Vedlegg 6: Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 27. januar 2003
Det vises til brev av 21. januar 2003 vedrørende ovennevnte.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om svar på fire spørsmål, samt redegjørelse om alle relevante spørsmål i denne saken. Dette er en svært omfattende sak. Jeg har i mitt svar etterstrebet å svare utførlig på de spørsmål som er reist, samt å belyse andre relevante sider av saken.
Jeg vil innledningsvis gjøre oppmerksom på at angjeldende person er anonymisert, både i nedenstående redegjørelse og i vedleggene. Jeg finner dette riktig i en personalsak som denne.
Ved at jeg nå har trukket anken i oppsigelsessaken (staten v/Forsvarsdepartementet ble stevnet 21. mai 2001) vil den være ute av rettsapparatet. Vedkommende avdelingsdirektør stevnet 27. august 2001 også staten v/Forsvarsdepartementet for retten for å ha fratatt ham sikkerhetsklareringen. Denne sikkerhetsklareringssaken er ikke behandlet i rettsapparatet, og ligger således fortsatt for retten.
Dette medfører at jeg ikke kan komme inn på forhold som vil kunne bli gjenstand for prosedyre i rettssaken om sikkerhetsklarering.
1. Statsråden har 30. mai 2002 valgt å anke saken inn for lagmannsretten. At denne anken nå er trukket er svært overraskende; da særlig ettersom det ikke synes å være inngått noe forlik med motparten. Komiteen ber derfor om en redegjørelse for:
a) Hvilke vurderinger lå til grunn for å anke tingrettens dom?
b) Hvilke vurderinger lå til grunn for å trekke anken?
Forsvarsdepartementets juridiske vurdering da anken ble inngitt var at våre argumenter ikke var tilstrekkelig vektlagt av tingretten, og at det var mulig å i større grad oppnå dette ved behandling i høyere rettsinstans. Jeg viser for øvrig til anke sendt til Borgarting lagmannsrett 30. mai 2002 (vedlegg) der det fremgår hva som er ankegrunnlaget.
De ovennevnte juridiske sider ved anken ble i en helhetsvurdering veid opp mot den belastning det ville være for motparten å fortsatt ha denne saken i rettsapparatet.
Vedkommende ble, før anken, i brev fra Forsvaret av 29. mai 2002 bedt om å ta kontakt for å kunne innplasseres i adekvat stilling dersom vedkommende ble friskmeldt (vedlegg).
Før jeg går konkret inn på dette spørsmålet, vil jeg nevne at departementet i slutten av oktober 2002 via regjeringsadvokaten tok kontakt med vedkommendes advokat med sikte på å finne en minnelig løsning som var akseptabel for begge parter, med utgangspunkt i dommen av 25. april 2002. Sonderinger ble innledet 7. november 2002 med møte mellom regjeringsadvokaten og vedkommendes advokat, og forhandlinger pågikk frem til og med 20. desember 2002 uten at det ble oppnådd enighet. Jeg finner det ikke riktig å kommentere det konkrete innholdet i forhandlinger som ikke førte frem.
Departementet hadde antatt at ankebehandlingen i Borgarting lagmannsrett skulle kunne gjennomføres i begynnelsen av 2003. 3. desember 2002 fikk vi imidlertid beskjed fra Borgarting lagmannsrett om at saken først var berammet fra 10. juni til 18. juni 2003. Dom i saken ville da sannsynligvis ikke kunne foreligge før tidligst juli/august 2003, basert på at det i tingretten tok 6 uker fra hovedforhandlingene ble avsluttet til dom forelå. Fordi Stortingets vedtak om å nedlegge FO og opprette et integrert departement høsten 2002 ble besluttet iverksatt cirka 1. august 2003 vil de fleste lederstillinger i den nye strukturen besettes i løpet av våren 203.
Jeg valgte etter en fornyet helhetsvurdering å trekke anken. Sentralt i helhetsvurderingen var menneskelige hensyn i en vanskelig personalsak. Spesielt den belastningen det ville medført for motparten at saken ikke ville kunne avklares endelig før i andre halvdel av 2003, ble tillagt avgjørende vekt. På denne bakgrunn ønsket departementet å sette sluttstrek for oppsigelsessaken ved å trekke anken og følge opp tingrettsdommen. Dette ble meddelt Borgarting lagmannsrett, vedkommendes advokat og offentligheten 20. desember 2002 (vedlegg).
Tre partier, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemte i Stortinget 19. juni 2002 for at Forsvarsdepartementet skulle trekke anken.
Det er mitt håp at vedkommende inntrer i den tilbydde lederstilling, jf. spørsmål 2. Alternativt, hvis vedkommende selv foretrekker det, kan han på vanlig måte søke om Forsvarets sluttpakke.
2. Hvilke konsekvenser er trukket av dommens slutning?
i) Domslutning i Oslo tingrett.
Oslo tingrett avsa 25. april 2002 dom og kjennelse med slik slutning:
"I hovedsaken:
Domslutning:
1. Oppsigelse av xxxxx fra stilling som avdelingsdirektør i Forsvarets overkommando kjennes ugyldig.
2. xxxxx tilkjennes oppreisning med 50 000 - femtitusen - kroner med tillegg av 12 - tolv - % årlig rente fra forfall til betaling skjer.
3. xxxxx tilkjennes saksomkostninger med 212 864 - tohundreogtolvtusenåttehundreogsekstifire - kroner med tillegg av 12 - tolv - % årlig rente fra forfall til betaling skjer.
4. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelse av dommen.
I begjæring om fratreden:
Slutning:
Begjæring om fratreden tas ikke til følge."
Dommen gir derved vedkommende medhold i at oppsigelsen av han er ugyldig. Han tilkjennes 50 000 kroner i oppreisning av et samlet krav på cirka 3,6 millioner kroner, inkludert oppreisning på 1 200 000 kroner. Retten omtaler dette slik: "xxxxx har ikke påvist å ha lidt noe økonomisk tap, eller sannsynliggjort noe fremtidig tap, men etter AML § 62 kan det tilkjennes erstatning for ikke økonomisk skade. Oppsigelsessaken har vært en stor belastning for xxxx, men pga. hans mange regelbrudd, som er en vesentlig årsak til oppsigelsen, må han selv bære mye av ansvaret for at han ble sagt opp. Han tilkjennes oppreisning med kr 50 000."
ii) Oppfølging av dommen.
I prosesskrift til Borgarting lagmannsrett av 20. desember 2002 ble det meddelt at anken trekkes. Borgarting lagmannsrett har ennå ikke avsagt en hevingskjennelse. Departementet har likevel allerede fulgt opp tingrettsdommen på følgende måte:
1. Den 7. januar 2003 ble det i brev fra departementet til Forsvarets overkommando presisert at Forsvaret skal legge til rette for at vedkommende kan gjeninntre i stilling som avdelingsdirektør i Forsvarets overkommando, dette i henhold til dommen i tingretten. Departementet forutsatte at Forsvarets overkommando foretok en fornyet vurdering av vedkommendes sikkerhetsklarering. Forsvarets overkommando har i brev av 15. januar 2003 (vedlegg) gitt vedkommende tilbud om stilling som avdelingsdirektør i Forsvarets logistikkorganisasjon. Forsvarets overkommando skal nedlegges. Dette innebærer at tilsvarende stilling som vedkommende hadde i Forsvarets overkommando, faller bort. Dette er bakgrunnen for at vedkommende er tilbudt jobb som avdelingsdirektør i Forsvarets logistikkorganisasjon.
2. Den 8. januar 2003 ble oppreisning med kr 50 000,- med tillegg av 12% årlig rente, totalt kr 54 244, utbetalt.
3. Den 8. januar 2003 ble det i brev til motparten informert om at departementet ville dekke motpartens saksomkostninger i forbindelse med ankebehandlingen.
4. Jeg er kjent med at saksomkostninger som vedkommende er tilkjent av tingretten, kr 212 864,- med tilegg av 12% årlig rente, i henhold til vanlig praksis ble overført fra regjeringsadvokatens konto 23. januar 2003 til vedkommendes advokats klientkonto.
3. Hva er statsrådens vurdering av den kritikk som er fremkommet mot departementet i denne saken fra EOS-utvalgets side?
EOS-utvalget har i forbindelse med denne saken tatt opp følgende forhold:
I) Årsmeldingen for 2000 (Dok. nr. 16, 2000-2001), Stortingsdebatt 5. juni 2001.
I denne årsmeldingen står følgende: "Utvalget påtalte at parten ikke var gitt innsyn i grunnlagsdokumentasjonen for avgjørelsen, noe som medførte at han i realiteten hadde hatt svært begrensede muligheter til å ivareta sine interesser under saksbehandlingen." Utvalget påpekte videre: "Utvalget mente at Forsvarsdepartementet burde ha foretatt en bredere saksutredning, og at det kunne stilles spørsmål ved det faktiske grunnlaget departementet hadde bygget sin avgjørelse på." Utvalget påpekte også: "Utvalget mente det også hadde vært naturlig om departementet som klageinstans hadde gjennomført en egen samtale med parten…".
Forsvarsminister Godal sa i stortingsdebatten 5. juni 2001 vedrørende behandlingen av årsmeldingen: "Jeg tar imidlertid til etterretning at EOS-utvalget kritiserer saksbehandlingen i forhold til to konkrete sikkerhetsklareringssaker. I den forbindelse har jeg merket meg kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader om at en bør se nærmere på regelverket og rutinene omkring innsyn i slike saker. Jeg er enig i at det er på tide å ta opp regler og rutiner til ny vurdering for å åpne for økt innsyn i den grad sikkerhetsmessige hensyn tillater det. Dette vil bli fulgt opp fra departementets side. Det er selvsagt mitt ansvar.
Når det gjelder den konkrete sikkerhetsklareringssaken, ser jeg at spørsmålet om innsyn kunne ha vært håndtert raskere, slik at innsyn kunne ha blitt gitt på et tidligere stadium av saksbehandlingen. Jeg tar selvsagt ansvar for Forsvarets håndtering av de sakene, også i forhold til hva som er skjedd under andre statsråder. Men det har selvsagt noe begrenset politisk verdi å gi innrømmelser på vegne av statsråder utgått fra andre partier enn regjeringspartiet."
Jeg er enig i Godals bemerkninger om Forsvarets og departementets håndtering av saken, og viser til mine uttalelser i Stortinget 19. juni 2002 i denne forbindelse: "Jeg er helt enig i Godals vurdering, og jeg er helt enig at det var viktig å ta EOS-utvalgets kritiske bemerkninger til etterfølgelse og faktisk gjøre noe med det."
EOS-utvalget anbefalte etter stortingsbehandlingen 5. juni 2001, i skriv av 29. juni 2001 til forsvarsminister Godal, at departementet foretok en ny og uhildet gjennomgang av saken. Statsråden ga etter dette embetsverket i oppdrag å iverksette en gjennomgang av saken. Dette ble meddelt EOS-utvalget i skriv fra forsvarsminister Godal 27. august 2001.
Den fornyede gjennomgangen ble ferdigstilt i løpet av høsten 2001, og 5. desember 2001 sendte jeg brev til EOS-utvalget og redegjorde for den gjennomgangen som var foretatt (vedlegg).
I brev fra EOS-utvalget til Forsvarsdepartementet 28. februar 2002 (vedlegg) ble det bedt om ytterligere kommentarer til saken på bakgrunn av anførsler fra vedkommendes advokat, særlig vedrørende synspunkter fra vedkommendes advokat om at departementet ikke hadde gitt fyldestgjørende opplysninger om vedkommendes tillatelse til å låse kontordøren, om departementets synspunkter vedrørende uttalelser fra tidligere overordnet om bagatellisering av sikkerhetsbrudd, og om bruk av ny saksbehandler. Departementet besvarte dette brevet i brev av 22. mars 2002 (vedlegg). I departementets brev ble det gitt en ytterligere redegjørelse om saken, herunder de spørsmål EOS-utvalget ønsket en særlig redegjørelse om.
II) Årsmeldingen for 2001 (Dok. nr. 16 2001-2002), Stortingsdebatt 19. juni 2002.
i) I denne årsmeldingen fra EOS-utvalget ble bl.a. følgende uttalt:
"Saken omtalt som "Sak 1" i meldingen for 2000, har utvalget arbeidet med også i 2001. Etter at partens advokat fremla ytterligere materiale som berørte grunnlaget for Forsvarsdepartementet tilbakekallsvedtak, anmodet utvalget departementet om å undergi saken en ny uhildet behandling.
Departementet etterkom anmodningen, og ga i brev til utvalget en relativt omfattende redegjørelse for sin saksbehandling og vurdering, men fastholdt den tidligere avgjørelsen av realiteten. Senere har partens advokat kommet tilbake og gjort gjeldende overfor utvalget at departementets brev på flere punkter inneholder uriktige opplysninger. Anklagene retter seg særlig mot departementets fremstilling av samtaler det har hatt med partens tidligere overordnede, og som disse har reagert på.
Både klareringsavgjørelsen og det etterfølgende oppsigelsesvedtaket er brakt inn for domstolene, og vil bli prøvet der. Utvalget har likevel ansett det nødvendig å avklare de anklagene som er reist, og har derfor i brev til departementet bedt om dets kommentar. Disse spørsmålene er fortsatt til behandling."
EOS-utvalget uttaler deretter i brev til meg av 24. mai 2002 at: "EOS-utvalget har avsluttet sin behandling av angjeldende sak" (vedlegg).
ii) Kritikk av muntlig saksbehandlingsmåte:
EOS-utvalget har i skriv til meg av 24. mai 2002 påpekt at departementets gjengivelse av samtalene med vedkommendes to tidligere overordnede sammenholdt med deres reaksjoner - og med deres tidligere avgitte skriftlige forklaringer - "gir det grunn til å stille spørsmål ved om vitnene er korrekt gjengitt". Videre påpekes: "Det som foreligger må sies å være egnet til å svekke tilliten til at den beskrivelsen som er gitt i departementets brev er objektiv og dekkende". Utvalget sier at det ikke har funnet grunn til å avklare de faktiske forhold nærmere, og går derfor ikke nærmere inn på spørsmålet.
Utvalget påpeker imidlertid "det uheldige i at departementet kun benyttet en muntlig saksbehandlingsmåte overfor vitner som tidligere i saken hadde gitt skriftlige forklaringer, og hvis forklaringer departementet selv synes å ha tillagt vekt". Utvalget påpeker videre at skriftlighet ville "ha gitt notoritet, og man ville ha unngått en situasjon hvor det stilles spørsmål ved departementets objektivitet. Disse manglene ved saksbehandlingen finner utvalget kritikkverdige."
EOS-utvalget refererer her konkret til to møter som ble avholdt hhv. tirsdag 23. og torsdag 25. oktober 2001 mellom departementet og to tidligere overordnede i saken, som et ledd i den nye gjennomgangen forsvarsminister Godal hadde iverksatt. I ettertid har det vært ulik oppfatning blant dem som var til stede, om hva som faktisk ble sagt på disse møtene. I brevet av 5. desember 2001 omtaler jeg nevnte møter ut fra departementets oppfatning av disse. I brevet av 22. mars 2002 fra departementet til EOS-utvalget er det også redegjort for disse møtene, utfra departementets oppfatning. Også i rettssaken ble det redegjort for deltakernes ulike oppfatninger av møtene.
ii) Kommentarer om uhildet gjennomgang:
I brev av 24. mai 2002 kommenterer EOS-utvalget den nye gjennomgangen. Utvalget bemerker at departementet ikke har kommentert vedkommendes advokats påstander om at den avdelingsdirektøren som i tidligere faser ledet behandlingen av vedkommendes klareringssak også deltok i samtaler med to tidligere overordnede.
iv) Oppfølging av EOS-utvalgets brev:
– Jeg har i brev av 29. mai 2002 til EOS-utvalget (vedlegg) sagt meg enig med EOS-utvalget i at departementet burde ha benyttet en skriftlig behandlingsmåte. I dette brevet uttrykker jeg følgende: "Jeg er enig med EOS-utvalget i at departementet burde ha benyttet en skriftlig saksbehandlingsmåte overfor vitner som tidligere i saken hadde gitt skriftlige forklaringer. Dette ville sikret dokumentasjon som ville bidratt til bedre tillit til saksbehandlingen hos alle parter." Videre skrev jeg: "Jeg vil for øvrig forsikre EOS-utvalget om at departementet vil ta med seg erfaringene fra denne saken i relevant fremtidig saksbehandling."
– Jeg uttrykte også følgende i brev til Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe av 12. juni 2002 (vedlegg): "… Forsvarsdepartementet er enig med EOS-utvalget i at departementet burde benyttet en skriftlig behandlingsmåte. Dette innebærer at departementet vil forbedre rutinene i relevant fremtidig saksbehandling, for nettopp å imøtekomme EOS-utvalgets påpekning av forhold som er funnet kritikkverdig."
– Jeg fulgte opp dette med instruks til departementsråden hvor jeg adresserer både spørsmålet om skriftlighet i saksbehandlingen og om uhildet gjennomgang.
– Jeg vil også vise til mine uttalelser i Stortinget 19. juni 2002, hvor jeg uttalte: "Kritikk fra EOS-utvalget skal tas alvorlig, og skal få en konsekvens for departementets framtidige behandling av slike saker. Den konsekvensen har jeg også signalisert at vi tar, bl.a i brev til SV s stortingsgruppe, ved at det er gitt retningslinjer internt i departementet om både skriftlig type saksbehandling i fremtiden, og hva en mest mulig uhildet gjennomgang betyr i praksis, nemlig at man ikke bare erstatter saksbehandler, men at man faktisk også setter en ny seksjonsleder på saken, altså nærmeste leder". De kritiske forhold EOS- utvalget har påpekt ble derved adressert av meg i stortingsdebatten 19. juni 2002.
4. Mener statsråden i lys av slik saken nå står at hennes informasjon til Stortinget eller Stortingets organer har vært tilstrekkelig presis og opplysende?
Jeg har tilstrebet å gi presis og utfyllende informasjon til Stortinget og EOS-utvalget, og viser til den kommunikasjon som har vært om saken, samt innleggene fra forsvarsminister Godal og meg i stortingsdebattene hhv. 5. juni 2001 og 19. juni 2002. Jeg anser det som meget viktig å ha et godt samarbeide med EOS-utvalget tatt i betraktning dette utvalgets viktige tilsynsoppgaver overfor de hemmelige tjenestene, bl.a grunnet i rettssikkerhet for den enkelte. Dette har særlig relevans i forhold til sikkerhetsklareringsinstituttet.
Som det fremgår ovenfor har jeg imidlertid i brev til EOS-utvalget 5. desember 2001 omtalt innholdet i to møter utfra departementets skriftlige nedtegnelser fra møtene, basert på departementets oppfatning av hva som ble sagt på møtene, uten at man på forhånd skriftlig hadde forsikret seg om at alle møtedeltakerne var enige i denne oppfatning. Dette var utvilsomt meget uheldig. Jeg uttalte derfor i brev til EOS-utvalget 29. mai 2002 at jeg er enig med utvalget i at departementet burde ha benyttet en skriftlig behandlingsmåte overfor vitner som tidligere i saken hadde gitt skriftlige forklaringer. Jeg har fulgt opp dette ved å gi ovennevnte instruks til departementsråden 8. juni 2002, jeg omtalte at departementet ville forbedre rutinene i brevet til SV"s stortingsgruppe 12. juni 2002, og jeg fastslo dette i stortingsdebatten 19. juni 2002.
Denne saken har pågått lenge. Vedkommende ble fratatt sikkerhetsklareringen 18. mai 1999, et vedtak som ble opprettholdt etter klagebehandling av departementet 30. august 1999.
Vedkommende ble sagt opp av tilsettingsrådet 19. oktober 2000, et vedtak som ble opprettholdt etter klagebehandling av departementet 21. mars 2001.
Oppsigelsessaken har ligget i rettsapparatet helt siden vedkommende 21. mai 2001 stevnet staten v/Forsvarsdepartementet for retten i oppsigelsessaken. Ved at jeg har trukket anken, vil oppsigelsessaken være ute av rettssystemet.
Fordi klareringssaken vedkommende anla 27. august 2001 mot staten v/Forsvarsdepartementet ennå ikke er behandlet i rettssystemet vil det være opp til vedkommende om klareringssaken skal behandles i rettssystemet.