9.19.1 ost 70 Refusjon spesialisthjelp

Sammendrag

Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås satt ned med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, og går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad under punkt 9.18.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet aksepterer ingen økning av egenandelene i helsevesenet. Disse medlemmer viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) sammen med Sosialistisk Venstreparti, der det blant annet påpekes at det allerede i dag er vanskelig for mange grupper å betale de høye egenandelene i helsevesenet.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under punkt 9.18.2, og går imot forslaget om å øke egenandelen på spesialisthjelp.

9.19.2 Post 72 Refusjon tannlegehjelp

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) er det avsatt 50 mill. kroner til ny refusjonsordning for rehabilitering av tannsett ved marginal periodontitt. Ordningen er regulert i forskrift til folketrygdloven § 5-6 og gjelder for behandling utført utenfor sykehus (privatpraktiserende tannleger, fylkeskommunal tannhelsetjeneste eller odontologisk fakultet). Hoveddelen av den nye refusjonsordningen dekker utgifter til konvensjonell protetikk (protese og broer festet på gjenværende tenner), mens resten går til implantatbehandling hvor det er behov for implantatforankret protetikk. Det er et vilkår at kirurgisk implantatbehandling utføres av spesialist i oral kirurgi eller kjevekirurgi.

Da det i dag ikke eksisterer poliklinikktakster for implantatbehandling ved marginal periodontitt, må pasientene oppsøke privatpraktiserende spesialist eller odontologisk fakultet for behandling. I tråd med intensjonene for ordningen foreslås at implantatbehandling også kan utføres poliklinisk på sykehus. Dette vil gi en bedre geografisk spredning av tilbudet. Sykehusene kan fra tidligere utføre implantatbehandling med poliklinikkrefusjon ved visse lidelser når tilstand eller behandling av tilstand har ført til vesentlig forringelse av tannhelsen (jf. rundskriv I- 12/94). Det er ingen egenbetaling for pasienten knyttet til slik behandling. Den nye refusjonsordningen for rehabilitering av tannsette ved marginal periodontitt etter ftl. § 5-6 innebærer en egenbetaling på 50-75 pst. av behandlingskostnadene. For at pasientenes egenbetaling skal være mest mulig lik uavhengig av behandlingssted, må de nye poliklinikktakstene for implantatbehandling dimensjoneres slik at egenbetalingen blir omtrent den samme som ved behandling hos privatpraktiserende spesialist mv.

Implantatbehandlingen i forbindelse med rehabilitering ved marginal periodontitt ved sykehus er kostnadsberegnet til 2,2 mill. kroner på årsbasis. Tiltaket vil i 2004 få halvårsvirkning.

Bevilgningen foreslås redusert med 1,1 mill kroner mot en tilsvarende økning under kap. 732 Regionale helseforetak post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2711 post 72 med 1,1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet mener at allmenntannleger med relevant realkompetanse også skal kunne utføre implantatbehandling med refusjon fra trygden. Disse medlemmer anser det som et paradoks at tannleger med kompetanse og godkjennelse for å utføre implantatbehandling, som i dag fullt ut må dekkes ved egenbetaling, ikke skal kunne foreta slik behandling for trygdens regning. Ved overføring av midler fra trygdebudsjettet til kap. 732 vil muligheten for pasienter til å velge behandling hos almenpraktiker reduseres. Disse medlemmer øker derfor posten med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

9.19.3 Post 76 Private laboratorier og ­røntgeninstitutt

Sammendrag

Det vises til innledningen under programområde 30. Bevilgningen foreslås økt med 60 mill. kroner.

Det foreslås at takstene til private laboratorier og røntgeninstitutt reduseres med 7 pst. fra 1. juli 2004. Reduksjonen er beregnet til 27 mill. kroner (halvårseffekt). Årsaken er den høye veksten i utbetalingene på dette området. Det vises også til forslag om tilsvarende takstreduksjon for offentlige laboratorier og røntgenpoliklinikker, jf. kap. 732 post 77.

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) Tillegg nr. 6 varslet Helsedepartementet at enhetsprisene for henholdsvis offentlige røntgenpoliklinikker og private røntgen­institutt måtte justeres på grunn av årlig oppdatering av kodeverket. Det vises til omtale under kap. 732 post 77.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 33 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 2711 post 76 med 33,0 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke en reduksjon av takstene til private laboratorier og røntgeninstitutter som vil føre til høyere priser for brukerne og bidra til økte byrder for spesielt syke, gamle personer med små pensjonsinntekter og høye utgifter til helsetjenester og legemidler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

9.19.4 Post 78 Opptreningsinstitusjoner

Sammendrag

I forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2004 fattet Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget ber om at Regjeringen ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2004 vurderer forslag til finansieringsløsning for Selli Rehabiliterings- og opptreningssenter."

Selli opptreningssenter AS er finansiert som de øvrige opptreningsinstitusjonene. Helsedepartementet mener det vil være uheldig å øke bidragssatsen eller basistilskuddet særskilt til én institusjon. Det er institusjonens ansvar å tilpasse driften til rammene.

Helse Midt-Norge RHF har tatt opp spørsmålet om godkjenning av 10 plasser som er etablert, men som ikke er godkjent. Helseregionen har i 2003 fått tilført 80 plasser i opptreningsinstitusjon ved at Røros Rehabiliteringssenter ble godkjent. Både Røros Rehabiliteringssenter og Selli opptreningssenter yter tjenester innenfor lungerehabilitering. Helsedepartementet går ikke inn for å øke volumet på denne typen tjenester i Helse Midt-Norge nå. Helsedepartementet mener at de regionale helseforetakene bør vinne erfaring med de avtaler som er inngått med opptreningsinstitusjoner, og deretter vurdere behov for økt kapasitet innenfor opptrening og rehabilitering, og hvordan et evt. økt behov for tjenester skal dekkes.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke si seg enig i de vurderinger departementet legger til grunn i St.prp. nr. 63 (2003-2004) når det gjelder Selli opptreningssenter AS og vil igjen fremme forslag om en finansieringsløsning for Selli under behandlingen av statsbudsjettet for 2005 til høsten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Stortinget har besluttet å overføre finansieringsansvar og bestillingsansvar for opptreningsinstitusjonene til de regionale helseforetakene i løpet av en fireårsperiode. For 2003 ble 20 pst. av bevilgningene til opptreningsinstitusjonene overført til de regionale helseforetakene som har overført dette til institusjonene som en basisbevilgning. For 2004 øker denne prosenten til 40.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at institusjonenes inntekt pr. kurdøgn ikke er pris- og lønnsjustert fra 2003 til 2004 selv om den totale budsjettposten er økt med 3,4 pst. og at dette skyldes økt aktivitet i opptreningsinstitusjonene. Aktivitetsøkningen har likevel vært innenfor godkjent kapasitet.

Disse medlemmer viser videre til at departementet har lagt historiske tall for antall kurdøgn til grunn for basistilskuddet, noe som gjør situasjonen ekstra vanskelig for de institusjonene som har økt antall pasientdøgn.

Stortinget har flere ganger påpekt den samfunnsmessige nytten vi har av opptreningsinstitusjonene og behovet for en trygg og forutsigbar finansiering.

Disse medlemmer ber Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2005 foreta en ny vurdering av finansieringen og foreslå et opplegg som gir samsvar mellom budsjettpost og faktiske pasientdøgn innenfor godkjent kapasitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004:

"Stortinget ber om at Regjeringen ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2004 vurderer forslag til finansieringsløsning for Selli rehabiliterings- og opptreningssenter."

Disse medlemmer kan ikke se at Stortingets vedtak er fulgt opp i forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2004. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det kvalitativt særdeles gode lungerehabiliteringstilbudet ved Selli Rehabiliteringssenter AS får mulighet til å bli videreført gjennom at bidragssats og basistilskudd økes. Videre vil disse medlemmer gå inn for å godkjenne de 10 allerede etablerte plassene ved Selli Rehabiliteringssenter AS, som institusjonen har søkt om siden 1991. Disse medlemmer ber om at finansiering av disse tiltakene blir innarbeidet i statsbudsjettet for 2005.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener det er viktig å styrke arbeidet med rehabiliterende helsearbeid. Etter disse medlemmers mening er dette en viktig del av arbeidet med å få ned sykefraværet, jf. IA-avtalen, og det er også viktig i forhold til å få full virkning av behandlende helsearbeid ved at de som er behandlet, men som trenger rehabilitering får slik rehabilitering på en god og rask måte. Dette er viktig både for de som skal tilbake til yrkesaktiv virksomhet og for de som trenger rehabilitering først og fremt for å mestre sin egen livssituasjon og hverdag på en best mulig måte.

Disse medlemmer viser til sine respektive forslag under pkt. 20.1.49 nedenfor.