2.1 Sammendrag

2.1.1 Skattereform for økt verdiskaping og velferd

Forbedringer i skatte- og avgiftssystemet er en sentral del av Regjeringens økonomiske politikk. Retningslinjer for dette arbeidet er nedfelt i Sem-erklæringen. De overordnede målene er et bedre og mer rettferdig skattesystem og redusert skatte- og avgiftsnivå som bidrar til økt verdiskaping og ivaretar fordelingspolitiske mål. Så langt beløper samlede skatte- og avgiftslettelser under denne regjeringen seg til 19,4 mrd. kroner. Et godt skattesystem vil styrke næringslivet og verdiskapingen. Det vil utløse større vilje til innsats og gi den enkelte større valgfrihet. Dermed legges et godt grunnlag for økonomisk vekst og økt velferd.

Etter Regjeringens syn er det nødvendig å kombinere forbedringer i skattesystemet med skattelettelser. Det tas sikte på lettelser i tråd med Sem-erklæringen på om lag 12 mrd. kroner innenfor inntekts- og formuesbeskatningen som følge av reformen. Skattelettelser utover Sem-erklæringens forpliktelser vil blant annet være avhengig av utviklingen i skattegrunnlagene, herunder effektene av skattereformen på verdiskapingen, utviklingen i Petroleumsfondet, og eventuelle skatte- og avgiftsskifter. Reformen bør etter Regjeringens syn fases inn over tre budsjettår.

Regjeringen vil videreføre skattesatsen på 28 pst. for selskapsoverskudd og annen kapitalinntekt og en progressiv beskatning av arbeidsinntekter. Det vil derfor fortsatt være behov for en "bro" mellom beskatningen av personer og selskaper. Regjeringen foreslår å erstatte dagens delingsmodell med skatt på høy eier avkastning. For personlige aksjonærer vil høy avkastning som deles ut som utbytte eller realiseres som ak­sjegevinst, skattlegges som alminnelig inntekt (aksjonærmodellen). Aksjonærmodellen skiller seg vesentlig fra det klassiske system med full dobbeltbeskatning av utbytte, ved at en avkastning svarende til risikofri rente skjermes for skatt. Personlig næringsdrivende (deltakere i deltakerlignede selskaper og enkeltpersonsforetak) foreslås skattlagt ved opptjening og med skjerming (skjermingsmodellen), etter lignende prinsipper som i aksjonærmodellen. Den uskjermede delen av inntekten beskattes som personinntekt (med bruttoskatter). Skatten på høy (uskjermet) eieravkastning må ses i sammenheng med nedtrappingen av formuesskatten, slik at kapitalbeskatningen samlet sett reduseres.

For øvrig skal fordelsbeskatningen av egen bolig fjernes, i tråd med Sem-erklæringen.

Aksjonærmodellen og skjermingsmodellen vil gi en mer treffsikker skattlegging av reelle arbeidsinntekter enn dagens delingsmodell. Dette er nødvendig for å få et mer rettferdig skattesystem med større legitimitet. Modellene bygger på at skattyter vil bli skattlagt nokså likt på marginen enten arbeidsvederlaget tas ut som lønn eller eierinntekt. Regjeringen foreslår at utbytter og gevinster mellom selskaper i hovedregelen skal fritas fra beskatning. Ved siden av å avvikle delingsmodellen kan en dermed også avvikle RISK-reglene og godtgjørelsessystemet. Med disse endringene vil aksjonærbeskatningen tilfredsstille de krav som EØS-avtalen stiller.

For å kunne avvikle delingsmodellen må de høyeste marginalskattesatsene reduseres til om lag den samlede skattesatsen for høye aksjeinntekter (Summen av selskapsskatt og aksjonærskatt blir 48,16 pst.). Den høyeste marginalskattesatsen på arbeidsinntekter bør med andre ord minst reduseres til 1992-nivå. I en balansert reform må også skatten på lavere inntekter reduseres. Lavere skatt på arbeidsinntekter vil gi motiv til å arbeide mer og utsette pensjonering. Det er et viktig bidrag til å styrke norsk økonomi over tid.

Regjeringen legger vekt på å forenkle og rydde opp i skattesystemet. Ofte er det grupper med høye inntekter som har størst fordel av fradrag og særregler i skattesystemet. Mindre vekt på slike regler vil derfor være god fordelingspolitikk. Fradrag og særregler med svak begrunnelse bør trappes ned og avvikles. Det samme gjelder regler som er svært kompliserte, og som kan føre til misbruk og kontrollproblemer. Noen sosiale formål som i dag tilgodeses gjennom skattesystemet, kan ivaretas bedre gjennom ordninger på budsjettets utgiftsside. Regjeringen vil komme tilbake med konkrete forslag i budsjettene.

2.1.2 Utfordringer, mål og prinsipper

Møte utfordringene i norsk økonomi

Utviklingen i norsk økonomi er god. Samtidig står Norge overfor store utfordringer i den økonomiske politikken som følge av økende fremtidige pensjonsutgifter og andre aldersrelaterte utgifter knyttet til helse og omsorg. Finansieringen av pensjonene og bevilgningene til helse og omsorg for eldre vil kreve en stadig større andel av landets verdiskaping i årene fremover. Det er derfor behov for en langsiktig og helhetlig økonomisk politikk som bygger opp under vekstmulighetene i økonomien. Det er ikke minst viktig å utnytte arbeidskraftressursene og styrke svake gruppers tilknytning til arbeidslivet. Skattereform, pensjonsreform samt omfanget og innretningen av ressursbruken i offentlig sektor må trekke i samme retning. Det vil gjøre det lettere å møte utfordringene knyttet til finansiering av velferdsordningene.

Ved å følge retningslinjene for bruken av petroleumsinntekter opprettholdes en betydelig statlig sparing i årene som kommer. Det er et viktig bidrag for å skape den grunnleggende tilliten til norsk økonomi som kreves for at Norge skal være et attraktivt land å investere i. Den offentlige sparingen gjennom Petroleumsfondet vil likevel bare kunne finansiere en del av den ventede utgiftsveksten, jf. beregninger i Nasjonalbudsjettet 2004. Det er derfor avgjørende å gjennomføre en vellykket pensjonsreform. Regjeringen vil følge opp Pensjonskommisjonens forslag (jf. NOU 2004: 1 Modernisert folketrygd - Bærekraftig pensjon for framtida) i en egen stortingsmelding.

En hovedutfordring i skattereformen og pensjonsreformen er å stimulere til økt og lengre yrkesdeltakelse. Dette er nødvendig for å kunne bevare og videreutvikle det norske velferdssamfunnet. Det må bli mer lønnsomt både for alderspensjonister og andre grupper å arbeide. Reduserte marginal skatter på arbeidsinntekter må til for å stimulere til økt og lengre yrkesdeltakelse. Dette er et sentralt mål med skattereformen.

Økt likebehandling og styrket legitimitet

Aksjonærmodellen, skjermingsmodellen og reduserte marginalskatter på arbeidsinntekter vil sikre større skattemessig likebehandling av reelle arbeidsinntekter enn i dag. Skattemessig likebehandling kombinert med bredere skattegrunnlag vil medvirke til et enklere og mer rettferdig skattesystem, og dermed økt tillit til skattesystemet. Høyinntektsgruppene har gjennomgående bedre muligheter og større motiver til å utnytte fradragsordninger og særregler i skattesystemet. Skattemessig likebehandling og brede skattegrunnlag vil også bedre ressursbruken, blant annet ved at det blir mindre lønnsomt med skatteplanlegging.

Delingsmodellen fungerer ikke lenger etter forutsetningene. Siden 1992 har satsforskjellen mellom skatt på arbeid og kapital økt fra 28,1 til 36,7 prosentpoeng inklusive arbeidsgiveravgift. Økt marginalskatt på arbeidsinntekter, kombinert med lempninger i delingsmodellen, har gjort det både mer lønnsomt og enklere å tilpasse seg slik at faktisk arbeidsavkastning skattlegges som kapitalinntekt. Dette gjenspeiles i at andelen delingspliktige aksjeselskaper har gått ned fra 46 pst. i 1994 til 32 pst. i 2000, og at over 70 pst. av delingspliktige aksjeselskaper har negativ beregnet personinntekt. Konsekvensene er at omfordelingen gjennom skattesystemet svekkes, prinsippet om å beskatte like inntekter likt brytes, og skattesystemet mister legitimitet. Regjeringen mener at det er behov for endringer i skattesystemet som gjør det mulig å avvikle delingsmodellen.

Gjøre skattesystemet robust overfor økt internasjonalisering

I en integrert internasjonal økonomi må det rettes særlig oppmerksomhet mot at skattesystemet skal gjøre det attraktivt å arbeide, investere og drive næringsvirksomhet i og fra Norge. Det er et mål at det norske skattesystemet skal være enkelt, forutsigbart og gi gode, generelle rammebetingelser som kan styrke verdiskapingen.

Skattesystemet må være tilpasset EØS-avtalens krav om blant annet etableringsfrihet og fri bevegelighet av kapital.

Utviklingen innen EF-retten medfører en tiltakende usikkerhet knyttet til om det gjeldende norske systemet for utbyttebeskatning kan bli ansett å være i uoverensstemmelse med EØS-avtalen. Tilsvarende usikkerhet kan gjøre seg gjeldende for beskatningen av aksjegevinster. Regjeringen har derfor lagt vekt på at endringer i regelverket for beskatning av aksjeinntekter må ligge innenfor de krav som EØS-reglene stiller.

Bedre vilkårene for næringsvirksomhet og privat norsk eierskap

For å sikre gode vilkår for å drive næringsvirksomhet i Norge kan ikke den samlede beskatningen av kapital være for høy sammenlignet med andre land. Beskatning av selskap og eier, og av kapitalinntekt og kapitalbeholdning, må ses i sammenheng. Norge har relativt lav formell skattesats på selskapsoverskudd, og godtgjørelses- og RISK-reglene innebærer at eier bare skattlegges én gang for overskudd i virksomheten. Norge har imidlertid, i motsetning til de fleste andre land, en formuesskatt som bidrar til å øke den samlede kapitalbeskatningen vesentlig.

Formuesskatten har flere alvorlige svakheter. Den svekker incentivene til å spare. Den skjeve og til dels vilkårlige verdsettingen av ulike formueskomponenter bidrar til å vri investeringene bort fra næringsvirksomhet. Dermed reduseres den samlede avkastningen av sparingen. Formuesskatten gjør det også vanskeligere å beholde virksomhet under norsk eierskap fordi den bare rammer norske eiere. Den kan i tillegg forårsake skattemotivert flytting fra Norge. Det gjelder særlig eiere av bedrifter som børsnoteres og verdsettes høyt på grunn av forventet høye inntekter i fremtiden, men som har svak inntjening i en oppbyggingsperiode. Regjeringen vil på denne bakgrunn trappe ned formuesskatten med sikte på avvikling.

Rydde opp og forenkle

Særlig personbeskatningen kjennetegnes ved fradragsordninger og særregler som skal ivareta ulike hensyn. Det snevrer inn skattegrunnlaget, gjør det vanskeligere å holde lave skattesatser og øker kompleksiteten i skattesystemet. Brede grunnlag er dessuten viktig for at en progressiv satsstruktur skal ha den tilsiktede fordelingseffekten. Bare personer med skattepliktig inntekt kan dra nytte av fradragsordninger i skattesystemet, og tendensen er at høyinntektsgrupper har de største fradragene. Det er på denne bakgrunn behov for å forenkle og rydde opp i skattesystemet.

Forenkling av skattesystemet bør dels skje ved å avvikle eller stramme inn ordninger som ikke lenger har tilstrekkelig god begrunnelse, og dels ved å flytte ordninger som fortsatt skal prioriteres, over på budsjettets utgiftsside. Tilskudd kan i større grad rettes inn mot bestemte mottakere om ønskelig, og er derfor gjerne mer treffsikre enn skattelempninger. Det vil også kunne bidra til å redusere de samlede administrative kostnadene knyttet til ordningene. Ligningsmyndighetene bruker i dag betydelige ressurser på å behandle enkeltsaker innenfor områder som ikke ligger innenfor deres primære kompetanseområde. Enklere regler og færre unntak vil bidra til økt formell og faktisk likebehandling, og vil gjøre det lettere for skattytere flest å forstå og innrette seg etter skattereglene.

Videreføre prinsippene i skattereformen 1992

Regjeringen legger vekt på at hovedprinsippene om likebehandling, brede skattegrunnlag og lave skattesatser gjorde reformen i 1992 svært vellykket, og vil bygge videre på disse prinsippene.

2.1.3 Internasjonale rammebetingelser og utviklingstrekk

Regjeringen legger vekt på å utforme det norske skattesystemet slik at det skal være attraktivt å investere og arbeide i Norge. Den samlede kapitalbeskatningen inklusive formuesskatten må ikke være for høy sammenlignet med andre land. Det legges til grunn at selskapsskattesatsen på 28 pst. videreføres. Formuesskatten foreslås halvert i løpet av 2006 og 2007, og trappes deretter videre ned med sikte på avvikling. Skattereglene må sikre størst mulig samsvar mellom det som er lønnsomt for samfunnet og det som er lønnsomt for den enkelte virksomhet. Tilstrekkelig lave generelle skattesatser bør bidra til at Norge er et attraktivt land både å investere i og som utgangspunkt for investeringer i andre land. Uthuling av skattegrunnlag og særregler for de mest mobile skattegrunnlagene bør unngås. Et enkelt, forutsigbart og godt skattesystem, som er forenlig med våre forpliktelser i henhold til EØS-avtalen, vil kunne bidra til å styrke investeringene og sysselsettingen.

Etter departementets vurdering medfører utviklingen innen EF-retten en tiltakende usikkerhet knyttet til om det gjeldende norske systemet for utbyttebeskatning kan bli ansett å være i uoverensstemmelse med EØS-avtalen.

Departementet vil videre peke på at RISK-systemet er begrenset til å gjelde for aksjer i selskaper som er hjemmehørende i Norge, mens det ikke foretas RISK-regulering av aksjer som norske aksjonærer eier i utenlandske selskaper. RISK-systemet er med andre ord avgrenset mot utenlandske aksjer på tilsvarende måte som godtgjørelsesmetoden. Departementet antar derfor at usikkerheten rundt utbyttebeskatningens forhold til EØS-avtalen tilsvarende gjelder for dagens system for aksjegevinstbeskatning.

Departementet antar at dersom en skal gjennomføre omfattende systemendringer i det gjeldende regelverket for beskatning av aksjeinntekter, bør det søkes å finne løsninger som ikke har en usikker side til EØS-reglene.

2.1.4 Mål og prinsipper for skattesystemet

Innledning

Skatte- og avgiftssystemets viktigste oppgave er å finansiere offentlig ressursbruk. Offentlig finansiering av omfattende velferdsoppgaver gjør det nødvendig å opprettholde betydelige skatte- og avgiftsinntekter. Etter Regjeringens syn er det imidlertid nødvendig å kombinere forbedringer av skattesystemet med skattelettelser. Skattelettelsene må innrettes slik at de styrker grunnlaget for verdiskaping og vekst, og utløser større vilje til å arbeide, utdanne seg og drive virksomhet. I tillegg skal skattesystemet spille en sentral rolle for omfordeling av inntekt, og det skal oppleves som rettferdig, forståelig og forutsigbart for skattyterne.

I skattereformen i 1992 ble det lagt stor vekt på effektivitet i utformingen av skattesystemet, og særlig innenfor bedrifts- og kapitalinntektsbeskatningen. Brede grunnlag, lave satser og symmetrisk behandling av inntekter og utgifter skulle redusere de samfunns­økonomiske kostnadene ved skattlegging og sikre et rettferdig skattesystem hvor skattyterne så langt som mulig likebehandles. Regjeringen ser det som viktig at disse prinsippene videreføres.

Regjeringen er enig med Skaugeutvalget i at antall mål for skattesystemet bør begrenses for å få et enklere og mer effektivt skattesystem. Regjeringen vil særlig understreke betydningen av skattegrunnlag som gjenspeiler de økonomiske realitetene. Brudd på dette prinsippet gjør det vanskeligere å oppnå andre mål for skattesystemet. Brede grunnlag gjør det derimot mulig med relativt lave satser, sikrer at satsstrukturen har den tilsiktede fordelingseffekten, og er en forutsetning for et nøytralt og effektivt skattesystem. Det er derfor problematisk om en i stort omfang bruker unntak og særordninger i skattesystemet for å støtte særlige grupper, bransjer eller aktiviteter.

Skatte- og avgiftssystemets rolle i den økonomiske politikken

Departementet mener det er viktig å klargjøre målene med skatte- og avgiftssystemet for å unngå et overbelastet og ineffektivt skattesystem. Departementet støtter Skaugeutvalgets syn om at skatte- og avgiftssystemet bør rettes inn mot å løse primæroppgavene; skaffe staten inntekter til lavest mulig samfunnsøkonomiske kostnader, bidra til omfordeling av inntekt og formue og korrigere for ulike former for markedssvikt. Departementet er enig i at en bør være tilbakeholden med å bruke skatte- og avgiftssystemet til å påvirke skattyternes atferd i ønsket retning. På noen områder kan det likevel være hensiktsmessig, for eksempel når det gjelder miljø og helse. Det er et behov for å gå igjennom de forskjellige særordningene med sikte på å forenkle og effektivisere skattesystemet.

Departementet er enig med Skaugeutvalget i at tilskuddordninger normalt kan målrettes bedre enn skatteordninger. Faren for utilsiktede virkninger og tilpasninger tilsier også at en bør være varsom med å innføre særbehandling gjennom skattesystemet. Utstrakt bruk av slike særordninger vil dessuten svekke omfordelingen gjennom skattesystemet.

Derfor bør en del forutsetninger være til stede for at en skatteordning skal være egnet: Ordningen bør ha et relativt stort omfang, og kriteriene for å omfattes bør være objektive og lette å kontrollere. I tillegg bør det være administrative fordeler ved å gi støtten via skattesystemet og ikke som direkte tilskudd.

Departementet mener det kan være hensiktsmessig å overføre enkelte fradrags- og særordninger i skattesy­stemet til budsjettets utgiftsside. Unntaksvis kan det imidlertid, blant annet av administrative hensyn, være ønskelig å beholde særordninger i skattesystemet. Departementet vil vurdere dette nærmere.

Departementet er også enig med Skaugeutvalget i at det kan være et behov for å rydde opp i dagens avgiftssystem, for å forenkle systemet og om mulig avvikle uhensiktsmessige avgifter. Dette vil følges opp løpende i de årlige budsjetter.

Departementet mener at skattesystemet skal spille en sentral rolle i fordelingspolitikken, først og fremst gjennom en progressiv beskatning av personinntekter. Skattesystemet er et viktig instrument for omfordeling mellom personer med høye og lave inntekter. Samtidig er det viktig å se fordelingsprofilen i skattesystemet i et bredere perspektiv. Den samlede politikken innenfor ulike offentlige tjenester som for eksempel utdanningssystemet, arbeidsmarkedet, helse- og sosialsektoren har trolig større fordelingsmessig betydning enn skatt. Videre er det viktig å fokusere på de reelle virkningene av et progressivt skattesystem.

Fordelingshensynet bør heller ikke tas inn med like stor styrke på alle enkeltområder i skatte- og avgiftssystemet. Dette følger av prinsippet om målrette de tiltak og ikke knytte mange mål til én og samme ordning. Departementet er enig med Skaugeutvalget i at avgifter og bedriftsbeskatningen er lite egnet til å drive aktiv fordelingspolitikk.

Høye satser kombinert med smale grunnlag kan være usosial politikk selv om den formelle progresjonen tilsier det motsatte. En illustrasjon på dette finner man i figur 3.15 i Skaugeutvalgets rapport, som viser at den effektive progressiviteten i skattesystemet var høyere i 2000 enn i 1986, til tross for at de formelle skattesatsene i 1986 var klart høyere både på arbeids- og kapitalinntekter. Dette skyldes de mange særordningene før reformen som gjorde det mulig for høyinntektsgruppene å redusere skatten betydelig. Skatteevneprinsippet tilsier at skattegrunnlagene bør være mest mulig i tråd med faktisk inntekt. Departementet mener det er potensial for ytterligere utvidelser av grunnlagene. Dette kan ha positive fordelingsvirkninger i tillegg til å gjøre skattesystemet enklere.

I vurderingen av hvordan skattesystemet påvirker inntektsfordelingen kan en ikke utelukkende se på omfordelingseffektene på aggregert nivå eller mellom inntektsgrupper. En må også legge vekt på hvordan skattesystemet slår ut for enkeltpersoner som er i reelt sett samme økonomiske situasjon. Både beskatningen av formue og arbeidsinntekt kan i dag slå svært ulikt ut for enkeltpersoner, avhengig av for eksempel hva formuen består av eller hvorvidt man har tilpasset seg ut av delingsmodellen eller ikke. Departementets forslag til reduksjon av de høyeste skattesatsene på lønn og nedtrapping av formuesskatten må ses i lys av dette.

Videre må en se på hvilke incentiver til tilpasninger skattesystemet skaper. Et skattesystem som svekker motivene til å arbeide er ikke god fordelingspolitikk, da det kan lede til at personer ikke kommer ut av en lavinntektssituasjon. Statistikk viser at svak tilknytning til arbeidsmarkedet er et av de viktigste kjennetegnene ved dem som har vedvarende lav inntekt. Departementets forslag om å redusere marginalskattesatsene på lavere inntektsnivåer kan derfor ha særlig positive fordelingsvirkninger.

Betydningen av internasjonalt mobile skattegrunnlag

Departementet er enig med Skaugeutvalget i at økt internasjonalisering gjør det enda viktigere å sikre gode og forutsigbare rammebetingelser for næringsvirksomhet, herunder en internasjonalt sett lav sats for selskapsoverskudd. Skattesatsen på overskudd bør derfor videreføres med 28 pst. Dette er fortsatt en relativt lavformell selskapsskattesats, selv om mange land har redusert selskapsskattesatsen de siste årene. Den effektive skattesatsen på selskapsoverskudd ligger likevel relativt sett noe høyere, ettersom Norge har et bredere skattegrunnlag i selskapsbeskatningen enn mange andre land. Selskapsbeskatningen synes alt i alt fortsatt godt tilpasset den internasjonale situasjonen, men utviklingen bør holdes under oppsikt.

Etter departementets syn styrker internasjonaliseringen argumentet for å basere selskapsbeskatningen på et prinsipp om lave formelle satser og brede grunnlag, med færrest mulig særordninger for enkeltnæringer eller investeringer. Den formelle skattesatsen på bedriftsoverskudd betyr relativt mer enn skattegrunnlaget jo høyere avkastningen er på investeringen. Skaugeutvalget slutter av dette at land som ønsker å tiltrekke seg investeringer som gir høy avkastning, heller bør legge vekt på å ha en lav generell skattesats enn å innføre særordninger som snevrer inn skattegrunnlagene. Departementet støtter dette synet.

Departementet støtter utvalgets synspunkt om at skattemessig likebehandling av næringer bør være et bærende prinsipp i skattesystemet. Hensynet til rederinæringens internasjonale rammevilkår kan likevel tilsi at en i liten grad skattlegger denne næringen. EU har også etablert egne retningslinjer på dette området som legger til rette for svært lav rederibeskatning, som gjelder frem til 2011. Forskjell mellom skattenivå innenfor og utenfor rederiskatteordningen gjør at det er viktig å sikre klare regler for hva som omfattes og ikke.

Som utvalget peker på, kan internasjonaliseringen begrense mulighetene til å drive omfordelingspolitikk gjennom sterkt progressive satser i inntektsbeskatningen. At arbeidskraften i økende grad er mobil, taler derfor også for å redusere de høyeste skattesatsene på arbeidsinntekter. Den effektive omfordelingen bestemmes imidlertid ikke bare av den formelle satsstrukturen, men også av hvilke inntekter som fanges opp til beskatning. Dette styrkes av at ulike former for naturalytelser og muligheten til å benytte seg av fradragsordninger er skjevfordelt i befolkningen. Brede skattegrunnlag som gjenspeiler faktiske økonomiske forhold, er dermed viktig både av hensyn til effektiv ressursbruk og til fordeling - og blir en enda viktigere betingelse for en effektiv fordelingspolitikk når skattegrunnlagene blir mer mobile.

Som Skaugeutvalget peker på, kan nivået på andre lands avgifter i noen grad begrense Norges handlefrihet i utformingen av avgiftssystemet. Departementet vurderer derfor løpende behovet for kutt i avgiftene på grensehandelsutsatte varer. I tillegg kan internasjonale avtaler som EØS-avtalen og Kyoto-avtalen ha betydning for toll- og avgiftssystemet i Norge. Oppfølgingen av Kyoto-avtalen legger opp til at dagens CO2-avgifter blir erstattet av et system med omsettelige klimagasskvoter. Eksempler på at forpliktelser etter EØS-avtalen setter krav til utforming av norske avgifter, er omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift og omleggingen av avgiften på elektrisk kraft.

En langsiktig og forutsigbar skattepolitikk

Departementet legger stor vekt på at de skattemessige rammebetingelsene er mest mulig stabile og forutsigbare. Særlig for næringsvirksomhet og investeringer kan hyppige og svakt begrunnede endringer i skatte­reglene være skadelig. Departementet er enig med utvalget i at et nødvendig utgangspunkt for stabile skattemessige rammebetingelser er å basere skattleggingen på gode, gjennomgående prinsipper.

Departementet er usikker på nytten av å legge fram særlige skattepolitiske planer hvert år i Revidert nasjonalbudsjett slik utvalget foreslår. Allerede i dag redegjøres det løpende for arbeidet med konkrete skatte- og avgiftsspørsmål i budsjettdokumentene til Stortinget. Der det er naturlig, gis slike opplysninger allerede fra et tidlig forberedelsesstadium. Denne informasjonen gir økt forutsigbarhet for skattyterne.

Utover dette, og særlig ved endringer av systemmessig karakter, vil det være et behov for å løfte diskusjonen fra kortsiktige budsjettvirkninger og til et mer prinsipielt og langsiktig plan. Departementet er enig i at det er behov for en mer gjennomgripende og prinsipiell vurdering av skattesystemet fra tid til annen. En slik vurdering kan munne ut i en plan for skatteendringer, ikke bare for det nærmeste budsjettåret, men også fremover i tid. Det er trolig ikke behov for en slik omfattende gjennomgang hvert år. Departementet ser det derfor som mest hensiktsmessig at man tar initiativ til slike gjennomganger ved behov, bl.a. gjennom stortingsmeldinger. Det legges også vekt på at nødvendige, årlige skatteendringer skal være forankret i kjente prinsipper.

Det vises dessuten til at oppmerksomheten om de langsiktige utviklingstrekkene i budsjettet vil bli styrket gjennom de treårige fremskrivingene av statsbudsjettet som skal presenteres i de årlige budsjettdokumentene, første gang i forslaget til statsbudsjett for 2005, jf. omtale i Gul Bok 2004. Også perspektivmeldingene om langsiktige utviklingstrekk i det norske samfunn vil gi anledning til å belyse utviklingen i offentlige inntekter og utgifter over tid. Med dette mener departementet at det er lagt et godt grunnlag for langsiktighet i politikken.

I forbindelse med utarbeidelsen av ny skattelov 26. mars 1999 nr. 14 ble det foretatt en omfattende vurdering av fordelingen mellom lover og forskrifter, selv om ikke hele forskriftsverket ble fullstendig revidert. Det er derfor ikke behov for en fullstendig gjennomgang nå, slik utvalget foreslår. Fordelingen mellom lov og forskrift vurderes imidlertid løpende ved utarbeidelsen av nye eller endrede skatteregler, der en bl.a. legger vekt på de hensyn utvalget peker på.

Allerede i dag delegeres den detaljerte utformingen av en del skatteregler fra Stortinget til Finansdepartementet, og i noen grad videre til Skattedirektoratet. Det er usikkert om en økt grad av formell delegering vil gi noen gevinst av betydning. Departementet vurderer imidlertid løpende hvilke bestemmelser som kan delegeres til underliggende etater.

Inspirasjonskilden for utvalgets forslag om et skatteøkonomisk råd har bl.a. vært Det Økonomiske Råd i Danmark, men også en rekke andre land har slike rådgivende organer, bl.a. Sverige og Tyskland. Både i Tyskland og Danmark skal imidlertid ekspertrådene kommentere den økonomiske politikken generelt, og ikke bare skattepolitikken. Inntrykket er at erfaringene med slike råd i hovedsak er gode.

Regjeringen er likevel usikker på hva et slikt skatteøkonomisk råd kan bidra med utover de rådene og innspillene til skattepolitikken som allerede kommer fram gjennom høringsinstituttet og ulike ekspertutvalg. På denne bakgrunn vil ikke Regjeringen foreslå å følge opp utvalgets forslag om å etablere et skatteøkonomisk råd.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen er enig med Regjeringen i at det er viktig at de skattemessige rammebetingelsene er mest mulig stabile og forutsigbare. Det bør bygges videre på prinsippene om brede skattegrunnlag og lave skattesatser fra reformen i 1992.

Komiteen er enig i at en hovedutfordring i skattereformen og pensjonsreformen er å stimulere til økt og lengre yrkesdeltagelse, og at dette er nødvendig for å trygge grunnlaget for, og utvikle den norske velferdsmodellen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, mener at økt internasjonalisering representerer en utfordring, også ved utformingen av skatte- og avgiftssystemet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, er derfor enig i at skattesatsen på selskapsoverskudd bør videreføres med 28 pst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at skatte- og avgiftssystemet har tre hovedoppgaver; det skal skaffe inntekter til det offentlige for å finansiere velferdsgoder, omfordele og utjevne forskjeller i inntekt og formue, og bidra til en effektiv bruk av samfunnets ressurser.

For at skattesystemet skal ha legitimitet, og for å unngå for mange forsøk på omgåelser, er det viktig at det oppfattes som rettferdig av de aller fleste. Rettferdighet innebærer både at like inntekter beskattes likt, uavhengig av hvordan inntekten er opptjent, og at de med høye inntekter/formuer bidrar forholdsvis mer til fellesskapet enn de med lave inntekter/formuer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener skattesystemet skal avspeile det reelle finansieringsbehov det offentlige har til dekning av nødvendige fellesoppgaver. Systemet skal videre fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er ikke enig med Skaugeutvalget i at det er grunn til å dempe ambisjonene om utjevning mellom personer med høye og lave inntekter. Tvert imot bør utjevning fortsatt være en av hovedoppgavene til skattesystemet.

Disse medlemmer mener at det er feil prioritering å gi ytterligere 12 mrd. kroner i skattelettelse nå, samtidig som det er behov for omfattende endringer i Folketrygden for å sikre et bærekraftig pensjonssy­stem. Som det også pekes på i meldingen står Norge overfor store utfordringer i den økonomiske politikken, ikke bare som følge av økende fremtidige pensjonsutgifter, men også på grunn av utgifter knyttet til helse og omsorg. I tillegg er det en rekke andre områder der det er nødvendig med satsing framover; som utdanning, forskning og nyskaping. Disse medlemmer vil minne om at Regjeringen bruker stadig mer oljepenger enn det som følger av handlingsregelen. Den reduksjonen i skatteinntekter som det legges opp til i meldingen vil få negative konsekvenser for fremtidens velferdstilbud. Disse medlemmer går derfor inn for at reformen av skattesystemet skjer innenfor en provenynøytral ramme.

Disse medlemmer er uenig i at de forslag Regjeringen fremmer i meldingen vil bidra til å stimulere til økt og lengre yrkesdeltagelse, som er nødvendig for å trygge grunnlaget for, og utvikle den norske velferdsmodellen. Det foreslås bl.a. lavere marginalskattesats på høye inntekter. Dette er grupper som i stor grad arbeider mye i utgangspunktet, og der det trolig er lite å hente i form av økt arbeidstilbud.

Disse medlemmer mener at den sosiale profilen i forslaget er uakseptabel. Både lavere toppskatt og fjerning av formuesskatten vil først og fremst komme høyinntektsgruppene til gode. Innføring av utbytteskatt virker i motsatt retning, men samlet blir likevel virkningen at jo høyere inntekt, desto større skattelette. Disse medlemmer tror ikke disse endringene vil bidra til at skattesystemet oppfattes som riktigere og mer rettferdig av det store flertall i befolkningen.

Disse medlemmer mener det er lite heldig å gjennomføre reformen over tre budsjettår, der det også skal være et stortingsvalg i løpet av innfasingsperioden. Dette skaper usikkerhet om gjennomføringen av reformen.

Disse medlemmer er enig i at delingsmodellen har store svakheter. Siden modellen ble innført i 1992 har den blitt endret en rekke ganger, som oftest i lempelig retning. Med dagens regler er det blitt for enkelt å tilpasse seg både bort fra og innenfor modellen. Disse medlemmer er også enig i at det er ønskelig med mer skattemessig likebehandling av reelle arbeidsinntekter enn i dag. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det er viktig at delingsmodellen ikke avvikles før den kan erstattes av nye modeller som er gode nok. Det vises til nærmere omtale av de foreslåtte modellene i kapittel 6, 7 og 9.

Disse medlemmer mener imidlertid ikke at økt grad av arbeidskraftmobilitet er et så stort problem at det er nødvendig å redusere de høyeste skattesatsene på arbeidsinntekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forbedring av skatte- og avgiftssystemet er en sentral del av den økonomiske politikken. De overordnede målsetninger er et bedre og mer rettferdig skattesystem og et redusert skatte- og avgiftsnivå som bidrar til økt verdiskapning og som ivaretar fordelingspolitiske hensyn. Det er viktig at de skattemessige rammebetingelser er mest mulig stabile og forutsigbare, særlig med hensyn til næringslivsbeskatningen.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å kombinere forbedringer i skattesystemet med skattelettelser. Hittil beløper samlede skatte- og avgiftslettelser under Samarbeidsregjeringen seg til 19,4 mrd. kroner. Gjennomføring av skattereformen innebærer 12 mrd. kroner i nye skattelettelser på inntekts- og formuesbeskatning. Disse medlemmer mener reformen bør fases inn over tre år.

Disse medlemmer mener at delingsmodellen har store svakheter, og støtter derfor forslaget om å erstatte denne med skatt på høy eieravkastning kombinert med reduksjon av de høyeste marginalskattesatsene. For å kunne avvikle delingsmodellen, må de høyeste marginalskattesatsene være om lag på samme nivå som skattesatsen for høye aksjeinntekter. Aksjonærmodellen skiller seg vesentlig fra et klassisk system med full dobbeltbeskatning av utbytte, ved at avkastning tilsvarende risikofri rente skjermes for skatt. Skjermingsmodellen for personlig næringsdrivende er basert på tilsvarende prinsipper som aksjonærmodellen.

Disse medlemmer viser til meldingens drøfting om nærmere vurdering av fastsettelsen av skjermingsrenten og vil gå inn for at den risikofrie rente i aksjonærmodell og i skjermingsmodell settes lik renten på 5-års statsobligasjoner. For skjermingsmodellen mener disse medlemmer at det fastsatte risikofrie rentenivå må gis ytterligere et risikotillegg.

Disse medlemmer mener at avvikling av delingsmodellen forutsetter gjennomføring av aksjonærmodellen og skjermingsmodellen sammen med reduksjon av de høyeste marginalskattesatsene.

Disse medlemmer mener det er avgjørende å sikre at det skal være attraktivt å investere og arbeide i Norge, og støtter at selskapsskattesatsen videreføres på 28 pst. Fritaksmodellen, med fritak for skatt på utbytter og gevinster mellom selskaper, gjør at kjedebeskatning unngås og at kapitalmobiliteten øker.

Disse medlemmer viser til at formuesskatten har flere alvorlige svakheter. Innføring av aksjonærmodell og skjermingsmodell må sees i sammenheng med nedtrapping og på sikt avvikling av formuesskatten slik at kapitalbeskatningen samlet sett reduseres.

Disse medlemmer mener at beregnet inntekt av egen bolig er et lite egnet skattegrunnlag. Fordelsskatten oppfattes som vilkårlig og uforståelig for mange. Disse medlemmer støtter forslaget om å fjerne fordelbeskatningen av egen bolig.

Disse medlemmer mener at forenkling av skattesystemet er et viktig mål både for skatteyter og skattemyndighetene. Forslaget til skattereform er en helhet som muliggjør flere viktige forenklinger. Kombinasjonen av aksjonærmodell og skjermingsmodell sammen med reduksjon av de høyeste marginalskattesatsene, gjør at delingsmodellen kan avvikles helt. Fritak for skatt på utbytter og gevinster mellom selskaper medfører videre at RISK-reglene og godtgjørelsessystemet kan avvikles helt. Disse medlemmer viser til at samtlige hovedelementer i reformen må gjennomføres for å oppnå den betydelige forenkling som ligger i å avvikle delingsmodellen, RISK-reglene og godtgjørelsessystemet.

Disse medlemmerser det som viktig at det norske skattesystemet bringes klart innenfor EØS-avtalens rammer. Disse medlemmer sier seg derfor tilfreds med at en ved innføring av aksjonærmodell, fritaksmetode og skjermingsmodell kan avvikle delingsmodell, RISK- og godtgjørelsessystemet, noe som vil bringe det norske skattesystemet i tråd med EØS-avtalens regler på dette området.

Disse medlemmer mener det er sentralt at skattesystemet stimulerer til deltagelse i arbeidslivet. Derfor er det sentralt at marginalskattesatsen reduseres på arbeidsinntekter. I en balansert reform må også skatten på lavere inntekter reduseres. Opprydning og forenkling av skattesystemet er viktig også på personinntekt. Disse medlemmer viser til at det ofte er grupper med høy inntekter som har størst fordel av fradrag og særregler. Disse medlemmer mener at omfanget av særskilte inntektsfradrag bør være begrenset.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at indikerte skattelettelser på 12 mrd. kroner over 3 år er betydelig mindre enn det som lå til grunn for Sem-erklæringen som skulle gjelde inneværende 4-årsperiode. Nevnte beløp er ment å implementeres over tre år i perioden 2005 til 2007. Disse medlemmer vil også presisere at innføring av aksjonærmodellen henger uløselig sammen med avvikling av formuesskatten. Disse medlemmer vil videre understreke at det høsten 2005 er stortingsvalg og at Regjeringens intensjoner om skattelettelser i skattemeldingen dermed ikke på noen måte er garantert videreført. Disse medlemmer vil med dette påpeke den betydelige uforutsigbarhet dette vil innebære for brukerne av skattesystemet, personlige og næringsdrivende. En lang innfasningstid vil dessuten kreve betydelig eksperthjelp, samt gi rom for skatteplanlegging.

Disse medlemmer mener at deler av meldingens beskrivelse av utfordringene i den økonomiske politikken er god. Disse medlemmer vil særlig fremheve behovet for en langsiktig og helhetlig politikk som bidrar til økt vekst og verdiskapning.

Disse medlemmer må imidlertid påpeke at forslaget til skattereform ikke er et tilstrekkelig svar på de skattepolitiske utfordringer som trenger en løsning nettopp for å skape ny vekst i Norge.

Disse medlemmer viser særlig til at Aksjonærmodellen, Skjermingsmodellen og Fritaksmetoden må endres for å kunne fungere etter sin hensikt. Disse medlemmer vil presisere at aksjonærmodellen innebærer innføring av utbytteskatt. Disse medlemmer kan dermed ikke uten videre slutte seg til aksjonærmodellen og de betydelige skatteskjerpelser, samt dobbeltbeskatning, denne isolert sett innebærer. Disse medlemmer er i utgangspunktet meget skeptiske til den foreslåtte skjermingsrenten og det forhold at det ikke er gjort et risikopåslag i denne. Investering i virksomhet er risiko. Disse medlemmer tar videre sterkt avstand fra skjermingsmodellen for ansvarlige selskap og enkeltpersonsforetak. Modellen innebærer at alle inntekter fra slike foretak beskattes som personinntekt uavhengig om overskuddet tas ut til forbruk eller reinvesteres i virksomheten. Dette gjelder i realiteten flertallet av små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer foreslår dermed at modellen og konsekvenser av denne utredes nærmere, for så å komme ut på høring. Disse medlemmer vil også fremheve viktigheten av at alternative modeller utredes.

Disse medlemmers synspunkter på skisserte modeller for næringsbeskatning er nærmere beskrevet i merknader under kapitlene 6.2, 7.2 og 8.2 i denne innstilling.

Disse medlemmer er også i særlig grad opptatt av at formuesskatten må fjernes i sin helhet samtidig med en eventuell innføring av en endret aksjonærmodell. Disse medlemmer legger også til grunn at boligskatten må fjernes i sin helhet. Behovet for å fjerne formuesskatten og boligskatten er nærmere beskrevet i disse medlemmers merknader under kapittel 10.2 i denne innstilling.

Disse medlemmer vil, når det gjelder personbeskatningen, særlig peke på at meldingens skisse til minstefradrag og personfradrag gir nesten ingen skattelettelse for lavere og midlere inntekter. Disse medlemmer er opptatt av at det må innføres en kombinasjon av bunnfradrag og minstefradrag som sikrer betydelige skattelettelser også for lavere og midlere inntekter. Disse medlemmer drøfter behovet for skattelettelser for lavere og midlere inntekter i sine merknader til kapittel 5.2.

Disse medlemmer viser endelig til meldingens uklare beskrivelse av hvilke forenklinger som er tenkt gjennomført når det gjelder sentrale fradrag i inntekt og skatt. Disse medlemmer mener det i denne innstilling må gjennomføres en konkret behandling av hvilke fradrag som skal opprettholdes. Disse medlemmerviser her til sine merknader under kapittel 4.2. i denne innstilling.

Disse medlemmer viser endelig til det som er anført ovenfor, og til sine merknader i de enkelte kapitler i denne innstilling, hvor disse medlemmer har påpekt vesentlige svakheter i Regjeringens forslag til skattereform slik denne er presentert i St.meld. nr. 29. Disse medlemmer har i sine merknader til denne innstilling beskrevet hvilket minimum av endringer som må til for at det skal være mulig for Fremskrittspartiet å vurdere en subsidiær tilslutning til et skatteforlik. Samlet har disse medlemmer funnet å måtte avvise St.meld. nr. 29 som et egnet grunnlag for å komme frem til en ny og ønsket skattereform. Dette betyr selvsagt ikke at disse medlemmer avviser de bebudede samlede skattelettelser som er anvist i meldingen. De bebudede lettelser, især på personbeskatningsområdet, har imidlertid ikke noen nødvendig tilknytning til gjennomføring av hele reformskissen. Regjeringen står dermed selvsagt fritt til å foreslå, og vil få disse medlemmers tilslutning til å gjennomføre betydelige skattelettelser helt uavhengig av utfallet av behandlingen av denne innstilling.

Personbeskatning

Disse medlemmer viser til at skattelettelser av noen betydning, slik det er skissert i meldingen, stort sett vil komme høyinntektsgrupper til gode. Disse medlemmer mener at det er ønskelig og til dels nødvendig å redusere marginalskatten på lønnsinntekt, men mener også at dette må kombineres med betydelig større skattelettelser også for lavere og midlere inntekter. Meldingens bebudede "opprydding" i fradragsjungelen mangler fullstendig konkretisering. Slik konkretisering er helt nødvendig for å foreta de nødvendige vurderinger bl.a. av effektivitets- og fordelingspolitiske hensyn.

Næringsbeskatning

Disse medlemmer finner ikke de utredede modeller gode nok til at de er verd å gi sin tilslutning til å gjennomføre. Dette begrunnes ut fra de mange svakheter og hull som er avdekket i skissen til system, omtalt i disse medlemmers merknader under det enkelte kapittel. Disse medlemmer har heller ikke fått tilstrekkelig oppklarende svar fra departementet på spørsmål stilt til meldingen. Meldingen virker heller ikke tilstrekkelig utredet på mange områder. Dette finner disse medlemmersvært uheldig. Disse medlemmer anser også graden av kompleksitet i foreslått system å være for høy. Skattereglene er noe som angår alle borgere, og bør tilpasses deretter.

Disse medlemmer finner aksjonærmodellen uegnet fordi den innebærer krevende beregninger av skjermingsfradrag som er vanskelig å etterberegne for skatteyter. Disse medlemmer ønsker heller ikke skatt på aksjeutbytte. Dette er dobbeltbeskatning og skjermingsfradraget med utgangspunkt i risikofri rente vurderes for lavt til at dette over hodet er en aktuell modell å støtte.

Skjermingsmodellen for deltakerlignede selskap og enkeltpersonsforetak er for slett utredet, og vil medføre betydelige skatteskjerpelser og uforutsigbarhet for mange små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer ønsker å verne om denne type bedrifter, og finner dermed skisserte modell uansvarlig å støtte.

Fritaksmodellen som innebærer en nullskattesats innen selskapssektoren har en god egenskap i at den unngår kjedebeskatning. Denne modellen gir imidlertid uakseptable tilpasningsmuligheter som departementet ikke har kunnet gi tilfredsstillende løsninger på. Den gir også utslag i form av urimelige forskjellsbehandlinger av ellers like skattesubjekter. Den er også uforutsigbar for næringslivet slik den nå foreligger skissert med tilhørende ikrafttredelse. Disse medlemmer ønsker ikke å gå inn for en modell der man ikke i tilstrekkelig grad har utredet konsekvensene, eller gjort rede for nødvendige overgangsordninger.

Delingsmodellen

Etter disse disse medlemmers syn har delingsmodellen med sine svakheter utspilt sin rolle. De fleste har tilpasset seg ut av delingsmodellen. Modellens intensjoner er således undergravet. Regelverket er dessuten meget komplisert, og vanskelig å praktisere og forholde seg til for de fleste berørte. Delingsmodellen har vært lite treffsikker og diskriminerer dessuten personlig innsats i små selskap. Disse medlemmer har aldri ønsket delingsmodellen, men ønsker heller ikke å bidra til å erstatte modellen med et skisseverk som etter disse medlemmers vurdering er minst like komplekst og gir om mulig enda flere tilpasningsmuligheter enn nåværende delingsmodell. Modellforslaget har etter disse medlemmers syn ikke nådd målet om å bygge bro mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt. Disse medlemmer ønsker et skattesystem som er enkelt for brukerne, og som gir lavest mulig effektivitetstap i økonomien.

Disse medlemmer viser til at det finnes aktuelle arvtakere til delingsmodellen som oppfyller kravene om effektivitet og enkelhet og som burde utredes nærmere.

Andre reformmodeller

Disse medlemmer vil særlig understreke at meldingen i skuffende liten grad vurderer andre tilnærminger til en skattereform enn det som følger av justeringer av Skaugeutvalgets innstilling. Disse medlemmer mener at Stortinget bør gis et bedre og bredere grunnlag for å ta stilling til en skattereform som må ta sikte på å være levedyktig i mange år og med bredest mulig parlamentarisk forankring. Disse medlemmer vil fremheve to modeller som kan fortone seg både enkle og robuste, henholdsvis "Konsum-modellen" og "Flat skatt". Disse medlemmer finner det naturlig at disse modellene gis en fornyet vurdering og fremlegges for Stortinget i en egnet form som gjør det mulig å treffe beslutning om en egentlig skattereform.

Konsummodellen

Disse medlemmer viser til at SI-modellen bygger på gjeldende skattesystem, men avvikler delingsmodellen og ilegger all kapitalinntekt toppskatt på personers hånd. Deretter foretas lettelser i toppskatten i den utstrekning inntekten er investert. Det betyr at toppskatten rammer skattytere som har et konsum som er finansiert av kapitalinntekter. Denne løsningen er, uten altfor grundige analyser, avvist av Skaugeutvalget og avvist i St.meld. nr. 29 (2003-2004).

Disse medlemmer viser til at SI-modellens prinsipielle idé er viderutviklet i to forskjellige former, henholdsvis "Konsummodellen" og "Selskapsmodellen". "Konsummodellen" er en slags delingsmodell med sikkerhetsnett.

Disse medlemmer viser til at konsummodellens grunnlag, på samme måte som SI-modellen, er at inntekter som finansierer privat konsum skal bruttobeskattes. Konsummodellen kan eventuelt videreutvikles slik at delingsmodellen bortfaller. Et beskatningssystem, med konsummodellen som utgangspunkt, kan utformes uten store administrative ekstrabelastninger. Det aller meste av den nødvendige informasjon for å få modellen til å fungere er tilgjengelig for ligningsmyndighetene i dag, i motsetning til i Regjeringens forslag til skattereform, som krever store ekstrabelastninger og nytt informasjonstilfang og ekstra byråkrati. Disse medlemmer viser endelig til at konsummodellen - som prinsipp - kan ha bred støtte i næringslivet, i motsetning til Regjeringens forslag til skattereform som til dels har møtt stor motbør.

Flat skatt

Disse medlemmer mener også at ulike modeller med tilnærminger til et flatere skattesystem må utredes grundig. Både dagens skattesystem, Regjerings forslag til "reform", samt SI-modellen og Konsummodellen har til felles at de ikke innebærer flat beskatning. Alle systemer som ikke innebærer flat beskatning har igjen til felles at de innebærer avgrensnings-, dokumentasjons- og omgåelsesproblematikk, som igjen bl.a. innebærer en byråkratisering som gir opphav til unødvendige arbeidsplasser både i offentlig og privat sektor knyttet til behandling av enkeltmenneskers og bedrifters skatte- og ligningsforhold.

Disse medlemmer vil fremholde at flat beskatning av alle inntekter, uansett kilden for inntekten, i hovedsak ikke innbyr til annen tilpasning enn den eventuelle kriminelle handling å unndra inntekt helt og holdent fra beskatning.

Disse medlemmer viser til at flat beskatning av enhver inntekt også vil innebære bortfall av arbeidsgiveravgift og trygdeavgift. Videre må et system med flat skatt innebære bunnfradrag i all inntekt, som sikrer at lavere og midlere inntekter får en forsvarlig og hensiktsmessig lettelse i beskatning.

Disse medlemmer finner det urovekkende at ikke det enkleste skattesystemet er viet større plass og grundigere vurdering i Regjeringens skattemelding.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform sendes tilbake til Regjeringen."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at en rettferdig fordeling av samfunnets ressurser har en selvstendig verdi. Selv om Norge i internasjonale sammenligninger kommer bra ut, er det betydelige forskjeller i så vel inntekts- som formuesfordeling. Ifølge SSB har de 1 pst. rikeste like stor andel av inntekten som de 30 pst. fattige. Formue er enda skjevere fordelt - de 10 pst. rikeste har 65 pst. av all finanskapital, ifølge SSB.

Skatt er et hovedvirkemiddel for å oppnå en mer rettferdig fordeling. Gjennom et progressivt skattesystem kan vi sørge for at de som har best økonomi i størst grad bidrar til å finansiere velferdsstaten. Politiske virkemidler bør være så presise som mulig. Det betyr at virkemiddelet må ha en så direkte effekt mot målet man prøver å nå som mulig. Ønsker man en likere fordeling av landets ressurser, er det derfor fornuftig å benytte skattesystemet, nettopp fordi man her påvirker fordelingen av inntekt og formue.

For presisjon i fordelingspolitikken er det viktig at skattesystemet forholder seg til alle verdier. Særlig i forhold til formuesskatten er dette en utfordring.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen i denne saken går på et prestisjenederlag på et av sine høyest prioriterte områder. For den sittende regjering har denne stortingsmeldingen vært en av de aller viktigste sakene, med en omlegging av skattesystemet med store skattelettelser til de som fra før har mest. Innstillingen viser at Regjeringen ikke har fått flertall for sine forslag, annet enn på det forslaget regjeringspartiene var sterkest motstander av i opposisjon - skatt på aksjeutbytte. Disse medlemmer mener den situasjonen som er oppstått er meget uheldig for nasjonen fordi det bidrar med fortsatt stor usikkerhet for næringslivet, og den langsiktighet og forutsigbarhet næringslivet har behov for. Disse medlemmer understreker at det er svært lite igjen av den ambisiøse utredning Arne Skauge var leder for.

Disse medlemmer registrerer videre at regjeringspartiene sier at de uavhengig av innstillingen i Skattemeldingen vil fremme forslag til skattelettelser i statsbudsjettene, uavhengig av hva det er flertall for i denne innstillingen. Disse medlemmer viser til at dette er nok en bekreftelse på at dette ikke kan kalles en skattereform. En reell skattereform ville vært mer balansert mellom hensynet til ulike politiske mål, slik at den ville kunne overleve skiftende politiske flertall. Regjeringen valgte i stedet å legge fram et forslag som i realiteten var en pakke med store skattelettelser, hvor det også var innbakt en omlegging av kapitalbeskatningen. Disse medlemmer påpeker at konsekvensen av dette blir at denne meldingen ikke kan legge bindinger på skattepolitikken til et eventuelt annet politisk flertall i neste stortingsperiode.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er et stort behov for en skattereform med bred oppslutning og som får en helhetlig og samlet gjennomføring.

Dette medlem vil vise til næringslivets særlige behov for langsiktighet og forutsigbarhet. Dette tilsier at skattesystemet bør endres sjelden, og ut fra så grundige utredninger og politiske drøftinger som mulig. Det er sterkt ønskelig med et så bredt forlik at viktige endringer ikke blir omgjort ved mindre endringer i Stortingets sammensetning.

Dette medlem anser at de mange skissepregede forslag som foreligger og den trinnvise behandling over flere år som det legges opp til, ikke gir det beste grunnlag for den langsiktighet og forutsigbarhet som trengs. Muligheten for et bredt forlik reduseres også fordi skissene synes å forutsette skattelettelser i et omfang og med en innretning som det ikke har vært bred enighet om.

Dette medlemmener at dagens skattesystem i for liten grad fremmer langsiktig, privat og aktivt eierskap. Det trengs i særlig grad endringer til fordel for små og mellomstore bedrifter som ofte drives som familiebedrifter.

Dette medlem mener at et hovedformål med skattereformen må være å få et bedre samsvar mellom beskatningen av kapitalinntekter som tas ut av selskaper til privat bruk og arbeidsinntekter. Skattefriheten for aksjeutbytte og muligheten for å omgjøre arbeidsinntekter til utbytte fra selskap har skapt gedigne skattehull, og er i dag det mest urettferdige i skattesystemet. Den lave beskatningen av kapitalinntekter har i særlig grad bidratt til økte økonomiske forskjeller de senere år.

Dette medlem mener det er avgjørende viktig at en ny skattereform legger til rette for at svart økonomi og ulovlig og illojal skattetilpasning blir lettere å avsløre. Innsatsen for å avsløre ulovligheter må økes.

Dette medlemser det som avgjørende viktig at det er folkevalgte organer i Norge som fastsetter våre skatter og avgifter ut fra hva som er best for norske forhold. Dette sikrer at det er best mulig samsvar mellom skatte- og avgiftsnivået og de oppgaver som innbyggerne forventer skal bli løst av samfunnet.

Den økte internasjonaliseringen må tillegges vekt, men det er ikke nødvendig at enhver skatteart i Norge er best i verden. "Den særnorske formueskatten" omtales som utelukkende negativ. Dette medlem vil peke på at et stort antall skattearter og lave skattesatser er bidrag til et robust skattesystem. Fjerning av all formueskatt vil gjøre det mer lønnsomt med økning av bankinnskudd og enda større investeringer i boliger, hytter og båter. Senterpartiet vil fjerne denne skatten bare på næringsformue for å stimulere til investeringer i det som gir arbeidsplasser og verdiskaping.

Behovet for skattelettelse ved denne skattereformen

Dette medlem kan ikke se at det er behov for direkte kompensasjon til de som i mange år har kunnet ta ut aksjeutbytte skattefritt. I stor grad er disse på et lønnsnivå som også har blitt tilgodesett med reduserte toppskatter de senere år.

Dette medlem vil peke på det uheldige i at det i løpet av tre år er delt ut skattelettelser som nå utgjør nesten 20 mrd. kroner uten en grundig utredning og drøfting. Heller ikke har næringslivet og innbyggerne fått anledning til å innvirke på disse gigantiske overføringene. Dette medlem vil peke på at om denne pengesum i stedet hadde vært satt inn på et pensjonsfond som et årlig tilskudd fram til 2050, ville fondet utgjort over 1 270 mrd. kroner med en rentesats så lav som 1,5 pst., og medført at den bebudede innstramming i folketrygden kunne vært betydelig redusert!

Økt verdiskaping og velferd

Dette medlemvil vise til at målet for Senterpartiets økonomiske politikk er å bidra til full sysselsetting, høy verdiskaping, økonomisk og sosial utjamning og en miljøvennlig utvikling. De totale skatte- og avgiftsinntektene skal dekke fellesskapet Norges drift og investeringer, inklusive de langsiktige pensjonsforpliktelsene på en bærekraftig måte.

Det må i all politikk legges vekt på å stimulere til det økonomisk myndige menneske som dermed bedre kan ta ansvaret for sin egen økonomiske situasjon. Lettelser i avgifter, egenbetalinger og skattereduksjoner i bunn er viktige tiltak for at enda flere kan greie seg på egen inntekt.

Samfunnet må øke satsingen på forebyggende tiltak for å hindre at problemer oppstår, i stedet for å satse mest på reparasjoner. I dag skjer det motsatte i for stor grad; det kuttes i forebyggende tiltak og samfunnet får regningen i form av en voldsom økning i justis-, helse- og sosialbudsjettene. Gjennom en mer helhetlig økonomisk politikk vil en se at penger investert i forebygging ett år, vil gi mer penger spart de neste år. Dette medlem vil særlig fremheve betydningen for både å øke verdiskapingen og redusere statens utgifter av å la alle som ønsker å arbeide få lov å delta. Å ha en jobb er svært bra for helsa. God helse er svært bra for den enkelte og for samfunnets økonomi.

Dette medlem vil vise til at arbeidsstyrken er samfunnets suverent største rikdomskilde. I Langtidsmeldingen fra regjeringen Stoltenberg vises at arbeidsstyrken utgjør en 14 ganger større andel av nasjonalformuen enn oljeformuen. Det er derfor helt sentralt at endringer av skatte- og avgiftssystemet bidrar til at flere tilbys jobb, og at flere med ledig arbeidskraft vil ønske å arbeide mer. Dette medlem vil derfor prioritere endringer rettet mot næringslivet som bidrar til økte og mer langsiktige investeringer. Fjerning av formueskatten på all næringskapital kombinert med en uttaksmodell som gir skattefrihet for alt utbytte som beholdes i bedriften, er slike tiltak.

Dette medlem mener det er godt dokumentert at skattereduksjoner til personer med lavere og midlere inntekter bidrar til at flere arbeider mer, jf. Discussion Papers 367 - Statistics Norway, february 2004. På samme vis er det påvist - naturlig nok - at skattelette på høyere lønnsnivå ikke utløser en ekstrainnsats som kan måles i årsverk da dette er personer som arbeider i full stilling. Dette medlem vil samtidig peke på at det er påvist sammenheng mellom mye overtidsarbeid og høgt sykefravær. Alle disse forhold tilsier at nye skatteendringer - etter en periode med betydelige lettelser til de høgest lønnede - må rettes inn mot de som ligger godt under toppskatt-nivå.

Dette medlem har merket seg at en stor del av de såkalte gründerbedriftene er små og organisert som deltagerlignet eller enkeltmannsforetak. Det er viktig at denne type selskap og deres eiere kommer godt ut av endringene.

Omfordeling gjennom skattesystemet

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil bruke skattesystemet aktivt til å redusere forskjellene mellom folk med god og dårlig råd. Samtidig vil mest skattelette til de med lave inntekter bidra til å redusere de økte forskjellene mellom kvinner og menn og mellom distrikt og sentrale strøk som har blitt gjennom de senere års lettelser i toppskatt og utbytteskatt. Senterpartiet vil gjeninnføre en skatt på aksjeutbytte.

Skattesystemet må utformes slik at alle bidrar etter evne for å sikre fellestjenestene. Avgifter av ulike slag har lett for å ramme usosialt. Det offentliges inntekter fra personrettede avgifter og egenbetaling innen helse og omsorg må derfor reduseres. I dag betales mer i egenandeler innafor helse og sosial enn det som kreves inn i toppskatt. Dette medlem mener at slike egenandeler må reduseres.

Gjennomføringen av skatt-etter-evne-prinsippet i personbeskatningen vil kreve en full gjennomgang av regelverket for å tette det folk oppfatter som skattehull, og som strukturelt og logisk bryter med dette prinsippet. Å tette slike skattehull vil gi betydelige merinntekter til fellesskapet, samtidig som det er en forutsetning for at det store flertall av skatteyterne som har små og ingen mulighet for såkalte skattetilpasninger, beholder viljen til å betale skatt. Økt kontroll med at reglene for skatt og avgift følges er en like viktig forutsetning som forbedrede regler. Dette medlem vil foreslå økte ressurser til Skatteetaten, Tolletaten og de som kontrollerer at trygdeordninger ikke misbrukes.

Skattenivå. Størrelse av offentlig sektor

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet vil sikre gode fellestjenester til alle innbyggere uansett inntekt, alder, bosted og kjønn. Vi mener at dette sikres best ved at tjenestene finansieres over offentlige budsjetter i samme omfang som i dag. Dette vil medføre at offentlig sektor i framtida vil utgjøre om lag samme andel av BNP som i dag.

Dette medlem vil peke på at det ikke er dokumentert at land med en stor offentlig sektor og store overføringer over budsjettene (som krever høye skatter), har dårligere vilkår for produksjon og økonomisk vekst. Tvert imot viser sammenligninger at de skandinaviske landene ikke har lavere vekst enn land med lave sosiale utgifter og overføringer som Japan, Canada, New Zealand, Australia, Sveits og USA. Det er underlig at Regjeringen baserer sin politikk på gamle teorier om at velferdssamfunnet er en hemsko for en effektiv samfunnsøkonomi.

Dette medlem finner det lite dokumentert at unge flytter fra Norge på grunn av skattenivået. Samtidig er det kjent at lønnsnivået både for ledere og for en del nøkkelpersonell er betydelig høyere i andre land uten at dette har ført til stor hjerneflukt. En forklaring kan være at det totale skattenivå i Norge ikke er høyt, og at de fleste som vurderer flytting finner at man i Norge får mye igjen for skattepengene.

Økt lokal beskatningsrett

Det offentlige må kunne dokumentere at kvaliteten på tjenestene er gode. Det må drives et kontinuerlig arbeid for å fjerne ineffektivitet og gjøre tjenestene så gode som mulig. Produksjonen av fellestjenestene skal skje på en mest mulig effektiv måte. Dette fordrer i stor grad "lokal skreddersøm", det vil si en økt handlingsfrihet for lokale folkevalgte myndigheter til å bestemme hvilke løsninger de mener er best ut fra lokale forhold.

Dette medlem mener det må åpnes for lokal beskatningsrett i større grad enn i dag. Eiendomsskatten må fortsatt være kommunal og frivillig. Den enkelte kommune må i tillegg gis anledning til å øke den alminnelige skattesatsen midlertidig for å finansiere konkrete prosjekt etter en rådgivende folkeavstemming. Det er viktig at alle frivillige og lokale skatter holdes utenfor utjevningen i det kommunale inntektssystemet.

Skatteinsentiv kontra bevilgninger. Nærings­nøytralitet

All erfaring viser at skatteinsentiver er en effektiv måte å påvirke samfunnsutviklingen og den enkeltes adferd på. Senterpartiet vil derfor foreslå flere og mer treffsikre insentiv enn i dag til fordel for miljø, helse og distrikt. Samtidig må det holdes fokus på et enkelt og oversiktlig system uten unødvendig byråkrati. Det må særlig legges vekt på å stimulere frivillig innsats og til å stimulere næringsliv og bosetting der dette er mest utsatt for å sikre grunnlaget for bosettingsmønsteret.

Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker at prinsippet om næringsnøytralitet i skattesystemet må kunne fravikes i enkelte tilfelle for å stimulere til produksjon og utvikling av enkelte typer næringer. Særskilte skatteregler for rederier, fiskere, bønder, sjøfolk, innbyggere i Finmark og Nord-Troms, gassfeltet Snøhvit er eksepler på at et flertall på Stortinget er enig i dette.

Verdiskaping, nyetablering og innovasjon må stimuleres i hele landet. Skatter og avgifter må rettes inn mot å bygge opp under det næringsliv som i særlig grad sikrer bosetting i distriktene. Lokal foredling av råvarer og reduksjon av avstandskostnader må prioriteres.

Dette medlem vil peke på at særskilte skattefordeler har vist seg å ha langt større langsiktighet og forutsigbarhet enn bevilgninger over statsbudsjettet. Det har gitt betydelige problemer for mange når bevilgninger til verftsstøtte, refusjonsordningen for sjøfolk, bevilgningene til SND og nå sist til Innovasjon Norge endres stadig vekk.

Nøytralitet mellom selskapsformer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet er av den oppfatning at de senere års økte andel av aksjeselskaper bl.a. har sammenheng med at aksjeloven anses som den best gjennomarbeidede og allment kjente. Men også skatteforhold har bidratt. Disse medlemmer vil peke på at det fortsatt er om lag 188 000 enkeltpersonforetak og 32 000 organisert som ansvarlige selskap eller med delt ansvar, og at mange av gründerbedriftene finnes her. I sum utgjør disse om lag 100 000 flere enn aksjeselskapene. Det er viktig at de ulike selskapsformer gis mest mulig ensartede skatteregimer, og at økt eierrisiko kan kompenseres gjennom skattesystemet. Disse medlemmer vil understreke at en skattereform ikke må bli til ulempe for de mindre bedriftene og selskapsformer der eierrisikoen er stor.

En internasjonal skatt på valutatransaksjoner

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet mener Norge må arbeide for at det innføres en internasjonal Tobin-skatt på valutatransaksjoner. Inntektene av en slik skatt kan gå gjennom FN-systemet til de land som i dag må gi skatteamnesti for å tiltrekke seg internasjonal investerings-kapital.

Et skatteøkonomisk råd

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til at en rekke europeiske land har uavhengige fagorgan som brukes til å utrede skatteøkonomiske spørsmål og at Skaugeutvalget anbefaler at det også etableres et slikt fagorgan i Norge. Ikke minst arbeidet med denne skattereformen har vist et stort behov for et slikt organ også her i landet. Det er grunn til å tro at når det mangler et slikt organ, vil enkelte særlig ressurssterke grupperinger som tilbyr sin ekspertise, kunne få uforholdsmessig stor innflytelse. Dette medlem vil vise til at det nå legges opp til å arbeide med viktige enkeltspørsmål innafor skattereformen i flere år, og mener at et slikt organ derfor bør etableres omgående. En konstruktiv opposisjonspolitikk og en opplyst offentlig debatt er avhengig av uavhengige faglige råd og utredninger.

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil generelt ha lavere skatter og avgifter på nødvendighetsgoder som arbeid, mat og bolig. Det vil skape trygghet for den enkelte i alle deler av befolkningen.

Dette medlem støtter en del viktige grep som ligger i Regjeringens forslag til skattereform. Det er gunstig å utjevne forskjellene mellom skatt på arbeids- og kapitalinntekt, slik at delingsmodellen kan avvikles. Dette medlem vil imidlertid ha en skattemessig likebehandling av alle former for formue. Da må også eiendomsskatten og arveavgiften avvikles. På denne måten kan folk flest motiveres til å skape verdier og tenke langsiktig for å styrke egen familie. Flest mulig bør eie egen bolig. Det er en sikker investering, som også gir trygghet i heimen og innsikt i hvordan man forvalter eiendom.

Dette medlem vil peke på at skattereformen bør følges opp av en grundig drøfting av avgiftssystemet. For å bedre sysselsettingen er det viktig å øke bedriftenes motivasjon til å ansette folk. Da må arbeidsgiveravgiften reduseres og sonen for fritak utvides. Samtidig bør man forsøke å begrense næringsinvesteringer som er uproduktive og sentraliserende. Det kan man gjøre ved f.eks. å innføre en investeringsavgift på nye kontorbygg i Oslo. Dette medlem mener at et nødvendighetsgode som mat bør fritas for merverdiavgift. Det er til fordel både for forbrukerne og den norske bondenæringen.