Til Stortinget

1. Sammendrag

Veganlegg står for en betydelig andel av statens totale utgifter til investeringer. For planperioden 2002-2011 har myndighetene lagt til grunn en ramme på om lag 45 mrd. kroner. I tillegg kommer bidrag fra bompenger og annen tilleggsfinansiering, som er anslått til om lag 17 mrd. kroner for samme periode. Enkeltanlegg i vegsektoren består til dels av store og kompliserte prosjekter, noe som gjør at usikkerheten i forhold til tids- og kostnadsmessige rammer er vesentlig for denne typen prosjekter. Myndighetene har uttalt at arbeidet med å bedre styringen av statlige investeringer skal prioriteres. Dette gjør at det må stilles strenge krav til kvaliteten på planleggingen og gjennomføringen av store vegprosjekter.

Riksrevisjonen har undersøkt planlegging og oppfølging av store veganlegg i Statens vegvesen. Formålet har vært å undersøke om planprosessen, prosjektoppfølgingen og ressursallokeringen i forbindelse med Statens vegvesens gjennomføring av store vegprosjekter, er organisert på en måte som fremmer effektiv prosjektgjennomføring. Bakgrunnen er flere prosjekter de senere år med vesentlige kostnadsoverskridelser. Sviktende planlegging har vært ansett som en hovedårsak til kostnadsoverskridelsene, samtidig som konsekvensene av et dårlig plangrunnlag kommer til uttrykk i gjennomføringsfasen.

Ut fra en vurdering av økonomisk størrelse og prosentvis overskridelse i forhold til opprinnelig kostnadsoverslag, er fem vegprosjekter analysert: evt. 16 Aurland - Lærdal i Sogn og Fjordane, Trekantsambandet og Rv 555 Nygårdstangen - Gyldenpris i Hordaland, evt. 134 Drammen - Mjøndalen i Buskerud og Rv 159 Knatten - Vigernes x Rv 22 i Akershus.

Planprosessen

Riksrevisjonens undersøkelse viser at kostnadsoverslagene ikke alltid synes å tilfredsstille de krav som må stilles til slike kostnadsoverslag. Detaljerte kostnads­overslag synes i enkelte tilfeller å mangle helt. Plan­grunnlaget karakteriseres som sviktende ved oppstart av flere prosjekter. Det finnes eksempler på at reguleringsplaner for deler av et prosjekt ikke var godkjent da prosjektet ble satt i gang.

Usikkerhet ved de presenterte kostnadsanslag er generelt angitt med en margin på +/- 10 pst. Sannsynligheten for at kostnadene skal falle utenfor denne marginen blir ikke oppgitt. I tillegg er kostnadsanslagene et resultat av de erfaringstall og priser som legges til grunn for beregningene. Det gjør at det må stilles strenge krav til realismen i slike kostnadsoverslag.

Undersøkelsen har avdekket omfattende omprosjekteringer og omreguleringer for flere av prosjektene, noe som delvis er kommet i stand etter initiativ fra berørte kommuner. Dette har medført store kostnadsøkninger, og er en hovedårsak til de store kostnadsoverskridelsene.

Prosjektoppfølging

Det foreligger i liten grad helhetlige sluttrapporter for prosjektene som er avsluttet. Dette fører til at erfaringsoverføringen blir svekket, noe som kan bidra til økt risiko knyttet til planleggingen og gjennomføringen av nye veganlegg.

Statens vegvesen har manglet et egnet styringsverktøy for styring og oppfølging av utbyggingsprosjekter. Dette er blitt vurdert som et stort problem i de fem prosjektene som inngår i undersøkelsen, noe som har vært kjent for Vegdirektoratet i lang tid.

Allokering av midler

Undersøkelsen har ikke avdekket at manglende finansiering i vesentlig grad har hindret en effektiv gjennomføring av de fem aktuelle prosjektene. Prosjektene har i all hovedsak fått de nødvendige midler til tross for store kostnadsoverskridelser. Dette kan imidlertid føre til at planlagt allokering av midler, slik det for eksempel framgår av Nasjonal Transportplan, viser seg ikke å være realistisk.

Samferdselsdepartementets kommentarer

Samferdselsdepartementet har i brev av 13. august 2002 avgitt uttalelse til Riksrevisjonens rapport. Samferdselsdepartementet ser det som viktig å forbedre kvaliteten på kostnadsoverslag for vegprosjekter og fremholder at det de senere år er iverksatt flere tiltak i denne sammenheng. Markedsutviklingen er en viktig usikkerhetsfaktor ved kostnadsberegningene. I tillegg har erfaringer gjort av Statens vegvesen vist at det er vanskelig å sikre seg mot uforutsette hendelser selv om det gjennomføres grundige forundersøkelser. Et viktig bidrag til å bedre kostnadsstyringen i Statens vegvesen er omorganiseringen som ble sluttført 1. januar 2003.

Ifølge departementet er det svært viktig at prosjekter ikke blir fremmet før reguleringsplanen er vedtatt og et kostnadsoverslag er utarbeidet på bakgrunn av vedtatt plan. Bakgrunnen er at det er kommunen som har vedtaksmyndighet i reguleringssaker, men uten å ha kostnadsansvar, noe som departementet mener har vært kostnadsdrivende.

Samferdselsdepartementet er enig i at det ikke har vært gode nok styringsverktøy og rapporteringsrutiner i plan- og gjennomføringsperioden for de prosjektene som er blitt gjennomgått, og vil derfor arbeide videre med å utvikle verktøy, styringssystemer og kompetanse.

Departementet påpeker at alle vegprosjekter som overstiger 500 mill. kroner, er gjenstand for ekstern kvalitetssikring før de tas opp til bevilgning i Stortinget. Formålet er å få fram best mulige kostnadsoverslag for prosjektene og hvordan prosjektene skal styres for at kostnadsoverslaget ikke skal overskrides.

Riksrevisjonens bemerkninger

Riksrevisjonen bemerker til departementets brev at det er av stor betydning at store utbyggingsprosjekter i vegsektoren blir planlagt og gjennomført på en måte som sikrer at kravene til kvalitet og nytteverdi blir oppfylt, samtidig som tids- og kostnadsrammene blir holdt. Videre påpeker Riksrevisjonen viktigheten av at reguleringsplaner i tillegg til å være vedtatt må være av høy kvalitet for å sikre et tilfredsstillende grunnlag for de tilhørende kostnadsberegningene. Riksrevisjonen vektlegger også viktigheten av et nært samarbeid med berørte kommuner i reguleringssaker. Riksrevisjonen påpeker videre at myndighetene bør ha rutiner for å begrense fordyrende planendringer etter reguleringsvedtak og i byggeperioden, som har vist seg å være en viktig grunn til kostnadsoverskridelsene.

Samferdselsdepartementets svar

I brev av 28. oktober 2002 har Samferdselsdepartementet svart at departementet slutter seg til Riksrevisjonens vurderinger. Departementet legger stor vekt på å forbedre kvaliteten på kostnadsoverslag for vegprosjekter.

Riksrevisjonens uttalelse

Riksrevisjonen konstaterer at Samferdselsdepartementet slutter seg til Riksrevisjonens vurderinger og at det er enighet om behovet for å forbedre kvaliteten på kostnadsoverslag for vegprosjekter. Riksrevisjonen peker på viktigheten av god kontakt mellom vegmyndighetene og berørte kommuner ved utbygging av store vegprosjekter. Dette er nødvendig for å sikre effektive planprosesser og for at andre viktige samfunnshensyn som miljøhensyn, blir ivaretatt.

Riksrevisjonen ser det som viktig at et felles prosjektstyringsverktøy for vegprosjekter innføres i Statens vegvesen. Riksrevisjonen forutsetter at Samferdselsdepartementet holder seg orientert om sentrale problemområder knyttet til planlegging og oppfølging av store utbyggingsprosjekter i vegsektoren.

2. Komiteens behandling

Komiteen rettet 4. februar 2003 en henvendelse til samferdselsministeren hvor man stilte følgende spørsmål:

"1. Hvilke konkrete tiltak vil settes i verk for å redusere mulighetene for at budsjett overskrides i forbindelse med utbygging av store veganlegg i regi av Statens vegvesen?

2. Er ovennevnte rapport (Riksrevisjonens dokument 3:3 (2002-2003) lagt til grunn som en vesentlig faktor i den pågående omorganiseringen av Statens vegvesen?"

I statsrådens svarbrev av 19. februar 2003 redegjør hun bl. a. nærmere for konkrete tiltak som er iverksatt eller vil bli iverksatt for å redusere muligheten for budsjettoverskridelser:

• – Innføring av prosjektstyringsverktøy,

• – Kontrakter mellom vegdirektøren og regionvegsjefene,

• – Vedtatte reguleringsplaner,

• – Ekstern kvalitetssikring,

• – Omorganisering i Statens vegvesen,

• – Utgivelse av håndbøker,

• – Opplæringsprogram for brukere av Anslagsmetoden,

• – Styrking av opplæring innenfor byggherrefunksjonen,

• – Behandling av miljøspørsmål.

Når det gjaldt omorganiseringen av Statens vegvesen så var denne bestemt før Riksrevisjonens rapport ble lagt frem. Statsrådens svar av 19. februar 2003 følger vedlagt.

Som ledd i komiteens behandling av Riksrevisjonens dokument ble det mandag 24. mars 2003 avholdt åpne kontrollhøringer for å belyse saken. Høringene var åpne kontrollhøringer, jf. Stortingets forretningsorden § 21.

Tema for høringene var de forhold som fremkommer i Riksrevisjonens dokument samt å få nærmere informasjon om hvilke faktorer som påvirker gjennomføringen/-oppfølgingen av denne type prosjekter og hvorfor det synes vanskelig å kostnadsberegne prosjektene.

Følgende var invitert til høringene:

• – samferdselsminister Torild Skogsholm,

• – tidligere samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll,

• – tidligere samferdselsminister Terje Moe Gustavsen,

• – vegdirektør Olav Søfteland,

• – Transportøkonomisk institutt.

Transportøkonomisk institutt var spesielt invitert for å redegjøre for erfaringer når det gjaldt: rutiner ved kostnadsberegning og konsekvenser ved feil kostnadsberegning i forhold til budsjett/vedtak, hvor i prosessen avvikene oppstår, kost-/nyttevurderinger i denne type prosjekter, praktiseringen av rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging samt konsekvenser for andre prosjekter ved overskridelser.

Referat fra de åpne kontrollhøringene ligger som vedlegg til innstillingen.

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og Ågot Valle og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til Riksrevisjonens rapport og gjennomgang av fire større vegprosjekter gjennomført i regi av Statens vegvesen på 1990-tallet. Undersøkelsen viser at det i disse prosjektene har vært betydelige overskridelser i forhold til de kostnadsberegninger som først ble gjort, og at det er forhold som tyder på at det i prosjektene har vært manglende kontroll i prosjektgjennomføringen. Komiteen vil bemerke at dette også tidligere har skjedd i gjennomføringen av større veganlegg gjennomført av Statens vegvesen. Komiteener av den oppfatning at Riksrevisjonens rapport gir nyttig informasjon om gjennomføringen av enkelte større prosjekter. Komiteener i denne sammenheng opptatt av at den informasjon som fremkommer om dette, bidrar med kunnskap til bedre kvalitetssikring og prosjektgjen-nomføring av fremtidige prosjekter som skal gjennomføres av Statens vegvesen. Dette for å unngå store overskridelser og andre forhold for fremtiden. Komiteen vil bemerke at investeringer innen vegsektoren årlig er en stor utgiftspost for staten. Dersom det blir betydelige overskridelser på mange av de prosjektene som gjennomføres, vil dette totalt sett dreie seg om et stort beløp. Dette er midler som kunne vært benyttet til utbygging av andre prosjekter. Overskridelser rammer ikke kun det enkelte prosjekt hvor overskridelsen kommer, men også andre prosjekter som venter på tur for å få sin bevilgning. Overskridelser fører til misnøye og frustrasjon hos de bevilgende myndigheter som legger langsiktige planer for gjennomføring av investeringer innen vegsektoren, bl.a. i Nasjonal Transportplan. Dette fører til at ønskede prosjekter forskyves i forhold til tidligere stipulerte tidsplaner. At dette er en uholdbar situasjon, også for de styrende myndigheter, ble bekreftet av tidligere samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll under den åpne høring som komiteen avholdt om saken.

Riksrevisjonens rapport viser at det har manglet gode nok rutiner for prosjektgjennomføring og kostnadsberegning av slike prosjekter i Statens vegvesen. Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementet er enig i de vurderinger som er gjort av Riksrevisjonen om dette. Videre har komiteen merket seg at Samferdselsdepartementet har tatt tak i dette og iverksatt tiltak som skal bidra til en langt bedre prosjektgjennomføring enn tidligere. Komiteen er enig i at den nye organiseringen av Statens vegvesen fra 1. januar 2003, med et klarere skille mellom byggherrefunksjon og utbygging, samt samling av nøkkelkompetanse i færre enheter, vil kunne bidra til å sikre kvaliteten på en langt bedre måte enn under tidligere organisering. Komiteen vil imidlertid bemerke at omorganisering i seg selv ikke løser noen problemer, men kun er et virkemiddel for å oppnå det resultat som er ønskelig.

Komiteen viser til at en omorganisering av denne størrelse vil være krevende og vil kreve en betydelig oppfølging både fra Vegdirektoratet og fra Samferdselsdepartementet. Komiteen ber Regjeringen på egnet måte orientere Stortinget om fremdriften og gjennomføringen av omorganiseringen og om omorganiseringen har hatt en positiv effekt på prosjektstyringen i Statens vegvesen, herunder om omfanget av overskridelsene reduseres. Komiteen har merket seg at omorganiseringen vil medføre betydelige årlige besparelser. Vegdirektøren uttalte i den åpne høringen at man fra 2006 har som mål å spare 500 mill. kroner pr. år på grunn av omorganiseringen. Dersom en slik besparelse blir gjennomført, er det et klart tegn på at den tidligere organisering har vært lite optimal. En besparelse på 500 mill. kroner pr. år vil i seg selv kunne bidra til økte investeringer innen vegsektoren.

Komiteenhar merket seg at vegdirektør Olav Søfteland uttalte under den åpne høringen at overskridelser i prosjekter ikke får noen direkte konkrete konsekvenser for de personer som har ledet prosjektet, men at man på sikt ser hva den enkelte arbeidstaker er god til å utføre av arbeidsoppgaver og at tildeling av fremtidige arbeidsoppgaver vil bære preg av tidligere resultater. Komiteen vil bemerke at det for gjennomføring av store prosjekter er helt avgjørende at man har personellressurser som har tilstrekkelig kompetanse til gjennomføring av denne typen komplekse prosjekter.

Det vil derfor ikke, etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiets oppfatning, være unaturlig at betydelige overskridelser og manglende prosjektgjennomføring får direkte konsekvenser for de ledere som er involvert i styringen av slike prosjekter.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre et regelverk hvor det kan få personalmessige konsekvenser for leder, som er ansvarlig for godkjenning av kostnadsberegninger, som det blir overskridelser på mer enn 25 pst."

Komiteen har merket seg at alle større prosjekter, dvs. prosjekter over 500 mill. kroner, skal gjennomgå en ekstern kvalitetssikring før de blir igangsatt. Komiteen har merket seg dette, men vil påpeke at bruk av ekstern kompetanse ikke fritar Vegdirektoratet og Statens vegvesen for det ansvar som ligger hos disse etater.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Riksrevisjonen i rapporten uttaler at:

"en større grad av helhetstenkning som går utover rent vegfaglige spørsmål, vil være av det gode."

Flertallet viser videre til at Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om Statens vegvesen har hatt tilstrekkelig fokus på miljøaspektene i de nevnte prosjekter. Flertallet peker i den forbindelse på Direktoratet for Naturforvaltnings brev til Samferdselsdepartementet av 15. januar 1992 hvor det heter om Trekantsambandet:

"Dette er ei sak der det er klargjort at det fins miljøvenlege alternativ, men der ein har valt ei løysing med sers alvorlege miljøverknader."

Flertallet er derfor tilfreds med at vegdirektøren under kontrollhøringen pekte på at Vegvesenet har bygd opp en god miljøkompetanse, og at etaten samarbeider med Fylkesmannens miljøvernavdeling. Statsråd Skogsholms tilsvar av 19. februar 2003 til komiteen er likeledes positivt idet hun uttaler at Statens vegvesen har innskjerpet rutinene for behandling av miljøspørsmål. Flertalletforventer etter denne klargjøringen at de miljømessige hensyn vektlegges ved valg av transportinvesteringer, herunder vegløsninger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Riksrevisjonen i rapporten uttaler at det har vært opplevd som et problem av flere prosjektledere at Statens vegvesen ikke har hatt et egnet verktøy for styring og oppfølging av utbyggingsprosjekter. I den forbindelse vises det også til Vegvesenets problemer med å kvalitetssikre beregningene av trafikkprognoser. Den offentlige arbeidsgruppen som gjennomgikk statlige investeringsprosjekter i samferdselssektoren uttalte i en rapport, datert 1. juli 1998, at trafikkprognoseberegningene for Kvisti bru (Osterøybrua) virker lite troverdige. Disse medlemmer imøteser implementeringen av Vegdirektoratets nye offisielle databaserte verktøy som er ment å kunne gi en løpende oppdatert status og prognoser for den økonomiske situasjonen på prosjektet. Disse medlemmer har merket seg at det har tatt lang tid å innføre dette konkrete tiltaket, og at Riksrevisjonen i den forbindelse stiller spørsmål ved Samferdselsdepartementets manglende initiativ.

Disse medlemmer viser til at Transport­økonomisk Institutt (TØI) i høringen uttalte at Statens vegvesen har et strukturelt problem idet det ikke utføres systematiske analyser av effekten av prosjekter. TØI ser dette som et kunnskapsinnhentingsproblem. Dette er i tråd med Riksrevisjonens rapport, som konkluderer med at det er svakheter med hensyn til erfaringsoverføringer og mangel på helhetlige sluttrapporter. Disse medlemmer slutter seg til TØIs anbefalinger om en integrert kunnskapsbase som del av ethvert prosjekt, slik at en for seinere tid vinner erfaringer gjennom de prosjekter som er gjennomført.

Disse medlemmer viser til at omorganiseringen av Statens vegvesen med utskilling av produksjonsvirksomheten innebærer en fraskrivelse av tilsynsmyndigheten. Denne omorganiseringen er av statsråden fremhevet som et av flere konkrete tiltak satt i verk for å forhindre store kostnadsoverskridelser. Disse medlemmer er avventende i forhold til Mestas inntreden som aktør på markedet. TØI uttaler i kontrollhøringen at vi får stadig færre aktører, og at det øker faren for prissamarbeid. Disse medlemmer merker seg at statsråden tror at Mesta vil være et korrektiv i markedet, samt at hun gjennom eierstyringen ikke vil godta prissamarbeid. Disse medlemmer forutsetter at statsråden med dette signaliserer et ønske om å utøve aktivt eierskap.

Komiteen viser til opplysninger som kom fram under kontrollhøringen angående de modeller som legges til grunn når Statens vegvesen skal foreta konsekvensanalyser som kreves gjennom Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplan-legging. Representanten fra TØI framholdt at det er klart grunnlag for å forbedre modellverktøyet, slik at det blir mulig å framskaffe kunnskapsgrunnlag om alternative transportformer som er sammenliknbare. Komiteen viser til TØIs påpeking av at kollektivtrafikken gjennomgående blir vurdert ut fra bedriftsøkonomiske premisser, mens vegprosjekter blir vurdert ut fra samfunnsøkonomiske premisser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at vegdirektør Søfteland i sitt innlegg under kontrollhøringen poengterte det faktum at kommunene gjør planvedtak uten å ha kostnadsansvar. Flertalletviser i den forbindelse til viktigheten av et godt samarbeid mellom vegmyndigheter og kommunene, samt at innskjerpinger i rutiner innebærer at det skal foreligge reguleringsplan og byggeplan før den konkrete delen av anlegget blir satt i gang.

Komiteen har ingen ytterligere kommentarer og anbefaler at saken vedlegges protokollen.

4. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre et regelverk hvor det kan få personalmessige konsekvenser for leder, som er ansvarlig for godkjenning av kostnadsberegninger, dersom det blir overskridelser på mer enn 25 pst.

5. Komiteens tilråding

Komiteen viser til dokumentet og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 3:3 (2002-2003) - Riksrevisjonens undersøkelse av planlegging og oppfølging av store veganlegg i Staten vegvesen – vedlegges protokollen.

Vedlegg 1: Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 19. februar 2003

Riksrevisjonens undersøkelse av planlegging og oppfølging av store veganlegg i Statens vegvesen -Dokument nr. 3:3 (2002-2003)

Jeg viser til brev av 4. februar 2003 fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget til Samferdselsdepartementet.

I brevet har komiteen stilt følgende to spørsmål i forbindelse med behand­lingen av ovennevnte undersøkelse:

• 1. Hvilke konkrete tiltak vil settes i verk for å redusere mulighetene for at budsjett overskrides i forbindelse med utbygging av store ve­ganlegg i regi av Statens vegvesen?

• 2. Er ovennevnte rapport lagt til grunn som en vesentlig faktor i den pågående omorganiseringen av Statens vegvesen?

Ad l.

Jeg vil innledningsvis påpeke at det er en meget viktig oppgave å forbedre kvaliteten på kostnadsoverslag for vegprosjekter. Kvaliteten på kostnads­overslag og prosjektstyring vil alltid kunne forbedres. Jeg er enig med Riksrevisjonen at det ikke har vært gode nok styringsverktøy og rapporte­ringsrutiner i plan- og gjennomføringsperioden for de prosjektene som er blitt gjennomgått. Dette gjelder spesielt forsinket innføring av et fullverdig prosjektstyringsverktøy. Vegvesenet har imidlertid tatt konsekvensen av dette og det har i de senere årene vært en kontinuerlig prosess for å for­bedre rutiner og styringssystemer for å unngå kostnadsoverskridelser.

Det utarbeides årlig en budsjettanalyse med bakgrunn i kostnadsutvik­lingen på investeringsprosjektene. På landsbasis viser kurven for kostnadsoverskridelser en klart nedadgående tendens.

Riksrevisjonens rapport tar utgangspunkt i fem større prosjekter som en­ten er avsluttet eller blir avsluttet i 2003. Dette innebærer at de alle har vært planlagt før 1995 under til dels andre forutsetninger enn det som er gjeldende i dag. De fem prosjektene er utvalgt fordi de har spesielt store overskridelser. Utvalget er således ikke representativt for helheten av Sta­tens vegvesens prosjekter. Dette begrenser Riksrevisjonens muligheter for å trekke generelle konklusjoner.

Jeg vil i det nedenstående redegjøre for konkrete tiltak som er satt i verk, eller vil bli satt i verk for å redusere mulighetene for budsjettoverskridelser ved utbygging av store veganlegg i regi av Statens vegvesen.

Innføring av nytt prosjektstyringsverktøy

Det nye prosjektstyringsverktøyet er tatt i bruk på alle utbyggingsprosjek­ter fra 1. januar 2003. Verktøyet har en dynamisk funksjon ved at det vil gi løpende oppdatert status og prognose for den økonomiske situasjonen på prosjektet, både på overordnet og detaljert nivå. Det vil dekke behovet både for de små og de større, mer kompliserte prosjektene.

Kontrakter mellom vegdirektøren og regionveg­sjefene

I de årlige kontraktene mellom vegdirektøren og regionvegsjefene blir det stilt krav og satt mål innenfor kostnadsstyring og oppfølging av utbyg­gingspro­sjekter. I kontrakten for 2003 er det satt opp følgende konkrete mål:

Kostnadsoverslag:

• – I hver region skal det innen 1. februar 2003 etableres en gruppe som skal kvalitetssikre kostnadene for utbyggingsprosjekter. Alle kost­nadsoverslag for utbyggingsprosjekter > 100 mill. kr og alle kostnads­overslag for funksjonskontrakter for drift og vedlikehold skal kvalitetssikres. For prosjekter med kostnadsoverslag > 200 mill. kr skal disse i tillegg sendes Vegdirektoratet for kvalitetssikring.

Prosjektgjennomføring:

• – Alle utbyggingsprosjekter skal ta i bruk nytt prosjektstyringsverktøy.

• – For alle strekningsvise utbyggingsprosjekter med førstegangsbevilgning i 2003 gjelder følgende:

• • – regionvegsjef har ansvar for styringsmålet P50 (et overslag som har samme sannsynlighet for besparelser som kostnadsøkning).

  • – utbyggingsprosjektets styringsmål settes lavere, for eksempel P45. Dette skal være et incitament for å holde sluttkostnadene nede.

• – Sluttkostnaden for hvert enkelt utbyggingsprosjekt skal ligge innenfor +/-10 pst i forhold til opprinnelig kostnadsoverslag.

• – Samlet kostnadsavvik i forhold til opprinnelig kostnadsoverslag for alle strekningsvise utbyggingsprosjekter i regionen skal ligge innenfor +/-5 pst.

Enhetlig opptreden:

• – Opprette regionalt Byggherreforum innen l. februar med representan­ter fra distriktene og Trafikk og Utbygging ved regionkontoret

Vedtatt reguleringsplan

Etter at plan- og bygningsloven ble gjort gjeldende for planlegging av alle vegprosjekter er det kommunene som har vedtaksmyndighet for regule­ringsplaner. Kommunene har imidlertid ikke kostnadsansvaret og dette har i flere tilfeller vist seg å være kostnadsdrivende for Statens vegvesen. Krav om vedtatt reguleringsplan før prosjektet tas opp til bevilgning er inn­skjerpet.

Ekstern kvalitetssikring

Alle vegprosjekter som overstiger 500 mill. kr, er nå gjenstand for en eks­tern kvalitetssikring før de tas opp til bevilgning av Stortinget. Kvalitetssikringsarbeidet utføres av uavhengige konsulenter på oppdrag av Sam­ferdselsdepartementet og Finansdepartementet. En rekke vegprosjekter har allerede vært gjennom denne prosessen, der formålene er å få frem best mulige kostnadsoverslag for prosjektene og hvordan prosjektene skal styres for at kostnadsoverslaget ikke skal overskrides.

I St.prp. nr. 60 (2001-2002) ble Stortinget orientert om utvidede styringsprinsipper for store prosjekter som har gjennomgått ekstern kvalitetssik­ring. Kostnadene blir ikke lenger omtalt som overslag, men får begrepene styringsramme og kostnadsramme. Styringsramme omfatter de samlede kostnadene som Samferdselsdepartementet venter at Statens vegvesen skal realisere prosjektet for. Departementet legger til grunn at styringsrammen for de fleste prosjektene vil ligge på 50 pst. sannsynlighet for at det ikke blir overskridelse. Det blir ikke gjort framlegg om at Stortinget skal gjøre formelle vedtak i forhold til styringsrammen. Kostnadsramme er styringsrammen med tillegg av nødvendig avsetning for usikkerhet. Størrelsen på avsetningen vil bli vurdert med utgangspunkt i anbefalinger fra vegvesenet og hver enkelt kvalitetssikringsrapport. Kostnadsrammen skal oppfattes som det øvre finansielle taket for hvert enkelt prosjekt. Dersom det gjennom utbyggingsperioden blir rom for det, vil avsetningene for usikkerhet bli redusert og i stedet brukt på andre prosjekter iht. marginallister.

Omorganisering av Statens vegvesen

Statens vegvesen ble omorganisert fra 1. januar 2003. Forvaltningsenheten ble da organisert i fem regioner i stedet for de tidligere fylkesvise vegkon­torene. Ved å samle kompetansen innenfor planlegging og prosjektgjen­nomføring på denne måten vil en få sterke fagmiljøer innenfor bl.a. pro­sjektledelse. Omorganiseringen vil også føre til at styringslinjene i etaten blir enklere og bedre.

Statens vegvesens produksjonsvirksomhet skilt ut som statlig aksjeselskap

Statens vegvesens produksjonsvirksomhet er fra 1. januar 2003 utskilt i et statlig aksjeselskap. Dette vil bl.a. resultere i et klart skille mellom forvalt­ning og produksjon, noe som igjen vil gi en mer profesjonell byggherrefunksjon, og bidra til å styrke styringen av kostnader og prosjektgjennom­føring.

Utgivelse av håndbøker

Mye av styringen av virksomheten i Statens vegvesen skjer gjennom utgi­velser av retningslinjer og håndbøker. Det ble startet opp flere ulike pro­sjekter på slutten av 1990-tallet. De viktigste i denne sammenheng er:

• – Utarbeidelse av kostnadsoverslag ved hjelp av trinnvismetoden. Ny håndbok ble utgitt høsten 2000.

• – Innføring av rutiner for prosjektgjennomføring med vekt på kvali­tetsplaner. Ny håndbok, Styring av utbyggingsprosjekter, ble utgitt høsten 2001.

Prisbank og økonomisk sluttrapportering og erfaringsoverføring

Viktigheten av å benytte oppdaterte og realistiske erfaringstall ved kostnadsberegning er helt grunnleggende. Det er utviklet et system og elekt­ronisk verktøy som skal sikre teknisk sluttrapportering og erfarings­over­føring etter prosjektgjennomføring. Verktøyet skal tas i bruk i 2003. Det er nylig inngått et samarbeid med NTNU om utviklingen av en felles landsdekkende løsning for prisbank og økonomisk sluttrapportering. Arbeidet er forsert som en følge av Riksrevisjonens dokument 3:3.

Opplæringsprogram for bruk av Anslagmetoden

For utarbeidelse av kostnadsoverslag generelt ble Anslagmetoden innført i 1993. I de første årene var metoden under stadig utvikling. Årlig opplæ­ringskurs ble gitt og i 1998 ble det gjennomført et omfattende opplærings­program. Kurs er gjennomført for ytterligere å heve de ansattes kompe­tanse og dette er et arbeid som vil fortsette.

Styrking av opplæring innenfor byggherre­funksjonen

Etaten vil være en ledende byggherre i anleggsmarkedet i Norge. Etaten vil derfor styrke opplæringen innenfor byggherrefunksjonen og vil starte en sentral byggherreopplæring høsten 2003. Dette er en videreutvikling av det arbeidet som har vært gjort ved Bygge- og Anleggslederskolen de siste 10 årene. Utarbeidelse av kostnadsoverslag og prosjektstyring er to viktige temaer. Det er nylig startet opp et samarbeidsprosjekt med NTNU som tar sikte på en utdanning/videreutdanning av prosessledere i etaten. For å oppgradere oppgavens viktighet/status søkes etterutdanningen gjort eksamensrettet.

Behandling av miljøspørsmål

På grunn av den økende oppmerksomheten om miljøforhold er det i revi­dert utgave av håndbok 151 innskjerpet rutiner for behandlingen av miljø­spørsmål. Slike forhold skal i størst mulig grad være avklart i regulerings­planen, eventuelt i konsekvensutredningen, på detaljert nivå. Før endelig kostnadsoverslag fastsettes blir det innhentet tillatelser fra eksterne myn­digheter.

Ad 2.

Omorganiseringen av Statens vegvesen var bestemt før Riksrevisjonens rapport ble lagt frem. Imidlertid hadde etaten selv erfart at en samling av kompetanse innenfor planlegging, prosjektering, kostnadsberegning og prosjektledelse var nødvendig. Dette var viktige grunner for at det ble valgt en regional organisering av etaten. Færre enheter og samling av kom-petanse vil føre til en mer enhetlig prosjektgjennomføring og derved bedre kostnadskontroll.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 13. mai 2003