Til Stortinget

1. Innleiing

Samandrag

I tråd med det etablerte styringsopplegget for Posten Norge AS (Posten) legger Samferdselsdepartementet fram en stortingsmelding om virksomheten i selskapet.

Annethvert år danner Postens plandokument grunnlag for en melding til Stortinget om virksomheten i selskapet. Postens plandokument for 2003-2005 (§10-planen 2003) følger som trykt vedlegg til meldingen.

Formålet med stortingsmeldingene om Postens virksomhet er å gi Stortinget en orientering om viktige saker som er vedtatt og/eller gjennomført i forrige planperiode og om Postens hovedutfordringer, strategier og planer for de kommende årene. Dette skal danne grunnlag for eierstyringen av selskapet. Meldingen innholder derfor ikke vesentlige drøftinger av regulatoriske spørsmål knyttet til postvirksomheten.

Statens eierstyring av selskapet er blant annet knyttet til fastsettelse av avkastningskrav og utbyttepolitikk. Det er også statens oppgave som eier å vurdere egenkapitalen i selskapet.

I sin eierstyring av Posten er Samferdselsdepartementet opptatt av at:

• – Selskapet gir staten størst mulig verdiskaping over tid.

• – Selskapet oppfyller de samfunnspålagte og distriktsmessige forpliktelsene på en god og kostnadseffektiv måte.

• – Selskapet gir et tilbud av posttjenester tilpasset de enkelte kundegruppenes behov og til konkurransedyktige priser for derved å styrke selskapets konkurranseevne. Dette bør skje både gjennom videreutvikling av eksisterende og utvikling av nye tjenester som støtter opp under postvirksomheten.

• – Selskapet har fokus på kostnadsreduserende tiltak, på kjernevirksomheten og økte inntekter relatert til denne.

• – Selskapet tar ut effektene av vedtatte omstillingsprosjekter.

• – Selskapet er en god og attraktiv arbeidsplass med dyktige og serviceinnstilte ansatte, og der de ansatte blir trukket inn i prosesser som berører deres arbeidssituasjon.

• – Selskapet utnytter teknologien til å opprettholde og etablere desentrale lokaliseringer der det er mulig og økonomisk fornuftig.

Posten er gjennom konsesjon pålagt å tilby postale basistjenester (leveringspliktige tjenester) og grunnleggende banktjenester i hele landet. Konsesjonen og konsesjonsvilkårene fastsettes av Samferdselsdepartementet som regulatør av postmarkedet - innenfor de rammer postloven og postforskriften setter. Staten må gjennom ordningen for statlig kjøp av posttjenester betale merkostnadene konsesjonsforpliktelsene påfører selskapet.

Den 10.juni 2002 vedtok EU et endringsdirektiv til postdirektivet som fastlegger en plan for ytterligere gradvis liberalisering av postsektoren. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen og ble foreslått implementert i norsk lovgivning ved endring av postloven, jf. Ot.prp. nr. 41 (2002-2003) og Innst. O. nr. 87 (2002-2003), samt St.prp. nr. 46 (2002-2003). Lovendringene trådte i kraft 1.juli 2003. Den vedtatte planen for gradvis liberalisering av postsektoren vil påvirke konkurransen i postmarkedet.

Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Tor-Arne Strøm, frå Høgre, Anne Berit Andersen, Sverre J. Hoddevik, Hans Gjeisar Kjæstad og leiaren Petter Løvik, frå Framstegspartiet, Thore A. Nistad og Kenneth Svendsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen og Heidi Sørensen, frå Kristeleg Folkeparti, Odd Holten og Jan Sahl, og frå Senterpartiet, Jorunn Ringstad, viser til at Posten opp gjennom tida har vore ein viktig del av den infrastrukturen som har gjort det mogleg å oppretthalde ein spreidd busetnad i heile Noreg. Det har vore ei felles forståing av at Posten sine basistenester innan einerettsområdet skal vere likeverdige for alle og til same pris i heile landet.

Komiteen vil peike på at posttenestene fortsatt vil vere ein viktig del av den grunnleggande infrastrukturen i landet.

Komiteen viser vidare til at Posten har hatt eit klart samfunnsansvar, og har gjennom konsesjon fastsett av Samferdselsdepartementet vore pålagt å utføre likeverdige tenester til heile landet. Også for næringslivet i distrikta er det viktig å ha gode posttenester slik at ein kan sikre likeverdig konkurranse med verksemder i sentrale strok.

Særleg i distrikta har Posten hatt ei viktig rolle som har gått ut over å vere leverandør av tenester. Det er av den grunn knytt eit breitt engasjement til oppretthalding av Posten som del av samfunnstenestene som heile landet kan nyte godt av. Komiteen er samstundes klar over at det i dag vert stilt nye og endra krav til Posten som bedrift og at det av den grunn er nødvendig med endringar slik at Posten kan møte dei utfordringane som dagens samfunn kjem med.

Komiteen har merka seg at den kraftige omstillinga Posten Norge AS har hatt dei seinare åra har vore krevjande. Omstillinga har gjeve selskapet ein betre økonomi som resultat av effektivisering og omlegging. Både departementet og Posten er nøgd med resultatet av omleggingsprosessen. Samstundes har mellom anna nedbemanning og auka pris på einskilde tenester ført til protestar frå fleire ulike hald.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymret for at Posten Norge AS som ansvarlig for viktig infrastruktur i landet står i fare for å svekkes som en følge av en ytterligere liberalisering av postmarkedet. Posten AS skal levere gode, likeverdige tjenester over hele landet i tråd med konsesjonskravene. Samtidig kreves det foretningsmessig drift og markedet åpnes i tillegg for konkurranse gjennom EUs postdirektiv. Disse medlemmer er bekymret for at disse kravene ikke harmonerer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at Norge som følge av EØS-avtalen er pålagt å implementere Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/39/EF om ytterligere åpning for konkurranse på markedet for posttjenester i Fellesskapet. Det medfører en gradvis reduksjon av Postens enerettsområde og økt konkurranse for selskapet.

Disse medlemmer mener Posten har kompetanse og rammebetingelser som gjør at Posten gjennom effektiv drift og utvikling av selskapet fortsatt kan tilby gode og likeverdige tjenester i hele landet, selv om enerettsområdet reduseres og konkurransen øker.

Framsendingskrava

Komiteen er nøgd med at Posten ligg godt over konsesjonskravet på 85 pst. knytt til levering av A-post over natta. Samstundes er komiteen merksam på at dette gjeld landsgjennomsnittet og at det mellom anna for Finnmark berre er 40 pst. av all A-post til fylket som kjem fram over natta.

Komiteen har merka seg at prosentdelen av A-post levert over natta varierer mellom landsdelane sjølv om den samla ligg på opp mot 90 pst.

Komiteen ber Posten Norge AS arbeide vidare for å redusere leveringstida i dei fylka der leveringsprosenten er dårlegast. Dette vil gi ein betre oppfølgingsprosent samla sett.

Komiteen meiner Posten må arbeide for ein betre leveringsprosent i dei aktuelle fylka utan at leveringsstandarden i resten av landet vert svekka. Det er i tillegg viktig at den posten som ikkje kan leverast over natta, blir levert så raskt som mogeleg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at konsesjonskravet til Posten bør forstås slik at det ikke bare gjelder landsgjennomsnittet, men også A-posten i og mellom regionene.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen arbeide for at konsesjonskravet om at 85 pst. av A-posten skal fram over natten som gjelder landsgjennomsnittet, også skal gjelde A-posten i og mellom regionene."

Disse medlemmer vil peke på at postfram­føringa spesielt i Finnmark som en del av region Nord, ikke er god nok. Det er uheldig at noen regioner ligger vesentlig under landsgjennomsnittet sett i forhold til konsesjonkrava når det gjelder postframføring. Framføringen av prioritert post mellom for eksempel Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge er vesentlig dårligere enn landsgjennomsnittet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Postens konsesjon krever at:

"Minst 85 pst. av innenlandsk prioritert brevpost skal være fremme innen dagen etter innlevering (D+1), mens minst 97 pst. skal være fremme innen D+3. Kravet gjelder som gjennomsnitt for hvert kvartal."

Disse medlemmer vil peke på at konsesjonen således ikke inneholder særskilte krav til framsendingstider i og mellom regioner. En eventuell innføring av slike vil innebære en betydelig innskjerping av konsesjonskravene som vil medføre tilsvarende høyere kostnader. Beregningen av merkostnader og inndekning av disse vil kreve en grundig konsekvensutredning.

Porto på blad og aviser

Komiteen er merksam på dei protestar som er knytt til mellom anna auka porto på blad og aviser. Noreg har tradisjonelt hatt eit mangfald av små og store lokalaviser og blad. Desse spelar mellom anna ei viktig rolle i lokaldemokratiet, og komiteen ser det som viktig å oppretthalde det mangfaldet som ein har i dag.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er urolege for at portoauken kan føre til nedlegging av aviser. Dette kan òg gå ut over mange idealistiske organisasjonar som nyttar posten til utsending av mellom anna medlemsblad og informasjonsmateriell.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti vil vise til at pressestøtta skal sikre eit mangfald i den norske avismarknaden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Postens monopol på brev med vekt fra 100 gram og nedover fører til at det i mange områder kun er Posten Norge AS som driver distribusjon av aviser og reklame. Dette fører til at Posten Norge AS kan heve portoen på aviser på en - etter disse medlemmers syn - utilbørlig måte. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under punkt 7.16 kap. 1370 Posttjenester i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2003-2004) hvor det står:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i høringer for komiteen kom det fram fra Avisenes Landsforbund at Posten Norge AS hadde satt opp prisen (portoen) på blader og tidsskrifter kraftig, noe som kunne true mange avisers eksistens. Avisenes Landsforbund mente at grunnen til dette er at Posten Norge AS har monopol på ombæring av brev med en vekt fra 100 gram og ned, dette monopolet førte til at det ikke er andre aktører i markedet hvor befolkningstettheten er lav."

Disse medlemmer vil vise til sitt forslag om å oppheve Posten Norge AS" monopol i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2003-2004), som ville fremmet konkurranse og derved lavere porto.

Alternativ for drøfting av postpolitikk

Komiteen vil vise til at leiinga i Posten Norge AS og representantar frå dei tilsette sin organisasjon Postkom under samferdselskomiteen si høyring om St.- meld. nr. 11 (2003-2004) peika på det uheldige i at Posten Norge AS i meldinga relativt detaljert må gjere greie for sine strategiske planar og vurderingar. Ettersom Posten Norge AS blir stadig meir konkurranseeksponert opplever Posten Norge AS og Postkom det som uheldig å gi konkurrentane innsyn i Posten Norge AS" strategiske planar og vurderingar på eit så detaljert nivå.

Komiteen vil understreke at ordninga med §10- meldingar skal videreførast, men vil be Regjeringa vurdere detaljeringsgraden når det gjeld drøfting av Posten Norge AS" strategiske planar og vurderingar i dei komande meldingar, samt detaljeringsgrad i framlegg av Postens §10-planar til departementet.

Komiteenføreset at Posten Norge AS" overordna planar og strategiar framleis skal vere tilgjengelege i meldinga.

2. Viktige utfordringar for Postens virksomhet

Samandrag

Postmarkedet preges av stadig økende bruk av elektroniske alternativer, som e-post, internettbank mv., strukturendringer i næringslivet generelt og skjerpede kundekrav. For Posten betyr dette bl.a. betydelig volumfall for adressert brevpost. Samtidig skjer det store strukturrasjonaliseringer innen industrien, som i sin tur betyr økt etterspørsel etter skreddersydde tjenester som dekker hele, eller store deler av kundenes logistikk- og transportbehov. Dette driver fram store endringer på leverandørsiden.

De store postselskapene i Europa ekspanderer på tvers av landegrenser, og stadig større postvolumer flyttes over til framførings- og distribusjonsnettverk utenfor det tradisjonelle postsamarbeidet. Samtidig blir bransjeskiller mindre markert som følge av den teknologiske utviklingen. Utviklingen er en alvorlig trussel for lønnsomheten i selskapet, og stiller Posten overfor store utfordringer knyttet til produkt- og tjenesteutvikling, effektivisering og markedsposisjonering.

Departementet forventer at omstillingene og effektiviseringene i Posten vil bidra til å utvikle et framtidsrettet tjenestetilbud. Brukerne av tradisjonelle posttjenester skal også i framtiden sikres gode og rimelige posttjenester.

Departementet legger til grunn at Posten aktivt tilpasser sin virksomhet i forhold til de strukturendringer som skjer i postmarkedet, slik at selskapet i et mer konkurranseutsatt marked får en konkurransedyktig utvikling. Liberaliseringen av postsektoren skal ikke svekke det universelle tjenestetilbudet, men tvert imot bidra til at posttjenestene blir bedre i hele landet.

Merknader frå komiteen

Komiteen er kjend med at Posten står overfor store utfordringar i møte med dagens postmarknad, mellom anna med tanke på liberalisering av brevmarknaden og strukturendringar. Komiteen er samd med Samferdselsdepartementet i at liberaliseringa av postsektoren ikkje skal svekke det universelle tenestetilbodet, men tvert imot medverkar til at posttenestene blir betre i heile landet.

Komiteen ser det som positivt at ein har fått fleire ekspedisjonsstadar og at leveringskvaliteten for A-post er betra for landsgjennomsnittet.

Komiteen deler departementet si oppfatning om at brukarane av tradisjonelle posttenester òg i framtida skal sikrast gode og rimelege posttenester.

Komiteen vil peike på at etableringa av Post i butikk har gitt fleire ekspedisjonsstader og utvida opningstider. Post i butikk har òg styrka driftsgrunn­laget for mange utsette butikkar i distrikta.

3. Gjennomføring i planperioden 2000-2002

Samandrag

For å styrke fokus om selskapets kjernevirksomhet har Posten skilt ut flere støtte- og servicefunksjoner i egne enheter. Omstillingene har sikret Posten stordriftsfordeler ved samdrift med andre kunder. Videre er det gjennomført en omfattende omlegging av selskapets salgsnett som samlet har gitt en bedre tilgjengelighet til Postens tjenester ved at antall poststeder har økt og åpningstidene er utvidet. Det er også foretatt en større omstilling av sorteringsnettet gjennom strukturendringer og automatisering. Som følge av usikkerheten rundt utviklingen i brevvolum har Posten ventet med å ferdigstille omstruktureringen av sorteringsnettet. En revidert plan ble vedtatt i oktober 2003. Planen innebærer at brev- og pakkeproduksjon vil samordnes på færre og større sorteringsterminaler. Omstruktureringen vil medføre at antall brevterminaler vil reduseres fra 32 til 12 og at antall pakketerminaler vil reduseres fra 21 til 13 innen 2006.

Samtidig som Posten har gjennomført kraftige omstillinger i driften, har selskapet søkt å underbygge lønnsomheten i den tradisjonelle virksomheten gjennom videreutvikling av kjernevirksomheten og utvikling av integrerte kommunikasjonsløsninger hvor de tradisjonelle postale tjenestene tilbys i kombinasjon med elektroniske tjenester. Innenfor logistikkmarkedet har selskapet utvidet sitt produktspekter gjennom egenutvikling, samarbeid og selektive oppkjøp. Elektroniske informasjonsløsninger og fysisk distribusjon av post og pakker så vel som betalingsløsninger, smelter sammen i felles løsninger. Postens datterselskap ErgoGroup spiller en viktig rolle på alle disse områdene, og er avgjørende for en vellykket integrering av tjenestene slik kundene ønsker. ErgoGroup er også sentral i den videre effektiviseringen av den interne driften. For å opprettholde og videreutvikle kompetansen i ErgoGroup, ser Posten det som viktig at datterselskapet har en vesentlig del av virksomheten knyttet til kunder utenfor Posten. Omsetningen fordelte seg i 2002 med om lag 40 pst. på Posten, 25 pst. offentlig sektor og 35 pst. privat virksomhet.

Samferdselsdepartementet mener at Postens omstilling har vært vellykket både når det gjelder å sikre brukerne et godt tjenestetilbud og å underbygge selskapets lønnsomhet i et krevende marked. Departementet legger vekt på at Posten, inkludert selskapets datterselskaper, i sine virksomhetsstrategier beholder et langsiktig fokus på kjernevirksomheten.

I kap. 3.4 i meldingen gis en omtale av Postmuseets organisering. Det har fra Postens side vært ønskelig at museet inngår i en større museumsvirksomhet, og Posten har funnet Maihaugen på Lillehammer som et godt egnet sted. Departementet forutsetter at museet sikrer en forsvarlig forvaltning av Postmuseets samling av gjenstander samt et tilfredsstillende publikumstilbud.

Merknader frå komiteen

Komiteen er samd med departementet i at det er svært viktig at brukarane av Posten vert sikra gode posttenester til konkurransedyktige prisar. Dette må ein halde fast på òg i det vidare arbeidet. Omstillinga i Posten har vore ei hjelp til effektivisering, samstundes som denne prosessen òg har møtt motstand på ulike hald.

Komiteen vil leggje vekt på at Posten sitt styre skal halde eit langsiktig fokus på verksemda sine kjerneoppgåver. Det er viktig at dette fokuset vert fasthalde i ein prosess med vidare effektivisering og omlegging.

Komiteen er kjend med Posten sitt arbeid med å vidareutvikle tradisjonelle tenester i møte med nye utfordringar frå marknaden. Ei forbetring av Posten si lønsemd må nyttast til framleis å sikre gode posttenester til konkurransedyktige prisar for heile landet.

Komiteen viser til den vurderinga Samferdselsdepartementet har gjort i samband med Postmuseet. Ut frå dei vilkåra som er sett knytt til sikring av forvaltinga av museet si samling, ser komiteen det som naturleg med ei samordning med dei andre etatsmusea.

4. Planer for virksomheten 2003-2005

Samandrag

Posten vil videreføre hovedtrekkene i selskapets strategi fra foregående periode.

Strategiene er innrettet mot videre effektivisering av driften, forretningsutvikling, selektive oppkjøp og alliansebygging.

Det vil iverksettes tiltak for ytterligere å effektivisere driften innenfor terminalarbeid, distribusjon og administrasjon. Samtidig vil selskapet videreføre sin satsning på utvikling av nye tjenester i forlengelse av og til erstatning for de tradisjonelle produktene.

Innenfor logistikkmarkedet søker Posten å tilpasse seg kundenes etterspørsel etter leverandører som kan håndtere hele kundens logistikkbehov både nasjonalt og internasjonalt. Dette krever videreutvikling og utvidelse av tjenestespekteret, elektroniske løsninger på logistikkstyringen og behov for å inngå strategiske allianser med internasjonale aktører. ErgoGroups kompetanse og løsninger vil ha en viktig og integrert rolle i utviklingen av Posten.

Etter Samferdselsdepartementets syn ser det ut til å være et godt samsvar mellom de utfordringer selskapet står overfor og de overordnede strategier og planer selskapet har for kommende år. Det forventes at selskapets strategier bidrar til å fremme høy kundetilfredshet, og sikre brukerne i alle deler av landet et godt tjenestetilbud til rimelige priser.

Postens merknader til enkelte regulatoriske forhold i §10-planen er omtalt i kap. 4.3 i meldingen.

Posten peker på endringsbehov knyttet til merverdiavgiftsplikten på post til utlandet, selskapets stilling i forhold til regelverket for offentlige anskaffelser og konsesjonens skille mellom leveringspliktige og ikke-leveringspliktige tjenester og kravet om geografisk enhetsporto innenfor eneretten.

Videre understreker Posten at eierstyringen må ut­øves på en måte som tar tilstrekkelig hensyn til Postens behov for raske beslutninger og forretningsmessig frihet.

Posten peker også på at det må være en gjensidig sammenheng mellom statens betaling og de sam­funnspålagte kravene som stilles til selskapet.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at styret i Posten på forretningsmessig grunnlag vurderer eventuelle allianser, oppkjøp og/eller salg av virksomhet for å styrke selskapets posisjon i markedet, og legger slike vurderinger fram for eier i tråd med styringsopplegget og de mål som er satt for selskapet.

Etter departementets vurdering er Postens tilgang til IT-kompetansen og -løsninger i datterselskapet ErgoGroup av stor betydning for selskapets evne til å ut­-vik­le et framtidsrettet og konkurransedyktig tjenestetilbud innenfor hele kjernevirksomheten.

Departementet er enig med Posten i at det med stor sannsynlighet vil være nødvendig å foreta selektive oppkjøp i årene som kommer for å trygge Postens evne til å overleve som postselskap framover, og dermed sikre selskapets evne til å oppfylle samfunnspålagte krav om landsdekkende posttjenester.

For departementet er det viktig at Postens oppkjøp av virksomhet i utlandet begrenses til virksomhet som bidrar til å underbygge selskapets evne til å tilby gode og konkurransedyktige post- og logistikktjenester i Norge.

Departementet har merket seg at Posten ser det som nødvendig at den politiske behandling av større omstruktureringssaker skjer hurtig og tar vesentlig hensyn til Postens forretningsmessige frihet, og at Posten ønsker å fristilles i forhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Departementet forutsetter at Posten tilstreber å etterleve bestemmelsene i regelverket. Det er Posten selv som har ansvaret for at de anskaffelser selskapet foretar er i samsvar med dette regelverket. Når det gjelder Postens synspunkter vedrørende behov for likebehandling mellom Posten og andre aktører med hensyn til merverdiavgift på post til utlandet, er dette tatt hensyn til i lov om endring i skatte- og avgifts­lovgivningen m.v. For øvrig er bestemmelsen om geografisk enhetsporto innenfor enerettsområdet nylig vurdert av departementet i forbindelse med arbeidet med lov om endring av postloven, og det er i St.prp. nr. 46 og Ot.prp. nr. 41 (2002-2003) foreslått at bestemmelsen videreføres.

Posten ser det som ønskelig med et klarere skille mellom hva som er definert som leveringspliktige og ikke-leveringspliktige tjenester i konsesjonen. Departementet har vurdert konsesjonens bestemmelser på dette punkt, og konkludert med at det ikke er behov for å gjøre endringer nå. Den nærmere grenseoppgangen bør etter departementets vurdering gås opp av Post- og teletilsynet fra sak til sak.

Merknader frå komiteen

Komiteen er kjend med dei overordna måla Posten har sett for si verksemd for planperioden. Omstillingsprosessen i verksemda har òg hatt dette som mål, og denne prosessen har gjeve større lønsemd for Posten. Etter Posten si eiga vurdering, vil det framleis vere behov for effektivisering då den ønska effekten ikkje enno er oppnådd. Sjølv om det er styre for verksemda som har det sjølvstendige ansvaret for å vurdere nødvendige tiltak, er komiteen oppteken av at dette ikkje går ut over dei samfunnpålagte krava om landsdekkjande posttenester som Posten har.

Komiteen vil understreke at det i ei omlegging er viktig korleis verksemda handterar dette internt og leggje vekt på ivaretaking av medarbeidarane. Dette vert handsama under kapittel 5.

Komiteen er samd med departementet i at effektiviseringa òg skal vere ei hjelp til å styrke tilbodet av tenester i mindre lønsame deler av landet. Desse tenestene vert òg støtta av staten sitt kjøp av ulønsame tenester.

Komiteen viser til departementet si vurdering knytt til geografisk einingsporto innanfor einerettsområdet, og vil halde fast på at det på dette området ikkje skal gjerast endringar i konsesjonen. Dette er viktig for å halde på målsetjinga om likeverdige posttenester.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 275 (2000-2001), jf. St.meld. nr. 26 (2000-2001), der ein samla komité understreka at det er viktig å halde fast på konsesjonen sitt krav om omdeling av prioritert brevpost til alle husstandar 6dagar i veka.

Komiteen føreset at styresmaktene til kvar tid føretek vurderingar av kva verkemiddel som er moglege og eigna for å sikre at heile landet har gode og likeverdige posttenester til akseptable prisar.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjend med at det er ulike måtar å rekne ut statleg kjøp av ulønsame tenester i ulike selskap. For enkelte selskap vert dette til dømes einsidig fastsett frå departementet, medan i andre selskap vert dette fastsett ved forhandlingar. Desse medlemene meiner det bør kunne vere sams ordningar for alle statlege selskap og bed departementet om å sjå på moglegheita for å nytte éin modell for statleg kjøp av ulønsame tenester i statlege selskap.

Desse medlemene vil vise til at EU sitt postdirektiv har fastsett ein trinnvis nedtrappingsplan av eineretten fram mot 2009 og at EU innan dette vil ta opp til vurdering om postmarknaden bør liberaliserast fullt ut.

Desse medlemene er uroa for konsekvensane for oppretthalding av einheitsportosystemet når dette skjer. Desse medlemene meiner det må finnast løysingar for å oppretthalde ordningar med einheits­porto.

Ordninga med einheitleg portosystem med kryssubsidiering av brevpost har hittil gjort det mogeleg å tilby heile landet kvalitetsmessig gode posttenester til ein lik pris. Desse medlemene er usikre på korleis einheitsportoen kan oppretthaldast når grunnlaget for geografisk kryssubsidiering fell bort med bortfallet av einerettsområdet.

Desse medlemene vil peike på at det for å oppretthalde dagens system, også etter bortfallet av einerettsområdet og mogeleg bortfall av einheitsportosy­stemet, kan bli nødvendig med auka offentleg kjøp av ulønsame delar av posttenestene for i ein konkurransesituasjon å oppretthalde eit tilstrekkeleg posttilbod i mindre lønsame strøk. Desse medlemene meiner også at andre alternativ bør vurderast for å oppnå at systemet ikkje vert svekka.

Terminalstruktur

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg omstruktureringa av Postens terminalstruktur. Flertallet forutsetter at endringene ikke går på bekostning av kvaliteten/leveringsevnen på tjenestene ute i landet.

Reklamesendingar

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Posten Norge AS i 2003 distribuerte 1,2 milliarder reklamesendinger i form av uadressert C-post. Ifølge Posten var den samlede vekten på denne reklamen 39600 tonn, hvorav det meste var papir og en mindre andel var plast. Disse medlemmer vil i tillegg vise til at avisenes reklameinnstikk i 2003 utgjorde ca. 27000 tonn papir. Til sammen ble det fraktet 66600 tonn reklame rundt til norske husholdninger. Slike store mengde papir og plast utgjør et betydelig avfallsproblem i Norge.

Disse medlemmer har registrert at det er mulig å reservere seg mot å motta reklame i form av uadressert C-post ved å klistre et klistermerke på postkassen. Sett fra et forbrukersynspunkt burde denne ordningen vært endret. Ved å la de som ønsker å motta reklame i form av uadressert C-post klistre en lapp på sin postkasse, vil ingen forbrukere motta masseutsendelser de ikke har bedt om.

Disse medlemmer viser til at ifølge Posten vil en slik ordning sannsynligvis bety at ordningen med reklame i form av uadressert C-post opphører. Det vil i så fall redusere avfallsproblemene dagens ordning genererer kraftig.

Disse medlemmer vil peke på at det er rimelig at avisenes reklameinnstikk og reklame i form av uadressert C-post likebehandles.

Disse medlemmer viser til at Posten omsetter reklame i form av uadressert C-post for 850 mill. kroner, og at dette utgjør anslagsvis 9 pst. av Postens totale omsetning av brevprodukter.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensene av å innføre en ordning hvor kun de forbrukere som eksplisitt ber om det, skal motta reklame i form av uadressert C-post og innstikk i abonnementsaviser."

5. Personalmessige forhold

Samandrag

Postens omfattende omstillingstiltak har i perioden 1999-2002 medført en bemanningsreduksjon i morselskapet på om lag 6000 årsverk og en bemanningsøkning i datterselskapene på rundt 2500 årsverk. Postens planer for kommende periode tilsvarer en nedbemanning i morselskapet på om lag 3700 årsverk og en bemanningsvekst i datterselskapene som tilsvarer en økning på ca. 880 årsverk. I tillegg til de planlagte tiltakene, vil Posten gjennomføre nye tiltak for å bedre lønnsomheten. Det legges til rette for å skaffe overtallige arbeid i konsernet, men mulighetene for slik omplassering er mindre enn før.

Sykefraværet og utviklingen i antall nye uføretrygdede er fortsatt høyt. Posten arbeider aktivt og målrettet med å forebygge og redusere det høye sykefraværet og uføretrygdingen. Sett i forhold til utviklingen de siste årene innebærer utviklingen i 2002 en utflating i sykefraværet og antall nye uføretrygdede.

Postens tilslutning til arbeidsgiverforeningen NAVO har gitt selskapet ny tariff- og hovedavtale. Det vil utformes andre avtaler og bestemmelser innenfor det personalpolitiske området i samarbeid med personalorganisasjonene. Posten vurderer blant annet alternative leverandører av pensjonsordninger.

Samferdselsdepartementet legger stor vekt på at de effektiviseringer som gjennomføres skjer i samarbeid med og med stor åpenhet overfor de ansatte. Videre ser departementet det som viktig at valg av en eventuell ny pensjonsløsning skjer i samråd med selskapets personalorganisasjoner. Departementet legger til grunn at Posten prioriterer arbeidet med å få ned sykefraværet og antall nye uføretrygdede.

Merknader frå komiteen

Komiteen har merka seg at det har vorte gjennomført store omstillingar i Posten dei siste åra og at dette har fått innverknad på situasjonen for mange tilsette. Posten reknar òg med å gjennomføre nye effektiviseringar for å oppnå ønska lønsemd. Framtidig effektivisering vil ha verknad på situasjonen for nye tilsette. Komiteen vil peike på at omstillingar som fører til endringar for tilsette, ofte er vanskelege for dei det gjeld. Difor er det avgjerande at effektiviseringane skjer i samarbeid med dei tilsette i ein open prosess. Komiteen vil streke under at det er viktig at Posten si oppfølgjing av dei som blir råka av omstillingstiltaka blir best mogeleg.

Komiteen registrerer at Posten har hatt svært høgt sjukefråver og stort tal uføretrygda dei seinare åra. Sjølv om tala har vist ei utflating, må arbeidet med å redusere sjukefråveret og talet på uføretrygda prioriterast høgt.

Komiteen er opptatt av at den omfattande omstilling og effektivisering som Posten har gjennomført og skal gjennomføre, ikkje må gå ut over målsetjinga om å tilby postkundane eit best mogeleg produkt. Komiteen meiner det er viktig at Posten blir oppfatta som ein attraktiv arbeidsplass der det både er godt arbeidsmiljø og der det er sentrale mål å gi dei tilsette høve til utvikling. Dette er grunnlaget for å rekruttere og halde på medarbeidarar med rett kompetanse.

6. Økonomi

Samandrag

Konsernets resultater i perioden 2000-2002 viser at selskapet har for lav lønnsomhet i den underliggende driften, og tallene for 2002 viser et negativt årsresultat. Postens omfattende omstillingstiltak har isolert sett gitt store positive effekter. Generell lønns- og kostnadsvekst samt inntektsbortfall har imidlertid gitt større utslag i motsatt retning på selskapets lønnsomhetsutvikling. Det forventes fortsatt nedgang i etterspørselen etter tradisjonell brevpost samtidig som generell lønns- og prisvekst i årene framover vil gi selskapet en underliggende kostnadsvekst.

For å sikre tilfredsstillende lønnsomhet er det nødvendig med ytterligere kostnadsreduserende tiltak, fokus på kjernevirksomhet og økte inntekter. Selskapet har igangsatt et effektiviseringsprogram for å sikre 1 mrd. kroner i kostnadsreduksjoner innen utgangen av 2004 utover det som allerede er lagt til grunn i vedtatte planer. Forventede effekter av effektiviseringene vil imidlertid ikke alene sikre tilfredsstillende lønnsomhetsutvikling på sikt. Inntekter fra nye tjenester er nødvendig.

For å finansiere nye investeringer, og samtidig bidra til å beholde langsiktig fokus på kjernevirksomheten, ser Posten det som aktuelt å vurdere salg av ikke-strategisk virksomhet helt eller delvis.

Det ble i mars 2003 foretatt en ekstern oppdatering av tidligere verdivurdering av Posten. Den viser at verdien på konsernet er økt med 639 mill. kroner siden 2000. Sammenlignet med verdivurderingen i 2002 har verdien av konsernet blitt redusert med 836 mill. kroner (-13 pst.). Verdien av morselskapet har isolert sett økt med 130 mill. kroner, mens verdien av ErgoGroup er gått ned med vel 950 mill. kroner. Det framheves i verdivurderingen at konsulentene fortsatt er av den oppfatning at Postens ledelse har et riktig fokus og følger en riktig strategisk kurs.

Styret til Posten har et selvstendig ansvar for organiseringen av selskapets virksomhet og for vurdering av tiltak som er nødvendige for å sikre selskapets konkurranseevne og økonomi.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at Posten til enhver tid søker å finne fram til mest mulig effektive driftsløsninger i forhold til de oppgaver selskapet skal løse for å sikre de samfunnspålagte tjenestene. Departementet mener at det må stilles høye lønnsomhetskrav til de nye tjenestene, og tjenestene må være innenfor formålet for Postens virksomhet. Departementet legger til grunn at Posten har et langsiktig fokus på kjernevirksomheten og at Posten har som strategi å selge ikke-strategisk virksomhet. Det er for departementet sentralt at eventuelt salg av virksomhet ikke svekker selskapets evne til å tilby et godt landsomfattende tilbud av posttjenester.

Departementet vil som eier til enhver tid vurdere hvorvidt saker det får seg forelagt fra selskapet er av en slik art og omfang at de må forelegges Stortinget for vurdering.

Merknader frå komiteen

Komiteen legg vekt på at kostnadssparingar innan Posten si verksemd ikkje går ut over dei samfunnspålagte tenestene, og at Posten til ei kvar tid finn dei beste driftsløysingane i forhold til dette. Nye tenester som kjem til, må vere i tråd med formålet for Posten si verksemd og ein må kunne stille strenge krav til lønsemd for desse tenestene.

Komiteen er samd med departementet i vurderinga av eigenkapitalen per i dag. Ikkje all verksemd Posten er pålagt gjennom konsesjon, vil kunne oppfylle strenge krav til lønsemd. Det er likevel viktig at desse tenestene òg vert utført på ein slik måte at selskapet til ei kvar tid evnar å tilby eit godt landsomfattande tilbod av posttenester.

7. Avkastningskrav og utbyte

Samandrag

Avkastningskravet blir definert som den forventede alternative avkastningen som kunne vært oppnådd på annen måte til samme risiko.

Utbyttepolitikk blir definert som langsiktige retningslinjer for hvordan avkastningen fra et selskap skal anvendes, eller hvor mye som skal betales ut til eieren og hvor mye som skal kunne holdes tilbake i selskapet til bruk for investeringer, drift eller fondsoppbygging.

Samferdselsdepartementet foreslår at gjeldende krav til avkastning videreføres i kommende periode. Departementet forutsetter at Postens strategier på sikt bidrar til å sikre høy avkastning på kapitalen som er investert i selskapet.

Posten står fortsatt foran betydelige utfordringer, og det vil være viktig å sikre Posten finansiell fleksibilitet som gjør konsernet i stand til å gjennomføre nødvendige tilpasninger. Ut fra dette foreslår departementet at gjeldende utbyttepolitikk med krav om et utbytte på 30 pst. av resultatet etter skatt videreføres i planperioden 2003-2005.

Departementet mener imidlertid at ovennevnte utbyttepolitikk bør endres i neste planperiode, dvs. fra regnskapsåret 2006, slik at utbyttet fra dette tidspunkt beregnes som statens innlånsrente multiplisert med egenkapitalen, begrenset oppad til 75 pst. av overskuddet etter skatt.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, legg vekt på at Posten Norge AS skal ha forutsigbare krav til avkastning og utbyte.

Fleirtalet meiner og at Posten Norge AS skal ha krav til avkasting på line med sine private konkurrentar.

Fleirtalet støttar Regjeringa sitt forslag til avkastingskrav og utbyttepolitikk.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med at det er sett eit avkastningskrav på 10,8 pst. til Posten, og er usikker på om dette kan vere eit for høgt krav til verksemda. Det må takast omsyn til at verksemda skal utføre samfunnspålagte oppgåver med tenester som vanskeleg vil kunne gå med forteneste. Desse medlemene held fast på at målet om eit likeverdig posttilbod til heile landet ikkje må vike for omsyn til økonomisk vinning.

Desse medlemene er urolege for at eit høgt krav til avkasting vil kunne føre til ein overdriven effektivisering og eit for sterkt sentraliseringspress for Posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forskjellige regjeringer har brukt avkastning fra forskjellige statlige selskap som et middel for å saldere de årlige budsjetter. Dette er etter disse medlemmerssyn ikke en forutsigbar måte å behandle konkurranseutsatte selskap på.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener det er av større samfunnsøkonomisk betydning at Posten utfører sine samfunnspålagte tjenester, enn at de går med et stort overskot.

8. Banktenester i postnettet

Samandrag

Samferdselsdepartementet viser til at det ved lov av 21.juni 2002 nr. 44 (jf. Ot.prp. nr. 82 (2001-2002) og Innst. O. nr. 65 (2001-2002)) er gitt adgang for Posten til å inngå avtale med flere finansinstitusjoner for å dekke forpliktelsen om å tilby grunnleggende banktjenester i hele Postens ekspedisjonsnett. Ut fra de vurderinger som er gjort, mener departementet at det ikke lenger er grunn til å utsette gjennomføringen av lovbestemmelsen. Posten må dermed kunne ha frihet til selv å velge om det er aktuelt å inngå slik avtale med én eller flere finansinstitusjoner.

I Ot.prp. nr. 82 (2001-2002) er det dessuten uttalt at det på sikt bør vurderes om Postens forpliktelser, på grunn av utviklingen i bankmarkedet og endrede kundebehov, for eksempel kan begrenses til de deler av ekspedisjonsnettet som befinner seg i geografiske områder der det ikke tilbys grunnleggende banktjenester gjennom andre kanaler. Departementet mener at dette foreløpig ikke bør gjennomføres. Saken vil vurderes i forbindelse med utredningsarbeidet om konsekvensene av en ytterligere liberalisering av postsektoren. I mandatet for dette utredningsarbeidet inngår blant annet vurderinger av forpliktelsen til å tilby grunnleggende banktjenester i Postens ekspedisjonsnett.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er samd i at Posten må kunne inngå avtale med ein eller fleire finansinstitusjonar for å dekke plikta Posten har om å tilby grunnleggjande banktenester i heile Posten sitt ekspedisjonsnett, slik det er gitt høve til i lov av 21.juni 2002. Fleirtalet meiner det er sjølvsagt at når spørsmålet om å tilby grunnleggjande banktenester i Posten sitt ekspedisjonsnett er teke inn i utgreiingsarbeidet om konsekvensane av ein ytterlegare liberalisering av marknaden for posttenester i Noreg, er det rett å avvente dette arbeidet før endringar blir vurdert.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner det er viktig at heile Posten sitt ekspedisjonsnett skal tilby grunnleggjande banktenester. For å tilby kundane mest mogeleg likeverdige tenester bør ikkje banktenestene avgrensast til delar av ekspedi­sjonsnettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at Posten gjennom sitt ekspedisjonsnett bidrar til å sikre at alle deler av landet tilbys grunnleggende banktjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. O. nr. 65 (2001-2002) om grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS’ ekspedisjonsnett hvor disse medlemmer hadde følgende merknad:

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det fremtidige postselskapet må stå fritt i organiseringen av sine banktjenester.

Disse medlemmer vil vise til at bankenes filialnett er dramatisk redusert på kort tid. Samtidig overtar andre kanaler for banktjenester. Minibanker og butikker benyttes mer og mer til utbetalinger, og nettbanksystemer overtar mer og mer av betalingsforretningene.

Det er ingenting som tyder på at denne utviklingen er i ferd med å stoppe. I løpet av få år vil mange av de nåværende "grunnleggende banktjenester" være overlatt fra bank/postfilialer til andre.

Disse medlemmer mener derfor at forslaget til ny lov om grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS" filialnett er overflødig, og bør sløyfes.

Disse medlemmer finner derfor ikke å bifalle forslaget til lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS" ekspedisjonsnett."

Disse medlemmer har samme standpunkt fremdeles.

9. Forslag frå mindretal

Forslag frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen arbeide for at konsesjonskravet om at 85 pst. av A-posten skal fram over natten som gjelder landsgjennomsnittet, også skal gjelde A-posten i og mellom regionene.

Forslag frå Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensene av å innføre en ordning hvor kun de forbrukere som eksplisitt ber om det, skal motta reklame i form av uadressert C-post og innstikk i abonnementsaviser.

10. Tilråding frå komiteen

Komiteen har elles ingen merknader, viser til meldinga og rår Stortinget til å gjere slikt

vedtak:

St.meld. nr. 11 (2003-2004) - Om virksomheten til Posten Norge AS - vert å leggje ved protokollen.

Oslo, i samferdselskomiteen, den 12. februar 2004