Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Sammendrag

Bruken av oljeinntekter i statsbudsjettet for 2002, som ble saldert av Stortinget høsten 2001, er i samsvar med handlingsregelen for finanspolitikken. Regjeringen legger vekt på at statsbudsjettet for 2002 gjennomføres innenfor de rammer som følger av handlingsregelen. I samsvar med dette legges i denne proposisjonen fram et samlet opplegg for endringer på statsbudsjettet våren 2002.

Tidligere i år er det fremmet forslag som øker statsbudsjettets utgifter med 3,6 mrd. kroner. Dette gjelder blant annet bevilgninger til helsesektoren, omstrukturering av Forsvaret, Forsvarets operasjoner i Afghanistan og tiltak knyttet til sivil beredskap.

Blant forslagene til økte utgiftsbevilgninger i denne proposisjonen utgjør økte rammetilskudd til kommunesektoren om lag 0,9 mrd. kroner. Videre er det nødvendig å øke bevilgningene til de regelstyrte ordningene under folketrygden, særlig til sykepenger, med i alt 1,3 mrd. kroner. Økt tilstrømming av flyktninger og asylsøkere gjør det nødvendig å øke bevilgningene til dette formålet med 0,4 mrd. kroner.

Det foreslås 2,4 mrd. kroner i økte betalinger til fylkeskommunene i tilknytning til statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten, samt 0,2 mrd. kroner i avsetninger til arbeidsgiveravgift og feriepenger i forbindelse med overgang til nettobudsjettering av høyskoler og Forbrukerrådet. Disse utgiftene holdes utenfor ved beregning av det strukturelle underskuddet på statsbudsjettet og den reelle, underliggende utgiftsveksten.

Til sammen foreslår Regjeringen i proposisjonen økte utgiftsbevilgninger på netto 6,0 mrd. kroner. Budsjettets inntektsside foreslås styrket med 1,6 mrd. kroner, hvorav forslag om økt utbytte fra Statkraft utgjør knapt 1,0 mrd. kroner.

Forslagene i proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på om lag 21/2 pst. fra 2001 til 2002.

Det er i avsnitt 1.2 i proposisjonen redegjort for endringer på statsbudsjettet siden budsjettet ble saldert høsten 2001. Videre er det i avsnitt 1.3 redegjort for statsbudsjettets stilling etter fremleggelsen av proposisjonen.

I forbindelse med salderingen av budsjettet for 2002 fattet Stortinget vedtak om at det skulle spares 65 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter.

Det er i avsnitt 1.4 i proposisjonen redegjort nærmere for hvordan dette er fulgt opp av Regjeringen.

Departementene har fordelt innsparingen på kapittel og post, jf. vedlegg 1 til proposisjonen. Kap. 2309 er oppjustert med 65 mill. kroner.

Endringen som følge av fullmakten er allerede innarbeidet i "fra-beløpene" som inngår i forslag til vedtak som fremmes i denne proposisjonen. På denne bakgrunn vil forslag til vedtak også gjenspeile disponibel bevilgning på posten hvis forslaget blir vedtatt.

1.2 Komiteens merknader

1.2.1 Generelt om denne innstilling

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde og fra Kystpartiet, Karl-Anton Swensen, viser til at forslag fremsatt i Budsjett-innst. S. II (2001-2002) Revidert nasjonalbudsjett 2002, som er avgitt samtidig med denne innstillingen, er oppført under Komiteens tilråding, kapittel 22, eller under Forslag fra mindretall, kapittel 21, i denne innstillingen.

Komiteen viser videre til at merknader og forslag som er fremsatt under komiteens behandling og som gjelder budsjettposter som ikke er omhandlet i proposisjonen, er samlet under kapittel 20 i denne innstillingen.

Komiteen viser når det gjelder gjennomføringen av den økonomiske politikken for 2002 til merknader under kapittel 2 i Budsjett-innst. S. II (2001-2002), jf. St.meld. nr. 2 (2001-2002) Revidert nasjonalbudsjett 2002. Lovforslag omtalt i St.meld. nr. 2 (2001-2002) og St.prp. nr. 63 (2001-2002) er fremsatt i Ot.prp. nr. 75 (2001-2002) og komiteen viser til Innst. O. nr. 80 (2001-2002) når det gjelder lovforslagene.

1.2.2 Avtale mellom Fremskrittspartiet og Regjeringspartiene om Revidert nasjonalbudsjett 2002

Innledning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at flertallet 4. juni 2002 har inngått budsjettavtale om Revidert nasjonalbudsjett for 2002. Avtalen innebærer at Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens budsjettforslag med de endringer som fremkommer av avtalen. Avtalen er her gjengitt i sin helhet:

Avtale mellom Fremskrittspartiet og Regjerings-­partiene om Revidert nasjonalbudsjett 2002

Fremskrittspartiet og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre (heretter kalt "avtalepartene") er enige om en helhetlig budsjettavtale for Revidert nasjonalbudsjett 2002. Avtalen begrenser seg til Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Avtalen innebærer at Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett med følgende endringer:

• 1. Avtalepartene er enige om følgende bevilgningsendringer:

• 2. St.prp. nr. 55 (2001-2002), Gjennomføringsproposisjonen - utfyllende rammer for omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, omfattes ikke av denne avtalen.

• 3. Avtalepartene er enige om følgende økte bevilgninger:

• 4. Avtalepartene er enige om følgende avgiftsreduksjoner:

• 5. Avtalepartene er enige om utgiftsreduksjoner på 620,65 mill. kroner. Oversikt over utgiftsreduksjoner følger som vedlegg.

• 6. Forhandlinger om barnehager holdes utenom. I den grad et barnehageforlik vil ha innvirkning på Revidert nasjonalbudsjett, er avtalepartene i et barnehageforlik ansvarlig for å finne inndekning.

• 7. Avtalepartene er enige om følgende merknad: Disse medlemmer er opptatt av å sikre konkurransedyktige og stabile rammevilkår for fergerederiene. Disse medlemmer ber Regjeringen utrede to alternative modeller for nettolønnsordning for fergerederiene; en forskriftsfesting og en lovhjemling av ordningen. En vurdering av modellene legges frem ifm. budsjettet for 2003.

• 8. Regjeringen bes i samarbeid med partene gjennomgå omfanget og innholdet i boliglånsordningen, og vurdere en innstramming i denne. Gjennomgangen må synliggjøre statens kostnader med ordningen og fordeler som knytter seg til denne for låntaker. I forbindelse med budsjettet for 2003 legges det frem en orientering om dette. Endringer i lånerammen kan komme i forbindelse med ordinære forhandlinger mellom staten som arbeidsgiver og de statsansatte.

• 9. Tak 2- ordningen iverksettes fra 1. januar 2003.

• 10. Legemiddelet Remicade refunderes med 80 pst.

• 11. ISF- ordningen utvides fra 55 til 60 pst. fra 1. januar 2003.

• 12. Landslinjene innlemmes ikke i rammetilskuddet.

• 13. Det legges fram en helhetlig gjennomgang av støtteordninger fra Lånekassen til unge i ordinær videregående opplæring vinteren 2002/2003.

• 14. Tilskuddsordningen for private skoler endres slik at husleie og kapitalutgifter tas inn i beregningsgrunnlaget. Det legges frem en egen sak høsten 2002.

• 15. Studentboliger legges inn under husbankfinansieringen, men vil fortsatt være en del av utdanningspolitikken.

• 16. Det gis lik støtte til elever ved folkehøyskoler som for øvrige elever fra 2003.

• 17. Helsingsforskomiteens "skole" for konfliktløsning prioriteres med 1 mill. kroner i 2003.

• 18. Human Rights Service tildeles 0,5 mill. kroner i prosjektmidler.

• 19. Grensen for Folketrygdfondets aksjeplassering i Danmark, Finland og Sverige utvides fra grensen på 5 pst. av Folketrygdfondets samlede ramme for aksjeplasseringer til 20 pst. av aksjerammen. Regjeringen bes om å komme tilbake med forslag om en eventuell utvidelse av eierandelbegrensningen i enkeltselskaper i forbindelse med Nasjonalbudsjettet for 2003.

• 20. Avtalepartene er enige om følgende merknad:

Disse medlemmer ser alvorlig på illegale asylsøkere innen Schengen-området og ber om at arbeidet med å avdekke ulovlig opphold i Norge intensiveres. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til tiltak i dette arbeidet. EU har satt innvandringspolitiske spørsmål på dagsorden. Disse medlemmer har merket seg EUs handlingsplan mot ulovlig innvandring og ber Regjeringen gå igjennom EUs tiltak på dette området og rapportere tilbake til Stortinget.

Disse medlemmer registrerer at en har stor fordel av at Norge har sluttet seg Dublin-konvensjonen i samarbeide om asylsaker og ber om at en bruker Dublin-prosedyre i så stor utstrekning som mulig.

Disse medlemmer har merket seg Regjeringens arbeide med betingelser (fremvisning av ekte dokumenter i forhold til identitet) med å komme under den såkalte 15. månedersreglen. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere virkningen av disse betingelsene i løpet av en 1 til 2 års periode og å avskaffe denne reglen dersom en ikke har oppnådd den ønskede effekt.

• 21. Det åpnes for at private kan bygge ut/bygge fengsler i Norge. Det forutsettes at byggene utformes etter myndighetenes spesifikasjoner for å sikre oppsatte mål i straffegjennomføringen.

• 22. Det fremmes sak om ett mattilsyn på egnet måte høsten 2002.

• 23. Det vurderes "salg og tilbakeleie" som prinsipp i den varslede gjennomgangen av tilknytningsformen til institusjoner i høyere utdanning.

• 24. Avtalepartene er enige om tilslutning til Dokument nr. 8:90 (2001-2002) om skattelette for tegning av privat behandlingsforsikring for å redusere sykefravær og sykelønnsutbetalinger.

• 25. Det tas forbehold om mindre justering av tallene.

• 26. Avtalepartene er ved behandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002) (Revidert nasjonalbudsjett 2002) forpliktet til å avstå fra å fremme eller støtte forslag som samler flertall og bidrar til å svekke balansen i budsjettet.

• 27. Dersom det dukker opp problemstillinger i sluttbehandlingen av revidert budsjett, skal partene konsultere hverandre om eventuelle felles merknader eller alternativ tilslutning til andre merknader. Slike felles merknader/tilslutning til andres merknader forutsetter gjensidig enighet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er blitt enige om salderingen av revidert nasjonalbudsjett, og således bekrefter at regjeringspartiene velger Fremskrittspartiet som samarbeidspartner i den økonomiske politikken til tross for at Fremskrittspartiet ikke er enig i de retningslinjer for den økonomiske politikken som et bredt stortingsflertall stilte seg bak, jf. Innst. S. nr. 229 (2000-2001).

Disse medlemmer viser til at de viktigste endringene som er skjedd i norsk økonomi etter at statsbudsjettet for 2002 ble vedtatt, er at den norske krone har styrket seg med 5 pst. i forhold til Euro siden årsskiftet og lønnsoppgjøret er blitt høyere enn forutsatt i budsjettet. Det er således større fare for renten må settes opp. Dette vil gi en ytterligere forverring i norsk industris konkurranseevne, noe også Regjeringen beskriver i meldingen.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt forslag ikke fremmet tiltak som kunne lagt til rette for lavere rente og derved dempet presset på kronekursen, men tvert imot foreslår at alle ekstra inntekter disponeres og dobler utgiftsveksten i statsbudsjettet. Disse medlemmer konstaterer at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke endrer på dette, at flertallet ikke gjennomfører tiltak som kan redusere utgiftsveksten i statsbudsjettet og at det således er store fare for at det er bedriftene og husholdningene som vil måtte bære kostnadene for denne politikken gjennom høyere rente utover i året.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets opplegg for revidert nasjonalbudsjett gir en innstramming på 680 mill. kroner, en tiltakspakke for industri og næringsliv på 350 mill. kroner, samtidig som det foreslås økte bevilgninger til økt behandlingskapasitet ved sykehusene og økte overføringer til kommunene, slik at tilbudene innen skole og eldreomsorg kan opprettholdes framfor å kuttes.

Disse medlemmerkonstaterer at regjeringspartiene gjennom denne avtalen har gitt opp målsettingen om å få det særnorske høye rentenivået ned.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er fremforhandlet endringer i forhold til Regjeringens opprinnelige forslag til revidert budsjett som vil få Fremskrittspartiets subsidiære støtte. Disse medlemmer vil påpeke at det fremforhandlede resultat ligger et godt stykke unna Fremskrittspartiets primære standpunkt, men at resultatet likevel peker i riktig retning. Siden dette er en budsjettrevisjon har det ikke vært aktuelt å bringe inn for mange temaer som hører ordinær budsjettbehandling til.

Profilen i Fremskrittspartiets forslag til endringer av revidert budsjett kan oppsummeres på følgende måte:

• – En styrking av sykehusøkonomien slik at behandlingskapasiteten økes med 2 pst.

• – Opptreningsinstitusjonene tilføres 50 mill. kroner for å unngå nedleggelser i inneværende år.

• – Legemiddelet Remicade refunderes 100 pst., i tråd med Stortingets forutsetninger.

• – Refusjon for behandling mot barnløshet gjeninnføres med virkning fra 1. januar 2002

• – Skjerpelser i firmabilbeskatning og kjøregodtgjørelse reverseres.

• – Justissektoren styrkes, gjennom økte bevilgninger til å besette ledige politistillinger.

• – Utdanningssektoren styrkes gjennom en rekke tiltak.

• – Uttransportering av flyktninger styrkes og bosetting av flyktninger reduseres.

• – Folketrygdfondets plasseringsadgang utvides.

• – Boliglånsordningen for statsansatte må gjennomgås med kritiske øyne med den hensikt å stramme inn i en svært lukrativ ordning som betyr en sterk rentesubsidie til alle som er medlemmer av Statens Pensjonskasse.

• – Formuesskatten må trappes ned fra og med budsjettåret 2003.

• – Avskrivningssatsene må reverseres til 1999-nivå fra og med budsjettåret 2003.

• – Nettolønnsordningen for fergerederiene må for­bedres og sikres.

Samlet sett medfører Fremskrittspartiets forslag en utgiftsreduksjon på 921 745 000 kroner og en inntektsreduksjon på 950 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under de enkelte kapitler i denne innstilling, og også til Innst. S. nr. 232 (2001-2002) jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), Forsvarsproposisjonen, Innst. S. nr. 253 (2001-2002) jf. St.prp. nr. 64 (2001-2002) kommuneproposisjonen og Innst. S. nr. 243 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 59 (2001-2002) Sykehusøkonomiproposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti konstaterer at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er enige om salderingen av revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer registrerer nok en gang at det er Fremskrittspartiet som er denne regjeringens støtteparti, slik det var ved dannelsen av Regjeringa. Disse medlemmer konstaterer at de føringer som er lagt i avtalen gjør at Fremskrittspartiet også ved de ordinære budsjettene skal være forliksparti. Det fremstår derfor klarere og klarere at en i utgangspunktet høyredominert regjering, kan legge seg enda lengre til høyre uten at Kristelig Folkeparti har vilje eller evne til å hindre dette.

Disse medlemmer viser til at avtalepartene heller vil ha endret kjøregodtgjørelsen enn tiltak som bostøtte og reduserte egenandeler, og andre tiltak for de som trenger det mest. Disse medlemmer konstaterer også at det er kun sykehus som får ekstra midler, mens alle andre nødvendige løft for kommunene ikke prioriteres. Det betyr at det fortsatt vil være en meget anstrengt økonomi i kommunene, med redusert og forverret tjenestetilbud som resultat. Dette ansvaret bærer avtalepartene alene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet konstaterer at den massive kritikken mot årets budsjett og mot forslaget til revidert budsjett ikke har hatt merkbar virkning på den budsjettavtale som her er presentert. Avtalen er preget av at Regjeringen sterkt har ønsket en avtale med Fremskrittspartiet, og at Fremskrittspartiet trives utmerket som støtteparti til Regjeringen uten å sitte med ansvaret. Regjeringspartiene har godtatt betydelige kutt på støtte til jord- og skogbruk og fiskeri, til forskning, til småflyplasser, til barskogvern og til bedret energibruk. Endog bistandsbudsjettet og tiltak for barn og unge er kuttet med betydelige beløp. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at det ikke brukes ei krone til å dekke gapet på 5-6 mrd. som kommunesektoren mangler for inneværende år for å videreføre skole, eldreomsorg, barnehage og andre velferdstjenester. De kraftige protester mot nedbyggingen av distriktspolitiske tiltak i budsjettbehandlingen før jul, har heller ikke resultert i forbedringer. Det er grunn til å spørre om kontakten med grasrota er forsvunnet totalt.

Disse medlemmer er forundret over at det er foretatt så beskjedne kutt i utgiftene til den statlige administrasjon som sitter nærmest statsrådene. Reduserte administrasjonsutgifter i departementene utgjør beskjedne 16 mill. kroner av de samlede kutt på 622 mill. kroner. Flere talsmenn fra Regjeringen og samarbeidspartiene har gitt uttrykk for at de ansvarlige i kommunesektoren relativt lett må kunne greie milliard-innsparinger uten at viktige velferdstjenester skal bli berørt i vesentlig grad.

Disse medlemmer mener at påplussingen på 375 mill. kroner til sykehusene og de private opptreningsinstitusjonene er langt mindre enn det er behov for. Det trengs mer for å fjerne unødig venting på operasjoner som koster svært mye i sykepenger, og det trengs mer for at opptreningsinstitusjonene skal sikres mot nedlegging.

Disse medlemmer savner også en økt satsing på boligfinansiering, boligtilskudd og bostøtte. Husbanken har allerede disponert 70 pst. av årets utlånsramme, og bostøtten til pensjonistene har gått ned det siste året.

2. Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler

2.1 Redusert industritoll

Sammendrag

Regjeringen foreslår å redusere industritollen fra 1. juli 2002 med 100 mill. kroner bokført. Påløpt reduseres industritollen med 120 mill. kroner i 2002 og med 240 mill. kroner på årsbasis. For å oppnå størst mulig forenklingseffekt, foreslår Regjeringen å fjerne tollsatser på varegrupper som gir moderate tollinntekter. Om lag 630 tollsatser blir fjernet.

Etter de foreslåtte tollreduksjonene i Revidert nasjonalbudsjett 2002 vil det stå igjen om lag 320 tollsatser som vil gi tollinntekt på om lag 550 mill. kroner årlig. Tollsatsene vil fortsatt bestå for de fleste typer klær, samt for en del andre tekstilvarer, som tepper, sengetøy, håndklær og gardiner.

Det vises til forslag til vedtak VIII i proposisjonen. Vedlegg 2 til proposisjonen gir en detaljert oversikt over hvilke varegrupper som blir berørt. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VIII under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Flertallet slutter seg også til Regjeringens forslag om i samsvar med dette å nedsette bevilgningen under kap. 5511 med 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg i sitt langtidsprogram varslet at den gradvis vil avvikle tollsatsene på industrivarer og at dette ble fulgt opp med forslag til statsbudsjett for 2002, hvor Regjeringen foreslo å fjerne i alt 500 tollsatser.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår en omfattende tiltakspakke for næringslivet på 350 mill. kroner. Av hensyn til Arbeiderpartiets samlede opplegg i Revidert nasjonalbudsjett, vil disse medlemmergåimot Regjeringens forslag og komme tilbake til en fortsatt reduksjon av tollsatsene i statsbudsjettet for 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dette er et arbeid Regjeringen bør videreføre, og komme tilbake med ytterligere forslag i budsjettet for 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til de ulike begrunnelser Regjeringen legger til grunn for redusert industritoll i St.prp. nr. 63 (2001-2002) og St.meld. nr. 2 (2001-2002). Det pekes her på at enkelte tollsatser er vilkårlige, at det er behov for et enklere avgiftssystem, at lavere toll gir lavere priser på konsum- og innsatsvarer og at fjerning av tollsatser kan gi u-land bedre markedstilgang til Norge. Det pekes videre på at det allerede er gjennomført en betydelig reduksjon i årene som er gått siden 1995, dels som resultat av Norges WTO-medlemskap, dels etter egne norske initiativ. Disse medlemmer peker på at det her er mange ulike hensyn å ivareta. Disse medlemmer savner en nærmere prioritering og begrunnelse for helheten i Regjeringens forslag. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av hva slags tollpolitikk som må til for å oppfylle de ulike målsettingene som er nevnt i proposisjonen. Herunder bør det vurderes hvilke konsekvenser reduserte tollsatser får for norsk næringsliv og miljøkonsekvensene av å tilrettelegge for friere handel. I mangel av en slik helhetlig gjennomgang går disse medlemmer inntil videre imot endringene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg at fjerning av de nevnte tollsatser vil føre til en betydelig forenkling, og at statens inntektstap er anslått til 240 mill. kroner årlig. Disse medlemmer vil be om at det tas initiativ slik at de tollbarrierer som norske eksportører møter i andre land blir redusert i samme omfang, og at det i det videre arbeid med å fjerne tollsatser blir tatt hensyn til om noen norske bedrifter mister en tollbeskyttelse som er viktig for å fortsette en produksjon. Disse medlemmer ønsker at også Stortinget blir orientert om slike eventuelle virkninger.

Disse medlemmer viser til brev til finanskomiteen datert 3. juni 2002 fra Teknologibedriftenes landsforening TBL. Det vises her til at den norske produksjonen av fiskenett m.v. som inngår i varegruppe 56.08 i tolltariffen, og som sysselsetter om lag 1 000 personer, kan bli flagget ut om tollbeskyttelsen fjernes. Disse medlemmer vil gå mot å fjerne tollen på denne varegruppe, og fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2002 gjøres følgende endring i tolltariffen:

Tollsatsen settes til 0 på de varenumrene i tolltariffen som er angitt i vedlegg 2 til St.prp. nr. 63 (2001-2002), unntatt varegruppe 56.08 som blant annet omfatter fiskenett."

2.2 Arveavgift for mindreårige arvinger

Sammendrag

Etter arveavgiftsloven § 17 får en avgiftspliktig som mottar arv etter sin forsørger et fradrag i avgiftsgrunnlaget for hvert år som mangler på at han eller hun har fylt 21 år. Det årlige fradragsbeløpet fastsettes hvert år av Stortinget, og det ble økt fra 25 000 kroner til 35 000 kroner med virkning fra 2002.

Ved dødsfall i samboerforhold, må boet skiftes siden samboere ikke har rett til å sitte i uskifte. Ofte utgjør boligen den vesentligste delen av de midler den avdøde etterlater seg. Når boet skiftes, vil også mindreårige livsarvinger kunne få en betydelig avgiftsplikt, uten at skatteevnen har økt tilsvarende. Det kan eksempelvis være tilfellet i en situasjon der barna blir boende i boligen.

Regjeringen ønsker å skjerme barn som mottar arv etter sin forsørger, og foreslår derfor å øke det årlige fradraget fra 35 000 kroner til 50 000 kroner. En slik endring vil gjelde alle barn som mottar arv etter sin forsørger, uavhengig av forsørgerens sivilstand.

Regjeringen foreslår at endringen skal gjelde for arv hvor rådighetservervet finner sted 1. januar 2002 eller senere.

Regjeringen foreslår også en endring i arveavgiftsloven som likestiller samboere med ektefeller i forhold til arveavgift, jf. Ot.prp. nr. 75 (2001-2002).

Det samlede provenytapet av disse endringene er på meget usikkert grunnlag anslått til 30 mill. kroner påløpt i 2002. Den bokførte virkningen anslås på usikkert grunnlag til 5 mill. kroner i 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslag til vedtak VI under kapittel 22 Komiteens tilråding. Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag om i samsvar med dette å nedsette bevilgningen under kap. 5506 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet mener at arveavgiften er en form for dobbeltbeskatning, og ønsker å gradvis redusere og på sikt fjerne denne avgiften.

Disse medlemmer ser derfor Regjeringens forslag om å øke fradragsbeløpet for mindreårige arvinger som et lite skritt i riktig retning.

Komiteen viser for øvrig til merknader om å likestille samboere og ektefeller i forhold til arveavgift, jf. kapittel 1 i Innst. O. nr. 80 (2001-2002), som er avgitt samtidig med denne innstillingen.

2.3 Fritak for investeringsavgift for nye ­avgiftspliktige

Sammendrag

Stortinget vedtok 15. juni 2001, i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001, at tjenesteleverandører som blir avgiftspliktige som følge av merverdiavgiftsreformen ikke skal betale investeringsavgift i perioden fra 1. juli 2001 og fram til investeringsavgiften oppheves for alle.

Nytt annet ledd i Stortingets avgiftsvedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer for budsjetterminen 2001 kapittel II § 1 lød:

"Tjenesteytere som blir merverdiavgiftspliktige etter første halvår 2001 som følge av lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift med senere endringer, skal ikke betale avgift på investeringer mv."

Ved en inkurie ble ikke bestemmelsen inntatt i vedtaksdelen i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak for budsjetterminen 2002. Fritaket er imidlertid omtalt i proposisjonens kapittel 3.2.2, og er lagt til grunn og innarbeidet i provenyanslaget i bevilgningsvedtaket om merverdiavgift og investeringsavgift for budsjetterminen 2002. Bestemmelsen ble heller ikke inntatt i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002).

For å bøte på det manglende vedtaket har Finansdepartementet med hjemmel i investeringsavgiftsloven § 7, jf. merverdiavgiftsloven § 70, innvilget et fritak fra investeringsavgiftsplikten for de tjenesteytere som ble merverdiavgiftspliktige som følge av lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift med senere endringer, med virkning fra 1. januar 2002. Fritaket gjelder inntil vedtaket blir rettet gjennom nytt Stortingsvedtak.

Regjeringen foreslår at den nevnte bestemmelse gjeninntas i Stortingets avgiftsvedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer for budsjetterminen 2001 kapittel II § 1 annet ledd. Fritaket etter merverdiavgiftsloven § 70 blir da overflødig og kan bortfalle.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag VII under kapittel 22 Komiteens tilråding.

2.4 Redusert arbeidsgiveravgift på lønn til arbeidstaker over 62 år

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002 ble det foreslått å redusere arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere som er 62 år eller eldre med fire prosentpoeng i sone I-IV. Redusert arbeidsgiveravgift for disse arbeidstakerne ble foreslått fra og med 1. juli 2002. Stortinget fattet vedtak 28. november 2001 i overensstemmelse med Regjeringens forslag.

I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2001-2002) ble det uttalt at siktemålet med den reduserte arbeidsgiveravgiften er å stimulere til økt yrkesdeltakelse blant eldre.

Vedtaket av 28. november 2001 kan oppfattes slik at det også skal svares lavere avgift av innbetalinger til pensjonsordninger og utbetaling av pensjon. Dette er ikke tilsiktet. Det foreslås derfor en presisering av ordlyden i vedtaket slik at det klart fremgår at den reduserte arbeidsgiveravgiften bare omfatter lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette, med andre ord lønnsinntekt. Arbeidsgivers tilskudd til livrente- og pensjonsordninger faller utenfor. Det samme gjør utbetaling av pensjon eller engangsbeløp til avløsning av rett til pensjon fra arbeidsgiver, som det skal svares arbeidsgiveravgift av etter folketrygdloven § 23-2 fjerde ledd.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag IX under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg at Regjeringen har en annen forståelse av den inngåtte intensjonsavtalen enn enkelte av de andre avtalepartene. Disse medlemmer mener det er viktig å ikke redusere det beskjedne incentivet som her er avtalt for å beholde arbeidstakere over 62 år, og vil stemme mot forslag til endring av ordlyden i en inngått avtale.

Komiteen viser til at forslag om bevilgninger under kap. 5700 post 72 er behandlet under avsnitt 17.10.

2.5 Beskatning av firmabil og kjøregodtgjørelse

Sammendrag

I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2002 ble det vedtatt en innstramming i beskatningen av firmabil og kjøregodtgjørelse. Innstrammingen var forutsatt å tre i kraft fra 1. januar 2002, men på grunn av behovet for tid til gjennomføring av regelverksendringer og tilpasninger hos arbeidsgiverne, ble enkelte deler ikke innført før 1. mars 2002. Utsettelsen anslås å redusere skatteinntektene i 2002 med om lag 20 mill. kroner påløpt og bokført i forhold til saldert budsjett for 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Partene er her enige om å fjerne inntektsbeskatningen av kjøregodtgjørelse opp til statens satser fra 1. januar 2002 og oppheve arbeidsgiveravgiften på kjøregodtgjørelse opp til statens satser fra 1. juli 2002. Endringene innebærer både en gunstigere ordning og en forenkling i forhold til regelverket før 1. januar 2002 i og med at beskatning og avgift også fjernes for kjøring ut over 12 000 km.

Flertallet viser til Innst. O. nr. 80 (2001-2002) punkt 6.1 når det gjelder forslag om lovendring knyttet til arbeidsgiveravgiften.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag når det gjelder innteksbeskatningen:

"Regjeringen bes foreta de forskriftsendringer som er nødvendig slik at inntektsbeskatningen av kjøregodtgjørelse opp til statens satser fjernes fra 1. januar 2002 og at arbeidsgiveravgiftsplikten av kjøregodtgjørelse opp til statens satser oppheves fra 1. juli 2002."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet har vært sterkt imot skjerpelsen i beskatning for kjøregodtgjørelse som ble vedtatt i budsjettet for år 2002. Dette har vært en urimelig skatteskjerpelse fordi man blir skattet for en godtgjørelse som er lavere enn faktiske kostander for bilhold.

Mange er avhengig av privatbil i sin jobb (f.eks. hjemmehjelp og hjemmesykepleiere) og har i mange tilfeller også måtte investere i en bil nr. 2 for å kunne utøve sin jobb. Disse rammes hardt av en urimelig tilleggsskatt. Dersom ikke denne skatteskjerpelsen hadde blitt fjernet, kunne dette resultert i at færre arbeidstakere søkte seg til slike yrker.

Disse medlemmer er derfor svært tilfreds med at et flertall nå ønsker å fjerne denne skatteskjerpelsen for km-godtgjørelse.

Disse medlemmer er videre skuffet over at skatteskjerpelsen for firmabil som ble innført i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 ikke er fjernet. Skatteskjerpelsen virker både lite gjennomtenkt og dårlig begrunnet. Forslaget innebærer at sjablonregelen for fordelen ved privat bruk av firmabil ble økt fra 10 000 km til 13 000 km pr. år. Departementet begrunner denne økningen med at kjørelengden med personbil utgjør 13 500 km pr. år. I dette gjennomsnittet ligger både yrkeskjøring og kjøring mellom hjem og arbeid. En økning til 13 000 km vil dermed medføre at den ansatte blir skattlagt for en privatkjøring som er høyere enn gjennomsnittet. En undersøkelse fra "Lease Plan Norges Firmabilundersøkelse 2001" viser at den gjennomsnittlige firmabilbruker årlig kjører 8 379 km privat utenom arbeidsreiser (hjem/jobb). En slik skjerpet beskatning medfører derfor en skattlegging av privatkjøring som er 4 621 km mer enn gjennomsnittet. Dette er åpenbart urimelig. Disse medlemmer ønsker derfor å reversere denne skatteskjerpelsen med virkning allerede fra 1. januar 2002 og viser til forslag i Innst. O. nr. 80 (2001-2002) punkt 6.3.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil vise til St.prp. nr. 1(2001-2002) der regjeringa Bondevik gjer greie for skattlegginga av firmabil. Regjeringa slår fast at skattlegginga som gjaldt til og med 2001 var svært gunstig. Dette skuldast mellom anna at kilometersjablonen truleg var for låg i høve til faktisk privat køyring, ettersom den årlege samla køyrelengda med personbil i gjennomsnitt utgjer 13 500 km. I praksis innebar tidlegare regelverk ein svært gunstig skattlegging av den private køyringa til mange næringsdrivande med yrkesbil. Desse medlemene var samd i vurderinga til regjeringa Bondevik i statsbudsjettet for 2002 om at det prinsipielt kan argumenterast for at det bør vere skatteplikt for overskott som følgje av at satsane til staten dekkjer meir enn dei variable kostnadane, og vil gå imot å reversere desse no.

Komiteens medlemfra Senterpartiet erkjenner at det var feil å innføre skatteskjerpelser for overskudd av kjøregodtgjørelse for bruk av egen bil i arbeid. De begrunnelser for dette vedtaket som har vært gitt i Stortinget fra Regjeringen, har vært mindre overbevisende enn de mange henvendelser som er mottatt om at denne ekstraskatten oppleves som urettferdig for de som har store kjørelengder. Dette medlem har lagt stor vekt på at mange frivillige organisasjoner ville måtte betale og innrapportere arbeidsgiveravgift for den kjøregodtgjørelse de i dag betaler til ikke-lønnede trenere og instruktører. Dette medlem viser til felles forslag med regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i dette kapittel og Innst. O. nr. 80 (2001-2002).

Komiteen viser til at forslag om bevilgninger under kap. 5700 post 72 er behandlet under avsnitt 17.10.

3. Utenriksdepartementet

3.1 Spesialutsendinger

Sammendrag

Fra 15. oktober 2001 er det etablert en stilling som spesialutsending fra Forsvarsdepartementet ved EU-delegasjonen i Brussel. I den sammenheng foreslås det overført 2 mill. kroner fra Forsvarsdepartementet til Utenriksdepartementets budsjett, fordelt med 1,4 mill. kroner på kap. 101 Utenriksstasjonene post 1 Driftsutgifter og 0,6 mill. kroner på kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten post 1 Driftsutgifter.

Norges Bank tar sikte på å avvikle sin spesialutsendingsstilling ved EU-delegasjonen i Brussel fra sommeren 2002. Lønns- og driftsutgiftene knyttet til stillingen for et halvt år er beregnet til 840 000 kroner. Midler til denne stillingen inngår både på utgifts- og inntektssiden under Utenriksdepartementets budsjett. Det fremmes derfor forslag om at bevilgningen under kap. 3101 post 5 Refusjon spesialutsendinger m.m. reduseres med 840 000 kroner, og at utgiftene under kap. 101 og 102 reduseres tilsvarende, med hhv. 640 000 kroner under kap. 101 post 1 Driftsutgifter og 200 000 kroner under kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten post 1 Driftsutgifter.

Netto økning under kap. 101 post 1 utgjør etter dette 760 000 kroner, og 400 000 kroner under kap. 102 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 102 post 1 og kap. 3101 post 5.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår flertallet å redusere bevilgningen til kap. 101,1 Utenriksstasjonene, driftsutgifter med 9 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at de kuttene som foreslås i kapittel 101 og 115, driftsstøtte til utenriksstasjonene og støtte til presse, kultur og informasjonsformål, vil svekke Norges mulighet til å ivareta sine utenrikspolitiske interesser.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er enig i den innsparing som går fram av budsjettavtalen, og viser til felles forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 101 post 1

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

3.2 Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 103 post 1 med 2,4 mill. kroner. Tilleggsbehovet er blant annet knyttet til Prinsessens bryllup i Trondheim. I tillegg ser det ut til å bli flere besøk enn vanlig der Statsministeren er vert, og det er planlagt ett statsbesøk mer enn normalt til Norge i 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.3 Kap. 152 Regionbevilgning for Asia

Post 70 Helse og utdanning mv., kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 11 mill. kroner, blant annet for å gi støtte til utdanning i Pakistan. Utdanning er viktig for å fremme demokrati og respekt for menneskerettighetene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener generelt at bistandsbudsjettet er altfor stort, og ser derfor ikke noe behov for ytterligere bevilgninger.

Post 72 Økonomisk utvikling og handel, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 4 mill. kroner. Det er store utfordringer knyttet til situasjonen for de fattigste i Asia, med bl.a. høy arbeidsløshet. Midlene vil særlig bli brukt til tiltak i Sri Lanka og Øst-Timor.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener generelt at bistandsbudsjettet er altfor stort, og ser derfor ikke noe behov for ytterligere bevilgninger.

Post 73 Miljø og energi, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 4,3 mill. kroner. I flere land i regionen mangler mer enn halvparten av befolkningen tilgang til rent vann og sanitær infrastruktur. Midlene vil blant annet bli brukt til miljø- og energitiltak på Øst-Timor.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener generelt at bistandsbudsjettet er altfor stort, og ser derfor ikke noe behov for ytterligere bevilgninger.

Post 74 Godt styresett, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 6 mill. kroner. Regionen har gjennomgående demokratisk valgte nasjonalforsamlinger, men korrupsjon er utbredt og menneskerettighetssituasjonen er svak i mange av landene. Midlene vil særlig bli benyttet i Sri Lanka, Pakistan og Øst-Timor.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener generelt at bistandsbudsjettet er altfor stort, og ser derfor ikke noe behov for ytterligere bevilgninger.

Post 75 Regionalt samarbeid, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 6 mill. kroner. Asia står overfor utfordringer som det er behov for å møte også på det regionale plan. Midlene vil i hovedsak bli benyttet til demokratitiltak, arbeidet med menneskerettigheter og miljøspørsmål.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener generelt at bistandsbudsjettet er altfor stort, og ser derfor ikke noe behov for ytterligere bevilgninger.

Post 76 Tiltak under utfasing, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen med 8 mill. kroner for å følge opp avtaler i land hvor stat-til- stat-bistand vil bli faset ut, som f.eks. Laos og Kambodsja.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener generelt at bistandsbudsjettet er altfor stort, og ser derfor ikke noe behov for ytterligere bevilgninger.

3.4 Kap. 161 Næringsutvikling

Post 90 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag

NORFUND har for inneværende år fått utbetalt 276,25 mill. kroner av de bevilgede 307,5 mill. kroner i grunnfondskapital. I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslo Regjeringen en bevilgning på 276,25 mill. kroner. Det er etter Regjeringens vurdering ikke behov for ytterligere tildelinger til NORFUND i 2002.

Posten foreslås derfor redusert med 31,25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.5 Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

Post 70 Fred, forsoning og demokrattiltak, kan overføres

Sammendrag

Arbeidet med fredsprosessen i Sudan er inne i en avgjørende fase. Norge er sterkt engasjert i prosessen som leder for Sudan-komiteen i partnerforumet til den regionale organisasjonen IGAD. Det er særlig behov for økte ressurser i forbindelse med etableringen av den internasjonale overvåkningen av våpenhvilen i Nuba-fjellene, hvor Norge bidrar med lederen for operasjonen samt to militære og tre sivile observatører.

Det foreslås å øke bevilgningen med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår dessuten at det avsettes 5 mill. kroner til støtte for freds- og menneskerettighetsorganisasjoner i Israel og de okkuperte områdene. Støtten bør kanaliseres gjennom norske frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

3.6 Kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak

Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås at det omdisponeres 32,05 mill. kroner fra kap. 166 post 70 til andre bistandsformål.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.7 Kap. 167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningene på denne posten består av utgifter i Norge som etter OECD/DACs regelverk kan rapporteres som offisiell utviklingshjelp.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til drift av statlige mottak jf. omtalen under kap. 520 post 21 i avsnitt 3.5 i proposisjonen. Videre er prognosene for antall asylsøkere og flyktninger fra såkalte ODA-godkjente land som har vært i landet i mindre enn ett år endret. Dette medfører økte ODA-godkjente utgifter på 166,7 mill. kroner, jf. omtalen under kap. 3520 post 4 i proposisjonen.

I tillegg foreslår Regjeringen at bevilgningen til transport av flyktninger til og fra Norge økes med 12 mill. kroner, jf. omtale i proposisjonen under kap. 521 post 75 og kap. 3521 post 3. Disse utgiftene er også ODA-godkjente.

Som følge av ovennevnte utgiftsøkninger, foreslås bistandsrammen økt med til sammen 178,7 mill. kroner under kap. 167 post 21. De samlede bevilgningene til øvrige ODA-godkjente bistandsformål forblir uendret.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 167 post 21 med i alt 178,7 mill. kroner.

3.8 Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

Sammendrag

Styret i Nordisk utviklingsfond har vedtatt en noe endret innbetalingsplan til fondet enn tidligere forutsatt. Dette medfører ingen endringer i samlet innbetaling for perioden som helhet. Den norske andelen øker imidlertid med 20 mill. kroner til om lag 87,5 mill. kroner i 2002.

Bevilgningen under post 71 Regionale banker og fond, kan overføres, foreslås derfor økt med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3.9 Kap. 197 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

Sammendrag

Under behandlingen av Utenriksdepartementets budsjett for 2002, jf. St.prp. nr. 1, Budsjett-innst. S. nr. 3 (2001-2002), ba Stortinget om at det blir foretatt en vurdering av mulighetene for å etablere en prøveordning med et revolverende investeringsfond og at saken omtales i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Regjeringen har merket seg at Stortinget har bedt om at det blir foretatt en vurdering av mulighetene for å etablere en prøveordning med et revolverende investeringsfond for bioenergi og andre fornybare energikilder overfor Russland. Dette spørsmålet er nå til vurdering i de berørte departementer.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

3.10 Europaprogrammet

Sammendrag

Stortinget har bedt Regjeringen, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002, om å vurdere hvordan Stiftelsen Europaprogrammet kan få mer stabile rammebetingelser. Som anført i St.prp. nr. 1 (2001-2002) er Utenriksdepartementet i ferd med å gjennomføre en forsterket strategisk satsing på europaforskning, noe som blant annet medfører at bevilgningen til utenrikspolitisk forskning og utvikling er økt med 1 mill. kroner i 2002 til 9,5 mill. kroner. Fra denne posten er det bevilget 3 mill. kroner til drift av Europaprogrammet i 2002. Utover dette har departementet invitert forsk­ningsinstitusjoner o.l., herunder Europaprogrammet, til å søke midler fra nevnte post til europarelaterte utredninger i 2002. Departementet vil med midler fra nevnte post i 2002 også utlyse to strategiske instituttprogrammer i samsvar med Norges Forskningsråds retningslinjer. Europaprogrammet vil kunne søke disse. Strategiske instituttprogrammer skal over en lengre periode (3-5 år) sikre de utvalgte institusjoner langsiktig kompetanseoppbygging, fremme forsknings- og forskerkvalitet, fremme internasjonalt samarbeid og samarbeid med universitets- og høyskolesektoren. Departementet vil dessuten gå inn for å sikre Europaprogrammet stabile rammebetingelser ved å innlemme Stiftelsen i ordningen med grunnbevilgning gjennom Norges Forskningsråd. Ordningen praktiseres etter etablerte retningslinjer og omfatter de utenrikspolitiske instituttene som finansieres over Utdannings- og forsk­ningsdepartementets budsjett.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Komiteen forutsetter at Europaprogrammet videreføres i hele perioden og at det sørges for tilstrekkelige bevilgninger til dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslo å bevilge 3 mill. kroner som driftsstøtte til Europaprogrammet og at Stortinget sluttet seg til dette forslaget. Flertallet viser videre til at komiteen i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2001-2002) ba Regjeringen - i forbindelse med Utenriksdepartementets utarbeidelse av en helhetlig forskningsstrategi - foreta en vurdering av hvordan Europaprogrammet kunne få mer stabile rammebetingelser. Komiteen ba om at en slik vurdering skulle foreligge i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2002.

Flertallet har merket seg at Regjeringen i St.prp. nr. 63 (2001-2002) går inn for å sikre Europaprogrammet stabile rammebetingelser ved å innlemme stiftelsen i ordningen med grunnbevilgning gjennom Norges Forskningsråd. Flertallet har mottatt kopi av brev fra Europaprogrammet til Stortingets finanskomité datert 15. mai 2002, hvor det understrekes at usikre økonomiske rammer har gjort det vanskelig å opprettholde en ansvarlig aktivitet og beholde kompetente medarbeidere ved Europaprogrammet. Flertallet har merket seg at det i brevet er vist til at Norges Forsk­ningsråd, etter Europaprogrammets evaluering i 1997, mente at Europaprogrammet ikke burde høre inn under Utdannings- og forskningsdepartementet, men at relevant finansiering burde finne sted under Utenriksdepartementets og andre brukerinteressers budsjetter.

Flertallet mener, som Europaprogrammet og Forskningsrådet, at en institusjon som er organisert på åremål og som evalueres hvert fjerde år, ikke naturlig hører inn under Forskningsrådets domene, som omfatter mer permanente institusjoner. Flertallet mener mot denne bakgrunn at Europaprogrammet fortsatt bør sortere under Utenriksdepartementet og at det gis støtte over dette departementets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener fortsatt, som også understreket av departementet, at Europaprogrammet bør gis stabile økonomiske rammebetingelser og vil gå inn for en grunnbevilgning på 8 mill. kroner i budsjettet for 2003. Dette tilsvarer ca. det bevilgningsnivå som gjaldt for årene 1998-1999. Disse medlemmer forutsetter at Europaprogrammet evalueres etter programperiodens utløp i 2005.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil på grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen for Europaprogrammet i inneværende år foreslå at bevilgningen for 2002 økes med 4 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

3.11 Generalkonsulatet i Rotterdam

Sammendrag

Etter en vurdering av tilstedeværelsen i enkelte land og regioner ble generalkonsulstillingen ved generalkonsulatet i Rotterdam inndratt i 2001, jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001). Stillingen som utsendt konsul vil bli avviklet inneværende år og generalkonsulatet omgjort til et valgkonsulat under ledelse av honorær generalkonsul.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

4. Utdannings- og forsknings­departementet

4.1 Kap. 202 Læringssenteret

Sammendrag

Som oppfølging av arbeidet med elektroniske kunnskapskilder på norsk, foreslår Regjeringen at det blir opprettet en internettbasert kunnskapsportal. Dette vurderes å være en effektiv måte å sammenstille offentlige og private kunnskapskilder.

Tiltaket foreslås organisert som et særskilt prosjekt som legges til Nasjonalbiblioteket og Læringssenteret i fellesskap. Det foreslås at det totalt bevilges 7 mill. kroner til prosjektet i 2002, hvorav 3,5 mill. kroner til Læringssenteret. Det vises til nærmere omtale under kap. 326 på Kultur- og kirkedepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 har foreslått å bevilge 7 mill. kroner for å opprette en internettbasert kunnskapsportal, derav 3,5 mill. kroner under kap. 202. Flertallet viser videre til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet går flertallet inn for en reduksjon i bevilgningen til kap. 202 Læringssenteret med 3,5 mill. kroner, og støtter ikke Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg at oppfølgingen av Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 77 (2001-2002) er tillagt Læringssenteret og Nasjonalbiblioteket i fellesskap. Disse medlemmer vil understreke at dersom en kunnskapsportal skal ha en reell verdi, betinger det at nødvendige ressurser gjøres tilgjengelig for en kontinuerlig oppdatering og revidering av eksisterende kunnskapsbaser, i tråd med Stortingets intensjon. Disse medlemmer ber Regjeringen arbeide videre med opprettelsen av en nasjonal kunnskapsbase i tråd med Stortingets føringer, og komme tilbake med nødvendige bevilgninger i statsbudsjettet for 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil av hensyn til sitt samlede økonomiske opplegg bare støtte 2 mill. kroner av den foreslåtte økningen fra Regjeringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 202 post 1 med 3,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

4.2 Kap. 221 Grunnskolen

Post 65 Tilskudd til opplæring for språklige ­minoriteter i grunnskolen

Sammendrag

Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2002 ble bevilgningen på posten redusert med 12,8 mill. kroner under forutsetning av at opplæringstilbudet ikke skulle svekkes. Seneste anslag for bevilgningsbehovet på posten viser at tilbudet kan videreføres med uendrede satser innenfor gjeldende budsjettramme.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Post 69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det varslet at det ville bli foretatt en justering av investeringsrammen til de kommuner som ikke hadde ferdigstilt permanente lokaler innen 31. desember 2000. En undersøkelse foretatt av Utdannings- og forskningsdepartementet gir grunnlag for å nedjustere investeringsrammen med samlet 64,861 mill. kroner for de kommunene som ikke hadde ferdigstilt permanente lokaler innen fristen. Det legges til grunn at reduksjonen foretas med virkning fra og med 2002, og dermed ikke gis tilbakevirkende kraft. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen til investeringskompensasjon med 6,982 mill. kroner i 2002.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 221 post 69 med 6,982 mill. kroner.

4.3 Kap. 223 Videregående opplæring

Post 60 Tilskudd til landslinjer - innlemming i ­rammetilskuddet og bevilgningsøkning

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) ber flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Regjeringen om å komme tilbake med en total gjennomgang av tilskuddsordningen for landslinjene i Revidert nasjonalbudsjett 2002.

En arbeidsgruppe med representanter fra Utdannings- og forskningsdepartementet og fylkeskommunenes nasjonale samordningsutvalg for tilbud i videregående opplæring har utarbeidet en rapport om landslinjeordningen. Arbeidsgruppen anbefaler at det øremerkede tilskuddet til landslinjer innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene, og at tilbudet organiseres som for de landsdekkende tilbud i små fag. Det er innhentet synspunkter fra fylkeskommunene, berørte bransjer og partene i arbeidslivet.

Bransjeorganisasjonene og partene i arbeidslivet uttrykker i overveiende grad skepsis til fylkeskommunenes evne og vilje til å videreføre tilbudet ved landslinjene, og mener at statlig styring er nødvendig for å sikre opplæringstilbudene. Kommunenes Sentralforbund stiller seg positiv til å innlemme tilskuddet til landslinjer i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Regjeringen legger vekt på at fylkeskommunene, gjennom opplæringsloven, er pålagt ansvaret for å dimensjonere tilbudet i videregående opplæring i tråd med søkernes ønsker og samfunnets behov. Slik landslinjeordningen fungerer i dag, følger ressursene bestemte elevplasser. Dette kan føre til en lavere utnyttelse av kapasiteten enn ønskelig og en lokalisering av tilbudene som ikke er i tråd med søkernes ønsker. Ved å legge til rette for å organisere landslinjetilbudene innenfor den fylkeskommunale samarbeidsordningen om landsdekkende tilbud, vil ressursene kunne følge eleven - også på tvers av fylkesgrenser. Dette vil i større grad legge til rette for en optimal ressursutnyttelse og dynamisk utvikling av tilbudene i videregående opplæring.

I tråd med arbeidsgruppens anbefaling foreslår Regjeringen å innlemme tilskuddet til landslinjer i rammetilskuddet til fylkeskommunene fra og med høsten 2002. Regjeringen foreslår samtidig å reversere budsjettreduksjonen på 29,4 mill. kroner som ble vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2002. Dette innebærer at dimensjoneringen av landslinjetilbudet i 2002 kan videreføres på samme nivå som i 2001.

På denne bakgrunn foreslås det at kap. 223 post 60 reduseres med 28,2 mill. kroner. Samtidig foreslås det at rammetilskuddet til fylkeskommunene over kap. 572 post 60 økes med 57,6 mill. kroner. Tilskuddet til landslinjer vil etter dette utgjøre totalt 139,2 mill. kroner i 2002, dvs. en økning på 29,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 4.3

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Flertallet går inn for at tilskuddet til landslinjer beholdes som øremerkede tilskudd. Dermed økes bevilgningen under kap. 223 post 60 med 57,6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet valgte i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor å redusere tilskuddet til landslinjene. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om full reversering av tidligere kutt i tilskudd til landslinjene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ikke innlemme tilskuddet til Landslinjer i rammetilskuddet til fylkeskommunene fra og med høsten 2002.

Disse medlemmer vil også tilføre skoletilbudet ytterligere 29,4 mill. kroner, slik at tilskuddsrammen fra 2001 videreføres i 2002.

Disse medlemmer forutsetter at det legges frem egen sak om videreføring og finansiering av Landslinjer, senest sammen med budsjett for 2003, slik at skolene får en full avklaring av fremtidig administrativ plassering og offentlig finansiering til budsjettprosessen for 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går imot forslaget om å omgjøre dagens landslinjetilbud til såkalte landsdekkende tilbud. Disse medlemmer mener en slik finansiering vil svekke det finansielle grunnlaget for disse utdanningstilbudene slik at de står i fare for å forsvinne. Det er særlig landslinjer som er spesielt kostnadskrevende på grunn av særskilte krav til lokaler, kostbart utstyr etc., som vil kunne gå en usikker framtid i møte. Dersom slike tilbud skal finansieres kun gjennom gjesteelevoppgjør mellom fylkeskommunene, blir viktige tilbud svært sårbare for konjunktursvingninger i søknadsmassen.

Med en meget vanskelig økonomisk situasjon i mange fylkeskommuner, er disse medlemmer bekymret for at kostnadskrevende tilbud med lav søkning står i fare for å forsvinne, fordi fylkeskommunene vil ha problemer med å kunne prioritere disse tilbudene uten en forutsigbar grunnfinansiering fra staten. Dette vil bety at opprettholdelse av den opplæringen dagens landslinjer representerer ikke lenger vil styres etter nasjonale utdanningsmål, men være avhengig av den til enhver tid gjeldende økonomiske situasjonen i den enkelte fylkeskommune.

Post 72 Tilskudd til internasjonale utdannings­programmer

Sammendrag

Det anslås et merbehov på 8,5 mill. kroner som følge av at kontingenter til EUs utdanningsprogrammer for 2002 vil bli høyere enn tidligere anslått. Endringen skyldes i hovedsak etterberegning på bakgrunn av EØS-regnskapet for 2000. I tillegg ble 3 mill. kroner i utgifter til nasjonale eksperter ikke innarbeidet i saldert budsjett for 2002.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten økes med 11,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.4 Kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen og ­videregående opplæring

Sammendrag

Ila landsfengsel og sikringsanstalt ble omgjort til forvaringsanstalt fra 1. januar 2002. Mange av de forvaringsdømte mangler formell skolegang. Dette medfører at det blir flere innsatte med særlige behov for opplæring.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under post 61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen med 2,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.5 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring

Post 21 Driftsutgifter

Sammendrag

Som et ledd i Regjeringens arbeid med å modernisere, effektivisere og forenkle offentlig sektor vil departementet bruke noe midler innenfor gjeldende bevilgning til å gjennomføre et utredningsarbeid knyttet til modernisering av rammebetingelsene for grunnopplæringen.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil påpeke viktigheten av Regjeringens arbeid med å modernisere og effektivisere offentlig sektor. Flertallet støtter derfor Regjeringens ønske om å bruke deler av bevilgningen under post 21 til å gjennomføre utredningsarbeid knyttet til modernisering av rammebetingelsene for grunnopplæringen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på den dramatiske økonomiske situasjonen landets skoler er i som følge av stadig trangere kommuneøkonomi. Disse medlemmer mener at utfordringene som skolene landet over står overfor, ikke kan løses gjennom "modernisering" og "effektivisering" alene, men også fordrer politisk vilje til å prioritere skole foran skattelette.

4.6 Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på ­videregående nivå

4.6.1 Ørland meieriskole

Sammendrag

Det har de senere år vært ført forhandlinger med Sør-Trøndelag fylkeskommune om overtagelse av Ørland meieriskole, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Forhandlingene har ikke ført frem. Sør-Trøndelag fylkeskommune har besluttet at den videre utvikling av et næringsmiddelfaglig opplæringstilbud bør skje i tilknytning til Ladejarlen videregående skole. Opplæringstilbudet skal også samordnes med det næringsmiddelfaglige miljøet ellers i Trondheimregionen. På denne bakgrunn foreslås det at Ørland meieriskole nedlegges fra 1. august 2002, jf. forslag til romertallsvedtak. Endringen vil ikke medføre budsjettmessige endringer i 2002. Nedleggelse av Ørland meieriskole vil medføre at til sammen 4 personer må fratre sine stillinger med virkning fra 1. august 2002. De ansatte har mottatt varsel om fratredelse.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag V pkt. 1 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

4.6.2 Tilskudd til lærebedrifter

Sammendrag

Fra og med 2002 er det finansielle ansvaret for tilskudd til lærebedrifter i sin helhet overført fylkeskommunene gjennom innlemming av det øremerkede tilskuddet på kap. 234 post 70 i rammetilskuddet. Samtidig er tilskuddsordningen forenklet. Det beløpet som ble innlemmet i rammetilskuddet i 2002, var imidlertid lavere enn det faktiske forbruket i 2001, og satsene for tilskudd til lærebedrifter ble redusert i forhold til 2001. Regjeringen foreslår i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002 å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene over kap. 572 post 60 med 37,6 mill. kroner. Tilskuddssatsene til lærebedrifter vil bli oppjustert i forhold til dette. Det vises for øvrig til omtale under kap. 572 post 60 under Kommunal- og regionaldepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under avsnitt 7.14.1.4, jf. kap. 572 post 60.

4.7 Kap. 240 Private skoler mv.

4.7.1 Post 70 Justering av tilskuddssatser

Sammendrag

Utgifter til pensjonsinnskudd i private grunnskoler skal iht. privatskoleloven kap. 6 § 26 dekkes med 100 pst. av gjennomsnittlige utgifter til pensjonsinnskudd i offentlige skoler. På bakgrunn av nytt tallmateriale fra Statens pensjonskasse foreslås det som følge av dette at bevilgningen økes med 5 mill. kroner.

Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme nærmere tilbake til justering av tilskuddssatsene til private skoler etter lønnsoppgjøret for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning. Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 240 post 70 til merknader under avsnitt 4.7.4.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader om private skoler i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002). Her understrekes det at den offentlige skolen er en viktig møteplass for elever med forskjellig bakgrunn. Utviklingen mot flere skoler basert på religiøst grunnlag er derfor uheldig. Disse medlemmer mener det ikke er en prioritert offentlig oppgave å finansiere private skoler som ikke representerer et klart faglig og pedagogisk alternativ som det offentlige ikke kan tilby, og går derfor inn for at bevilgningene til private skoler reduseres. Disse medlemmer viser til forslag under avsnitt 4.7.4.

4.7.2 Økt timetall i norsk

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2002 ble rammetilskuddet til kommunene økt med 100 mill. kroner som kompensasjon for at timetallet for 2. - 4. klasse ble økt med en time fra høsten 2002. 1,7 pst. av elevene i grunnskolen går i private skoler. For å kompensere privatskolene for økningen i timetall, foreslås det at posten økes med 1,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at antallet undervisningstimer i norsk i høstens budsjett ble styrket. Flertallet mener det er riktig at de private skolene kompenseres for det økte timeantallet, og støtter derfor Regjeringens ekstra bevilgning på 1,7 mill. kroner.

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 240 post 70 til merknader under avsnitt 4.7.4.

4.7.3 Arealtilskudd til skolebygg

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001 samtykket Stortinget i at det kunne gis tilsagn om arealtilskudd til kirke- og skolebygg på henholdsvis 3 mill. kroner ut over bevilgningen på kap. 210 post 75 Tilskudd til private skole- og kirkebygg, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Det er ikke bevilget midler til tilskuddsordningen for 2002.

I retningslinjene for tilskudd til kirkebygg heter det at:

"Det ikke gis tilskudd før søker har dokumentert midlertidig brukstillatelse fra bygningsrådet eller framlagt skjøte ved kjøp."

Høsten 2001 ble praksis endret ved at slik dokumentasjon også ble krevd i forbindelse med behandling av søknad om tilsagn til arealtilskudd. Som følge av dette har Utdannings- og forskningsdepartementet mottatt klage fra to private skoler vedrørende avslag på søknad om arealtilskudd. Klagerne kunne legge fram dokumentasjon i samsvar med departementets nye praksis innen en rimelig frist etter at de ble oppmerksom på dette.

Grunnleggende forvaltningsprinsipper om forutsigbarhet og veiledningsplikt etter forvaltningsloven tilsier at ovennevnte klager bør tas til følge. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 240 post 70 med 1,196 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning. Flertallet viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 240 post 70 til merknader under avsnitt 4.7.4.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag under avsnitt 4.7.4 hvor disse medlemmer går imot forslag om økt bevilgning med 1,196 mill. kroner.

4.7.4 Forslag om bevilgning kap. 240 post 70

Standpunkttabell, avsnitt 4.7,4

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett gikk inn for å øke bevilgningene på kap. 240 post 70 med 7 896 mill. kroner. Flertallet viser videre til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Partene er her enige om å øke bevilgningene til Kongshaug Musikkgymnas, over kap. 240 post 70 med 2,0 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti reduserer av hensyn til det samlede budsjettopplegget denne posten med 6,2 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

4.8 Kap. 253 Folkehøgskoler

Sammendrag

I tilknytning til avtalen om endringer i arbeidstidsavtalene for lærere og skoleledere 13. oktober 2001 ble det i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) orientert om at det også måtte forhandles frem en ny arbeidstidsavtale for folkehøgskolene.

Ny arbeidstidsavtale for lærere ved folkehøgskolene ble inngått 22. april 2002 med virkning fra 1. august 2002. Avtalen inneholder de samme momenter som for lærerne i grunn- og videregående skole. Folkehøgskolenes lærere og skoleledere har fått 3 lønnstrinn på hovedlønnstabellen. Dette er finansiert ved økt leseplikt, reduserte timelønnssatser for tilfeldige vikartimer, og vikarplikt for skoleledere. Lærernes årsverk i folkehøgskolen er annerledes sammensatt enn i skoleverket for øvrig. Av hensyn til folkehøgskolenes egenart har det i tillegg til økt leseplikt vært nødvendig å omfordele noe tid til undervisning fra andre arbeidsoppgaver. Det er forutsatt at de seniorpolitiske tiltakene, som innebærer at leseplikten reduseres for lærere som er 58 år og eldre, vil bli finansiert av staten.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på post 70 økes med 0,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 253 post 70.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet reduserer av hensyn til det samlede budsjettopplegget denne posten med 0,4 mill. kroner.

Disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad og bevilgningsforslag under 4.20.4.

4.9 Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) ber kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Regjeringen ­prioritere videre drift ved Studiesenteret Finnsnes i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002. Regjeringens utgangspunkt er at staten finansierer desentralisert utdanning gjennom de statlige høgskolene. En av forutsetningene for å etablere slike ­studietilbud gjennom universitet og høgskoler, er at de skal være midlertidige. Etablering av lokale ­studiesentra med statlig finansiering vil kunne medføre at en mister den ønskede fleksibiliteten i forhold til skiftende regionale behov. Statens andel av ­finansieringen av desentraliserte studietilbud bør fortsatt kanaliseres gjennom universiteter og høgskoler. Regjeringen finner på denne bakgrunn ikke å kunne prioritere videre støtte til Studiesenteret Finnsnes.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at en enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomite uttalte følgende i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002):

"Komiteen viser til de positive studieresultater som er fremkommet ved Studiesenteret på Finnsnes. Komiteen kan ikke se at det er tungtveiende prinsipielle grunner til hinder for videre statlig finansiering, og ber derfor Regjeringen ved fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett for 2002 prioritere videre drift ved Studiesenteret på Finnsnes."

Komiteen viser til de gode resultatene ved Studiesenteret på Finnsnes, og at denne modellen har vist seg å være meget vellykket både for de som tar utdanning, andre utdanningsinstitusjoner i området, og for en del av landet som ellers ville opplevet kompetansemangel og stor utflytting. Komiteen mener at det er en offentlig oppgave å legge til rette for muligheten for desentralisert utdanning.

Komiteen forutsetter at Regjeringen i budsjettet for 2003 sikrer permanent drift av studiesenteret.

Komiteen mener det er nødvendig å bevilge 1,5 mill. kroner nå slik at driften kan opprettholdes på nåværende nivå ut året.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

4.10 Kap. 259 Kompetanseutviklingsprogrammet

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) ber kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om at Regjeringen i løpet av våren 2002 kommer tilbake med en orientering om erfaringer knyttet til Kompetanseutviklingsprogrammet.

Myndighetene og partene i arbeidslivet har sammen utarbeidet vilkår for å få støtte fra programmet. Hovedmålsettingene er å bidra til å gjøre private og offentlige virksomheter bedre i stand til å identifisere, uttrykke og oppfylle sine kompetansebehov. Det legges vekt på å videreutvikle arenaer for samarbeid mellom aktører på arbeidslivssiden og utdanningssiden, samt å utvikle etter- og videreutdanningstilbud som er tilpasset behovene i arbeidslivet. Det er et mål at prosjektene som mottar støtte, skal bidra til nyskaping og ha lærings- og overføringsverdi utover det enkelte prosjekt. Utviklingsprosjektene må være forankret i arbeidslivet, både hos arbeidsgiver og arbeidstaker.

Det er oppnevnt et programstyre for programmet etter forslag fra partene i arbeidslivet og berørte departementer. Sekretariatet for programmet er lagt til Voksenopplæringsinstituttet (VOX).

Hittil er det bevilget om lag 250 mill. kroner til Kompetanseutviklingsprogrammet, fordelt med 50 mill. kroner i 2000 og 100 mill. kroner i 2001 og i 2002. Programmet mottok til sammen om lag 1 200 søknader i 2000 og 2001. I 2001 ble 40 pst. av søknadene innvilget. Det har i 2002 kommet inn i underkant av 700 søknader. Disse vil bli behandlet sommeren 2002. Både innsendte og innvilgede søknader viser spredning i forhold til geografisk område, utdanningsnivå, bransje og sektor. Andelen søknader fra privat sektor har økt fra 2001.

Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) og Forskningsstiftelsen FAFO har fått i oppdrag å foreta både underveisevaluering og sluttevaluering av programmet. Våren 2002 ble den andre underveisrapporten fra evalueringen ferdigstilt. Evalueringsrapportene benyttes aktivt for å justere programmets innretning underveis.

Ifølge evalueringsrapporten er gjennomføringen av Kompetanseutviklingsprogrammet så langt i tråd med målsettingene. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for rapporten.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet går disse medlemmer inn for en reduksjon i bevilgningen med 35 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet der de kutter 35 mill. kroner i kompetanseutviklingsprogrammet. Disse medlemmer viser til svar fra Utdannings- og forskningsdepartementet datert 6. juni 2002 der det opplyses at det er gitt tilsagn om støtte til prosjekter for om lag 88 mill. kroner av årets bevilgning, og mener det er svært uheldig å redusere støtten på dette området. Disse medlemmer viser til gjennomgangen av erfaringene knyttet til Kompetanseutviklingsprogrammet som Utdannings- og forskningsdepartementet har lagt fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer mener evalueringen viser at programmet gir et viktig bidrag til utvikling av etter- og videreutdanningstilbud i arbeidslivet.

Disse medlemmer går imot forslaget fra flertallet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er sterkt uenig i at det foretas kutt med så stor andel av en årlig bevilgning, og mener at dette er eksempel på en meget uforutsigbar budsjettering. En slik linje kan skape inntrykk av meget romslig eller omtrentlig budsjettering.

4.11 Bygg i universitets- og høgskolesektoren

4.11.1 Generelt om byggeprosjekter ved universiteter og høgskoler

Sammendrag

Utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til en samlet behovsvurdering av nybygg, tilbygg og ombygginger ved universiter og høgskoler i statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstatererer at behandlingen av ulike byggeprosjekter foregår i to departementer og på en uoversiktelig måte innenfor utdannings- og forsknings­-området.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om alle sider knyttet til håndteringen av byggeprosjekter innenfor utdannings- og forskningsområdet."

4.11.2 Høgskolen i Østfold

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2002 er det over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett bevilget 7 mill. kroner til nybygg for Høgskolen i Østfold. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det varslet at en ville komme tilbake til Stortinget med endelig kostnadsramme etter gjennomført kvalitetssikring, jf. retningslinjer for kvalitetssikring av store prosjekter for store statlige investeringer. Kostnadsrammen er på 574 mill. kroner med et sannsynlighetsnivå på 85 pst. for ikke å få overskridelser. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) der en sluttet seg til den foreslåtte fremdriften for byggeprosjektet for Høgskolen i Østfold. Disse medlemmer viser til at det foreligger en godkjent kostnadsramme. For at en skal kunne holde den forutsatte framdriften for ferdigstillelse i 2006 må det bevilges ytterligere midler for inneværende år.

Disse medlemmer viser til sine respektive forslag under kap. 2445 post 32 avsnitt 16.16.3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i budsjett for 2002 er bevilget over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett 7 mill. kroner til nybygg for Høgskolen i Østfold. Arbeid ble igangsatt. Prosjektet er omtalt også av UFD.

Disse medlemmer viser til spørretimespørsmål 27. februar 2002, der det ble svart fra Utdanningsministeren bl.a.:

" at kostnadsrammen for prosjektet vil bli lagt frem for Stortinget for endelig godkjenning i revidert statsbudsjett for 2002. I den forbindelse vil det også bli redegjort nærmere for fremdriften i prosjektet."

I Revidert budsjett for 2002 er det ikke gitt midler til videre fremdrift av prosjektet i 2002, men varslet at midler vil komme først i 2003. Prosjektet stopper derved opp.

I teksten bekreftes at kostnadsrammen er fastlagt til 574 mill. kroner med et sannsynlighetsnivå på 85 pst. for ikke å få overskridelse.

Disse medlemmer forutsetter at delvis eller full finansiering av prosjektet i budsjettet for 2003, samt ytterligere prosjektmidler i revidert budsjett for 2003 for å holde fremdriften i prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det ble bevilget 7 mill. kroner til Høgskolen i Østfold over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett for 2002. Samtidig ble det varslet at man ville komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002, med en endelig kostnadsramme. Regjeringen har ikke fulgt opp med midler til videre detaljplanlegging for inneværende år, og det kan sette framdriftsplanen for Høgskolen i fare. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det er nødvendig å øke bevilgningen til Høgskolen i Østfold for inneværende år med 7 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer derfor forslag på kap. 2445 post 32 om en samlet økning på 10 mill. kroner til Høgskolen i Østfold, Nesna og Stavanger inngår. Midlene fordeles med 7 mill. kroner til Høgskolen i Halden, 2 mill. kroner til Høgskolen på Nesna og 1 mill. kroner til Høgskolen i Stavanger. Disse medlemmer viser til punkt 16.16.3 hvor dette forslaget fremmes.

4.11.3 Informatikkbygget Gaustabekkdalen, Universitetet i Oslo

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002 fattet Stortinget følgende vedtak, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002):

"Stortinget ber Regjeringen om at IFI II-bygget nå betraktes som et ordinært statlig byggeprosjekt. Stortinget ber videre Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett komme med en avklaring av finansieringsbehovet for IFI II-bygget."

Universitetet i Oslo har lagt fram et romprogram for nybygget. Dette er på 17 000 m2 netto. Økningen i forhold til de opprinnelige anslagene fra 1998-1999 skyldes en sterk økning i etterspørselen etter kompetanse på området, som bl.a. har ført til at universitetet etablerer et profesjonsstudium innenfor IKT. I tillegg er det behov for bedre sikring av universitetets sentrale IT-utstyr som også har viktige nasjonale funksjoner. Forprosjektet, som vil danne grunnlag for prosjektets kostnadsramme, forventes ferdigstilt høsten 2003. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

4.11.4 Studentsenteret ved Universitetet i Bergen

Sammendrag

Statsbygg har kontrahert prosjekteringsgruppe for Studentsenteret. Forprosjekt, som vil danne grunnlag for prosjektets kostnadsramme, vil være klar våren 2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser igjen til nødvendigheten av å bygge nytt studentsenter ved UiB. Flertallet viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002):

"Det er gjennomført prosjektkonkurranse i regi av Statsbygg. Komiteen mener det er viktig at prosjektet blir ført videre med sikte på å få frem en forpliktende kostnadsramme og videre fremdrift."

Flertallet forutsetter at prosjektet tilføres midler i budsjettet for 2003.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet tar dette til orientering.

4.11.5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Sammendrag

Stortinget har samtykket i at universitetene og Norges landbrukshøgskole kan nytte inntekter av salg av eiendommer til kjøp, vedlikehold og bygging av andre lokaler til undervisnings- og forskningsformål ved samme institusjon, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002), vedtak II nr. 4. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har solgt eiendommer i forbindelse med avvikling av sine anlegg på Rosenborg. Universitetet vil nytte bl.a. salgsinntekter til å realisere et nybygg på Dragvoll for psykologisk institutt, som flytter fra leide lokaler på Lade.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

4.11.6 Norges Musikkhøgskole

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) har kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

"Komitéen vil presisere at det er viktig å forhindre at Musikkhøgskolens byggeprosjekt stanser opp, og vil be Regjeringen vurdere å foreslå midler til videre prosjektering og byggestart i Revidert nasjonalbudsjett. Fremdrift i byggeprosjektet er også en forutsetning for at NRK skal få frigjort den tomten som tidligere ble tildelt Musikkhøgskolen, og som det i dag er en statlig innsigelse på."

Høgskolen er i dag lokalisert på Majorstua og Carl Berners plass i Oslo. Samlokalisering på Majorstua vil gi positive gevinster i form av rasjonell drift og arealbesparelser. Det ble i 2001 bevilget 7 mill. kroner for å føre prosjektet frem til forprosjekt. Forprosjektet er nå ferdigstilt. Kostnadsrammen for utbyggingen er på 271 mill. kroner, med et sannsynlighetsnivå på 85 pst. for ikke å få overskridelser.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) ba enstemmig om at arbeidet med Norges Musikkhøgskoles byggeprosjekt ikke stanser opp, og ba om videre midler til prosjektering og byggestart i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen konstaterer nå at forprosjektet er ferdigstilt (proposisjonen side 26). Disse medlemmer regner derfor med at midler til byggestart legges inn i statsbudsjettet for 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at foreligger et ferdig forprosjekt for musikkhøgskolen med en kostnadsramme på 271 mill. kroner. I Innst. S. nr. 12 ( 2001-2002) ba en enstemmig komite Regjeringen vurdere å foreslå midler til videre prosjektering og byggestart i revidert budsjett. For å holde forutsatt framdrift må det avsettes prosjekteringsmidler og midler til oppstart i revidert budsjett. Disse medlemmer avsetter 5 mill. kroner til dette arbeidet. Disse medlemmer viser til forslag under kap. 16.16.3.

4.11.7 Høgskolen i Nesna

Sammendrag

Statsbygg har igangsatt arbeid med prosjektering av nybygg. Siktemålet er at forprosjektet for Høgskolen i Nesna blir ferdig ved årsskiftet 2002/2003.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, forutsetter at prosjektet med nybygg tilføres midler for å sikre fremdrift i budsjettet for 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til flertallets merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) der en uttalte:

"Flertallet understreker at en må komme videre med begge prosjekter slik at nødvendige bevilgninger til oppstart av ombygging og tilbygg ved Høgskolen på Nesna kan komme i 2002."

Disse medlemmer viser til at det foreligger et foreløpig kostnadsestimat. Disse medlemmer bevilger 2 mill. kroner som en startbevilgning til prosjektet. Disse medlemmer vil understreke at en i løpet av våren 2003 må starte byggearbeidene slik at bygget kan tas i bruk i løpet av 2004.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag til vedtak under avsnitt 16.16.3 kap. 2445 Statsbygg.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til bevilgningsforslag under kap. 16.16.3, kap. 2445 i denne innstillingen.

4.11.8 Høgskolen i Vestfold

Sammendrag

Utdannings- og forskningsdepartementet har i januar 2002 gitt Statsbygg i oppdrag å videreføre samlokaliseringsprosjektet for Høgskolen i Vestfold. Departementet er kjent med at Statsbygg prioriterer midler på sin prosjekteringsbevilgning til å føre prosjektet fram til forprosjekt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at prosjekt samlokalisering for Høgskolen i Vestfold tilføres midler for å sikre fremdrift i budsjettet for 2003 samt prosjektmidler i revidert budsjett.

4.11.9 Høgskolen i Sogn og Fjordane

Sammendrag

Statsbygg er gitt i oppdrag å starte planleggingen av ett eller flere bygg for Høgskolen i Sogn og Fjordane i Sogndal. Høgskolens virksomhet i Sogndal er i dag spredt på 7 - 8 bygninger. Formålet med byggeprosjektet er å få mer hensiktsmessige lokaler for høgskolens virksomhet i Sogndal.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr.12 (2001-2002):

"Komiteen forutsetter at nødvendige milder stilles til disposisjon for kjøp av tomt og videre prosjektering når forhandlingene er sluttført. Komiteen forutsetter at Regjeringen kommer tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2002."

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i revidert budsjett under UFD viser til Arbeids- og administrasjonsdepartementet og "at videre planlegging av byggeprosjektet vil starte opp så snart tomtespørsmålet er avklart."

Disse medlemmer har merket seg at det under Arbeids- og administrasjonsdepartementet er foreslått gitt fullmakt til å gjennomføre tomtekjøpet.

Disse medlemmer forutsetter at byggeprosjektet tilføres nødvendige midler for å sikre fremdrift i budsjettet for 2003, samt prosjektmidler i revidert budsjett.

4.11.10 Høgskolen i Bergen

Sammendrag

Det vises til Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjettområde for omtale av kjøp av tomt til byggeprosjektet ved Høgskolen i Bergen. Videre planlegging av byggeprosjektet vil starte opp så snart tomtespørsmålet er avklart.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til behovet for å sikre en god framdrift for byggeprosjektet ved Høgskolen i Bergen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget forutsetter at nødvendige midler til videre prosjektering og arkitektkonkurranse for Høgskolen i Bergen blir lagt inn i statsbudsjettet 2003".

4.11.11 RiT 2000

Sammendrag

Regjeringen har i St.prp. nr. 53 (2001-2002) gått inn for å opprettholde lokalisering på Øya for universitetsklinikken i Trondheim, samt at fase 1 skal igangsettes i tråd med tidligere fullmakt fra Stortinget, jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001) og Innst. S. nr. 325 (2000- 2001).

Det foreslås en nedsettelse av kap. 739 post 76 under Helsedepartementets ansvarsområde, begrunnet i forsinket oppstart, jf. omtale under Helsedepartementet. Rekkefølgen på igangsetting av sentrene i fase 1 planlegges endret slik at Laboratoriesenteret - som har en meget stor andel universitetsarealer - kan bli forsert i forhold til tidligere planlagt fremdrift. Det foreslås ikke nå en endring i bevilgningene under Utdannings- og forskningsdepartementets ansvarsområde.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering. Komiteen viser når det gjelder kap. 739 post 76 til merknader under avsnitt 9.12.4.

4.11.12 Norges landbrukshøgskole

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til den akutte vedlikeholdssituasjonen ved Norges landbrukshøgskole. Bygninger med stor kulturhistorisk verdi er i ferd med å forfalle. Situasjonen kan på mange måter sammenlignes med den en hadde for urbygningen ved universitet i Oslo.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2003 å foreta en vurdering av vedlikehold og rehabiliteringsbehovet ved Norges landbrukshøgskole, og fremme forslag om en finansieringsplan."

4.11.13 Odontologibygg ved Universitetet i Bergen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at bygget for prekliniske fag ved universitet i Bergen blir fraflyttet i løpet av 2003. Statsbygg har foreslått at bygget skal rives. Dersom planarbeidet for nytt odontologibygg forseres kan bygget trolig stå ferdig i løpet av 2007. Disse medlemmer viser til at en enstemmig komite uttalte følgende i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002):

"Komiteen viser til at det er utredet planer for nytt bygg for odontologi. Det er viktig at arbeidet med nytt klinikkbygg fortsetter. Komiteen ber Regjeringen følge opp arbeidet."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil bevilge 4 mill. kroner for å komme i gang med prosjektering av nybygg, jf. kap. 1580 post 32, jf. avsnitt 16.13.2.

Disse medlemmer viser for øvrig til det generelle behovet for å øke antall studieplasser innenfor odontologi, og viser til de respektive partiers forslag i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) om å etablere en fullverdig tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at nytt odontologibygg ved UiB er nødvendig for både å sikre nåværende kapasitet og bedring av kapasiteten, og ber Regjeringen forsere arbeidet med å realisere dette prosjektet.

Flertallet ber om ny avmelding om fremdrift i budsjettet for 2003, samt nødvendig bevilgning for å sikre god fremdrift.

4.11.14 Høgskolen i Akershus

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet forutsetter at prosjekt samlokalisering for Høgskolen i Akershus tilføres midler for å sikre fremdrift i budsjettet for 2003 samt prosjektmidler i revidert budsjett.

14.11.15 Høgskolene i Rogaland, Østfold og Oslo

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) der et flertall sluttet seg til de prioriteringer som fremgår av St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) med hensyn til fremdrift av byggeprosjektene for Høgskolen i Rogaland, Østfold og Oslo. Disse medlemmer viser for øvrig til den varslede gjennomgangen av behovet for tilbygg og ombygginger ved universiteter og høgskoler i forbindelse med statsbudsjettet for 2003, og ber departementet følge opp med nødvendige bevilgninger.

4.12 Endring i rutiner knyttet til omlegging til ­nettobudsjettering ved statlige og vitenskapelige høgskoler

4.12.1 Arbeidsgiveravgift og feriepenger

Sammendrag

Norges handelshøgskole, Norges idrettshøgskole, Norges landbrukshøgskole, Høgskolen i Agder, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Stavanger ble nettobudsjetterte institusjoner fra 1. januar 2002. Det innebærer at rutinene for innbetalinger knyttet til arbeidsgiveravgift og avsetning til feriepenger blir endret. Utdannings- og forskningsdepartementet varslet i St.prp. nr. 1 (2001- 2002) at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002 ville komme tilbake til en engangsbevilgning knyttet til disse forholdene.

Arbeidsgiveravgiften for siste termin 2001 posteres i 2002, samtidig som høgskolene må avsette midler til arbeidsgiveravgift for 2002. Dette innebærer et engangsbehov for midler til betaling av arbeidsgiveravgift for en ekstra termin i 2002. Videre skal høgskolene i 2002 utbetale feriepenger opptjent i 2001 og samtidig avsette midler for å dekke feriepenger som utbetales i 2003. Feriepenger opptjent i 2001 og arbeidsgiveravgift 6. termin 2001 foreslås derfor etterbevilget i 2002 som følger:

Tabell 4.1 Bevilgningsendringer i forbindelse med overgang til nettobudsjettering

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgninger under kap. 264, 268 post 50.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 274 post 50.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under avsnitt 4.11 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning under kap. 278 post 50.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 ( 2001-2002) hvor Stortinget vedtok å bevilge 100 mill. kroner til vitenskapelig utstyr direkte til universitetene. Dette er midler som tidligere har vært fordelt via Norges Forskningsråd etter visse kriterier.

Disse medlemmer viser til at Stortingets vedtak har medført at Norges Landbrukshøgskole, i motsetning til tidligere praksis, er ekskludert fra tildelingen av disse midlene i 2002. Disse medlemmer vil understreke den betydning tilgang på vitenskapelig utstyr har for den forskning som utøves ved Norges Landbrukshøgskole, i tillegg til institusjonens mulighet til å tiltrekke seg studenter. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 278 post 50 økes med 5 mill. kroner til kjøp av vitenskapelig utstyr i 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteen viser til at det i statsbudsjettet for 2002 fordeles midler til vitenskapelig utstyr direkte til universitetene. Disse midlene har tidligere vært fordelt gjennom Norges forskningsråd etter flere tildelingskriterier. Dette har medført at de vitenskapelige høgskolene ikke har fått slike midler i 2002. Komiteen ber Regjeringen om å etablere rutiner som sikrer at vitenskapelige høgskoler ikke faller utenfor bevilgningene til vitenskapelig utstyr i 2003 og de kommende år.

4.13 Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKU)

Sammendrag

Et uavhengig organ for akkreditering og evaluering, Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKU), skal etableres i løpet av høsten 2002. Et interimstyre er oppnevnt ved kongelig resolusjon, og dette skal virke ut året. Organet skal ligge i Oslo. Etableringen gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer i 2002. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. O. nr. 58 (2001-2002) der disse medlemmer foreslo å lokalisere NOKU utenfor Oslo. Disse medlemmer har som utgangspunkt at ny statlig virksomhet normalt skal legges utenfor Oslo, og mener også at utflytting av statlige arbeidsplasser er et viktig virkemiddel for å sikre sysselsetting og utvikling utenfor sentrale strøk.

4.14 Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

4.14.1 Post 70 Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning

Sammendrag

Utdannings- og forskningsdepartementet har, som varslet i St.prp. nr. 1 (2001-2002), forhandlet frem nye avtaler med NSB, Hurtigruta og Nord-Norge Bussen om student- og elevmoderasjoner. De nye avtalene gjelder ut 2002, og er inngått som fastprisavtaler med utbetaling av hele tilskuddsbeløpet innenfor budsjettåret. De tidligere avtalene med Hurtigruta og Nord-Norge Bussen er refusjonsavtaler basert på antall solgte billetter. Omleggingen medfører en budsjettmessig faseforskyvning i 2002 knyttet til utbetalinger i henhold til tidligere refusjonsavtaler.

På denne bakgrunn foreslås en engangs tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner i 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at det er forhandlet fram nye avtaler med NSB om rabatter for studenter. I forhold til tidligere avtale er ordningen forringet ved at det nå kun gis 10 pst. rabatt på ordinære avganger. Disse medlemmer antar at det vil koste i størrelsesorden 15 mill. kroner å gjeninnføre ordningen med 50 pst. rabatt for elever og studenter på ordinære avganger fra 1. august 2002. Det er forutsatt at staten ikke vil oppnå bedre resultater i disse forhandlingene enn det en fikk til i forrige runde.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

4.14.2 Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid

Sammendrag

ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) har behov for å oppgradere IT-systemene for å kunne opprettholde og videreutvikle informasjonstjenester for unge som er interessert i å ta utdanning i utlandet.

Det foreslås et engangstilskudd på 1,5 mill. kroner til formålet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter Regjeringens forslag om et engangstilskudd til ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) til oppgradering av organisasjonens IT-systemer og videreutvikling av informasjonstjenesten for unge som ønsker å studere i utlandet. I tråd med dette foreslår dette medlem at tilskuddet til ANSA økes med ytterligere 0,5 mill. kroner til å finansiere en stilling som studentrådgiver for å styrke organisasjonens utadrettede virksomhet. Samlet foreslås derfor kap. 270 post 74 økt med 2 mill. kroner i 2002.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

4.15 Kap. 279 Norges veterinærhøgskole

Dyrepleierstudiet

Sammendrag

Utdannings- og forskningsdepartementet varslet i St.prp. nr. 1 (2001-2002) at dyrepleierstudiet ved Norges veterinærhøgskole vil bli utvidet fra ett til to år fra høsten 2002. Utvidelsen er imidlertid i samråd med Norges veterinærhøgskole blitt utsatt til høsten 2003.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Den økonomiske situasjonen ved ­ Norges veterinærhøgskole

Sammendrag

Norges veterinærhøgskole har de siste årene hatt et aktivitetsnivå som har vært høyere enn det budsjettet har gitt rom for. Utdannings- og forskningsdepartementet har tidligere frafalt kravet om innsparing for budsjetterminen 2001, jf. omtale i St.prp. nr. 84 (2000- 2001), og vil også frafalle kravet om innsparing for budsjetterminen 2002.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

4.16 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM)

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) har kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

"Komiteen har merket seg at Regjeringen varsler at NAROM vil bli evaluert i 2002. Komiteen vil understreke viktigheten av en slik evaluering, men vil også understreke behovet for at den gjøres raskt og slik at resultatet kan legges til grunn for forslaget til bevilgning for NAROM i Revidert nasjonalbudsjett for 2002."

Arbeidet med evalueringen av NAROM er igangsatt. Regjeringen vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Flertallet går inn for en økning i bevilgningen med 1,25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til komiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002), der det ble understreket behovet for en rask evaluering av NAROM og påfølgende bevilgning i Revidert nasjonalbudsjett for 2002. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har igangsatt en evaluering, men ikke foreslått nødvendig bevilgning for 2002, slik det var forutsatt. Disse medlemmer er derfor enig med avtalepartene om at kap. 281 post 1 økes med 1,25 mill. kroner til NAROM.

Tannlegeutdanningen

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) har kirke-, utdannings- og forskningskomiteen følgende merknad:

"For å øke tilgangen på tannleger må kapasiteten økes både på kort og lang sikt. Å øke kapasiteten på de eksisterende profesjonsstudier må prioriteres. Komitéen ber med bakgrunn i dette Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 å komme tilbake med en plan for hvordan tannlegedekningen kan bedres."

Videre uttaler et flertall i komiteen "at det i denne sammenheng må vurderes både tiltak for økt opptakskapasitet ved de nåværende odontologiske fakulteter og mulighetene for å starte tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø."

Tilsvarende har sosialkomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) bedt om en snarlig avklaring av behovet for utdanningskapasitet, og at økningen starter raskt. Regjeringen går inn for en opptrapping av utdanningskapasiteten i odontologi i årene framover. I inneværende år settes det av 3,4 mill. kroner til utvidet kapasitet på lisensprogram for tannleger fra land utenfor EØS-området, jf. omtale under kap. 701 på Helsedepartementets område. Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2002-2003) komme tilbake til den videre økning av studieplasser i Norge og vil i denne forbindelse prioritere tannlegeutdanning i Tromsø.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er riktig at tannhelsetjenesten må styrkes. Økt utdanningskapasitet er ett av virkemidlene for å få til dette. Disse medlemmer støtter Regjeringen i en opptrapping av utdanningskapasiteten i odontologi i årene fremover. Disse medlemmer viser til at det i år settes det av 3,4 mill. kroner for å utvide utdanningskapasiteten for tannleger med utdanning fra land utenfor EØS-området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) ba "Regjeringen senest i forbindelse med revidert komme tilbake med en plan for hvordan tannlegedekningen kan bedres".

Disse medlemmer viser til at Regjeringen varsler at dette nå vil komme i statsbudsjettet for 2003.

Disse medlemmer finner det ikke akseptabelt at Regjeringen har utsatt fremleggelse av plan for bedringen av tannlegedekningen og viser til den enstemmige merknad referert ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser i den forbindelse til at nytt odontologibygg ved UiB er nødvendig for både å sikre nåværende kapasitet og bedring av kapasiteten, og ber Regjeringen forsere arbeidet med å realisere dette prosjektet.

Komiteen viser når det gjelder kap. 701 post 21 til merknader under avsnitt 9.2.

4.17 Kap. 282 Privat høgskoleutdanning

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Diakonhjemmets høgskolesenter har fått tildelt 8 studieplasser i forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse. Høgskolesenteret har kapasitet og søkergrunnlag til å ta opp flere studenter innen psykisk helsearbeid. Det foreslås å opprette 18 nye studieplasser i psykisk helsearbeid ved høgskolesenteret. På denne bakgrunn foreslås å øke bevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 282 post 70 med 0,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett har foreslått å bevilge 0,5 mill. kroner til nye studieplasser i psykisk helsearbeid. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer går inn for å øke bevilgningene til Privat høgskoleutdanning med 7,0 mill. kroner, fordelt henholdsvis på Bedriftsøkonomisk Institutt med 4 mill. kroner, Norsk reiselivshøyskole med 2,6 mill. kroner og Menighetssøsterhjemmets helsesøsterutdanning med 0,4 mill. kroner.

Disse medlemmer er videre kjent med at det reelle studenttallet ved Mediehøgskolen Gimlekollen er betydelig høyere enn måltallet, og at dette fører til en anstrengt økonomi for høgskolen. Disse medlemmer går på denne bakgrunn inn for at tilskuddet til Mediehøyskolen Gimlekollen for inneværende år økes med 1,5 mill. kroner. Samlet foreslår disse medlemmer at kap. 282 post 70 styrkes med 9 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å opprette 18 nye studieplasser i psykisk utviklingsarbeid ved Diakonhjemmets høgskolesenter. Disse medlemmer viser til at flertallet i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) (Regjeringspartiene, Senterpartiet og Fremskrittspartiet) i merknad pekte på at det er nødvendig å se nærmere på finansieringsordningen for private høgskoler, og at prinsippene bør være like for offentlige og private høgskoler.

Handelshøgskolen BI fikk som resultat av omlegning og tilførsel totalt på 18 mill. kroner til kapitlet redusert normalkostnader for mange av sine studier.

Disse medlemmer viser til at utdanningsstatsråden i budsjettdebatten innrømmet skjevhet i BIs disfavør; og lovet å komme tilbake til dette ved første anledning. Disse medlemmer vil derfor tilføre ytterligere midler til private høyskoler for å rette opp skjevheter i tilskuddsordningen. Dette gjøres gjennom midler til forskerutdanningen ved private høyskoler og oppjustering av normalkostnadene for studiene ved BI.

Disse medlemmer forutsetter at dette videreføres i budsjettet for 2003.

Disse medlemmer viser til at bevilgning til Norsk Reiselivshøgskole i 2002 bare dekker bare halvparten av elevplassene, og forutsetter økt at alle plasser dekkes inn i budsjett 2003.

Disse medlemmer viser til at Oslo Merkantile Høgskole har fått avslag på sin søknad om bevilgning på 4,7 mill. kroner i 2002, og forutsetter at skolen tildeles midler i 2003.

Disse medlemmer viser til at Menighetssøsterhjemmets Høgskole har startet opp Helsesøsterutdanning og vil tilføre midler til dekning av igangsetting fra 2. halvår 2002. Disse medlemmer forutsetter at støtten videreføres med helårsvirkning i budsjettet for 2003.

Disse medlemmer foreslår en samlet økning på 15,8 mill. kroner som fordeles slik:

• – Forskerutdanning ved private høyskoler 4 mill. kroner.

• – Oppgradering av normalkostnader ved BI 4 mill. kroner

• – Norsk Reiselivshøyskole 2,6 mill. kroner.

• – Oslo Merkantile Høyskole 4,7 mill. kroner

• – Menighetssøsterhjemmets Høgskole 0,5 mill. kroner

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, er en subsidiær avtale fra Fremskrittspartiets side.

Disse medlemmer vil derfor subsidiært støtte bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

4.18 Avhending av statlige verdier fra Norges forskningsråd til stiftelsen NORSAR

Sammendrag

Stortinget har gitt samtykke til avhending av statlige verdier fra Norges forskningsråd til stiftelsen NORSAR, jf. St.prp. nr. 15 (2000-2001) og Innst. S. nr. 84 (2000-2001). Utdannings- og forskningsdepartementet opplyste i St.prp. nr. 15 (2000-2001) at en ville komme tilbake til avhendingen av byggetrinn III i Granaveien 33, som Forskningsrådet ønsket å overføre vederlagsfritt til NORSAR, når det var nedskrevet til null i Forskningsrådets regnskap. Byggetrinn III er nedskrevet til null i Forskningsrådets regnskap for 2001. Utdannings- og forskningsdepartementet ber derfor om samtykke til å overføre byggetrinn III i Granaveien 33 på Kjeller vederlagsfritt til NORSAR, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag V pkt. 2 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

4.19 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 1 (Ny) Driftsutgifter

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 1 (Ny) Inntekter ved oppdrag

Sammendrag

UNESCO (FNs særorganisasjon for utdanning, vitenskap og kultur) er et samarbeidsorgan for regjeringene i de 188 medlemslandene, og et møtested for fagfolk innenfor de respektive samarbeidsområdene.

Kulturdepartementet har siden 1989 hatt samordningsansvaret for UNESCO-saker. Denne organisatoriske løsningen atskiller seg fra modellen i våre nordiske naboland, der UNESCO er forankret i utdanningsdepartementene.

I 2001 ble det på initiativ fra Kulturdepartementet foretatt en gjennomgang av det norske UNESCO-arbeidet i regi av Statskonsult. Som et ledd i oppfølgingen av rapporten foreslår Regjeringen å flytte koordineringsansvaret for UNESCO-arbeidet fra Kultur- og kirkedepartementet til Utdannings- og forskningsdepartementet. UNESCOs program og budsjett reflekterer en hovedsatsing på "Utdanning for alle", og mer enn 60 pst. av UNESCOs budsjett er i dag innrettet mot utdannings- og vitenskapsområdet.

Sekretariatsfunksjonen til kommisjonen vil bli innlemmet i Utdannings- og forskningsdepartementet så snart det er praktisk mulig etter 1. juli 2002. Plikter og rettigheter for medarbeidere med tilsettingsforhold i sekretariatet vil bli ivaretatt i henhold til gjeldende regelverk. Fra og med 2003-budsjettet vil driftsbevilgningen bli overført til kap. 200.

Overføringen medfører at bevilgninger under kap. 301 og kap. 3301 på Kultur- og kirkedepartementets budsjett overføres i sin helhet til Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett fra og med 2003-budsjettet.

Det foreslås på denne bakgrunn følgende:

• – Kap. 288 ny post 1 bevilges med kr 2 250 000 mot tilsvarende reduksjon på kap. 301 post 1.

• – Kap. 288 post 21 økes med kr 328 000 mot tilsvarende reduksjon på kap. 301 post 21 (kr 236 000) og post 75 (kr 92 000).

• – Kap. 3288 ny post 1 bevilges med kr 236 000 mot tilsvarende reduksjon på kap. 3301 post 2.

Det foreslås at Utdannings- og forskningsdepartementet i 2002 kan overskride bevilgningen på kap. 288 post 21 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3288 post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.

Regjeringen vil eventuelt komme tilbake med forslag til endringer i nysalderingsproposisjonen dersom det oppstår en differanse mellom anslått regnskap og endelig regnskap pr. 1. juli 2002.

I det videre arbeidet vil Utdannings- og forskningsdepartementet legge vekt på å styrke samordningen mellom de ulike departementene som arbeider innenfor UNESCOs ulike saksområder. Økt norsk innsats mot UNESCO sentralt er viktig i det pågående reformarbeidet i organisasjonen. Målsettingen er sterkere fokusering, bedre koordinering og mer effektiv bruk av tilgjengelige ressurser.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 288 ny post 1 og post 21, kap. 3288 ny post 1, kap. 301 postene 1, 21 og 75 og kap. 3301 post 2.

Komiteen slutter seg dessuten til den foreslåtte fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 288 post 21 mot kap. 3288 post 1, jf. forslag II pkt. 1 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

4.20 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

4.20.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget å innføre månedlig utbetaling av studiestøtte fra undervisningsåret 2002-2003. Det ble lagt til grunn en netto innsparing på 23 mill. kroner i saldert budsjett 2002 på kap. 2410 post 72. Nettovirkningen er summen av en reduksjon på 26 mill. kroner på kap. 2410 post 72 og en økning på 3 mill. kroner på kap. 2410 post 1.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 2410 post 1 med 3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 2410 post 72.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2410 post 1.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til budsjettvedtak om endring i utbetalingtakten for lån. Disse medlemmer forutsetter at unntak gjennomføres for både utenlandsstudenter og studenter ved private høyskoler innenlands som har høy egenbetaling fra studentene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen endre forskriftene slik at utenlandsstudentene likestilles med studenter ved private høgskoler mht. utbetaling av stipend og lån fra Statens lånekasse for utdanning, slik at disse studentene får betalt sine skolepenger ved begynnelsen av semesteret.

4.20.2 Post 50 (Ny) Avsetning til utdanningsstipend

Sammendrag

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget å innføre en ny modell for studiefinansiering fra undervisningsåret 2002-2003. Fra 1. november 2002 økes stipendandelen fra 30 pst. til 40 pst. av kostnadsnormen. 15 pst. av kostnadsnormen skal inngå i en konverteringsordning der lån blir konvertert til stipend ettersom låntaker avlegger vekttall.

Det foreslås at det til formålet opprettes en ny post 50 Avsetning til utdanningsstipend. På posten føres midler som avsettes på et fond til fremtidig konvertering, dvs. 15 pst. av kostnadsnormen. Resterende del av stipendet utbetales uavhengig av avlagte vekttall og bevilges på post 70.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 ble det lagt til grunn en netto budsjettvirkning på 219 mill. kroner som følge av innføring av konverteringsmodellen og økning av stipendandelen. Dette beløpet ble bevilget på kap. 2410 post 70.

Nettovirkningen er summen av en økning på 353 mill. kroner på kap. 2410 ny post 50 og en reduksjon på 134 mill. kroner på kap. 2410 post 70. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 2410 ny post 50 med 353 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 2410 post 70.

Ny modell for studiefinansiering medfører også en parallelljustering av utgifter og inntekter med 5 mill. kroner på hhv. kap. 2410 post 72 Rentestøtte og kap. 5617 post 80 Renter. Videre vises det til omtale av oppjustering av lån til Statens lånekasse for utdanning under kap. 2410 post 90.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2410 ny post 50.

Komiteen viser når det gjelder kap. 2410 postene 70, 72 og 90 og kap. 5617 post 80 til de respektive avsnittene nedenfor.

4.20.3 Post 70 Utdanningsstipend, ­overslagsbevilgning

Tekniske justeringer

Sammendrag

I forbindelse med innføring av ny stipendmodell fra 1. november 2002 foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 353 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 2410 post 50, jf. omtale kap. 2410 post 50.

Som følge av en teknisk posteringsfeil i saldert budsjett 2002 foreslås det å oppjustere bevilgningen på posten med 70 mill. kroner mot en tilsvarende nedjustering på kap. 2410 post 71.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 2410 post 70 med 283 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

4.20.4 Utdanningsstøtte til elever ved folkehøgskoler

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) la flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomitéen til grunn at elever i folkehøgskoler årlig skulle gis det samme totale støttebeløp som øvrige studenter, dvs. 80 000 kroner pr. år. Stortinget vedtok ikke de nødvendige bevilgningsøkninger for å følge opp merknaden.

I forskriftene for tildeling av utdanningsstøtte er det en viktig forutsetning at støtte fra Lånekassen kun tildeles for undervisningsåret. For undervisningsåret 2002-2003 tildeles en årlig støtte på 80 000 kroner med utgangspunkt i et undervisningsår av 10 måneders varighet. Dette innebærer en månedlig støtte på 8 000 kroner. Det samme månedlige støttebeløpet tildeles elever ved folkehøgskoler. Et folkehøgskoleår varer imidlertid i 33 uker, dvs. i underkant av 9 måneder. Med avrunding oppover settes ett år på folkehøgskole til en varighet på 9 måneder. Dette innebærer en støtte på 72 000 kroner for et undervisningsår. Det er i gjeldende forskrifter for undervisningsåret 2002-2003, ikke foretatt endringer knyttet til undervisningsårets varighet.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 4.20.4

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2410 post 70.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Flertallet ber Regjeringen gjennomføre lik støtte til elever ved folkehøyskoler som til øvrige elever fra 2003.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at et flertall i Stortinget har presisert at et år på folkehøgskole skal defineres til å strekke seg over 10 måneder. Fra 1. oktober økes stipendandelen for studenter til 40 pst. Dette vil få konsekvenser for elever ved folkehøgskolene. For at en skal opprettholde ordningen med stipend for 10 måneder foreslår disse medlemmer at det bevilges 3,2 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til komiteens merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002), og ber Regjeringen endre forskriftene i Statens lånekasse for utdanning og tildele elever ved folkehøgskoler studiestøtte på samme nivå som øvrige studenter, beregnet ut ifra et undervisningsår på 10 måneder. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 2410 post 70 økes med 6,2 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

4.20.5 Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

Sammendrag

Som følge av en teknisk posteringsfeil i saldert budsjett 2002 foreslås det å nedjustere bevilgningen på posten med 70 mill. kroner mot en tilsvarende oppjustering på kap. 2410 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2410 post 71.

4.20.6 Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Anslagsendring

Sammendrag

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med til sammen 69 mill. kroner:

• – Som følge av endrede renteforutsetninger foreslås bevilgningen økt med 67 mill. kroner.

• – Som følge av innføring av ny stipendmodell fra 1. november 2002 foreslås bevilgningen økt med 5 mill. kroner til rentestøtte. Renteinntektene over kap. 5617 post 80 økes tilsvarende.

• – Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2410 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 2410 post 72 med netto 69 mill. kroner.

4.20.7 Inntektsavhengig nedsettelse av terminbeløp (INTB)

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det foreslått at ordningen med inntektsavhengig nedsettelse av terminbeløp (INTB) skulle avvikles i 2002. I en flertallsmerknad mente kirke-, utdannings- og forskningskomiteen at ordningen burde opprettholdes, jf. Budsjett-Innst. S. nr. 12 (2001-2002). Stortinget vedtok ikke de nødvendige bevilgningsøkninger for å følge opp merknaden. Ordningen er ikke tatt inn i gjeldende forskrifter om tilbakebetaling for 2002.

INTB-ordningen var en ordning med nedsettelse av terminbeløpet. Forskjellen på INTB og ordningen med ordinær betalingsutsettelse var at det i INTB-ordningen ikke ble beregnet renter på den delen av utsatt terminbeløp som besto av renter (rentesrente). For de fleste låntakere dreier dette seg om et marginalt beløp.

Utdannings- og forskningsdepartementet viser til at det fra 2002 er innført større grad av fleksibilitet i tilbakebetalingsfasen. Det skal gis større mulighet til å tilpasse nedbetalingen til låntakerens egen økonomi. Det vil på denne bakgrunn ikke være behov for å gjenopprette INTB-ordningen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) der et flertall gikk inn for at ordningen med "Inntektsavhengig nedsettelse av terminbeløpet"skulle opprettholdes inntil det er foretatt en ny og samlet gjennomgang av reglene for tilbakebetaling for Statens lånekasse for utdanning. Disse medlemmer kan ikke se at dette er fulgt opp av Regjeringen. Disse medlemmer mener dette er spesielt oppsiktsvekkende så lenge kostnaden er beregnet til 0,4 mill. kroner, i en situasjon der Utdannings- og forskningsdepartementet på flere andre områder har funnet rom for å foreslå endringer i Stortingets budsjettvedtak for 2003.

4.20.8 Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

Sammendrag

I forbindelse med innføring av ny stipendmodell fra 1. november 2002 skulle bevilgningen på posten vært økt med 397 mill. kroner. I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2002 ble bevilgningen imidlertid ved en inkurie redusert med 265 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 662 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.21 Kap. 5617 Statens lånekasse for utdanning

4.21.1 Post 80 Renter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med til sammen 179 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endrede renteforutsetninger, som innebærer en nedjustering på 184 mill. kroner. I tillegg økes posten med 5 mill. kroner som følge av innføring av ny stipendmodell fra 1. november 2002, jf. omtale av parallell økning i rentestøtte under kap. 2410 post 72.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser at et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) ba om at "det [foretas] en ny og samlet gjennomgang av reglene for tilbakebetaling for Statens lånekasse for utdanning. En slik gjennomgang skal omfatte ulike ordninger". Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 147 (2001-2002) der et flertall (alle unntatt Fremskrittspartiet og representanten Simonsen) viste til at rapporten fra en arbeidsgruppe som har vurdert Lånekassens fremtidige organisering, er under oppfølging i Utdannings- og forskningsdepartementet. I forbindelse med denne oppfølgingen så flertallet det som naturlig at alle sider ved tilbakebetalingsordningene, herunder rentebetingelsene, blir vurdert.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at svært mange låntakere i Statens lånekasse i disse dager må bestemme seg for om de vil binde renten på lånet sitt for de neste tre årene. Det skjer på et tidspunkt hvor rentenivået er høyt. På grunn av ordningen med markedsstyrt studielånsrente blir tilbudet om fastrente tilsvarende dyrt for dem som har studielån. Mange unge mennesker i etableringsfasen blir nødt til å binde seg til en sterk økning i renteutgiftene hvis de vil ha forutsigbarhet i sin privatøkonomi i tiden framover. Disse medlemmer mener denne situasjonen er svært uheldig, og viser at Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og andre motstandere av markedsstyrt studielånsrente hadde rett da man advarte mot å innføre et slikt system. Disse medlemmer peker på at en studielånsrente som gjennom politisk styring ble fastsatt til et lavere nivå ville kunne forhindret den vanskelige situasjonen mange mennesker med studiegjeld nå kommer opp i. Disse medlemmer mener derfor at politisk styrt studielånsrente må innføres så raskt som mulig.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å raskest mulig legge fram en sak om gjeninnføring av politisk styrt studielånsrente."

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til partiets standpunkt om at renta i Statens lånekasse for utdanning er et utdanningspolitisk virkemiddel som bør fastsettes politisk. Dette medlem viser til den aktuelle situasjonen i rentemarkedet som fører til en kraftig renteøkning for enkelte av Lånekassens kunder som fram til nå har hatt fastrente. Dette medlem mener dagens situasjon på nytt aktualiserer spørsmålet om politisk bestemt rente.

I tillegg til et høyt rentenivå, viser komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet til at Statens lånekasse for utdanning pålegger sine kunder en rentemargin på 1 prosentpoeng, som er mye høyere enn for eksempel Husbanken som opererer med en rentemargin på 0,5 prosentpoeng. Disse medlemmer mener det er galt at ungdom som har høye kostnader til utdanning, også skal pålegges urimelig større utgifter enn andre kundegrupper i statens banker. Med dagens høye rentebelastning, vil en reduksjon i statens eget påslag i rentesatsen, bety store mindreutgifter for den enkelte lånekunde.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 med forslag til endringer, slik at rentemarginen i Statens lånekasse for utdanning kan reduseres med 0,5 prosentpoeng."

5. Kultur- og kirkedepartementet

5.1 Kap. 301 Deltaking i internasjonale ­organisasjoner (jf. kap. 3301)

Sammendrag

Regjeringen har besluttet at det administrative ansvaret for Den norske UNESCO-kommisjonen skal overføres fra Kultur- og kirkedepartementet til Utdannings- og forskningsdepartementet fra 1. juli 2002, jf. omtale under kap. 288. Dette innebærer at bevilgningene til dette formålet på kap. 301 må overføres til Utdannings- og forskningsdepartementet i sin helhet f.o.m. 2003. I 2002 må ubrukte bevilgninger pr. 1. juli på kap. 301 overføres til Utdannings- og forskningsdepartementet.

Basert på anslag for regnskapet pr. 1. juli 2002 foreslås det at bevilgninger i 2002 under kap. 301 post 1 Driftsutgifter post 21 Spesielle driftsutgifter og post 75 Tilskudd til internasjonalt samarbeid reduseres med henholdsvis 2 250 000 kroner, 236 000 kroner og 92 000 kroner. Det foreslås samtidig at bevilgningen i 2002 på kap. 3301 post 2 nedsettes med 236 000 kroner.

Regjeringen vil komme tilbake til eventuelle korrigeringer av differanser mellom anslått regnskap og endelig regnskap pr. 1. juli 2002 i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under avsnitt 4.19.

5.2 Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg

5.2.1 Post 75 (Ny) Tilskudd til privateide kirkebygg

5.2.1.1 Innfrielse av tilsagn

Sammendrag

Kultur- og kirkedepartementet har fra 1. januar 2002 overtatt ansvaret for arealtilskudd til privateide kirkebygg fra tidligere Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Det ble i 2001 bevilget 7 mill. kroner og vedtatt en tilsagnsfullmakt på 3 mill. kroner under daværende kap. 210 post 75 Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg.

For 2001 er det gitt forpliktende tilsagn om tilskudd til private kirkebygg på i alt 3,7 mill. kroner som ikke er innfridd. Det er ikke bevilget midler til tilskuddsordningen for 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 1 (2001-2002) og til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) der et flertall går inn for å avvikle tilskuddet til privateide kirkebygg. Disse medlemmer viser til forslag under avsnitt 5.2.2 om å redusere kap. 310 post 75 med 5 mill. kroner. Disse medlemmer går inn for å avvikle ordningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) der et flertall i kirke-, utdannings- og forsk­ningskomiteen gikk inn for å avvikle tilskuddet til privateide skole- og kirkebygg.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 310 ny post 75 til merknader under avsnitt 5.2.2.

5.2.1.2 Behandling av klager

Sammendrag

I retningslinjene for tilskudd til kirkebygg heter det at:

"det ikke gis tilskudd før søker har dokumentert midlertidig brukstillatelse fra bygningsrådet eller framlagt skjøte ved kjøp."

Høsten 2001 ble praksis endret ved at slik dokumentasjon også ble krevd i forbindelse med behandling av søknad om tilsagn til arealtilskudd. Som følge av dette har departementet mottatt klager på avslag vedrørende søknad om tilsagn til arealtilskudd fra 6 trossamfunn under henvisning til mangelfull informasjon om endring i praksis, jf. forvaltningslovens krav.

Etter Regjeringens oppfatning må de klagerne som kunne legge frem dokumentasjon i samsvar med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets nye og strengere praksis innen en rimelig frist etter at de ble oppmerksom på dette, likebehandles med de øvrige søkerne. Imøtekommelse av disse klagene innebærer en merutgift på 5,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 310 ny post 75 til merknader under avsnitt 5.2.2.

5.2.1.3 Videreføring av tilskuddsordningen i 2002

Sammendrag

Behovet for tilskudd til privateide kirkebygg er økende. I tillegg til midler til innfrielse av tidligere gitte tilsagn og klager på vedtak fattet i 2001, er det også behov for 5,0 mill. kroner til nye byggeprosjekter i 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 310 ny post 75 til merknader under avsnitt 5.2.2.

5.2.2 Forslag til bevilgning, kap. 310 ny post 75

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 5.2.2

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge i alt 14,095 mill. kroner under kap. 310 ny post 75.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 5.2.1.1 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets primærforslag til budsjettering av dette kapittel og post ikke fremmes, fordi det ville ha fått flertall i strid med den subsidiære budsjettavtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under avsnitt 5.2.1.1 og vil gå imot løyving under framlegga til kap. 310 ny post 75.

5.3 Kap. 320 Allmenne kulturformål

5.3.1 Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Sammendrag

Det vises til omtalen under kap. 323 post 70 nedenfor, jf. avsnitt 5.5.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 5.3.1

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2002 med de endringer som følger av avtalen. Flertallet går inn for å øke bevilgningene til Jugendstilsenteret i Ålesund med 1,5 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 5.3.5 og fremmer ­følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag om å øke driftstilskuddet til Bergen filharmoniske orkester med 2 mill. kroner for å utvide orkesterets virksomhet, bl.a. samarbeid med skolene i omliggende fylker. Disse medlemmer støtter imidlertid ikke Regjeringens forslag til finansiering ved å redusere bevilgningene til nasjonale kulturbygg. Selv om enkelte prosjekter kan være forsinket og midler dermed kan frigjøres, må disse midlene brukes til andre kulturbygg. Disse medlemmer peker på at bevilgningene til nasjonale kulturbygg er bundet fram til 2006, noe som i seg selv viser at bevilgningene til nasjonale kulturbygg er utilstrekkelige i utgangspunktet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine respektive merknader under avsnitt 5.3.5 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil gå imot Regjeringens kutt i bevilgninger til Nasjonale kulturbygg. Dette medlem vil i tillegg bevilge 3,5 mill. kroner til Jugendstilsenteret i Ålesund.

5.3.2 Post 75 Kulturprogram, kan overføres

Sammendrag

Det vises til omtalen under kap. 320 post 79 og kap. 322 post 1 nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 320 post 75 med i alt 1,3 mill. kroner.

5.3.3 Post 78 Ymse faste tiltak

Sammendrag

Det vises til omtalen under kap. 322 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 320 post 78 med 0,1 mill. kroner.

5.3.4 Post 79 Til disposisjon

Sammendrag

Midlene under kap. 320 post 79 Til disposisjon benyttes til tiltak som går ut over fast budsjetterte formål, og disponeres til ulike engangstiltak som er av landsdekkende karakter eller nasjonal betydning. Posten skal videre gi rom for departementets egne kulturpolitiske initiativ på ulike områder. Under disposisjonsposten er det i 2002 bevilget vel 4,1 mill. kroner, mens bevilgningen i tidligere år har ligget på 7-8 mill. kroner. Bevilgningene under de øvrige postene under Kultur- og kirkedepartementets budsjett er bundet til fast budsjetterte formål.

For å kunne ha en viss handlefrihet - og for å kunne gi tilskudd til de prosjekter og tiltak som det etter departementets oppfatning er kulturpolitisk viktig å støtte i inneværende år, er det behov for å øke bevilgningen under disposisjonsposten i 2002. Det foreslås derfor at bevilgningen i 2002 under kap. 320 post 79 Til disposisjon økes med 1,0 mill. kroner og at kap. 320 post 75 Kulturprogram, kan overføres, reduseres med tilsvarende beløp.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 320 post 79 med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil stemme imot Regjeringens forslag under kap. 320 post 79.

5.3.5 Jugendstilsenteret

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) viste familie-, kultur- og administrasjonskomiteen til vedtak i Møre og Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommune om å bidra med en andel på til sammen 40 pst. av kostnadene til prosjektet såfremt staten yter 60 pst. Komiteen ba Regjeringen komme tilbake til saken i Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Departementet har i perioden 1997-2002 bidratt med til sammen 26,1 mill. kroner til prosjektet, hvorav 10,0 mill. kroner er gitt fra tilskuddsordningen for tusenårssteder under kap. 320 Allmenne kulturformål post 73 Nasjonale kulturbygg og 16,1 mill. kroner fra kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål post 78 Ymse faste tiltak. Ålesund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune har pr. april 2002 gitt tilskudd og tilsagn om 5,5 mill. kroner hver til prosjektet.

Finansieringen av prosjektet fordeler seg etter dette slik:

Tabell 5.1 Jugendstilsenteret

(i 1 000 kr)

Som det fremgår av oversikten ovenfor er vel 70 pst. av de samlede offentlige tilskudd og tilsagn til prosjektet pr. april 2002 finansiert med statlige midler. Regjeringen er derfor av den oppfatning at det ikke er grunnlag for å gå inn med ytterligere midler i 2002 fra statens side i dette prosjektet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Flertallet er enige om å bevilge 1,5 mill. kroner til Jugendstilsenteret, og viser til bevilgningen under kap. 5.3.1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil bevilge 3,5 mill. kroner for å sluttføre investeringen av Jugendstilsenteret.

Disse medlemmer viser til at etableringen av Jugendstilsenteret har vært grunnlagt med basis i forprosjektet av oktober 1997. Disse medlemmer vil understreke at driftstilskuddet ble definert som et nasjonalt ansvar, mens de offentlige investeringene ble fordelt 60/20/20 på stat/fylkeskommune/kommune. Av dette er det statlige investeringsbidraget beregnet til 16,480 mill. kroner, hvorav det hittil er utbetalt 13 mill. kroner.

Disse medlemmer forventer at dersom det ikke blir flertall for forslaget blir de resterende investeringsmidlene lagt inn i forbindelse med budsjettet for 2003.

5.4 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Museet for samtidskunst har som målsetning å være landets fremste nasjonalmuseum for kunst etter 1945. Museets driftsbudsjett for inneværende år gir ikke rom for å følge opp denne målsetningen. Som følge av dette har det vært nødvendig å kansellere flere utstillingsavtaler. For et museum som er pålagt å følge utviklingen i samtidskunsten, er det ikke tilfredsstillende i hovedsak å måtte bygge virksomheten på egne, permanente samlinger. Ved å øke driftsbevilgningen i inneværende år med 1,7 mill. kroner vil Museet for samtidskunst kunne gjennomføre et akseptabelt utstillingsprogram i 2002.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen i 2002 under kap. 322 post 1 Driftsutgifter økes med 1,7 mill. kroner og at kap. 320 post 75 Kulturprogram, kap. 320 post 78 Ymse faste tiltak og kap. 322 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, reduseres med henholdsvis 0,3 mill. kroner, 0,1 mill. kroner og 1,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 322 post 1 med 1,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot økning av bevilgninger til Museet for samtidskunst. Museet kan utnytte andre måter å få utstillinger på. Dette går bl.a. an gjennom "byttelån" av utstillinger. Det bør også påligge museet et eget ansvar for å sette opp utstillinger som tilfredsstiller publikum, og som derved gir museet økte inntekter.

Post 45 Større nyanskaffelse og vedlikehold, kan overføres

Sammendrag

Det vises til omtalen under kap. 322 post 1 ovenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 322 post 45 med 1,3 mill. kroner.

5.5 Kap. 323 Musikkformål

Post 70 Nasjonale institusjoner

Sammendrag

Det er utarbeidet planer for en utvidelse av Bergen Filharmoniske Orkesterets aktivitet i Bergensområdet og for turnévirksomhet i deler av Hordaland og Sogn og Fjordane. Disse områdene har i dag ikke et regelmessig orkestertilbud.

Bergen Filharmoniske Orkester har status som nasjonal institusjon og er som følge av dette en av de sentrale institusjonene for kulturformidling i regionen. De foreliggende planene for utvidelse av orkesterets virksomhet innebærer bl.a. samarbeid med lokale grupper og institusjoner, og pedagogisk samarbeid med skolene i omliggende fylker. Både Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner, samt Bergen kommune, støtter planene og peker på den kulturpolitiske betydning en styrking av orkesteret vil ha. For å kunne realisere planene er det behov for å øke driftstilskuddet til Bergen Filharmoniske orkester med 2 mill. kroner.

Regjeringen mener det er kulturpolitisk viktig at disse planene blir realisert. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen i 2002 under kap. 323 post 70 Nasjonale institusjoner økes med 2,0 mill. kroner og at kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg, reduseres med tilsvarende beløp.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningene under kap. 323 post 70 med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til at ikke Bergen Filharmonisk Orkester kan finne rom for de beskrevne aktiviteter innenfor de budsjettrammer orkesteret allerede har.

5.6 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

5.6.1 Fleksibel utvikling av Nasjonalbibliotekets Oslo-avdeling

Sammendrag

Nasjonalbiblioteket er en av landets største og viktigste kulturinstitusjoner. Virksomheten er delt i to avdelinger. En rekke basisfunksjoner er plassert i Rana, noe som fungerer meget godt. Publikumsfunksjoner og forvaltning av eldre samlinger tilligger Oslo-avdelingen på Solli plass. Den gamle bygningen, som Nasjonalbiblioteket overtok fra Universitetet i Oslo i 1999, er sterkt preget av forsømt vedlikehold gjennom flere tiår, samt foreldede tekniske og bygningsmessige løsninger. Alt i alt skaper dette flere utfordringer som det må gripes fatt i og finnes løsninger på. Samlingene må sikres bedre i nye magasiner. Arbeidsmiljøet må bli tilfredsstillende både for ansatte og brukere. Forskere og andre må tilbys fasiliteter som muliggjør bruk av moderne teknologi for håndtering av et bredt spekter av dokumentkategorier. Nasjonalbiblioteket som kulturelt symbol på norsk åndshistorie må gis et mer dynamisk uttrykk.

I statsbudsjettet for 2002 er det bevilget 65 mill. kroner til et underjordisk magasinbygg med en kostnadsramme på 124 mill. kroner. Videre er det bevilget 3,5 mill. kroner til prosjektering av en omfattende og meget kostnadskrevende ombygging av eksisterende bygning.

Tilgjengelig tomteareal bak biblioteket på Solli plass muliggjør en langt mer omfattende utbygging både under og over bakken enn det planlagte magasinet. Det har derfor vært drøftelser med Entra Eiendom AS om muligheter for utbygging av parkeringsanlegg og et kontorbygg i sju etasjer. Oslo kommunes reguleringsmyndigheter har, så langt det er mulig på dette stadiet, stilt seg positiv til det skisserte nybygget.

Regjeringen har kommet til at den beste løsningen for staten vil være å overføre det samlede ansvaret for utbygging og fremtidig drift av eiendommen på Solli plass til Entra Eiendom AS. Det vil gi best prosjekt­økonomi å gjennomføre én samlet utbygging og rehabilitering. Entra Eiendom AS vil disponere de arealer som ikke skal disponeres av Nasjonalbiblioteket, til utleie i det private markedet. Ved at staten gis opsjon på leie av ytterligere arealer, vil en oppnå nødvendig fleksibilitet for å dekke fremtidige merbehov. Nasjonalbiblioteket ser meget positivt på denne løsningen.

Det foreslås på denne bakgrunn at Regjeringen får fullmakt til å overføre den aktuelle eiendommen på Solli plass til Entra Eiendom AS, jf. forslag til romertallsvedtak, på følgende vilkår:

• – Nasjonalbiblioteket skal ha opsjon på å leie arealer i det omfang virksomheten til enhver tid har behov for.

• – Nasjonalbiblioteket skal kunne videreføre någjeldende leieavtale på samme kostnadsnivå som hittil. Økte leieutgifter skal bare måtte påregnes som følge av standardheving eller utvidet areal.

• – Leien for nytt sikringsmagasin skal ikke overstige den leie som Statsbygg har varslet vil påløpe for dette arealet.

• – Statens langsiktige interesser sikres gjennom en tilbakekjøpsopsjon.

Entra Eiendom AS forutsettes å gjennomføre det samlede prosjektet så snart som praktisk mulig. For å sikre rask fremdrift i den videre prosjekteringen av det samlede utbyggings- og rehabiliteringstiltaket, overføres eiendommen fra Statsbygg til Entra Eiendom AS fra 1. juli 2002 etter at nødvendige avtaler er inngått mellom Kultur- og kirkedepartementet, Nasjonalbiblioteket og Entra Eiendom AS. Overføringen skjer til markedspris, og denne verdien fastsettes etter takst. Videre må tilstrekkelig tomteareal fra tilgrensende eiendom tilhørende Universitetet i Oslo overføres til Entra Eiendom AS. Denne overdragelsen forutsettes gjennomført på samme måte, og basert på en egen avtale som også ivaretar fremtidige funksjoner knyttet til Universitetets observatoriebygning.

For statsbudsjettet 2002 vil denne omleggingen medføre endringer på flere poster under Statsbyggs budsjett, se omtale under programkategori 01.60 Statsbygg.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om fullmakt til å overføre Nasjonalbibliotekets Oslo-avdeling på Solli plass til Entra Eiendom AS, jf. forslag V pkt. 3 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet har merket seg at Regjeringen foreslår å overdra Nasjonalbibliotekets Oslo-avdeling til Entra Eiendom AS.

Disse medlemmer vil vise til St.prp. nr. 84 (1998-1999) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, der det ble sagt følgende:

"I arbeidet med å fordele eksisterende og framtidig eiendomsmasse mellom Statsbygg og Statens utleiebygg AS, er det nødvendig å foreta en kategorisering basert på enkelte grunnleggende definisjoner. Nedenfor er en slik kategorisering foretatt. Departementet foreslår at denne legges til grunn for den endelige og detaljerte fordelingen av bygningsmassen mellom forvaltningsbedriften Statsbygg og statsaksjeselskapet Statens utleiebygg AS, og ved vurdering av eventuelle nybygg.

De såkalte formålsbyggene skal inngå i forvaltningsbedriften Statsbygg. Formålsbyggene kjennetegnes ofte ved at det er vanskelig å skaffe alternative lokaler som passer for det formålet bygningen er spesielt konstruert for. I mange tilfeller vil alternative lokaler være ensbetydende med nytt bygg eller meget omfattende ombygging av annen bygningsmasse. Formålsbyggene er derfor ikke lett omsettelige i utleiemarkedet.

Enkelte bygg er definert som formålsbygg fordi de har en helt spesiell kulturhistorisk betydning. Andre fordi sikkerhetsmessige hensyn tilsier at de bør være i statlig eie. Enkelte kontorbygg vil også klassifiseres som formålsbygg dersom de har en geografisk plassering som tilsier at det ikke finnes alternativ lokalisering i området. Typisk her vil være større statlige administrasjonsbygg på mindre steder hvor et marked for alternative lokaler ikke eksisterer.

Som det vil framgå av ovennevnte, vil en utleier av formålsbygg lett komme i en monopolsituasjon overfor leietaker. Dette er hovedbegrunnelsen for at departementet mener staten som regel bør stå som eier av slike bygg. I de tilfeller der privat innleie av spesialbygg er aktuelt, er det behov for en særskilt kvalitetssikring av leiekontrakten. Opsjon på kjøp kan også være et viktig virkemiddel i slike tilfeller, da dette vil redusere den forhandlingsmakt utleier vil ha ved utløpet av kontraktsperioden.

Under følger en nærmere gjennomgang av de ulike kategorier som er lagt til grunn for om et bygg bør betraktes som et formålsbygg, og således inngå i den eiendomsportefølje som blir værende i forvaltningsbedriften Statsbygg. Kategoriene er inndelt som følger: 1) Kulturhistoriske bygninger, 2) Bygg inneholdende helt sentrale funksjoner, 3) Spesialtilpassede bygninger, 4) Eiendommer som mangler et aktivt leverandørmarked og5) Andre bygninger.

1) Kulturhistoriske bygninger

Dette er bygninger der særlige nasjonale, kulturelle eller historiske hensyn tilsier at de bør være i statlig eie. Dette innebærer at man ser det som naturlig at staten eier eiendommen, selv om dagens bruk eller den bruk bygningene opprinnelig var oppført for opphører. Det forhold at en bygning er fredet eller verneverdig, er likevel ikke isolert sett til hinder for at den kan overføres til det planlagte statsaksjeselskapet.

2) Bygg inneholdende helt sentrale funksjoner

Dette er bygninger som er knyttet til helt sentrale funksjoner i statsforvaltningen og bygninger der det stilles spesielle krav til sikkerhet. Det kan være både myndighetshensyn og symbolhensyn som tilsier at staten bør stå som eier av disse byggene. I denne gruppen kategoriseres for eksempel Regjeringskvartalet, nytt Sameting, hovedpolitistasjoner i de større byene samt ambassader og øvrige utenlandseiendommer tilknyttet utenrikstjenesten. Stortingsbygningen forvaltes av Stortinget, og inngår således ikke som en del av disse vurderingene.

3) Spesialtilpassede bygninger

Dette er bygninger hvor lokalenes spesielle utforming og/eller lokalisering spiller en sentral rolle for vedkommende virksomhet, og der leietaker derfor har begrensede alternative lokaler. Eksempler på denne type bygninger er arkivbygninger, de fleste universitets- og høgskolebygninger tilknyttet campus, kompetansesentra, bygninger med betydelige laboratoriefunksjoner, grensestasjoner, trafikkstasjoner og biltilsyn.

4) Eiendommer som mangler et aktivt leverandørmarked

Slik formålsbygg defineres vil det ofte ikke finnes noe aktivt leverandørmarked for denne typen eiendommer. Eksempel på dette er tilfeller der private aktører kun kommer med tilbud om langvarige kontrakter på 15-20 år eller lengre, med sterkt begrensede muligheter for avvikling av leieforholdet. Slike kontrakter kan bidra til å sette markedsmekanismen ut av kraft, til gunst for den private investor som på denne måten gis mulighet for en tilnærmet risikofri investering på statens bekostning.

5) Andre eiendommer

En egen kategori formålsbygg vil være eiendommer som er anskaffet til statlig eiendomsutvikling, tomter som i det vesentlige festes bort til bolig- og rekreasjonsformål og eiendommer på Svalbard (inkludert Bjørnøya og Hopen)."

Disse medlemmer vil videre vise til at familie-, kultur- og administrasjonskomiteen fulgte i Innst. S. nr. 81 (1998-1999) opp dette gjennom følgende merknad:

"Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at når det gjelder definisjoner og kategorisering av begrepet formålsbygg, ser dette flertallet departementets vurderinger som et godt utgangspunkt for fordelingen av bygningsmassen mellom forvaltningsbedriften og det nye statsaksjeselskapet."

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens forslag om å overdra Nasjonalbibliotekets Oslo-avdeling til Entra Eiendom AS ikke er i samsvar med Stortingets tidligere vedtak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil stemme imot Regjeringens forslag og viser til merknad og forslag under avsnitt 16.16.3

5.6.2 Nasjonalbibliotekets økonomiske situasjon i 2002

Sammendrag

Nasjonalbiblioteket har en svært stram budsjettsituasjon i 2002, hovedsakelig grunnet forbruk utover det budsjetterte i 2001, samt den betydelige omstillingen biblioteket må gjennom som følge av de planlagte byggetiltakene. Omstillingen gjelder i første rekke arbeidet med flytting, nødvendig konservering av samlingene og digitalisering av katalogene.

I statsregnskapet for 2001 er det en merutgift under Nasjonalbibliotekets driftsbudsjett på 2,5 mill. kroner. I departementets forklaringer til Riksrevisjonen opplyses det at merutgiften vil bli dekket inn ved at et tilsvarende beløp holdes udisponert under samme kapittel og post i 2002. På bakgrunn av Nasjonalbibliotekets budsjettsituasjon i 2002 tilrås det at virksomheten slipper varslet krav om redusert tildeling i 2002 grunnet inndekning av merforbruk i 2001.

I tillegg foreslås det at prosjektbevilgning på 3,5 mill. kroner i 2002, bevilget under kap. 2445 post 32 til prosjektering av ombyggingen av Nasjonalbibliotekets eksisterende bygning på Solli plass, overføres til Kultur- og kirkedepartementets budsjett og benyttes til å styrke Nasjonalbibliotekets driftsbudsjett, samt dekke de kostnader som vil påløpe på statens hånd når det gjelder videre oppfølging av byggeprosjektet.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen i 2002 under kap. 326 Språk-, litteratur- og biblioteksformål post 1 Driftsutgifter, økes med 3,5 mill. kroner og at kap. 2445 Statsbygg post 32 Prosjektering av bygg blir redusert med tilsvarende beløp.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningene under kap. 326 post 1 med 3,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at behovet for forprosjektering ikke er godtgjort, og vil derfor gå imot bevilgningen.

5.6.3 Internettbasert kunnskapsportal

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) uttalte familie-, kultur- og administrasjonskomiteen følgende:

"Komiteen mener det er viktig å sikre at Norge opprettholder en nasjonal kunnskapsbase. Komiteen viser til at Kulturdepartementet har utlyst en anbudskonkurranse der staten kjøper tilgang til en større kunnskapsbase for bibliotek- og undervisningssektoren. Komiteen mener vi trenger en nasjonal kunnskapsbase, og at dette ikke synes mulig uten et offentlig engasjement. Foreløpig er det ikke et sterkt nok nettmarked til at dette kan sikre tilstrekkelige inntekter. Komiteen ber Regjeringen legge til rette for at det opprettes en nasjonal kunnskapsbase."

Representantene Trond Giske og Vidar Bjørnstad fremmet i Dokument nr. 8:23 (2001-2002) følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det opprettes en nasjonal kunnskapsbase."

I Innst. S. nr. 77 (2001-2002) står det bl.a.:

"Flertallet mener at statens roller i forhold til nasjonale kunnskapsbaser, der en av rollene kan være å opprette inngangsportaler, bør ivaretas av et organ eksempelvis underlagt Nasjonalbiblioteket eller en annen passende institusjon. Det bør legges til rette for kunnskapsbaser som består av tett sammenkobling av nye og eksisterende norske baser og en eller flere inngangsportaler til disse."

Regjeringen foreslår å opprette en internettbasert kunnskapsportal. En kunnskapsportal er et nettsted som viser videre til utvalgte kunnskapsressurser og som dermed gjør det enklere for brukerne å orientere seg i informasjonsflommen. Regjeringen mener at en slik portal er en effektiv måte å sammenstille offentlige og private kunnskapskilder. Forslaget innebærer ikke opprettelse av en nasjonal kunnskapsbase med henblikk på videreføring og vedlikehold av eksisterende kunnskapsbaser, jf. den intensjon som er nedfelt i Innst. S. nr. 77 (2001-2002). Forslaget vil omfatte begrenset frikjøp av kunnskapskilder i henhold til anskaffelsesregelverket, samt begrensede pilotprosjekter, bl.a. innen multimedia og for å fremme kunnskapsressurser på nynorsk og samisk.

Tiltaket foreslås organisert som et særskilt prosjekt som legges til Nasjonalbiblioteket og Læringssenteret i fellesskap. Det foreslås oppnevnt en bredt sammensatt referansegruppe. En brukerundersøkelse i skolesektoren og biblioteksektoren vil inngå i prosjektet som forventes å gi viktig kunnskap om ønsket kildetilfang i aktuelle sektorer. Prosjektet bør evalueres for å vurdere eventuell videreføring som ordinært tiltak i forbindelse med arbeidet med statsbudsjettet 2004.

Det er behov for en bevilgning på 7 mill. kroner til prosjektet i 2002. Virksomheter under Kultur- og kirkedepartementet og utdannings- og forskningsdepartementet har nærmest kontakt med sentrale brukergrupper innen bibliotek og skole og bør forestå ledelsen av prosjektet. Som følge av dette foreslås bevilgningen fordelt med 3,5 mill. kroner på hver av de ovennevnte departementene, jf. omtale under kap. 202 post 1 ovenfor. Fremdriften i prosjektet kan bli noe endret som følge av at en ytterligere detaljutredning av prosjektet gjenstår. Det er derfor behov for å gjøre bevilgningen overførbar.

Det foreslås på denne bakgrunn en bevilgning i 2002 på 3,5 mill. kroner under kap. 326 ny post 76 Tilskudd til nettbasert kunnskapsportal.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet støtter flertallet ikke Regjeringen forslag til bevilgning på kap. 326 post 76.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) hvor en enstemmig komité går inn for å opprette en nasjonal kunnskapsbase. Komiteen skriver:

"Komiteen mener det er viktig å sikre at Norge opprettholder en nasjonal kunnskapsbase. Komiteen viser til at Kulturdepartementet har lyst ut en anbudskonkurranse der staten kjøper tilgang til en større kunnskapsbase for bibliotek- og undervisningssektoren. Komiteen mener vi trenger en nasjonal kunnskapsbase, og at dette ikke synes mulig uten et offentlig engasjement. Foreløpig er det ikke et sterkt nok nettmarked til at dette kan sikre tilstrekkelige inntekter. Komiteen ber Regjeringen legge til rette for at det opprettes en nasjonal kunnskapsbase."

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke følger opp dette. I forslag til revidert nasjonalbudsjett var den nasjonale kunnskapsbasen redusert til en nettportal. I forhandlingene med Fremskrittspartiet ble også bevilgningen til dette fjernet. Disse medlemmer vil opprettholde bevilgningen på 3,5 mill. kroner til dette formålet, og vil fortsette arbeidet for at det blir etablert en nasjonal kunnskapsbase.

Disse medlemmer viser til en enstemmig merknad fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i Budsjett-innst S. nr. 2 (2001-2002) som ba Regjeringen legge til rette for at det opprettes en nasjonal kunnskapsbase.

Disse medlemmer viser også til Innst. S. nr. 77 (2001-2002) der flertallet sa følgende:

"Flertallet ber departementet sikre tilgangen til oppdaterte leksikonbaser til bruk i for eksempel skoler og bibliotek ( .) Flertallet ber departementet arbeide for å etablere nasjonale kunnskapsbaser og orientere Stortinget om saken i egen melding eller på annen passende måte."

Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen følger opp dette i St.prp. nr. 63 (2001-2002). Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag om å opprette en internettbasert kunnskapsportal på langt nær dekker behovet for en nasjonale kunnskapsbaser, og vil ikke sikre videreutviklingen av en norsk leksikonbase. Disse medlemmer har merket seg at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen velger å halvere denne bevilgningen, noe som disse medlemmer ikke kan støtte. Disse medlemmer ber Regjeringen arbeide videre med opprettelsen av en nasjonal kunnskapsbase i tråd med Stortingets føringer, og komme tilbake med nødvendige bevilgninger i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, der disse partiene foreslår at det ikke bevilges midler til å igangsette prosjektet med internettbasert kunnskapsportal i 2002. Disse medlemmer mener det er nødvendig med bevilgninger allerede inneværende år for å opprettholde dagens kunnskapsbaser, og slik at prosjektet ikke kommer på etterskudd med vedlikeholdet og oppdatering av kunnskapsbasene. Disse medlemmer foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen igangsette arbeide med nettbasert kunnskapsportal i 2002 i tråd med Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 77 (2001-2002)."

5.7 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

5.7.1 Post 70 Nasjonale institusjoner

Sammendrag

I St.prp. nr. 5 (2001-2002) Sikring av museumsbanen ved Norsk Bergverksmuseum er det gjort nærmere rede for nødvendige tiltak for sikring og utbedring av museumsbanen ved Norsk Bergverksmuseum, Sølvverket. Banen ble stengt for publikumsdrift 10. april 2001 etter en brannteknisk rapport fra Kongsberg brann- og redningstjeneste. Rapporten slo fast at brannrisikoen i forbindelse med baneanlegget var svært høy.

På bakgrunn av forslag i ovennevnte proposisjon, samt Innst. S. nr. 34 (2001-2002) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, vedtok Stortinget 14. desember 2001 en bevilgning på 6 mill. kroner til arbeidet med sikring og utbedring av museumsbanen ved Norsk Bergverksmuseum, samt tilsagn om ytterligere inntil 12 mill. kroner i 2002. Stortinget ga også sin tilslutning til at det fremmes forslag for Stortinget om ytterligere midler så snart som mulig i 2002 etter at prosjekteringen av arbeidet er fullført.

Museet er nå godt i gang med å gjennomføre sikringstiltakene med sikte på å starte opp trafikk med gruvetoget fra 1. juli 2002. Det er laget en tiltaksplan med kostnadsoverslag for den videre fremdriften av arbeidet. Norsk Bergverksmuseum har innhentet beregninger som viser at gjennomføringen av de nødvendige sikringstiltakene kan foretas innenfor rammen av 18 mill. kroner, som tidligere forutsatt. Tiltaksplanen er vurdert av Norsk museumsutvikling, som mener at planen gir et godt grunnlag for å gjennomføre arbeidet med sikring av gruve og jernbane.

Det er behov for 12 mill. kroner i 2002 til innfrielse av tilsagnsfullmakten. Midlene skal bl.a. dekke utgifter som allerede har pådratt i forbindelse med innkjøp av lokomotiver, ombygging av vogner, kommunikasjonsanlegg, røykdykkerutstyr, tilrettelegging av evakueringsrute og brannsikring av festsalen.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen i 2002 under kap. 328 post 70 Nasjonale institusjoner økes med 12,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 328 post 70 med 12 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at Stortinget under behandlingen av 2002-budsjettet uttrykte bekymring for at økte pensjonspremier og innføringen av momsreformen ville skape problemer for virksomheten ved de fleste kunst- og kulturinstitusjoner.

Som eksempel kan det nevnes at i behandlingen Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) vedtok Stortinget følgende vedrørende kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser med uro på de økede kostnadene som rammer mange institusjoner som en følge av momsreformen, og økede premier til Kommunal Landspensjonskasse. Flertallet er bekymret for at disse kostnadene svekker institusjonenes evne til å følge opp reformarbeidet som er under iverksettelse på museumsfeltet, og vil påpeke det særlig uheldige sammenfall i tid mellom museumsreformen og momsreformen. Flertallet ber derfor Regjeringen kartlegge virkningene av momsreformen med sikte på å komme tilbake med forslag til tiltak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett."

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets innstilling. Etter det disse medlemmer erfarer har Kultur- og kirkedepartementet gjennomført den kartlegging som Stortinget ba om, og ser alvorlig på at disse ikke blir framlagt som forutsatt av Stortinget. Disse medlemmer forutsetter derfor at kostnadsberegningene blir lagt fram i forbindelse med Statsbudsjettet for 2003 sammen med nødvendige tiltak.

5.8 Kap. 334 Film- og medieformål

5.8.1 Post 71 Filmproduksjon m.m.

Sammendrag

I 2001 ble produksjonsselskapet Norsk Film AS utfisjonert av konsernet med samme navn. Det gjenværende infrastrukturselskapet fikk samtidig navnet Filmparken AS. Stortinget ga i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 84 (2000-2001) sin tilslutning til at Kulturdepartementet i løpet av 2001 kunne selge statens aksjer i det fisjonerte produksjonsselskapet Norsk Film AS, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001), vedtak VI. Staten, ved Kultur- og kirkedepartementet, inngikk 4. januar 2002 avtale om salg av aksjene i Norsk Film AS til Diopter AS for 3,2 mill. kroner.

Etter fisjonen er det tidligere konsernets eiendeler, gjeld og egenkapital overført til infrastrukturselskapet Filmparken AS. Generalforsamlingen i Filmparken AS stiller krav om at selskapet skal gå i balanse. For at Filmparken AS skal gå i balanse må selskapet tilføres midler.

Gjelden til Filmparken AS utgjør om lag 35 mill. kroner. Årlig utgjør gjeldsbyrden en kostnad på om lag 4,5 mill. kroner i avskrivninger og finanskostnader. Gjeldssituasjonen skriver seg i stor grad fra det tidligere konsernets produksjon av film. Som følge av dette er det rimelig at inntektene fra salget av aksjene i Norsk Film AS brukes til å sanere noe av denne gjelden ved at tilskuddet til Filmparken AS økes med 3,2 mill. kroner i 2002.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen i 2002 under kap. 334 post 71 Film-produksjon m.m., økes med 3 195 000 kroner og at tilsvarende inntekt av salget av aksjer i Norsk Film AS inntektsføres innenfor gjeldende bevilgning under kap. 5341 post 91 Alminnelige fordringer.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 334 post 71.

5.9 Kap. 340 Kirkelig administrasjon

5.9.1 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene (de kirkelige fellesrådene)

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) uttalte kirke-, utdannings- og forskningskomiteen bl.a. følgende:

"Flertallet reduserer kap. 340 post 72 med 12,3 mill. kroner. Flertallet ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett foreslå å øke inntektene fra Opplysningsvesenets fond med 12,3 mill. kroner som tilføres kap. 340. Flertallet viser også til merknad under kap. 341."

Det vises til at avkastningen fra fondet i første rekke benyttes til forvaltningen av fondet og til drift og vedlikehold av fondets eiendommer. Avkastningen fra finanskapitalen, som utgjør en vesentlig del av den samlede avkastningen, varierer fra år til år. Den finansielle situasjonen for fondet, slik denne har utviklet seg gjennom 2001, gir etter Kultur- og kirkedepartementets vurdering ikke pr. i dag rom for å legge nye utgifter til fondet i tillegg til de finansieringsoppgaver fondet allerede har. Det vises i denne sammenhengen til St.prp. nr. 44 (2001-2002). På denne bakgrunnen foreslås det ingen økning i tilskuddet til de kirkelige fellesrådene for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg Regjeringens redegjørelse for den finansielle situasjonen i Opplysningsvesenets fond der avkastningen fra finanskapitalen for 2001 ikke gir rom for nye finansielle oppgaver. Disse medlemmer tar disse opplysningene til etterretning, men ser samtidig at oppgavene som tilligger de kirkelige fellesrådene gjør det nødvendig med økte tilskudd for inneværende år. Disse medlemmer foreslår derfor å øke kap. 340 post 72 med 12,3 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

5.10 Kap. 341 Presteskapet

5.10.1 Nye kirkelige stillinger

Sammendrag