9.14.1 Spesialisthelsetjenesten i Oslo-området

Sammendrag

Spesialisthelsetjenesten i Oslo-området er knyttet til to regionale helseforetak: Helse Øst og Helse Sør. To viktige helseforetak i Helse Sør er geografisk plassert i Oslo: Det norske radiumhospital HF og Rikshospitalet HF. Helse Øst har et "sørge for"-ansvar for befolkningen i Oslo, dvs. ansvaret for at befolkningen får nødvendige spesialisthelsetjenester. Dette ansvaret ivaretas gjennom egne helseforetak, private aktører og i stor grad også ved tjenester fra Radiumhospitalet og Rikshospitalet. Det er viktig at helsetjenestene i Oslo-området koordineres med utgangspunkt i befolkningens behov. Dette innebærer at det må samarbeides mellom virksomhetene i det enkelte regionale helseforetak og også mellom virksomhetene i Helse Øst og Helse Sør.

Innenfor Helse Sør har det i den senere tid pågått et arbeid for å bedre koordineringen av Radiumhospitalet og Rikshospitalet. Forutsetningene for arbeidet er at de to helseforetakenes ansvar og oppgaver i pasientbehandling, forskning og undervisning ikke skal endres, men at ressursene skal koordineres innen ikke-medisinske støttefunksjoner, medisinske støttefunksjoner, kliniske funksjoner og forskning der dette er hensiktsmessig. Det er også en forutsetning for arbeidet at virksomhetene skal bestå som driftsmiljøer. Innenfor denne rammen arbeides det med et fusjonsprosjekt mellom de to helseforetakene. Etter planen skal det i mai 2004 legges fram en rapport om saken. Rapporten vil være grunnlaget for styrebehandling i helseforetakene og i Helse Sør. Helsedepartementet ser det som positivt at denne type koordineringsarbeid skjer med sterk lokal forankring. Basert på premissene som ligger til grunn for arbeidet, forutsettes det at Helse Sør kan treffe beslutning i fusjonsspørsmålet.

Helsedepartementet foretar nå, sammen med Helse Sør og Helse Øst, analyser og vurderinger av ulike tiltak som kan bidra til bedre koordinering av ressursbruken i Oslo-området. Disse vurderingene inkluderer mulige organisatoriske samordningstiltak mellom sykehusene i Oslo-området. I denne saken vil det ikke bli tatt beslutninger før den er lagt fram for Stortinget. Det vil bli orientert om arbeidet i St.prp. nr. 1 i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2005.

Det har tidligere vært arbeidet med planer om utbygging av et nytt lokalsykehus i Follo. Med bakgrunn i styrevedtak som nå foreligger fra Helse Øst RHF er Aker universitetssykehus HF blitt lokalsykehus for Follo og man vil fortsatt gjøre bruk av Ski sykehus.

Planer om utbygging av et nytt lokalsykehus i Follo inngikk i prosjektporteføljen som Helse Øst RHF overtok fra tidligere sykehuseier. I stortingsmelding vedrørende nytt Rikshospital og sosialkomiteens innstilling, ble det angitt som en forutsetning at valget av Gaustad som lokaliseringssted forutsatte at Akershus fylkeskommune skulle bygge et nytt lokalsykehus i Follo, jf. St.meld. nr. 38 (1987-1988) Om nytt rikshospital og Innst. S. nr. 308 (1987-1988).

Helse Øst RHF har nå vedtatt planer om det framtidige sykehustilbudet til befolkningen i regionen, herunder nye opptaksområder, utbygging av Nye Ahus og samlet plan for utbyggings- og investeringsprosjekter. Tidligere utbyggingsplaner er sett i sammenheng med nye vurderinger og endrede rammebetingelser, og i dette samlede opplegget blir ikke planer om et nytt lokalsykehus i Follo videreført. Vurderingene og beslutningene som nå foreligger fra Helse Øst RHF er i tråd med ansvaret for å utvikle helhetlige planer som er tillagt de regionale helseforetakene. Helsedepartementet har forutsatt at i de samlede løsninger for Aker Universitetssykehus - inklusiv bruken av Ski sykehus - må tilstrebes rasjonelle og gode tjenestetilbud som også gir trygghet for befolkningen i Follo.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener at det er klokt å se spesialisthelsetjenesten i Oslo-området i sammenheng slik Regjeringen legger opp til, og ser at det kan finnes gode samordningsgevinster ved økt koordinering av ressursbruk. Det er likevel viktig at slike tiltak ikke fører til uhensiktsmessig sentralisering. Disse medlemmer vil derfor ikke støtte Regjeringens forslag om ikke å videreføre planene om å bygge et nytt lokalsykehus i Follo.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet vil også bemerke at forslaget om å overføre befolkningen i Groruddalen og nærområdet til Aker universitetssykehus til Nye Ahus ikke er forenlig med nærhet og trygghet ved tilknytning til sitt nærmeste lokalsykehus.

Dette medlem mener strukturen i nærsykehussammenheng bør løses på en måte som ivaretar dette hensynet bedre både for befolkningen i Groruddalen og i Follo-regionen.

9.14.2 Omstillingsutfordringer i de regionale ­helseforetakene

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) uttaler flertallet i komiteen bl.a.:

"Flertallet viser til budsjettavtalen der det gis en økning i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene på 500 millioner kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse midlene forutsettes å bidra til redusert underskudd i 2004 og balanse i de regionale helseforetakenes regnskaper i 2005, og skal ikke bidra til et høyere aktivitetsnivå enn forutsatt i rammene for 2004. Flertallet påpeker at samtlige regionale helseforetak skal oppnå balanse i sine resultatregnskaper for 2005. Det forutsettes at Helsedepartementet stiller konkrete krav til det enkelte regionale helseforetak om resultatforbedring i 2004. Dette gjennomføres slik at om lag halvparten av effekten av de samlede omstillingstiltak som er nødvendige i de regionale helseforetakene for å oppnå balanse i 2005, realiseres i 2004."

Helsedepartementet har gjennomgått omstillingsutfordringene med hvert enkelt regionalt helseforetak med utgangspunkt i Stortingets budsjettvedtak for 2004, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004).

De regionale helseforetakene står overfor ulike omstillingsutfordringer, som i sum rapporteres å kunne være i størrelsesorden om lag 1 mrd. kroner høyere enn tidligere antatt. Helsedepartementet vil understreke at dette er omstillingsutfordringer innrapportert fra de regionale helseforetakene. Et forhold som har bidratt til at omstillingsutfordringen har økt, er kostnadene av lønnsoppgjørene og gjennomføringen av disse.

De tiltakene som de regionale helseforetakene planlegger å gjennomføre i 2004, vil ha en effekt som utgjør om lag halvparten av de omstillingsutfordringene helseforetakene ser for seg. Basert på den informasjon Helsedepartementet har mottatt, er det videre Helsedepartementets vurdering at de foreliggende planene for 2004 kan gjennomføres uten at dette samlet går ut over forutsatt tjenesteproduksjon og/eller prioriterte områder. Viktige tiltakstyper er generell effektivisering (hverdagseffektivisering), effektivisering innen stab-/støttefunksjoner og effektiviseringsgevinster som følge av spesialisering og nye samarbeidsrelasjoner. En eventuell lavere lønnsvekst i 2004 enn forutsatt i budsjettet for 2004, vil bedre helseforetakenes handlingsrom for å møte utfordringene som de står overfor i forhold til å løse pålagte oppgaver og å komme i balanse i 2005 - slik Stortingets budsjettvedtak forutsetter. På denne bakgrunn legger Regjeringen til grunn at de regionale helseforetakene håndterer omstillingsutfordringen slik at de får et underskudd på til sammen maksimalt 2 mrd. kroner i 2004 og oppnår balanse i 2005.

Når det gjelder forutsetningen om å komme i balanse i 2005, vil mange av tiltakene som igangsettes i løpet av 2004 få helårseffekt i 2005. De enkelte regionale helseforetakene vil likevel måtte gjennomføre supplerende tiltak i 2005. Det har i prosessene ikke vært gått konkret inn på hvilke tiltak som må gjennomføres i 2005 for at målsettingen om balanse skal kunne realiseres. Flere av de regionale helseforetakene har imidlertid varslet at analysene så langt indikerer at det for å nå målsettingen om budsjettbalanse kan bli nødvendig med strukturelle endringer og nye tiltak.

Under punktet om verdsetting av anleggsmidler er det gitt omtale av to forhold som kan gi økte underskudd: nivå på verdsetting og levetider for anleggsmidler. Eventuelt økt underskudd som følge av disse to forhold omfattes ikke av balansekravet. Det vil i budsjettforslaget for 2005 bli gitt orientering om hovedlinjene i de regionale helseforetakenes forutsatte omstillingstiltak for 2005.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen legger til grunn at de regionale helseforetakene håndterer sine omstillingsutfordringer slik at de får et underskudd på til sammen maksimalt 2 mrd. kroner i 2004 og oppnår balanse i 2005. Det vises videre til at flere av de regionale helseforetakene har varslet at det kan bli nødvendig med strukturelle endringer og nye tiltak for å nå denne målsettingen. Disse medlemmer understreker at det fortsatt er nødvendig å redusere ventetid på enkelte behandlingsområder og at behandlingskapasiteten for 2004 må opprettholdes på 2003-nivå. En tilstrekkelig økonomisk ramme er avgjørende for sikring av en riktig fordeling av oppgaver mellom lokal- sentral og regionalsykehus. Disse medlemmer mener at det fortsatt er effektiviseringspotensiale i en bedre oppgave-fordeling internt i regionene. Videre understreker disse medlemmer at de regionale helseforetakene i henhold til sitt "sørge-for-ansvar" må sikre forsvarlig klinisk prioritering i sitt effektiviseringsarbeid.

Disse medlemmer frykter at anstrengt økonomi vil tvinge sykehus til å kutte i behandlingstilbud og stenge avdelinger. Disse medlemmer understreker at de regionale helseforetakene må gis økonomiske rammer som sikrer at strukturendringer skjer på faglig grunnlag, og ikke ut fra økonomisk nødvendighet.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er riktig å øke bevilgningene til helseforetakene. Det vises til budsjettavtalen med regjeringspartiene, som medfører 500 mill. kroner mer til de regionale helseforetakene i 2004. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at kravet om balanse i helseforetakenes regnskap ved utgangen av 2005 står fast.

Disse medlemmer mener helseforetakene har behov for å styrke sin legitimitet og bedre sin samfunnskontakt. Disse medlemmer understreker at det er viktig å sikre en bedre regionalpolitisk forankring og innflytelse i helseforetakene og vil fremme forslag for å oppnå dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det settes fortgang i arbeidet med et teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten, slik flertallet i Hagen-utvalget har foreslått. Disse medlemmer mener at et slikt utvalg kan bidra til at det blir produsert pålitelig statistikk for og gode analyser av sykehussektorenes økonomi. På den måten kan eierne og resten av samfunnet få bedre kunnskap om og innsikt i økonomien i sykehussektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet frykter at anstrengt økonomi vil tvinge sykehus til å kutte i behandlingstilbud og stenge avdelinger. Disse medlemmer understreker at de regionale helseforetakene må gis økonomiske rammer som sikrer at strukturendringer skjer på faglig grunnlag, og ikke ut fra økonomisk nødvendighet.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er riktig å øke bevilgningene til helseforetakene.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kapittel 9.14.6.6 der desse medlemene aukar overføringane til helseforetaka med 1 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslo i statsbudsjettet for 2004 at tidspunket for balanseoppnåelse i helseforetakene skulle utsettes til 2006 og at Senterpartiet foreslo en gjeldsletteordning. Videre minner dette medlem om at Senterpartiet foreslo en økning av driftsrammen til helseforetakene på 1,1 mrd. kroner, samt en styrking av områdene rehabilitering, rus og psykiatri. Dette medlem kan igjen konstantere at helseforetakene har store økonomiske driftsproblemer. Etter Senterpartiets mening er det uakseptabelt at dette skal resultere i et dårligere behandlingstilbud slik flere av helseforetakene har varslet. Oppsigelse av personell, stenging av sengeposter, avdelinger og behandlingstilbud, samt strukturendringer som fører til seksjonering og sentralisering av helsetilbudet slik at gode samhandlingskjeder splittes opp ved lokalsykehusene er en uønsket utvikling etter dette medlems mening.

Dette medlem frykter at dårlig økonomi kan tvinge igjennom en utvikling som både på kort og lang sikt er en svekkelse av norsk helsevesen. Det er særdeles viktig at akuttberedskapen videreutvikles og trygges, og ikke svekkes gjennom nedbygging og sentralisering.

Dette medlem vil med bakgrunn i dette styrke bevilgningen til helseforetakene, og til behandlende og rehabiliterende helsearbeid med til sammen 1 mrd. kroner. Dette fordeler seg med 900 mill. kroner direkte til helseforetakenes driftsrammer, samt 100 mill. kroner til rehabiliteringsvirksomheten, hvorav 40 mill. kroner som også går gjennom helseforetakene etter at Stortingsflertallet har bestemt at 40 pst. av betalingen til opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene skal gå via helseforetakene.

9.14.3 Verdsetting av anleggsmidler

Sammendrag

Det ble i St.prp. nr. 1 (2003-2004), jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004), presentert et opplegg for verd­setting av anleggsmidler og etablering av åpningsbalanser i helseforetakene.

I vurderingene av det samlede opplegget for verdsetting av anleggsmidler har størrelsen på det beløp som bevilges til å dekke avskrivninger vært sentral. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2004 ble det vedtatt bevilget 3 mrd. kroner til å dekke avskrivninger, samtidig som beløpet kan økes til om lag 3,8 mrd. kroner gjennom effektiviseringstiltak. Beløpet på 3 mrd. kroner utgjør om lag 3/4 av beregnede avskrivninger av den beregnede gjenanskaffelseskostnaden av anleggsmidlene som helseforetakene har overtatt. Det vedtatte opplegget innebærer at overgangen til å føre regnskap etter regnskapsloven ikke i seg selv har ført til økte bevilgninger.

Når det gjelder levetidene for anleggsmidlene, er det gjennom St.prp. nr. 1 (2003-2004) varslet at disse er forlenget i forhold til hva som er presentert av bygningstekniske miljøer og at dette vil kreve økte utgifter til vedlikehold.

I forberedelsen av helsereformen har det vært forutsatt at regnskapsføring av avskrivninger etter et opplegg som beskrevet over ville være i samsvar med regnskapsloven. Det vises i den forbindelse til Ot.prp. nr. 66 (2000-2001), jf. Innst. O. nr. 118 (2000-2001). I forberedelsen av regnskapsavslutningen for 2003 har Helsedepartementet hatt dialog med revisormiljøene som reviderer de regionale helseforetakenes regnskaper.

Det har blitt varslet fra revisorene at både forholdet knyttet til at ikke alle anleggsmidlene kan gjenanskaffes fullt ut og forholdet knyttet til lengre levetider og de tilknyttede økte vedlikeholdsutgiftene, bør framstå som underskudd i driftsregnskapet, og at en annen regnskapsføring kan føre til at det på dette punkt kan bli tatt forbehold i revisjonsberetningen til de enkelte helseforetakene. Helsedepartementet har i den forbindelse understreket styrenes selvstendige ansvar for avleggelse av regnskapet og at regnskapene skal avlegges ifølge regnskapsloven og i tråd med god regnskapsskikk. Et eventuelt underskudd som følge av disse forholdene vil ikke påvirke de fastsatte styringsmålene knyttet til ressursbruk og tjenesteproduksjon.

På bakgrunn av de forhold som det her er redegjort for, vil Helsedepartementet, i samarbeid med Finansdepartementet, vurdere om dette tilsier eventuelle endringer i måten som regnskapsloven skal gjøres gjeldende for de regionale helseforetakene. Det tas sikte på at eventuelle endringer gjøres gjeldende for regnskapsåret 2004. Det vil bli gitt en orientering om status i prosessen til Stortinget i forslaget til statsbudsjett for 2005.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er uheldig med den sene framdriften og uklarheten som har vært knyttet til håndtering av kapitalkostnader har komplisert helseforetakenes arbeid ved at økonomistyringen har blitt vanskeligere.

Disse medlemmer viser til vedtak i Helse Østs styre 2. juni 2004 ved behandling av sak om godkjenning av regnskap for 2003, der det i vedtakspunkt 3 sies at:

"Styret ser det som svært uheldig at det har tatt nesten tre år å få fastlagt endelige verdier og retningslinjer for åpningsbalanse og avskrivningsprinsipper fra eier. Dette har skapt usikkerhet om foretakenes rammebetingelser, medført uforholdsmessig stort ressursbruk i arbeid med regnskapsforhold og gjort det vanskelig å kommunisere de reelle resultater av driften."

Disse medlemmer har merket seg at bevilgningen til å dekke avskrivninger i statsbudsjettet for 2004 ikke er tilstrekkelig ut fra den beregnede gjenanskaffelseskostnaden av anleggsmidler som helseforetakene har overtatt.

Disse medlemmer legger til grunn at departementet gir en nærmere redegjørelse av forholdene rundt verdifastsettelsen av helseforetakenes anleggsmidler i statsbudsjettet for 2005. Disse medlemmer forventer at Stortinget får seg forelagt en tallfesting av hvordan endrede forutsetninger for verdifastsetting påvirker helseforetakenes regnskapsresultat, og hvordan disse forhold tenkes tilpasset kravet om regnskapsmessig balanse for helseforetakene innen utgangen av 2005. Disse medlemmer vil også be om at det i statsbudsjettet for 2005 gis en vurdering av hvilke konsekvenser manglende finansiering av avskrivninger i helseforetakenes regnskaper kan få for opparbeidelse av etterslep på vedlikehold av bygg og fornyelse av utstyr i sykehusene.

9.14.4 Post 21 Forsøk og utvikling i sykehus­sektoren

Sammendrag

Det vises til nærmere omtale under kap. 700. Bevilgningen foreslås redusert med 5,89 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 732 post 21 med 5,89 mill. kroner.

9.14.5 Post 70 Tilskudd til helseforetakene

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 732 Regionale helseforetak post 80 Syketransport. Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner.

Ansatte på tre kompetansesentre ble fra 2004 overført fra Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) til helse­foretak. Ansatte på Institutt for sjeldne diagnoser ble overført til Rikshospitalet, ansatte på Trenings-rådgivning-sentret ble overført til Sunnaas sykehus og ansatte på Tannhelsekompaniet ble overført til Lovisenberg diakonale sykehus. Ansatte i SHdir er medlemmer av i Statens pensjonskasse (SPK). Helseforetaksansatte er medlemmer i de tidligere fylkeskommunale/kommunale pensjonskassene, med unntak for Rikshospitalet som fremdeles er med i SPK. Bevilgningen foreslås økt med 2,9 mill. kroner til dekning av økte pensjonskostnader for helseforetakene.

I forbindelse med syketransportreformen ble ansatte på kjørekontor fra 2004 overført fra trygdeetaten til helseforetak. Ansatte i trygdeetaten er medlemmer i SPK. Bevilgningen foreslås økt med 0,7 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 3,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor kap. 732 post 70 økes med 500 000 kroner utover Regjeringens forslag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 732 post 70 med i alt 3,1 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sin merknad under punkt 9.14.9.

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at lokalsykehusene er kommet under sterkt press etter omorganiseringen til de nye helseforetakene.

Dette medlem forstår de mange rundt om i bygdene og langs kysten som er skuffet over at man på ny har iverksatt planer og omorganiseringer som man frykter skal ende i nedleggelse av lokalsykehusene. Ikke minst proteststormen fra distriktene viser dette.

Dette medlem mener at det kan skapes et uheldig inntrykk av de folkevalgte i befolkningen hvis man i sykehussaken har en skjult agenda som går ut på å nedlegge lokalsykehusene.

Dette medlem er selvsagt opptatt av at sykehusene skal drive effektivt, men de må få drive effektivt med reell behandling av pasienter og ikke ved svingdørsbehandling som medfører økte lidelser for pasientene.

Dette medlem registrerer at 133 000 personer har skrevet under og protestert mot forslag som vil svekke akuttberedskapen og fødeavdelingene ved en rekke lokale sykehus. Rundt 35 000 mennesker har deltatt i lokale demonstrasjoner til forsvar for sykehusene.

Dette medlem er enig i opprettelsen av Folkebevegelsen for lokalsykehusene og mener at sentralisering av akuttfunksjoner og fødselsomsorg vil være første skritt mot nedleggelse av lokalsykehus. Dette medlem mener at man må ta ansvar og fatte vedtak om å opprettholde akuttfunksjoner og fødetilbud. Dette medlem mener man garanterte da sykehusreformen ble vedtatt at ingen deler av landet skulle få svekket tilbud, men nå ser det ut til at det er akkurat det som skjer.

Dette medlem var for den statlige sykehusovertakelsen, fordi den skulle bidra til likeverdig sykehustilbud over hele landet slik at alle skal føle seg trygge. Men nå legges det planer i helseforetakene som kan rive ned mye av det helsevesenet vi har bygd opp gjennom generasjoner.

Dette medlem registrerer at kommunepolitikere nær sagt over hele landet er blitt opprørt over Helse-Norge og Stortingsflertallets handlemåte i denne saken.

Dette medlem mener man har gått for langt i å drive gjennom en politikk velgerne rett og slett ikke vil ha og vil gjerne respektere velgere som synes at man bryter løfter og presser lokalsykehus og bygdefolk for å tvinge frem en sykehusstruktur som ikke er vedtatt av Stortinget, og som ikke vil bli akseptert av landets innbyggere.

Dette medlem mener lokalsykehusene er ryggraden blant helsetjenestene og er bekymret for det råkjøret som nå foregår i helseforetakene, hvor det kan virke som om beslutningstakerne er totalt blottet for den kompetansen de som sitter i førstelinjen og på lokalsykehusene innehar.

Dette medlem mener omstillingsprosessen som er i gang, mangler kontroll. Det er en kamp om revirer og ressurser, der man ofrer lokalsykehusene og glemmer pasienten fullstendig.

Dette medlem mener sjansen for å bli frisk igjen øker med medmenneskelighet, nærhet og trygghet. Samhandling og kommunikasjon mellom nivåene kan virke fraværende.

Dette medlem vil også påpeke at øyeblikkelig hjelp hos fastlegen koster 198 kroner, mens tilsvarende behandling på et sentralsykehus med transport og liggedøgn kommer fort opp i 20 000-30 000 kroner. Derfor kan det bli forferdelig dyrt ikke å trekke fastlegene mer inn i samarbeidet mellom nivåene i Helse-Norge. Fastlegene er avhengig av samspill med lokalsykehusene, og de har verken tilstrekkelig kapasitet eller kompetanse til å ta seg av fødeberedskapen.

Dette medlem går inn for å øke driftsmidlene til helseforetakene kraftig. En forutsetning er at store deler av denne bevilgningen går til å sikre driften ved lokalsykehusene og at det satses på løsninger som på best mulig måte vil imøtekomme de krav "Eldrebølgen" vil stille til samfunnet.

9.14.6 Postene 71-75 Tilskudd til de enkelte ­regionale helseforetak

9.14.6.1 Rusreformen

Sammendrag

Regionale helseforetak overtok ansvaret for behandlings- og helsetilbudet til rusmiddelmisbrukere 1. januar 2004.

De regionale helseforetakene har jobbet aktivt med implementering av rusreformen og hovedfokus er nå rettet mot å sørge for et godt og helhetlig behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere. Rusreformen ser så langt ut til å ha ført til at henvisninger til tverrfaglig spesialisert behandling fra kommune har økt. Med hensyn til evaluering av Rusreformen vil Regjeringen, slik Stortinget har bedt om, komme tilbake til Stortinget med dette etter 3 års virketid for reformen.

Overføring av midler knyttet til rusreform I og II er omtalt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2003-2004). Samlet ble det overført 1 305 mill. kroner til de regionale helseforetak i forbindelse med ansvarsoverføringen. Overføring av disse midlene var basert på fylkeskommunale regnskapstall fra 2002, justert for antatte volum- og prisendringer fra 2002 til 2004. I tillegg inkluderte de overførte midlene driftsmidler til de 10 LAR-tiltakene (legemiddelassistert rehabilitering) og kostnader til legemidler. De regionale helseforetakene har videreført alle eksisterende avtaler med 42 private institusjoner og aktivitetsnivået ved 32 offentlig eide institusjoner.

Det foreslås å øke bevilgningen med 100 mill. kroner til følgende formål:

Ved siste årsskifte var det 550 personer som ventet på å bli inkludert i LAR. For å redusere ventelistene ble bevilgningen til LAR økt med 20 mill. kroner i budsjettet for 2004. Det foreligger ikke endelige tall for 1. tertial om kapasitet og ventetider ved de 10 LAR-tiltakene. Det er likevel grunn til å anta at det har vært en betydelig tilstrømming av henvendelser for LAR, samtidig som økningen i bevilgningen i statsbudsjettet for inneværende år har økt kapasiteten ved de 10 LAR-tiltakene. En styrking av bevilgningen på ytterligere 20 mill. kroner vil føre til at vel 200 nye pasienter kan inkluderes.

De regionale helseforetakene har overtatt en større økonomisk forpliktelse enn tidligere anslått knyttet til rusreformen. Det fylkeskommunale tiltaksapparatet hadde bl.a. noe høyere aktivitet i 2003 enn det som var forutsatt, og de regionale helseforetakene har overtatt utbyggingsprosjekter der driften først starter opp i løpet av 2004. Det foreslås på denne bakgrunn bevilget 80 mill. kroner til de regionale helseforetakene.

Kostnadene til legemiddelassistert rehabilitering går dels til de regionale helseforetakene til drift av sentrene og kostnader til legemidler og dels til dekning av refusjonsutgifter. Dette er refusjonsutgifter knyttet til polikliniske konsultasjoner, egenbetaling ved egenandelstak 1-ordningen og allmennlegehjelp. Av de 20 mill. kronene som foreslås bevilget til LAR fordeles 12 mill. kroner til de regionale helseforetakene. Dette beløpet er fordelt etter det fordelingsforhold som ligger til grunn for fordelingen til LAR i Tilleggsnummer 6 til St.prp. nr. 1 (2003-2004):

De resterende 8 mill. kroner fordeles på følgende måte:

Bevilgningen på 80 mill. kroner, som skal fordeles til de formål som er nevnt ovenfor utenom LAR, foreslås fordelt etter det fordelingsforhold som ligger til grunn for fordelingen til de regionale helseforetakene i Tilleggsnummer 6 til St.prp. nr. 1 (2003-2004):

Dette beløpet inkluderer Helse-Midt-Norge sitt ansvar for nyetablerte institusjoner som fylkeskommunene i regionen hadde startet planleggingen av før rusreformen ble gjennomført.

Komiteens merknader

Komiteen viser til pkt. 9.14.6.6 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet legger til grunn tilleggsbevilgningen på 100 mill. kroner til helseforetakene, sikrer at overføringene til rustiltak er tilstrekkelige til å opprettholde kvalitet og kapasitet i behandlingen på linje med 2003-nivå. Disse medlemmer støtter økt innsats i LAR-tiltakene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at skjevfordeling av midler fortsatt gir seg utslag i vesentlige forskjeller i økonomiske betingelser for de ulike helseregionene. Disse medlemmer viser til at Helse Vest og Helse Midt-Norge kommer dårlig ut. Disse medlemmer viser til at den opptrappingsplan som Stortinget har vedtatt legger opp til utjevning først på lang sikt, og at disse to helseregionene i mellomtiden må foreta ekstra store kutt i sine budsjetter.

Disse medlemmer viser til at St.meld. nr. 5 (2003-2004) fastslår en underfinansiering av Helse Vest når det gjelder basistilskudd. Hagen-utvalget opererer med en underfinansiering på 695 mill. kroner. Departementet har tilrådd en oppjustering av basistilskuddet med 216 mill. kroner over fem år. Disse medlemmer viser til at Helse Vest i brev til departementet av 20. februar 2004 ber om at det oppjusterte basistilskuddet innføres med full virkning fra 2005, uten en slik opptrappingsperiode.

Disse medlemmer påpeker at den økonomiske situasjonen i Helse Vest blir ytterligere forverret av at DRG-prisen nedjusteres. Denne justeringen medfører i praksis et effektiviseringskrav til de foretak som har mindre kodeforbedring enn snittet, og dette ser ut til å gjelde foretakene i Helse Vest. Disse medlemmer viser til at hvis andre regioner får vekst i DRG-indeks som forutsatt vil skjevfordelingen mellom regionene forsterkes.

Disse medlemmer understreker viktigheten av at helsetilbudet i ulike deler av landet prioriteres like høyt. Disse medlemmer ber Regjeringen ta initiativ til en revurdering av justeringen av basistilskuddet mellom helseregionene, slik at det kan justeres vesentlig raskere og slik at utjevningen blir i tråd med Hagen-utvalgets anbefalinger.

9.14.6.2 Akuttinstitusjonen i Helse Øst RHF og Lade behandlingssenter i Helse Midt-Norge RHF

Sammendrag

I forbindelse med overføring av ansvaret for spesialisthelsetjenesten samt rusreformene fra fylkeskommunene til staten i 2002 og 2004, ble det overført midler fra fylkeskommunene. Ansvaret for Akuttinstitu-sjonen ble overført fra Oslo kommune til Helse Øst RHF i 2002, men uten at driftsmidler var omfattet av uttrekket fra Oslo kommune. Det foreslås å overføre 23,7 mill. kroner fra kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner post 60 Innbyggertilskudd til kap. 732 post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF i 2004. Ansvaret for Lade behandlingssenter ble overført fra Sør-Trøndelag fylkeskommune til Helse Midt-Norge RHF i 2004, men uten at driftsmidler var omfattet av uttrekket. Det foreslås å overføre 3 mill. kroner fra kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner post 60 Innbyggertilskudd til kap. 732 post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF i 2004.

Komiteens merknader

Komiteen viser til pkt. 9.14.6.6 nedenfor.

9.14.6.3 Behandlingshjelpemidler

Sammendrag

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004 at ansvaret for insulinpumper og insulininjektor med tilhørende forbruksmateriell skulle overføres til regionale helseforetak. I 2004 er det overført 42 mill. kroner til kap. 732 postene 71-75 fra folketrygdens budsjettkapitler. Stortinget ba Helsedepartementet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 eventuelt komme tilbake med forslag til justering av beløpet dersom utgiftsutviklingen det neste halvåret skulle tilsi det. På bakgrunn av at regnskapstall for de første månedene av 2004 ikke gir godt nok grunnlag for å anslå utgiftene for året under ett, vil Helsedepartementet komme tilbake til saken i omgrupperingsproposisjonen høsten 2004.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

9.14.6.4 Revmatismesykehuset

Sammendrag

I St.prp. nr. 59 (2001-2002) ble det vist til at Oslo Sanitetsforening har fremmet krav om kompensasjon for Rikshospitalets manglende vedlikehold i leieforhold på Revmatismesykehuset. Det ble videre forutsatt at kravet skulle dekkes innenfor rammen til de regionale helseforetakene. Staten ved Helsedepartementet og Oslo Sanitetsforening Eiendom as har inngått en forliksavtale om en erstatning på 6,7 mill. kroner. Midlene dekkes gjennom basisrammen til Helse Sør RHF. Dette gjøres på bakgrunn av de prinsipper som er lagt til grunn ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) når det gjelder vedtak om at overføring av formuesposisjoner knyttet til de tidligere statssykehusene skal baseres på de samme kriteriene som er angitt i helseforetakslovens § 53.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

9.14.6.5 Beredskap

Sammendrag

Alle regionale helseforetak har beredskapsplaner i henhold til lov om helsemessig og sosial beredskap. Det foreligger også beredskapsplaner for alle offentlige sykehus og arbeidet med å oppdatere disse i henhold til ny organisasjonsstruktur i helseforetakene vil bli sluttført i løpet av kort tid. Sykehusene er avhengig av en robust og stabil forsyningssikkerhet for å kunne opprettholde produksjonen av helsetjenester. Helseforetakene/sykehusapotekene ivaretar dette for kritiske legemidler, blodprodukter og medisinske forbruksartikler gjennom avtaler med de aktuelle leverandører av forbruksartikler. Det er inngått sentrale avtaler om beredskapslagre for infusjonsvæsker og det er også nasjonalt beredskapslager for engangsutstyr og sykepleierartikler. Sosial- og helsedirektoratet arbeider med å avklare hvordan man kan sikre en tilfredsstillende legemiddelberedskap, jf. omtale under kap. 751 post 21. Forsyningssikkerhet når det gjelder vann, elektrisitet, telefoni osv. til sykehus, sikres også gjennom avtaler med leverandører. Disse leverandørene er også pålagt å ha beredskapsplaner, der forsyninger til helseinstitusjoner i en krisesituasjon er prioritert. Alle sykehus har bl.a. minimum to inntak for vannforsyning.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

9.14.6.6 Samlet bevilgningsforslag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett, hvor det er enighet om at det bevilges 500 mill. kroner mer til de regionale helseforetakene. Flertallet foreslår følgende fordeling:

Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen under kap. 732 post 71 med i alt 238 450 000 kroner, post 72 med i alt 107 700 000 kroner, post 73 med i alt 116 250 000 kroner, post 74 med i alt 92 100 000 kroner og post 75 med i alt 64 200 000 kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til den kritiske situasjon helseforetakene befinner seg i og det faktum at ventetiden for behandling er økende samtidig som køene igjen vokser. Disse medlemmer vil også peke på at flere av foretakene bebuder oppsigelser av økonomiske årsaker. Slik disse medlemmer ser det er faren for at den gode effekten som er oppnådd etter overgangen til statlig eierskap skal avta nå stor dersom foretakenes økonomiske situasjon ikke styrkes. Disse medlemmer ser at det over tid er mulig å oppnå ytterligere effektivisering i helseforetakenes struktur og organisering, men kan ikke akseptere at dårlig økonomi, som presser frem forhastede tiltak, skal redusere eller ødelegge de gode muligheter til et mer effektivt og velfungerende helsevesen som nå er innen rekkevidde. Dersom foretakene skal ha mulighet til å oppnå balanse i sine regnskaper i løpet av 2005 mener disse medlemmer det er helt påkrevd å bedre økonomien i 2004. Disse medlemmer vil derfor foreslå en økning av driftsmidlene til helseforetakene med 1 mrd. kroner i 2004.

Disse medlemmer viser til Den norske Lægeforenings nylig utgitte retningslinjer for smertebehandling der det slåes fast at pasienter med problematisk smerte er lavt prioritert i norsk helsevesen og at smerteklinikkene ved universitetssykehusene får minimale ressurser. Disse medlemmer anser at med den kunnskap og de muligheter vi i dag har til å behandle og redusere smerte, bør tilbudet til smertepasienter utvides og styrkes. På denne bakgrunn øker disse medlemmer bevilgningen til universitetssykehusene med 100 mill. kroner i 2004.

Disse medlemmer støtter, og er glad for, tilleggsbevilgningen på 100 mill. kroner til rustiltak i helseforetakene. Disse medlemmer vil imidlertid ikke gå inn for at midlene skal gå til økt innsats i LAR-tiltakene. Disse medlemmer ønsker, tvert imot, at LAR skal nedlegges og at denne omsorgen skal organiseres på en annen måte slik disse medlemmer peker på i sine merknader i Innst. S. nr. 211 (2003-2004) om tilrettelegging av fastlegers mulighet til å tilby legemiddelassistert rehabilitering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at helseforetakenes samlede underskudd beregnes til 2 mrd. kroner i 2004, og at det på denne bakgrunn planlegges omstillingstiltak som skal innebære innsparing i størrelsesorden 1 mrd. kroner. Disse medlemmer frykter at slike tiltak vil svekke pasienttilbudet i foretakene, og særlig ramme psykisk helsevern, rusbehandling og nødvendige akuttfunksjoner ved sykehusene. Disse medlemmer frykter også at kuttene over tid vil kunne virke sentraliserende, ved at lokalsykehus mister støttefunksjoner som medfører at flere og flere pasienter velger bort lokalsykehuset, slik at pasientstrømmen i sterkere og sterkere grad går til de større, sentraliserte sykehusenhetene.

Disse medlemmer vil derfor overføre økte midler til helseforetakene, men med en målretning av midlene som skal bidra til å sikre at økningen kommer særlig utsatte pasientgrupper til gode. Økte personellkostnader, særlig blant legene, utgjør om lag halve underskuddet i helseforetakene.

Disse medlemmer forutsetter at de foreslåtte økningene i bevilgninger til helseforetakene ikke går til ytterligere lønnsvekst for høytløntgrupper, men til å styrke psykisk helsevern, pasientrettigheter for rusmiddelavhengige og til å sikre opprettholdelse av årsverk og avdelinger som trues av nedleggelser av innsparingshensyn.

Disse medlemmer vil øremerke 400 mill. kroner til psykisk helsevern. Det er behov for både en kraftig økning i ressursinnsatsen og en sikring av at pengene kanaliseres i tråd med Stortingets prioriteringer, hvis en skal sørge for å nå målene i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Så langt er det mye som tyder på at det er somatikken som er blitt styrket på bekostning av psykiatrien, stikk i strid med intensjonen med opptrappingsplanen.

Underfinansiering av rusreformene i helseforetakene har medført lange ventelister og manglende oppfylling av rusmiddelavhengiges pasientrettigheter. Forslaget fra Regjeringen om å øke innsatsen med 100 mill. kroner er i så måte en innrømmelse om at feltet har vært altfor lavt prioritert til nå. Rapporter fra helseforetakene tilsier imidlertid at denne økningen ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer mener at det allerede nå må overføres nok ressurser til at denne pasientgruppen får nødvendig behandling, og sørge for at ikke ressursmangelen akkumuleres år for år.

Lange ventelister til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) viser at kapasiteten i LAR er for dårlig. Disse medlemmer mener at det trengs en betydelig styrking av både utrednings- og behandlingskapasiteten ved LAR, for å sikre at de som står på ventelister får tilbud innen kort tid.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke bevilgningene til generell drift med 500 mill. kroner, til psykiatri med 400 mill. kroner, til behandling av rusmiddelavhengige med 80 mill. kroner, og til legemiddelassistert behandling med 12 mill. kroner. Bevilgningene fordeles på helseforetakene etter fastlagt nøkkel.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer kan ikke se at foretakene har muligheter til å oppnå balanse i sine regnskaper i løpet av 2005, uten at disse medlemmer får gjennomslag for sine økninger til foretakene på 1 mrd. kroner. Disse medlemmer registrerer at Regjeringens og Arbeiderpartiets forlik har en bevilgning til foretakene som er kun det halve av dette, og frykter kutt og nedlegginger av tilbud. Disse medlemmer viser til forslag under kapittel 20.2.36 nedenfor.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sine merknader under punkt 9.14.2. om en styrking av helseforetakene og behandlende og rehabiliterende helsearbeid. Dette medlem mener det også er viktig å styrke helseforetakene slik at psykiatriområdet blir ivaretatt på en akseptabel måte sett i forhold til psykiatriplanen og at de endrede oppgavene innen rusomsorgen blir forsvarlig løst. I den sammenheng er det viktig at arbeidet med LAR blir fulgt opp og utviklet i tråd med Stortingets intensjoner. Dette medlem vil komme nærmere tilbake til dette i statsbudsjettet for 2005.

Dette medlem vil nå styrke helseforetakenes driftsrammer direkte med 900 mill. kroner, samtidig som rehabiliteringsområdet i tillegg styrkes med 100 mill. kroner, og av disse midlene vil helseforetakene disponere 40 mill. kroner til rehabiliteringsfeltet gjennom finansieringsordningen med 40 pst. andel betalt via helseforetakene.

På denne bakgrunn vil dette medlem øke kap. 732 post 71, 72, 73, 74 og 75 med til sammen 900 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

9.14.7 Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Sammendrag

Avregningsgrunnlaget kan foreløpig tilsi en merutbetaling for 2003 på om lag 75 mill. kroner. En foreløpig kvalitetssikring av utbetalingsgrunnlaget tilsier at enkelte saker om avkorting av utbetalinger vil bli lagt frem for vurdering i Avregningsutvalget. Helsedepartementet vil derfor komme tilbake til den endelige avregningen i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen til høsten etter at Avregningsutvalget har kommet med sine anbefalinger.

Helsedepartementet legger foreløpig til grunn en reell vekst i den ISF-finansierte behandlingen på om lag 5 pst. i 2003. Dette er om lag på samme nivå som lagt til grunn i St.prp. nr. 21 (2003-2004). Anslaget på den reelle aktivitetsveksten er avhengig av omfanget av kodeforbedring. I tråd med sosialkomiteens innstilling har Helsedepartementet bedt SINTEF Helse om best mulig å anslå hvor stor andel av økningen i ISF-grunnlaget fra 2002 til 2003 som skyldes registreringsendring og andre forhold sammenlignet med budsjettforutsetningene. Vurderinger fra denne gjennomgangen vil inngå i det endelige avregningsoppgjøret for 2003.

I 2003 ble det innført en tilleggsrefusjon i ISF-ordningen knyttet til lindrende (palliativ) behandling. Det ble budsjettert med 10 mill. kroner i økte utgifter under ISF-ordningen. Ved innføring av nye refusjoner som dette, eller ved større omlegginger av aktivitetsbaserte ordninger for øvrig, vil det alltid knytte seg stor usikkerhet til hvordan utslagene blir i praksis. Ofte henger det sammen med mangelfull informasjon om faktisk aktivitet som kvalifiserer for ny refusjon på innføringstidspunktet og hvordan regelverket forstås og praktiseres. Derfor ble det, i tråd med praksis i slike saker, tatt forbehold om eventuelle justeringer i tilleggsrefusjonen dersom volumet avviker vesentlig fra det som er lagt til grunn, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003). Dette er også presisert i ISF-regelverket for 2003.

Ny informasjon høsten 2003 viste at utbetalingene for hele året ville bli vesentlig høyere enn tidligere forutsatt, og Helsedepartementet varslet i St.prp. nr. 21 (2003-2004) en samlet utbetaling til lindrende behandling for 2003 med 30 mill. kroner. Tall for hele 2003 viser at det er registrert "palliativ behandling" for om lag 100 mill. kroner. Dette er om lag 70 mill. kroner høyere enn de angitte budsjettforutsetningene for ordningen. En av forklaringene er at kravene for registrering av palliativ behandling ikke var presise nok i 2003. Koderegistreringene har omfattet mer enn ren palliativ behandling i strid med intensjonen i ordningen.

Helsedepartementet vil i samråd med SINTEF Helse beslutte innretning på tilleggsrefusjonen innenfor en ramme på om lag 30 mill. kroner i tråd med de angitte budsjettforutsetningene for ordningen. Utbetalingene vil med dette bli avkortet i forhold til registrert aktivitet. En utbetaling på om lag 30 mill. kroner over ISF innebærer likevel en betydelig styrking av fagområdet sammenlignet med tidligere år.

I ISF-regelverket for 2004 er det gjort en ytterligere presisering av kriteriene for å kunne utløse tilleggsrefusjon for palliativ behandling.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) der disse medlemmer ikke tror det er mulig å opprettholde behandlingskapasiteten i foretakene i 2004 på 2003-nivå med den endring av ISF-ordningen og kutt i enhetsprisene som foreslås i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Disse medlemmer viser til den uheldige virkning endringene har medført for de private sykehusene som, i tillegg til det faktum at godkjente private sykehus ikke oppnår avtaler med RHF’ene, setter det tilbudet og den ressurs disse tilbyderne av helsetjenester representerer i en meget vanskelig posisjon. Disse medlemmer vil peke på at konsekvensen kan bli en reduksjon av den samlede kapasiteten i helsetilbudet.

9.14.8 Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv.

9.14.8.1 Enhetspriser for offentlige røntgenpoliklinikker

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) Tillegg nr. 6 varslet Helsedepartementet at enhetsprisene for hhv. offentlige røntgenpoliklinikker og private røntgeninstitutt måtte justeres på grunn av årlig oppdatering av kodeverket. Justeringen skulle skje innenfor et provenynøytralt opplegg. Den valgte løsning inneholdt en feil i datamaterialet som medførte at enhetsprisene ble fastsatt for lavt i forhold til et provenynøytralt opplegg. Nye enhetspriser er beregnet og fastsatt. Rikstrygdeverket har iverksatt et eget opplegg for evt. etterbetalinger.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

9.14.8.2 Justering av takstene på offentlige l­aboratorier og røntgenpoliklinikker

Sammendrag

Det foreslås at takstene til offentlige laboratorier og røntgenpoliklinikker reduseres med 7 pst. fra 1. juli 2004. Reduksjonen er beregnet til 53 mill. kroner (halvårseffekt). Årsaken er den samlede høye veksten i utgifter til laboratorier og røntgenvirksomhet. Det vises også til forslag om tilsvarende takstreduksjon for private laboratorie- og røntgenvirksomheter, jf. kap. 2711 post 76.

Komiteens merknader

Komiteen viser til pkt. 9.14.8.6 nedenfor.

9.14.8.3 Poliklinikktakster for implantat­behandling ved periodontittrehabilitering

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 2711 post 72 vedrørende opprettelse av poliklinikktakster for implantatbehandling ved periodontittrehabilitering. Det foreslås at 1,1 mill. kroner (halvårsvirkning) overføres fra kap. 2711 post 72 til kap. 732 post 77.

Komiteens merknader

Komiteen viser til pkt. 9.14.8.6 nedenfor.

9.14.8.4 Justering av egenandeler

Sammendrag

Det vises til omtale av egenandelsjusteringer pr. 1. juli 2004 under programområde 30 Helsevern (folketrygden). Bevilgningen foreslås satt ned med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til pkt. 9.14.8.6 nedenfor.

9.14.8.5 Styrking av legemiddelassistert r­ehabilitering

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 732 Regionale helseforetak. Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner med bakgrunn i økt inntak av klienter i behandling.

Komiteens merknader

Komiteen viser til pkt. 9.14.8.6 nedenfor.

9.14.8.6 Samlet bevilgningsforslag

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor kap. 732 post 77 økes med 30,0 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet kan ikke akseptere en reduksjon av takstene til offentlige laboratorier og røntgenpoliklinikker. Faren for at det blir foretatt uhensiktsmessige innsparinger overfor brukere og at et mindreforbruk av prøver og nødvendige undersøkelser kan føre til uheldige situasjoner, bør vektlegges mer enn behovet for innstramminger i budsjettet slik disse medlemmer ser det.

Disse medlemmer vil ikke akseptere en ytterligere økning av egenandeler, verken når det gjelder omfang eller størrelse. Disse medlemmer viser til de økninger i egenandelene som kommer hvert år etter behandlingen av de årlige statsbudsjetter.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser for øvrig til sine merknader under kapittel 9.14.6.6.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen med 34 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 43,9 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Dette er 4 mill. kroner mer enn flertallet foreslår. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

9.14.9 Post 80 Syketransport

Sammendrag

Staten dekker 50 pst. av regnskapsførte utgifter til syketransport over kap. 732 post 80. Regionale helseforetak dekker de resterende 50 pst. av utgiftene gjennom tildelte rammer. Trygdeetaten utbetaler hele oppgjøret til transportører på vegne av regionale helseforetak. Dette skjer ved at trygdeetaten belaster kap. 732 post 80 og deretter sender fakturaer til regionale helseforetak for 50 pst. av utbetalingene. Opplegget innebærer at utgiftene over post 80 nettoføres. Det foreslås at Stortinget gir Helsedepartementet fullmakt til at helseforetakenes utgifter til syketransport kan krediteres som utgiftsreduksjon under kap. 732 post 80 Syketransport, jf. forslag til romertallsvedtak.

Formålet med fritt sykehusvalg er å stimulere til bedre utnyttelse av kapasitet på tvers av regionale grenser. En del av reisene for pasienter som behandles utenfor egen bostedsregion medfører store reisekostnader. Det foreslås at egenandelen ved bruk av fritt sykehusvalg utenfor egen helseregion, økes fra 220 kroner til 400 kroner hver vei, dvs. fra 440 til 800 kroner tur/retur. Forslag om økte egenandeler tilsvarer om lag 1 mill. kroner i reduserte utgifter for staten. Halvparten av reduksjonen berører de regionale helseforetakenes rammer. Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner. Forslaget følges opp med endring av § 6 tredje ledd i forskrift av 19. desember 2003 nr. 1756 om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse eller behandling.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, og går derfor imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til at det er foreslått å øke egenandelen for reiser knyttet til fritt sykehusvalg fra 440 til 800 kroner for reiser tur/retur sykehuset. Disse medlemmer vil vise til at fritt sykehusvalg gir store samfunnsmessige besparelser, fordi ordningen medvirker til at sykemeldte kan vende tilbake til arbeid raskere. Disse medlemmer ønsker ikke å medvirke til at færre ønsker å benytte ordningen med fritt sykehusvalg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet vil ikke akseptere en økning av egenandelene for reise til og fra sykehus ved bruk av fritt sykehusvalg utenfor egen region. Disse medlemmer mener dette vil begrense pasientenes reelle sykehusvalg og motvirke en fornuftig utnyttelse av kapasitet på tvers av regionsgrenser.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 732 post 80 med 500 000 kroner, og viser til Innst. O. nr. 98 (2003-2004).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

9.14.10 Post 90 Lån til investeringsformål i h­elseforetak

Sammendrag

Regionale helseforetaks investeringer må enten finansieres med de inntekter som er lagt inn i basisbevilgningene for å dekke avskrivninger, direkte tilskudd fra staten, investeringer innen psykiatriplanen eller ved låneopptak. St.prp. nr. 1 (2003-2004) ga helseforetakene mulighet for å investere for 5,65 mrd kroner. Inntektene gjennom basisbevilgningene vil være stabile over år, mens finansieringsbehovet knyttet til investeringer vil kunne variere fra år til år. Låneordningen ble etablert i 2002 for å gi de regionale helseforetakene den nødvendige fleksibilitet til å gjennomføre investeringsprosjekter. Regionale helseforetak har ikke anledning til å ta opp lån i det private marked.

Stortinget bevilget 2 mrd. kroner til lån ved behandlingen av statsbudsjettet for 2004. Av denne lånebevilgningen er 1 mrd. kroner fordelt til Helse Midt-Norge RHF i forbindelse med utbyggingen av fase 1 av St. Olav Hospital. I budsjettforslaget for 2004 varslet Helsedepartementet at lånebehovet for regionale helseforetak skulle vurderes på nytt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2004.

Stortinget ga ved behandling av budsjettforslaget for 2004 sin tilslutning til igangsetting av Nye Ahus, nytt forskningsbygg ved Det norske radiumhospital samt å utarbeide forprosjekt for fase 2 av ny universitetsklinikk i Trondheim. Disse prosjektene, i tillegg til andre prioriterte prosjekter, gjør at regionale helseforetak har et likviditetsmessig behov utover den bevilgede lånerammen på 2 mrd. kroner i 2004. Det foreslås å øke bevilgningen med 750 mill. kroner i 2004. Dette vil gi rammebetingelser for framdrift av prosjektene.

Samlet er de regionale helseforetakene med 750 mill. kroner som økt låneramme i 2004, gitt mulighet for å investere for 6,4 mrd. kroner i 2004.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 732 post 90 med 750,0 mill. kroner.