Vedlegg 7: Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 2. april 2003
Det vises til brev av 25. mars 2003 fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen om ovennevnte.
Som i tidligere redegjørelse til Kontroll- og konstitusjonskomiteen vil jeg innledningsvis gjøre oppmerksom på at angjeldende person er anonymisert både i redegjørelsen og i vedleggene.
Vedkommende stevnet staten v/Forsvarsdepartementet 27. august 2001 for tapet av sikkerhetsklarering. Denne saken er fortsatt til behandling i rettsapparatet. Jeg har i redegjørelsen derfor forsøkt å unngå å komme inn på forhold som kan bli gjenstand for tvistepunkter under denne rettssaken ved Oslo tingrett.
I brev til SVs stortingsgruppe den 12. juni 2002 varslet statsråden at rutiner ville bli endret på saksbehandlingssiden. Hvordan har de nye rutinene blitt satt i verk? Dersom det har kommet nye interne retningslinjer eller andre skriftlige signaler fra statsråden, ber komiteen om å få oversendt disse.
EOS-utvalget uttalte i brev til meg datert 24. mai 2002 blant annet følgende:
…utvalget vil påpeke det uheldige i at departementet kun benyttet en muntlig saksbehandlingsmåte overfor vitner som tidligere i saken hadde gitt skriftlige forklaringer, og hvis forklaringer departementet selv synes å ha tillagt vekt.
Videre uttaler utvalget:
Når det gjelder det som er uttalt om bruk av ny saksbehandler, nøyer utvalget seg med å bemerke at departementet ikke har kommentert advokat Fredums anførsel om at den avdelingsdirektøren som i tidligere faser ledet behandlingen av xxxxxs klareringssak, også deltok i samtalene med Blix og Engestøl.
Jeg fulgte opp dette med instruks til departementsråden hvor jeg adresserer både spørsmålet om skriftlighet i saksbehandlingen og uhildet gjennomgang. Jeg understreket betydningen av å utarbeide skriftlige referater i slike saker og at referatene måtte være godkjent av eller forelagt møtedeltakerne. Videre ba jeg om at man i fremtiden fritar både saksbehandler og nærmeste leder ved uhildet gjennomgang av saker.
I den gjeldende personalsaken har registrering av opplysninger om sikkerhetsbrudd vært et moment. Komiteen antar at det her er snakk om et spesifikt register som brukes i denne typen registreringer, og ber om å få oversendt kopi av retningslinjer for dette registeret samt kopi av eventuell konsesjon fra Datatilsynet.
Forsvarets overkommando opplyser at sikkerhetsbrudd arkiveres manuelt i permer sortert etter stab/avdeling og fortløpende etter dato. I tillegg registreres bruddet i det som kalles en administrasjonsdatabase (Adm DB). Dette er en applikasjon som lagrer informasjon knyttet til personellopplysninger, reiser, transportbestillinger, materiellregnskap, besøk og sikkerhet.
Departementet har i forbindelse med forberedelsene til redegjørelsen, mottatt vedlagte beskrivelse av rutinene ved sikkerhetsinspeksjoner av kontorer. Jeg gjør oppmerksom på at dette vedlegget er gradert BEGRENSET.
Forskrift om sikkerhetsadministrasjon fastsatt ved kongelig resolusjon 29. juni 2001 med hjemmel i Sikkerhetsloven av 20. mars 1998, pålegger i § 5-4 at rapporterte sikkerhetstruende hendelser skal registreres. I Personopplysningsloven av 14. april 2000 § 33, fjerde ledd står følgende:
Konsesjonsplikt etter første og annet ledd gjelder ikke for behandling av personopplysninger i organ for stat og kommune når behandlingen har hjemmel i egen lov.
Forskrift til Personopplysningsloven fastsatt ved kongelig resolusjon 15. desember 2000, unntar i § 1-2 blant annet behandling av personopplysninger som er nødvendig av hensyn til vitale nasjonale sikkerhetsinteresser for konsesjonsplikt.
Forsvarets overkommando oppfatter følgelig at den registreringen av sikkerhetsbrudd som foretas av FO i dag, i henhold til gjeldende lov- og forskriftsverk ikke er underlagt konsesjonsplikt. Departementet har bedt FO gå i dialog med Datatilsynet for å forsikre seg om at denne vurderingen også deles av dem. Dersom det er behov for eventuelle avklaringer vedrørende konsesjonsplikt for registreringer foretatt før ovennevnte regelverk ble iverksatt i 2001, er FO bedt om å også ta opp dette i dialogen med Datatilsynet for å forsikre seg om at denne vurderingen også deles av dem. Dersom det er behov for eventuelle avklaringer vedrørende konsesjonsplikt for registreringer foretatt før ovennevnte regelverk ble iverksatt i 2001, er FO bedt om å også ta opp dette i dialogen med Datatilsynet. Videre har departementet bedt FO om at rutinene for registrering bør nedfelles i for eksempel Vaktinstruksen for Hovedvakta i FO.
Problemstillinger knyttet til registrering av sikkerhetsbrudd før mai 1999 var et tvistepunkt i ankeforberedelsene i oppsigelsessaken. Ved at staten senere har trukket sin anke, er denne saken ferdigbehandlet ved domstolene. Problemstillingene har imidlertid en klar nærhet til den sak om vedkommendes sikkerhetsklarering som fortsatt er til behandling i rettsapparatet. Det må derfor tas høyde for at spørsmålet også blir tvistepunkt der. Jeg ønsker følgelig ikke å gå nærmere inn på forhold som kan oppfattes som et innlegg i den pågående rettssaken.
I statsrådens svar til komiteen datert 27. januar 2003 gjøres det rede for hvordan dommen i den aktuelle oppsigelsessaken oppfylles fra statens side. Komiteen ber i den forbindelse opplyst at dommen nå er fulgt opp på en måte som begge parter aksepterer. Komiteen ber også om å få en kopi av stillingsinstruks for den stillingen i Forsvarets logistikkorganisasjon som det refereres til i brevet, samt om en redegjørelse for hvor i Forsvarets logistikkorganisasjon stillingen er plassert - gjerne i form av kopi av et organisasjonskart.
Etter at jeg besluttet å trekke anken i oppsigelsessaken, var det viktig for meg å sikre at Oslo tingretts dom ble iverksatt så raskt som mulig. I min redegjørelse til Kontroll og konstitusjonskomiteen datert 27. januar 2003 skrev jeg blant annet:
1. Den 7. januar 2003 ble det i brev fra departementet til Forsvarets overkommando presisert at Forsvaret skal legge til rette for at vedkommende kan gjeninntre i stilling som avdelingsdirektør i Forsvarets overkommando, dette i henhold til dommen i tingretten. Departementet forutsatte at Forsvarets overkommando foretok en fornyet vurdering av vedkommendes sikkerhetsklarering. Forsvarets overkommando har i brev av 15. januar 2003 (vedlegg) gitt vedkommende tilbud om stilling som avdelingsdirektør i Forsvarets logistikkorganisasjon. Forsvarets overkommando skal nedlegges. Dette innebærer at tilsvarende stilling som vedkommende hadde i Forsvarets overkommando, faller bort. Dette er bakgrunnen for at vedkommende er tilbudt jobb som avdelingsdirektør i Forsvarets logistikkorganisasjon.
2. Den 8. januar 2003 ble oppreisning med kr 50 000,- med tillegg av 12 % årlig rente, totalt kr 54 244,-, utbetalt.
3. Den 8. januar ble det i brev til motparten informert om at departementet ville dekke motpartens saksomkostninger i forbindelse med ankebehandlingen.
4. Jeg er kjent med at saksomkostninger som vedkommende er tilkjent av tingretten, kr 212 864 med tillegg av 12 % årlig rente, i henhold til vanlig praksis ble overført fra regjeringsadvokatens konto 23. januar 2003 til vedkommendes advokats klientkonto.
Disse tiltakene ble iverksatt før Borgarting lagmannsrett formelt avsa hevingskjennelse i ankesaken 5. februar 2003.
Oslo tingretts dom i oppsigelsessaken fant oppsigelsen ugyldig, men gir ikke derved vedkommende rett til å få sine opprinnelige arbeidsoppgaver i FO/I tilbake. Forsvarets overkommando legges ned fra 1. august 2003. Forsvarets overkommando har tilbudt vedkommende en avdelingsdirektørstilling i Forsvarets logistikkorganisasjons/IKT-staben (FLO/IKT). Arbeidsstedet er Kolsås i Bærum. Forsvarets overkommando (FO) opplyser at stillingen det er snakk om er en sentral stabsstilling. Stillingen har ikke personell direkte underlagt seg, men det har heller ikke stillinger på tilsvarende nivå i for eksempel dagens Informatikkstab i Forsvarets overkommando (FO/I). Vedkommende vil likevel inneha et betydelig ansvar ved å kunne nytte personellressurser i staben for å gjennomføre de oppgaver som er tillagt stillingen.
Stillingsbeskrivelsen for stillingen og organisasjonskartet for FLO/IKT ligger vedlagt. Den tilbudte stillingen er i organisasjonskartet betegnet som Ressursstyring - Avdelingsdirektør (PEG, RS). Som det fremgår av vedlagte brev fra FO til vedkommende datert 3. februar 2003, er stillingen avlønnet i lønnstrinn 72 på statens regulativ. Da vedkommende arbeidet i FO/I ble han til sammenligning avlønnet i lønnstrinn 58.
Forsvarets overkommando har hatt både skriftlig og muntlig dialog med vedkommende for å diskutere forhold knytte til gjeninntreden i stillingen ved FLO/IKT. Jeg er kjent med at FO i denne dialogen har stilt seg åpen for å gi vedkommende førtidspensjon ved fylte 60 år i januar 2004, som er en del av Forsvarets sluttpakker, dersom han ønsker det. Videre har man vært villig til å diskutere eventuelle ordninger om permisjon i en rehabiliteringsperiode.
Under klar forutsetning av at alle elementer i forbindelse med gjeninntreden kommer på plass og aksepteres av vedkommende, har arbeidsgiver også stilt seg åpen for å kunne gi kompensasjon for den manglende lønnsutvikling vedkommende har hatt i tiden han har vært sykemeldt og uførepensjonert. FO har beregnet en slik kompensasjon til kr 226 120-,.
Da vedkommende i mai 1999 ikke lenger hadde sikkerhetsklarering, ble han midlertidig flyttet ut av Forsvarsbygget til andre lokaliteter i Aslakveien på Røa i Oslo. Det ble her gjort spesialtilpasninger for vedkommende blant annet ved at han ble gitt ugraderte arbeidsoppgaver. I august 1999 ble han sykemeldt og ble ikke friskmeldt før i august 2000. På grunn av den manglende sikkerhetsklareringen og at arbeidsgiver hadde vanskeligheter med å gi han ugraderte arbeidsoppgaver, ble han tilbudt å oppebære lønn frem til oppsigelsessaken var endelig avklart, samtidig som han ble fritatt fra arbeidsplikten. Vedkommende opprettholdt imidlertid krav om arbeidsplass, og han ble tildelt et kontor i Dronningens gate i Oslo sentrum.
Vedkommende tok ut stevning mot staten i august 2000. Dette skjedde før de to stevningene staten senere mottok om oppsigelse 14. mai 2001 og for bortfall av sikkerhetsklarering 27. august 2001. I denne første stevningen fra august 2000 la vedkommende ned påstand om at det han oppfattet som en de facto oppsigelse, måtte kjennes ugyldig. Oslo byrett avsa kjennelse i denne saken 14. desember 2000 og byretten ga staten medhold. Kjennelsen, som ikke ble påkjært, ligger vedlagt. I kjennelsen uttaler retten blant annet følgende:
I tilfeller hvor personer som til daglig arbeider med gradert materiale mister sin sikkerhetsklarering, må arbeidsgiver i kraft av sin styringsrett ha betydelige muligheter for å omplassere arbeidstaker til andre arbeidsoppgaver, og andre lokaliteter uten at dette av den grunn må bedømmes som en endringsoppsigelse.
Dette ble altså fastslått av rettsapparatet 14. desember 2000 før vedkommende brakte de to senere sakene knyttet til oppsigelse og sikkerhetsklarering inn for domstolene, henholdsvis 14. mai 2001 og 27. august 2001.
Etter at vedkommende tjenestegjorde i Forsvarets overkommando/Informatikkstaben i Forsvarsbygget på Huseby, er denne staben blitt omorganisert. I dag er staben prosessorganisert med to militære prosesseiere uten personell direkte underlagt seg. Forsvarets overkommando opplyser at ingen av disse to stillingene er identiske med den avdelingsdirektørstillingen vedkommende tidligere satt i. Etter drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene våren 2001, ble også denne stillingen inndratt.
Stortinget har vedtatt at Forsvarets overkommando skal nedlegges, samt at Forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner skal integreres i Forsvarsdepartementet og en ny forsvarsstab opprettes til støtte for Forsvarssjefen i hans funksjon som etatssjef. Ved behandlingen av Stortingsproposisjon nr. 45 (2000-2001) fattet Stortinget vedtak om innsparinger på personellsiden i den øverste ledelsen av Forsvarets som innebar en 50 % reduksjon (jf Innstilling S nr. 342 (2000-2001)). Jeg har bestemt at disse organisatoriske endringene skal skje fra 1. august 2003.
Forsvarsdepartementet har foretatt vurderinger av de sivilt tilsattes juridiske rettigheter i Forsvarets overkommando. Disse vurderingene konkluderer med at omorganiseringen ikke gir noen alminnelig rett for dette personellet til å kreve stillinger i Forsvarsdepartementet. Som en konsekvens av reformen knyttet til ledelsen av Forsvaret, har sivilt personell i Forsvarets overkommando mottatt varsel om oppsigelse.
Jeg mener arbeidsgiver har lagt vesentlig vilje i å legge forholdene til rette for at vedkommende kan gjeninntre i en likeverdig stilling i forhold til den han tidligere hadde i FO/I. Han tidligere arbeidsplass skal nedlegges om ca. fire måneder, og jeg anser en stilling i FLO/IKT som et meget bra tilbud jeg håper han vil akseptere. Dersom han ønsker å gå av på førtidspensjon ved fylte 60 år, har som nevnt arbeidsgiver også stilt seg åpen for det.
Statsråden ga i Stortinget 19. juni 2002 uttrykk for at vedkommende var tilbud en stilling, så vidt statsråden var kjent med en adekvat stilling. Komiteen ber i den forbindelse opplyst om det etter statsrådens syn ville være mulig å foreta innplassering av vedkommende i adekvat stilling uten at vedkommende hadde sikkerhetsklarering.
Jeg sa følgende i Stortinget 19. juni 2002:
Jeg vil nøye meg med kort å bemerke at jeg er kjent med at Forsvaret har tilbudt vedkommende en stilling, der formuleringen er - så vidt jeg kan huske - en adekvat stilling. jeg synes at nærmere spesifikasjon om hva det skal være bør skje i kommunikasjon mellom vedkommende og arbeidsgiver, som i dette tilfelle er Forsvaret.
Bakgrunnen for dette var et brev fra arbeidsgiver v/Akershus kommandantskap som jeg refererte til.
Da dommen i oppsigelsessaken falt i Oslo tingrett 25. april 2002 var vedkommende nettopp innvilget tidsbegrenset uførepensjon frem til og med 31. mars 2003. I tråd med generelle regler i staten om dette ble vedkommende i brev fra Akershus kommandantskap/Regional støttefunksjon/Oslo datert 29. mai 2002 innvilget ulønnet permisjon. (Brevet er tidligere oversendt Kontroll- og konstitusjonskomiteen). I den situasjonen man var i, ved at Oslo tingrett allerede hadde kjent oppsigelsen av vedkommende ugyldig og besluttet at statens begjæring om fratreden ikke skulle tas til følge, fant arbeidsgiver det viktig å signalisere at man ønsket en dialog om gjeninntreden i adekvat stilling dersom han ble friskmeldt i løpet av permisjonsperioden. Arbeidsgiver v/Akershus kommandantskap hadde ingen konkret stilling i tankene, men ønsket en dialog med ham i den grad gjeninntreden skulle bli aktuelt.
Selv om han på dette tidspunktet i henhold til dommen i Oslo tingrett hadde rett til en stilling når eller dersom han ble friskmeldt, var han fortsatt uten sikkerhetsklarering. Arbeidsgiver var følgelig pålagt å innplassere han i en adekvat stilling som tok hensyn til at han ikke hadde sikkerhetsklarering. Dette var en direkte konsekvens av dommen.
I mai 2002 var det tre år siden vedkommende ble fratatt sin sikkerhetsklarering. Det ville derfor heller ikke vært unaturlig om en fornyet vurdering av hans sikkerhetsklarering ble foretatt, dersom behovet for dette gjorde det aktuelt.