Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortings­sesjonen 2002-2003

Dette dokument

Tilhører sak

Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2002-2003
Gå til saker

Alt om

Regjeringen
Stortinget
Gå til alle temaer

Innhold

Til Stortinget

Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd nr. 8b forutsetter at Regjeringen legger frem en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til Regjeringen (anmodningsvedtak), og om behandlingen av private forslag som er vedtatt oversendt Regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak). Ordningen ble innført for at Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll med regjeringens oppfølging av slike vedtak, jf. Innst. S. nr. 168 (1998-1999).

De siste årene har antallet anmodningsvedtak økt sterkt. For 20 30 år siden var antallet 0 4 i året, og så sent som på slutten av 1980-tallet var antallet fremdeles beskjedent. På slutten av 1990-tallet endret dette seg, og veksten etter århundreskiftet har vært meget stor. Utviklingen de 4 siste stortingsperiodene har vært som følger: 127 vedtak i stortingsperioden 1999-2000, 183 i 2000-2001, 141 i 2001-2002, og 247 i stortingsperioden 2002-2003.

Når det gjelder bruken av anmodningsvedtak, er det i stortingsmeldingen referert til Dokument nr. 14 (2002-2003) Rapport til Stortinget fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjoner. I utvalgets rapport Pkt. 6.2.4 "Behovet for en avklaring av Stortingets instruksjonsmyndighet" er bruken av anmodningsvedtak nærmere redegjort for. Det er i stortingsmeldingen sitert fra punkt 6.2.4 i utvalgets rapport samt fra kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling, jf. Innst. S. nr. 210 (2002-2003) Pkt 6.3 "Komiteens behandling". Regjeringen legger kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader til grunn.

Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra de respektive departementer om oppfølging og behandling av vedtakene fra stortingssesjonen (2002-2003), jf. kap. 2.

I Innst. S. nr. 156 (2000-2001) gav kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at regjeringen senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er inntatt i kap. 3.

Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen (2002-2003).

Som ledd i komiteens behandling av meldingen vedtok komiteen i møtet 21. oktober 2003 å be om eventuelle uttalelser fra de ulike fagkomiteene på de anmodningsvedtak som er omtalt i meldingen, jf. Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og fung. leder Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og Bjørn Lothe og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at oppfølgingen av Stortingets vedtak gjennom St.meld. nr. 4 spiller en stadig viktigere rolle i Stortingets kontrollarbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at den foretatte gjennomgang avdekker at det stilles spørsmål ved oppfølgingen i et betydelig antall saker og at heller ikke alle saker fra fjorårets kontroll er avsluttet på en adekvat måte.

Komiteen viser til Stortingets behandling av Frøiland-utvalgets innstilling hvor flertallet uttrykte bekymring for økningen i antall anmodningsvedtak og anså det ønskelig å søke og begrense bruken av instruks til særlig viktige saker. Komiteen har merket seg at det i perioden 2001-2002 ble fattet 141 anmodnings- og utredningsvedtak, og at tilsvarende tall for perioden 2002-2003 var 247.

Komiteener kjent med at Stortingets presidentskap har rettet en henvendelse til representantene med oppfordring om økt bevissthet ved bruk av anmodnings- og utredningsforslag. Presidentskapets brev av 6. februar 2004 følger som vedlegg.

Komiteenvil imidlertid understreke Regjeringens plikt til å følge opp Stortingets vedtak. Respekt for Stortingets vedtak er en nødvendig forutsetning for vårt demokratiske systems legitimitet. Dersom et vedtak av en eller annen grunn ikke lar seg realisere, skal Regjeringen uten ugrunnet opphold komme tilbake til Stortinget.

Komiteen har valgt å kommentere de vedtak som etter komiteens mening ikke er tilfredsstillende kvittert ut, og tar de øvrige svar til orientering.

"Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig evaluering av ytelsene til attføring og medisinsk rehabilitering slik det ble vedtatt i Innst. S. nr. 141 (2001-2002) og legge saken fram for Stortinget i løpet av 2003."

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 29. september 2003:

"Vedtaket berører både Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Sosialdepartementet. De berørte departementer har engasjert en ekstern forskningsinstitusjon til å gjennomføre evalueringen av de nye beregningsregler for yrkesrettet attføring og medisinsk rehabilitering. Informasjon av sentral betydning for evalueringen (økonomisk sosialhjelp og arbeidsinntekt for 2001 og 2002) vil tidligst kunne være tilgjengelig for analyse høsten 2003/våren 2004. Det har derfor dessverre ikke vært mulig å gjennomføre evalueringen i 2003. Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Sosialdepartementet tar på denne bakgrunn sikte på å legge resultatene fra evalueringen fram for Stortinget i løpet av 2004."

Komiteen viser til Stortingets vedtak hvoretter Regjeringen ble bedt om å legge fram sak med evaluering av ytelsene til attføring og medisinsk rehabilitering i løpet av 2003, og konstaterer at Regjeringen først ser seg i stand til å fremme slik sak i løpet av 2004.

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en proposisjon med endring av lov av 22. mai 1998 nr. 30 om offentliggjøring av de politiske partiers inntekter. Endringen bør innebære at loven skal:

  • – omfatte alle organisatoriske ledd av politiske partier,

  • – omfatte krav om at det skal gjøres rede for alle former for bidrag av verdier over kr 20 000, enten det dreier seg om kontante eller andre former for ikke-kontante bidrag, herunder arbeidsinnsats og alle andre innsatsfaktorer som kan omregnes til verdi av kr 20 000 eller mer,

  • – definere bidragsytere som enkeltperson eller juridisk person,

  • – stille krav om at bidrag fra bidragsytere som er, eller som er organisatorisk tilknyttet en av arbeidslivets hovedorganisasjoner, skal gjøres rede for og legges frem regnskap for samlet, som ett bidrag fra en bidragsyter til ett parti,

  • – stille krav om at det sammen med partienes årsregnskap legges frem erklæring for at det ikke foreligger muntlige eller skriftlige avtaler mellom bidragsyter og politiske partier eller dets valgte representanter på noe nivå, og at det ikke foreligger enighet som kan oppfattes som gjenytelser eller forventning om gjenytelser."

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 12. september 2003:

"Anmodningsvedtaket følges opp gjennom oppnevningen av et bredt sammensatt statlig utvalg som skal vurdere spørsmål i tilknytning til finansieringen av demokratiet. Utvalget vil bl.a. gi konkrete forslag til endringer i lov om offentliggjøring av de politiske partiers inntekter."

Se Pkt. 2.1.3.1. Felles merknader på Vedtak nr. 178, 13. desember 2002 og Vedtak nr. 179, 13. desember 2002.

"Stortinget ber Regjeringen oppnevne et bredt sammensatt utvalg som drøfter på bred basis finansiering av demokratiet, herunder de politiske partier og folkevalgte gruppers virksomhet og fremmer forslag til mulige endringer i lov av 22. mai 1998 nr. 30 om offentliggjøring av politiske partiers inntekter og eventuelt andre lover, forskrifter og regler."

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 12. september 2003:

"Arbeids- og administrasjonsdepartementet arbeider med å oppnevne et bredt sammensatt statlig utvalg, bl.a. bestående av representanter fra de politiske partiene og fagmiljøer, som skal vurdere de problemstillingene som Stortingets vedtak berører. Utvalget vil også bli gitt i oppgave å drøfte implementeringen av Europarådets rekommandasjon "Recommendation of the Committee of Ministers to member states on common rules against corruption in the founding of political parties and electoral campaigns" i norsk lovgivning. Rekommandasjonen inneholder krav til åpenhet om finansieringen av politiske partier og restriksjoner på hvem som kan støtte partiene.

Utvalget vil bli gitt en frist på ett år til å legge fram en innstilling i saken, noe som innebærer at innstillingen sannsynligvis vil foreligge i 4. kvartal 2004. Departementet vil med utgangspunkt i utvalgets vurderinger følge opp saken på vanlig måte med en odelstingsproposisjon."

Komiteenviser til opplysning om at det arbeides med å oppnevne et bredt sammensatt utvalg til å vurdere spørsmål i tilknytning til finansiering av demokratiet. Opplysningen ble gitt pr. 12. september 2003, mens Stortinget vedtak ble fattet 13. desember 2002. Komiteen anser det som uforståelig at det skal ta 9 måneder å nedsette et slikt utvalg, og konstaterer at oppgaven ikke er gitt tilstrekkelig prioritet.

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forvaltningen av andre forsvarsverk som er besluttet tatt ut av militær bruk når Arbeids- og administrasjonsdepartementet er ferdig med sin utredning."

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 12. september 2003:

"Regjeringen vurderer for tiden ulike modeller for fremtidig eierskap og forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer. I den sammenheng er også det pågående arbeide med modernisering av Statsbygg og Forsvarsbygg av stor betydning. Regjering tar imidlertid sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag til forvaltning av forsvarsverk besluttet tatt ut av militær bruk senest våren 2004."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til departementets opplysning om at Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag til forvaltning av forsvarsverk besluttet tatt ut av militær bruk, senest våren 2004, og konstaterer at saken pr. 27. februar 2004 ikke står på listen over saker Regjeringen vil oversende Stortinget i vårsesjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at anmodningsvedtaket er planlagt fulgt opp våren 2004.

"Stortinget ber Regjeringen vurdere omfang og utforming av arbeidsmarkedstiltak for mennesker med psykiske lidelser og øke antall tiltak for yrkeshemmede i statsbudsjettet for 2004. "

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 27. august 2003:

"Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 vurdere omfang og utforming av arbeidsmarkedstiltak for personer med psykiske lidelser."

Se neste punkt. Felles merknader på Vedtak nr. 418, 13. mai 2003 og Vedtak nr. 423, 13. mai 2003.

"Stortinget ber Regjeringen vurdere omfang og utforming av arbeidsmarkedstiltak for personer med psykiske lidelser i statsbudsjettet for 2004."

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 27. august 2003:

"Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2003-2004) vurdere omfang og utforming av arbeidsmarkedstiltak for personer med psykiske lidelser."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til departementets svar hvoretter Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) skulle vurdere omfang og utforming av arbeidsmarkedstiltak for personer med psykiske lidelser. Det fremgår ikke av St.prp. nr. 1 (2003-2004) at Regjeringen særskilt har vurdert omfang og utforming av arbeidsmarkedstiltak for denne gruppen. Flertallet finner at dette gir grunnlag for kritikk og ber Regjeringen gi Stortinget en redegjørelse om saken.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til departementets svar, der det går fram at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) skulle vurdere omfang og utforming av arbeidsmarkedstiltak for personer med psykiske lidelser. Vurderingen er tatt inn i budsjettproposisjonen fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, på s. 116. Etter disse medlemmers oppfatning burde imidlertid Stortinget, ut fra det anmodningsvedtaket som var fattet, kunne forvente en noe bredere vurdering fra departementet.

"Stortinget ber Regjeringa i samband med statsbudsjettet for 2004 å vurdera tiltak for å sikra kurs i entreprenørskap/etablering for nyutdanna og langtidsledig ungdom."

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 12. september 2003:

"Regjeringa vil i St.prp. nr. 1 (2003-2004) vurdere tiltak for å sikra kurs i entreprenørskap/etablering for nyutdanna."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til departementets svar hvoretter Regjeringen vil vurdere tiltak for å sikre kurs i entreprenørskap/etablering av nyutdannede i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Flertallet har merket seg at spørsmålet er berørt i dokumentet, men uten at det er undergitt en reell vurdering slik Stortinget må kunne forvente basert på det foreliggende vedtak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til departementets svar, der det går fram at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) skulle vurdere tiltak for å sikre kurs i entrepenørskap/etablering for nyutdannede. Disse medlemmer har merket seg at spørsmålet er vurdert i forbindelse med budsjettet for 2004, og at vurderingen er omtalt i budsjettproposisjonen fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, på s. 124, under omtalen av post 70.

"Stortinget ber Regjeringen se på strakstiltak, med tanke på den vanskelige økonomiske situasjon mange krisesenter er i dag. Stortinget ber også om at Regjeringen finner en løsning for de krisesentrene som har mistet fylkeskommunal støtte pga. uttrekk av fylkeskommunale midler som en konsekvens av statlig overtakelse av sykehusene."

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 22. august 2003:

"Barne- og familiedepartementet har foretatt en kartlegging for å få en fullstendig oversikt over hvilke fylkeskommuner og kommuner som endrer, reduserer eller trekker seg helt ut i forhold til finansiering av de enkelte krisesentrene for 2003. Denne kartleggingen viste at det lokale tilskuddet har økt betraktelig i forhold til tidligere år. Samlet har tilskuddet fra kommunene økt med om lag 14 prosent fra 2002 til 2003, som igjen utløser tilsvarende økning i det statlige tilskuddet. Stortinget er orientert om dette i RNB for 2003." [St.prp. nr. 65 (2002-2003) s. 92.]

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til departementets svar og vil antyde at dette neppe bidrar til å avhjelpe den vanskelige økonomiske situasjon enkelte krisesentre er kommet opp i. Flertallet ber derfor Regjeringen gi en tilbakemelding til Stortinget hvor det fremgår hvilke strakstiltak som er iverksatt i tråd med Stortingets anmodning.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er positiv til at Barne- og familiedepartementet, i samarbeid med fylkesmennene, har foretatt en kartlegging av den faktiske økonomiske situasjonen for krisesentrene i 2003. Kartleggingen viste at det lokale tilskuddet har økt betraktelig i forhold til tidligere år. Samlet har tilskuddet fra kommunene økt med om lag 14 pst. fra 2002 til 2003. På bakgrunn av kartleggingen som er foretatt i samarbeid med fylkesmennene, har departementet bedt om en nærmere redegjørelse fra de kommunene som har redusert sitt bidrag. På grunnlag av den generelle økningen til krisesentrene og de undersøkelser departementet har foretatt, har departementet ikke funnet behov for å iverksette ekstraordinære tiltak. Stortinget er orientert om departementets behandling av denne saken både gjennom flere svar på spørsmål til skriftlig besvarelse og gjennom barne- og familieministerens svar i spørretimen den 22. oktober 2003.

Disse medlemmer har på dette grunnlaget ikke merknader til departementets oppfølging av det aktuelle anmodningsvedtaket.

"Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig legge fram helhetlige planer for finansiering av nødvendige krisetiltak, herunder:

  • – fosterhjem og kriseboliger med sikkerhet

  • – nødvendig personellressurser i ulike etater og opplæring av disse"

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 22. august 2003:

"Kommunal- og regionaldepartementet har i tildelingsbrev til Husbanken våren 2003 bedt Husbanken, i samarbeide med andre aktuelle instanser, sørge for at det framskaffes et antall kriseboliger som kan stilles til disposisjon for ungdom som blir utsatt for tvangsekteskap.

Fylkeskommunene har utviklet planer for fosterhjemsarbeidet. Barne- og familiedepartementet vil fra 01.01.04 overta ansvaret for det fylkeskommunale barnevernet, inkludert fosterhjem, og vil i samarbeid med kommunene sikre at nødvendige plasser for kriseberedskap i sammenheng med tvangsekteskap er tilgjengelig. Regjeringen har i 2002/2003 gjennomført skolering for en rekke etater på områdene tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hvordan den videre opplæringen skal legges opp vil bli drøftet med aktuelle parter høsten 2003."

Komiteen viser til behandling av barnevernet i annen sammenheng og konstaterer at de opplysninger som gis i departementets brev av 22. august 2003 ikke fullt ut synes dekkende. Komiteen vil i den sammenheng peke på at det i vedtaket bes om helhetlige planer for finansiering av krisetiltak for ved hjelp av disse å kunne sette enkelttiltak inn i en planmessig sammenheng og sikre en målrettet gjennomføring.

"Stortinget ber Regjeringen utforme regelverk som sikrer at barn og barnefamilier ikke blir henvist til å bo på hospits."

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 22. august 2003:

"Sosialtjenesteloven § 4-5 pålegger kommunen, ved sosialtjenesten, å finne midlertidig husvære for dem som ikke klarer det selv. Sosialdepartementet har kommentert bestemmelsen i rundskriv U-5/2003 - "Veileder for kvalitetskrav til midlertidig husvære etter lov om sosiale tjenester § 4-5". I veilederen gis også forslag til en standardavtale som kommunene kan benytte overfor eiere av private døgnovernattingssteder. Når det gjelder barn og barnefamilier er det uttalt:

"Barnefamilier, barn og unge som har et akutt boligbehov må få tilbud om midlertidig husvære som er forsvarlig og egner seg for denne gruppen. Midlertidig husvære hvor personer med rusmiddelproblemer oppholder seg er ikke et egnet sted for barnefamilier, barn og unge. Kommunene må sikre at forsvarlige og egnede tilbud for denne gruppen er tilgjengelige når behov oppstår.""

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til svar på ovennevnte vedtak og har merket seg at Regjeringen ikke har til hensikt å endre regelverket. Flertallet stiller spørsmål ved om gjeldende regelverk ikke i praksis har vist seg å være utilstrekkelig for å sikre at barn og barnefamilier ikke blir plassert på hospits, og mener at Stortingets vedtak innebar at nye regler skulle utformes på dette området.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg departementets svar, der det nåværende regelverket er gjengitt. Disse medlemmer forstår det slik at så lenge dette regelverket følges opp, vil problemet med at barn og barnefamilier blir henvist til å bo på hospits ikke oppstå.

"Stortinget ber Regjeringen om årlig å rapportere om situasjonen i kommunene hva gjelder oppfølging av meldinger til barnevernet."

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 22. august 2003:

"Barne- og familiedepartementet vil i de årlige budsjettproposisjoner redegjøre for status når det gjelder oppfølging av meldinger i barnevernet fram mot henleggelser og ulike typer tiltak."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har notert at barnevernet er kommentert i forslaget til statsbudsjett for 2004, men uten at det er redegjort for situasjonen for barnevernet rundt om i kommunene slik Stortingets vedtak forutsatte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Barne- og familiedepartementets svar, der det går fram at departementet vil redegjøre for status når det gjelder oppfølging av meldinger i barnevernet i de årlige budsjettproposisjonene. Disse medlemmer har merket seg at en slik redegjørelse finnes i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Barne- og familiedepartementet, s. 94.

"Stortinget ber Regjeringa ta dei internasjonale initiativa som er nødvendige, til dømes gjennom organisasjonar som WTO og OECD, for å få slutt på skattesubsidiering."

Finansdepartementet uttaler i brev 27. august 2003:

"I OECD og EU sitt arbeid med skattesubsidiar har det vore fokusert på skadeleg skattekonkurranse. Låg eller ingen inntektsskatt har ein ikkje åleine kunne definere som skadeleg, og dei gjeldande systema i medlemslanda for skattlegging av skipsfart og sjøfolk er blitt godteke av desse organisasjonane. Interessa for arbeidet med å utvikle eit regelverk for å regulere subsidiar på tenesteområdet i WTO har vore svært låg blant medlemslanda. Skipsfart har førebels ikkje blitt inkludert i tenesteavtala i WTO på ein fullverdig måte, og berre eit mindretal av medlemslanda har så langt teke på seg forpliktingar innan denne sektoren. På den bakgrunn er det på dette tidspunkt ikkje grunnlag for særskilte norske initiativ i WTO i spørsmålet om skattesubsidiar i skipsfartsnæringa."

Finansdepartementets svar er utarbeidet i samråd med Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteen har merket seg at Finansdepartementet på det nåværende tidspunkt ikke anser det å være aktuelt med særskilte norske initiativ i spørsmål om skattesubsidier i skipsfartsnæring. Komiteen viser til Stortingets vedtak, og vil understreke Regjeringens plikt til å informere Stortinget og innhente ny instruks dersom Stortingets forutsetninger ikke gjennomføres.

"Stortinget ber Regjeringen nedsette et bredt sammensatt nasjonalt utvalg bestående av representanter for strømleverandører, distributører, nettselskaper, samt representanter for forbruker- og miljøorganisasjoner som skal utrede ulike modeller for differensierte avgifter på elektrisitet. Utvalget skal legge fram en innstilling så snart det lar seg gjøre, men innen utgangen av 2003."

Finansdepartementet uttaler i brev 27. august 2003:

"Finansdepartementet vil sette ned et utvalg med mandat og sammensetning i tråd med Stortingets anmodningsvedtak i Innst. S. nr. 260 (2002-2003)."

Komiteener kjent med at Regjeringen har nedsatt et nasjonalt bredt sammensatt utvalg for å utrede differensierte avgifter på elektrisitet, men konstaterer at utvalgets innstilling først vil foreligge pr. 1. april 2004 og ikke innen utgangen av 2003 slik Stortinget forutsatte.

"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere en lovhjemmel som går ut på at helsearbeidere som i sitt virke arbeider med barn må fremlegge politiattest i forbindelse med ansettelse."

Helsedepartementet uttaler i brev 28. august 2003:

"Regjeringen vil før påske 2004 legge frem en odelstingsproposisjon med forslag til en ny bestemmelse i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) som gir Helsedepartementet hjemmel til å gi forskrift om krav om politiattest ved ansettelse av helsepersonell."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til departementets svar av 28. august 2003 hvoretter Regjeringen ville legge fram odelstingsproposisjon med forslag til en ny bestemmelse i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. før påske i 2004, og konstaterer at saken pr. 27. februar 2004 ikke fremgår av listen over saker Regjeringen vil oversende Stortinget i vårsesjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at anmodningsvedtaket er planlagt fulgt opp før påske 2004.

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om andelen av psykiatrimidlene til kommunene til barn og unge skal være høyere enn dagens 20 prosent."

Helsedepartementet uttaler i brev 28. august 2003:

"Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helsedepartementet å vurdere hvorvidt andelen av psykiatrimidlene til kommunene til barn og unge skal være høyere enn 20 prosent. Departementet vil omtale dette i Stortingsproposisjon nr. 1 (2003-2004) Helsedepartementet."

Komiteen viser til departementets svar og konstaterer at St. prp. nr. 1 (2003-2004) ikke gir noen vurdering av om 20 pst. av de øremerkede midler til psykiatrien er tilstrekkelig til å dekke behovet for tilbud til barn og ungdom eller om prosentsatsen burde være høyere. Heller ikke sies det noe om hvorledes man skal sikre at de kommuner som ikke bruker en så stor andel, når dette nivået.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, finner det uakseptabelt at bebudet oppfølging ikke iverksettes.

Komiteen ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en særskilt orientering om forholdet.

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå situasjonen for opptreningsinstitusjonene, helsesportsentrene og Catosenteret og fremme forslag som sikrer faglig utvikling og spesialisering innenfor påregnelige økonomiske rammer i overgangsperioden i budsjettet for 2004."

Helsedepartementet uttaler i brev 28. august 2003:

"Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2004 fremlegge forslag for å videreføre prosessen med overføring av finansieringsansvar og bestilleransvar til de regionale helseforetakene for opptreningsinstitusjoner, helse­sportsentra m.m. og lungesykehusene. De regionale helsefortakene arbeider nå med å inngå avtaler med institusjonene, og vil i denne sammenheng få oversikt over tilbudet i institusjonene, og vil måtte ta stilling til hvilke oppgaver innenfor spesialisthelsetjenesten disse institusjonene skal dekke. Gjennom avtalene vil institusjonene ha mulighet for å komme fram til ordninger som sikrer faglig utvikling.

CatoSenteret er ikke godkjent som opptreningsinstitusjon eller helsesportsenter. Departementet inngikk en prosjektavtale om kjøp av tjenester innenfor en økonomisk ramme i 2001. Denne avtalen ble videreført i 2002, og det er også inngått avtale om kjøp av tjenester i 2003. CatoSenteret selger også tjenester til bl.a. Helse Øst RHF og noen kommuner. Helsedepartementet forutsetter at CatoSenteret fortsatt vil være i dialog med regionale helseforetak og ev. kommuner om salg av tjenester. Gjennom salg av tjenester til de regionale helseforetakene, vil CatoSenteret ha muligheter for å tilpasse seg ordningen som er lagt for opptrenings-institusjoner og helsesportsentra m.m. Helsedepartementet vil i St.prp. nr. 1 (2003-2004), etter dialog med CatoSenteret, gi en nærmere vurdering mht. framtidig status for senteret."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at forslaget om å sikre faglig utvikling og spesialisering innenfor påregnelige økonomiske rammer for opptreningsinstitusjonene, ikke er fulgt opp i St.prp. nr. 1 (2003-2004) slik Regjeringen bebudet. Det er ikke presentert noen helhetlig vurdering av behovet og spesialisering institusjonene imellom verken på landsbasis eller i de fem helseregionene.

Flertalletetterlyserslike vurderingerog forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget dersom Stortingets vedtak ikke følges opp.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av de økonomiske rammene for opptreningsinstitusjoner, helse­sportsentra m.m. i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Helsedepartementet, under kap. 2711 post 78. Etter disse medlemmers vurdering er anmodningsvedtaket fulgt opp gjennom denne budsjettproposisjonen, ved at situasjonen for de aktuelle institusjonene er gjennomgått, og tilstrekkelige forslag er fremmet.

Disse medlemmer viser til at de økonomiske rammene har vært økt i samsvar med prisstigningen og til at de økonomiske rammene må sies å ha vært påregnelige. Disse medlemmer viser til at opptreningsinstitusjonene har hatt økt belegg økt de siste par årene, og særlig i 2003, noe som innebærer økte inntekter for den enkelte institusjon. Dessuten innebærer den nye finansieringsordningen, med en del av inntektene som en basisbevilgning (jf. budsjettproposisjonen), økt sikkerhet i forhold til år med lavt belegg.

"Stortinget ber Regjeringen gi private adgang til å bygge fengsler. Nytt fengsel i Halden og utvidelse av Bergen fengsel med flere varetektsinnsatte prioriteres."

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2003:

"Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med omtale av sakene."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen ikke har fulgt opp den delen av Stortingets vedtak som gjelder privates adgang til å bygge fengsler, men at annet ledd av vedtaket er tatt med.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av anmodningsvedtaket i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Justisdepartementet, s. 74. Disse medlemmer konstaterer at selv om anmodningsvedtaket ikke har noen bestemt tidsfrist, er vedtaket allerede langt på vei fulgt opp gjennom budsjettproposisjonen, både når det gjelder bygging av fengsel i Halden, utvidelse av Bergen fengsel og adgangen for private til å bygge fengsler.

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utvikles landsdekkende tilbud innen voldsbehandling og sinnemestring."

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2003:

"Justisdepartementet, Helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Sosialdepartementet har innledet et samarbeid om utarbeidelse av en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. I arbeidet med planen vurderes også tiltak for å bedre tilbudet om voldsbehandling og sinnemestring i hele landet. Saken vil bli vurdert og fulgt opp i denne sammenheng og bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004)."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, noterer at vedtaket ikke fullt ut er fulgt opp. Selv om det er laget en handlingsplan mot vold i nære relasjoner og Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) foreslår å opprette et nasjonalt kompetansesenter for vold og traumer fra 2004, dekker ikke dette behovet for et landsdekkende tilbud innen voldsbehandling og sinnemestring slik Stortingets vedtak forutsatte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av oppfølgingen av anmodningsvedtaket i St.prp. nr. 1 (2003-2004) fra Justisdepartementet. På s. 98 i proposisjonen opplyser Regjeringen at det pågår et arbeid med å bedre tilbudet om voldsbehandling og sinnemestring i hele landet i forbindelse med Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Etter disse medlemmers oppfatning burde imidlertid Stortinget, ut fra det anmodningsvedtaket som var fattet, kunne forvente en noe bredere omtale fra departementet, for å kunne vurdere om anmodningsvedtaket fullt ut er fulgt opp eller ikke.

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurderinger av det følgende:

  • – Iverksette nødvendige tverrdepartementale tiltak for å gi offentlige, både statlige og kommunale, etater den nødvendige informasjon om Kode 6-problematikken, for å lette ofrenes situasjon.

  • – Hvordan man på egnet måte kan bistå personer som lever på kode 6 og 7.

  • – Arbeidsgruppens forslag om:

    • – hvordan fremtidig beslutningsmyndighet kan organiseres

    • – tiltak som gjør det vanskelig å få innsyn i folkeregisteret

    • – en utvidet varighet av adressesperring"

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2003:

"Justisdepartementet vil i løpet av høsten 2003 nedsette en arbeidsgruppe som får i oppdrag å kartlegge situasjonen for personer underlagt adressesperre kode 6 og kode 7. Arbeidsgruppen skal ledes av Justisdepartementet og vil ha representasjon fra Finansdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Sosialdepartementet, Politidirektoratet og Skattedirektoratet. Saken vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004)."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at dette vedtaket ikke er fulgt tilstrekkelig opp. I anmodningsvedtaket ber Stortinget om at det iverksettes nødvendige tverrdepartementale tiltak for å gi offentlige etater, både statlige og kommunale, den nødvendige informasjon om kode 6-problematikken for å lette ofrenes situasjon. Videre bes det om en vurdering av hvorledes man på egnet måte kan bistå personer som lever på kode 6 og 7, samt konkret komme med forslag til hvordan fremtidig beslutningsmyndighet kan organiseres, og tiltak som gjør det vanskelig å få innsyn i Folkeregisteret samt en utvidet varighet av adressesperring. Etter flertallets syn krever dette så omfattende vurderinger at det ikke er tilstrekkelig med en summarisk behandling av spørsmålene i tilknytning til budsjettframlegget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det høsten 2003 ble satt ned en arbeidsgruppe med oppdrag å kartlegge situasjonen for personer underlagt adressesperre kode 6 og kode 7, og at nedsettingen av utvalget er omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Justisdepartementet, s. 99, med henvisning til anmodningsvedtakene 191 og 192.

Disse medlemmer forstår det dermed slik at anmodningsvedtakene 191 og 192 er under oppfølging, og at Regjeringen vil melde tilbake på egnet måte når oppfølgingen av vedtakene er fullført.

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å nedsette et utvalg, eventuelt sette i gang et forskningsprosjekt, hvor man undersøker fellestrekk mellom personer underlagt adressesperring kode 6, hva som har vært de utløsende årsaker for å velge en slik løsning, samt hvordan ordningen fungerer i praksis. Berørte barns situasjon bør vektlegges i et slikt arbeid. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette i løpet av 2003."

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2003:

"Jf. svar på vedtak 191."

Komiteen viser til de ulike partiers merknader under Vedtak 191 ovenfor.

"Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av kirkeøkonomien. Med bakgrunn i dette bes Regjeringen å vurdere kirkens økonomiske situasjon i forbindelse med gjennomgangen av kommune­økonomien i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 og kommuneproposisjonen 2004."

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 19. september 2003:

"Kultur- og kirkedepartementet opplyser at den kirkelige økonomien ble gjenomgått og vurdert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003, jf. St.prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003, og i kommuneproposisjonen for 2004."

Komiteen har merket seg at St.prp. nr. 66 (2002-2003) Kommuneøkonomiproposisjonen for 2004 i eget vedlegg har omtalt "kirkelig virksomhet". Vedlegget omtaler og fremviser inntekter og utgifter til kirkelige formål i kommunene for årene 2000 og 2001. Tallene omfatter ikke investeringer i bygg og anlegg. En undersøkelse blant alle fellesråd fra vinteren 2002/2003 som omfatter stenging av kirker, nedbemanning og innstramningstiltak blir referert men ikke vurdert. Økonomi knyttet til bygningsmessig vedlikehold er ikke omtalt. Sammenheng mellom kirkens oppgaver lokalt og tildelte budsjettrammer er ikke vurdert. Komiteen viser til at med det opplegg som Regjeringen og Stortingets flertall har for å vurdere et skille stat/kirke, vil det kunne ta mange år før et eventuelt skille gjennomføres. Dette innebærer at dagens økonomiske ordning videreføres i mange år. Komiteen mener derfor det er behov for en grundigere gjennomgang av kirkens økonomi. Komiteen forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en melding om kirke­økonomien i løpet av våren 2005.

"Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan Husbankens ordninger kan omfatte et boligprogram for rusmiddelmisbrukere, og om det kan utvikles en støtteordning for kommuner og frivillige organisasjoner til delvis dekning av kostnadene ved boligsosial oppfølging i løpet av 2004."

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 21. august 2003:

"Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om boligpolitikk i høstsesjonen 2003. Rusmiddelmisbrukernes boligbehov er et tema som tas opp i meldingen."

Komiteen har merket seg at Regjeringen har utredet ulike modeller for bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder rusmisbrukere i Boligmeldinga som ble fremlagt 6. februar 2004.

"Stortinget ber Regjeringen sørge for en fullfinansiering av introduksjonslovsreformen. Kostnadene innarbeides i statsbudsjettet for 2004 og påfølgende år."

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 21. august 2003:

"Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2003-2004) ta opp spørsmålet om en fullfinansiering av introduksjonslovsreformen."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, finner det ikke godtgjort at vedtaket om å fullfinansiere introduksjonslovsreformen er gjennomført i statsbudsjettet for 2004.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av oppfølgingen av anmodningsvedtaket i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Kommunal- og regionaldepartementet, s.71-72. Departementet uttaler blant annet:

"Det er ikkje mogleg på sikkert grunnlag no å fastsetje eventuelle meirutgifter for kommunane som følgje av innføring av introduksjonsordninga. Ein eventuell auke i kommunane sine utgifter vil bli kartlagd av Berekningsutvalet."

Ved behandlingen av budsjettet i kommunalkomiteen viste komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, som har flertall bak seg i Stortinget, til denne formuleringen, og til at en eventuell økning i kommunenes utgifter vil bli kartlagt av Beregningsutvalget (jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004)). Etter disse medlemmers oppfatning har således Stortinget akseptert måten departementet så langt har fulgt anmodningsvedtaket opp.

"Stortinget ber Regjeringen, i tilknytning til overføring av ansvaret for rusområdet, familievern og barnevern, gjennomføre separate forhandlinger med den enkelte fylkeskommune før uttrekksmodellen iverksettes."

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 21. august 2003:

"Departementet vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2004, bl.a. på grunnlag av en dialog med fylkeskommunene for å avklare tallgrunnlaget for uttrekket av de frie inntektene knyttet til de nevnte oppgaveendringene."

Komiteen konstaterer at Regjeringen ikke har ført separate forhandlinger med den enkelte fylkeskommune før uttrekksmodellen ble iverksatt slik Stortinget vedtok. Komiteen viser til Regjeringens plikt til å følge opp Stortingets vedtak, eller alternativt innhente ny instruks dersom vedtaket ikke gjennomføres.

"Stortinget ber Regjeringen øke kommunenes frie inntekter for 2004 med 1.5 milliarder kroner i forhold til Regjeringens forslag."

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 21. august 2003:

"Regjeringen vil legge fram forslag i statsbudsjettet for 2004."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om å øke kommunenes frie inntekter i sitt forslag til statsbudsjett for 2004. Komiteenvil understreke Regjeringens plikt til å følge opp Stortingets vedtak. Komiteen tar imidlertid til etterretning at stortingsflertallet under behandlingen av budsjettet for 2004, valgte å akseptere en annen sum.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet var ulike oppfatninger av om anmodningsvedtaket om å øke kommunenes frie inntekter for 2004 var fulgt opp i Regjeringens budsjettforslag, og at anmodningsvedtaket ble tolket på ulike måter.

Disse medlemmer tar til etterretning at saken fikk sin avklaring i forbindelse med at selve statsbudsjettet ble vedtatt.

"Stortinget ber Regjeringen høsten 2003 fremme egen sak for Stortinget vedrørende endringer i kostnadsnøkkelen for kommunesektoren. Saken fremmes parallelt med framleggelsen av statsbudsjettet 2004."

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 21. august 2003:

"Regjeringen vil fremme egen sak om dette samtidig med statsbudsjettet for 2004."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at Regjeringen har fremmet egen sak om kostnadsnøkkel for kommunesektoren. Forslaget er imidlertid ikke i tråd med de ulike merknadene som lå til grunn for forslaget. Ifølge disse var det en forutsetning at alternative modeller til den kostnadsnøkkelen Regjeringen la fram skulle vurderes, mens Regjeringen har valgt å fremme samme forslag som den fremmet i kommuneproposisjonen for 2004. Flertallet tar til etterretning at stortingsflertallet under behandlingen av budsjettet for 2004, aksepterte det fremlagte forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at selve anmodningsvedtaket etter sin ordlyd er fulgt opp. Disse medlemmer har ikke vurdert om Regjeringen har fulgt opp merknader som de ulike fraksjonene hadde før forslaget fikk flertall i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 259 (2002-2003), pkt. 8.2.

"Stortinget ber Regjeringen, så raskt som mulig endre utlendingsforskriften § 23, slik at den setter som vilkår at ekteskapskontrakter skal gi begge kjønn like, religiøse som lovmessige, retter til skilsmisse."

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev 21. august 2003:

"Kommunal- og regionaldepartementet vil sende forslag til endring i utlendingsforskriften § 23 på høring i løpet av oktober d.å. Regjeringen har også bedt uavhengige instanser om å vurdere problemstillingen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget i sitt vedtak presiserte at endringen skulle skje så raskt som mulig. Etter disse medlemmers syn burde Regjeringen på bakgrunn av Stortingets presisering prioritert saken høyere, slik at det ikke tok 3-4 måneder før saken ble sendt på høring.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at saken ble behandlet på nytt av familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i Innst. O. nr. 17 (2003-2004). I innstillingen ble det vist til at det fra mange hold, blant annet ulike kirkesamfunn, har kommet reaksjoner på lovendringene som var gjennomført etter behandlingen av Dokument nr. 8:122 (2002-2003), jf. Innst. O. nr. 132 (2002-2003), der det ble fremmet forslag om endringer i ekteskapsloven med det formål å ivareta muslimske kvinners rett til skilsmisse.

På bakgrunn av sakens kompliserte natur, samt at ulike høringsinstanser var kritiske til at den nevnte lovendringen var gjort etter et privat forslag uten forutgående høringsrunde, finner disse medlemmer det ikke unaturlig at saken nå ble sendt på høring med normal høringsfrist på tre måneder, selv om anmodningsvedtaket bruker formuleringen "så raskt som mulig".

"Stortinget ber Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett 2003 komme tilbake med en utvidelse av nettolønnsordninga til også å gjelde offshorefartøy i NOR-registeret med virkning fra 1. juli 2003.

Stortinget ber Regjeringa utarbeide regler hvor det stilles krav om et visst antall lærlingeplasser for norske sjøfolk på skip som kommer inn under nettolønnsordninga. Dette skal sikre i snitt 2 lærlinger per skip som er omfatta av nettolønnsordninga.

Stortinget ber Regjeringa opprette et fond, for eksempel etter svensk modell, som skal gå til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak i de maritime næringene, spesielt retta mot opplæring til sjøs. Fondet disponeres i samråd med de berørte rederiene og de ansattes organisasjoner. Fondet finansieres ved innbetaling av kr 470 per måned per sysselsatt på alle norske skip som er omfatta av nettolønnsordninga.

Stortinget ber Regjeringa knytte krav om positiv næringsutvikling (f.eks. dokumenterbare investeringer utover normalnivå i HMS-arbeid, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner, leverandører og andre bedrifter i den maritime klyngen) til alle skip under nettolønnsordninga.

Stortinget ber Regjeringa komme tilbake med forslag til konkretiserte vilkår i samsvar med ovennevnte i Revidert nasjonalbudsjett 2003."

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 22. august 2003:

"I henhold til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2003 vil gjeldende nettolønnsordning for fergerederier i NOR i utenriksfart utvides til også å omfatte offshorefartøy i NOR fra 1. juli 2003. I forbindelse med utvidelsen vil det bli innført bestemte krav til opplæringsstillinger og til positiv næringsutvikling. Det vil i tillegg opprettes et fond til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har registrert at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2004 ikke fulgte opp dette vedtaket, men isteden foreslo en refusjonssats på 19 pst. Flertallet har også registrert at Regjeringen i svar på spørsmål fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe har orientert om hvordan en mener en har fulgt opp de kriterier Stortinget stilte for nettolønnsordningen. Flertallet er ikke fornøyd med denne oppfølgingen, og mener funksjonen til og organiseringen av disse kravene må omtales og drøftes spesielt i samband med den varslede skipsfartsmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2004 foreslo å videreføre vedtaket på en noe annen måte enn i 2003. Disse medlemmer har også registrert at Regjeringen i svar på spørsmål fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe har orientert om hvordan en mener en har fulgt opp de kriterier Stortinget stilte for nettolønnsordningen. Disse medlemmer tar til etterretning at saken fant sin løsning i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2004.

"Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 å tilføre Statkraft 10 milliarder kroner i ny egenkapital for å styrke selskapet."

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i brev 17. september 2003:

"Spørsmålet om styrking av egenkapitalen i Statkraft blir vurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 2004. Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004)."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om å tilføre Statkraft 10 mrd. kroner på statsbudsjettet for 2004. Regjeringen har ikke fremmet forslag i tråd med Stortingets vedtak, men flertallethar merket seg at Stortingets flertall under budsjettbehandlingen har akseptert en lavere sum.

Flertallet konstaterer for øvrig at det ikke er gitt noen fyllestgjørende vurdering av egenkapitalsituasjonen i selskapet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2004 ikke foreslo å tilføre Statkraft ny egenkapital på 2004, og således inviterte Stortinget til å reversere anmodningsvedtaket. Disse medlemmer tar til etterretning at saken fant sin løsning, med et lavere beløp, i forbindelse med Stortingets budsjettbehandling.

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til - fortrinnsvis - et felles norsk/svensk pliktig grønt sertifikatmarked som eventuelt kan samordnes med et internasjonalt sertifikatmarked, med sikte på å legge frem et konkret forslag for Stortinget så snart som mulig, og senest våren 2004."

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 22. august 2003:

"Departementet har innledet et samarbeid med svenske myndigheter. Her vurderes ulike problemstillinger knyttet til å utvide det svenske sertifikatmarkedet til også å omfatte Norge. I tillegg har Olje- og energidepartementet igangsatt et omfattende utredningsarbeid for å forberede deltagelse i et internasjonalt pliktig grønt sertifikatmarked. Både Norges vassdrags- og energidirektorat, Enova og Statnett er involvert i dette arbeidet. Viktige problemstillinger er blant annet fastsettelsen av kvoteplikten, vurderinger av potensialet for fornybar elektrisitet og nødvendige rammebetingelser for markedet."

Komiteen har merket seg at Regjeringen i sitt svar til Stortinget ikke gir opplysninger om konkret forslag om deltakelse i et internasjonalt grønt sertifikatmarked i løpet av våren 2004. Komiteen viser imidlertid til at Olje- og energidepartementet har bebudet en stortingsmelding om innenlands bruk av naturgass, grønne sertifikater mv. i juni 2004, og forutsetter at anmodningsvedtaket blir fulgt opp i denne sammenheng.

"Stortinget ber Regjeringen om å lage en plan for opprustning av overføringsnettet med sikte på å redusere energitapene. Planen skal vise hvilket potensial der er for å unngå energitap i ledningsnettet, hva det vil koste og hvilke virkemidler som skal brukes. Denne legges fram for Stortinget innen utgangen av 2003."

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 22. august 2003:

"Regjeringens oppfølging av vedtaket blir nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) fra Olje- og energidepartementet."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at spørsmålet om opprustning av overføringsnettet med sikte på å redusere energitapene, er omtalt i St.meld. nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerhet for strøm mv. som ble fremmet 19. desember 2003. Stortingsmeldingen inneholder imidlertid ingen plan for opprustning av overføringsnettet slik Stortingets vedtak forutsatte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at spørsmålet om planer for opprustning av overføringsnettet med sikte på å redusere energitapene, er omtalt i et eget kapittel i St.meld. nr. 18 (2003-2004) Om forsyningssikkerhet for strøm mv. (kapittel 10). Kapitlet innledes med en henvisning til anmodningsvedtaket. Disse medlemmer legger til grunn at spørsmålet om de omtalte planene for opprustning av overføringsnettet er tilstrekkelige i forhold til Stortingets forventninger vil bli behandlet når energi- og miljøkomiteen behandler denne stortingsmeldingen, og vil avvente denne behandlingen i fagkomiteen. Disse medlemmer ser derfor ikke i denne omgang behov for å vurdere planens tilstrekkelighet i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte å komme tilbake til Stortinget med en samlet vurdering av utbyggingen av den digitale infrastrukturen i Norge."

Samferdselsdepartementet uttaler i brev 18. september 2003:

"Ved siden av Samferdselsdepartementet berører de problemstillinger som vedtaket tar opp, ansvarsområdene til Kultur- og kirkedepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Justisdepartementet. Disse problemstillingene er/vil bli fulgt opp i flere ulike fremlegg for Stortinget:

Kultur- og kirkedepartementet har i St.meld. nr. 44 (2002-2003) omtalt de muligheter det digitale bakkenettet kan gi for bredbåndslignende løsninger i distriktene.

Nærings- og handelsdepartementet tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om bredbånd som bl.a. vil omtale ulike former for nett og samordning mellom disse.

Når det gjelder et nytt felles sambandsnett for nødetatene har Regjeringen i St.meld. nr. 17 (2001-2002) sagt at den vil komme tilbake til spørsmålet om økonomiske konsekvenser som ledd i den ordinære budsjettprosessen.

Samferdselsdepartementet fremmet i Ot.prp. nr. 58 (2002-2003) forslag om ny lov om elektronisk kommunikasjon. Loven som trådte i kraft 25. juli 2003, gir bl.a. rammebetingelser for utbyggingen av den digitale infrastrukturen.

Samferdselsdepartementet omtalte i St.meld. nr. 32 (2001-2002) og St.meld. nr. 18 (2002-2003) situasjonen for GSM og UMTS-nettet.

For å starte utbyggingen av GSM-R på Nordlandsbanen ble det i revidert budsjett for 2003 bevilget 200 millioner kr., jf. St.prp. nr. 65/Innst. S. nr. 260 (2002-2003)."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er av den oppfatning at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak på en riktig måte. Flertallet mener at dette sakskomplekset burde ha vært behandlet i en felles sak og ikke fordelt over flere, slik at helheten bedre kunne ha vært ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i september 2003 la fram St.meld. nr. 49 (2002-2003) Breiband for kunnskap og vekst. Regjeringen gir her en samlet vurdering av den digitale infrastrukturen slik Stortinget har bedt om. Disse medlemmer konstaterer at anmodningsvedtaket med dette er fulgt opp.

Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen i tillegg har omtalt ulike delproblemstillinger der det har vært naturlig.

"Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med brukerorganisasjonene og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 fremme sak om hvilke og hvordan kommunale egenandeler kan innlemmes i tak 2-ordningen."

Sosialdepartementet uttaler i brev 28. august 2003:

"Det vises til svar på anmodningsvedtak nr. 414 (2002-2003)."

Komiteen viser til svar på ovennevnte vedtak hvor det henvises til Regjeringens tilbakemelding på Vedtak nr. 414.

Komiteen konstaterer at Regjeringen har utsatt spørsmålet om innlemmingen av kommunale egenandeler i tak 2-ordningen fra den av Stortinget vedtatte frist, til fremleggelsen av kommuneøkonomiproposisjonen våren 2005.

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag innen utgangen av mars 2003 om sammensetning og organisering av skolemiljøutvalg."

Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 18. september 2003:

"Som følge av den store mengden lovarbeid i departementet høsten 2002 og våren 2003 har arbeidet med lovproposisjonen om skolemiljøutvalg dessverre blitt forsinket. Regjeringen tar imidlertid sikte på å ferdigstille lovproposisjonen innen utløpet av vårsesjonen 2004."

Komiteen konstaterer at Regjeringen tar sikte på å fremme forslag i tråd med Stortingets forutsetninger, ett år senere enn forutsatt.

Komiteen viser til at Regjeringen tar sikte på å ferdigstille lovproposisjonen innen utløpet av vårsesjonen 2004. Komiteen vil påpeke at kapittel 9a i opplæringsloven, som lovfester elevers rett til et godt arbeidsmiljø, trådte i kraft 1. april 2003. Lovfesting av et godt skolemiljø er en viktig del av lovendringen. Komiteen forutsetter at Regjeringen legger frem en proposisjon slik at den kan ferdigbehandles i løpet av vårsesjonen 2004.

"Stortinget ber Regjeringen sørge for større grad av likestilling mellom offentlige og private skoler. Dette sees i sammenheng med den varslede lov om etablering av friskoler. Dagens krav til formål erstattes av krav til innhold og kvalitet. Kravet til innhold skal være at skolene enten følger læreplanen for offentlige grunnskoler, eller læreplaner som på annen måte sikrer elevene en jevngod opplæring. Når man oppfyller godkjenningskravene, skal man ha rett til tilskudd."

Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 26. august 2003:

"Stortingets anmodning er fulgt opp i ny lov om frittstående skoler, jf. Ot.prp. nr. 33 (2002-2003) og Besl. O. nr. 86 (2002-2003). I Besl.O. nr. 128 (2002-2003) til Ot.prp. nr. 80 Om tillegg til lov om frittståande skolar, er også finansieringssystemene for frittstående og offentlige skoler gjort mer like. Tilskuddet til frittstående skoler skal nå basere seg på et kommunespesifikt tilskuddsgrunnlag. Dette vil utjevne forskjellene i tilskudd til offentlige og frittstående skoler i samme kommune."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiethar merket seg at Regjeringen mener de har fulgt opp dette vedtaket og sørget for større grad av likestilling mellom offentlige og private skoler. Disse medlemmer er uenig i denne betraktningen og vil spesielt vise til at kommunens innsigelsesrett er sterk i saker som omhandler hvorvidt en frittstående skole skal få starte opp, og den økonomiske forskjellsbehandlingen som disse medlemmer mener har blitt enda større etter at det nye finansieringssystemet er vedtatt i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 80 (2002-2003).

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med framlegging av budsjettet for 2004 komme tilbake med en plan for bygging av studentboliger."

Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 26. august 2003:

"Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme nærmere tilbake til saken i budsjettforslaget for 2004."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets pålegg om å legge fram en plan for bygging av studentboliger i forbindelse med budsjettet for 2004, og anser det som særlig alvorlig at departementet i svar til Stortinget av 26. august 2003 uttaler at "Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme nærmere tilbake til saken i budsjettforslaget for 2004". Dette er en uakseptabel desavuering av Stortingets vedtak.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Utdanningsdepartementet, s. 157-158, der det heter:

"Som ein del av handsaminga av Innst. S. nr. 95 (2002-2003) fatta Stortinget eit vedtak der Regjeringa vart bede om å komme tilbake med ein plan for studentbustadbygging. Som ein oppfølging av dette har departementet bede Husbanken sjå nærmare på kostnadsutviklinga i studentbustadbygginga i dei seinare åra. Departementet har òg bede om ei ekstern vurdering av variasjonar i dekningsgraden og situasjonen på det private leigemarknaden, samt mogeleg tomgangsproblemtatikk, for på den måten betre å kunne vurdere behovet for nye studentbustader ved dei ulike studiestadene. Desse undersøkingane vil gje eit betre grunnlag for å vurdere fordelinga av tilsagn om statsstøtte 2004. Departementet vil vurdere alternative modellar for finansiering av studentbustader, jf. merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2003-2003), etter at ein har fått eit betre bilete av kostnadsutviklinga og behovet for nybygging."

Disse medlemmer konstaterer at selve planen om bygging av studentboliger av ulike grunner ikke forelå i forbindelse med statsbudsjettet 2004, slik anmodningsvedtaket forutsatte, og at dette er et brudd med Stortingets anmodningsvedtak. Disse medlemmer forutsetter at departementet på egnet måte kommer tilbake til Stortinget med selve planen, for eksempel i RNB 2004, alternativt at man kommer tilbake til Stortinget og ber om at anmodningsvedtaket endres.

"Stortinget ber Regjeringen vurdere løsninger for å utligne kostnadsforskjellene mellom ulike studieretninger gjennom differensierte læremiddelstipend."

Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 26. august 2003:

"Regjeringen vil vurdere saken i forbindelse med de ordinære budsjettbehandlingene."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets anmodning om å vurdere løsninger for å utligne kostnadsforskjellene mellom ulike studieretninger gjennom differensiert læremiddelstipend, og vil understreke at statsråden plikter å orientere Stortinget dersom vedtak ikke lar seg realisere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at anmodningsvedtaket ble fattet 11. juni 2003, og konstaterer at det ikke var satt noen bestemt frist i vedtaket for å gjennomføre vurderingen. Departementet har opplyst at saken vil bli vurdert i forbindelse med "de ordinære budsjettbehandlingene". Disse medlemmer har merket seg at vurderingen ikke kom med i det budsjettforslaget som passerte statsråd 12. september 2003, men kan ikke se at dette er et brudd på Stortingets vedtak.

Disse medlemmer forutsetter at anmodningsvedtaket vil bli gjennomført på egnet måte ved en senere anledning.

"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag som sikrer brukermedvirkning i Aetat."

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 29. august 2002:

"Aetat har i flere år vektlagt brukermedvirkning i forbindelse med tjenesteytingen. I forbindelse med kvalitetsutvikling av tjenesteytingen vil brukermedvirkning bli enda sterkere vektlagt i fremtiden. Forslag som sikrer brukermedvirkningen i Aetat vil bli fremmet i Ot.prp. om revisjon av sysselsettingsloven i 2003."

Arbeids- og administrasjonsdepartementet uttaler i brev 27. august 2003:

"Ot.prp. om revisjon av sysselsettingsloven var bebudet i 2003. Det tas sikte på å fremme en Ot.prp. i løpet av 2004."

Komiteen viser til opplysning om at departementet vil følge opp forslag som sikrer brukermedvirkning i Aetat i forbindelse med odelstingsproposisjon om revisjon av sysselsettingsloven og noterer at odelstingsproposisjon vil bli fremmet i løpet av 2004, og ikke 2003 slik opprinnelig opplyst.

"Stortinget ber Regjeringen vurdere lovendringer som gir Barnevernet mulighet til å gjøre vedtak for ungdom som selv ønsker det etter fylte 18 år og frem til maksimalalderen på 23 år."

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 30. august 2002:

"Barnevernloven gir ikke adgang til å treffe vedtak om tiltak for ungdom etter fylte 18 år, med mindre vedkommende allerede har tiltak etter barnevernloven og samtykker i at dette opprettholdes. Eventuelle tiltak overfor ungdom over 18 år må derfor etableres innenfor det ordinære hjelpeapparatet som gjelder for voksne, for eksempel etter lov om sosiale tjenester.

Det synes å være en utbredt misforståelse at ungdom som har behov for hjelp etter sosialtjenesteloven ikke kan tilbys hjelpetiltak som tradisjonelt blir oppfattet som barneverntiltak. Det er imidlertid fullt mulig for sosialtjenesten å tilby tilsvarende tiltak. Verken sosialtjenesteloven eller barnevernloven er dessuten til hinder for et samarbeid mellom etatene så lenge vedkommende som søker hjelp samtykker. Sosialtjenesten og barneverntjenesten må derfor i enda sterkere grad samarbeide om å finne fram til nødvendige tiltak for vedkommende ungdom. Dette gjelder ikke minst på områder som for eksempel tvangsgifte, der barnevern-tjenesten etter hvert har opparbeidet seg særlig kompetanse.

Barne- og familiedepartementet ser på denne bakgrunn ikke behov for å endre barnevernloven dithen at man skal kunne treffe tiltak etter denne loven overfor ungdom som har nådd myndighetsalderen. Derimot vurderer vi å utarbeide et rundskriv om hjelpetiltak for unge over 18 år. Barne- og familiedepartementet har for øvrig, i samarbeid med Sosialdepartementet og Helsedepartementet, satt i gang arbeid for bedre samordning av førstelinjetjenesten overfor ungdom over 18 år."

Barne- og familiedepartementet uttaler i brev 22. august 2003:

"Barne- og familiedepartementet utarbeidet 01.07.03, i samarbeid med Sosialdepartementet, et felles rundskriv om tiltak overfor ungdom over 18 år."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets vedtak hvor Regjeringen ble bedt om å vurdere lovendringer som gir barnevernet mulighet til å gjøre vedtak for ungdom som selv ønsker det etter fylte 18 år, og konstaterer at man ikke har til hensikt å følge anmodningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har vurdert lovendringer som gir barnevernet mulighet til å gjøre vedtak for ungdom som selv ønsker det etter fylte 18 år, og at Regjeringens konklusjon i vurderingen er at det ikke er behov for lovendringer. Disse medlemmer konstaterer at anmodningsvedtaket således er fulgt opp.

Disse medlemmer har videre merket seg at Barne- og familiedepartementet, i samarbeid med Sosialdepartementet, har utarbeidet et felles rundskriv om tiltak for ungdom over 18 år.

"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige endringer i politiloven § 9 slik at bestemmelsen sikrer at nødvendig helsepersonell involveres ved innbringelse til politiarrest av personer som med rimelig grunn kan anses for å kunne få alvorlige helsemessig skader grunnet inntak av rusmidler. Forslag til tilsvarende bestemmelser må fremmes for personer som innbringes til barnevernets institusjoner."

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 30. august 2002:

"Regjeringen vil i løpet av vårsesjonen 2003 legge fram en Ot.prp. med forslag til endring i politiloven § 9 i samsvar med Stortingets vedtak. I proposisjonen vil det også bli orientert om praktisk tiltak til forbedringer som blir gjennomført på bakgrunn av Politidirektoratets utredning om politiets behov for bistand fra helsepersonell ved innsettelse i arrest og under arrestopphold."

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2003:

"Fremleggelse av odelstingsproposisjonen om endringer i politiloven er utsatt til høst 2003."

Komiteen viser til departementets svar hvoretter odelstingsproposisjon med endringer i politiloven var utsatt til høsten 2003. Komiteen konstaterer at slike endringer ikke er fremlagt.

Komiteen vil understreke viktigheten av at de opplysninger som meddeles Stortinget er korrekte. Dersom forutsetningene endres, må det være Regjeringens plikt å orientere Stortinget om dette så snart som mulig.

"Stortinget ber Regjeringen utrede om inntektsgrensen for å motta fri rettshjelp i barnefordelingssaker bør være høyere enn den ordinære inntektsgrensen, samt hvilke konsekvenser en høyere inntektsgrense for denne sakstypen vil kunne innebære. Regjeringen bes også om å fremme konkrete løsninger til en bedre tvisteløsning for barnefordelingssaker med NOU 1998:17 Barnefordelingssaker som utgangspunkt (jf. Innst. O. nr. 67)."

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 30. august 2002:

"Justis- og politidepartementet vurderer i samarbeid med Barne- og familiedepartementet om inntektsgrensene for å motta fri rettshjelp bør være høyere i barnefordelingssaker enn i andre saker hvor det gis fri rettshjelp. Utfallet vil bli presentert i en senere Ot.prp. om forenklinger i lov om fri rettshjelp. Proposisjonen vil være en del av oppfølgningen av St.meld. nr. 25 (1999-2000) Om fri rettshjelp."

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2003:

"Odelstingsproposisjonen om forenklinger i lov om fri rettshjelp er utsatt til 1. halvår 2004."

Komiteen viser til departementets svar av 25. august 2003 hvoretter odelstingsproposisjon om forenklinger i lov om fri rettshjelp er utsatt til 1. halvår 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at saken pr. 27. februar 2004 ikke står oppført på bebudelseslista for første halvår 2004.

"Stortinget ber Regjeringen stå fast på målet om å nå gjennomsnittlig OECD-nivå på forskningen innen 2005, og sørge for dette i de ordinære budsjettframlegg."

Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 3. september 2002:

"Regjeringen har som et uttalt mål å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. For øvrig vises til St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Utdannings- og forskningsdepartementet."

Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 26. august 2003:

"Regjeringen har som mål å trappe opp norsk forsk­ningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. For øvrig vises til St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Utdannings- og forskningsdepartementet."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringens mål om å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005 står fast. Disse medlemmer anser videre at det er for tidlig å ta stilling til om dette målet vil bli nådd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Regjeringen må være mer oppmerksom og ha en mer offensiv holdning til de utfordringer som Norge har innen forskning. Disse medlemmer synes derfor det er passivt av Regjeringen at den ikke legger opp til at Norge skal ligge på OECD - nivået på forskning innen 2005.

"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2003 å foreta en vurdering av vedlikehold og rehabiliteringsbehovet ved Norges landbrukshøgskole, og fremme forslag om en finansieringsplan."

Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 3. september 2002:

"På oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet har Statsbygg gjennomgått bygningsmassen ved Norges landbrukshøgskole. Analysen omfatter 36 bygninger og viser at det er et betydelig etterslep når det gjelder vedlikeholdet, noe det vil kreve betydelige midler å rette opp. Dette kommer i tillegg til tilsvarende problemer andre steder i universitets- og høgskolesektoren og må ses i sammenheng med dette og med det store behovet for nybygg en har i sektoren.

Departementet vil komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med budsjettproposisjonen for 2003."

Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 26. august 2003:

"Etter Statsbyggs gjennomgang av bygningsmassen ved Norges landbrukshøgskole har høgskolen i brev til departementet 4. desember 2002 presentert sin prioritering av de ulike rehabiliteringsprosjektene. Departementet har i brev av 27. februar 2003 bedt Statsbygg utarbeide kostnadsrammer for de prioriterte prosjektene fra høgskolen. Når slike kostnadsrammer foreligger, må de ulike behovene ved NLH vurderes og prioriteres i forhold til øvrige byggeprosjekter i uh-sektoren. Departementet vil gi en omtale av saken i budsjettproposisjonen for 2004."

Komiteen har merket seg at Regjeringen har gitt en omtale av de oppgaver som eksisterer i forhold til bygningsmassen ved Norges Landbrukshøgskole, men at Stortingets vedtak om forslag til finansieringsplan ikke er fulgt opp.

Komiteen vil understreke Regjeringens plikt til å følge opp Stortingets vedtak eller komme tilbake til Stortinget med saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen har gitt en omtale av de oppgavene som eksisterer i forhold til bygningsmassen ved Norges Landbrukshøgskole. Imidlertid finner ikke flertalletat Regjeringen har lagt frem en finansieringsplan. Flertallet forutsetter at Regjeringen forelegger Stortinget en finansieringsplan for vedlikehold og rehabilitering av bygningsmassen ved Norges Landbrukshøgskole i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Komiteenviser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

St.meld. nr. 4 (2003-2004) - om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2002-2003 - vedlegges protokollen.

Da Frøiland-utvalgets utredning om Stortingets kontroll med regjering og forvaltning ble behandlet av Stortinget 28. mai 2003, på grunnlag av kontroll- og konstitusjonskomiteens Innst. S. nr. 210 (2002-2003), ble den sterke økningen i anmodningsvedtak de siste årene kommentert. (Anmodningsvedtak begynner vanligvis slik: "Stortinget ber regjeringen …"). Det ble gjort 247 slike vedtak i stortingsåret 2002-2003.

Det ble spesielt pekt på at en del anmodningsvedtak viser seg å ha uforutsette konsekvenser eller kan ikke gjennomføres, fordi forholdet ikke var tilstrekkelig utredet da vedtaket ble fattet. Etter Presidentskapets oppfatning er dette meget uheldig, ikke minst fordi det lett kan føre til svekket tillit til det politiske systemet. Derfor understreker Presidentskapet at det bør unngås å gjøre vedtak som pålegger regjeringen å sette i gang bestemte tiltak uten at forholdet er tilstrekkelig utredet. Forslag til anmodningsvedtak bør i mange tilfelle heller formes som en anmodning om å utrede eller vurdere et nærmere angitt forhold. Slike vedtak innebærer at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med resultatet av utredningen/-vurderingen. Derved vil Stortinget få et bedre grunnlag for å kunne gjøre operative vedtak.

Når det spesielt gjelder behandlingen av private forslag (Dok. 8-forslag), viser Presidentskapet til at FO § 29 annet ledd, som handler om komitebehandlingen av slike saker, har følgende bestemmelse i tredje punktum: "Er det behov for ytterligere utredning før realitetsstandpunkt tas, bør komiteen gi innstilling om at forslaget oversendes regjeringen til utredning og uttalelse." Presidentskaper finner grunn til å minne komiteene om denne muligheten de har ved behandlingen av Dok. 8-forslag til å avgi innstilling om å oversende forslaget til regjeringen til utredning og uttalelse. Når regjeringen kommer tilbake til Stortinget med slik utredning/uttalelse, er forutsetningen at denne blir sendt vedkommende fagkomite til behandling.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 3. mars 2004

Martin Engeset

fung. leder

Jørgen Kosmo

ordfører

Første kapittel