3. Anmodningsvedtak stortingssesjonen 2001-2002
- 3.1 Arbeids- og administrasjonsdepartementet
- 3.2 Barne- og familiedepartementet
- 3.3 Justis- og politidepartementet
- 3.4 Utdannings- og forskningsdepartementet
"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag som sikrer brukermedvirkning i Aetat."
Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 29. august 2002:
"Aetat har i flere år vektlagt brukermedvirkning i forbindelse med tjenesteytingen. I forbindelse med kvalitetsutvikling av tjenesteytingen vil brukermedvirkning bli enda sterkere vektlagt i fremtiden. Forslag som sikrer brukermedvirkningen i Aetat vil bli fremmet i Ot.prp. om revisjon av sysselsettingsloven i 2003."
Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 27. august 2003:
"Ot.prp. om revisjon av sysselsettingsloven var bebudet i 2003. Det tas sikte på å fremme en Ot.prp. i løpet av 2004."
Komiteen viser til opplysning om at departementet vil følge opp forslag som sikrer brukermedvirkning i Aetat i forbindelse med odelstingsproposisjon om revisjon av sysselsettingsloven og noterer at odelstingsproposisjon vil bli fremmet i løpet av 2004, og ikke 2003 slik opprinnelig opplyst.
"Stortinget ber Regjeringen vurdere lovendringer som gir Barnevernet mulighet til å gjøre vedtak for ungdom som selv ønsker det etter fylte 18 år og frem til maksimalalderen på 23 år."
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 30. august 2002:
"Barnevernloven gir ikke adgang til å treffe vedtak om tiltak for ungdom etter fylte 18 år, med mindre vedkommende allerede har tiltak etter barnevernloven og samtykker i at dette opprettholdes. Eventuelle tiltak overfor ungdom over 18 år må derfor etableres innenfor det ordinære hjelpeapparatet som gjelder for voksne, for eksempel etter lov om sosiale tjenester.
Det synes å være en utbredt misforståelse at ungdom som har behov for hjelp etter sosialtjenesteloven ikke kan tilbys hjelpetiltak som tradisjonelt blir oppfattet som barneverntiltak. Det er imidlertid fullt mulig for sosialtjenesten å tilby tilsvarende tiltak. Verken sosialtjenesteloven eller barnevernloven er dessuten til hinder for et samarbeid mellom etatene så lenge vedkommende som søker hjelp samtykker. Sosialtjenesten og barneverntjenesten må derfor i enda sterkere grad samarbeide om å finne fram til nødvendige tiltak for vedkommende ungdom. Dette gjelder ikke minst på områder som for eksempel tvangsgifte, der barnevern-tjenesten etter hvert har opparbeidet seg særlig kompetanse.
Barne- og familiedepartementet ser på denne bakgrunn ikke behov for å endre barnevernloven dithen at man skal kunne treffe tiltak etter denne loven overfor ungdom som har nådd myndighetsalderen. Derimot vurderer vi å utarbeide et rundskriv om hjelpetiltak for unge over 18 år. Barne- og familiedepartementet har for øvrig, i samarbeid med Sosialdepartementet og Helsedepartementet, satt i gang arbeid for bedre samordning av førstelinjetjenesten overfor ungdom over 18 år."
Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 22. august 2003:
"Barne- og familiedepartementet utarbeidet 01.07.03, i samarbeid med Sosialdepartementet, et felles rundskriv om tiltak overfor ungdom over 18 år."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets vedtak hvor Regjeringen ble bedt om å vurdere lovendringer som gir barnevernet mulighet til å gjøre vedtak for ungdom som selv ønsker det etter fylte 18 år, og konstaterer at man ikke har til hensikt å følge anmodningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har vurdert lovendringer som gir barnevernet mulighet til å gjøre vedtak for ungdom som selv ønsker det etter fylte 18 år, og at Regjeringens konklusjon i vurderingen er at det ikke er behov for lovendringer. Disse medlemmer konstaterer at anmodningsvedtaket således er fulgt opp.
Disse medlemmer har videre merket seg at Barne- og familiedepartementet, i samarbeid med Sosialdepartementet, har utarbeidet et felles rundskriv om tiltak for ungdom over 18 år.
"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige endringer i politiloven § 9 slik at bestemmelsen sikrer at nødvendig helsepersonell involveres ved innbringelse til politiarrest av personer som med rimelig grunn kan anses for å kunne få alvorlige helsemessig skader grunnet inntak av rusmidler. Forslag til tilsvarende bestemmelser må fremmes for personer som innbringes til barnevernets institusjoner."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 30. august 2002:
"Regjeringen vil i løpet av vårsesjonen 2003 legge fram en Ot.prp. med forslag til endring i politiloven § 9 i samsvar med Stortingets vedtak. I proposisjonen vil det også bli orientert om praktisk tiltak til forbedringer som blir gjennomført på bakgrunn av Politidirektoratets utredning om politiets behov for bistand fra helsepersonell ved innsettelse i arrest og under arrestopphold."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2003:
"Fremleggelse av odelstingsproposisjonen om endringer i politiloven er utsatt til høst 2003."
Komiteen viser til departementets svar hvoretter odelstingsproposisjon med endringer i politiloven var utsatt til høsten 2003. Komiteen konstaterer at slike endringer ikke er fremlagt.
Komiteen vil understreke viktigheten av at de opplysninger som meddeles Stortinget er korrekte. Dersom forutsetningene endres, må det være Regjeringens plikt å orientere Stortinget om dette så snart som mulig.
"Stortinget ber Regjeringen utrede om inntektsgrensen for å motta fri rettshjelp i barnefordelingssaker bør være høyere enn den ordinære inntektsgrensen, samt hvilke konsekvenser en høyere inntektsgrense for denne sakstypen vil kunne innebære. Regjeringen bes også om å fremme konkrete løsninger til en bedre tvisteløsning for barnefordelingssaker med NOU 1998:17 Barnefordelingssaker som utgangspunkt (jf. Innst. O. nr. 67)."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 30. august 2002:
"Justis- og politidepartementet vurderer i samarbeid med Barne- og familiedepartementet om inntektsgrensene for å motta fri rettshjelp bør være høyere i barnefordelingssaker enn i andre saker hvor det gis fri rettshjelp. Utfallet vil bli presentert i en senere Ot.prp. om forenklinger i lov om fri rettshjelp. Proposisjonen vil være en del av oppfølgningen av St.meld. nr. 25 (1999-2000) Om fri rettshjelp."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2003:
"Odelstingsproposisjonen om forenklinger i lov om fri rettshjelp er utsatt til 1. halvår 2004."
Komiteen viser til departementets svar av 25. august 2003 hvoretter odelstingsproposisjon om forenklinger i lov om fri rettshjelp er utsatt til 1. halvår 2004.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at saken pr. 27. februar 2004 ikke står oppført på bebudelseslista for første halvår 2004.
"Stortinget ber Regjeringen stå fast på målet om å nå gjennomsnittlig OECD-nivå på forskningen innen 2005, og sørge for dette i de ordinære budsjettframlegg."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 3. september 2002:
"Regjeringen har som et uttalt mål å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. For øvrig vises til St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Utdannings- og forskningsdepartementet."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 26. august 2003:
"Regjeringen har som mål å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. For øvrig vises til St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Utdannings- og forskningsdepartementet."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringens mål om å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005 står fast. Disse medlemmer anser videre at det er for tidlig å ta stilling til om dette målet vil bli nådd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Regjeringen må være mer oppmerksom og ha en mer offensiv holdning til de utfordringer som Norge har innen forskning. Disse medlemmer synes derfor det er passivt av Regjeringen at den ikke legger opp til at Norge skal ligge på OECD - nivået på forskning innen 2005.
"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2003 å foreta en vurdering av vedlikehold og rehabiliteringsbehovet ved Norges landbrukshøgskole, og fremme forslag om en finansieringsplan."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 3. september 2002:
"På oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet har Statsbygg gjennomgått bygningsmassen ved Norges landbrukshøgskole. Analysen omfatter 36 bygninger og viser at det er et betydelig etterslep når det gjelder vedlikeholdet, noe det vil kreve betydelige midler å rette opp. Dette kommer i tillegg til tilsvarende problemer andre steder i universitets- og høgskolesektoren og må ses i sammenheng med dette og med det store behovet for nybygg en har i sektoren.
Departementet vil komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2003."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 26. august 2003:
"Etter Statsbyggs gjennomgang av bygningsmassen ved Norges landbrukshøgskole har høgskolen i brev til departementet 4. desember 2002 presentert sin prioritering av de ulike rehabiliteringsprosjektene. Departementet har i brev av 27. februar 2003 bedt Statsbygg utarbeide kostnadsrammer for de prioriterte prosjektene fra høgskolen. Når slike kostnadsrammer foreligger, må de ulike behovene ved NLH vurderes og prioriteres i forhold til øvrige byggeprosjekter i uh-sektoren. Departementet vil gi en omtale av saken i budsjettproposisjonen for 2004."
Komiteen har merket seg at Regjeringen har gitt en omtale av de oppgaver som eksisterer i forhold til bygningsmassen ved Norges Landbrukshøgskole, men at Stortingets vedtak om forslag til finansieringsplan ikke er fulgt opp.
Komiteen vil understreke Regjeringens plikt til å følge opp Stortingets vedtak eller komme tilbake til Stortinget med saken.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen har gitt en omtale av de oppgavene som eksisterer i forhold til bygningsmassen ved Norges Landbrukshøgskole. Imidlertid finner ikke flertalletat Regjeringen har lagt frem en finansieringsplan. Flertallet forutsetter at Regjeringen forelegger Stortinget en finansieringsplan for vedlikehold og rehabilitering av bygningsmassen ved Norges Landbrukshøgskole i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004.