16.26.1 Post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak

Sammendrag

I saldert budsjett for 2004 ble det lagt opp til at nivået på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene skulle økes fra 11 000 plasser i gjennomsnitt i 2003 til knapt 15 000 plasser i gjennomsnitt i 2004, med en fordeling på om lag 17 500 plasser i første halvår og 12 000 plasser i andre halvår. Tiltaksnivået så langt i år (frem til og med april) har imidlertid ligget noe høyere enn de 17 500 plassene som er planlagt. I budsjettavtalen med Arbeiderpartiet forpliktet Regjeringen seg til å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 med en ny vurdering av situasjonen på arbeidsmarkedet og behovet for tiltaksplasser for andre halvår. Utsiktene for fastlandsøkonomien har bedret seg etter at Nasjonalbudsjettet 2004 ble lagt fram, noe som også reflekteres i en mer positiv utvikling i arbeidsmarkedet. Etter en markert økning gjennom 1. halvår i fjor, stabiliserte arbeidsledigheten seg tidligere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004, der den gjennomsnittlige AKU-ledigheten i år ble anslått til 4,7 pst. På årsbasis anslås nå en sysselsettingsvekst på 5000 personer i 2004 og en AKU-ledighet på 4,3 pst. På bakgrunn av de bedrede utsiktene for arbeidsmarkedet foreslås det at nivået på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene opprettholdes på om lag 12 000 plasser i 2. halvår 2004, som er i tråd med opplegget i saldert budsjett. Prioriterte grupper vil være ungdom, innvandrere og langtidsledige.

For omtale av arbeidsmarkedssituasjonen for personer mellom 16 og 24 år vises det til proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2004, omtalt i denne innstilling under pkt. 1.3, hvor kap. 1594 post 70 økes med 200 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, og tilsagnsfullmakten foreslås utvidet med 28,5 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak III.4.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet tar proposisjonens omtale av arbeidsmarkedstiltakene til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det er viktig å hindre at den høye arbeidsledigheten "biter seg fast". Det er derfor nødvendig å sørge for at de som nå er ledige ikke støtes ut av arbeidslivet, men får mulighet for styrke sine kvalifikasjoner og sine muligheter til aktiv arbeidsinnsats i nye jobber. Disse medlemmer mener at de arbeidsledige derfor må gis et differensiert tilbud om yrkespraksis, lønnstilskudd, vikarordninger og ordinære opplæringstiltak. Det er dette som skaper nødvendig fleksibilitet i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at arbeidsdirektøren på et seminar om arbeidsledigheten i Stortingets finanskomité 12. mai 2004 konkluderte med at:

"Arbeidsmarkedstiltakene har en positiv effekt på deltakernes framtidige yrkeskarriere - særlig for personer med særskilte problemer på arbeidsmarkedet".

Disse medlemmer viser videre til at arbeidsdirektøren mente at erfaringene viser at målrettet innsats overfor arbeidsledige og yrkeshemmede er god samfunnsøkonomi.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene der det ble enighet om ytterligere 6 000 tiltaksplasser første halvår. Disse medlemmer viser til at den registrerte arbeidsledigheten er om lag like høy som i høst. Disse medlemmer mener derfor at situasjonen på arbeidsmarkedet ikke tilsier et vesentlig lavere nivå på arbeidsmarkedstiltakene 2. halvår, sammenliknet med til 1. halvår. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet våren 2003 fremmet forslag på Stortinget om å gjeninnføre en ungdomsgaranti slik at alle ungdommer under 25 år sikres en rett til arbeid, utdanning eller tiltaksplass. Målet med garantien er å sikre at ingen under 25 år skal bli gående ledige lenger enn 6 måneder uten å få et oppfølgingstilbud. Disse medlemmer mener at økningen i de ordinære tiltaksplassene gir rom for å garantere arbeidsledig ungdom mellom 20 og 24 år arbeid, utdanning eller tiltaksplass.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at velstand er ikke et produkt av politiske avgjørelser og ikke nødvendigvis basert på landets naturressurser, men fremfor alt et resultat av enkeltmenneskers daglige innsats i produktiv virksomhet. Disse medlemmer ser på arbeid som et vesentlig grunnlag for allmenn trivsel, men mener at det først og fremst er den enkeltes oppgave å skaffe seg arbeid, basert på egne forutsetninger og utdanning samt markedets behov for arbeidskraft.

Disse medlemmer mener at sysselsettingen i hovedsak må konsentreres om verdiskapende arbeid. Disse medlemmer vil derfor advare mot å skape kunstige arbeidsplasser for friske og arbeidsføre mennesker. Arbeidsledige på ulike tiltak vil etter disse medlemmers syn kunne overta arbeidsoppgaver som skulle ivaretas av det ordinære arbeidsmarkedet noe som kan føre til at det kan skapes ny ledighet gjennom inngrep i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer er av det syn at arbeidsplikt som motytelse for offentlig understøttelse må derfor bare innføres der det åpenbart ikke vil fortrenge ordinær arbeidskraft.

Disse medlemmer vil knytte betingelser til arbeidsledighetstrygden, slik at det kun er reelt arbeidsledige som har rett til slik støtte. Disse medlemmer mener at det må stilles krav til å ta ledig arbeid, selv om dette ikke nødvendigvis finnes i bostedskommunen eller er i samsvar med den lediges bakgrunn og utdanning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at arbeidskraften er vårt samfunns viktigste ressurs. Den representerer 80 pst. av landets formue, og er grunnlaget for velferd, identitet, utvikling og fordeling. Arbeid er for de fleste selve nøkkelen til et meningsfylt liv. Det å ha et arbeid er derfor uendelig viktig for den enkelte av oss, men også for å skape gode samfunn.

Disse medlemmer fremmer i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett en rekke tiltak som skaper varige arbeidsplasser. Effektive og offensive tiltak mot ledighet, hindrer sløsing med ressurser på kort sikt, samtidig som de legger til rette for lønnsom verdiskapning på lenger sikt. Økt fokus på finanspolitikken gjør ekstreme renteutslag mindre nødvendig.

Disse medlemmer viser til at det ved utgangen av april var 90 571 helt ledige i Norge. I tillegg var 22 604 på tiltak, og 41 233 var undersysselsatt. Til sammen betyr det at 154 408 ikke har en tilfredsstillende tilknytning til arbeidsmarkedet, ifølge tall fra A-etat. I tillegg var 82 168 registrert som yrkeshemmede. Antall arbeidsledige økte raskt gjennom 2002 og 2003. I 2001 var 63 000 helt ledige, og summen av alle som var ledige, delvis ledige og på tiltak 109 000. Dette innebærer en økning på hhv. 54 og 50 pst. fra 2001. Antall langtidsledige viser en tilsvarende økning. I perioden 1998-2001 lå tallet stabilt på 15-16 000. Nå er antallet økt til 25 500, dvs. en økning på 58 pst. fra 2001.

Disse medlemmer viser til at behovet for tiltaksmidler i Aetat langt overgår årets bevilgning. Overforbruket 1. halvår viser dette og det vil bli langt færre ledige som får tiltak dersom ikke bevilgningen settes vesentlig opp. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om 2000 flere tiltaksplasser innenfor de ordinære arbeidsmarkedstiltakene.

Disse medlemmene fremmer følgende forslag: (100 mill.)

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

16.26.2 Post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak

Post 73 Investeringer i skjermede tiltak

Sammendrag

For 2. halvår 2004 foreslås en økning i nivået på arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede arbeidssøkere på om lag 750 tiltaksplasser. Avklarende og integrerende tiltak vil bli prioritert. Dette gir et økt bevilgningsbehov på 45 mill. kroner fordelt med 35 mill. kroner på post 71 og 10 mill. kroner på post 73. I tillegg foreslås tilsagnsfullmakt knyttet til post 71 på om lag 7 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Forslaget om flere tiltaksplasser har sammenheng med styrking av attføringsarbeidet. Flere tiltaksplasser gir grunnlag for en aktiv periode på attføring og raskere tilbakeføring til ordinært arbeid. Den økte innsatsen må bl.a. ses i sammenheng med økt tilstrømning til Aetat som følge av innføring av lovfestet plikt til å vurdere attføring så tidlig som mulig etter at bedriftsinterne tiltak er forsøkt i et sykemeldingsforløp og senest ved utløpet av sykepengeperioden. Styrkingen har videre sammenheng med tidligere vurdering i rehabiliteringsperioden og vedtaket om å redusere varigheten av unntaksbestemmelsene under medisinsk rehabilitering.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1594 post 71 med 35,0 mill. kroner og post 73 med 10,0 mill. kroner, og viser til forslag til vedtak V pkt. 4 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at behovet for tiltaksmidler i Aetat langt overgår årets bevilgning. Overforbruket 1. halvår viser dette og det vil bli langt færre ledige som får tiltak dersom ikke bevilgningen settes vesentlig opp.

Disse medlemmer viser til at flere yrkeshemmede og prioriterte grupper som innvandrerkvinner og langtidsledige ungdommer ikke får noe tilbud eller sterkt reduserte tilbud 2. halvår. Disse medlemmer viser til tiltaket Quo Vadis for innvandrerkvinner med liten eller ingen utdanning. De har lange ventelister og kunne tatt inn nye kvinner, men det er umulig på grunn av at Aetat ikke har midler. Dette er en prioritert gruppe, og er kvinner som ikke kommer inn på andre tiltak. Det er også en rekke eksempler på yrkeshemmede som har hatt tilsagn om praksisplass med tilskudd, - der tilskuddet er sterkt redusert eller trukket tilbake. En slik praksis er i strid med Regjeringens målsetning om at disse gruppene skal gis bedret tilbud.

Disse medlemmer viser til at det ikke er noen grunn til å dempe innsatsen overfor prioriterte grupper 2. halvår.

Disse medlemmer påpeker at Regjeringen legger tall fra 2002 til grunn når de velger å avvise at det har blitt flere unge under 25 år som er arbeidsløse og henvises til sosialhjelp i 2003.

Disse medlemmer viser til henvendelser fra sosialetater i flere kommuner om den alarmerende utviklingen, og mener det er kritikkverdig at Regjeringen ikke tar dette på alvor og undersøker saken. Det er altfor sent å gripe fatt i en slik utvikling flere år etter at den startet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets totale opplegg for økt sysselsetting, som vil gi 4000 nye arbeidsplasser.

Dette medlem viser til at brukere som trenger særskilt tilrettelagte tiltak på arbeidsmarkedet kommer dårlig ut i perioder med høy ledighet.

Dette medlem mener derfor bevilgningene til spesielle arbeidsmarkedstiltak og investeringer i skjerma tiltak må økes ut over Regjeringens opplegg.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningene på post 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak med 25 mill. kroner. Dette vil gi 400 halvårsplasser. Dette medlem vil videre foreslå å øke bevilgningene på post 73 investeringer i skjerma tiltak med 25 mill. kroner. En slik økning vil bidra til 540 nye vta-plasser i inneværende år.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

16.26.3 Varig tilrettelagt arbeid (VTA)

Sammendrag

Vedtatt bevilgning for 2004 gir grunnlag for 200 nye plasser i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA), jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004). I tillegg vil det i 2004 bli opprettet noen flere nye plasser som følge av omstillingen av arbeidssamvirker og produksjonsverksteder til plasser under regelverket for VTA. Departementet vil videre følge opp Stortingets vedtak ved behandlingen av Budsjett-Innst. S nr. 5 (2003-2004) om å foreta en samlet vurdering av behovet for og sammensetningen av tiltaksplasser for yrkeshemmede i forbindelse med statsbudsjettet for 2005. Ytterligere opptrapping av VTA-tiltaket vil bli vurdert i sammenheng med denne gjennomgangen av tiltaksbehovet.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

16.26.4 Økonomiske rammevilkår for Arbeid med Bistand

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) ba Stortinget Regjeringen vurdere om de økonomiske rammevilkårene for tiltaket Arbeid med Bistand er tilstrekkelig, og primært legge dette frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004 og senest i statsbudsjettet for 2005. Arbeids- og administrasjonsdepartementet er i gang med en slik vurdering og vil legge denne fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.