Samandrag

Posten vil videreføre hovedtrekkene i selskapets strategi fra foregående periode.

Strategiene er innrettet mot videre effektivisering av driften, forretningsutvikling, selektive oppkjøp og alliansebygging.

Det vil iverksettes tiltak for ytterligere å effektivisere driften innenfor terminalarbeid, distribusjon og administrasjon. Samtidig vil selskapet videreføre sin satsning på utvikling av nye tjenester i forlengelse av og til erstatning for de tradisjonelle produktene.

Innenfor logistikkmarkedet søker Posten å tilpasse seg kundenes etterspørsel etter leverandører som kan håndtere hele kundens logistikkbehov både nasjonalt og internasjonalt. Dette krever videreutvikling og utvidelse av tjenestespekteret, elektroniske løsninger på logistikkstyringen og behov for å inngå strategiske allianser med internasjonale aktører. ErgoGroups kompetanse og løsninger vil ha en viktig og integrert rolle i utviklingen av Posten.

Etter Samferdselsdepartementets syn ser det ut til å være et godt samsvar mellom de utfordringer selskapet står overfor og de overordnede strategier og planer selskapet har for kommende år. Det forventes at selskapets strategier bidrar til å fremme høy kundetilfredshet, og sikre brukerne i alle deler av landet et godt tjenestetilbud til rimelige priser.

Postens merknader til enkelte regulatoriske forhold i §10-planen er omtalt i kap. 4.3 i meldingen.

Posten peker på endringsbehov knyttet til merverdiavgiftsplikten på post til utlandet, selskapets stilling i forhold til regelverket for offentlige anskaffelser og konsesjonens skille mellom leveringspliktige og ikke-leveringspliktige tjenester og kravet om geografisk enhetsporto innenfor eneretten.

Videre understreker Posten at eierstyringen må ut­øves på en måte som tar tilstrekkelig hensyn til Postens behov for raske beslutninger og forretningsmessig frihet.

Posten peker også på at det må være en gjensidig sammenheng mellom statens betaling og de sam­funnspålagte kravene som stilles til selskapet.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at styret i Posten på forretningsmessig grunnlag vurderer eventuelle allianser, oppkjøp og/eller salg av virksomhet for å styrke selskapets posisjon i markedet, og legger slike vurderinger fram for eier i tråd med styringsopplegget og de mål som er satt for selskapet.

Etter departementets vurdering er Postens tilgang til IT-kompetansen og -løsninger i datterselskapet ErgoGroup av stor betydning for selskapets evne til å ut­-vik­le et framtidsrettet og konkurransedyktig tjenestetilbud innenfor hele kjernevirksomheten.

Departementet er enig med Posten i at det med stor sannsynlighet vil være nødvendig å foreta selektive oppkjøp i årene som kommer for å trygge Postens evne til å overleve som postselskap framover, og dermed sikre selskapets evne til å oppfylle samfunnspålagte krav om landsdekkende posttjenester.

For departementet er det viktig at Postens oppkjøp av virksomhet i utlandet begrenses til virksomhet som bidrar til å underbygge selskapets evne til å tilby gode og konkurransedyktige post- og logistikktjenester i Norge.

Departementet har merket seg at Posten ser det som nødvendig at den politiske behandling av større omstruktureringssaker skjer hurtig og tar vesentlig hensyn til Postens forretningsmessige frihet, og at Posten ønsker å fristilles i forhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Departementet forutsetter at Posten tilstreber å etterleve bestemmelsene i regelverket. Det er Posten selv som har ansvaret for at de anskaffelser selskapet foretar er i samsvar med dette regelverket. Når det gjelder Postens synspunkter vedrørende behov for likebehandling mellom Posten og andre aktører med hensyn til merverdiavgift på post til utlandet, er dette tatt hensyn til i lov om endring i skatte- og avgifts­lovgivningen m.v. For øvrig er bestemmelsen om geografisk enhetsporto innenfor enerettsområdet nylig vurdert av departementet i forbindelse med arbeidet med lov om endring av postloven, og det er i St.prp. nr. 46 og Ot.prp. nr. 41 (2002-2003) foreslått at bestemmelsen videreføres.

Posten ser det som ønskelig med et klarere skille mellom hva som er definert som leveringspliktige og ikke-leveringspliktige tjenester i konsesjonen. Departementet har vurdert konsesjonens bestemmelser på dette punkt, og konkludert med at det ikke er behov for å gjøre endringer nå. Den nærmere grenseoppgangen bør etter departementets vurdering gås opp av Post- og teletilsynet fra sak til sak.

Merknader frå komiteen

Komiteen er kjend med dei overordna måla Posten har sett for si verksemd for planperioden. Omstillingsprosessen i verksemda har òg hatt dette som mål, og denne prosessen har gjeve større lønsemd for Posten. Etter Posten si eiga vurdering, vil det framleis vere behov for effektivisering då den ønska effekten ikkje enno er oppnådd. Sjølv om det er styre for verksemda som har det sjølvstendige ansvaret for å vurdere nødvendige tiltak, er komiteen oppteken av at dette ikkje går ut over dei samfunnpålagte krava om landsdekkjande posttenester som Posten har.

Komiteen vil understreke at det i ei omlegging er viktig korleis verksemda handterar dette internt og leggje vekt på ivaretaking av medarbeidarane. Dette vert handsama under kapittel 5.

Komiteen er samd med departementet i at effektiviseringa òg skal vere ei hjelp til å styrke tilbodet av tenester i mindre lønsame deler av landet. Desse tenestene vert òg støtta av staten sitt kjøp av ulønsame tenester.

Komiteen viser til departementet si vurdering knytt til geografisk einingsporto innanfor einerettsområdet, og vil halde fast på at det på dette området ikkje skal gjerast endringar i konsesjonen. Dette er viktig for å halde på målsetjinga om likeverdige posttenester.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 275 (2000-2001), jf. St.meld. nr. 26 (2000-2001), der ein samla komité understreka at det er viktig å halde fast på konsesjonen sitt krav om omdeling av prioritert brevpost til alle husstandar 6dagar i veka.

Komiteen føreset at styresmaktene til kvar tid føretek vurderingar av kva verkemiddel som er moglege og eigna for å sikre at heile landet har gode og likeverdige posttenester til akseptable prisar.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjend med at det er ulike måtar å rekne ut statleg kjøp av ulønsame tenester i ulike selskap. For enkelte selskap vert dette til dømes einsidig fastsett frå departementet, medan i andre selskap vert dette fastsett ved forhandlingar. Desse medlemene meiner det bør kunne vere sams ordningar for alle statlege selskap og bed departementet om å sjå på moglegheita for å nytte éin modell for statleg kjøp av ulønsame tenester i statlege selskap.

Desse medlemene vil vise til at EU sitt postdirektiv har fastsett ein trinnvis nedtrappingsplan av eineretten fram mot 2009 og at EU innan dette vil ta opp til vurdering om postmarknaden bør liberaliserast fullt ut.

Desse medlemene er uroa for konsekvensane for oppretthalding av einheitsportosystemet når dette skjer. Desse medlemene meiner det må finnast løysingar for å oppretthalde ordningar med einheits­porto.

Ordninga med einheitleg portosystem med kryssubsidiering av brevpost har hittil gjort det mogeleg å tilby heile landet kvalitetsmessig gode posttenester til ein lik pris. Desse medlemene er usikre på korleis einheitsportoen kan oppretthaldast når grunnlaget for geografisk kryssubsidiering fell bort med bortfallet av einerettsområdet.

Desse medlemene vil peike på at det for å oppretthalde dagens system, også etter bortfallet av einerettsområdet og mogeleg bortfall av einheitsportosy­stemet, kan bli nødvendig med auka offentleg kjøp av ulønsame delar av posttenestene for i ein konkurransesituasjon å oppretthalde eit tilstrekkeleg posttilbod i mindre lønsame strøk. Desse medlemene meiner også at andre alternativ bør vurderast for å oppnå at systemet ikkje vert svekka.

Terminalstruktur

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg omstruktureringa av Postens terminalstruktur. Flertallet forutsetter at endringene ikke går på bekostning av kvaliteten/leveringsevnen på tjenestene ute i landet.

Reklamesendingar

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Posten Norge AS i 2003 distribuerte 1,2 milliarder reklamesendinger i form av uadressert C-post. Ifølge Posten var den samlede vekten på denne reklamen 39600 tonn, hvorav det meste var papir og en mindre andel var plast. Disse medlemmer vil i tillegg vise til at avisenes reklameinnstikk i 2003 utgjorde ca. 27000 tonn papir. Til sammen ble det fraktet 66600 tonn reklame rundt til norske husholdninger. Slike store mengde papir og plast utgjør et betydelig avfallsproblem i Norge.

Disse medlemmer har registrert at det er mulig å reservere seg mot å motta reklame i form av uadressert C-post ved å klistre et klistermerke på postkassen. Sett fra et forbrukersynspunkt burde denne ordningen vært endret. Ved å la de som ønsker å motta reklame i form av uadressert C-post klistre en lapp på sin postkasse, vil ingen forbrukere motta masseutsendelser de ikke har bedt om.

Disse medlemmer viser til at ifølge Posten vil en slik ordning sannsynligvis bety at ordningen med reklame i form av uadressert C-post opphører. Det vil i så fall redusere avfallsproblemene dagens ordning genererer kraftig.

Disse medlemmer vil peke på at det er rimelig at avisenes reklameinnstikk og reklame i form av uadressert C-post likebehandles.

Disse medlemmer viser til at Posten omsetter reklame i form av uadressert C-post for 850 mill. kroner, og at dette utgjør anslagsvis 9 pst. av Postens totale omsetning av brevprodukter.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensene av å innføre en ordning hvor kun de forbrukere som eksplisitt ber om det, skal motta reklame i form av uadressert C-post og innstikk i abonnementsaviser."