgift.

3. Utenriksdepartementet

3.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Stortinget behandlet 18. juni 2003 St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv og gav sin tilslutning til Nærings- og handelsdepartementets forslag om å opprette et nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap. Selskapet Innovasjon Norge ble opprettet 1. januar 2004, jf. Ot.prp. nr. 14 (2003-2004) og Innst. O. nr. 30 (2003-2004).

Det ble 30. januar 2004 inngått en avtale mellom Utenriksdepartementet og Innovasjon Norge om integrering av det nye selskapets uteapparat i utenrikstjenesten. Integrering av Innovasjon Norge innebærer personaladministrasjon for om lag 200 flere ansatte. Det nøyaktige antallet vil avhenge av hvor integrering i praksis kan gjennomføres. Utgiftsdekningen er planlagt basert på betaling/refusjon fra Innovasjon Norge. Dette innebærer at det må opprettes merinntektsfullmakt under Utenriksdepartementets budsjett.

Det foreslås opprettet en ny merinntektsfullmakt hvor Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2004 kan overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 3100 Utenriksdepartementet post 5 Refusjon fra Innovasjon Norge m.m. til dekning av administrative kostnader i departementet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Videre legges det opp til å benytte en allerede eksisterende merinntektsfullmakt, hvor Utenriksdepartementet kan overskride bevilgningen under kap. 101 Utenriksstasjonene post 1 Driftsutgifter og kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under kap. 3101 Utenriksstasjonene post 5 Refusjon spesialutsendinger m.m.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II pkt. 1 under kapittel 21 Komiteens tilråding.

3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten foreslås redusert med 2 mill. kroner til inndekning av styrking av ambassaden i Haag, jf. omtale under kap. 101 Utenriksstasjonene og kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 100 post 21 med 2,0 mill. kroner.

3.2 Kap. 101 Utenriksstasjonene

3.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Det er nødvendig å styrke ambassaden i Haag med en stilling som ambassaderåd i forbindelse med Norges deltakelse i Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpens (OPCWs) Eksekutivråd. Styrkingen gjelder for en periode på 2 år fra mai 2004. Posten foreslås økt med 1,4 mill. kroner jf. omtale under kap. 100 post 21.

Videre er det opprettet en stilling som spesialutsending for næringsspørsmål ved EU-delegasjonen i Brussel. Stillingen er planlagt besatt fra medio august 2004. Det foreslås i denne sammenheng å rammeoverføre 0,6 mill. kroner fra Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

Det er også opprettet en stilling som spesialutsending for migrasjonsspørsmål ved EU-delegasjonen i Brussel. Utgiftene foreslås dekket ved å rammeoverføre 1,58 mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Posten foreslås økt med til sammen 3,58 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 101 post 1 med 3,58 mill. kroner.

3.3 Kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten

3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Posten foreslås økt med 0,6 mill. kroner, jf. omtale av Norges deltakelse i OPCWs Eksekutivråd under kap. 100 post 21 og kap. 101 post 1.

Videre foreslås en økning på til sammen 0,845 mill. kroner til stillinger som spesialutsendinger for næringsspørsmål og for migrasjonsspørsmål ved EU-delegasjonen i Brussel, jf. omtale under kap. 101 post 1.

Posten foreslås økt med til sammen 1,445 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 102 post 1 med i alt 1,445 mill. kroner.

3.4 Kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål

3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås posten redusert med 2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 115 post 1 med 2,0 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 115 post 1 med 2 mill. kroner.

3.4.2 Post 70 Tilskudd til presse-, kultur- og informasjonsformål, kan overføres

Sammendrag

Eiendomsretten til en atelierleilighet for utenlandske gjestekunstnere, leilighet nr. 600 i OBOS-selskap nr. 0043 Ekely Borettslag, overføres fra Utenriksdepartementet til Statsbygg. Statsbygg har i den sammenheng besluttet at eiendommen kan innføres i husleieordningen i 2004. Innføring av leiligheten i Statsbyggs hus­leieordning forutsetter Stortingets godkjennelse.

Statsbygg har beregnet at årlig husleie, inkludert indre vedlikehold og driftskostnader, vil beløpe seg til 162 000 kroner. Utenriksdepartementets årlige utgifter til drift og vedlikehold utgjør i dag 50 000 kroner. Overføring av leiligheten til Statsbygg innebærer en årlig merutgift på 112 000 kroner for Utenriksdepartementet. Merutgiftene i 2004 er beregnet til 75 000 kroner. Posten foreslås økt tilsvarende.

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås for øvrig posten redusert med 3 mill. kroner.

Posten foreslås redusert med til sammen 2,925 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 115 post 70 med til sammen 2,925 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at en overføring av eiendomsretten fra Utenriksdepartementet til Statsbygg øker utgiftene med mer enn 100 pst. Disse medlemmer mener at en praksis der Statsbygg forhåndsberegner vedlikehold og rentekostnader på investeringer, og utgiftene belastes de enkelte virksomheter, er en budsjettpolitikk som ikke er drøftet i Stortinget. Disse medlemmer vil ikke i denne omgang gå inn for at økte husleiekostnader og vedlikehold permanent skal kunne faktureres av Statsbygg og belastes kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål, før statens budsjetteringspolitikk i Statsbygg er drøftet nærmere i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 115 post 70 med til sammen 2,925 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2005 gjøre rede for hvordan staten administrerer den boligmassen som gjelder virksomheter som får sin hovedfinansiering på statsbudsjettet, og hvilke følger det har og kan ha for virksomheter at husleie, vedlikehold og investeringer blir belastet de enkelte fagbudsjetter, i forhold til en budsjettpolitikk der Statsbygg får dekke kostnader til husleie, vedlikehold og investeringer direkte over statsbudsjettet etter behov."

3.5 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

Sammendrag

Det er usikkert hvorvidt arbeidet med etableringen av de nye finansieringsordningene i det utvidede EØS og behandlingen av søknader vil komme så langt at det er behov for prosjektutbetalinger allerede i 2004. Det påløper imidlertid administrative utgifter.

3.5.1 Post 72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS, kan overføres

Sammendrag

Posten foreslås redusert med 45 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 116 post 72 med 45,0 mill. kroner.

3.5.2 Post 73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS, kan overføres

Sammendrag

Posten foreslås redusert med 45 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 116 post 73 med 45,0 mill. kroner.

3.6 Kap. 3100 Utenriksdepartementet

3.6.1 Post 96 Tilbakeføring av aksjeinnskudd i Nytt fra Norge AS

Sammendrag

Selskapet Nytt fra Norge AS ble avviklet i 2003. Utenriksdepartementet eide 61 av 113 aksjer i selskapet til en beregnet verdi av 9,2 mill. kroner. Det ble opprinnelig lagt til grunn at midlene ville bli tilbakeført til statskassen i 2004. På denne bakgrunn ble det i budsjettet for 2004 opprettet en ny inntektspost under kap. 3100 Utenriksdepartementet post 96 Tilbakeføring av aksjeinnskudd i Nytt fra Norge AS. Midlene ble imidlertid inntektsført allerede i 2003.

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 3100 Utenriksdepartementet post 96 Tilbakeføring av aksjeinnskudd i Nytt fra Norge AS med 9,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 3100 post 96 med 9,2 mill. kroner.

3.7 Kap. 3101 Utenriksstasjonene

3.7.1 Post 2 Gebyrer - utlendingssaker

Sammendrag

I oktober 2003 ble det innført behandlingsgebyr på søknader om statsborgerskap, om oppholds-, arbeids- og bosettingstillatelser og om fornyelse av tillatelser.

Det ble anslått gebyrinntekter i 2003 på om lag 46 mill. kroner, hvorav 9,2 mill. kroner ble budsjettert på Utenriksdepartementets budsjett og 36,8 mill. kroner på Justisdepartementets budsjett. Beregningene var basert på at utenriksstasjonene mottar om lag 20 pst. av søknadene, og politiet de resterende 80 pst. av søknadene.

I statsbudsjettet for 2004 er det lagt inn en økning av gebyret for søknader om statsborgerskap fra 1 000 kroner til 2 000 kroner og en økning av gebyret for søknader om oppholds-, arbeids- eller bosettingstillatelser og for søknader om fornyelse fra 600 kroner til 800 kroner. Økningen i gebyrene ble beregnet å gi en inntektsøkning på til sammen 25,5 mill. kroner, fordelt med 5,1 mill. kroner på kap. 3101 post 2 og 20,4 mill. kroner på kap. 3440 post 6. Det ble lagt til grunn at gebyrøkningen skulle tre i kraft fra 1. januar 2004.

Gebyrøkningen krever forskriftsendring. Forskriftsarbeidet er blitt forsinket, og gebyrøkningen vil først tre i kraft fra midten av juli 2004, dvs. et drøyt halvår etter det forutsatte tidspunktet. Dette medfører at inntektssiden på Justisdepartementets og Utenriksdepartementets budsjetter må reduseres med til sammen 14 mill. kroner. Det foreslås som følge av dette at kap. 3101 post 2 Gebyrer utlendingssaker settes ned med 2,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 3101 post 2 med 2,8 mill. kroner.

3.8 Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

3.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Siden budsjettbehandlingen i fjor høst er det gjort mindre justeringer i forhold til opplegget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Tillegg nr. 7 Om modernisering, forenkling og effektivisering av bistandsforvaltningen. I proposisjonen er det lagt opp til at relevante utenriksstasjoner skal styrkes med om lag 30-35 årsverk og at Utenriksdepartementet netto skal styrkes med 50 årsverk fra NORAD. Videre er det anført at det vil ta noe tid å planlegge og gjennomføre tiltakene. Gjennomføringstidspunktet for beslutningen om å overføre bistandsansvar fra Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) til Utenriksdepartementet måtte forskyves fra 1. januar til 1. april 2004. Likeledes har delegeringen av enkelte oppgaver til utenriksstasjonene tatt noe lenger tid enn ventet. NORAD må kompenseres for merutgifter grunnet den utsatte gjennomføringen.

Det foreslås å redusere kap. 140 post 1 med 5 mill. kroner mot at kap. 141 post 1 økes tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 140 post 1 med 5,0 mill. kroner.

3.9 Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD)

3.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Posten foreslås økt med 7,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 141 post 1 med 7 mill. kroner, jf. kap. 140 post 1 og kap. 143 post 1.

3.10 Kap. 143 Utenriksstasjonene

3.10.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Posten foreslås redusert med 2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 140 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 143 post 1 med 2,0 mill. kroner.

3.10.2 Opprettelse av omdisponeringsfullmakt

Sammendrag

De foreslåtte omdisponeringene mellom kapitlene 140, 141 og 143 er forbundet med usikkerhet. Det er på det nåværende tidspunkt bl.a. usikkert hvordan overføring av årsverk vil belaste de ulike budsjettkapitlene.

For å kunne håndtere denne usikkerheten på en fleksibel måte, foreslås at det opprettes en omdisponeringsfullmakt knyttet til kapitlene 140, 141 og 143 for inneværende år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III under kapittel 21 Komiteens tilråding.

3.11 Kap. 162 Overgangsbistand (gap)

3.11.1 Post 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres

Sammendrag

Fredsforhandlingene i Sudan har tatt lengre tid enn antatt, og det vil fortsatt kunne ta noe tid før en endelig fredsavtale blir signert. Norge har tilbudt å være vertskap for en giverlandskonferanse etter at den endelige fredsavtalen er signert. Det er satt av betydelige midler til Sudan over posten for overgangsbistand i forbindelse med giverlandskonferansen, herunder også 40 mill. kroner som ble overført fra 2003 til 2004. På grunn av forsinkelsen i fredsforhandlingene vil ikke hele beløpet bli benyttet i 2004.

Posten foreslås redusert med 45,6 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 167 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 162 post 70 med 45,6 mill. kroner.

3.12 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

3.12.1 Post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres

Sammendrag

Posten foreslås redusert med 10 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 167 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 163 post 71 med 10,0 mill. kroner.

3.13 Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

3.13.1 Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

Sammendrag

Posten foreslås redusert med 2 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 167 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 164 post 70 med 2,0 mill. kroner.

3.13.2 Post 71 ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Sammendrag

Posten foreslås redusert med 10 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 167 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 164 post 71 med 10,0 mill. kroner.

3.14 Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering

3.14.1 Post 1 Driftsutgifter

Bevilgningen brukes i hovedsak til kjøp av konsulenttjenester. Som et ledd i bestrebelsene for kvalitetsmessig forbedring av utviklingssamarbeidet og effektiv bruk av norske bistandsmidler foreslås posten økt med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 165 post 1 med 5,0 mill. kroner.

3.15 Kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak

3.15.1 Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres

Sammendrag

Posten foreslås redusert med 5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 165 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 166 post 70 med 5 mill. kroner, jf. kap. 165 post 1.

3.16 Kap. 167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

3.16.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Anslaget på utgifter til flyktninger i Norge har økt siden budsjettet for 2004 ble vedtatt. Enkelte utgifter knyttet til flyktningers opphold i Norge det første året er godkjent som offisiell utviklingshjelp og dekkes under kap. 167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA), post 21 Spesielle driftsutgifter. Dette gjelder blant annet oppholdsutgifter. Merutgiftene til slike formål er beregnet til 112,6 mill. kroner. Av dette foreslås 45 mill. kroner dekket gjennom å øke bistandsrammen med samme beløp. 67,6 mill. kroner foreslås dekket ved omdisponeringer innenfor bistandsrammen, jf. omtale under kap. 162 post 70, kap. 163 post 71 og kap. 164 post 70 og 71. Det vises for øvrig til omtale under Kommunal- og regionaldepartementet.

Bevilgningen på posten foreslås økt med 112,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 167 post 21 med 112,6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2004. Disse medlemmer er positive til at Norge mottar flyktninger, men kritisk til at det blir bevilget store midler fra bistandsbudsjettet over denne posten, til tross for at det er formell adgang for Norge til å regne dette som utvik­lingshjelp (ODA). Denne kritiske holdningen blir ikke redusert av det faktum at Regjeringen nå foreslår en øking av bevilgningene med så mye som 112,6 mill. kroner. Disse medlemmer går likevel ikke imot den foreslåtte økingen, siden den representerer reelt påløpte utgifter, men ønsker i fremtiden at utgifter til flyktningetiltak i Norge dekkes av ordinære budsjetter over Kommunal- og regionaldepartementet.

3.17 Kap. 197 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

3.17.1 Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres

Sammendrag

Det er vanskelig å anslå bevilgningsbehovet knyttet til Verdensbankens karbonfond. Dette skyldes at anslagene er basert på prognoser fra Verdensbanken som er 12-18 måneder gamle. For 2004 ble det på grunnlag av slike prognoser anslått et bevilgningsbehov på 5 mill. kroner. Basert på oppdaterte prognoser fra Verdensbanken anslås det på det nåværende tidspunkt et bevilgningsbehov på 3 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås kap. 197 post 76 redusert med 2 mill. kroner inneværende år.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 197 post 76 med 2,0 mill. kroner.

4. Utdannings- og forsknings­departementet

4.1 Kap. 200 Utdannings- og forsknings­departementet

4.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med omorganiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 2,685 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 202 post 1, jf. omtale under denne posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 200 post 1 med 2,685 mill. kroner.

4.2 Kap. 202 Utdanningsdirektoratet

4.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2003-2004) varslet Utdannings- og forskningsdepartementet en omorganisering av den statlige utdanningsadministrasjonen i løpet av 2004. Omorganiseringen gjennomføres innenfor gjeldende bevilgningsramme.

Det vises til nærmere omtale av oppgavene i det omdannede Læringssenteret i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2003-2004) Om endringer i forslaget til statsbudsjett for 2004. Overføring av oppgaver og ansvar til Utdanningsdirektoratet forutsetter at direktoratet tilføres tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å utføre oppgavene.

Utdannings- og forskningsdepartementet foreslår derfor at Utdanningsdirektoratets evne til utviklingsarbeid knyttet til blant annet kompetanseutvikling, tilpasset opplæring og IKT styrkes permanent. Det overføres oppgaver fra departementet til Utdanningsdirektoratet tilsvarende 19 stillinger i 2004. Det foreslås i den forbindelse å øke bevilgningen på posten med 4,275 mill. kroner mot en tilsvarende samlet reduksjon på kap. 200, 226, 243 og 248 jf. omtale under disse kapitlene.

I en overgangsperiode påløper det ekstra kostnader til omstilling og etablering. Kostnadene er foreløpig beregnet til om lag 10 mill. kroner i 2004 og vil bli dekket innenfor rammen av kap. 226 post 21.

Utdannings- og forskningsdepartementet kommer tilbake til de budsjettmessige justeringene for 2005, samt oppfølging av St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring, i statsbudsjettet for 2005.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 202 post 1 med 4,275 mill. kroner.

4.3 Kap. 223 Videregående opplæring

4.3.1 Post 1 Driftsutgifter og post 71 Tilskudd til drift av opplæringsråd

I Ot.prp. nr. 55 (2003-2004) Om lov om endringer i opplæringslova og friskolelova foreslår Regjeringen bl.a. at det blir etablert faglige råd for fag- og yrkesopplæringen som erstatter dagens opplæringsråd. Utgiftene til rådene skal fortsatt dekkes av staten. Koordinering og forberedelse av arbeidet i rådene foreslås i Ot.prp. nr. 55 (2003-2004) lagt til Utdanningsdirektoratet. Det vises også til omtale i St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring, kapittel 7.16. Avhengig av Stortingets behandling kan det derfor være behov for at midler fra kap. 223 post 1 og 71 disponeres av Utdanningsdirektoratet. Utdannings- og forskningsdepartementet vil eventuelt komme tilbake til behovet for omdisponering høsten 2004.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet er blitt kjent med, jf. brev til finanskomiteen datert 7. juni 2004, at LUFS (Landslaget for nærmiljøskolen) har fått sitt statstilskudd redusert med 75 pst. for 2004. Disse medlemmer vil vise til at den aktuelle post ble øket med den begrunnelse at tilskuddet til frivillige organisasjoner skulle økes. Disse medlemmer vil be Regjeringen sørge for at bevilgningen til LUFS blir videreført på minst samme nivå som tidligere ut fra denne intensjon.

4.4 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

4.4.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med omorganiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 680 000 kroner mot en tilsvarende økning under kap. 202 post 1, jf. omtale under denne posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 226 post 21 med 680 000 kroner.

4.5 Kap. 232 Statlige skoler på videregående nivå

4.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med at tidligere statlige videregående skoler har blitt nedlagt, har lærere blitt overtallige. Lærerne dette gjelder har med bakgrunn i Rettsvilkåravtalen fått utbetalt den lønnen de fikk før de ble overtallige. På bakgrunn av en dom i Arbeidsretten er det slått fast at lærere som er blitt overtallige, har krav på samme lønnsopprykk som gjelder for stillingen de stod i da de ble overtallige, så lenge de ikke er overført til annen stilling. Personene dette gjelder har derfor krav på etterbetaling. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 2,5 mill. kroner.

Det foreslås videre å redusere bevilgingen på posten med 100 000 kroner mot en tilsvarende økning av post 96, jf. omtale under kap. 232 post 45.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 2,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen på post 1 med i alt 2,4 mill. kroner.

4.5.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Sammendrag

For at det nasjonalt skal kunne tilbys utdanning innen klokkedykking er det behov for å investere i nytt klokkedykkerutstyr, foreløpig prissatt til 24 mill. kroner. For å finansiere denne investeringen og samtidig redusere statens bidrag, foreslås det å opprette et aksjeselskap for innkjøp og drift av utstyret hvor eierskapet er delt mellom staten og oljeselskapene Hydro og Statoil. Staten vil bidra med et tilskudd til aksjeselskapet på 10,5 mill. kroner, mens oljeselskapene bidrar med den resterende finansieringen.

Utstyret vil i hovedsak benyttes til dykkerutdanning, men oljeselskapene vil samtidig kunne benytte utstyret for å utføre sine dykkerelaterte beredskapsoppgaver. Prisen for leie av utstyret skal være kostnadsdekkende i forhold til hva det koster å forbruke utstyret.

Gjennom Norsk Undervannsintervensjon AS (NUI), som ivaretar oljeselskapenes beredskapsfunksjon, driver Hydro og Statoil kunnskapsutvikling om dykking. Det arbeides med en avtale for å få lagt disse aktivitetene inn i det nye aksjeselskapet. Ved en slik samordning kan aksjeselskapet gi synergieffekter mellom den praktiske opplæringen innenfor dykking, praktisk beredskap og det mer forskningsrettede miljøet i NUI. Det legges ikke opp til at det foreslåtte aksjeselskapet staten skal være medeier i skal ekspandere utover dette. Fordi selskapets eiere vil representere den overveiende delen av kundegruppen, kan det derfor ikke ventes at aksjeselskapet vil generere inntekter utover det som er nødvendig for å dekke kostnadene ved å ivareta en forsvarlig drift. Aksjeselskapsformen er imidlertid valgt fordi dette er en hensiktsmessig juridisk ramme omkring et samarbeid av denne type. Aksjeselskapet vil trenge en relativt liten aksjekapital. Det vil videre være lite aktuelt med lånefinansiering av virksomheten.

Det foreslås derfor å opprette en (ny) post 96 Aksjekapital under kap. 232. Det foreslås å overføre 100 000 kroner fra post 1 til post 96 til statens andel av aksjekapital i det nye selskapet.

Det foreslås videre å opprette en (ny) post 70 Tilskudd til kjøp av utstyr til klokkedykkerutdanning. Kap. 232 post 70 bevilges med 10,5 mill. kroner til tilskudd til kjøp av utstyr. Denne bevilgningen finansieres gjennom en reduksjon av kap. 232 post 45. I saldert budsjett for 2004 er det bevilget 3,95 mill. kroner på post 45. I tillegg er det overført 11,2 mill. kroner på posten fra 2003. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 232 post 45 med 3,95 mill. kroner. Resterende inndekning av bevilgningen på kap. 232 post 70 finansieres av overførte midler fra 2003 på post 45. Dette innebærer at 6,55 mill. kroner av midler overført fra 2003 på kap. 232 post 45 verken vil bli benyttet i 2004 eller overført til 2005.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 232 post 45 med 3,95 mill. kroner.

4.5.3 Post 70 (NY) Tilskudd til kjøp av dykkeropplæring

Sammendrag

Det foreslås å bevilge 10,5 mill. kroner på posten, jf. omtale under kap. 232 post 45.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 10,5 mill. kroner under kap. 232 (NY) post 70.

4.5.4 Post 96 (NY) Aksjekapital

Sammendrag

Det foreslås å bevilge 100 000 kroner på posten mot en tilsvarende reduksjon av bevilgingen på kap. 232 post 1, jf. omtale under kap. 232 post 45.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 100 000 kroner under kap. 232 (NY) post 96.

4.6 Kap. 240 Frittstående skoler mv.

4.6.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Sammendrag

I forbindelse med økningen av timetallet i grunnskolen fra høsten 2004 ble kommunene kompensert med 185 mill. kroner. De frittstående skolene ble ikke tilsvarende kompensert for økningen i timetall. Elever ved frittstående skoler utgjør om lag 1,9 pst. av den totale elevmassen i grunnskolen. De frittstående skolene skal kompenseres tilsvarende 85 pst. av kompensasjonen til kommunene. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgingen på posten med 3,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 240 post 70 med 3,0 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til private skoler med 3 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at det offentliges ansvar er å finansiere offentlige skoler, og går derfor inn for å redusere bevilgningen til private skoler.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 250 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 247 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

4.7 Kap. 243 Kompetansesenter for spesialundervisning

4.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med avvikling av skoleavdelinger ved enkelte statlige spesialpedagogiske kompetansesentra, har lærere ved disse institusjonene blitt overtallige. De overtallige har, med bakgrunn i Rettsvilkåravtalen, fått utbetalt den lønnen de fikk før de ble overtallige. På bakgrunn av en dom i Arbeidsretten, er det slått fast at lærere som er blitt overtallige har krav på samme lønnsopprykk som gjelder for stillingen de stod i da de ble overtallige, så lenge de ikke er overført til annen stilling. Personene dette gjelder har derfor krav på etterbetaling. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 930 000 kroner.

I forbindelse med omorganiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 455 000 kroner mot en tilsvarende økning under kap. 202 post 1, jf. omtale under denne posten.

Det foreslås videre å redusere bevilgningen på posten med 717 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 3243 post 60, jf. omtale under denne posten.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 242 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 243 post 1 med i alt 242 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at bemanningen ved sentrene og bemanningen ved skoleavdelingene er bygget ned gjennom flere år. Kompetanse som det er nødvendig å videreføre for å sikre spesielt hørselshemmede elevers rettigheter er truet. Disse medlemmer vil derfor tilføre dette kapitlet økte midler spesielt øremerket til skoleavdelingene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

4.7.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 30,0 mill. kroner mot en tilvarende økning av bevilgningen på kap. 3243 post 1. Økningen skyldes høyere aktivitetsnivå enn forventet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 243 post 21 med 30,0 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet forutsetter at økningen i bevilgningen på post 21 Spesielle driftsutgifter ikke gjøres avhengig av overslaget over de økte inntektene ved oppdrag som beskrevet i kap. 3243 post 1.

4.8 Kap. 248 Spesielle IKT-tiltak i utdanningen

4.8.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 20 mill. kroner.

I forbindelse med omorganiseringen av den statlige utdanningsadministrasjonen foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 455 000 kroner mot en tilsvarende økning under kap. 202 post 1, jf. omtale under denne posten.

Samlet foreslås bevilgningen på posten redusert med 20,455 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 248 post 21 med 20,455 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningene til spesielle IKT-tiltak i utdanningen med 20 mill. kroner. Disse medlemmer mener at IKT i skolen er et satsingsområde vi ikke har råd til å kutte i, og opprettholder bevilgningen slik den ble vedtatt i budsjettet for inneværende år. Disse medlemmer er ikke kjent med at det har forekommet endringer etter at Stortinget vedtok budsjettet i fjor som skulle tilsi en reduksjon i bevilgningen. Innenfor rammen øremerkes 2 mill. kroner til sluttføring av IKT-prosjekt om digital læring ved Lunde ungdomsskole i Skien. Disse medlemmer går i mot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til behovet for å styrke lærernes kompetanse i det å benytte IKT som en integrert del av undervisningen. Det er derfor viktig med en videreføring av arbeidet med Handlingsplanen for IKT i utdanninga gjennom Program for digital kompetanse, slik Stortinget har gitt sin tilslutning til i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004). Behovet for økt IKT-kompetanse, både hos lærere og elever, er også understreket i St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring som et viktig ledd i kvalitetsutviklingen i skolen. Dette medlem finner det derfor inkonsekvent av Regjeringen å redusere bevilgningen til dette formålet uten annen begrunnelse enn behovet for omprioritering av midler.

Dette medlem går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen på kap. 248 post 21 med 20,455 mill. kroner.

4.9 Kap. 256 VOX - Voksenopplæringsinstituttet

4.9.1 Post 1 Driftsutgifter og Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Det vises til omtale av endringer i den statlige utdanningsadministrasjonen i St.prp. nr. 65 (2002-2003), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2003-2004) og Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004). Utdannings- og forsk­ningsdepartementet har vurdert VOX i forhold til Utdanningsdirektoratet og ser ikke nå at det er grunnlag for å slå disse sammen. VOX og direktoratet har i liten grad sammenfallende oppgaver og har hovedfokus på hver sin læringsarena, henholdsvis arbeidslivet og skolen. Departementet er, i samarbeid med partene i arbeidslivet, i gang med å utarbeide en ny strategi for kompetansepolitikken, og i den sammenheng vurderes også fokusområder i og organisering av VOX. Utdannings- og forskningsdepartementet kommer nærmere tilbake til dette i St.prp. nr. 1 (2004-2005).

Når det gjelder forskningsavdelingen i Vox, vurderer Utdannings- og forskningsdepartementet det som viktig at det finnes et forskningsmiljø som har læring og kompetanseutvikling i arbeidslivet som et prioritert felt. En intern forskningsavdeling gir gode muligheter for kvalitetssikring, tverrfaglighet og synergieffekter mellom praktisk metodeutvikling og forskning. På den annen side kan det virke hemmende for en fri og uavhengig forskning. Å knytte avdelingen nærmere et etablert forskningsmiljø med tilgrenset fagfelt vil øke forskningens legitimitet og stimulere til ytterligere utvikling.

Forskningsavdelingen i VOX foreslås på bakgrunn av dette overført til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) fra 1. august 2004. Overføringen innebærer at NTNU overtar både personalressurser og materielle ressurser.

NTNU prioriterer tverrfaglig forskning og livslang læring, og forskningsavdelingen i Vox har allerede et utstrakt samarbeid med universitetet. NTNU har flere relevante fagmiljøer det kan være aktuelt å knytte forsk­ningsavdelingen til, og geografisk ligger det også godt til rette. Styret i VOX stiller seg positivt til forslaget, de ansatte i avdelingen er motivert for en overflytting, og NTNU har bekreftet at de ønsker å ta over miljøet. En samlet overføring til NTNU vil etter departementets oppfatning gi størst utviklingsmulig­heter for forsk­ningsmiljøet.

På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen under post 1 med 1,631 mill. kroner og bevilgningen under post 21 med 1,808 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 262 og kap. 3256.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens vurdering og forslag om å redusere bevilgningen under kap. 256 post 1 med 1,631 mill. kroner og bevilgningen under post 21 med 1,808 mill. kroner.

4.10 Kap. 258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen

4.10.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 5,0 mill. kroner. Forslaget innebærer at aktiviteten på området reduseres.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 258 post 21 med 5,0 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er et politisk ansvar å videreutvikle opplæringstilbudene for voksne, slik at de som ønsker å ivareta og erverve kunnskap og kompetanse gis mulighet til det. Særlig viktig er det å satse på tiltak som gjør voksne kjent med sine opplæringsrettigheter og som gjør kommuner og fylkeskommuner i stand til å tilrettelegge gode opplæringsløp for dem. Disse medlemmer viser til at kutt i bevilgningen vil innebære redusert aktivitet på området. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningene til forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen på kap. 258 post 21 med 5 mill. kroner.

4.11 Kap. 259 Kompetanseutviklingsprogrammet

4.11.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 27,0 mill. kroner. Forslaget innebærer at det ikke blir igangsatt nye prosjekter i inneværende år. Gjenstående bevilgning på posten dekker nødvendig administrasjon og evaluering av programmet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i denne innstilling kapittel 1.3, og går imot Regjeringens forslag om å redusere kap. 259 post 21 med 27 000 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Kompetanseutviklingsprogrammet, som er en del av avtalen mellom partene i arbeidslivet. Programmet har bidratt til å utvikle utdanningsprosjekter med arbeidsplassen som læringsarena, og evalueringer av programmet tyder på at slik opplæring, som knyttes tett opp til arbeidssituasjonen til den enkelte, fungerer bedre enn mer tradisjonell kursvirksomhet.

Disse medlemmer mener det er viktig at staten følger opp sin del av avtalen, og går derfor imot Regjeringens forslag om å kutte 27 mill. kroner i Kompetanseutviklingsprogrammet. Regjeringen har redusert bevilgningen både i statsbudsjettet for 2003 og 2004, og en ytterligere reduksjon nå vil være et galt signal å sende inn i et stramt arbeidsmarked. Med en høy arbeidsledighet, er det viktigere enn noensinne å satse på etter- og videreutdanning og å initiere tiltak som kan øke arbeidstakernes kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget fra flertallet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at bevilgningen til Kompetanseutviklingsprogrammet ble vedtatt redusert med om lag en tredjedel ved behandlingen av budsjettet for 2004 sammenlignet med foregående år. En ytterligere reduksjon, slik Regjeringen foreslår i proposisjonen, vil i realiteten stoppe alt utviklingsarbeid og øvrige aktiviteter i 2004.

Dette medlem går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen med 27 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovennevnte budsjettområde.

4.12 Kap. 260 Universitetet i Oslo

4.12.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

Stortinget fattet ifm. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) følgende anmodningsvedtak:

"Stortinget ber Regjeringen om at IFI II-bygget nå betraktes som et ordinært statlig byggeprosjekt. Stortinget ber videre Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett komme med en avklaring av finansieringsbehovet for IFI II-bygget".

Statsbygg sluttførte i mars 2004 arbeidet med forprosjekt for IFI II-bygget. Den anslåtte kostnadsramme er av et slikt omfang at det må foretas en ekstern kvalitetssikring av forprosjektmaterialet før endelig kostnadsramme kan fastsettes.

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 7,314 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 260 post 50 med 7,314 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at nybygg for informatikkstudiene står øverst på listen over bygg som skal ha startbevilgning. Departementet redegjør for at forprosjektet er sluttført, men at bygget har et omfang som gjør det nødvendig med ekstra kvalitetssikring. Disse medlemmer vil understreke at dette ikke må forsinke videre framdrift. Det er derfor nødvendig at midler tilføres i kvalitetssikringsfasen med oppstartbevilgning i 2005. Disse medlemmer går derfor imot å redusere bevilgningen under kap. 260 med 7,314 mill. kroner.

4.13 Kap. 261 Universitetet i Bergen

4.13.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 4,281 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 261 post 50 med 4,281 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kystpartiet går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Universitetet i Bergen er godt i gang med innføringen av kvalitetsreformen i høyere utdanning. Disse medlemmer går imot å redusere bevilgningen til universitetet, da nedskjæringer midt i budsjettåret vil kunne få uheldige konsekvenser for gjennomføringen av reformen, og går imot Regjeringens forslag.

4.14 Kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

4.14.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

I forbindelse med dimensjonering av ny universitetsklinikk i Trondheim er det lagt til grunn at NTNUs arealbehov delvis dekkes gjennom bruk av arealer i et eksisterende bygg, Medisinsk teknisk forskningssenter (MTFS), jf. Innst. S. nr. 84 (2003-2004) og St.prp. nr. 15 (2003-2004). Kostnadene ved kjøp av arealer i MTFS er ikke en del av den vedtatte kostnadsrammen for ny universitetsklinikk. NTNU har, med forbehold om Stortingets vedtak, forhandlet frem en avtale om kjøp av resten av byggetrinn 1 i MTFS for 92 mill. kroner. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på posten med 80,3 mill. kroner til delvis finansiering av kjøp av seksjon to og tre i byggetrinn 1 i MTFS, mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 281 post 79, jf. omtale under denne posten. Resterende beløp må ses i sammenheng med innsparte leieutgifter.

Det vises til omtale under kap. 256 Vox - Voksenopplæringsinstituttet vedrørende overføring av forskningsavdelingene ved Vox til Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet. I forbindelse med overføringen foreslås det totalt å øke bevilgningen på posten med 3,166 mill. kroner. Av dette foreslås 1,606 mill. kroner overført fra kap. 256. NTNU er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter som selv fører avsetninger til pensjonsutgifter. Det foreslås derfor å overføre 0,785 mill. kroner fra kap. 1542 post 1 til dekning av avsetning til pensjonsutgifter. Overføringen medfører også økt bevilgningsbehov på 0,775 mill. kroner knyttet til avsetning av feriepenger ved nettobudsjetterte virksomheter, jf. egen omtale.

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det videre å redusere bevilgningen på posten med 5,819 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 77,647 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 262 post 50 med i alt 77,647 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartietser positivt på at NTNU får anledning til å kjøpe den resterende del av Medisinsk Teknisk Forskningssenter i Trondheim, for på den måten å sikre institusjonens plassbehov og rasjonell utnyttelse av senteret. Disse medlemmer går derfor inn for at NTNU får fullmakt til å kjøpe den resterende del av bygget ved erverv av samtlige aksjer i MTFS. Disse medlemmer vil bemerke at dette ikke krever bevilgningsøkning ut over departementets forslag, og at sparte leieutgifter samt leieinntekter vil kunne betjene selskapets gjeld.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at NTNU har lagt ned mye arbeid for å følge opp kvalitetsreformen i høyere utdanning. Disse medlemmer går imot å redusere bevilgningen til universitetet, da nedskjæringer midt i et budsjettår vil kunne svekke det videre arbeidet. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til. Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovenfornevnte budsjettområde.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

4.15 Kap. 263 Universitetet i Tromsø

4.15.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 2,615 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 263 post 50 med 2,615 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Universitetet i Tromsø er godt i gang med innføringen av kvalitetsreformen i høyere utdanning. Disse medlemmer går imot å redusere bevilgningen til universitetet, da nedskjæringer midt i budsjettåret vil kunne få uheldige konsekvenser for gjennomføringen av reformen. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovennevnte budsjettområde.

4.16 Kap. 264 Norges handelshøgskole

4.16.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,567 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 264 post 50 med 567 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovennevnte budsjettområde.

4.17 Kap. 265 Arkitekthøgskolen i Oslo

4.17.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,199 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 265 post 50 med 199 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovennevnte budsjettområde.

4.18 Kap. 268 Norges idrettshøgskole

4.18.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,257 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 268 post 50 med 257 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovennevnte budsjettområde.

4.19 Kap. 269 Norges musikkhøgskole

4.19.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

Norges musikkhøgskole ble nettobudsjettert institusjon fra 1. januar 2004. Som følge av dette foreslås det en engangsbevilgning på 7,9 mill. kroner knyttet til omlegging av rutiner for avsetning til feriepenger, jf. egen omtale.

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det videre å redusere bevilgningen på posten med 0,287 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 7,613 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 269 post 50 med i alt 7,613 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til. Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovennevnte budsjettområde.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

4.20 Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

4.20.1 Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger

Sammendrag

I Innst. S. nr. 95 (2002-2003) fattet Stortinget et vedtak der Regjeringen ble bedt om å komme tilbake med en plan for studentboligbygging. I St.prp. nr. 1 (2003-2004) uttaler Utdannings- og forskningsdepartementet følgende:

"Som ein del av handsaminga av Innst. S. nr. 95 (2002-2003) fatta Stortinget et vedtak der Regjeringen vart bede om å komme tilbake med ein plan for studentboligbygging. Som ei oppfølging av dette har departementet bede Husbanken sjå nærmare på kostnadsutviklinga i studentbustadbygginga i dei seinare åra. Departementet har og bede om ei ekstern vurdering av variasjoner i dekningsgraden og situasjonen på den private leigemarknaden, samt mogleg tomgangproblemtatikk, for på den måten å bedre kunne vurdere behovet for nye studentbustader ved dei ulike studiestadene. Desse undersøkingane vil gi eit bedre grunnlag for å vurdere fordelinga av tilsegn om statstøtte i 2004. Departementet vil vurdere alternative modeller for finansiering av studentbustader."

Det vises til proposisjonen for omtale av:

• – Utviklingen i antall tilsagn til studentboligbygging,

• – Studentboligbygging i dag

• – Problemstillinger knyttet til studentboligbygging

Vurderinger og forslag til endringer

Dekningsgrad

Siden dekningsgraden ikke gir et fullgodt bilde av behovet for nye studentboliger på studiestedet, bør fordelingen av tilsagn til studentboligbygging i tillegg basere seg på faktorer som antall utenlandsstudenter, tomgang i eksisterende boliger, antall tilflyttede studenter og andre særskilte faktorer knyttet til studiested. Viktig er også situasjonen på det private leiemarkedet. Studentsamskipnadenes boliger er ment å være et supplement til det private markedet, og et velfungerende lokalt privat leiemarked reduserer behovet for studentboliger i regi av samskipnaden.

Forslag til nytt finansieringssystem for studentboliger

Utdannings- og forskningsdepartementet gir i dag tilskudd til 60 pst. av forhåndsgodkjente byggekostnader, mens resterende 40 pst. av kostnadene kan finansieres med Husbanklån med en løpetid på 30 år. En reduksjon av statstilskuddsandelen vil kunne gi rom for flere tilsagn til studentboligbygging, men alt annet likt innebærer dette en høyere husleie for studentene. Husbanken kan nå imidlertid tilby boliglån med løpetid på 50 år for utleieboliger. Det foreslås derfor at det gis tilskudd til 50 pst. av øvre kostnadsgrense mot tidligere 60 pst. forhåndsgodkjente byggekostnader. Med en løpetid på lånet på 50 år vil dette medføre at samskipnadene kan opprettholde tilnærmet samme nivå på husleien samtidig som flere tilsagn kan realiseres innenfor samme budsjettramme.

I en kostnadsanalyse lagt frem av Husbanken mars 2004 pekes det på at skillet i kostnadsnivået mellom Oslo, Bergen og Trondheim og de øvrige samskipnadene kan synes noe stort. Husbanken viser til at byggekostnadene har utjevnet seg gradvis de siste årene ved at kostnadene har gått opp relativt mer i distriktene enn i sentrale strøk. Departementet vil derfor foreslå å øke den øvre kostnadsgrensen fra 350 000 kroner til 400 000 kroner. For Oslo, Bergen og Trondheim gjelder fremdeles kostnadsgrensen på 500 000 kroner.

En av hovedmålsetningene med tilskuddsordningen er at den skal bidra til et billigere botilbud for studentene. Det er derfor viktig at samskipnadene bygger boliger som gir en rimelig husleie for studentene. Utdannings- og forskningsdepartementet har ved vurdering av finansieringsmodellen for studentboliger lagt vekt på at modellen skal være enkel å administrere og samtidig gi insentiver til kostnadsbesparelser. Det foreslås en ny modell med to nivåer basert på et fast tilskudd:

• – Nivå 1 Byggekostnader

• – Nivå 2 Prosjektkostnader

Nivå 1 omfatter kostnadsarter som gjelder selve bygget, og som normalt inngår i alle byggeprosjekter, dvs. kostnader til planlegging, prosjektering, offentlige avgifter, alle bygningsmessige og tekniske fag i bygget, heis, samt marginer for uforutsette kostnader og reserver.

Nivå 2 omfatter alle kostnader på nivå 1, samt kostnadsarter som vil variere fra prosjekt til prosjekt: Utomhusarbeider, utendørsanlegg, inventar og utstyr, tomtekostnader, salgskostnader og finansieringskostnader. Kostnadene i nivå 2 vil således være prosjektets totale rammekostnad som vil gi grunnlag for bl.a. beregning av husleie. Kostnader kan ikke overflyttes fra det ene nivået til det andre og besparelser i byggekostnadene skal medføre tilsvarende besparelser i totale prosjektkostnader. Et fast tilskudd vil gi bedre insentiver til kostnadsbesparelser ved at alle kostnadsreduksjoner medfører høyere prosentvis andel statstilskudd.

Kostnadsgrenser

Oslo, Bergen og Trondheim:

Nivå 1: Øvre kostnadsramme 420 000 kroner, fast statstilskudd 210 000 kroner

Nivå 2: Øvre kostnadsramme 500 000 kroner, fast statstilskudd 40 000 kroner til sammen 250 000 kroner

Landet for øvrig:

Nivå 1: Øvre kostnadsramme 330 000 kroner, fast statstilskudd 170 000 kroner

Nivå 2: Øvre kostnadsramme 400 000 kroner, fast statstilskudd 30 000 kroner til sammen 200 000 kroner

Det legges opp til en årlig prisjustering av tilskuddssatsene og kostnadsrammene i samsvar med den generelle prisjusteringen på posten.

Boliger tilpasset funksjonshemmede studenter

I en rapport utført av Norges Byggforskningsinstitutt i november 2000 pekes det på at etterspørselen etter studentboliger for funksjonshemmede studenter vil øke når tilbudet øker, og at mangelen på tilrettelagte tilbud kan hindre funksjonshemmede fra å studere. Tall fra samskipnadene tyder imidlertid ikke på at dette er tilfellet. Store studentsamskipnader som Oslo, Trondheim og Agder har de siste årene bygget et stort antall slike boliger. Til tross for en økning i antall boliger er kun en liten andel av disse i bruk av funksjonshemmede studenter i dag. Det er viktig at samskipnadene, i samarbeid med utdanningsinstitusjonene, gjør funksjonshemmede studenter oppmerksom på det tilbudet som finnes på de ulike studiestedene.

Å bygge boliger tilpasset funksjonshemmede studenter kan være en kostnadsdrivende faktor. Regnskapstall tyder imidlertid på at det ikke nødvendigvis er betydelig økte kostnader, dersom dette prosjekteres inn i en tidlig fase i byggeprosjektet. Utdannings- og forsk­ningsdepartementet vil likevel ikke videreføre kravet om at 10 pst. av de nye studentboligene som blir bygd skal være tilrettelagt for funksjonshemmede studenter. Etter departementets oppfatning bør det være opp til hver enkelt studentsamskipnad å vurdere behovet for slike boliger på de ulike studiestedene. Departementet vil imidlertid understreke viktigheten av at hver studentsamskipnad har et tilfredsstillende tilbud. Departementet vil derfor pålegge studentsamskipnader å bygge et tilstrekkelig antall boliger tilpasset funksjonshemmede studenter ved eventuelle tildelinger av nye tilsagn. Dette vil bli nærmere spesifisert i Husbanken sine retningslinjer. Departementet vil også oppfordre alle studentsamskipnader til å bygge studentboliger med universell utforming i fremtiden.

Departementet vil understreke at husleien på boliger for funksjonshemmede studenter ikke skal settes høyere enn det andre studenter betaler for en hybelenhet tilpasset for en person.

Tomgangsproblematikken

Graden av tomgang i studentboligene er svært varierende mellom samskipnadene og de ulike studiestedene. En viss periodevis tomgang vil ikke være til å unngå som følge av at noen studenter slutter midt i semesteret og at samskipnadene da har problemer med å få leid ut de ledige hyblene. Norges Byggforskningsinstitutts behovsanalyse for studentboliger karakteriserer problemet som marginalt og peker på at det i hovedsak er mindre studiesteder som sliter med dette problemet. Utdannings- og forskningsdepartementet har våren 2004 gjort en egen undersøkelse av tomgangsproblematikken. Her fremkommer det at flere samskipnader har en større tomgang på sine studentboliger enn det som vil være normalt. Dette kan være et resultat av den økte satsingen på studentboligbygging de siste årene og en større tilgang på boliger på det private markedet. Tilbakemeldinger fra studentsamskipnadene tyder på at de studentboligene som er vanskeligst å leie ut er de som ikke ligger nær sentrum eller studiestedet, samt boliger der studentene må dele kjøkken og bad. Utdannings- og forskningsdepartementet vil ved tildeling av tilsagn de neste årene legge vekt på tomgangsproblematikken for å sikre at samskipnadene som får tilsagn har et reelt behov for nye studentboliger.

Det private leiemarkedet

Studentboliger skal være et supplement til det private leiemarkedet. Det finnes i dag lite spesifikk kunnskap og statistikk om studentenes situasjon på boligmarkedet utenfor samskipnadenes studentboligtilbud. Norges Byggforskningsinstitutt har imidlertid basert på et utvalg sammenlignet gjennomsnittlig husleienivå på samskipnadenes boliger med gjennomsnittlig husleie på det private markedet. Forholdet varierer fra 0,5 til 1,06 mellom samskipnadene. Det er usikkerhet knyttet til tallene, men de gir indikasjoner på at enkelte samskipnader har priser som ligger i nærheten eller over det private markedet. Med utgangspunkt i at samskipnadenes boliger bygges med en stor andel statstilskudd, må disse boligene forutsettes å virke prisdempende i markedet.

Noen grupper studenter har større problemer enn andre med å finne seg bolig på det private leiemarkedet. Norsk Byggforskningsinstitutt viser i sin studie til at dette særlig gjelder studenter med barn, funksjonshemmede studenter og studenter med etnisk minoritetsbakgrunn. Det er derfor viktig at samskipnadene innretter tilbudet til studenter med et særskilt behov som har vanskeligheter med å finne seg bolig på det private leiemarkedet. Videre må samskipnadene legge til rette for at boliger kan stilles til disposisjon for utvekslingsstudenter.

Rehabilitering

Ved tildeling av tilsagn til studentboligbygging har det vært en prioritering å øke dekningsgraden ved de ulike studiestedene i Norge. Det har derfor ikke blitt gitt støtte til rehabilitering av eksisterende studentboligmasse, uavhengig av om denne tidligere er finansiert med statstilskudd eller ikke. Utdannings- og forskningsdepartementet vil fortsatt prioritere å øke tilbudet av studentboliger i Norge, men vil se nærmere på problemstillingene knyttet til rehabilitering av boliger og komme tilbake til saken.

Konklusjon

Regjeringen foreslår at nevnte endringer gjennomføres og at de foreslåtte endringene trer i kraft fra og med budsjettåret 2005.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Når det gjelder endringer i kriterier og retningslinjer for bygging av studentboliger, vil komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ta stilling til endringene ved budsjettbehandlingen for 2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, ønsker en modell for finansiering av studentboliger som baseres på låneordninger i Husbanken uten øremerkede midler via UFDs budsjett, og slik at alle som bygger bolig etter Husbankens retningslinjer kan får finansiering.

Disse medlemmer har merket seg departementets redegjørelse om ny modell for finansiering av studentboliger og slutter seg subsidiert til forslaget. Tallmaterialet for 2003 viser fortsatt lav dekning i universitetsbyene Bergen og Trondheim og disse medlemmer vil derfor øke posten med 10 mill. kroner og øremerke midlene til studentsamskipandene i disse to byene.

Disse medlemmer fremmer følgene forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til vedtak i Innst. S. nr. 95 (2002-2003) hvor Stortinget ba Regjeringen komme tilbake med en plan for studentboligbygging, og til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) hvor stortingsflertallet ba Regjeringen komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 med en plan for hvordan man skal nå Stortingets mål om bygging av flere nye studentboliger i året. Planen skulle også vurdere behovet for boliger tilpasset funksjonshemmede studenter.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 har fremmet et opplegg for studentboligbygging, men mener at dette opplegget mangler både mål og midler for å fremme utbyggingstakten fremover. Disse medlemmer mener det er viktig at man holder fast ved Stortingets målsetning om å bygge 1 000 nye boliger i året og om å komme opp i en dekningsgrad på 20 pst. for alle studentsamskipnader. Det er i dag store forskjeller på hvor stor dekningsgrad de ulike samskipnadene har. Disse medlemmer viser til at Regjeringen opererer med ulike metoder for å beregne dekningsgraden. Disse medlemmer ser ingen endrede forutsetninger som skulle tilsi at man bør endre beregningsmetoden, og mener man må holde fast ved at dekningsgraden beregnes som den andelen antall hybelenheter utgjør av det gjennomsnittlige antallet studenter som har betalt semesteravgift et år.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til nytt finansieringssystem for bygging av studentboliger. I dag finansieres byggekostnadene med 60 pst. statstilskudd og 40 pst. Husbanklån med en løpetid på 30 år. Regjeringen foreslår å endre dette til 50 pst. statstilskudd og 50 pst. Husbanklån med en forlenget løpetid på 50 år. Disse medlemmer vil påpeke at et slikt system totalt sett vil øke kostnadene for studentsamskipnadene, og mener at en slik finansieringsordning vil gjøre bygging, vedlikehold og utleie av studentboliger mindre forutsigbart og mer sårbart for rentesvingninger fremover. En innskrenkning av forhåndstilskuddet og økt løpetid på lånet vil kunne gi flere boliger på kort sikt, men på lang sikt skyver man utgifter foran seg og gjør husleien mer utsatt for renteoppgang. Boliger som bygges i dag, vil måtte pusses opp om 30 år, og med 50 års løpetid vil man fremdeles ha låneutgifter som kan vanskeliggjøre finansiering av vedlikehold. På denne bakgrunn går disse medlemmer inn for å beholde dagens finansieringssystem.

Disse medlemmer reagerer også kraftig på at Regjeringen ikke vil videreføre kravet om at 10 pst. av studentboligene som bygges skal være tilpasset funksjonshemmede. Tilgangen på tilpasset bolig er liten for mange grupper av funksjonshemmede studenter, og dette hindrer flere funksjonshemmede fra å ta høyere utdanning og å delta aktivt i et studentmiljø. Disse medlemmer mener at målet om at 10 pst. av studentboligene som bygges/rehabiliteres skal ha livsløpsstandard, er viktig for å sikre alle en lik rett til utdanning, og at dette målet bør oppfylles ved hvert enkelt studiested.

Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen kommer tilbake med nærmere målsettinger og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2005 legge inn tilskuddsmidler til bygging av 1 000 nye studentboliger."

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til proposisjonen der Regjeringen redegjør for tilskuddsordningen for studentboliger slik den fungerer i dag. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen fremmer forslag om større endringer i finansieringssystemet uten at dette er utredet nærmere. Disse medlemmer stiller spørsmål ved forslaget om ny definisjonen av dekningsgraden, som etter disse medlemmers oppfatning vil kunne gi en dekningsgrad som kun favoriserer heltidsstudenter som fullfører studiet på normert tid, og ikke gi et riktig bilde av behovet for billige boliger for studentene ved lærestedene.

Disse medlemmer vil også peke på at en reduksjon i statstilskuddsandelen og lengre løpetid på lån gitt av Husbanken, vil med et langsiktig rentenivå, kunne gi økte kostnader for studentsamskipnadene og dermed økt husleie for studentene.

Disse medlemmer er imot å endre kravet om at minst 10 pst. av studentboligene skal være tilrettelagt for funksjonshemmede, og mener det er altfor tidlig å avgjøre om dette bidrar til at flere funksjonshemmede tar høyere utdanning. Det vil med nødvendighet ta noe tid fra boligene er bygget til tilbudet er gjort kjent og interesserte studenter er klare til å flytte inn.

Disse medlemmer er imot å foreta endringer i finansieringssystemet slik Regjeringen foreslår i proposisjonen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 med en grundig utredning av finansieringssystemet for studentboliger og en samlet plan for realisering av flere og billigere studentboliger."

4.21 Kap. 273 Statlige kunsthøgskoler

4.21.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

Kunsthøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen ble nettobudsjetterte institusjoner fra 1. januar 2004. Som følge av dette foreslås det en engangsbevilgning på 11,5 mill. kroner knyttet til omlegging av rutiner for avsetning til feriepenger, jf. egen omtale.

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det videre å redusere bevilgningen på posten med 0,546 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 10,954 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 273 post 50 med i alt 10,954 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til utdanningen av klassiske dansere ved avdeling for Statens Balletthøyskole, ved Kunsthøyskolen i Oslo, som startet høsten 2003. Disse medlemmer har merket seg at Statens Balletthøgskole mener de har behov for midler, for å kunne sikre opptak av studenter i kull to til høsten. Disse medlemmer ber departementet vurdere om det er mulig å sikre en videreføring av opptaket til høsten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at Kunsthøgskolen i Oslo i samarbeid med Den Norske Operas Ballettskole, igangsatte et nytt 3-årig BA-tilbud i klassisk ballett høsten 2003. Bakgrunnen for det nye studiet var behovet for et fullverdig utdanningstilbud i klassisk ballett i Norge, samt forventningen om at et nytt operahus i Bjørvika vil kreve en utvidet og forsterket Nasjonalballett i framtiden. Utdanningstilbudet ble gitt oppstartsmidler fra Utdannings- og forskningsdepartementet for høsten 2003 med 580 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at komitéflertallet i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) vektla betydningen av videreføringen av det nye høgskolestudiet i klassisk ballett, og ba departementet arbeide for å sikre dette tilbudet. Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 131 (2002-2003) hvor komiteen ba departementet i samarbeid med kompetanse- og utdanningsmiljøer innenfor ulike kunstfag, sette i gang arbeid med talentutviklingsprogram for unge mellom 16 og 19 år innenfor utvalgte kunstformer. Det nye høgskolestudiet i klassisk ballett inngår nå som en del av et nasjonalt talentutviklingsprogram.

Disse medlemmer er kjent med at Kunsthøgskolen i Oslo ikke er i stand til å ta opp et nytt elevkull til høsten, dersom de ikke får bevilgninger til dette. I tråd med stortingsflertallets tidligere innstillinger og for å sikre fortsatt eksistens for det nye opplæringstilbudet, vil disse medlemmer sette av en tilleggsbevilgning på 1 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 til opptak av et nytt elevkull i klassisk ballett til høsten.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 1 000 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 11 954 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

4.22 Kap. 274 Statlige høgskoler

4.22.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

Planlagt innflyttingsdato for byggeprosjektet IV B ved Høgskolen i Bodø er 1. september 2004. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 23,5 mill. kroner til utstyr samt dekning av økt husleie for 4. kvartal 2004.

Samisk høgskole ble nettobudsjettert institusjon fra 1. januar 2004. Som følge av dette foreslås det en engangsbevilgning på 1,9 mill. kroner knyttet til omlegging av rutiner for avsetning til feriepenger, jf. egen omtale.

Høgskolen i Nord-Trøndelag tok i fra 1. januar 2004 over virksomheten til Statens trafikklærerskole. Som følge av dette foreslås det en engangsbevilgning på 1,1 mill. kroner knyttet til omlegging av rutiner for avsetning til feriepenger, jf. egen omtale.

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det videre å redusere bevilgningen på posten med 16,774 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 9,726 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 274 post 50 med i alt 9,726 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004) der en enstemmig KUF-komité uttrykker følgende:

"Komiteen viser til at radiografiutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik er opprettet som et 4-årig prosjekt finansiert av Helsedepartementet. Studiet har hatt høy søkning og god gjennomføringsgrad. Siste kull i prosjektperioden ble tatt opp høsten 2003. Ut fra erfaringer med prosjektperioden ønsker nå Høgskolen i Gjøvik å etablere radiografiutdanning som et fast studietilbud fra høsten 2004. Komiteen er kjent med at Høgskolen i Buskerud har fått delfinansiering fra staten for et slikt studium fra 2004. Komiteen mener det er gode argumenter for å videreføre radiografiutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik, blant annet fordi en bygger på et allerede etablert miljø med et godt samarbeid til sykehussektoren og tilbud om videreutdanning i stråleterapi som bygger på radiografutdanningen. Komiteen ber departementet vurdere muligheten for å videreføre radiografiutdanningen ved Høgskolen i Gjøvik som fast studietilbud fra høsten 2004 finansiering i en kombinasjon mellom intern omdisponering ved Høgskolen og en basisfinansiering fra departementet."

Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen følger opp dette slik at radiografutdanningen på Gjøvik kan holde fram også til høsten 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

Disse medlemmer viderefører prioritering i eget budsjettforslag for 2004 som øremerkes byggeprosjekter, spesielt prosjekt samlokalisering av Høgskolen i Bergen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår et generelt kutt i statstilskuddet til de statlige høgskolene på til sammen 16,774 mill. kroner. Dette medlem vil peke på at lønnsandelen i sektoren er høy, slik at en manglende pris- og lønnskompensasjon vil kunne påvirke driftsbudsjettet også for kommende år. En reduksjon i rammeoverføringene parallelt med kutt i forskningsmidler, jf. kap. 285, er ikke i tråd med målsetningen om å legge til rette for og å øke forsk­ningsinnsatsen i Norge.

Dette medlem viser til proposisjonen, og går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen over kap. 274 post 50 med 16,774 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til. Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovennevnte budsjettområde.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

4.23 Kap. 278 Norges landbrukshøgskole

4.23.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

Stortinget hadde følgende merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2004):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, ber departementet komme tilbake i Revidert budsjett for 2004 med en finansieringsplan for nødvendig rehabilitering av bygningene ved Norges landbrukshøgskole.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre forutsetter at departementet fremmer en finansieringsplan for nødvendig rehabilitering av bygningene ved Norges landbrukshøgskole for Stortinget på egnet måte."

Kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde følgende merknad i Innst. S. nr. 142 (2003-2004):

"Komiteen har merket seg at Regjeringen har gitt en omtale av de oppgaver som eksisterer i forhold til bygningsmassen ved Norges Landbrukshøgskole, men at Stortingets vedtak om forslag til finansieringsplan ikke er fulgt opp. Komiteen vil understreke Regjeringens plikt til å følge opp Stortingets vedtak eller komme tilbake til Stortinget med saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen har gitt en omtale av de oppgavene som eksisterer i forhold til bygningsmassen ved Norges Landbrukshøgskole. Imidlertid finner ikke flertallet at Regjeringen har lagt frem en finansieringsplan. Flertallet forutsetter at Regjeringen forelegger Stortinget en finansieringsplan for vedlikehold og rehabilitering av bygningsmassen ved Norges Landbrukshøgskole i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004."

Utdannings- og forskningsdepartementet har bedt Statsbygg om å gjennomgå rehabiliteringsbehovet ved NLH, og fastsette kostnadsrammer for de enkelte prosjektene. Statsbygg anslo kostnadene til om lag 750 mill. kroner uten funksjonsendringer i bygningene. Det er satt i gang prosjektering av Sørhellinga-bygget i 2004, og det foreligger nå et utkast til byggeprogram og et kostnadsanslag. Forprosjekt med forslag til kostnadsramme vil kunne bli ferdig sommeren 2005. Det er rasjonelt å endre funksjonene i bygget og derfor vil kostnadene til oppgradering bli høyere enn anslått.

Det foreligger ikke på dette tidspunkt et kostnadsoverslag for de øvrige prosjektene. Dette arbeides det med. Det må her tas hensyn til en framtidsrettet bruk av bygningene, og mulige endringer av byggenes funksjon ut fra dette. Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til de enkelte prosjektene når det foreligger kostnadsramme, jf. bevilgningsreglementet og de anvisningene det gir for behandling av byggeprosjekter. Departementet vil videre prioritere prosjektene på Ås i forhold til øvrige behov i universitets- og høgskolesektoren.

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,084 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 278 post 50 med 1,084 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til tidligere merknader der Stortinget har bedt Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en finansieringsplan for rehabilitering av bygningene ved Norges Landbrukshøgskole. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har satt i gang arbeidet med å gjennomgå rehabiliteringsbehovet, herunder også hensiktsmessig funksjonsfordeling mellom bygningene. Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen vil gi prosjektene på Ås prioritet i forhold til øvrige behov i universitets- og høgskolesektoren.

Disse medlemmer viser til proposisjonen og går imot Regjeringens forslag om å redusere statstilskuddet til NLH med 1,084 mill. kroner på kap. 278 post 50.

4.24 Kap. 279 Norges veterinærhøgskole

4.24.1 Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

Norges veterinærhøgskole ble nettobudsjettert institusjon fra 1. januar 2004. Som følge av dette foreslås det en engangsbevilgning på 13,8 mill. kroner knyttet til omlegging av rutiner for avsetning til feriepenger, jf. egen omtale.

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,470 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 13,330 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 279 post 50 med i alt 13,330 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til. Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovennevnte budsjettområde.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

4.25 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

4.25.1 Post 73 Tilskudd til internasjonale programmer

Sammendrag

Det foreslås at Norge i perioden 2004-2008 skal delta i utdanningsprogrammet Erasmus Mundus, jf. St.prp. nr. 60 (2003-2004). I 2004 er bevilgningsbehovet 3,2 mill. kroner. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på posten med 3,2 mill. kroner i 2004.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 281 post 73 med 3,2 mill. kroner.

4.26 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høyskoler

4.26.1 Post 79 Ny universitetsklinikk i Trondheim

Sammendrag

Bevilgningsbehovet for 2004 til utbyggingen av ny universitetsklinikk i Trondheim er lavere enn det som tidligere er lagt til grunn. Medregnet overføringer fra tidligere år er det på grunn av faseforskyvninger i prosjektet et mindrebehov på 80,3 mill. kroner på posten i 2004. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen på posten med 80,3 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 262 post 50, jf. omtale under denne posten. Forslaget innebærer en terminforskyvning av bevilgningen til ny universitetsklinikk i Trondheim.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 281 post 79 med 80,3 mill. kroner.

4.27 Kap. 282 Privat høyskoleutdanning

4.27.1 Post 70 Tilskudd

Sammendrag

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 1,387 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 282 post 70 med 1,387 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gir sin tilslutning til Regjeringens foreslåtte kutt på denne post. Disse medlemmer viser dog til at denne tilslutning ikke har noen sammenheng med Regjeringens påberopte behov for omprioriteringer. Disse medlemmer mener imidlertid at kuttet er forsvarlig og tilpasset virksomhetens bevilgningsbehov.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Regjeringens forslag om budsjettreduksjoner, omprioriteringer og angivelig nødvendig innstramninger. Dette medlem viser til at økonomien i dag tåler en større statlig innsats i samfunnet og ikke minst til ønske om at organisasjoner - offentlige og private - skal ha mest mulige forutsigbare rammevilkår og budsjett å forholde seg til.

Dette medlem støtter derfor ikke Regjeringens forslag til endringer i ovennevnte budsjettområde.

4.28 Bevilgningsendringer knyttet til feriepenge­avsetninger i forbindelse med omlegging til nettobudsjettering ved statlige høgskoler og kunsthøgskoler.

Sammendrag

Norges musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Samisk høgskole og Norges veterinærhøgskole ble nettobudsjetterte institusjoner fra 1. januar 2004. Dette innebærer at rutinene for avsetting til feriepenger blir endret ved at institusjonene skal utbetale feriepenger opptjent i 2003 og samtidig avsette midler for å dekke feriepenger som utbetales i 2005. I tråd med tidligere praksis fremmer Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004 forslag om en engangsbevilgning knyttet til dette forhold. I forbindelse med overføringen av Statens trafikklærerskole til Høgskolen i Nord-Trøndelag og overføringen av deler av virksomheten ved Vox til NTNU foreslås tilsvarende bevilgninger.

Tabell 3.2.2: Bevilgningsendringer i forbindelse med overgang til nettobudsjettering og overføring av ansvarsområder til nettobudsjetterte virksomheter (i 1000 kroner)

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive merknader under kap. 262, 269, 273, 274 og 279.

4.29 Kap. 283 Meteorologisk institutt

4.29.1 Nettobudsjettering av Meteorologisk institutt

Sammendrag

Meteorologisk institutt står for den offentlige meteorologiske tjenesten for sivile og militære formål. Instituttet har også viktige oppgaver som forvalter av nasjonal infrastruktur og i tilknytning til beredskap i krigs- og krisesituasjoner. Meteorologisk institutt er i dag organisert som et ordinært statlig forvaltningsorgan. Det foreslås å omdanne instituttet til et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, herunder nettobudsjettering fra 1. januar 2005.

Meteorologisk institutt har vesentlige eksterne inntekter, og instituttet har i dag fullmakt til å overskride både driftsbevilgningene og investeringsbevilgningene mot merinntekter. Ved en omdanning til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og innføring av nettobudsjettering, vil instituttet få større frihet og fleksibilitet til å disponere de eksterne inntektene. Drifts- og investeringsmidler som bevilges over statsbudsjettet, samt eksterne midler vil i større grad enn i dag kunne ses i sammenheng. Det forventes også at overgang til nettobudsjettering vil gi en effektivisering av økonomiforvaltningen ved instituttet.

Forslaget om nettobudsjettering er i samsvar med vurderingene Statskonsult gjorde i sin utredning om tilknytningsform m.m. for Meteorologisk institutt, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Statskonsult vurderte også den kommersielle delen av instituttets virksomhet, som i dag er organisert i en egen avdeling ved instituttet. Utdannings- og forskningsdepartementet vil vurdere organisering av den kommersielle virksomheten ved instituttet løpende. Vurderingen vil inkludere eventuell utskillelse i en egen juridisk enhet.

Det foreslås å omdanne Meteorologisk institutt til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, herunder nettobudsjettering fra 1. januar 2005, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteens slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IX under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet har merket seg behovet for økt kystberedskap i forbindelse med den sterkt tiltagende trafikken langs norskekysten. For å kunne overvåke og varsle været tilfredsstillende, vil det være nødvendig å bygge flere værradarer langs hele kysten. I dag mangler det værradarer både i området ved Stad og i hele Nord-Norge.

Disse medlemmer ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 legge fram en plan for en økning av tempoet i utbygging av værradar i Vesterålen, Troms og Finnmark. Det er ingen værradarer her i dag og heller ingen konkrete planer om utbygging de nærmeste årene. Værradar gir generelt grunnlag for bedre værvarsler, større samfunnssikkerhet og bedre driftssikkerhet. I tillegg er tankskipstrafikken fra Nordvest-Russland langs den nordnorske kysten i sterk økning, i år vil det trolig passere innpå ett skip per dag. Disse medlemmer vil vise til at det fra høsten 2006 også blir trafikk av LNG-tankskip fra Melkøya ved Hammerfest. Det har allerede har vært flere tilfeller der tankskip har mistet motorkraft, slik at de i sterk vind kunne ha drevet på land. I slike situasjoner mener disse medlemmer at værradar vil være viktig for å kunne gi mest mulig pålitelige værvarsler til beredskapsmyndighetene.

4.30 Kap. 285 Norges forskningsråd

4.30.1 Post 52 Forskningsformål

Sammendrag

Det er utarbeidet en avtale for overføring av Byggetrinn 5 ved Marinteknisk senter på Tyholt fra Norges forskningsråd til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Byggetrinn 5 omfatter forlengelse av slepetank og havbasseng med tilhørende kontorer, og sto ferdig i 1980-1981. Stortinget bevilget midler til anlegget over daværende Industridepartementets budsjett, på budsjettkapitlet til Norges Teknisk-naturvitensskapelige Forskningsråd. Det vises i denne forbindelse til St.prp. nr. 1 (1976-1977) og St.prp. nr. 1 (1977-1978) for Industridepartementet.

Anlegget ble overført til Norges forskningsråd ved opprettelsen av Forskningsrådet 1. januar 1993. Anlegget er nedskrevet til null i verdi i balansen i Forskningsrådets regnskap.

Gjennom avtalen overdras det administrative og økonomiske ansvaret for Byggetrinn 5 fra Forskningsrådet til NTNU. Overdragelsen skjer vederlagsfritt. Overdragelsen vil finne sted fra den dato Utdannings- og forskningsdepartementet fastsetter.

Plan om overdragelsen av Byggetrinn 5 er tidligere varslet for Stortinget i St.prp. nr. 1 (1998-1999) for Nærings- og handelsdepartementet.

For å finne rom for nødvendige tilleggsbevilgninger foreslås det å redusere bevilgingen på posten med 25,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 285 post 52 med 25,0 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet avviser at bevilgede midler til grunnforskning brukes som saldering av budsjettet. Disse medlemmer viser spesielt til at midler fra denne posten går til såkalte "frie" prosjekt som er et hovedvirkemiddel for å sikre kvalitet og fornyelse i grunnforskningen, bl.a. gjennom bevilgning til doktorgradsstipend og postdoktorstipend.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningene til forskningsformål med 25 mill. kroner. Stortinget har vedtatt en målsetting om å få den norske forskningsinnsatsen opp på gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av 2005, og disse medlemmer mener at kutt i forsk­ningsbevilgningen vil vanskeliggjøre realiseringen av økt forskningsinnsats, samt sende et uheldig signal så nær fristen for opptrappingsmålet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til proposisjonen der Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen med 25 mill. kroner. Dette medlem vil påpeke at dette ikke er i samsvar med målsetningen om å øke forskningsinnsatsen opp på gjennomsnittlig OECD-nivå i 2005.

Dette medlem går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen på kap. 285 post 52 med 25 mill. kroner.

4.31 Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping

4.31.1 Post 95 Fondskapital

Sammendrag

For å styrke den statlige finansieringen av petroleumsforskningen, foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 1 mrd. kroner fra 1. juli 2004. Den økte avkastningen skal nyttes til langsiktig, grunnleggende forskning rettet mot petroleumssektoren. Avkastningen skal forvaltes av Norges forskningsråd. Økt avkastning fra forskningsfondet motsvares av tilsvarende økte renteutgifter på statens gjeld, slik at budsjettbalansen hvert år isolert sett svekkes tilsvarende bevilgningen på statsbudsjettets utgiftsside.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 1,0 mrd. kroner under kap. 286 (NY) post 95.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endringer:

4.32 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

4.32.1 Post 72 Internasjonale grunnforsknings­organisasjoner

Sammendrag

Posten dekker Norges kontingent til ulike internasjonale grunnforskningsorganisasjoner. Budsjettene til organisasjonene som finansieres over posten blir endelig vedtatt etter at regjeringens budsjettforslag er lagt fram om høsten. Norges kontingent til CERN for 2004 ble vesentlig lavere enn budsjettert. Til tross for at den norske kronen er svekket i forhold til internasjonal valuta siden beregningstidspunktet for saldert budsjett 2004, ligger det an til et mindrebehov på posten på om lag 25,6 mill. kroner. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 25,565 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 288 post 72 med 25,565 mill. kroner.

4.32.2 Post 73 EUs rammeprogram for forskning

Sammendrag

Posten dekker Norges bidrag til EUs rammeprogram for forskning. Størrelsen på Norges bidrag til rammeprogrammet i 2004 er fortsatt usikkert. Foreløpig ligger det an til et merbehov på om lag 44 mill. kroner på posten. Merbehovet skyldes dels utvidelsen av EU fra 1. mai 2004 og dels at den norske kronen er svekket i forhold til euro siden beregningstidspunktet for saldert budsjett 2004. På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 44,03 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 288 post 73 med 44,03 mill. kroner.

4.33 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

4.33.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med moderniseringsarbeidet i Statens lånekasse for utdanning, jf. St.meld. nr. 12 (2003-2004), foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 15 mill. kroner mot en tilsvarende bevilgning på kap. 2410 post 45, jf. omtale under denne posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2410 post 1 med 15,0 mill. kroner.

4.33.2 Overføring av oppgaver fra Statens ­lånekasse for utdanning til Statens i­nnkrevingssentral

Sammendrag

Det vises til Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 152 (2003-2004). Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen er positive til et utvidet samarbeid mellom Lånekassen og Statens innkrevingssentral innen utgangen av 2005, og har som utgangspunkt at dette ikke må forringe brukernes rettigheter i forhold til dagens regelverk og forvaltningspraksis. Komiteen forutsetter at Lånekassen fortsatt skal ha ansvar for regelforvaltning.

Utdannings- og forskningsdepartementet viser til at Lånekassen primært skal være et utdanningspolitisk virkemiddel, og at innkreving av statlige fordringer ikke bør være blant virksomhetens kjerneoppgaver, jf. St.meld. nr. 12 (2003-2004). Statens innkrevingssentral er opprettet nettopp for å ivareta innkreving av statlige fordringer.

Lånekassens kunder som er inne i et ordinært tilbakebetalingsløp og som ikke misligholder studielånet sitt, vil ikke bli berørt av nytt grensesnitt mellom de to virksomhetene. Det legges opp til at alle innkrevingsrelaterte oppgaver knyttet til misligholdte studielån skal overføres til Statens innkrevingssentral. Departementet viser samtidig til at Lånekassen har påbegynt planlegging av en omfattende IKT- og organisasjonsutviklingsprosess, og at dette arbeidet må gjennomføres med lavest mulig risiko. På denne bakgrunn skal overføring av oppgaver mellom virksomhetene skje gradvis over flere år, med sikte på å gjennomføre første fase av en omlegging innen utgangen av 2005. Når Lånekassens IKT- og organisasjonsutviklingsprosjekt er gjennomført, skal overføring av de resterende oppgavene til Statens innkrevingssentral prioriteres. Departementet vil komme tilbake til saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

4.33.3 Post 45 (NY) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

I forbindelse med moderniseringsarbeidet i Statens lånekasse for utdanning, jf. St.meld. nr. 12 (2003-2004), foreslås det opprettet en ny post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, kan overføres. Det foreslås å bevilge 15,0 mill. kroner på posten mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 2410 post 1, jf. omtale under denne posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 15,0 mill. kroner under kap. 2410 (NY) post 45.

4.33.4 Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 245,7 mill. kroner. Økningen skyldes hovedsakelig at antallet støttemottakere i høyere utdanning har økt med 15 700 i forhold til anslaget som lå til grunn for saldert budsjett.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2410 post 50 med 245,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen fortsatt ikke har funnet plass til en indeksregulering av kostnadsnormen for studenter og heller ikke gir signaler om at en slik nødvendig sikring av studentenes levekår. Disse medlemmer gjentar sin merknad fra ordinært budsjett for 2004: "Kostnadsnormen skal knyttes til den årlige justering av grunnbeløpet i folketrygden for å påse at studentenes kjøpekraft sikres gjennom en fast og årlig justering og derved uavhengig av vekslende prioritering fra departementet". Disse medlemmer forutsetter at en slik ordning innføres i budsjettet for 2005.

4.33.5 Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 104,4 mill. kroner. Økningen skyldes hovedsakelig at antall støttemottakere har økt med 15 700 i høyere utdanning og 9 400 i rettighetsbasert videregående opplæring i forhold til anslaget som lå til grunn for saldert budsjett.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2410 post 70 med 104,4 mill. kroner.

4.33.6 Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Utbetalingen av gebyrstipend er lavere enn tidligere lagt til grunn. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen med 12,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2410 post 71 med 12,3 mill. kroner.

4.33.7 Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 208,7 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endrede renteforutsetninger som innebærer lavere rente, og dermed lavere rentestøtte.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2410 post 72 med 208,7 mill. kroner.

4.33.8 Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 3,0 mill. kroner. Reduksjonen skyldes at omfanget av avskrivninger er noe lavere enn tidligere lagt til grunn.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2410 post 73 med 3,0 mill. kroner.

4.33.9 Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 2 127,8 mill. kroner. Om lag 500 mill. kroner av økningen skyldes at antallet støttemottakere er høyere enn det som tidligere er lagt til grunn. Resterende økning skyldes en omlegging av prinsippet for regnskapsføring av posten, ved at løpende utbetalinger fra januar 2004 blir bokført brutto, og ikke netto på månedsbasis som tidligere var praksis.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2410 post 90 med 2 127,8 mill. kroner.

4.34 Kap. 3243 Kompetansesentra for spesialundervisning

4.34.1 Post 1 Inntekter ved oppdrag

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 30,0 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 243 post 21, jf. omtale under denne posten. Økningen skyldes høyere aktivitetsnivå enn forventet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 3243 post 1 med 30,0 mill. kroner.

4.34.2 Post 60 Betaling fra kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 717 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 243 post 1. Reduksjonen skyldes at kommuner og fylkeskommuner ikke lengre betaler egenandeler i forbindelse med tegnspråkkurs og kurs for tunghørtgruppen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 3243 post 60 med 717 000 kroner.

4.35 Kap. 3256 VOX - Voksenopplæringsinstituttet

4.35.1 Post 1 Inntekter fra oppdrag

Sammendrag

Som følge av overføring av forskningsavdelingen i VOX til NTNU, jf. omtale under kap. 256, foreslås det å redusere bevilgingen på posten med 1,808 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 3256 post 1 med 1,808 mill. kroner, jf. kap. 256.

4.35.2 Post 2 Salgsinntekter mv.

Sammendrag

Som følge av overføring av forskningsavdelingen i VOX til NTNU, jf. omtale under kap. 256, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 25 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 3256 post 2 med 25 000 kroner, jf. kap. 256.

4.36 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

4.36.1 Post 90 Avdrag

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 1 906 mill. kroner. Økningen skyldes i hovedsak en omlegging av prinsippet for regnskapsføring av posten ved at løpende innbetalinger fra januar 2004 blir bokført brutto, og ikke netto på månedsbasis som tidligere var praksis.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 5310 post 90 med 1 906,0 mill. kroner.

4.36.2 Post 91 Tap og avskrivninger

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen med 12,0 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at tap og avskrivninger er lavere enn tidligere forutsatt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5310 post 91 med 12,0 mill. kroner.

4.36.3 Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 82,0 mill. kroner. Bevilgningsendringen skyldes økning i antall støttemottakere.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 5310 post 93 med 82,0 mill. kroner.

4.37 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

4.37.1 Post 80 Renter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 379,7 mill. kroner.

Bevilgningsendringen skyldes endrede renteforutsetninger, som innebærer lavere rente.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 5617 post 80 med 379,7 mill. kroner.

5. Kultur- og kirkedepartementet

5.1 Kap. 305 Lotteritilsynet

5.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Regjeringen legger opp til at inntil 1 mill. kroner av bevilgningen under kap. 305 Lotteritilsynet post 1 Driftsutgifter nyttes til dekking av kostnader til etablering av Stiftelsestilsynet, jf. omtale under Justisdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknad under pkt. 6.23 nedenfor.

5.2 Kap. 321 Kunstnerformål

5.2.1 Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Sammendrag

Kultur- og kirkedepartementet vil gi kordirigent Torstein Grythe æresstipend etter fortjenestefull innsats siden 1940 som stifter og leder av Sølvguttene. Stipendiet utgjør 200 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

5.3 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

5.3.1 Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Sammendrag

I forbindelse med Norsk Folkemuseums overtakelse av forvaltningsansvaret for Bygdø Kongsgård uttalte Regjeringen i St.prp. nr. 34 (2003-2004) bl.a. følgende:

"Overtakelsen av Bygdø Kongsgård og utarbeidelse av planer for så vel gården som utvidelse av dagens museumsvirksomhet, vil påføre Norsk Folkemuseum økte kostnader allerede i 2004. Regjeringen er derfor innstilt på å vurdere en særskilt økning i tilskuddet til Norsk Folkemuseum, og vil komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004."

Utgiftene til drift av Bygdø Kongsgård i 2004 er beregnet til 14,9 mill. kroner. Ved budsjetteringen av utgiftene er det tatt hensyn til at gjeldssaneringen i 2003 på 20,2 mill. kroner reduserer de årlige utgiftene med 1,3 mill. kroner. Det er videre satt av 1,3 mill. kroner til nødvendige driftsrelaterte investeringer.

Inntektene ved driften av Bygdø Kongsgård i 2004 er beregnet til 7,44 mill. kroner. Driftsinntektene reduseres med om lag 4 mill. kroner i forhold til 2003 som følge av omlegging av driften, oppsigelse av oppstallatører, samt at Statsbygg har tatt over ansvaret for en rekke boliger. Sistnevnte forhold innebærer at salgs- og leieinntektene reduseres.

7,44 mill. kroner av utgiftene dekkes av inntekter. De øvrige utgiftene, 7,46 mill. kroner, må dekkes gjennom økt tilskudd til Norsk Folkemuseum. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2004 under kap. 328 post 70 Det nasjonale museumsnettverket økes med 7,46 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 328 post 70 med 7,46 mill. kroner.

5.4 Kap. 334 Film- og medieformål

5.4.1 Post 22 Flyttekostnader - Medietilsynet, kan overføres