Til Stortinget

Innledning

Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møte 18. februar 2003 å igangsette forberedelser i en egen sak til Stortinget, jf. Stortingets forretningsorden § 12 pkt. 8 siste ledd, vedrørende Personalsak i Forsvaret - tidligere omtalt i Årsmelding for 2000 fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) - Dokument nr. 16 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 235 (2000-2001) og EOS-utvalgets årsmelding for 2001 - Dokument nr. 16 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 273 (2001-2002).

Saken gjelder Owe Ellingsen, som etter å ha vært ansatt i Forsvaret siden 1963 ble fratatt sikkerhetsklareringen 18. mai 1999. Bakgrunnen for dette var flere registrerte sikkerhetsbrudd.

Som følge av sikkerhetsklareringstapet, ble Ellingsen sagt opp fra sin stilling som avdelingsdirektør ved Forsvarets overkommando ved vedtak i tilsettingsrådet 19. oktober 2000. Oppsigelsesvedtaket ble påklaget til Forsvarsdepartementet, som 21. mars 2001 stadfestet tilsettingsrådets vedtak.

Ved stevning av 14. mai 2001 reiste Ellingsen sak mot staten v/Forsvarsdepartementet for å få kjent oppsigelsen ugyldig. Ved Oslo tingretts dom av 25. april 2002, ble oppsigelsen av Owe Ellingsen kjent ugyldig.

Staten v/Forsvarsdepartementet anket dommen, men valgte senere å trekke anken i oppsigelsessaken.

Ved stevning av 27. august 2001 reiste Ellingsen også søksmål om gyldigheten av å frata ham sikkerhetsklareringen. Denne saken er foreløpig ikke behandlet i rettsapparatet.

Ellingsen tok tapet av sikkerhetsklarering opp med Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) ved brev av 23. oktober 1999. EOS-utvalget tok deretter saken opp med Forsvarsdepartementet. Det ble blant annet reist spørsmål om ikke Ellingsen og hans advokat burde få innsyn i sakens dokumenter.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen fikk kjennskap til saken gjennom EOS-utvalgets årsmeldinger for 2000 og 2001. EOS-utvalget kom med kritikk mot deler av saksbehandlingen i sikkerhetsklareringssaken. Kritikken rettet seg særlig mot at Ellingsen fikk mangelfullt innsyn i sakens dokumenter. I brev av 29. juni 2001 fra EOS-utvalget til Forsvarsdepartementet, ble departementet anmodet om å foreta en ny gjennomgang av saken på en mest mulig uhildet måte. EOS-utvalget har også påpekt det uheldige i at departementet kun benyttet muntlig saksbehandlingsform overfor vitner som tidligere i saken hadde gitt skriftlige forklaringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet følgende Protokolltilførsel i møtet 18. februar 2003:

"Komiteens medlemmer fra Høyre, Martin Engeset og André Dahl, og medlemmet fra KrF, Modulf Aukan, registrerer at et flertall i komiteen har vedtatt å åpne sak knyttet til en konkret personalsak i Forsvaret.

Disse medlemmer viser til at domstolene, ut fra det maktfordelingsprinsipp som Grunnloven bygger på, har en stilling som selvstendig statsmakt. Dette betyr at Stortinget og Regjeringen ikke kan overprøve domstolenes avgjørelser, eller forsøke å påvirke disse avgjørelsene. Stortinget har tradisjon for å vise betydelig tilbakeholdenhet når det gjelder å behandle temaer som har en tilknytning til en konkret sak som er under domstolsbehandling. Disse medlemmer viser videre til at for de deler av saken der rettskraftig dom foreligger må komiteen legge til grunn at dommen er korrekt.

Disse medlemmer vil derfor vise til at det er klare betenkeligheter av konstitusjonell art ved at komiteens flertall nå vil behandle en sak hvor viktige elementer i saken fortsatt ligger til behandling i rettsapparatet.

Disse medlemmer har merket seg at flertallet i sin saksavgrensning søker å unngå å komitebehandle de delene av saken som gjelder angjeldende persons sikkerhetsklarering, siden dette spørsmålet fortsatt ligger til behandling i rettsapparatet. Etter disse medlemmers oppfatning er imidlertid spørsmålet om tap av sikkerhetsklarering en så sentral del av personalsaken, og at det således vil være høyst problematisk å behandle personalsaken uten å komme inn på den delen av saken som står for retten.

Disse medlemmer vil også på generelt grunnlag advare sterkt mot å åpne sak i komiteen om et sakskompleks som delvis er ferdigbehandlet i rettsapparatet og som delvis fortsatt ligger til behandling i rettsapparatet."

I brev av 6. februar 2003 til Det konstitusjonelle kontor reiste Høyres stortingsgruppe ved stortingsrepresentantene Martin Engeset og André Dahl, spørsmål vedrørende konstitusjonelle og prinsipielle problemstillinger knyttet til å åpne sak. Dette brevet og svar fra Det konstitusjonelle kontor av 11. februar 2003, følger som vedlegg 2 og 3.

Statsråd Kristin Krohn Devold ble 13. mars 2003 tilskrevet om at komiteen hadde igangsatt forberedelser i en egen sak til Stortinget.

Sammendrag

EOS-utvalgets årsmelding for 2000

I EOS-utvalgets årsmelding for 2000 er saken omtalt under Forsvarets sikkerhetstjeneste, som en av to saker vedrørende tilbakekallelse av sikkerhetsklarering med den følge at vedkommende ikke lenger kunne stå i sin stilling. Utvalget ble oppmerksom på saken gjennom den rutinemessige gjennomgangen av negative klageavgjørelser som foretas ved utvalgets inspeksjoner i Forsvarets overkommando/Sikkerhetstjenesten (FO/S).

Det fremgår blant annet:

"Saksforholdet var spesielt på flere måter. Klareringsmyndigheten hadde trukket inn registrerte brudd som lå 10 år tilbake i tid. Samtlige tilfeller gjaldt påståtte brudd på regler og rutiner for nedlåsing av dokumenter gradert Begrenset og Konfidensielt på eget kontor ved fravær fra kontoret. Kontoret lå i en bevoktet bygning hvor bare klarert personell hadde adgang, og det var erkjent at kompromitteringsfaren var liten."

Det fremgår videre at to av partens tidligere overordnede under utvalgets behandling ga skriftlige uttalelser som var kritiske til Forsvarsdepartementets saksfremstilling.

EOS-utvalget avsluttet sin behandling av sak 1 med et brev til Forsvarsdepartementet der det blant annet ble påtalt at parten ikke var gitt innsyn i grunnlagsdokumentasjonen for avgjørelsen, noe som medførte at han i realiteten hadde begrensede muligheter til å ivareta sine interesser under saksbehandlingen. Innsynsnektelsen omfattet blant annet dokumentasjonen for de enkelte brudd (vaktrapporter mv.) og referatet av partens egne uttalelser avholdt i sikkerhetssamtale med FO/S. Departementets begrunnelse for å nekte innsyn var at han ikke hadde rett til innsyn og at praksis med hensyn til å gi innsyn generelt er meget restriktiv i klareringssaker. Utvalget viste til at departementet hadde adgang til å gi innsyn ettersom de aktuelle opplysningene ikke kunne sees å berøre rikets sikkerhet og at innsyn burde ha vært gitt sett på bakgrunn av sakens betydning for parten. Utvalget fant videre at Forsvarsdepartementet burde ha foretatt en bredere saksutredning, og at det kunne stilles spørsmålstegn ved det grunnlaget departementet hadde bygget sin avgjørelse på. Det ble blant annet vist til at parten gjennom mange år hadde hatt aksept fra sine overordnede for sin arbeidsmåte. Videre ble det påpekt at departementet som klageinstans burde ha gjennomført en egen samtale med parten. Det måtte etter utvalgets syn stilles strenge krav til saksbehandlingen ettersom parten etter alt å dømme ville miste sin stilling gjennom mange år dersom han ble fratatt sikkerhetsklareringen.

Utvalgets uttalelse medførte ingen endring i departementets standpunkt, og parten ble sagt opp fra sin stilling. I forbindelse med behandlingen av oppsigelsessaken ga departementet innsyn i deler av grunnlagsdokumentasjonen. Etter å ha gjennomgått dokumentasjonen, rettet parten en ny henvendelse til EOS-utvalget der vedkommende ba om at det ble foretatt ytterligere undersøkelser.

Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av EOS-utvalgets årsmelding for 2000

I Innst. S. nr. 235 (2000-2001) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om EOS-utvalgets årsmelding for 2000 - Dokument nr. 16 (2000-2001) - fremgår det at komiteen har merket seg at EOS-utvalget i 2 konkrete saker har behandlet sikkerhetsklarering av ansatte. Komiteen påpekte at tjenestene ikke kan bruke det generelle behovet for hemmeligholdelse som begrunnelse for å nekte parten innsyn i personellsaker. Komiteen var ikke enig i departementets begrunnelse for å nekte innsyn at praksis med hensyn til å gi innsyn generelt er meget restriktiv i klareringssaker. Komiteen påpekte at dersom parten nektes innsyn må dette klart begrunnes i hensynet til rikets sikkerhet, og at parten uansett må gis reell anledning til å gjøre sitt syn kjent før vedtak treffes. Komiteen uttalte avslutningsvis at det forutsettes at EOS-utvalget følger opp tjenestens praktisering av innsynsretten i klareringssaker for å sikre de ansattes rettigheter. Innst. S. nr. 235 (2000-2001) ble avgitt 15. mai 2001.

Stortingsdebatten 5. juni 2001

Forsvarsminister Bjørn Tore Godal uttalte i Stortingsdebatten 5. juni 2001 at han tok EOS-utvalgets kritikk av saksbehandlingen av to sikkerhetsklareringssaker til etterretning og at han i den forbindelse hadde merket seg kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader om at man burde se nærmere på regelverket og rutinene omkring innsyn i slike saker. Han uttalte videre:

"... Jeg er enig i at det er på tide å ta opp regler og rutiner til ny vurdering for å åpne for økt innsyn i den grad sikkerhetsmessige hensyn tillater det. Dette vil bli fulgt opp fra departementets side. Det er selvsagt mitt ansvar. Når det gjelder den konkrete sikkerhetsklareringssaken, ser jeg at spørsmålet om innsyn kunne ha vært håndtert raskere, slik at innsyn kunne ha blitt gitt på et tidligere stadium av saksbehandlingen. Jeg tar selvsagt ansvar for Forsvarets håndtering av de sakene, også i forhold til hva som har skjedd under andre statsråder. Men det har selvsagt noe begrenset politisk verdi å gi innrømmelser på vegne av statsråder utgått fra andre partier enn regjeringspartiet."

De foreliggende rettsavgjørelsene i saken

Owe Ellingsen tok ut stevning mot staten i august 2000. Dette skjedde før de to stevningene staten senere mottok om oppsigelse 14. mai 2001 og for bortfall av sikkerhetsklarering 27. august 2001. I den første stevningen fra august 2000, la Ellingsen ned påstand om at det han oppfattet som en de facto oppsigelse, måtte kjennes ugyldig. Oslo byrett avsa kjennelse i denne saken 14. desember 2000, og byretten ga staten medhold.

Det fremgår av kjennelsen:

"Partene er enige om at det i foreliggende sak ikke er fattet et formelt oppsigelsesvedtak etter den fremgangsmåte som er foreskrevet i tjenestemannsloven.

Saksøker hevder det allikevel er adgang til å anlegge søksmål. Dette begrunnes med at det foreligger en de facto oppsigelse ved at Ellingsen har blitt utestengt fra arbeidsplassen og midlertidig fikk stanset lønnen i en periode, før den ble satt i gang igjen. Senere har han angivelig blitt tildelt et utilfredsstillende kontorlokale uten meningsfulle arbeidsoppgaver.

Etter byrettens oppfatning er det ikke grunnlag for saksøkers anførsler om at det foreligger en de facto oppsigelse."

Det fremgår videre:

... I tilfeller hvor personer som til daglig arbeider med gradert materiale mister sin sikkerhetsklarering, må arbeidsgiver i kraft av sin styringsrett ha betydelige muligheter for å omplassere arbeidstaker til andre arbeidsoppgaver, og andre lokaliteter uten at dette av den grunn må bedømmes som en endringsoppsigelse. På den måte vil denne saken skille seg fra mange andre ansettelsesforhold. Ut fra det saksøker har anført kan ikke retten se at det er grunnlag for å karakterisere endringen i arbeidsoppgaver og arbeidsplass som en endringsoppsigelse ...

... Etter det som er opplyst er oppsigelsessaken som er varslet foreløpig ikke behandlet verken i Tilsettingsrådet eller klageorganet. Retten har etter dette kommet til at den del av søksmålet som gjelder krav om at oppsigelsen skal kjennes ugyldig må avvises, jf. tjenestemannsloven § 19 nr. 2 ..."

Kjennelsen ble ikke påkjært.

Ved Tingrettens dom i oppsigelsessaken, som ble avsagt 25. april 2002, ble oppsigelsen kjent ugyldig.

Av premissene fremgår det blant annet:

"Oppsigelsesvernet for offentlige tjenestemenn har tradisjonelt vært sterkt. …

… Gyldigheten av vedtaket om å frata Ellingsen sikkerhetsklarering vil bli prøvet i den saken han har reist for Oslo tingrett om dette, men da vedtaket om å si ham opp utelukkende bygger på at han ble fratatt sikkerhetsklarering, er retten nødt til å ta prejudisielt standpunkt til klareringsspørsmålet …

… Det er på det rene at ingen av bruddene har ført til kompromittering av graderte opplysninger. Det er opplyst at 10-15 personer hadde like mange sikkerhetsbrudd som Ellingsen. Når Ellingsen i motsetning til de øvrige mistet sin sikkerhetsklarering, skyldtes det angivelig ikke at bruddene i seg selv var så alvorlige, men hans holdning til sikkerhet."

Det fremgår av dommen at Ellingsen i 1988 fikk den høyeste NATO-klareringen COSMIC TOP SECRET. Til tross for tidligere registrerte brudd ble han vurdert sikkerhetsmessig skikket til stillingen som avdelingsdirektør i 1996. Det fremgår videre at ingen av hans tidligere overordnede oppfattet Ellingsen som noen sikkerhetsmessig risiko.

Retten uttaler videre:

"... På bakgrunn av ovenstående kan det etter rettens oppfatning reises tvil om det var tilstrekkelig grunn til å frata ham sikkerhetsklarering og om den påfølgende oppsigelse var saklig.

I denne forbindelse vil retten knytte noen merknader til hans manglende innsyn i klareringssakens dokumenter før han ble sagt opp. Tilsettingsrådet hadde heller ikke innsyn i disse dokumenter da det ikke lå til Tilsettingsrådet å overprøve vedtaket om tap av klarering, til tross for at det var den eneste grunnen til at Ellingsen mistet sin stilling. Det var åpenbart av vital interesse for Ellingsen å få se dokumentene i klareringssaken. Forvaltningslovens regler om partsinnsyn gjelder riktig nok ikke i slike saker. At Ellingsen ikke fikk innsyn i klareringssakens dokumenter representerer derfor ikke noe brudd på saksbehandlingsreglene etter forvaltningsloven § 18, men det virker uheldig og urimelig at han ble nektet innsyn da han ba om det. Det var ikke dokumenter som var underlagt lovbestemt taushetsplikt og Forsvarsdepartementet hadde adgang til å praktisere mer offentlighet. Det var viktig for Ellingsen å få belyst sin sak best mulig og det kunne skape mistillit til avgjørelsen at de ble holdt tilbake.

Om det hadde ført til noe annet resultat for Ellingsen om han hadde fått se dokumentene før oppsigelsen var endelig avgjort, er tvilsomt, men kan kanskje ikke utelukkes.

Ellingsen er en uvanlig godt kvalifisert arbeidstaker. Han har brukt det aller meste av sitt yrkesaktive liv i Forsvaret. Hans arbeidsinnsats har vært langt utover det normale. Han nærmer seg nå pensjonsalder. Selv om han har etterspurte kvalifikasjoner, antas at han i kraft av alder likevel vil ha begrensete muligheter på arbeidsmarkedet. Konsekvensene for Ellingsen ved en oppsigelse er meget alvorlige.

Forsvaret er en stor virksomhet med mange oppgaver. Med de kvalifikasjonene han besitter, er det etter det opplyste mulig å gi ham arbeidsoppgaver som reelt sett ikke krever sikkerhetsklarering. Etter rettens syn kunne arbeidsgiver lagt til rette for at han kunne få slikt arbeid, slik man forsøkte før han ble sykmeldt.

Etter en samlet vurdering hvor bla arbeidsgivers behov for å si opp Ellingsen veies opp mot de alvorlige konsekvensene det har for ham, og tatt i betraktning at det anses tvilsomt om det var riktig å frata ham sikkerhetsklarering fullstendig, er retten kommet til at det var usaklig å si ham opp og at oppsigelsen skal kjennes ugyldig ..."

EOS-utvalgets årsmelding for 2001

Også i EOS-utvalgets årsmelding for 2001- Dokument nr. 16 (2001-2002), omtales saken. Etter at partens advokat fremla ytterligere materiale som berørte grunnlaget for Forsvarsdepartementets tilbakekallelsesvedtak, anmodet utvalget departementet om å undergi saken en ny uhildet behandling.

Departementet etterkom anmodningen og ga i brev til utvalget en relativt omfattende redegjørelse for sin saksbehandling og vurdering, men fastholdt den tidligere avgjørelsen av realiteten. Senere har partens advokat kommet tilbake og gjort gjeldende overfor utvalget at departementets brev på flere punkter inneholder uriktige opplysninger. Anklagene ble særlig rettet mot departementets fremstilling av samtaler med partens tidligere overordnede, som disse har reagert på.

Det fremgår at både klareringsavgjørelsen og det etterfølgende oppsigelsesvedtaket er brakt inn for domstolene, og vil bli prøvet der. Utvalget anså det likevel nødvendig å avklare de anklagene som var reist og ba i brev til departementet om dets kommentarer.

Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av EOS-utvalgets årsmelding for 2001

Det følger av Innst. S. nr. 273 (2001-2002) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om årsmelding for 2001 fra EOS-utvalget - Dokument nr. 16 (2001-2002) at komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ville avvente domstolsbehandlingen før de gikk nærmere inn i saken. Innstillingen ble avgitt 17. juni 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viste til at en enstemmig komité i brev av 11. juni 2002 anmodet om å få oversendt Regjeringsadvokatens anbefaling av at staten skulle anke saken som ble vunnet av den tidligere avdelingsdirektøren. De uttalte blant annet:

"... Disse medlemmer konstaterer at Forsvarsministeren i brev av 13. juni 2002 nektet en enstemmig kontroll- og konstitusjonskomité tilgang til dette brevet, et brev som er helt sentralt i komiteens oppfølging av EOS-utvalgets kritikk og beskrivelser av departementets arbeid med saken. Særlig alvorlig blir saken når statsråden og departementets pressetalsmann til avisene fastholder at retten må avgjøre om de 31 påståtte sikkerhetsbrudd er tilstrekkelig grunnlag for å gå til oppsigelse av en person som har arbeidet nesten hele sitt liv Forsvaret og Forsvarsdepartementet, når dette ikke er tatt med i statens anke i selve rettssaken. Dette kan bety at statsråden skyver regjeringsadvokaten foran seg i den offentlige debatt. Ved å nekte komiteen innsyn i det brevet statsråden hevder er hennes grunnlag, sørger statsråden for at komiteens kontrollarbeid med statsrådens styring av departementet blir umuliggjort. Dette kan ikke disse medlemmer akseptere da det vil kunne utlegges til at regjeringen selv kan hindre kontroll- og konstitusjonskomiteen det innsyn komiteen selv mener er nødvendig ..."

Komiteens mindretall fremmet på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oversende Stortinget det av kontroll- og konstitusjonskomiteen etterspurte brev fra Regjeringsadvokaten til Forsvarsdepartementet."

I brev av 11. juni 2002 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til forsvarsminister Kristin Krohn Devold (vedlegg 4), viste komiteen til behandlingen av Dokument nr. 16 - Årsmelding for 2001 fra EOS-utvalget. Komiteen viste videre til statsrådens uttalelser i Dagsavisen samme dag, der det blant annet fremgikk at departementet hadde anket "personalsaken" etter anbefaling fra regjeringsadvokaten. Komiteen ba i brevet om å få oversendt Regjeringsadvokatens brev til Forsvarsdepartementet.

I svarbrev til komiteen av 13. juni 2002, (vedlegg 5) uttalte statsråden blant annet:

"Det er fast og langvarig praksis for at slik korrespondanse ikke gis ut. Dette er begrunnet i tungtveiende reelle hensyn, herunder behovet for å bevare fortrolig kommunikasjon mellom regjeringen og den fast interne advokat."

Det ble videre vist til at det er av avgjørende betydning at advokaten i tilknytning til verserende rettssaker, kan gi sin vurdering av alle sider av en sak i full fortrolighet.

Forsvarsdepartementet fant på denne bakgrunn ikke å kunne gi kontroll- og konstitusjonskomiteen innsyn i det etterspurte dokumentet fra Regjeringsadvokaten.

Stortingsdebatten 19. juni 2002

Under stortingsdebatten 19. juni 2002 uttalte forsvarsminister Kristin Krohn Devold blant annet følgende:

"… Dernest vil jeg si at denne saken, som omtales som "Sak 1", nå har versert under tre statsråder. Det EOS-utvalget har kritisert, har i første rekke vært saksbehandlingen i departementet i denne perioden. Grunnen til at det er så viktig å lytte til kritikken fra EOS-utvalget, er at uavhengig av hva som er rett og galt i denne saken, om det var grunnlag eller ikke grunnlag for bortfall av sikkerhetsklareringen - det skal avgjøres i domstolen - så er det viktig at det ikke kan reises spørsmål ved integriteten til departement, FO/S og Forsvarets overkommando når en behandlet enkeltindividet, slik situasjonen er her."

Forsvarsministeren uttalte videre:

"... Så igjen til selve saken som står for domstolen, og som jeg selvfølgelig ikke kan gå inn i realitetene på. Det å erkjenne at departementet har hatt en saksbehandling som kunne vært bedre i hele den perioden saken har ligget der, fra 1999 til i dag, og komme med forslag til forbedringer, det kan jeg gjøre, men derfra å trekke den konklusjon at de prinsipielle spørsmål som selve sikkerhetsklareringsbortfallet stiller, ikke skal få sin avklaring i domstolene, det er en annen sak. Derfor har jeg anket saken, og den beslutningen er min. …"

Forsvarsministeren uttalte også:

"Jeg vil nøye meg med kort å bemerke at jeg er kjent med at Forsvaret har tilbudt vedkommende en stilling, der formuleringen er - så vidt jeg kan huske - en adekvat stilling. Jeg synes at nærmere spesifikasjon av hva det skal være bør skje i kommunikasjon mellom vedkommende og arbeidsgiver, som i dette tilfellet er Forsvaret."

Kontroll- og konstitusjonskomiteens videre behandling i saken

Det fremgikk av pressemelding fra Forsvarsdepartementet datert 20. desember 2002:

"Forsvarsdepartementet har trukket anke over en dom i Oslo tingrett som gjelder en personalsak i Forsvaret. Dette betyr at saken ikke kommer opp for lagmannsretten.

Det falt dom i saken i Oslo tingrett 25. april i år. Dommen ble anket av Forsvarsdepartementet. Forsvarsdepartementet har senere søkt å få til et forlik som begge parter kan akseptere. Forsvarsdepartementet beklager at man ikke har lykkes å oppnå et forlik, og ut fra en samlet vurdering har Forsvarsdepartementet besluttet å trekke anken.

Dette innebærer at oppsigelsen av den person det gjelder fra stilling som avdelingsdirektør i Forsvarets Overkommando kjennes ugyldig, og at han har rett til gjeninntreden i stilling i Forsvaret. Det fremgår også av dommen i tingretten at han tilkjennes oppreisning med 50 000 kroner, samt saksomkostninger pluss renter."

I brev av 21. januar 2003 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til statsråd Kristin Krohn Devold, fremgår det at komiteen var kjent med at Forsvarsdepartementet hadde trukket anken i oppsigelsessaken og at dette innebar at tingrettens dom var endelig og rettskraftig.

Komiteen reiste blant annet spørsmål om hvilke vurderinger som lå til grunn for å anke tingrettens dom, og hvilke vurderingen som lå til grunn for å trekke anken. Videre stilte komiteen blant annet spørsmål om hvilke konsekvenser som er trukket av dommens slutning.

I svarbrev fra forsvarsminister Kristin Krohn Devold av 27. januar 2003 (vedlegg 6) bekreftet statsråden at oppsigelsessaken nå var ute av rettsapparatet. Det fremgikk imidlertid at vedkommende avdelingsdirektør 27. august 2001 også stevnet staten v/Forsvarsdepartementet for retten for å ha fratatt ham sikkerhetsklareringen. Sikkerhetsklareringssaken er foreløpig ikke behandlet i rettsapparatet.

Statsråden uttalte at hun etter en fornyet helhetsvurdering valgte å trekke anken. Sentralt i helhetsvurderingen var menneskelige hensyn i en vanskelig personalsak. Spesielt den belastningen det ville medført for motparten at saken ikke ville kunne avklares endelig før i andre halvdel av 2003, ble tillagt avgjørende vekt.

Når det gjaldt spørsmålet om oppfølging av dommen, uttalte statsråden følgende:

"I prosesskrift til Borgarting lagmannsrett av 20. desember 2002 ble det meddelt at anken trekkes. Borgarting lagmannsrett har ennå ikke avsagt en hevingskjennelse. Departementet har likevel allerede fulgt tingrettens dom på følgende måte:

• 1. Den 7. januar 2003 ble det i brev fra departementet til Forsvarets overkommando presisert at Forsvaret skal legge til rette for at vedkommende kan gjeninntre i stilling som avdelingsdirektør ved Forsvarets overkommando, dette i henhold til dommen i tingretten. Departementet forutsatte at Forsvarets overkommando foretok en fornyet vurdering av vedkommendes sikkerhetsklarering. Forsvarets overkommando har i brev av 15. januar 2003 (vedlegg) gitt vedkommende tilbud om stilling som avdelingsdirektør i Forsvarets logistikkorganisasjon. Forsvarets overkommando skal nedlegges. Dette innebærer at tilsvarende stilling som vedkommende hadde i Forsvarets overkommando, faller bort. Dette er bakgrunnen for at vedkommende er tilbudt jobb som avdelingsdirektør i Forsvarets logistikkorganisasjon.

• 2. Den 8. januar 2003 ble oppreisning med kr 50 000,- med tillegg av 12 % årlig rente, totalt kr 54 244, utbetalt.

• 3. Den 8. januar 2003 ble det i brev til motparten informert om at departementet ville dekke motpartens saksomkostninger i forbindelse med ankebehandlingen.

• 4. Jeg er kjent med at saksomkostningene som vedkommende er tilkjent av tingretten, kr 212 864,- med tillegg av 12 % årlig rente, i henhold til vanlig praksis ble overført fra regjeringsadvokatens konto av 23. januar 2003 til vedkommendes advokats klientkonto."

Når det gjaldt komiteens spørsmål om statsråden i lys av slik saken nå står, mente at hennes informasjon til Stortinget eller Stortingets organer hadde vært tilstrekkelig presis og opplysende, uttalte statsråden blant annet:

"Som det fremgår ovenfor har jeg imidlertid i brev til EOS-utvalget 5. desember 2001 omtalt innholdet i to møter utfra departementets skriftlige nedtegnelser fra møtene, basert på departementets oppfatning av hva som ble sagt på møtene, uten at man på forhånd skriftlig hadde forsikret seg om at alle møtedeltakerne var enige i denne oppfatning. Dette var utvilsomt meget uheldig. Jeg uttalte derfor i brev til EOS-utvalget 29. mai 2002 at jeg er enig med utvalget i at departementet burde ha benyttet en skriftlig behandlingsmåte overfor vitner som tidligere i saken hadde gitt skriftlige forklaringer. Jeg har fulgt opp dette ved å gi ovennevnte instruks til departementsråden 8. juni 2002, jeg omtalte at departementet ville forbedre rutinene i brevet til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe 12. juni 2002, og jeg fastslo dette i stortingsdebatten 19. juni 2002."

I brev av 25. mars 2003 fremmet komiteen ytterligere spørsmål til statsråd Kristin Krohn Devold.

Komiteen viste til at det i brev til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe av 12. juni 2002 ble varslet at rutiner ville bli endret på saksbehandlingssiden og spør hvordan de nye rutinene blir satt i verk. Komiteen ba dessuten om å få oversendt eventuelle nye interne retningslinjer.

Komiteen viste videre til at registrering av opplysninger om sikkerhetsbrudd hadde vært et moment i den angjeldende personalsaken. Komiteen ba om å få oversendt kopi av retningslinjer for dette registeret samt kopi av eventuell konsesjon fra Datatilsynet.

Komiteen spurte videre om dommen var fulgt opp på en måte som begge parter aksepterte og ba om å få en kopi av stillingsinstruks for den stillingen i Forsvarets logistikkavdeling som det ble referert til i brevet.

Komiteen viste avslutningsvis til at statsråden i Stortinget 19. juni 2002 ga uttrykk for at vedkommende var tilbudt en stilling, så vidt statsråden var kjent med en adekvat stilling. Komiteen ba opplyst om det etter statsrådens syn ville være mulig å foreta innplassering av vedkommende i adekvat stilling uten at vedkommende hadde sikkerhetsklarering.

I svarbrev fra forsvarsminister Kristin Krohn Devold av 2. april 2003 (vedlegg 7) ble det innledningsvis vist til at vedkommende 27. august 2001 stevnet staten v/Forsvarsdepartementet for tapet av sikkerhetsklarering og at hun i redegjørelsen hadde forsøkt å unngå å komme inn på forhold som kunne bli gjenstand for tvistepunkter under denne rettssaken.

Det ble videre redegjort for at det i instruks til departementsråden var understreket betydningen av å utarbeide skriftlige referater i slike saker og at referatene måtte være godkjent av eller forelagt møtedeltakerne.

Når det gjaldt komiteens spørsmål vedrørende den tilbudte stilling, uttalte statsråden blant annet:

"Oslo tingretts dom i oppsigelsessaken fant oppsigelsen ugyldig, men gir ikke derved vedkommende rett til å få sine opprinnelige arbeidsoppgaver i FO/I tilbake. Forsvarets overkommando legges ned fra 1. august 2003. Forsvarets overkommando har tilbudt vedkommende en avdelingsdirektørstilling i Forsvarets logistikkorganisasjon/IKT-staben (FLO/IKT). Arbeidsstedet er Kolsås i Bærum. Forsvarets overkommando (FO) opplyser at stillingen det er snakk om er en sentral stabsstilling. Stillingen har ikke personell direkte underlagt seg, men det har heller ikke stillinger på tilsvarende nivå i for eksempel dagens Informatikkstab i Forsvarets overkommando (FO/I). Vedkommende vil likevel inneha et betydelig ansvar ved å kunne nytte personellressurser i staben for å gjennomføre de oppgaver som er tillagt stillingen.

Stillingsbeskrivelsen for stillingen og organisasjonskartet for FLO/IKT ligger vedlagt. Den tilbudte stillingen er i organisasjonskartet betegnet som Ressursstyring - Avdelingsdirektør (PEG, RS). Som det fremgår av vedlagte brev fra FO til vedkommende datert 3. februar 2003, er stillingen avlønnet i lønnstrinn 72 på statens regulativ. Da vedkommende arbeidet i FO/I ble han til sammenligning avlønnet i lønnstrinn 58."

Det ble i statsrådens svarbrev av 2. april 2003 også redegjort for rutinene i forbindelse med sikkerhetsbrudd. Det ble vist til forskrift om sikkerhetsadministrasjon fastsatt ved kongelig resolusjon 29. juni 2001 med hjemmel i sikkerhetsloven av 20. mars 1998. § 4-5 i denne forskriften pålegger at rapporterte sikkerhetstruende hendelser skal registreres.

Det fremgikk at Forsvarets overkommando oppfattet at den registreringen av sikkerhetsbrudd som foretas i FO i dag, i henhold til gjeldende lov- og forskriftsverk ikke var underlagt konsesjonsplikt. Det fremgikk videre at departementet hadde bedt FO gå i dialog med Datatilsynet for å forsikre seg om at denne vurderingen også kunne deles av dem.

I brev fra forsvarsminister Kristin Krohn Devold til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 2. mai 2003 (vedlegg 8), ble det redegjort for at Forsvarets overkommando (FO) 1. april 2003 hadde møte med Datatilsynet for å avklare om FOs Administrasjonsdatabase (Adm DB) var melde- eller konsesjonspliktig etter dagens personopplysningslov.

Det fremgikk at Datatilsynet, basert på de fremlagte opplysningene, konkluderte med at FOs Adm DB var unntatt melde- og konsesjonsplikt etter forskrift til personopplysningsloven § 7-16. Datatilsynet antok videre at databasen ikke hadde vært melde- eller konsesjonspliktig før dagens lover og forskrifter trådte i kraft i 2001.

EOS-utvalgets årsmelding for 2002

I Årsmelding for 2002 fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget), Dokument nr. 16 (2002-2003) blir det vist til at utvalget i de to foregående årsmeldingene har redegjort for behandlingen av en klagesak om tilbakekall av sikkerhetsklareringen til en sivilt ansatt i Forsvarets overkommando.

Utvalget mottok i 2002 en ny klage fra vedkommendes advokat, hvor det ble hevdet at Forsvarsdepartementet ved ny realitetsbehandling av saken hadde gjengitt samtaler med sentrale vitner på en feilaktig måte. Departementet fastholdt i sin uttalelse til klagen at vitnene etter deres syn var korrekt gjengitt, og at det bare kunne tas til etterretning at det i ettertid var divergerende oppfatninger av hva som var blitt sagt.

I sitt avsluttende brev til departementet av 24. mai 2002, påpekte utvalget blant annet det uheldige i at departementet kun benyttet en muntlig saksbehandlingsmåte overfor vitner som tidligere i saken hadde gitt skriftlige forklaringer, og hvis forklaringer departementet selv syntes å ha tillagt vekt. Når departementet oppfattet at vitnene hadde gått fra sine skriftlige forklaringer, og departementet anså det for å være av betydning for saken, hadde det vært naturlig å foreholde vitnene dette, og gjennom en skriftlig behandling forsikre seg om at det var en riktig forståelse.

Utvalget uttalte avslutningsvis at det fant disse mang­lene ved saksbehandlingen kritikkverdige. Det fremgikk av dette brevet at utvalget avsluttet sin behandling av saken, men utvalget ba om å bli orientert dersom departementet fant grunn til å iverksette ytterligere behandling av saken.

Departementet sa seg i brev 29. mai 2002 enig med utvalget i at en skriftlig saksbehandlingsmåte burde ha vært benyttet, fordi det ville ha gitt bedre tillit til saksbehandlingen hos alle parter. Departementet forsikret om at man ville ta med seg erfaringene fra denne saken i fremtidig saksbehandling.

Åpen kontrollhøring 10. juni 2003

Som et ledd i behandlingen av personalsaken, besluttet komiteen å avholde en åpen kontrollhøring tirsdag 10. juni 2003, jf. reglement for åpne kontrollhøringer.

Owe Ellingsen og forsvarsminister Kristin Krohn Devold ble invitert og møtte til høring.

De problemstillingene komiteen ønsket å få belyst under høringen var:

• – hvorvidt statsråd Kristin Krohn Devold uttrykte seg korrekt da hun i Stortinget i juni i fjor sa at vedkommende var tilbudt en stilling, så vidt hun visste en adekvat stilling

• – hvorfor statsråden ikke i større grad hadde fulgt opp EOS-utvalgets anmerkninger i saken

• – hvorfor statsråden valgte å anke, for så senere å trekke anken.

Komiteen besluttet at det ville falle utenfor temaet for høringen å ta opp spørsmål knyttet til tolkningen av den rettskraftige dommen i oppsigelsessaken og spørsmål knyttet til tap av sikkerhetsklarering i den konkrete saken, ettersom denne fortsatt er til behandling i rettsapparatet.

I brev av 6. juni 2003 opphevet Owe Ellingsen taushetsplikten for kontroll- og konstitusjonskomiteens medlemmer. Innstillingen fra komiteen er som følge av dette ikke anonymisert.

Stenografisk referat fra høringen følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen mottok 13. juni 2003 brev fra statsråd Kristin Krohn Devold der hun viser til følgende spørsmål stilt av Carl I. Hagen under høringen:

"Har det skjedd at noen andre har mistet sikkerhetsklareringen for en stilling, uten å ha mistet stillingen?"

Som svar på spørsmålet legger statsråden ved brev fra Forsvarets overkommando av 12. juni 2003 hvor de forhold Carl I. Hagen tok opp blir besvart.

Det fremgår av brevet:

"Sikkerhetsklarering er et kvalifikasjonskrav for de aller fleste stillinger i Forsvaret. På det nivået Ellingsen er tilsatt, er det ikke eksempler på stillinger uten krav til klarering. Etter FO’s oppfatning medfører tap av sikkerhetsklarering derfor at tjenestemannen ikke lenger innehar de nødvendige kvalifikasjoner for stillinger med krav til sikkerhetsklarering, for eksempel avdelingsdirektørstillinger. Vi viser for øvrig til hva Oslo tingrett sier i dom om oppsigelse, 25. april 2002:

"Ellingsen har anført at sikkerhetsklarering ikke er noen kvalifikasjon. Sikkerhetsklarering gis eller opprettholdes dersom det ikke er tvil om vedkommendes sikkerhetsmessige skikkethet. Sikkerhetsmessig skikkethet må etter rettens oppfatning klart anses som en kvalifikasjon. I sikkerhetsklarering ligger implisitt at vedkommende har denne kvalifikasjonen. Retten er derfor ikke enig i Ellingsens anførsel om at sikkerhetsklarering ikke er en kvalifikasjon."

Dette betyr at retten deler FO’s syn om at sikkerhetsklarering er en kvalifikasjon.

Sivilt ansatte forvaltes av Forsvarets driftsenheter. Tilsetting og eventuelt oppsigelse av sivile skjer gjennom regionale Tilsettingsråd etter innstilling fra lokal sjef. Utover saker som gjelder FO som organisasjon, får FO kjennskap til oppsigelsessaker kun dersom vedkommende klager på et slikt vedtak. Vi har derfor ikke mulighet til å gi et uttømmende svar på det spørsmål som ble stilt under høringen i Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite. FO kjenner ikke til tifeller der sivilt personell har mistet sikkerhetsklarering uten å ha mistet stillingen, men utelukker ikke at omplassering kan ha skjedd i enkelte tilfeller."

I tillegg til korrespondansen med forsvarsminister Kristin Krohn Devold, har komiteen mottatt gjenparter av korrespondansen mellom EOS-utvalget og forsvarsministeren. Komiteen har dessuten mottatt en rekke henvendelser fra Owe Ellingsens advokat, advokatfirmaet Deloitte & Touche, og brev fra enkeltpersoner som har uttalt seg om saken.

Vedlagt innstillingen følger en oversikt over alle dokumentene i saken som inngår i Stortingets journalbase.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og Ågot Valle og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til EOS-utvalgets årsmeldinger for 2000, 2001 og 2002 og til Innst. S. nr. 235 (2000-2001)) og Innst. S. nr. 273 (2001-2002)). Videre vises det til korrespondanse mellom Forsvarsdepartementet og komiteen og til annen korrespondanse vedrørende personalsaken.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil innledningsvis vise til sin protokolltilførsel fra møtet 18. februar 2003, der det ble påpekt at det er klare betenkeligheter av konstitusjonell art ved å behandle som sak i kontrollkomiteen forhold som delvis er ferdigbehandlet i rettsapparatet, og som delvis ligger til behandling i rettsapparat. Disse medlemmer viser til at domstolene, ut fra det maktfordelingsprinsippet som Grunnloven bygger på, har en stilling som selvstendig statsmakt. Dette betyr at Stortinget og Regjeringen ikke kan overprøve domstolenes avgjørelser eller forsøke å påvirke disse avgjørelsene. Stortinget har tradisjon for å vise betydelig tilbakeholdenhet når det gjelder å behandle temaer som har tilknytning til en konkret sak som er under domstolsbehandling, og disse medlemmer mener at det er sterke grunner for at Stortinget burde holde på en slik tilnærming.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at saken har vært omtalt i tre påfølgende årsmeldinger fra EOS-utvalget, og vil bemerke at saken etter flertallets syn kunne ha vært avsluttet på et tidligere tidspunkt dersom departementet hadde fulgt opp innspillene fra EOS-utvalget på en tilfredsstillende måte. Innspill fra EOS-utvalget bør veie svært tungt i enhver saksbehandling som skjer i offentlig forvaltning.

EOS-utvalget har i denne saken fremmet kritikk på en rekke punkter. Dette gjelder blant annet manglende skriftlighet i saksbehandlingen og at Ellingsen ikke fikk innsyn i sakens dokumenter på en måte som gjorde det mulig for ham å forsvare seg. Videre har EOS-utvalget påpekt at saken ville vært tjent med en ny og uhildet vurdering før Ellingsen ble henvist til kostbare prosesser i rettsapparatet. Riktignok ble det foretatt en gjennomgang, men flertallet har merket seg at utvalget i etterkant har stilt spørsmål ved hvorvidt den nye gjennomgangen tilfredsstilte de krav det er rimelig å stille til en ny og uhildet gjennomgang.

På flere punkter har EOS-utvalgets kritikk ført til endringer av rutiner. Dette gjelder både i forhold til skriftlighet i saksbehandlingen og i forhold til retningslinjer for ny og uhildet gjennomgang av saker. Flertallet ser denne oppfølgingen av EOS-utvalgets merknader som positiv. Flertallet har imidlertid merket seg at endringene i rutiner ikke har fått konsekvenser i nærværende sak. Etter flertallets syn ville en naturlig konsekvens vært at man hadde foretatt en ny og uhildet gjennomgang av denne saken i tråd med egne retningslinjer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en fullstendig ny og uhildet gjennomgang av spørsmålet om Owe Ellingsens sikkerhetsklarering."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg opplysningen om at instruksfestede sikkerhetssamtaler med den ansatte ikke er gjennomført og vil understreke betydningen av at regelverket følges. I alvorlige saker hvor det kan være aktuelt å tilbakekalle sikkerhetsklarering, er det særlig viktig at saksbehandling og håndtering er plettfri. Tilliten til sikkerhetsklareringsinstituttet er avhengig av at det er hevet over tvil at sikkerhetsklarering og tilbakekallelse av sikkerhetsklarering ikke misbrukes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg med undring at komiteen legger andre opplysninger til grunn enn den rettskraftige dom fra Oslo tingrett 25. april 2002, når det gjelder spørsmålet om sikkerhetssamtale har funnet sted. På side 2 i dommen fremgår det i rettens gjengivelse av faktum at det ble gjennomført sikkerhetssamtaler med Ellingsen 20. januar 1999 og 8. april 1999. Disse medlemmer viser videre til at spørsmålet om tap av sikkerhetsklarering fortsatt ligger for retten. Disse medlemmer viser derfor til sin innledende merknad om hvordan Stortinget bør forholde seg til rettskraftige dommer og pågående rettssaker, og vil derfor ikke gå nærmere inn på forhold som er tema for rettens bevisvurdering.

Disse medlemmer vil uansett på generelt grunnlag slutte seg til flertallets understrekning av at betydningen av regelverket følges. I alvorlige saker hvor det kan være aktuelt å tilbakekalle sikkerhetsklarering, er det særlig viktig at saksbehandling og håndtering er plettfri. Tilliten til sikkerhetsklareringsinstituttet er avhengig av at det er hevet over tvil at sikkerhetsklarering og tilbakekallelse av sikkerhetsklarering ikke misbrukes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at statsråd Kristin Krohn Devold i Stortinget den 19. juni 2002 uttalte:

"Jeg er kjent med at Forsvaret har tilbudt vedkommende en stilling, der formuleringen er - så vidt jeg kan huske - en adekvat stilling."

I komiteens høringer kom det klart frem at vedkommende ikke var tilbudt en konkret stilling, men at det statsråden sa i Stortinget var å forstå som at Ellingsen var tilbudt dialog om innplassering i en adekvat stilling.

Flertallet finner at statsrådens uttalelse var egnet til å skape misforståelser både for Ellingsen og for Stortinget.

Flertallet viser til at Ellingsen på det aktuelle tidspunkt hadde stilling i Forsvarets overkommando all den tid byrettens dom kjente oppsigelsen ugyldig. Flertallet vil på generelt grunnlag understreke at en arbeidstaker i en arbeidstvist som hovedregel har krav på å stå i sin stilling inntil rettskraftig dom med annet resultat foreligger.

Flertallet er kjent med at Forsvarets overkommando har vært gjennom en omstillingsprosess, og at dette kan ha påvirket Ellingsens stilling. Dette innebærer at departementet - dersom man ønsker å omplassere Ellingsen , skal følge samme prosedyrer ved omplassering av ham som av øvrige ansatte.

Flertallet finner det sterkt kritikkverdig at det fortsatt, flere måneder etter at dommen er rettskraftig, ikke er funnet noen løsning på saken.

Flertallet viser videre til at departementet parallelt med tilbudet om dialog om en stilling valgte å anke saken til lagmannsretten. Formålet med anken var å hindre Ellingsen i å beholde stilling i Forsvaret. Flertallet har også merket seg at anken ble trukket uten at igangsatte forliksforhandlinger var sluttført. Flertallet stiller ikke spørsmål ved statsrådens rett til å anke, men vil understreke viktigheten at forvaltningen behandler sine ansatte på en raus, forutsigbar og rimelig måte. Dette innebærer for eksempel at ansatte gis romslig betenkningstid ved vurdering av tilbud.

I høringen kom det frem at Ellingsens advokat tok skriftlig kontakt for å få klarlagt innholdet i det tilbud som statsråden henviste til, jf. ovenfor. Brevet ble aldri besvart og var heller ikke å oppdrive. Flertallet vil uttrykke undring over at det ikke ble utøvet aktivitet for å sikre kopi av brevet. Dette enda etterlysning av svar ble påpekt i tre påfølgende brev. Ifølge Ellingsens advokat har brevet heller ikke vært etterlyst pr. telefon. Flertallet kan vanskelig se at det er mulig å omtale et tilbud om dialog som reelt, når gjentatte forsøk på kontakt fra den ene parten ikke besvares.

Flertallet mener forsvarsminister Kristin Krohn Devolds håndtering av Ellingsen-saken framstår som passiv og lite skjønnsom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti finner statsrådens håndtering svært kritikkverdig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget finner forsvarsminister Kristin Krohn Devolds behandling av Ellingsen-saken kritikkverdig."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at EOS-utvalget anbefalte en ny og uhildet gjennomgang før Ellingsen ble sendt ut i kostbare og belastende prosesser for domstolene. Disse medlemmer antar at Owe Ellingsen har blitt utsatt for unødige ekstrabelastninger som en direkte konsekvens av den ufullstendige oppfølgingen av EOS-utvalgets anbefalinger på dette punkt. Kritikk eller anbefalinger fra EOS-utvalget må føre til umiddelbar oppfølging, og når så ikke skjer bør ikke enkeltpersoner lide overlast for dette. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at kroner 200 000 utbetales som en oppreisning til Owe Ellingsen. Disse medlemmer vil understreke at det skal ses bort fra denne utbetalingen i eventuelle framtidige beregninger av erstatning/pensjon o.a. for Ellingsen. Utbetalingen skal ikke være en del av den konkrete oppfyllingen av dommen i rettssaken der oppsigelsen av Ellingsen ble kjent ugyldig.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 200 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

”I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Owe Ellingsen gis en oppreisning på kr 200 000.”

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den omtalte personalsaken har en lang historie og at to av sakens kjernespørsmål stod for retten da Kristin Krohn Devold tiltrådte som statsråd og sjef for Forsvarsdepartementet.

Disse medlemmer vil videre vise til at den nye og uhildede gjennomgangen som ble gjort i departementet, etter anmodning fra EOS-utvalget, var igangsatt under statsråd Godal, og sluttført kort tid etter at statsråd Devold tiltrådte. Disse medlemmer viser til at statsråd Devold i høringen erkjente at saksbehandlingen her hadde hatt mangler, ved at ansvarlig leder ikke var byttet ut ved den uhildede gjennomgangen, og ved at det ikke ble utarbeidet et omforent skriftlig referat ved et møte med vitner i saken. Statsråden har videre vist til at rutinene på disse punktene ble innskjerpet i departementet.

Angående spørsmålet om det skal foretas enda en ny gjennomgang av saken i departementet, viser disse medlemmer til hva EOS-utvalget skriver i sitt brev av 24. mai 2002 til Forsvarsdepartementet:

"… når det gjelder det som er uttalt om bruk av ny saksbehandler, nøyer utvalget seg med å bemerke at departementet ikke har kommentert advokat Fredums anførsel om at den avdelingsdirektøren som i tidligere faser ledet behandlingen av Ellingsens klareringssak, også deltok i samtalene med Blix og Engestøl. Det får være opp til departementet å vurdere om saken bør vurderes på nytt, i lys av de forklaringer Blix og Engestøl har gitt. Dette brevet avslutter utvalgets behandling av saken."

Disse medlemmer ser på denne bakgrunn ikke at det er nødvendig med enda en ny gjennomgang, etter den Godal iverksatte. Disse medlemmer mener videre at det ikke er grunn til at kontroll- og konstitusjonskomiteen skal forfølge saken videre når EOS-utvalget 24. mai 2002 nøyde seg med å bemerke avdelingsdirektørens rolle i departementet og overlater til departementet å vurdere hvorvidt saken bør vurderes på nytt.

Disse medlemmerviser til at det ikke er kontroll- og konstitusjonskomiteens oppgave å ta stilling til om det var riktig å ta fra Ellingsen sikkerhetsklareringen. Men når enkeltrepresentanter sår tvil om motivet for dette, vil disse medlemmer vise til det daværende komitéleder Gunnar Skaug (Ap) uttalte i Stortinget 5. juni 2001:

”Det jeg vil fastholde, er at jeg har meget vanskelig for å se at departementet burde vurdert dette spørsmålet annerledes enn FO gjorde. Det ville ha vært, synes jeg, å se bort fra selve sikkerhetsbestemmelsene”

Disse medlemmer vil videre vise til følgende uttalelse fra stortingspresident og saksordfører Jørgen Kosmo i Stortinget, under behandlingen av Frøiland-utvalgets innstilling 28. mai 2003:

"Stortingets kontroll er i første rekke en etterhåndskontroll, og består både av ren legalitetskontroll og av skjønnsutøvelse. Når det gjelder det siste, bør kontrollkomiteen etter mitt skjønn vise tilbakeholdenhet med å overprøve en statsråds skjønn. For kontrollkomiteen må det viktige være hvorvidt statsråden har utøvet skjønn innen rammen av sine fullmakter, og ikke hvorvidt vurderingene er kloke. At andre komiteer kan ha andre innfallsvinkler, er en annen sak. Kontrollarbeidet må imidlertid ikke bli et partipolitisk taktikkerispill. Man må forholde seg til de spilleregler og de retningslinjer som gjelder, ellers vil ikke kontrollarbeidet kunne bli tatt på alvor."

Dette er en vurdering som medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg til.

I den angjeldende sak valgte statsråden 30. mai 2002 å anke, etter en skjønnsmessig helhetsvurdering. 19. juni 2002 stemte et mindretall i Stortinget (Fremskrittspartiet og Senterpartiet) for et forslag om å instruere statsråden om å trekke anken. 20. desember 2002 kom statsråden, etter at det forelå nye opplysninger, og etter en fornyet skjønnsmessig vurdering, til samme konklusjon som det nevnte mindretallet, og hun valgte da å trekke anken. Etter disse medlemmers vurdering er det klart at statsråden har utøvet sitt skjønn innen rammen av sine fullmakter.

Det har etter disse medlemmers oppfatning også kommet klart fram, både gjennom den skriftlige korrespondansen og gjennom høringen, at statsråden har fulgt opp EOS-utvalgets merknader når det gjelder rutiner for saksbehandlingen i Forsvaret og departementet.

Disse medlemmervil understreke at det faller utenfor kontroll- og konstitusjonskomiteens rolle å utmåle erstatning i enkeltsaker, og stiller seg undrende til forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti om en ad hoc erstatningsbevilgning initiert av komiteen.

Disse medlemmer vil videre peke på at erstatningsspørsmålet både er en del av den rettskraftige dom i oppsigelsessaken og er en del av den ikke avsluttede dialogen om gjeninntreden i stilling. Erstatningsspørsmålet inngår også i den delen av saken som ennå står for domstolen. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn sterkt frarå at komiteen går inn på noen side av erstatningsmessige forhold, da dette hører hjemme i domstolsapparatet.

Disse medlemmer viser til flertallets merknader og forslag knyttet til en utvalgt setning i statsråd Devolds replikksvar i Stortinget 19. juni 2002 og vil for å bedre sakens opplysning sitere alle de aktuelle setningene i replikksvarene:

(til Kjell Engebretsen:) "Jeg vil nøye meg med kort å bemerke at jeg er kjent med at Forsvaret har tilbudt vedkommende en stilling, der formuleringen er - så vidt jeg kan huske - en adekvat stilling. Jeg synes at nærmere spesifikasjon av hva det skal være bør skje i kommunikasjon mellom vedkommende og arbeidsgiver, som i dette tilfellet er Forsvaret."

(til Odd Roger Enoksen:) "Derfor tror jeg at jeg nøyer meg med det som jeg sa i sted: Jeg er kjent med at det er gått et brev fra Forsvaret til vedkommende der det står at han vil bli tilbudt relevant adekvat stilling. Hva som ligger i det innholdet, tror jeg vedkommende må avklare i tett kontakt med Forsvaret som arbeidsgiver."

Begge disse replikkene refererer seg til et brev som gikk til Ellingsen 29. mai 2002, der han bes å ta kontakt for innplassering i stilling "dersom han blir friskmeldt". Disse medlemmer vil peke på at statsråden i sine replikksvar tok forbehold om at innplasseringen og innholdet i stillingen skulle avklares i kontakt mellom arbeidsgiver og Ellingsen. I svaret til Engebretsen tok statsråden også eksplisitt forbehold om hvorvidt hun husket den eksakte formuleringen korrekt.

Disse medlemmer stiller seg derfor uforstående til påstanden fra et flertall i komiteen om at statsrådens informasjon til Stortinget ikke var dekkende for de faktiske forhold.

Statsråden har påpekt at et brev fra Ellingsen til Forsvaret av 10. september 2002 ikke lar seg gjenfinne av Forsvaret. Ellingsen har muntlig opplyst at brevet inneholder en forespørsel om hva slags stilling det konkret kan være snakk om ved innplassering i stilling, under henvisning til brevet av 29. mai 2002. Statsråden har påpekt at dokumentbehandlingen i Forsvaret i dette tilfellet har vært uheldig og har opplyst at Forsvaret er instruert om å innskjerpe rutinene på dette punktet. Disse medlemmer er tilfreds med at statsråden har skjerpet inn på dokumentbehandlingsrutinene i Forsvaret på dette punktet, slik at lignende hendelser skal unngås for ettertiden.

Disse medlemmer har merket seg at statsråden har opplyst at den rettskraftige dommen fra Oslo ting­rett er oppfylt og at Ellingsen bestrider dette. Det vises i denne sammenheng til at Ellingsen ble tilbudt innplassering i stilling som avdelingsdirektør allerede 15. januar 2003, men fortsatt ikke har avklart om han ønsker å tiltre denne. Da kontroll- og konstitusjonskomiteen nå avslutter sitt arbeid med saken, vil forhåpentlig dette bli avklart. Disse medlemmer viser videre til at det ikke er kontroll- og konstitusjonskomiteens oppgave å ta stilling til den aktuelle uenigheten om innplassering. Disse medlemmer vil bemerke at denne typen tvister om nødvendig bør finne sin avklaring i rettsapparatet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at den sittende statsråd i Forsvarsdepartementet har opptrådt lite skjønnsomt og har utvist liten handlekraft i denne konkrete personalsaken. Statsråden burde, da hun tiltrådte som statsråd, ha grepet inn og stanset saken. At statsråden selv etter at departementet tapte saken i Oslo tingrett og det faktum at departementet senere trakk anken til lagmannsretten tilbake, ikke raskt sørget for at avdelingsdirektøren fikk tilbake sin opprinnelige stilling, er etter disse medlemmers oppfatning grunnlag for sterk kritikk av statsråden. Når statsråden valgte å trekke anken og hevder at det også skjedde av hensyn til Ellingsen, er det lite troverdig når hun ikke samtidig skar gjennom byråkratisk sendrektighet ved å gi Ellingsen sikkerhetsklareringen tilbake, samt gjeninnsatte ham i den stilling han da hadde. Stillingen kan selvsagt ikke ha vært fjernet eller fylt av en ny permanent tilsatt i og med at Ellingsen må ansees for å stå i stilling under rettssaken. Når det gjelder sikkerhetsklareringen som var selve grunnlaget for den såkalte oppsigelse, viser disse medlemmer til saksordfører Svein Ludvigsens innlegg i debatten om EOS-utvalgets innstilling 5. juni 2001 hvor han uttalte:

"Slik saken (Ellingsen-saken) er fremstilt i EOS-utvalgets årsmelding, er det snublende nær å konkludere med at FO/S har løst personalproblemer ved bruk av sikkerhetsklarering. Slik skal det i så fall ikke være, og dette er en kritikk fra Stortingets eget kontrollutvalg som jeg hadde forventet ble tatt mer alvorlig både i Forsvarets overkommando i Forsvarsdepartementet. "

Når så saken fremdeles ikke var løst når forsvarsminister Krohn Devold året etter ble kritisert av EOS-utvalget for samme sak og selv trakk anken, er det en selvfølge at hun burde ha fulgt opp kritikken fra partifelle og regjeringskollega året før ved å gi Ellingsen sikkerhetsklareringen og jobben tilbake.

Disse medlemmer vil også påpeke at når Stortinget og Regjeringen blir trukket direkte inn i en personalsak slik det skjedde ved EOS-utvalgets årsberetning, så må Regjeringen og Stortinget bestrebe seg på å behandle saken på en måte som kan sette et eksempel for andre offentlige og private arbeidsgivere. Dette fordi det er Regjeringen og Stortinget som utformer og vedtar landets lover og forskrifter som arbeidsmiljølov og tjenestemannslov som omfatter bestemmelser som bl.a. skal sikre ansattes rettigheter overfor arbeidsgivere. Disse medlemmer vil påpeke at i denne saken er statsråd Krohn Devolds meget mangelfulle saksbehandling et eksempel på hvorledes en personalsak der det foreligger en rettskraftig dom ikke skal behandles.

Disse medlemmer vil også påpeke det merkverdige i forsvarsministerens forsvar når hun i høringen viste til at det var vanskelig å ta Ellingsen inn i stilling fordi han var uføretrygdet, i og med at det var overveiende sannsynlig at det nettopp var den kritikkverdige oppsigelse og kamp mot arbeidsgiver som var grunnlaget for sykemelding og uføretrygding. Den beste måte å få Ellingsen frisk og arbeidsfør på ville vært en offentlig unnskyldning fra Forsvarets overkommando og Forsvarsdepartementet, samt tilbakeføring av sikkerhetsklarering og gjeninntredelse i stilling.

Disse medlemmer viser til at vedkommendes stilling fortsatt finnes på Forsvarets organisasjonskart og det må derfor legges til grunn at avdelingsdirektøren raskt kan få gjeninntre i sin stilling. Statsråden forutsettes også å gjennomgå Forsvarets personalpolitiske retningslinjer, slik at lignende situasjoner kan unngås for fremtiden. Disse medlemmer forutsetter at avdelingsdirektøren blir tilkjent en romslig oppreisning som kompensasjon for den slitasje denne saken unødvendig har påført ham.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen foreta en fullstendig ny og uhildet gjennomgang av spørsmålet om Owe Elling­sens sikkerhetsklarering.

Forslag 2

Stortinget finner forsvarsminister Kristin Krohn Devolds behandling av Ellingsen-saken kritikkverdig.

Forslag 3

I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:

Owe Ellingsen gis en oppreisning på kr 200 000.

Komiteens tilråding

Komiteenviser til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Innst. S. nr. 273 (2002-2003) - innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vedrørende personalsak i Forsvaret - tidligere omtalt i EOS-utvalgets årsmeldinger for 2000 og 2001.

Vedlegg 1: Utskrift av Stortingets journalbase – Sak:2002/00531. Personalsak i staten

Utskrift av Stortingets journalbase – Sak: 2002/01084. Personalsak i staten

Vedlegg 2: Brev av 6. februar 2003 fra Høyres stortingsgruppev/stortingsrepresentantene Martin Engeset og André Dahl til Stortingets konstitisjonellekontor

Kontrollkomiteen har drøftet en personalsak der en person i 1999 mistet sin sikkerhetsklarering, før han i 2000 som konsekvens av dette ble sagt opp. Komiteen har stilt spørsmål om dette til Forsvarsministeren, komiteens spørsmål og statsrådens svar er vedlagt.

Vedkommende har i 2001 stevnet Staten v/Forsvarsdepartementet i to separate søksmål, knyttet til henholdsvis tap av klarering og oppsigelse. Dom har falt i oppsigelsessaken. Retten foretok en prejudisiell vurdering av klareringssaken, og fant oppsigelsen ugyldig. I et obiter dictum konstaterte tingretten at vedkommende hadde gjentatte brudd på sikkerhetsinstruksen. Dette synliggjør at disse to sakene henger tett sammen, og vanskelig kan vurderes separat. Staten anket dommen i oppsigelsessaken, men har senere trukket anken. Det separate søksmål om tap av klarering er fortsatt ikke behandlet, og ligger således fortsatt til behandling i rettsapparatet.

Kontrollkomiteen vurderer nå å åpne sak om dette, og avholde høringer om saken. På denne bakgrunn stiller vi følgende spørsmål:

• 1. Hvilke konstitusjonelle og prinsipielle problemstillinger knytter seg til at kontrollkomiteen åpner sak og avholder høringer i en sak hvor viktige elementer i saken fortsatt ligger til behandling i rettsapparatet. Spesielt knyttet til at komiteen da kan komme i fare for å forhåndsprosedere saken.

• 2. Hvilke konstitusjonelle og prinsipielle problemstillinger knytter seg til at kontrollkomiteen åpner sak og avholder høringer i en sak som er avgjort og avsluttet av rettsapparatet?

• 3. I hvilken grad kan og bør kontrollkomiteen behandle personalsaker?

Komiteen skal behandle spørsmålet tirsdag 11.2 kl. 12.00 og ber således om tilbakemelding innen det.

Vedlegg 3: Notat av 11. februar 2003 fra Stortingets administrasjon,Det konstitusjonelle kontor til Høyres stortingsgruppe v/stortingsrepresentant André Dahlmed kopi til kontroll- og konstitusjonskomiteen

Komitebehandling av en personalsak

Vi viser til brev av 6. februar d.å. fra Høyres stortingsgruppe v/stortingsrepresentant André Dahl, der det omtales en sak som kontroll- og konstitusjonskomiteen vurderer å ta opp på eget initiativ etter FO § 12 nr. 8 fjerde ledd.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen kan behandle "personalsaker", forutsatt at de spesielle regler og hensyn som gjelder ved behandlingen av slike saker blir iakttatt. Om komitehøringer bestemmer FO § 21 fjerde ledd at komiteen bare kan motta taushetsbelagte opplysninger for lukkete dører, og under åpen høring må komiteens medlemmer ikke gjengi eller vise til opplysninger underlagt lov- eller instruksfestet taushetsplikt. (De samme reglene er tatt inn i reglementet for åpne kontrollhøringer § 4 syvende ledd.) FO § 60 annet ledd har regler om stortingsrepresentantenes taushetsplikt. Taushetsbelagte opplysninger må selvsagt heller ikke gjengis i en offentlig komiteinnstilling eller et stortingsmøte som holdes for åpne dører.

Domstolene har beholdt sin stilling som selvstendig statsmakt etter det maktfordelingsprinsipp som Grunnloven bygger på. Derfor skal domstolene være uavhengige i sine dømmende funksjoner. Det innebærer at Stortinget og regjeringen ikke kan overprøve domstolenes avgjørelser og heller ikke forsøke å påvirke dem med hensyn til hvordan de skal dømme i bestemte saker. Ifølge Johs. Andenæs "Statsforfatningen i Norge", 8. utgave s.162, har det, bortsett fra de lovløse år under okkupasjonen, "aldri hendt at regjering eller storting har nektet å bøye seg for en avsagt dom eller prøvd å foreskrive domstolene hvordan de skulle dømme i en sak de har til behandling". Man må også kunne si at Stortinget i praksis har gått lenger enn dette og vist betydelig tilbakeholdenhet når det gjelder å behandle temaer som har en tilknytning til en konkret sak som er under domstolsbehandling. Bakgrunnen for dette er at man har sett det som viktig å unngå stortingsbehandling som kan bli oppfattet som forsøk på å påvirke domstolenes avgjørelser.

Det følger av ovenstående at det vil være klare betenkeligheter av konstitusjonell art ved at komiteen behandler "en sak hvor viktige elementer i saken fortsatt ligger til behandling i rettsapparatet", for å sitere fra stortingsgruppens brev. Annerledes vil det være dersom komiteen avgrenser sin sak slik at den ikke berører den sak som fortsatt ligger til behandling i rettsapparatet. Vi tar ikke stilling til om det er mulig å avgrense den aktuelle saken på denne måten.

Prinsippet om domstolenes uavhengighet innebærer ikke at en sak som er avsluttet av rettsapparatet ved en rettskraftig dom, er et problem i forhold til at komiteen behandler en sak som i større eller mindre grad angår de samme forhold som er omhandlet i dommen, forutsatt at komiteen legger til grunn at dommen er korrekt.

Vedlegg 4: Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til forsvarsminister Kristin Krohn Devold, datert 11. juni 2002

Vedrørende komiteens behandling av Dokument nr. 16 - Årsmelding for 2001 fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har som kjent Dokument nr. 16 - Årsmelding for 2001 fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) til behandling, jf. tidligere korrespondanse i saken.

Det vises til statsrådens uttalelser i Dagsavisen i dag 11. juni 2002 hvor hun bl.a. viser til at departementet nå har anket "personalsaken" etter anbefaling av Regjeringsadvokaten.

Komiteen ønsker i denne forbindelse å få oversendt Regjeringsadvokatens brev til Forsvarsdepartementet.

På bakgrunn av sakens karakter ønskes snarlig svar.

Vedlegg 5: Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 13. juni 2002

Vedrørende forespørsel om innsyn i Regjerings­advokatens uttalelse

Det vises til skriv av 11. juni 2002, hvor komiteen ber om å få tilsendt et nærmere angitt brev fra Regjeringsadvokaten til Forsvarsdepartementet.

Det er fast og langvarig praksis for at slik korrespondanse ikke gis ut. Dette er begrunnet i tungtveiende reelle hensyn, herunder behovet for å bevare fortrolig kommunikasjon mellom regjeringen og dens faste interne advokat.

Særlig i tilknytning til verserende rettssaker, er det av avgjørende betydning at advokaten kan gi sin vurdering av alle sider av en sak i full fortrolighet. Uttalelser fra Regjeringsadvokaten inneholder normalt - i tillegg til tradisjonelle rettslige vurderinger - prognoser om sannsynligheten for å vinne frem i rettsapparatet, samt synspunkter av taktisk og strategisk karakter som ikke bør gjøres kjent for andre enn klienten. Både form og innhold i Regjeringsadvokatens vurdering og anbefaling i tilknytning til anke av en dom har derfor en utpreget intern karakter som det på prinsipielt grunnlag ikke gis innsyn i.

Forsvarsdepartementet finner derfor ikke å kunne gi Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite innsyn i det etterspurte dokumentet fra Regjeringsadvokaten.

Vedlegg 6: Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 27. januar 2003

Svar på spørsmål vedrørende personalsak i For­svaret

Det vises til brev av 21. januar 2003 vedrørende ovennevnte.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om svar på fire spørsmål, samt redegjørelse om alle relevante spørsmål i denne saken. Dette er en svært omfattende sak. Jeg har i mitt svar etterstrebet å svare utførlig på de spørsmål som er reist, samt å belyse andre relevante sider av saken.

Jeg vil innledningsvis gjøre oppmerksom på at angjeldende person er anonymisert, både i nedenstående redegjørelse og i vedleggene. Jeg finner dette riktig i en personalsak som denne.

Ved at jeg nå har trukket anken i oppsigelsessaken (staten v/Forsvarsdepartementet ble stevnet 21. mai 2001) vil den være ute av rettsapparatet. Vedkommende avdelingsdirektør stevnet 27. august 2001 også staten v/Forsvarsdepartementet for retten for å ha fratatt ham sikkerhetsklareringen. Denne sikkerhetsklareringssaken er ikke behandlet i rettsapparatet, og ligger således fortsatt for retten.

Dette medfører at jeg ikke kan komme inn på forhold som vil kunne bli gjenstand for prosedyre i rettssaken om sikkerhetsklarering.

Spørsmål 1

• 1. Statsråden har 30. mai 2002 valgt å anke saken inn for lagmannsretten. At denne anken nå er trukket er svært overraskende; da særlig ettersom det ikke synes å være inngått noe forlik med motparten. Komiteen ber derfor om en redegjørelse for:

• • a) Hvilke vurderinger lå til grunn for å anke ting­rettens dom?

  • b) Hvilke vurderinger lå til grunn for å trekke anken?

Ad spørsmål 1 a:

Forsvarsdepartementets juridiske vurdering da anken ble inngitt var at våre argumenter ikke var tilstrekkelig vektlagt av tingretten, og at det var mulig å i større grad oppnå dette ved behandling i høyere rettsinstans. Jeg viser for øvrig til anke sendt til Borgarting lagmannsrett 30. mai 2002 (vedlegg) der det fremgår hva som er ankegrunnlaget.

De ovennevnte juridiske sider ved anken ble i en helhetsvurdering veid opp mot den belastning det ville være for motparten å fortsatt ha denne saken i rettsapparatet.

Vedkommende ble, før anken, i brev fra Forsvaret av 29. mai 2002 bedt om å ta kontakt for å kunne innplasseres i adekvat stilling dersom vedkommende ble friskmeldt (vedlegg).

Ad spørsmål 1 b:

Før jeg går konkret inn på dette spørsmålet, vil jeg nevne at departementet i slutten av oktober 2002 via regjeringsadvokaten tok kontakt med vedkommendes advokat med sikte på å finne en minnelig løsning som var akseptabel for begge parter, med utgangspunkt i dommen av 25. april 2002. Sonderinger ble innledet 7. november 2002 med møte mellom regjeringsadvokaten og vedkommendes advokat, og forhandlinger pågikk frem til og med 20. desember 2002 uten at det ble oppnådd enighet. Jeg finner det ikke riktig å kommentere det konkrete innholdet i forhandlinger som ikke førte frem.

Departementet hadde antatt at ankebehandlingen i Borgarting lagmannsrett skulle kunne gjennomføres i begynnelsen av 2003. 3. desember 2002 fikk vi imidlertid beskjed fra Borgarting lagmannsrett om at saken først var berammet fra 10. juni til 18. juni 2003. Dom i saken ville da sannsynligvis ikke kunne foreligge før tidligst juli/august 2003, basert på at det i tingretten tok 6 uker fra hovedforhandlingene ble avsluttet til dom forelå. Fordi Stortingets vedtak om å nedlegge FO og opprette et integrert departement høsten 2002 ble besluttet iverksatt cirka 1. august 2003 vil de fleste lederstillinger i den nye strukturen besettes i løpet av våren 203.

Jeg valgte etter en fornyet helhetsvurdering å trekke anken. Sentralt i helhetsvurderingen var menneskelige hensyn i en vanskelig personalsak. Spesielt den belastningen det ville medført for motparten at saken ikke ville kunne avklares endelig før i andre halvdel av 2003, ble tillagt avgjørende vekt. På denne bakgrunn ønsket departementet å sette sluttstrek for oppsigelsessaken ved å trekke anken og følge opp tingrettsdommen. Dette ble meddelt Borgarting lagmannsrett, vedkommendes advokat og offentligheten 20. desember 2002 (vedlegg).

Tre partier, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemte i Stortinget 19. juni 2002 for at Forsvarsdepartementet skulle trekke anken.

Det er mitt håp at vedkommende inntrer i den tilbydde lederstilling, jf. spørsmål 2. Alternativt, hvis vedkommende selv foretrekker det, kan han på vanlig måte søke om Forsvarets sluttpakke.

Spørsmål 2

• 2. Hvilke konsekvenser er trukket av dommens slutning?

i) Domslutning i Oslo tingrett.

Oslo tingrett avsa 25. april 2002 dom og kjennelse med slik slutning:

"I hovedsaken:

Domslutning:

• 1. Oppsigelse av xxxxx fra stilling som avdelingsdirektør i Forsvarets overkommando kjennes ugyldig.

• 2. xxxxx tilkjennes oppreisning med 50 000 - femtitusen - kroner med tillegg av 12 - tolv - % årlig rente fra forfall til betaling skjer.

• 3. xxxxx tilkjennes saksomkostninger med 212 864 - tohundreogtolvtusenåttehundreogsekstifire - kroner med tillegg av 12 - tolv - % årlig rente fra forfall til betaling skjer.

• 4. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av dommen.

I begjæring om fratreden:

Slutning:

Begjæring om fratreden tas ikke til følge."

Dommen gir derved vedkommende medhold i at oppsigelsen av han er ugyldig. Han tilkjennes 50 000 kroner i oppreisning av et samlet krav på cirka 3,6 millioner kroner, inkludert oppreisning på 1 200 000 kroner. Retten omtaler dette slik: "xxxxx har ikke påvist å ha lidt noe økonomisk tap, eller sannsynliggjort noe fremtidig tap, men etter AML § 62 kan det tilkjennes erstatning for ikke økonomisk skade. Oppsigelsessaken har vært en stor belastning for xxxx, men pga. hans mange regelbrudd, som er en vesentlig årsak til oppsigelsen, må han selv bære mye av ansvaret for at han ble sagt opp. Han tilkjennes oppreisning med kr 50 000."

ii) Oppfølging av dommen.

I prosesskrift til Borgarting lagmannsrett av 20. desember 2002 ble det meddelt at anken trekkes. Borgarting lagmannsrett har ennå ikke avsagt en hevingskjennelse. Departementet har likevel allerede fulgt opp tingrettsdommen på følgende måte:

• 1. Den 7. januar 2003 ble det i brev fra departementet til Forsvarets overkommando presisert at Forsvaret skal legge til rette for at vedkommende kan gjeninntre i stilling som avdelingsdirektør i Forsvarets overkommando, dette i henhold til dommen i ting­retten. Departementet forutsatte at Forsvarets overkommando foretok en fornyet vurdering av vedkommendes sikkerhetsklarering. Forsvarets overkommando har i brev av 15. januar 2003 (vedlegg) gitt vedkommende tilbud om stilling som avdelingsdirektør i Forsvarets logistikkorganisasjon. Forsvarets overkommando skal nedlegges. Dette innebærer at tilsvarende stilling som vedkommende hadde i Forsvarets overkommando, faller bort. Dette er bakgrunnen for at vedkommende er tilbudt jobb som avdelingsdirektør i Forsvarets logistikkorganisasjon.

• 2. Den 8. januar 2003 ble oppreisning med kr 50 000,- med tillegg av 12% årlig rente, totalt kr 54 244, utbetalt.

• 3. Den 8. januar 2003 ble det i brev til motparten informert om at departementet ville dekke motpartens saksomkostninger i forbindelse med ankebehandlingen.

• 4. Jeg er kjent med at saksomkostninger som vedkommende er tilkjent av tingretten, kr 212 864,- med tilegg av 12% årlig rente, i henhold til vanlig praksis ble overført fra regjeringsadvokatens konto 23. januar 2003 til vedkommendes advokats klientkonto.

Spørsmål 3

• 3. Hva er statsrådens vurdering av den kritikk som er fremkommet mot departementet i denne saken fra EOS-utvalgets side?

EOS-utvalget har i forbindelse med denne saken tatt opp følgende forhold:

I) Årsmeldingen for 2000 (Dok. nr. 16, 2000-2001), Stortingsdebatt 5. juni 2001.

I denne årsmeldingen står følgende: "Utvalget påtalte at parten ikke var gitt innsyn i grunnlagsdokumentasjonen for avgjørelsen, noe som medførte at han i realiteten hadde hatt svært begrensede muligheter til å ivareta sine interesser under saksbehandlingen." Utvalget påpekte videre: "Utvalget mente at Forsvarsdepartementet burde ha foretatt en bredere saksutredning, og at det kunne stilles spørsmål ved det faktiske grunnlaget departementet hadde bygget sin avgjørelse på." Utvalget påpekte også: "Utvalget mente det også hadde vært naturlig om departementet som klageinstans hadde gjennomført en egen samtale med parten…".

Forsvarsminister Godal sa i stortingsdebatten 5. juni 2001 vedrørende behandlingen av årsmeldingen: "Jeg tar imidlertid til etterretning at EOS-utvalget kritiserer saksbehandlingen i forhold til to konkrete sikkerhetsklareringssaker. I den forbindelse har jeg merket meg kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader om at en bør se nærmere på regelverket og rutinene omkring innsyn i slike saker. Jeg er enig i at det er på tide å ta opp regler og rutiner til ny vurdering for å åpne for økt innsyn i den grad sikkerhetsmessige hensyn tillater det. Dette vil bli fulgt opp fra departementets side. Det er selvsagt mitt ansvar.

Når det gjelder den konkrete sikkerhetsklareringssaken, ser jeg at spørsmålet om innsyn kunne ha vært håndtert raskere, slik at innsyn kunne ha blitt gitt på et tidligere stadium av saksbehandlingen. Jeg tar selvsagt ansvar for Forsvarets håndtering av de sakene, også i forhold til hva som er skjedd under andre statsråder. Men det har selvsagt noe begrenset politisk verdi å gi innrømmelser på vegne av statsråder utgått fra andre partier enn regjeringspartiet."

Jeg er enig i Godals bemerkninger om Forsvarets og departementets håndtering av saken, og viser til mine uttalelser i Stortinget 19. juni 2002 i denne forbindelse: "Jeg er helt enig i Godals vurdering, og jeg er helt enig at det var viktig å ta EOS-utvalgets kritiske bemerkninger til etterfølgelse og faktisk gjøre noe med det."

EOS-utvalget anbefalte etter stortingsbehandlingen 5. juni 2001, i skriv av 29. juni 2001 til forsvarsminister Godal, at departementet foretok en ny og uhildet gjennomgang av saken. Statsråden ga etter dette embetsverket i oppdrag å iverksette en gjennomgang av saken. Dette ble meddelt EOS-utvalget i skriv fra forsvarsminister Godal 27. august 2001.

Den fornyede gjennomgangen ble ferdigstilt i løpet av høsten 2001, og 5. desember 2001 sendte jeg brev til EOS-utvalget og redegjorde for den gjennomgangen som var foretatt (vedlegg).

I brev fra EOS-utvalget til Forsvarsdepartementet 28. februar 2002 (vedlegg) ble det bedt om ytterligere kommentarer til saken på bakgrunn av anførsler fra vedkommendes advokat, særlig vedrørende synspunkter fra vedkommendes advokat om at departementet ikke hadde gitt fyldestgjørende opplysninger om vedkommendes tillatelse til å låse kontordøren, om departementets synspunkter vedrørende uttalelser fra tidligere overordnet om bagatellisering av sikkerhetsbrudd, og om bruk av ny saksbehandler. Departementet besvarte dette brevet i brev av 22. mars 2002 (vedlegg). I departementets brev ble det gitt en ytterligere redegjørelse om saken, herunder de spørsmål EOS-utvalget ønsket en særlig redegjørelse om.

II) Årsmeldingen for 2001 (Dok. nr. 16 2001-2002), Stortingsdebatt 19. juni 2002.

i) I denne årsmeldingen fra EOS-utvalget ble bl.a. følgende uttalt:

"Saken omtalt som "Sak 1" i meldingen for 2000, har utvalget arbeidet med også i 2001. Etter at partens advokat fremla ytterligere materiale som berørte grunnlaget for Forsvarsdepartementet tilbakekallsvedtak, anmodet utvalget departementet om å undergi saken en ny uhildet behandling.

Departementet etterkom anmodningen, og ga i brev til utvalget en relativt omfattende redegjørelse for sin saksbehandling og vurdering, men fastholdt den tidligere avgjørelsen av realiteten. Senere har partens advokat kommet tilbake og gjort gjeldende overfor utvalget at departementets brev på flere punkter inneholder uriktige opplysninger. Anklagene retter seg særlig mot departementets fremstilling av samtaler det har hatt med partens tidligere overordnede, og som disse har reagert på.

Både klareringsavgjørelsen og det etterfølgende oppsigelsesvedtaket er brakt inn for domstolene, og vil bli prøvet der. Utvalget har likevel ansett det nødvendig å avklare de anklagene som er reist, og har derfor i brev til departementet bedt om dets kommentar. Disse spørsmålene er fortsatt til behandling."

EOS-utvalget uttaler deretter i brev til meg av 24. mai 2002 at: "EOS-utvalget har avsluttet sin behandling av angjeldende sak" (vedlegg).

ii) Kritikk av muntlig saksbehandlingsmåte:

EOS-utvalget har i skriv til meg av 24. mai 2002 påpekt at departementets gjengivelse av samtalene med vedkommendes to tidligere overordnede sammenholdt med deres reaksjoner - og med deres tidligere avgitte skriftlige forklaringer - "gir det grunn til å stille spørsmål ved om vitnene er korrekt gjengitt". Videre påpekes: "Det som foreligger må sies å være egnet til å svekke tilliten til at den beskrivelsen som er gitt i departementets brev er objektiv og dekkende". Utvalget sier at det ikke har funnet grunn til å avklare de faktiske forhold nærmere, og går derfor ikke nærmere inn på spørsmålet.

Utvalget påpeker imidlertid "det uheldige i at departementet kun benyttet en muntlig saksbehandlingsmåte overfor vitner som tidligere i saken hadde gitt skriftlige forklaringer, og hvis forklaringer departementet selv synes å ha tillagt vekt". Utvalget påpeker videre at skriftlighet ville "ha gitt notoritet, og man ville ha unngått en situasjon hvor det stilles spørsmål ved departementets objektivitet. Disse manglene ved saksbehandlingen finner utvalget kritikkverdige."

EOS-utvalget refererer her konkret til to møter som ble avholdt hhv. tirsdag 23. og torsdag 25. oktober 2001 mellom departementet og to tidligere overordnede i saken, som et ledd i den nye gjennomgangen forsvarsminister Godal hadde iverksatt. I ettertid har det vært ulik oppfatning blant dem som var til stede, om hva som faktisk ble sagt på disse møtene. I brevet av 5. desember 2001 omtaler jeg nevnte møter ut fra departementets oppfatning av disse. I brevet av 22. mars 2002 fra departementet til EOS-utvalget er det også redegjort for disse møtene, utfra departementets oppfatning. Også i rettssaken ble det redegjort for deltakernes ulike oppfatninger av møtene.

ii) Kommentarer om uhildet gjennomgang:

I brev av 24. mai 2002 kommenterer EOS-utvalget den nye gjennomgangen. Utvalget bemerker at departementet ikke har kommentert vedkommendes advokats påstander om at den avdelingsdirektøren som i tidligere faser ledet behandlingen av vedkommendes klareringssak også deltok i samtaler med to tidligere overordnede.

iv) Oppfølging av EOS-utvalgets brev:

• – Jeg har i brev av 29. mai 2002 til EOS-utvalget (vedlegg) sagt meg enig med EOS-utvalget i at departementet burde ha benyttet en skriftlig behandlingsmåte. I dette brevet uttrykker jeg følgende: "Jeg er enig med EOS-utvalget i at departementet burde ha benyttet en skriftlig saksbehandlingsmåte overfor vitner som tidligere i saken hadde gitt skriftlige forklaringer. Dette ville sikret dokumentasjon som ville bidratt til bedre tillit til saksbehandlingen hos alle parter." Videre skrev jeg: "Jeg vil for øvrig forsikre EOS-utvalget om at departementet vil ta med seg erfaringene fra denne saken i relevant fremtidig saksbehandling."

• – Jeg uttrykte også følgende i brev til Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe av 12. juni 2002 (vedlegg): "… Forsvarsdepartementet er enig med EOS-utvalget i at departementet burde benyttet en skriftlig behandlingsmåte. Dette innebærer at departementet vil forbedre rutinene i relevant fremtidig saksbehandling, for nettopp å imøtekomme EOS-utvalgets påpekning av forhold som er funnet kritikkverdig."

• – Jeg fulgte opp dette med instruks til departementsråden hvor jeg adresserer både spørsmålet om skriftlighet i saksbehandlingen og om uhildet gjennomgang.

• – Jeg vil også vise til mine uttalelser i Stortinget 19. juni 2002, hvor jeg uttalte: "Kritikk fra EOS-utvalget skal tas alvorlig, og skal få en konsekvens for departementets framtidige behandling av slike saker. Den konsekvensen har jeg også signalisert at vi tar, bl.a i brev til SV s stortingsgruppe, ved at det er gitt retningslinjer internt i departementet om både skriftlig type saksbehandling i fremtiden, og hva en mest mulig uhildet gjennomgang betyr i praksis, nemlig at man ikke bare erstatter saksbehandler, men at man faktisk også setter en ny seksjonsleder på saken, altså nærmeste leder". De kritiske forhold EOS- utvalget har påpekt ble derved adressert av meg i stortingsdebatten 19. juni 2002.

Spørsmål 4

• 4. Mener statsråden i lys av slik saken nå står at hennes informasjon til Stortinget eller Stortingets organer har vært tilstrekkelig presis og opplysende?

Jeg har tilstrebet å gi presis og utfyllende informasjon til Stortinget og EOS-utvalget, og viser til den kommunikasjon som har vært om saken, samt innleggene fra forsvarsminister Godal og meg i stortingsdebattene hhv. 5. juni 2001 og 19. juni 2002. Jeg anser det som meget viktig å ha et godt samarbeide med EOS-utvalget tatt i betraktning dette utvalgets viktige tilsynsoppgaver overfor de hemmelige tjenestene, bl.a grunnet i rettssikkerhet for den enkelte. Dette har særlig relevans i forhold til sikkerhetsklareringsinstituttet.

Som det fremgår ovenfor har jeg imidlertid i brev til EOS-utvalget 5. desember 2001 omtalt innholdet i to møter utfra departementets skriftlige nedtegnelser fra møtene, basert på departementets oppfatning av hva som ble sagt på møtene, uten at man på forhånd skriftlig hadde forsikret seg om at alle møtedeltakerne var enige i denne oppfatning. Dette var utvilsomt meget uheldig. Jeg uttalte derfor i brev til EOS-utvalget 29. mai 2002 at jeg er enig med utvalget i at departementet burde ha benyttet en skriftlig behandlingsmåte overfor vitner som tidligere i saken hadde gitt skriftlige forklaringer. Jeg har fulgt opp dette ved å gi ovennevnte instruks til departementsråden 8. juni 2002, jeg omtalte at departementet ville forbedre rutinene i brevet til SV"s stortingsgruppe 12. juni 2002, og jeg fastslo dette i stortingsdebatten 19. juni 2002.

Avslutning

Denne saken har pågått lenge. Vedkommende ble fratatt sikkerhetsklareringen 18. mai 1999, et vedtak som ble opprettholdt etter klagebehandling av departementet 30. august 1999.

Vedkommende ble sagt opp av tilsettingsrådet 19. oktober 2000, et vedtak som ble opprettholdt etter klagebehandling av departementet 21. mars 2001.

Oppsigelsessaken har ligget i rettsapparatet helt siden vedkommende 21. mai 2001 stevnet staten v/Forsvarsdepartementet for retten i oppsigelsessaken. Ved at jeg har trukket anken, vil oppsigelsessaken være ute av rettssystemet.

Fordi klareringssaken vedkommende anla 27. august 2001 mot staten v/Forsvarsdepartementet ennå ikke er behandlet i rettssystemet vil det være opp til vedkommende om klareringssaken skal behandles i rettssystemet.

Vedlegg 7: Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 2. april 2003

Svar på spørsmål vedrørende personalsak i For­svaret

Innledning

Det vises til brev av 25. mars 2003 fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen om ovennevnte.

Som i tidligere redegjørelse til Kontroll- og konstitusjonskomiteen vil jeg innledningsvis gjøre oppmerksom på at angjeldende person er anonymisert både i redegjørelsen og i vedleggene.

Vedkommende stevnet staten v/Forsvarsdepartementet 27. august 2001 for tapet av sikkerhetsklarering. Denne saken er fortsatt til behandling i rettsapparatet. Jeg har i redegjørelsen derfor forsøkt å unngå å komme inn på forhold som kan bli gjenstand for tvistepunkter under denne rettssaken ved Oslo tingrett.

Spørsmål 1

I brev til SVs stortingsgruppe den 12. juni 2002 varslet statsråden at rutiner ville bli endret på saksbehandlingssiden. Hvordan har de nye rutinene blitt satt i verk? Dersom det har kommet nye interne retningslinjer eller andre skriftlige signaler fra statsråden, ber komiteen om å få oversendt disse.

EOS-utvalget uttalte i brev til meg datert 24. mai 2002 blant annet følgende:

…utvalget vil påpeke det uheldige i at departementet kun benyttet en muntlig saksbehandlingsmåte overfor vitner som tidligere i saken hadde gitt skriftlige forklaringer, og hvis forklaringer departementet selv synes å ha tillagt vekt.

Videre uttaler utvalget:

Når det gjelder det som er uttalt om bruk av ny saksbehandler, nøyer utvalget seg med å bemerke at departementet ikke har kommentert advokat Fredums anførsel om at den avdelingsdirektøren som i tidligere faser ledet behandlingen av xxxxxs klareringssak, også deltok i samtalene med Blix og Engestøl.

Jeg fulgte opp dette med instruks til departementsråden hvor jeg adresserer både spørsmålet om skriftlighet i saksbehandlingen og uhildet gjennomgang. Jeg understreket betydningen av å utarbeide skriftlige referater i slike saker og at referatene måtte være godkjent av eller forelagt møtedeltakerne. Videre ba jeg om at man i fremtiden fritar både saksbehandler og nærmeste leder ved uhildet gjennomgang av saker.

Spørsmål 2

I den gjeldende personalsaken har registrering av opplysninger om sikkerhetsbrudd vært et moment. Komiteen antar at det her er snakk om et spesifikt register som brukes i denne typen registreringer, og ber om å få oversendt kopi av retningslinjer for dette registeret samt kopi av eventuell konsesjon fra Datatilsynet.

Forsvarets overkommando opplyser at sikkerhetsbrudd arkiveres manuelt i permer sortert etter stab/avdeling og fortløpende etter dato. I tillegg registreres bruddet i det som kalles en administrasjonsdatabase (Adm DB). Dette er en applikasjon som lagrer informasjon knyttet til personellopplysninger, reiser, transportbestillinger, materiellregnskap, besøk og sikkerhet.

Departementet har i forbindelse med forberedelsene til redegjørelsen, mottatt vedlagte beskrivelse av rutinene ved sikkerhetsinspeksjoner av kontorer. Jeg gjør oppmerksom på at dette vedlegget er gradert BEGRENSET.

Forskrift om sikkerhetsadministrasjon fastsatt ved kongelig resolusjon 29. juni 2001 med hjemmel i Sikkerhetsloven av 20. mars 1998, pålegger i § 5-4 at rapporterte sikkerhetstruende hendelser skal registreres. I Personopplysningsloven av 14. april 2000 § 33, fjerde ledd står følgende:

Konsesjonsplikt etter første og annet ledd gjelder ikke for behandling av personopplysninger i organ for stat og kommune når behandlingen har hjemmel i egen lov.

Forskrift til Personopplysningsloven fastsatt ved kongelig resolusjon 15. desember 2000, unntar i § 1-2 blant annet behandling av personopplysninger som er nødvendig av hensyn til vitale nasjonale sikkerhetsinteresser for konsesjonsplikt.

Forsvarets overkommando oppfatter følgelig at den registreringen av sikkerhetsbrudd som foretas av FO i dag, i henhold til gjeldende lov- og forskriftsverk ikke er underlagt konsesjonsplikt. Departementet har bedt FO gå i dialog med Datatilsynet for å forsikre seg om at denne vurderingen også deles av dem. Dersom det er behov for eventuelle avklaringer vedrørende konsesjonsplikt for registreringer foretatt før ovennevnte regelverk ble iverksatt i 2001, er FO bedt om å også ta opp dette i dialogen med Datatilsynet for å forsikre seg om at denne vurderingen også deles av dem. Dersom det er behov for eventuelle avklaringer vedrørende konsesjonsplikt for registreringer foretatt før ovennevnte regelverk ble iverksatt i 2001, er FO bedt om å også ta opp dette i dialogen med Datatilsynet. Videre har departementet bedt FO om at rutinene for registrering bør nedfelles i for eksempel Vaktinstruksen for Hovedvakta i FO.

Problemstillinger knyttet til registrering av sikkerhetsbrudd før mai 1999 var et tvistepunkt i ankeforberedelsene i oppsigelsessaken. Ved at staten senere har trukket sin anke, er denne saken ferdigbehandlet ved domstolene. Problemstillingene har imidlertid en klar nærhet til den sak om vedkommendes sikkerhetsklarering som fortsatt er til behandling i rettsapparatet. Det må derfor tas høyde for at spørsmålet også blir tvistepunkt der. Jeg ønsker følgelig ikke å gå nærmere inn på forhold som kan oppfattes som et innlegg i den pågående rettssaken.

Spørsmål 3

I statsrådens svar til komiteen datert 27. januar 2003 gjøres det rede for hvordan dommen i den aktuelle oppsigelsessaken oppfylles fra statens side. Komiteen ber i den forbindelse opplyst at dommen nå er fulgt opp på en måte som begge parter aksepterer. Komiteen ber også om å få en kopi av stillingsinstruks for den stillingen i Forsvarets logistikkorganisasjon som det refereres til i brevet, samt om en redegjørelse for hvor i Forsvarets logistikkorganisasjon stillingen er plassert - gjerne i form av kopi av et organisasjonskart.

Etter at jeg besluttet å trekke anken i oppsigelsessaken, var det viktig for meg å sikre at Oslo tingretts dom ble iverksatt så raskt som mulig. I min redegjørelse til Kontroll og konstitusjonskomiteen datert 27. januar 2003 skrev jeg blant annet:

• 1. Den 7. januar 2003 ble det i brev fra departementet til Forsvarets overkommando presisert at Forsvaret skal legge til rette for at vedkommende kan gjeninntre i stilling som avdelingsdirektør i Forsvarets overkommando, dette i henhold til dommen i ting­retten. Departementet forutsatte at Forsvarets overkommando foretok en fornyet vurdering av vedkommendes sikkerhetsklarering. Forsvarets overkommando har i brev av 15. januar 2003 (vedlegg) gitt vedkommende tilbud om stilling som avdelingsdirektør i Forsvarets logistikkorganisasjon. Forsvarets overkommando skal nedlegges. Dette innebærer at tilsvarende stilling som vedkommende hadde i Forsvarets overkommando, faller bort. Dette er bakgrunnen for at vedkommende er tilbudt jobb som avdelingsdirektør i Forsvarets logistikkorganisasjon.

• 2. Den 8. januar 2003 ble oppreisning med kr 50 000,- med tillegg av 12 % årlig rente, totalt kr 54 244,-, utbetalt.

• 3. Den 8. januar ble det i brev til motparten informert om at departementet ville dekke motpartens saksomkostninger i forbindelse med ankebehandlingen.

• 4. Jeg er kjent med at saksomkostninger som vedkommende er tilkjent av tingretten, kr 212 864 med tillegg av 12 % årlig rente, i henhold til vanlig praksis ble overført fra regjeringsadvokatens konto 23. januar 2003 til vedkommendes advokats klientkonto.

Disse tiltakene ble iverksatt før Borgarting lagmannsrett formelt avsa hevingskjennelse i ankesaken 5. februar 2003.

Oslo tingretts dom i oppsigelsessaken fant oppsigelsen ugyldig, men gir ikke derved vedkommende rett til å få sine opprinnelige arbeidsoppgaver i FO/I tilbake. Forsvarets overkommando legges ned fra 1. august 2003. Forsvarets overkommando har tilbudt vedkommende en avdelingsdirektørstilling i Forsvarets logistikkorganisasjons/IKT-staben (FLO/IKT). Arbeidsstedet er Kolsås i Bærum. Forsvarets overkommando (FO) opplyser at stillingen det er snakk om er en sentral stabsstilling. Stillingen har ikke personell direkte underlagt seg, men det har heller ikke stillinger på tilsvarende nivå i for eksempel dagens Informatikkstab i Forsvarets overkommando (FO/I). Vedkommende vil likevel inneha et betydelig ansvar ved å kunne nytte personellressurser i staben for å gjennomføre de oppgaver som er tillagt stillingen.

Stillingsbeskrivelsen for stillingen og organisasjonskartet for FLO/IKT ligger vedlagt. Den tilbudte stillingen er i organisasjonskartet betegnet som Ressursstyring - Avdelingsdirektør (PEG, RS). Som det fremgår av vedlagte brev fra FO til vedkommende datert 3. februar 2003, er stillingen avlønnet i lønnstrinn 72 på statens regulativ. Da vedkommende arbeidet i FO/I ble han til sammenligning avlønnet i lønnstrinn 58.

Forsvarets overkommando har hatt både skriftlig og muntlig dialog med vedkommende for å diskutere forhold knytte til gjeninntreden i stillingen ved FLO/IKT. Jeg er kjent med at FO i denne dialogen har stilt seg åpen for å gi vedkommende førtidspensjon ved fylte 60 år i januar 2004, som er en del av Forsvarets sluttpakker, dersom han ønsker det. Videre har man vært villig til å diskutere eventuelle ordninger om permisjon i en rehabiliteringsperiode.

Under klar forutsetning av at alle elementer i forbindelse med gjeninntreden kommer på plass og aksepteres av vedkommende, har arbeidsgiver også stilt seg åpen for å kunne gi kompensasjon for den manglende lønnsutvikling vedkommende har hatt i tiden han har vært sykemeldt og uførepensjonert. FO har beregnet en slik kompensasjon til kr 226 120-,.

Da vedkommende i mai 1999 ikke lenger hadde sikkerhetsklarering, ble han midlertidig flyttet ut av Forsvarsbygget til andre lokaliteter i Aslakveien på Røa i Oslo. Det ble her gjort spesialtilpasninger for vedkommende blant annet ved at han ble gitt ugraderte arbeidsoppgaver. I august 1999 ble han sykemeldt og ble ikke friskmeldt før i august 2000. På grunn av den mang­lende sikkerhetsklareringen og at arbeidsgiver hadde vanskeligheter med å gi han ugraderte arbeidsoppgaver, ble han tilbudt å oppebære lønn frem til oppsigelsessaken var endelig avklart, samtidig som han ble fritatt fra arbeidsplikten. Vedkommende opprettholdt imidlertid krav om arbeidsplass, og han ble tildelt et kontor i Dronningens gate i Oslo sentrum.

Vedkommende tok ut stevning mot staten i august 2000. Dette skjedde før de to stevningene staten senere mottok om oppsigelse 14. mai 2001 og for bortfall av sikkerhetsklarering 27. august 2001. I denne første stevningen fra august 2000 la vedkommende ned påstand om at det han oppfattet som en de facto oppsigelse, måtte kjennes ugyldig. Oslo byrett avsa kjennelse i denne saken 14. desember 2000 og byretten ga staten medhold. Kjennelsen, som ikke ble påkjært, ligger vedlagt. I kjennelsen uttaler retten blant annet følgende:

I tilfeller hvor personer som til daglig arbeider med gradert materiale mister sin sikkerhetsklarering, må arbeidsgiver i kraft av sin styringsrett ha betydelige muligheter for å omplassere arbeidstaker til andre arbeidsoppgaver, og andre lokaliteter uten at dette av den grunn må bedømmes som en endringsoppsigelse.

Dette ble altså fastslått av rettsapparatet 14. desember 2000 før vedkommende brakte de to senere sakene knyttet til oppsigelse og sikkerhetsklarering inn for domstolene, henholdsvis 14. mai 2001 og 27. august 2001.

Etter at vedkommende tjenestegjorde i Forsvarets overkommando/Informatikkstaben i Forsvarsbygget på Huseby, er denne staben blitt omorganisert. I dag er staben prosessorganisert med to militære prosesseiere uten personell direkte underlagt seg. Forsvarets overkommando opplyser at ingen av disse to stillingene er identiske med den avdelingsdirektørstillingen vedkommende tidligere satt i. Etter drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene våren 2001, ble også denne stillingen inndratt.

Stortinget har vedtatt at Forsvarets overkommando skal nedlegges, samt at Forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner skal integreres i Forsvarsdepartementet og en ny forsvarsstab opprettes til støtte for Forsvarssjefen i hans funksjon som etatssjef. Ved behandlingen av Stortingsproposisjon nr. 45 (2000-2001) fattet Stortinget vedtak om innsparinger på personellsiden i den øverste ledelsen av Forsvarets som innebar en 50 % reduksjon (jf Innstilling S nr. 342 (2000-2001)). Jeg har bestemt at disse organisatoriske endringene skal skje fra 1. august 2003.

Forsvarsdepartementet har foretatt vurderinger av de sivilt tilsattes juridiske rettigheter i Forsvarets overkommando. Disse vurderingene konkluderer med at omorganiseringen ikke gir noen alminnelig rett for dette personellet til å kreve stillinger i Forsvarsdepartementet. Som en konsekvens av reformen knyttet til ledelsen av Forsvaret, har sivilt personell i Forsvarets overkommando mottatt varsel om oppsigelse.

Jeg mener arbeidsgiver har lagt vesentlig vilje i å legge forholdene til rette for at vedkommende kan gjeninntre i en likeverdig stilling i forhold til den han tidligere hadde i FO/I. Han tidligere arbeidsplass skal nedlegges om ca. fire måneder, og jeg anser en stilling i FLO/IKT som et meget bra tilbud jeg håper han vil akseptere. Dersom han ønsker å gå av på førtidspensjon ved fylte 60 år, har som nevnt arbeidsgiver også stilt seg åpen for det.

Spørsmål 4

Statsråden ga i Stortinget 19. juni 2002 uttrykk for at vedkommende var tilbud en stilling, så vidt statsråden var kjent med en adekvat stilling. Komiteen ber i den forbindelse opplyst om det etter statsrådens syn ville være mulig å foreta innplassering av vedkommende i adekvat stilling uten at vedkommende hadde sikkerhetsklarering.

Jeg sa følgende i Stortinget 19. juni 2002:

Jeg vil nøye meg med kort å bemerke at jeg er kjent med at Forsvaret har tilbudt vedkommende en stilling, der formuleringen er - så vidt jeg kan huske - en adekvat stilling. jeg synes at nærmere spesifikasjon om hva det skal være bør skje i kommunikasjon mellom vedkommende og arbeidsgiver, som i dette tilfelle er Forsvaret.

Bakgrunnen for dette var et brev fra arbeidsgiver v/Akershus kommandantskap som jeg refererte til.

Da dommen i oppsigelsessaken falt i Oslo tingrett 25. april 2002 var vedkommende nettopp innvilget tidsbegrenset uførepensjon frem til og med 31. mars 2003. I tråd med generelle regler i staten om dette ble vedkommende i brev fra Akershus kommandantskap/Regional støttefunksjon/Oslo datert 29. mai 2002 innvilget ulønnet permisjon. (Brevet er tidligere oversendt Kontroll- og konstitusjonskomiteen). I den situasjonen man var i, ved at Oslo tingrett allerede hadde kjent oppsigelsen av vedkommende ugyldig og besluttet at statens begjæring om fratreden ikke skulle tas til følge, fant arbeidsgiver det viktig å signalisere at man ønsket en dialog om gjeninntreden i adekvat stilling dersom han ble friskmeldt i løpet av permisjonsperioden. Arbeidsgiver v/Akershus kommandantskap hadde ingen konkret stilling i tankene, men ønsket en dialog med ham i den grad gjeninntreden skulle bli aktuelt.

Selv om han på dette tidspunktet i henhold til dommen i Oslo tingrett hadde rett til en stilling når eller dersom han ble friskmeldt, var han fortsatt uten sikkerhetsklarering. Arbeidsgiver var følgelig pålagt å innplassere han i en adekvat stilling som tok hensyn til at han ikke hadde sikkerhetsklarering. Dette var en direkte konsekvens av dommen.

I mai 2002 var det tre år siden vedkommende ble fratatt sin sikkerhetsklarering. Det ville derfor heller ikke vært unaturlig om en fornyet vurdering av hans sikkerhetsklarering ble foretatt, dersom behovet for dette gjorde det aktuelt.

Vedlegg 8: Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 2. mai 2003

Vedrørende personalsak i Forsvaret

Det vises til tidligere korrespondanse vedrørende ovennevnte, sist til mitt brev av 2. april 2003.

I brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen av 25. mars 2003 var ett av spørsmålene følgende:

"I den gjeldende personalsaken har registrering av opplysninger om sikkerhetsbrudd vært et moment. Komiteen antar at det her er snakk om et spesifikt register som brukes i denne typen registreringer, og ber om å få oversendt kopi av retningslinjer for dette registeret samt kopi av eventuell konsesjon fra Datatilsynet".

Til dette spørsmålet svarte jeg i mitt brev av 2. april 2003 blant annet følgende:

"Forskrift om sikkerhetsadministrasjon fastsatt ved kongelig resolusjon 29. juni 2001 med hjemmel i Sikkerhetsloven av 20. mars 1998, pålegger i § 5-4 at rapporterte sikkerhetstruende hendelser skal registreres. I Personopplysningsloven av 14. april 2000 § 33, fjerde ledd står følgende:

Konsesjonsplikt etter første og annet ledd gjelder ikke for behandling av personopplysninger i organ for stat og kommune når behandlingen har hjemmel i egen lov.

Forskrift til Personopplysningsloven fastsatt ved kongelig resolusjon 15. desember 2000, unntar i § 1-2 blant annet behandling av personopplysninger som er nødvendig av hensyn til vitale nasjonale sikkerhetsinteresser for konsesjonsplikt.

Forsvarets overkommando oppfatter følgelig at den registreringen av sikkerhetsbrudd som foretas av FO i dag, i henhold til gjeldende lov- og forskriftsverk ikke er underlagt konsesjonsplikt. Departementet har bedt FO gå i dialog med Datatilsynet for å forsikre seg om at denne vurderingen også deles av dem. Dersom det er behov for eventuelle avklaringer vedrørende konsesjonsplikt for registreringer foretatt før ovennevnte regelverk ble iverksatt i 2001, er FO bedt om å også ta opp dette i dialog med Datatilsynet".

Forsvarets overkommando (FO) hadde den 1. april 2003 møte med Datatilsynet for å avklare om FOS Administrasjonsdatabase (Adm DB) er melde- og konsesjonspliktig etter dagens personopplysningslov. I samme møte ble det også vurdert om det forelå melde- eller konsesjonsplikt etter tidligere bestemmelser, før dagens personopplysningslov ble iverksatt.

Basert på de fremlagte opplysninger i møtet den 1. april 2003, konkluderer Datatilsynet med at FOs Adm DB er unntatt melde- og konsesjonsplikt etter forskrift til personopplysningsloven § 7-16. Datatilsynet antar videre at databasen ikke hadde vært melde- eller konsesjonspliktig før dagens lover og forskrifter trådte i kraft i 2001. Jeg viser for øvrig til vedlagte skriv fra FO til departementet av 11. april 2003, hvor deres vurderinger og konklusjoner i nevnte møte med FO bekreftes skriftlig.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 17. juni 2003