Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik om gjeninnføring av full refusjon for telefonkonsultasjoner
Dette dokument
- Innst. S. nr. 148 (2003-2004)
- Kildedok: Dokument nr. 8:20 (2003-2004)
- Dato: 11.03.2004
- Utgiver: Sosialkomiteen
- Sidetall: 2
Tilhører sak
Alt om
Innhold
Til Stortinget
Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fjerne egenandelen for telefonkonsultasjoner med virkning fra 1. mars 2004.
Stortinget ber Regjeringen finne alternativ inndekning innenfor takstsystemet, med utgangspunkt i at mennesker med kroniske lidelser skal skjermes fra økte egenandeler."
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at Helsedepartementet i desember 2003 sluttførte forhandlinger med Den norske lægeforening. Det framholdes at fram til 1. januar 2004 ble telefonkonsultasjoner med lege refundert fra folketrygden og var dermed gratis for pasientene, mens pasienten fra 1. januar 2004 må betale inntil 80 kroner fordelt på 35 kroner som en egenandel og inntil 45 kroner i ekspedisjonsgebyr.
Forslagsstillerne mener at en egenandel på telefonkonsultasjoner kan ha en rekke uheldige konsekvenser; bl.a. vil pasienter med dårlig økonomi kunne unnlate å ta telefonisk kontakt, og det vil bli vanskeligere for leger å følge opp pasienter telefonisk fordi pasientene får en utgift når legen ringer. Pasienter som i utgangspunktet reserverer seg mot kontakt med helsevesenet, som eksempelvis pasienter med alvorlige psykiske lidelser, mennesker med rusmiddelavhengighet og mennesker med kroniske lidelser, nevnes spesielt som grupper som kan bli negativt berørt.
Forslagsstillerne påpeker videre at ordningen er byråkratisk, og at den vil kunne innebære høyere omkostninger i ren administrasjon enn det som har vært gitt i refusjon.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, viser til at ved behandlingen av statsbudsjettet for 2004 ble det vedtatt en økning av egenandeler for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi på 12 prosent fra 1. januar 2004, en egenandelsøkning som måtte gjennomføres midt i en avtaleperiode. Dette innebærer forandringer i tidligere bestemte og avtalte honorartakster og fordrer enighet med Den norske lægeforening. Forhandlingene ga som resultatet at det ble innført tre nye egenandeler fra 1. januar 2004. Disse var:
– Egenandeler på 35 kroner for enkle kontakter pr. brev og telefonkontakt uten etterfølgende resept, henvisning eller sykmelding
– Tillegg i egenandel på 15 kroner for konsultasjon og sykebesøk ved allmennleger som er spesialister i allmennmedisin
– Tillegg i egenandel på 21 kroner for konsultasjoner og sykebesøk under legevakt
Komiteen har merket seg at den førstnevnte egenandelen var en helt ny egenandel. Komiteen viser til at det i Dokument nr. 8:20 (2003-2004) foreslås at egenandeler for telefonkonsultasjoner fjernes med virkning fra 1. mars 2004. Som svar på brev av 30. desember 2003 fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe der det blir bedt om å finne en annen løsning på økt egenandel enn ny egenandel for telefonkonsultasjoner, sier helseministeren i brev av 2. januar 2004 bl.a. følgende:
"Jeg er derfor innstilt på at staten i de kommende forhandlinger om normaltariffen til våren skal ta sikte på å få rettet om mulige uheldige utslag av de egenandelsøkninger som er gjennomført fra 1. januar i år."
Komiteen viser videre til helseministerens uttalelser i brev av 23. februar til sosialkomiteen om forslaget i Dokument nr. 8:20 (2003-2004). Helseministeren sier der bl.a.:
"I Dokument nr. 8:20 (2003-2004) foreslås at Regjeringen skal fjerne egenandelen for telefonkonsultasjon fra 1. mars 2004 og finne alternativ inndekning innenfor takstsystemet. Formelt sett kan Regjeringen gjøre dette på egen hånd, forutsatt at de avtalte honorarsatsene ikke endres. Problemstillingen blir da den samme som ved forhandlingene i desember 2003: Hvilke egenandeler skal innføres i stedet? I praksis står valget mellom å innføre en tilleggsegenandel for konsultasjon eller sykebesøk med varighet utover 20 minutter, eller å øke den nye tilleggsegenandelen hos spesialist i allmennmedisin.
Egenandelen for konsultasjon hos lege er den samme uavhengig av konsultasjonenes lengde. Allmennleger får imidlertid refusjon fra trygden for tidsbruk ut over 20 minutter. Det vil være mulig å omgjøre denne refusjonen delvis til en egenandel på 30 – 35 kroner og gjeninnføre full refusjon på telefontaksten. En slik løsning vil imidlertid ramme de pasientgruppene som har behov for mest tid hos legen, og det er lett å tenke seg at det kan oppstå uheldige situasjoner under konsultasjonen knyttet til spørsmålet om konsultasjonens lengde og egenandelens størrelse."
Komiteen ser at det med bakgrunn i helseministerens vurderinger vil være mulig å endre på innretningen av egenandelene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at den nye egenandelen på telefonkonsultasjoner er uheldig, og at den tas opp igjen i forbindelse med vårens forhandlinger om normaltariffen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at den nye egenandelen på telefonkonsultasjoner må fjernes.
Komiteen vil påpeke at telefonkontakt brukes ofte i kommunehelsetjenesten da dette både er praktisk og økonomisk for både lege og pasient. Dessuten kan en spare betydelige skyssutgifter og høyere honorarer hos lege ved frammøte.
Komiteen viser også til at det i Dokument nr. 8:20 (2003-2004) henvises til en rekke uheldige konsekvenser for kontakten mellom lege og pasient dersom det skal kreves en egenandel for telefonkonsultasjoner, for eksempel i legens oppfølgning av pasienter med alvorlige psykiske lidelser, med rusmiddelavhengighet m.m.
Komiteen har merket seg at helseministeren har tatt initiativ i forbindelse med vårens tariffoppgjør. Han sier i sitt brev av 23. februar til komiteen:
"Forhandlingene i desember ble kompliserte fordi egenandelsøkningen skulle gjennomføres midt i avtaleperioden, og det foreliggende resultatet har åpenbart uheldige sider. Jeg har derfor tatt initiativ til en dialog med Den norske lægeforening foran vårens takstoppgjør. Ut fra de erfaringene vi da kan oppsummere, er det min innstilling at staten skal ta sikte på å få rettet opp de mulige uheldige utslag av de gjennomførte egenandelsøkningene per 1. januar."
Komiteen viser til dette, forutsetter at uheldige justeringer fra 1. januar 2004 rettes opp ved vårens takstoppgjør, og har tillit til at partene i fellesskap vil komme frem til en god løsning på egenandelsproblematikken.
Komiteen foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteen viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:20 (2003-2004) - forslag fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik om gjeninnføring av full refusjon for telefonkonsultasjoner - vedlegges protokollen.
Oslo, i sosialkomiteen, den 11. mars 2004
John I. Alvheim leder |
Asmund Kristoffersen ordfører |