12.4.1 Post 70 Tilskudd til støtte av fiskeriene, kan overføres

12.4.1.1 Hovedavtalen av 1964

Sammendrag

Fiskeriavtalen er forankret i Hovedavtalen for fiskenæringen inngått 3. juni 1964 mellom Fiskeridepartementet og Norges Fiskarlag. Gjennom Hovedavtalen innledet myndighetene og Norges Fiskarlag et nærmere samarbeid med sikte på tiltak som kunne øke lønnsomheten i fiskenæringen slik at fiskerne kunne oppnå en inntekt minst på linje med inntektene i andre yrker og slik at næringen etter hvert kunne gjøres uavhengig av statlige støttetiltak.

Utviklingen i støttenivå

Støttebeløpene har gått fra svært høye nivåer på 1980-tallet, til nivået for 2004 på 50 mill. kroner.

Store deler av fiskerinæringen har nå god lønnsomhet. Det ble i 2003 fastsatt ordninger for strukturering som omfatter hele den helårsdrevne fiskeflåten. Dette legger grunnlaget for en lønnsom utvikling i hele flåten, og det er Regjeringens vurdering at målene i Hovedavtalen er oppfylt. Fiskerinæringen er i mange sammenhenger best tjent med å framstå som mest mulig subsidiefri. Forhandlingsformen er dessuten lite egnet når støtteomfanget nå er blitt såpass begrenset.

På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen at Hovedavtalen for fiskerinæringen sies opp, jf. forslag til romertallsvedtak. Regjeringen vil i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2005 ta stilling til hvilke ordninger som evt. skal videreføres.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2004 mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt i innstillingens kapittel 1.3, og går imot Regjeringens forslag til vedtak XIII.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har med forbauselse registrert at Regjeringen foreslår å avvikle Hovedavtalen for fiskerinæringen (fiskeriavtalen) av 1964, herunder garantilottordningen. Disse medlemmer ser på fiskeriavtalen som en viktig samarbeidsavtale mellom Staten og fiskerinæringa, samtidig som den også er en økonomisk avtale.

Disse medlemmer viser til at Stortinget gjennom de overordna fiskeripolitiske mål har gitt fiskerinæringa en spesiell rolle i nærings- og distriktspolitikken. Fiskerinæringa spiller en viktig rolle for norsk økonomi, og er i dag ei subsidiefri næring med et svært stort potensial.

Disse medlemmer vil imidlertid vise til at en del av de overordna fiskeripolitiske mål kun kan nås gjennom fortsatt statlige bidrag på enkelte områder. Disse medlemmer vil i denne forbindelse peke på føringstilskudd, garantilott, sosiale tiltak, strukturtiltak mv. Disse medlemmer går med bakgrunn i dette imot at fiskeriavtalen skal sies opp, og at garantilotten avvikles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Hovedavtalen for fiskerinæringen har utspilt sin rolle som næringspolitisk virkemiddel. Selv om Hovedavtalen sies opp, kan staten gjennomføre målrettede strukturtiltak innenfor fiskerisektoren.

Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag til vedtak XIII pkt. 1 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringa sitt forslag til romartal XIII om å seie opp Fiskeriavtalen og avvikle garantilottordninga. Desse medlemene viser til at Fiskeriavtalen er ein lønsemds- og samarbeidsavtale mellom staten og Norges Fiskarlag. Desse medlemene meiner Regjeringa ikkje kan godtgjere at lønsemda i fiskerinæringa er vesentleg betra i forhold til situasjonen då løyvinga for 2004 vart vedtatt. Vidare viser desse medlemene til at løyvingane over Fiskeriavtalen til føringstilskott, garantilott og tilskott til selfangst er relativt små beløp, men at desse tiltaka har stor næringsmessig effekt.

Desse medlemene viser til at lineegningstilskottet vart avvikla for 2004. Lineegningstilskottet er eit viktig bidrag for å holde oppe linedrifta som fører til at råstoff av den beste kvaliteten blir gjort tilgjengeleg for norske fiskeforedlingsbedrifter.

Med denne grunngjevinga går desse medlemene imot å seie opp Fiskeriavtalen og avvikle garantilottordninga, og fremjar forslag om gjeninnføring av lineegningstilskottet for andre halvår 2004

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil gå imot at Hovedavtalen med fiskeriene sies opp. Det er selvsagt riktig at det etter hvert er relativt små beløp fiskeriavtalen dreier seg om, men tiltakene innenfor avtalen har vært viktige for mange grupper og distrikter. Disse medlemmer mener det er galt å omtale fiskeriavtalen som subsidier, og vil minne om at samarbeidet mellom næringen og staten om å "smøre maskineriet". Det er etter disse medlemmers oppfatning grunn til å minne om at samarbeidet dreier seg om mer enn penger. Hovedavtalen er en formalisert arena for samarbeid mellom staten og Norges Fiskarlag, på vegne av næringen, som har hatt stor betydning.

Disse medlemmer viser videre til kapittel 20 Andre forslag der disse medlemmer fremmer forslag om å innta lineegnetilskuddet som egen tilskuddspost på statsbudsjettet. I første omgang mener disse medlemmer av bevilgningen bør være på 5 mill. kroner. Begrunnelsen for dette er at den fisk som tas med line har den beste kvaliteten og det bør derfor i større grad legges til rette for en økning i denne formen for fiske.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

12.4.1.2 Avvikling av garantilottordningen

Sammendrag

Regjeringen foreslår å avvikle garantilottordningen med virkning fra 30. juni 2004 jf. forslag til romertallsvedtak. Ordningen er regelstyrt, og formålet er å sikre en minsteinntekt for fiskere i perioder med dårlig fiske. Årlig kostnad med ordningen har de siste årene vært om lag 10 mill. kroner. Regjeringen mener ordningen ikke stimulerer til omlegging i retning av et mer lønnsomt fiske.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, omtalt denne innstillingen i kapittel 1.3 hvor det er inngått enighet om at Garantilottordningen videreføres. Flertallet går derfor imot Regjeringens forslag om å avvikle garantilottordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om å avvikle garantilottordningen da disse medlemmer mener den ikke stimulerer til omlegging til et mer lønnsomt fiske.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under kapittel 12.4.1.1, og går imot Regjeringa sitt forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at hensynet bak ordningen med garantilott har vært å sikre fiskerne en minimumsinntekt i tider med dårlig fiske. Disse medlemmer mener at behovet for en slik ordning fremdeles er til stede, selv om innmeldt behov til ordningen de siste årene har vært forholdsvis lavt. Disse medlemmer stiller seg også undrende til at departementet avvikler en slik sosial ordning, med den begrunnelsen som er gitt i svaret til Senterpartiets finansfraksjon på spørsmål 33. Der skriver departementet at

"Innføringen av strukturtiltak for kystfiskeflåten vil ventelig bidra til å forbedre fiskernes lønnsomhet og derigjennom redusere behovet for garantilottordningen ytterligere."

Disse medlemmer mener at det vil være rimelig å evaluere konsekvensene av strukturtiltakene, slik at politikken kan bygges på faktisk kunnskap, ikke antagelser.

12.4.2 Post 71 Tilskudd til strukturtiltak for ­kapasitetstilpasning av fiskeflåten, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på posten brukes til kondemnering av fiskefartøy, jf. forskrift om strukturavgift og strukturfond. På grunn av etterskuddsvis fakturering vil inntektene fra strukturavgiften for november og desember 2003 bli inntektsført i 2004, samtidig som inntektene for november og desember 2004 først vil bli innbetalt i 2005. Det oppstår dermed et periodiseringsavvik på 8,741 mill. kroner. Regjeringen fremmer derfor forslag om at det gis en tilsagnsfullmakt på inntil 8,741 mill. kroner knyttet til kap. 1040 post 71, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag til vedtak V pkt. 2 under kapittel 22 Komiteens tilråding.