3. Skattegrunnlaget i næringsbeskatningen mv.
Reglene om fastsettelse av grunnlaget for beskatning av næringsinntekter må utformes slik at kapital investeres på en samfunnsøkonomisk riktig måte, dvs. at kapitalen investeres der den kaster mest av seg. Dersom skattesystemet favoriserer visse investeringer fremfor andre, vil ønsket om å spare skatt kunne påvirke hvilke investeringer som faktisk gjennomføres, og om investeringer gjøres i Norge eller utlandet. Prinsippene om nøytralitet og symmetri må derfor ivaretas ved utformingen av skattereglene. Dette medfører blant annet at inntektsskattegrunnlaget i næringsbeskatningen bør fastsettes slik at skattemessig resultat i størst mulig grad sammenfaller med faktisk økonomisk resultat. I tillegg bør skattesystemet utformes slik at det er enkelt og oversiktlig for skattytere og ligningsmyndigheter, og slik at det ikke gir store muligheter for å oppnå fordeler ved skattemotiverte tilpasninger. Skattesystemet bidrar også i fordelingspolitikken, men i næringsbeskatningen ivaretas fordelingshensynet best ved å sikre at alle inntekter kommer til beskatning. Fordelingspolitiske mål bør en ta sikte på å oppnå gjennom den direkte beskatningen av eierne.
Når det gjelder næringsbeskatningen har gjennomføringen av skattereformen 1992 etter departementets syn i hovedsak vært vellykket i forhold de mål en satte seg for reformen. Departementet mener derfor, i likhet med Skaugeutvalget, at en i næringsbeskatningen må bygge videre på prinsippene som lå til grunn for skattereformen 1992. Reformen av 1992 medførte vesentlige endringer i reglene om hvordan skattepliktig inntekt fra næringsvirksomhet fastsettes. Et hovedmål var å bidra til bedre ressursutnyttelse. Fram til skattereformen 1992 ble næringsbeskatningen i langt større grad brukt for å fremme andre hensyn enn fiskale hensyn og hensynet til effektiv ressursbruk. Reformen av 1992 ga enklere regler og økt likebehandling. En ville oppnå at skattegrunnlaget i størst mulig grad skulle tilsvare virksomhetens faktiske økonomiske resultat, blant annet ved en avvikling av mulighetene for å bygge opp skattekreditter gjennom avsetninger etc. Departementet er enig med Skaugeutvalget i at dagens regler om overskuddsbeskatning i næringsvirksomhet i stor grad ivaretar de prinsippene som lå til grunn for skattereformen 1992. Dette innebærer at hovedtyngden av de gjeldende regler om fastsettelse av skattepliktig overskudd fra næringsvirksomhet kan videreføres. Etter departementets syn er det likevel grunn til å se nærmere på enkelte av dagens regler.
Finansdepartementet deler Skaugeutvalgets syn på hvilke hovedprinsipper som bør ligge til grunn for reglene om næringsbeskatningen. De gjeldende reglene om fastsetting av grunnlaget for beskatning av næringsinntekt ivaretar i stor grad disse hovedprinsippene. Det kan likevel være behov for enkelte endringer med sikte på forenklinger og med sikte på å bringe reglene mer i samsvar med prinsippet om nøytralitet i beskatningen. Nedenfor gis en kort kommentar til noen av Skaugeutvalgets forslag. Departementet vil vurdere disse og de andre konkrete forslagene som er fremmet av utvalget nærmere og eventuelt komme tilbake med forslag om endringer på et senere tidspunkt.
I likhet med Skaugeutvalget mener departementet at avskrivningssatsene for driftsmidler i prinsippet skal gjenspeile det faktiske økonomiske verdifall for de ulike typene driftsmidler. Avskrivningssatser bør etter departementets mening ikke brukes som et næringspolitisk virkemiddel, fordi dette bryter med nøytralitetsprinsippet som skal ligge til grunn for skattesystemet.
Departementet mener at mye kan tale for å utvide retten til fradrag for tap på fordringer som foreslått av utvalget. Dette bør imidlertid ses i sammenheng med innføring av skattefrihet for aksjegevinster og -utbytte i selskapssektoren. Utvidet rett til fradrag for tap på fordringer kan innebære økte muligheter for tilpasninger der det foreligger latent ikke fradragsberettiget tap på aksjer.
Enkelte spørsmål vedrørende skattemessig tidfesting av gevinst/tap på finansielle instrumenter er omtalt av Regnskapslovutvalget i NOU 2003:23. Skaugeutvalgets forslag om en nærmere utredning av markedsverdiprinsippet for skattemessig tidfesting av gevinst/tap på finansielle instrumenter bør derfor ses i sammenheng med oppfølgingen av NOU 2003:23.
Når det gjelder rederiskatteordningen, bemerkes at departementet støtter Skaugeutvalgets synspunkt om at skattemessig likebehandling av næringer bør være et bærende prinsipp i skattesystemet. Hensynet til rederinæringens internasjonale rammevilkår kan likevel tilsi at en i liten grad skattlegger denne næringen. EU har også etablert egne retningslinjer på dette området som legger til rette for svært lav rederibeskatning, og som gjelder fram til 2011. Forskjell mellom skattenivå innenfor og utenfor rederiskatteordningen gjør at det er viktig å sikre klare regler for hva som omfattes og ikke.
Når det gjelder Skaugeutvalgets forslag om å lovfeste skattefritaksregler ved omorganiseringer over landegrensene (jf. EUs fusjonsdirektiv), vises det til at departementet arbeider med en gjennomgang av fritakspraksis etter skatteloven § 11-22 med sikte på lovregulering av typetilfeller. Skaugeutvalgets forslag vedrørende omorganiseringer over landegrensene vil følges opp i forbindelse med dette arbeidet.
Utvidelser av virkeområdet for reglene om kredit i norsk skatt ved skattlegging av utbytte fra utenlandske datterselskaper mv. må ses i sammenheng med en innføring av regler om skattefrihet for aksjeinntekter i selskapssektoren. Skattefritak for aksjeinntekter vil forebygge dobbeltbeskatning av slike inntekter fra utlandet, slik at det ikke er behov for regler om kredit i norsk skatt. Dersom fritaksmodellen ikke gis anvendelse for aksjeinntekter fra lavskatteland, vil det imidlertid fortsatt være behov for kreditregler for aksjeinntekter fra slike land.
Norges forskningsråd er bedt om å iverksette en evaluering av SkatteFUNN. Evalueringen skal omfatte virksomheten i SkatteFUNN fra iverksettelsestidspunktet til og med 2006. SkatteFUNN-evalueringen er omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak avsnitt 2.3.1. Departementet vil avvente en egen vurdering av ordningen til denne evalueringen foreligger.
Skaugeutvalget har foreslått endringer i adgangen til fremføring av underskudd ved opphør av næring og en avvikling av begrensningen i adgangen til å fremføre underskudd til 10 år. Departementet vil ta initiativ til å foreta endringer i reglene om fremføring av underskudd. Når det gjelder adgangen til fremføring av underskudd ved opphør av næring vil departementet bemerke at det er stor aktivitet blant skattytere for å nyttiggjøre seg fremførbart underskudd ved hjelp av skattemotiverte transaksjoner. Ved en eventuell avvikling av regelen om bortfall av adgang til fremføring av underskudd ved opphør av næring må det derfor vurderes å innføre særlige bestemmelser som begrenser retten til underskuddsfremføring ved skattemotiverte endringer i eierforholdene.
Komiteen er enig i at de gjeldende regler i stor grad ivaretar de hovedprinsipper som bør ligge til grunn for fastsetting av grunnlaget for beskatning av næringsinntekt. Komiteen tar til orientering at departementet vil vurdere en del av de forslag som ble fremmet av Skaugeutvalget nærmere, og eventuelt komme tilbake med forslag på et senere tidspunkt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet presiserer viktigheten av et skattesystem som folk flest vil respektere, og som avspeiler det reelle finansieringsbehov det offentlige har til dekning av fellesoppgaver. Disse medlemmer mener systemet må være så enkelt at det er lett å forstå for skatteyterne, og det må være enkelt å praktisere slik at innkrevingen av skattene ikke medfører for store kostnader. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at skattesystemet skal oppmuntre til størst mulig effektivitet, hvilket oppnås når skattesystemet i høy grad er nøytralt, slik at skattetilpasninger minimaliseres. Disse medlemmerer av den oppfatning at slikt system vil spore til innsatsvilje både hos personer og bedrifter, virke sparestimulerende og føre til en best mulig utnyttelse av ressursene.
Disse medlemmer mener slik som Regjeringen at det er viktig at skattesystemet er utformet slik at det i størst mulig grad bidrar til at samfunnsøkonomiske disposisjoner også blir bedriftsøkonomisk lønnsomme. Disse medlemmer foretrekker et skattesystem som har lave skattesatser og få smutthull/fradragsordninger, fremfor et system med høye skattesatser og mange smutthull/fradragsordninger. Et slikt system vil også bidra til at bedrifter og enkeltmennesker tjener penger fremfor å bruke store ressurser på skatteplanlegging.
Disse medlemmer er i utgangspunktet skeptiske til beskatning av utbytte. Disse medlemmer ønsker videre å fjerne formuesskatt, eiendomsskatt og arveavgift. Slike skatter er i realiteten en dobbeltbeskatning. Disse medlemmer viser til at formuesskatten fører til at bedrifter beskattes uten hensyn til om bedriften går med overskudd eller ikke, og svekker det norske egenkapitalmarkedet.
Disse medlemmer vil fortrinnsvis innføre et flatere skattesystem hvor arbeidsinntekt og kapitalavkastning beskattes likere. Utbytte og lønn beskattes likt. Disse medlemmer mener skattesystemet bør etterstrebe likebehandling av de forskjellige selskapsformer.
Disse medlemmer er enig i at skattemessige avskrivninger bør gjenspeile det faktiske økonomiske verdifall for driftsmidler ettersom avskrivninger er ikke-betalbare kostnader det blir gitt fradrag for i alminnelig inntekt, og dermed har betydning for den tidsmessige fordelingen av skattebetalingene og dermed skattekreditten. Disse medlemmer vil presisere at avskrivningsforløpet har stor betydning for lønnsomheten til realinvesteringer ved at høye saldoavskrivningssatser gir høyere nåverdi på skattebesparelsen. Derav oppstår skatteplanlegging gjennom klassifisering av eiendeler. Disse medlemmer vil understreke at det også er viktig at klassifiseringsreglene er entydige og fornuftige, og dermed ikke er til hinder for samfunnsøkonomiske nyttige investeringer. Et eksempel på en slik uheldig virkning er miljøtekniske anlegg i bygninger som disfavoriseres av at de klassifiseres med samme skattemessige avskrivningssats som bygninger. Disse medlemmer gjør imidlertid oppmerksom på at dersom sammenlignbare avskrivningssatser i utlandet ligger høyere, vil en høyere skattemessig avskrivningssats i Norge også være hensiktsmessig av hensyn til konkurransedyktige rammebetingelser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at særskatteordningen for rederiene er et alvorlig brudd på hensynet til nøytralitet i beskatningen. Dette innebærer i realiteten subsidiering av investeringene til noen av de rikeste personene i landet, og bidrar til overinvestering i denne sektoren på bekostning av andre investeringer som ville bidratt til å øke landets samlede verdiskapning. I tillegg medfører disse skattesubsidiene at forurensende transport blir billigere, noe som gjør det vanskeligere å skape en bærekraftig utvikling.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det har kommet fram at en rekke multinasjonale selskaper som er etablert i Norge nesten ikke betaler skatt her i landet. Til tross for at omsetningen i disse selskapene er stor, er overskuddene som innrapporteres til skattemyndighetene svært små. Internasjonalt er det et kjent fenomen at det i enkelte selskaper praktiseres såkalt internprising. Det vil si at overskuddet i datterselskaper i land med høyt skattenivå ved hjelp av overprising av varer og tjenester flyttes til moderselskap eller datterselskap i lavskatteland. Disse medlemmer viser til at skattelovens § 13 åpner for å beregne skattegrunnlag ut fra skjønn dersom formue eller inntekt kan antas å være redusert "på grunn av direkte eller indirekte interessefellesskap med annen person, selskap eller innretning" som er "bosatt eller hjemmehørende i utlandet". Disse medlemmer understreker viktigheten av å avdekke internprising, og av at de åpninger lovverket gir tas i bruk ved slike tilfeller. Disse medlemmer viser også til at en mulig metode for å sannsynliggjøre internprising er å utarbeide oversikter som sammenligner overskuddet til utenlandske selskap i Norge med norske selskap i samme bransje, slik det gjøres i USA. Disse medlemmer ber Regjeringen i forbindelse med den kommende proposisjonen om skattereform legge fram en vurdering av hvorvidt skattemyndighetenes kontrollmuligheter på dette området er gode nok, og eventuelt foreslå relevante tiltak som kan sikre at det reelle overskuddet i datterselskap av utenlandske selskaper kommer til beskatning i Norge.
Disse medlemmer er enig i at avskrivingssatser for driftsmidler i prinsippet skal gjenspeile det faktiske økonomiske verdifall for de ulike driftsmidler. Disse medlemmer vil peke på at noen av våre naboland har høyere avskrivingssatser enn tilsvarende norske. Den teknologiske utviklingen krever raskere utskiftinger og ombygginger enn tidligere. Også skjerpede offentlige krav til kvalitet, arbeidsmiljø og sikkerhet virker i samme retning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil komme tilbake til konkrete forslag i denne saken i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil særlig peke på at dette ikke minst gjelder i store deler av våre primærnæringer med tilhørende foredlingsindustri. Det er derfor et særlig behov for en ny gjennomgang av fastsettelsen av avskrivingssatsene for fiskebåter, foredlingsanlegg samt driftsbygninger i landbruket. Disse medlemmer mener det også må vurderes geografisk differensierte avskrivingssatser knyttet til de etablerte sonene for distriktspolitiske virkemidler.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en ny gjennomgang av fastsettelsen av avskrivingssatser for driftsmidler slik at disse blir i samsvar med faktiske verdifall og levetid. Muligheter for geografisk differensierte avskrivingssatser skal også utredes."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet mener at det foreslåtte skatteregimet for rederinæringen er basert på argumenter og fakta som viser klokskapen i å kunne særbehandle enkelte næringer selv om det ikke er i samsvar med skatteteorien. Disse medlemmer anser at vi får økende behov for å tenke slik også for andre næringer. Disse medlemmer vil vise til at vi har en lang rekke eksempler på skattemessig særbehandling av næringer og enkeltprosjekter, og at det derfor er på tide at begrepet næringsnøytralitet blir tatt ut av bruk.