Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

9. Helsedepartementet

I St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001, ble det redegjort for fornyelse av den sentrale sosial- og helseforvaltningen.

Fra 1. januar 2002 er 9 institusjoner i sosial- og helseforvaltningen slått sammen til 3 - Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Statens helsetilsyn. I tillegg er oppgaver og personell flyttet fra Sosialdepartementet og Helsedepartementet, i hovedsak til Sosial- og helsedirektoratet.

Hovedmål for omorganiseringen har vært at en skal stå bedre rustet til å nå de sosial- og helsepolitiske målene og møte fremtidige faglige utfordringer. Andre viktige mål for omorganiseringen har vært at intern administrasjon og dobbeltarbeid skal reduseres og at forebyggende arbeid, tilsyn med og kvalitetsutvikling av helse- og sosialtjenesten, forskning, samt bruk av informasjonsteknologi skal styrkes.

Følgende etater er integrert i det nye Sosial- og helsedirektoratet:

  • – Statens tobakksskaderåd

  • – Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet

  • – Rusmiddeldirektoratet

  • – Giftinformasjonssentralen

  • – Etat for rådssekretariater mv.

  • – Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (sekretariatet)

I tillegg er det overført oppgaver og personell fra det tidligere Statens institutt for folkehelse, Statens helsetilsyn, Sosialdepartementet og Helsedepartementet. Sosial- og helsedirektoratet skal være Sosialdepartementets og Helsedepartementets utøvende organ på de fleste av departementenes fagområder. Dette innebærer at Sosial- og helsedirektoratet skal iverksette politiske beslutninger på helse- og sosialområdet ved bruk av juridiske og økonomiske virkemidler, og gjennom informasjonsvirksomhet overfor kommunene, helseforetakene og befolkningen generelt. Følgende etater er integrert i det nye Nasjonalt folkehelseinstitutt:

  • – Statens institutt for folkehelse (store deler av virksomheten)

  • – Statens helseundersøkelser

Nasjonalt folkehelseinstitutt skal være et nasjonalt kompetanseorgan innen smittevern og miljørettet helsevern, og innen epidemiologi og helseovervåkning. Etaten skal utvikle og drive helseregistre, og videre gjennomføre befolkningsundersøkelser med sikte på å styrke kunnskapsgrunnlaget om befolkningens helsetilstand. Etaten vil være sentral premissleverandør når det gjelder kunnskap om befolkningens helse.

Statens helsetilsyn er omorganisert. Utøvende fagoppgaver knyttet bl.a. til rådgivning og veiledning er skilt ut og overført til Sosial- og helsedirektoratet. Oppgaver knyttet til tilsyn er tydeliggjort. Statens he­lsetilsyn skal, sammen med fylkeslegene, ivareta statens tilsyns- og kontrolloppgaver i forhold til helse- og sosialtjenesten.

Komiteen tar dette til orientering.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til eigen merknad om Nasjonalt folkehelseinstitutt under avsnitt 9.6.2.1.

Bevilgningen foreslås redusert med 19,6 mill. kroner som en følge av at oppgaver og personell er overført til Sosial- og helsedirektoratet. Det vises til nærmere omtale under kap. 706 Sosial og helsedirektoratet post 1 Driftsutgifter.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet uttales i forbindelse med fremtidig eierskap og driftsansvar for offentlig tannhelsetjeneste at

"Det tas sikte på at forslag blir fremmet for Stortinget i 2002, slik at aktuelle endringer i oppgavefordelingen av denne tjenesten er iverksatt innen 01.01.03."

Sosial - og helsedepartementet tok i denne forbindelse også sikte på å belyse forslag til opprettelse av regionale odontologiske kompetansesentra og samarbeid mellom offentlig tannhelsetjeneste og privatpraktiserende tannleger.

Av St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet – regionalt nivå, som ble framlagt for Stortinget 12. april 2002, går det fram at Regjeringen vil videreføre den offentlige tannhelsetjenesten som en fylkeskommunal tjeneste. Den offentlige tannhelsetjenesten må styrkes. Det skal i større grad fokuseres på målrettet rekruttering av personell, økning i utdanningskapasitet for tannleger, kompetanseheving for de ulike personellgruppene, forsøksvirksomhet og utprøving av nye organisasjonsmodeller. Helsedepartementet vektlegger også nødvendigheten av tiltak for å stimulere til en bedre geografisk fordeling av tannleger. Helsedepartementet vil følge opp dette på ulike måter og foreslår å iverksette en tiltakspakke på 15,8 mill. kroner. Av dette er 5,3 mill. kroner netto styrking av tannhelsefeltet. Som følge av overført beløp fra 2001 til 2002 under denne posten, fremmes det forslag om netto økning av bevilgningen på 0,4 mill. kroner.

Følgende tiltak vil bidra til en styrking av tannhelsetjenesten:

  • – Tilleggsutdanning ved Universitetet i Oslo for tannleger med utdanning utenfor EØS-området (jf. lisensprogrammet ved Universitetet i Bergen)

  • – Spesialistutdanning av tannleger

  • – Regionale odontologiske kompetanssentra

  • – Forsøksvirksomhet og utprøving av nye modeller

  • – Kompetanseutviklingstiltak (over kap. 705)

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for tiltakene.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 0,4 mill. kroner.

Komiteen tar dette til etteretning og slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 701 post 21 med 0,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet legger vekt på fortgang i bedring av den offentlige tannhelsetjenesten og særlig utvidelse av utdanningskapasiteten. Disse medlemmer ser at Regjeringen følger opp visse viktige deler for å gjennomføre en styrking av tannhelsetjenesten. Disse medlemmer mener det er behov for støtte til rekrutteringstiltak i de fylker som har eller grunnet pensjonering snart vil få lav dekning av offentlige tannleger. Disse medlemmer viser til at med den organisatoriske løsning, som nå er valgt, vil det være viktig å gjennomgå tannhelsetjenesten bredt med hensyn til utvikling . Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 196 (2000- 2001) der sosialkomiteen understreket:

"betydelige tannhelsereformer må bygge på en helhetlig utredning."

Komiteen mente videre:

" det bør settes ned et offentlig utvalg som går gjennom hele spørsmålet vedrørende offentlig engasjement i tannhelsespørsmål. Utvalget bør få i oppgave å utrede organiseringen av tjenesten, hvem som skal ha fri behandling, hvilke refusjonsordninger vi skal ha, og hvordan vi best mulig kna få til enheltlige takster."

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for fortgang i oppfølging av en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten."

I tillegg til bevilgningen under denne posten gis det også bevilgning til Norges forskningsråd under kap. 739 post 50. Det foreslås nå at bevilgningen til forskningsrådet samles på en post. Hensikten er å gi en bedre oversikt over forskningsinnsatsen, og se de ulike satsingene mer i sammenheng. En sammenslåing vil også innebære at Helsedepartementet opptrer mer koordinert overfor Norges forskningsråd.

Posten foreslås derfor økt med 37,4 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 739 Andre utgifter post 50 Norges forskningsråd.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 701 post 50 med 37,4 mill. kroner.

Helsedepartementet har foretatt en ny gjennomgang av tiltak og finansieringsbehov innen handlingsplanen for helse- og sosialpersonell. Det legges større vekt på en styrking av tannhelsetjenesten, herunder oppstart av tilleggsutdanning ved Universitetet i Oslo for tannleger fra land utenfor EØS, utdannings- og kvalifiseringstiltak for å bedre rekrutteringen til helsetjenesten med egne kvalifiseringsprogram for innvandrere, samt for ufaglært arbeidskraft. For nærmere omtale i proposisjonen av tannhelsetjenesten, se kap. 701 post 21 (jf. også post 73 under).

Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2002-2003) komme tilbake med en samlet plan for rekruttering av helsepersonell.

Komiteen tar dette til orientering.

Helsedepartementet ønsker å styrke innsatsen innen utdanning og kvalifiseringstiltak. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 2 mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 705 post 61.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Helsedepartementet foreslår å øke bevilgningen til utdannings- og kvalifiseringstiltak med 2 mill. kroner for å bedre rekrutteringen til helsetjenesten. Midlene foreslås benyttet til å utvikle et program for kvalifisering av innvandrere til arbeid i helsesektoren og til kvalifiseringsprogram for ufaglærte. Som ledd i styrkingen av den offentlige tannhelsetjenesten foreslås det også å gi tilskudd til kurs i folkehelsearbeid for tannhelsepersonell og forsøkskurs med videreutdanning for tannpleiere.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Det foreslås at bevilgningen settes ned med 10,3 mill. kroner til finansiering av andre prioriterte tiltak.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Det vises til omtale under kap. 700 Helsedepartementet vedrørende hovedmål for omorganiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltning. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det varslet at Sosial- og helsedepartementet ville komme tilbake til ytterligere budsjettmessige implikasjoner av omorganiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltning i Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og bevilgningen for 2002 for Sosial- og helsedirektoratet var knyttet til de etater som nå er blitt en del av Sosial- og helsedirektoratet.

Opprettelsen av Sosial- og helsedirektoratet innebærer også at vesentlige oppgaver er overført fra Statens helsetilsyn, tidligere Statens institutt for folkehelse, Sosialdepartementet og Helsedepartementet til direktoratet. Disse funksjonene er for det meste knyttet til iverksetting av sosial- og helsepolitikken.

Totalt medfører en samling av disse aktivitetene i direktoratet en ressursoverføring på 108,9 mill. kroner til kap. 706 post 1 i 2002.

Beløpet dekkes ved tilsvarende reduksjoner over kap. 600 Sosialdepartementet post 1 (13 mill. kroner), kap. 614 Utvikling av sosialtjeneste, tiltak for rusmiddelmisbrukere post 21 (3,4 mill. kroner) post 63 (4 mill. kroner), kap. 676 Kompetansesenter for funksjonshemmede post 70 (6,5 mill. kroner), kap.700 Helsedepartementet post 1 (19,6 mill. kroner), kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt post 1 (11,1 mill. kroner) og kap. 708 Statens helsetilsyn post 1 (51,3 mill. kroner), jf. også omtale under disse kapitler.

Overordnet mål for direktoratet er god helse og sosial trygghet. Direktoratet arbeider med utforming av endelig målstruktur, strategier og hovedprioriteringer for etaten. Det vil bli gitt en omtale av dette i statsbudsjettet for 2003.

Kombinasjonen av integrering av tidligere enheter og gjennomføring av flytteprosesser fører til ekstraordinære engangskostnader knyttet til flytting og investering i IKT.

For direktoratet er det nødvendig å etablere en ny IKT-struktur. Etaten kan ikke basere sin aktivitet på de ulike IT-plattformer som eksisterte i de tidligere 12 etater og enheter. Det vises også til omtale under kap. 732 post 32 om å nytte midler innenfor rammen av tiltaksplanen for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren.

Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til delfinansiering av engangskostnadene til IKT og flytting. Forslaget forutsetter at direktoratet i tillegg gjennomfører betydelige effektiviserings- og innsparingstiltak for å dekke ytterligere kostnader til dette, herunder å holde ledige stillinger ubesatt i 2002.

Komiteen viser når det gjelder omorganiseringen til merknader under avsnitt 9.1, jf. kap. 700. Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 706 post 1 til merknader under avsnitt 9.4.4.

Hendelsene knyttet til bruk av produktet Dent-O-Sept har tydeliggjort et behov for styrking av forvaltning av og tilsyn med regelverket for medisinsk utstyr. Det vises til helseministerens redegjørelse for Stortinget 25. april 2002.

Arbeidsområdet består av å forvalte regelverket for medisinsk utstyr, samt å ivareta de forpliktelser som Norge har på dette området. EØS-avtalen har gitt Norge de samme rettigheter og plikter som EU-landene når det gjelder krav til medisinsk utstyr. Det norske regelverket bygger på de europeiske direktivene for medisinsk utstyr. Før markedsføring må det foretas en vurdering av om produktet er i samsvar med kravene i det aktuelle direktiv – som bevis på samsvar kan merket CE påføres. For de tre høyeste av i alt fire risikoklasser må produsenten hyre en uavhengig tredjepart - et såkalt teknisk kontrollorgan for medisinsk utstyr - til å kontrollere samsvar med kravene. For medisinsk utstyr i den laveste risikoklassen (risikoklasse I), samt for individuelt tilpasset utstyr, er det produsenten selv som vurderer og erklærer samsvar med direktivets krav.

Tilsynet med produsenter av utstyr i risikoklasse I bør prioriteres langt sterkere. Mottatte meldinger om alvorlig svikt har blitt fulgt opp, men utover dette har myndighetene ikke hatt kapasitet til å følge opp disse produktene. Det er imidlertid blitt klart at det, til tross for regelverket, markedsføres en del CE-merkede produkter som ikke holder mål, eller som av andre grunner ikke skulle ha vært CE-merket.

Behovet for aktiv markedsovervåking for å påse at norske produkter holder mål, ivaretas ikke med dagens bemanning. Årlige merutgifter vil utgjøre 2,9 mill. kroner, mens merutgiftene for 2002 anslås til 1,8 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 1,8 mill. kroner.

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 706 post 1 til merknader under avsnitt 9.4.4.

Regjeringen har ut fra en helhetsvurdering gått inn for, med forbehold om Stortingets samtykke, å innlemme barnematdirektivet i EØS-avtalen. Samtidig skal det iverksettes flere skjerpende tiltak for overvåking og kontroll med barnemat og informasjon om spedbarnsernæring til helsepersonell og foreldre. Barnematdirektivet, som åpner for beriking av barnemat med vitaminer, mineraler og aminosyrer, ble vedtatt i EU i 1996. Fra EUs side har det lenge vært forutsatt at direktivet skal gjelde for hele EØS-området.

Fra Regjeringens side har det vært lagt stor vekt på å finne en løsning som ivaretar de helsemessige aspektene i denne saken. Av hensyn til EØS-samarbeidets viktighet for Norge og det framtidige samarbeidet med EU om mattrygghet, har det samtidig vært viktig å finne en løsning som er akseptabel for EU-siden.

Sosial- og helsedirektoratet og Statens næringsmiddeltilsyn har utarbeidet forslag til tiltak. For å få arbeidet raskt i gang og få til nødvendig intensitet og fremdrift i arbeidet, anses det som nødvendig med ekstra ressurser i de første årene. Tiltakene bør sikres en ressursramme på 7 mill. kroner i perioden 2002-2004. I tillegg vil institusjonene bidra med ca. 9 mill. kroner over sine ordinære budsjett til relevante tiltak som uansett ville blitt gjennomført. Til sammen settes av ca. 16 mill. kroner over perioden.

Elementene i arbeidet vil være:

  • – Å sikre oversikt over sammensetning av barnematprodukter på det norske marked, blant annet gjennom utvikling og drift av system for meldeplikt for produktene til Statens næringsmiddeltilsyn

  • – Kostholdsundersøkelser blant spedbarn/småbarn - Nødvendig revisjon av anbefalinger for spedbarnsernæring og utarbeidelse av nye kostråd, herunder spesielle anbefalinger om tran

  • – Kompetanseheving/materiell til helsepersonell, spesielt ved helsestasjonene

  • – Informasjonsvirksomhet til småbarnsforeldre og andre nøkkelgrupper

  • – Kontakt med industrien angående berikingspraksis

  • – Det vises til kap. 1114 Statens næringsmiddeltilsyn post 1.

Bevilgningen foreslås økt med 1,15 mill. kroner i 2002.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet er uenig i å innlemme barnematdirektivet i EØS-avtalen og vil gå mot dette når saken kommer til behandling i Stortinget. Derfor går disse medlemmer inn for en reduksjon på post 1 med 1,15 mill. kroner som vil være det som måtte bevilges til dette for resten av inneværende år.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 706 post 1 til merknader under avsnitt 9.4.3.1.

Standpunkttabell, avsnitt 9.4.4

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

H, KrF, V

Ap

FrP

SV

Sp

Kp

706

1

Sosial- og helsedirektoratet

1

Overføring av oppgaver

+108,900

+108,900

+108,900

+108,900

+108,900

+108,900

+108,900

2

IKT

+10,000

+10,000

0,0

+10,000

+10,000

+10,000

+10,000

3

Styrking av tilsyn og forvaltning av området medisinsk utstyr

+1,800

+1,800

+1,800

+1,800

+1,800

+1,800

+1,800

4

Implementering av EUs barnematdirektiv

+1,150

+1,150

+1,150

+1,150

0,000

0,000

0,000

5

Kutt

-7,400

Sum

+121,850

+121,850

104,450

+121,850

120,700

120,700

120,700

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 706 post 1 med i alt 121,85 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den sentrale styringsreformen skal være kostnadsnøytral og legger til grunn gjennomføring ved kostnadsreduserende tiltak over 2 år og mener at IKT-investeringer kan vurderes i en slik sammenheng. Disse medlemmer legger til grunn at Sosial- og helsedirektoratets rammer ikke skulle finansieres ved tiltak til desentraliserte formål eller nye bevilgninger.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at bevilgningen reduseres med 17,4 mill. kroner og bevilges med 104,45 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

706

Sosial- og helsedirektoratet

1

Driftsutgifter, forhøyes med

104 450 000

fra kr 195 830 000 til kr 300 280 000"

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

706

Sosial- og helsedirektoratet

1

Driftsutgifter, forhøyes med

120 700 000

fra kr 195 830 000 til kr 316 530 000"

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknad under avsnitt 9.4.3 hvor disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om bevilgning for implementering av barnematdirektivet.

Det foreslås at Sosial- og helsedirektoratet overtar ansvaret for å autorisere helsepersonell (fra Statens helsetilsyn). Driftsutgiftene er innarbeidet i forslaget under kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet om overføring av midler fra Statens helsetilsyn (kap. 708). Til dette tiltaket er det videre under kap. 3708 budsjettert med 10 mill. kroner i inntekter. Som følge av flytting av denne oppgaven til direktoratet foreslås denne inntekten nå budsjettert under post 2.

Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 3706 post 2 med 10 mill. kroner.

Instituttet har prioritert arbeidet med å utvikle målstruktur, strategier og prioriteringer for den nye institusjonen. Deler av dette arbeidet er fullført, men det endelige resultatet vil først foreligge i slutten av året.

Nasjonalt folkehelseinstitutt skal arbeide for å bedre befolkningens helse ved å fremskaffe kunnskap om hvordan folkehelsen utvikler seg og hvilke forhold som påvirker helsen. Instituttet skal formidle kunnskap og gi råd om hvordan man kan fremme helse og forebygge sykdom og helseskade, og tilby tjenester som kan bidra til dette.

For å kunne fylle denne funksjonen kreves det inngående kompetanse på en rekke høyt spesialiserte områder og evne til å omsette kunnskapen til råd som beslutningstakere, helsetjeneste og allmennhet kan nyttiggjøre seg. Denne kompetansen kan Folkehelseinstituttet bare opparbeide ved å drive forskning på høyt nivå og samarbeide nært med ledende fagmiljøer internasjonalt.

Det overordnede målet for Folkehelseinstituttet er å bedre helsetilstanden i befolkningen. For å oppnå dette, har instituttet definert tre hovedmål for sin virksomhet:

  • 1. God oversikt over helseforholdene i befolkningen

  • 2. Solid kunnskap om forhold som påvirker helsen

  • 3. Nyttige råd og tjenester som kan føre til bedre helse

Under hvert av disse målene vil det i løpet av året bli utarbeidet delmål og konkrete planer for hvordan instituttet skal legge opp sitt arbeid for å nå målene. Dette vil bli fullført i løpet av høsten 2002.

Folkehelseinstituttet har ansvar for tre fagområder: smittevern, miljømedisin og epidemiologi (epidemiologi omfatter i denne forbindelse helseundersøkelser og helseregistre). Disse tre fagområdene er tydeliggjort i organisasjonsstrukturen ved at det er opprettet egne divisjoner for hver av dem.

En av de store gevinstene ved omorganiseringen er at fem av landets seks sentrale helseregistre, alle de regionale helseundersøkelsene med tilhørende biologiske prøver og flere av de største befolkningsbaserte forskningsprosjektene i landet, er blitt samlet under en ledelse. Folkehelseinstituttet vil samarbeide med det øvrige forskningssystemet om å utnytte de helt spesielle mulighetene som disse ressursene gir for forskning nasjonalt.

Komiteen tar dette til orientering.

Bevilgningen foreslås redusert med 11,1 mill. kroner som følge av at oppgaver og personell er overført Sosial- og helsedirektoratet. Videre foreslås bevilgningen økt med 2,8 mill. kroner i forbindelse med at instituttet overtar ansvaret for Abortstatistikken, Dødsårsaksregisteret og Systemet for vaksinasjonskontroll (SYSVAK) mot tilsvarende reduksjon under kap. 708 Statens helsetilsyn post 1 Driftsutgifter.

Posten foreslås videre styrket med 5 mill. kroner for å dekke ekstraordinære utgifter i forbindelse med etableringen av instituttet. Flytte- og etableringskostnadene ved sammenslåingen av SHUS og Folkehelsa har blitt større enn forventet, bl.a. pga. økte husleieutgifter, utgifter til bygningsmessige endringer og økt beredskap og generelle administrative investeringer. Nasjonalt folkehelseinstitutt er likevel i en svært vanskelig budsjettmessig situasjon. Det forslaget som her legges fram, forutsetter at instituttet gjennomfører en omstillingsprosess som også vil innebære nedbemanning.

Bevilgningen foreslås redusert med 3,3 mill. kroner i 2002.

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at omstillingen av de sentrale organer ikke skulle medføre oppsigelser og legger til grunn at forsvarlig gjennomføring kan skje ved å fordele nødvendige kostnadsreduserende tiltak over 2 år.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymra for den svært vanskelige budsjettmessige situasjonen for Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Disse medlemmer viser til at kostnadene knytta til omorganisering, flytting og etablering og sammenslåing av SHUS og Folkehelsa har blitt større enn forventa. Disse medlemmer har merka seg at den vanskelige økonomiske situasjonen vil innebære en nedbemanning ved folkehelseinstituttet. Nasjonalt Folkehelseinstitutt har ansvaret for et viktig forebyggende helsearbeid ved å framskaffe kunnskap om hvordan folkehelsa utvikler seg og hvilke forhold som påvirker helsa. Instituttet skal også formidle kunnskap og gi råd om hvordan man kan fremme helse og forebygge sykdom og helseskade. Dette krever inngående kompetanse på flere høyt spesialiserte områder som bare kan opparbeides gjennom forskning på høyt nivå. I en tid med sterkt økende utgifter forbundet med sykdom og behandling av sykdom og skader, er det etter disse medlemmers syn helt galt å redusere innsats og ressurser som går til forskning, kunnskapsoppbygging og informasjon om hvordan man kan fremme helse og forebygge sykdom og helseskade.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti øker derfor bevilgninger på kap. 707 post 1 med 9,2 mill. kroner.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 707 post 1 til merknader under avsnitt 9.6.2.3.

Medisinsk fødselsregister har frem til 1. januar 2002 vært et samarbeidsprosjekt mellom Sosial- og helsedepartementet ved Folkehelsa, Universitetet i Bergen, Stiftelsen Universitetsforskning Bergen (Unifob) og Haukeland sykehus. Som en følge av omorganiseringen av den sentrale statlige helseforvaltningen, ble Medisinsk fødselsregister innlemmet i Nasjonalt folkehelseinstitutt fra 1. januar 2002. I dag er kun mindre deler av fødselsregisterets drift (2,9 mill. kroner) finansiert over Helsedepartementets budsjett. For å kunne videreføre driften av fødselsregisteret foreslås bevilgningen økt med 2,5 mill. kroner.

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 707 post 1 til merknader under avsnitt 9.6.2.3.

Standpunkttabell, avsnitt 9.6.2.3

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

H, KrF, V

Ap

FrP

SV

Sp

Kp

707

1

Nasjonalt folkehelseinstitutt

1

Overføring av oppgaver og personell til Sosial- og helsedirektoratet

-11,1

-11,1

-11,1

-11,1

-11,1

-11,1

-11,1

2

Abortstatistikk mv.

+2,8

+2,8

+2,8

+2,8

+2,8

+2,8

+2,8

3

Etableringsutgifter

+5,0

+5,0

+5,0

+5,0

+5,0

+5,0

+5,0

4

Fødselsregister

+2,5

+2,5

+2,5

+2,5

+2,5

+2,5

+2,5

5

Styrking

+10,0

3,3

3,3

Sum

-0,8

-0,8

-0,8

-0,8

+9,2

+2,5

+2,5

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 707 post 1 med 800 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

707

Nasjonalt folkehelseinstitutt

1

Driftsutgifter, forhøyes med

9 200 000

fra kr 256 200 000 til kr 265 400 000"

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil fremheve at Nasjonalt folkehelseinstitutt skal arbeide for å bedre befolkningens helse og se på hvilke forhold som påvirker helsen. Dessuten skal instituttet formidle kunnskap og gi råd for å forebygge sykdom og helseskade, og tilby tjenester til dette. Disse medlemmer er ikke i tvil om at dette er særdeles viktige områder å arbeide med i tider med større internasjonal kommunikasjon på alle plan.

Disse medlemmer er sterkt i tvil om instituttet vil være i stand til å nå disse mål når det kommer fram at omorganiseringen med omstillingskostnader alt nå har kommet opp i 30 mill. kroner i følge et skriv av 14. mai d.å. fra arbeidstakerorganisasjonene ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Samtidig blir bevilgningen redusert med 3,3 mill. kroner under post 1, driftsutgifter. Disse medlemmer frykter også for at den foreslåtte underfinansieringen vil føre til sterk nedbemanning og dermed redusere instituttets muligheter til å drive medisinsk rådgiving og forebyggende helsearbeid.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke post 1 med 2,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

707

Nasjonalt folkehelseinstitutt

1

Driftsutgifter, forhøyes med

2 500 000

fra kr 256 200 000 til kr 258 700 000"

Prisstigning på programvaksine I løpet av 2001 økte prisen på DT- og BCG-vaksine betydelig. Dette er vaksiner som Nasjonalt folkehelseinstitutt formidler gratis innenfor "barnevaksinasjonsprogrammet". Programmet omfatter de vaksiner alle barn får tilbud om gjennom småbarns- og grunnskolealder. Det finnes ingen andre DT-vaksiner med markedsføringstillatelse i Norge. Folkehelseinstituttet har følgelig ikke mulighet til å velge et alternativt preparat.

Bevilgningen foreslås økt med 6,5 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Statens helsetilsyn er tillagt et overordnet ansvar for tilsyn med helse- og sosialtjenestene.

En mer rendyrking av tilsynets rolle som tilsynsmyndighet for disse tjenester innebærer bl.a. at ressurser i Statens helsetilsyn, som var knyttet til iverksetting av helsepolitikken, er overført til Sosial- og helsedirektoratet. I tillegg er det overført administrativt personell. Som følge av reorganiseringen, er det også overført oppgaver og personell til Folkehelseinstituttet.

Samlet sett innebærer dette at bevilgningen over kap. 708 foreslås satt ned med 54,1 mill. kroner.

Helsetilsynet og fylkeslegene skal sikre effektiv saksbehandling i klage- og tilsynssaker. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det opplyst at gjennomsnittlig saksbehandlingstid ikke skal overstige 5 mnd. hos fylkeslegene og 6 mnd. i Helsetilsynet.

For noen klager og tilsynssaker vil gjennomsnittlig saksbehandlingstid i vesentlig grad bli påvirket av den tid som går med til saksbehandling i andre etater enn Statens helsetilsyn og fylkeslegene. I den forbindelse orienteres det om at Helsedepartementet i sitt tildelingsbrev til Statens helsetilsyn for 2002 har lagt til grunn at de saksbehandlingstider som er presentert i St.prp. nr. 1 (2001-2002) gjelder ekskl. den tid som går med til saksbehandling i andre etater.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 708 post 1 med 54,1 mill. kroner.

Det vises til omtale under kap. 3706 post 2.

Bevilgningen foreslås satt ned med 10 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Bevilgningen foreslås satt ned med 0,5 mill. kroner til finansiering av andre helsetiltak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kapitlet for "Rehabilitering" kuttes med 0,5 mill. kroner uten noen annen begrunnelse enn "...til finansiering av andre helsetiltak". Disse medlemmer går imot et slikt grunnløst kutt, og viser til at disse medlemmer ønsker å styrke opptreningsinstitusjonene med 50 mill. kroner for å unngå nedleggelser i inneværende år.

Det vises til omtale under kap. 2751 post 70 Legemidler der det foreslås trygderefusjon for Remicade.

Bevilgningen foreslås satt ned med 7,2 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteen viser for øvrig til merknader under avsnitt 9.10.2.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, er enige om å øke bevilgningen til sykehussektoren med 350 mill. kroner. Fordelingen av disse ekstra ressursene blir foretatt ved behandlingen av St. prp. nr. 59 (2001-2002), jf. Innst. S nr. 243 (2001-2002)

Flertallet viser til at av de 350 mill. kronene, vil 282 mill. bevilges til økt pasientbehandling ved sykehusene. Dette vil gi en vekst i aktivitetene på sykehusene med i underkant av 1,5 pst. i 2002. 30 mill. kroner vil bli brukt for å sikre inntjening for Feiringklinikken og Hjertesenteret i Oslo henholdsvis på anslagsvis 20 og 10 mill. kroner høyere en departementets anslag i St.prp. nr. 59 (2001-2002).

Flertallet er enige om og vil foreslå at den innsatsstyrte finansieringen av spesialisthelsetjenesten vil bli økt fra 55 til 60 pst. fra 1. januar 2003. Videre er flertallet enige om å gjeninnføre en refusjon til assistert befruktning. Ordningen innebærer en engangs egenandel på kr 18 000 som gir inntil 3 forsøk. Tilsvarende behandling kan i dag koste opp mot kr 100 000. Ordningen gis tilbakevirkende kraft og gjelder fra 1. januar 2002. Ordningen er kostnadsberegnet til 36 mill. kroner. Flertallet er også enige om å innføre fritak for egenandel ved sterilisering etter medisinske indikasjoner. Ordningen er kostnadsberegnet til 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 59 (2001-2002) Spesialisthelsetjenestens økonomi og budsjett 2002, Innst. S. nr. 243 (2001-2002). Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen har tatt hensyn til pensjonsutgiftene og estimat for lønnoppgjøret. Videre forutsetter disse medlemmer at Regjeringen raskt kommer tilbake til Stortinget med en egen sak om fastsetting av åpningsbalanse med basis i gjenanskaffelsesverdi, slik at helseforetakene kan få oversikt over sin økonomiske situasjon og dermed være i stand til å gjennomføre den effektivisering Regjeringen har lagt til grunn at vil være forsvarlig å gjennomføre.

Disse medlemmer understreker at investeringsrammene til helseforetakene i det minste må sikre etterlevelse av pålegg fra Arbeidstilsynet og viser til at det er et stort etterslep på vedlikehold. Videre legger disse medlemmer vekt på at oppgradering og investeringer i bygninger og utstyr ofte er nøkkelen til effektiviseringstiltak. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen mener det er mulig å gjennomføre effektivisering på 1,3 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er svært krevende for en stor, ny organisasjon å oppnå innsparingskrav. Disse medlemmer er klar over at det er vanskelig å oppnå varige og gode effektiviseringsløsninger ved raske omstillinger og støtter på denne bakgrunn Regjeringens forslag om at innsparingstiltakene skal gjennomføres over 2 år. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringens vurdering av størrelsen på innsparingene er gjennomførbare.

Disse medlemmer har hele tiden vært klar over at sykehusreformens startfase er krevende. Disse medlemmer legger vekt på at foretaksstyrene i startfasen må sikres handlingsrom dersom målene om å fjerne korridorpasienter og å redusere behandlingskøene skal kunne oppnås. Disse medlemmer mener det derfor er helt vesentlig å følge opp den aktivitetsvekst regjeringen Stoltenberg la til grunn i budsjettforslaget for 2002 og foreslår å tilleggsbevilge 350 mill. kroner for å sikre en aktivitetsvekst på 1,5 pst. i 2002 og viser for øvrig til Arbeiderpartiets merknader i Innst. S. nr. 243 (2001-2002) Spesialisthelseøkonomiproposisjonen. Disse medlemmer vil gjennomføre en vesentlig reduksjon i egenbetalingen ved assistert befruktning, og viser for øvrig til Arbeiderpartiets merknader i Innst. S. nr. 243 (2001-2002).

Disse medlemmer konstaterer at innsatsstyrt finansiering er økt gjennom flere budsjettforlik der Høyre og Fremskrittspartiet har deltatt. Disse medlemmer viser til at hele sosialkomiteen i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) understreket behovet for en løpende evaluering av alle sider ved innsatsstyrt finansiering også systemvirkning for pasienter med kroniske lidelser og sammensatte lidelser. Disse medlemmer etterlyser den større gjennomgang departementet er i gang med av kostnadene ved ulike behandlingsformer som var en forutsetning for endringer i forbindelse med budsjettet for 2003.

Disse medlemmer ønsker ikke en større omfordeling av ressursene fra basisbevilgningen til innsatsstyrt finansiering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 243 (2001-2002).

Disse medlemmerviser til St.prp. nr. 1 (2001-2002) der Regjeringen fremmet forslag om at statlig refusjon av utgifter til behandling og medisiner mot ufrivillig barnløshet skulle fjernes og at slik behandling fra 1. januar 2002 skulle dekkes 100 pst. av brukeren. Med bakgrunn i Fremskrittspartiets handlingsprogram for perioden 2001-2005, støttet Fremskritts-partiets medlemmer Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil minne om at det var regjeringen Stoltenbergs forslag til budsjett som i utgangspunktet inneholdt slikt forslag og at regjeringen Bondevik II ikke endret dette i sitt forslag til statsbudsjett for 2002.

Under Fremskrittspartiets landsmøte våren 2002 ble det vedtatt et forslag om å endre den vedtatte programformulering om kunstig befruktning og gå inn for full dekning av utgifter til slik behandling. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om 100 pst. dekning av utgifter til kunstig befruktning.

Siden 1. januar d.å. har svært få par oppsøkt denne behandlingen. Disse medlemmer mener imidlertid at det vil være urettferdig dersom de som i denne perioden har hatt store utgifter til behandling mot ufrivillig barnløshet skal bli de eneste som selv må dekke disse utgiftene, og vil fremme forslag om at 100 pst. refusjon skal gjelde for alle som har hatt slike utgifter i 2002.

Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i innstillingen til St.prp. nr. 59 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til St.prp. nr. 59 (2001-2002) og forlik inngått mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer er enig i at styrkingen av pasientbehandling er viktig, og bevilger i likhet med forliket 350 mill. kroner. Disse medlemmer vil ikke fordele mer penger gjennom ISF-ordningen og fordeler dermed de 140 mill. kroner forliket gir til ISF-ordningen direkte til helseforetakene. Etter disse medlemmers mening vil dette bedre ivareta helseforetakenes mulighet til å løse flaskehalser og behandlingskøer. Dette medfører at de 5 helseforetakene styrkes med 140 mill. kroner mer enn som ligger i forliket, som disse medlemmer er enig i. Disse medlemmer fremmer i tillegg 50 mill. kroner til psykiatrien, 30 mill. kroner til opptreningssentrene og økt statlig refusjon for ufrivillig barnløse på 40 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til svar som ble gitt 24. september 2001 på Senterpartiets spørsmål "Hvor mange årsverk går tapt på grunn av venting i helsekø?" Sosial- og helsedepartementet anslo tapet til å være 7 300 årsverk i det som ble kalt unødig venting og definert som venting ut over 4 uker. Tallet var en framkriving som bygget på en undersøkelse av Sintef UNIMED fra 1998. Av den antatte sum gjaldt 5 900 årsverk unødig venting ved sykehus, hos spesialister eller hos fysioterapeuter. 1 400 årsverk gjaldt venting på rehabiliteringstilbud. Alle tall gjelder sykemeldte som skal tilbake i arbeid.

Dette medlem vil vise til at den angitte venting gir en beregnet kostnad på om lag 1.9 mrd. kroner i sykepenger. I tillegg kommer utgifter som arbeidsplassene har, samt store produksjonstap i mange tilfelle. For noen vil slik venting på behandling redusere mulighetene for å komme tilbake i arbeid. Dette medlem mener det i dagens situasjon med press i økonomien som skyldes mangel på arbeidskraft vil være meget lønnsomt å bevilge ekstra penger for å øke behandlingskapasiteten slik at unødig venting kan unngås. Dette medlem mener at slik ekstra bruk av oljepenger ikke øker presset i økonomien, men bidrar til det motsatte.

Dette medlem vil forslå å bevilge 1 100 mill. kroner ekstra til de regionale helseforetakene for å få behandlet flere. I tillegg 100 mill. ekstra til trygdeetatens kjøp av operasjoner for sykemeldte, samt 80 mill. ekstra til statlig tilskudd til opptreningssentrene. Dette medlem mener de henvendelser som er mottatt om behov for ekstra penger til drift ved sykehus og opptreningssentre, at de har mulighet til å bruke slike bevilgninger på en effektiv måte rettet mot den pasientgruppe som her er nevnt.

Dette medlem vil vise til at helseforetakene har anslått driftsunderskuddet for 2002 til om lag 2.6 mrd. kroner når Stortingets forutsetninger om økt aktivitet legges til grunn. Regjeringens påplussing på kap. 730 og 732 er på til sammen 1.3 mrd. kroner. Dette medlem vil øke bevilgningen til helseforetakene, og viser til Innst. S. nr. 243 (2001-2002) om spesialisthelsetjenesten hvor forslag om en milliard ekstra til drift av sykehus også fremmes.

Dette medlem vil i tillegg fremme forslag om å øke bevilgningene til psykiatrien med 100 mill. kroner til psykiatrien kap 743.62 og 75 under avsnitt 20.1.

Den statlige tiltaksplanen for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren inneholder fire hovedsatsingsområder. Ett av hovedsatsingsområdene er knyttet til etablering av publikumstjenester. Formålet er bl.a. at publikum skal gis et helhetlig og kvalitetssikret tilbud av offentlig helse- og sosialinformasjon som samtidig er tilgjengelig for flest mulig.

Etableringen av IKT i Sosial- og helsedirektoratet vil bidra til å følge opp dette hovedformålet. Relevante investeringer i direktoratet er knyttet til etablering og utvikling av direktoratets internett-tjenester og tilrettelegging av elektronisk informasjon for ulike brukergrupper.

Innenfor posten foreslås derfor inntil 8 mill. kroner benyttet til finansiering av IKT i Sosial- og helsedirektoratet, jf. også omtale under kap. 706.

Komiteen tar dette til etterretning.

Bevilgningen foreslås satt ned med 480 000 kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringen forslag.

Komiteen viser for øvrig til merknader under avsnitt 9.10.2.

Bevilgningen foreslås satt ned med 300 000 kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringen forslag.

Komiteen viser for øvrig til merknader under avsnitt 9.10.2.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er klar over at Follo sykehus er planlagt som et rendyrket lokalsykehus for ca. 163 000 innbyggere i Follo og indre Østfold. Driftskonseptet for Follo sykehus tilsier at dette vil bli et modellsykehus for samarbeid mellom fag/profesjoner, og for samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten. Dette medlem har merket seg at pasientene her skal møte et helhetlig og samordnet tjenestetilbud innen somatikk, psykisk helsevern og rustiltak.

Dette medlem kjenner til at sykehuset også skal inneholde et fylkesdekkende senter for spiseforstyrrelser. Videre er det lagt til grunn at Follo sykehus skal være et pilotprosjekt i forhold til gjennomføring, da sykehuset skal etableres gjennom en totalentreprisemodell. Dette medlem vil understreke viktigheten av at dette prosjektet prioriteres, både ut fra de behov det skal betjene og fordi dette sykehuset representerer et nytt konsept både driftsmessig og utbyggingsmessig. Dette er det viktig å få prøvd ut i praksis.

Dette medlem viser til Innst. S. nr. 308 (1987-1988) om nytt rikshospital der

"Flertallet er innforstått med at valget av Gaustad som lokaliseringssted for nytt rikshospital forutsetter at Akershus fylkeskommune bygger et nytt lokalsykehus i Follo."

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en skisse over framdriften og kostnadene ved prosjektering og bygging av Follo sykehus i forbindelse med statsbudsjettet for 2003."

Bevilgningen foreslås satt ned med 210 000 kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringen forslag.

Komiteen viser for øvrig til merknader under avsnitt 9.10.2.

Bevilgningen foreslås satt ned med 160 000 kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringen forslag.

Komiteen viser for øvrig til merknader under avsnitt 9.10.2.

Bevilgningen foreslås satt ned med 150 000 kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringen forslag.

Komiteen viser for øvrig til merknader under avsnitt 9.10.2.

Det foreslås bevilget 0,8 mill. kroner til en styrking av helsesektorens arbeid knyttet til oppfølging av Regjeringens handlingsplan mot kjønnslemlestelse.

Komiteen viser til merknader under avsnitt 9.12.1.3

Akuttmeldingen ble behandlet av Stortinget i juni 2001, jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001). Meldingen tar utgangspunkt i tilrådinger i NOU 1998: 8 Luftam­bulansetjenesten i Norge og NOU 1998: 9 Hvis det haster ... Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap. I meldingen foreslås en rekke tiltak som tar sikte på å styrke den akuttmedisinske beredskapen. I innstillingen gir Stortinget i hovedtrekk tilslutning til disse tiltakene, og i tillegg fattes det en rekke tilleggsvedtak i form av romertallsvedtak.

I det følgende gis en status for oppfølgingsarbeidet.

Sosial- og helsedepartementet ga høsten 2001 Folkehelseinstituttet i oppdrag å evaluere Førstehjelp-prosjektet (1996-2001). Prosjektet er et samarbeid mellom ulike offentlige institusjoner, frivillige organisasjoner, privat næringsliv, forsikringsselskap, Utdannings- og forskningsdepartementet og Helsedepartementet. Opplegget går ut på å øke kunnskapene blant elever i ungdomsskolen fra 8.-10. klassetrinn. Evalueringsrapporten vil foreligge innen utgangen av første halvår 2002.

Komiteen tar dette til orientering.

Stortinget har bedt Regjeringen iverksette et opplærings- og utplasseringsprogram for "hjertestartere" (romertallsvedtak I). Helsedepartementet er i ferd med å inngå et samarbeid med Stiftelsen norsk luftambulanse (SNLA) og Norsk akuttmedisinsk kompetansesenter (NAKOS) om iverksettelse av et slikt program.

NAKOS ble høsten 2001 tildelt 2 mill. kroner for å utvikle et hjertestansregister som skal brukes i oppfølgingen av hjertestarter-prosjektet. Det foreslås 0,5 mill. kroner til program for utplassering og opplæring av bruk av hjertestartere.

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 739 post 21 til merknader under avsnitt 9.12.1.3.

Sosialkomiteen har anmodet at det snarest mulig skjer en avklaring om fremtid og innhold i den medisinske nødmeldetjenesten. Bakgrunnen er at forslagene i NOU 1998:9 knyttet til medisinsk nødmeldetjeneste ikke ble behandlet i akuttmeldingen, fordi Justisdepartementet for tiden leder et utredningsarbeid for å avklare om det er mulig å forenkle og effektivisere nødmeldetjenesten i sin helhet (brann, politi og helse). Dette utredningsarbeidet vil være avsluttet 1. juli 2002. Konklusjonene fra dette arbeidet kan få konsekvenser for den fremtidige medisinske nødmeldetjeneste, herunder antallet AMK-sentraler. Sosial- og helsedirektoratet er bedt om å følge opp saken når utredningsarbeidet er avsluttet.

Komiteen tar dette til orientering.

Det er laget et rundskriv om rutiner for henvendelser fra skip (Rundskriv 156/2001).

Helsedepartementet har mottatt søknad om etablering av et kompetansesenter for sjøfartsmedisin fra en arbeidsgruppe ledet av Fylkeslegen i Rogaland. Søknaden ligger til behandling i Sosial- og helsedirektoratet, og Helsedepartementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

Komiteen tar dette til orientering.

Sosialkomiteen sluttet seg i Innst. S. nr. 300 (2000-2001) til forslaget i akuttmeldingen om å opprette et nasjonalt kompetansesenter for prehospitale akuttmedisinske tjenester. Senteret skal tilknyttes Universitetet i Oslo og fungere som et nettverk bestående av de akuttmedisinske miljøer i helseregionene.

Senteret skal videre ha klare forpliktelser til å fungere som et nettverk for helseregionene.

Samlet foreslås det 1,2 mill. kroner til Kompetansesenter for prehospital akuttmedisin. Innenfor posten foreslås 0,6 mill. kroner omdisponert til formålet.

Bevilgningen foreslås økt med 0,6 mill. kroner til etablering av et kompetansesenter for prehospital akuttmedisin.

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 739 post 21 til merknader til bevilgningsforslaget under avsnitt 9.12.1.3.

Sosialkomiteen sluttet seg til at det ble utarbeidet en felles forskrift for prehospitale tjenester, herunder medisinsk nødmeldetjeneste, legevakt i primærhelsetjenesten og ambulansetjenesten (inkl. luftambulansetjenesten). Sosial- og helsedirektoratet har etablert en prosjektgruppe som tar sikte på å ferdigstille et utkast til forskrift som vil bli oversendt Helsedepartementet i løpet av høsten 2002.

Komiteen tar dette til orientering.

Sosial- og helsedirektoratet vil i løpet av 2002 utrede hvordan telemedisinske metoder kan brukes innenfor akuttmedisin.

Komiteen tar dette til orientering.

Sosial- og helsedirektoratet vurderer om det er behov for å utarbeide funksjonskrav til helsetjenestens representant i ledelsen ved redningssentralene.

Det er nedsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe for å utrede den organisatoriske forankring og faglige innhold av psykososiale støttetjenester, både i akutt- og oppfølgingsfasen etter en ulykke. Resultatene fra dette arbeidet vil foreligge i løpet av våren 2002. Sosial- og helsedirektoratet er bedt om å følge opp dette arbeidet.

Komiteen tar dette til orientering.

Sosialkomiteen har bedt Helsedepartementet om å støtte etablering av et nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, basert på en prosjektskisse utarbeidet av kompetansemiljøet i Bergen. Sosial- og helsedepartementet tildelte i 2001 midler til et forprosjekt for opprettelse av et slikt senter, og har fulgt opp med tilskuddsmidler i 2002, jf. statsbudsjettets kap. 705 post 60.

Komiteen tar dette til orientering.

Stortinget har anmodet Regjeringen om å gjennomgå de økonomiske konsekvensene av etablering av interkommunale legevaktsentraler ut fra målsetningen om at kommunene får dekket sine merkostnader til en slik etablering, og at kommunene kan nyttiggjøre seg økonomiske rasjonaliseringsgevinster av det interkommunale legevaktsamarbeidet.

Helsedepartementet vil gjennom et eksternt oppdrag se nærmere på utgiftsfordelingen mellom kommune, trygd og ambulansetjeneste i de gjennomførte prosjektene. Helsedepartementet vil komme nærmere tilbake til dette i statsbudsjettet for 2003.

Komiteen tar dette til orientering.

Sosialkomiteen har sluttet seg til at det skal innføres krav om tomannsbetjening av ambulansebiler som hovedregel, med mulighet for dispensasjon for enmannsbetjening for de ambulansene med minst aktivitet. Betingelsen er at det etableres avtaler om fast ledsagertjeneste med for eksempel sykehjem eller primærhelsetjeneste. Kravet vil inngå i forannevnte utkast til felles forskrift for prehospital akuttmedisin som utarbeides av Sosial- og helsedirektoratet og planlegges ferdigstilt i løpet av høsten 2002.

Komiteen tar dette til orientering.

Sosialkomiteen har sluttet seg til at det innføres krav til kompetanse for ambulansepersonell, dvs. at minst en av ambulansepersonellet må ha fagbrev og den andre akuttmedisinsk- og pleiefaglig kompetanse på nivå med det som er angitt i NOU 1976:2.

Det legges opp til en overgangsordning for fagbrev på 6 år, og en ytterligere dispensasjonsordning på inntil 3 år for tjenester som av særlige årsaker ikke har klart dette kravet. Kravet vil inngå i foran nevnte utkast til felles forskrift for prehospital akuttmedisin.

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det er uklarhet om bemanningen på ambulansebilene, og viser til at Stortinget har uttrykt at ambulansebilene som hovedregel skal være tomannsbetjente.

Flertallet vil etterlyse den lenge bebudede forskriften om prehospital akuttmedisin der en forventer en formalisering av kravet om tomannsbetjente ambulansebiler og kompetansekrav til ambulansepersonell.

Stortinget har bedt Regjeringen utarbeide særskilte kompetansekrav til frivillige mannskaper som er engasjert i ambulansetjeneste/suppleringstjeneste for eksempel ved idretts- og kulturengasjementer og ulike redningsaksjoner (romertallsvedtak II).

Sosial- og helsedirektoratet vil innarbeide også dette kravet i foran nevnte utkast til felles forskrift for prehospital akuttmedisin.

Komiteen tar dette til orientering.

Stortinget har bedt Regjeringen legge frem for Stortinget en økonomi- og tidsplan for styrking av ambulansetjenesten som bygger på akuttutvalgets (NOU 1998:9) forslag til responstider (romertallsvedtak III).

Akuttutvalgets forslag er:

  • – Akuttoppdrag: 12 minutter for 90 pst. av befolkningen i byer og tettsteder og 25 minutter for 90 pst. av befolkningen i grisgrendte strøk.

  • – Hasteoppdrag: 30 minutter for 90 pst. av befolkningen i byer og tettsteder og 40 minutter for 90 pst. av befolkningen i grisgrendte strøk.

Sosial- og helsedepartementet ga høsten 2001 SINTEF i oppdrag å evaluere de økonomiske konsekvensene dersom slike krav blir besluttet. SINTEF avleverte sin rapport "Økonomiske konsekvenser av nye krav til responstider i ambulansetjenesten" i mars 2002.

SINTEF konkluderer med at nye krav ihht. akuttutvalgets forslag vil gi en årlig kostnadsøkning på 224 mill. kroner for landet i sin helhet. Kostnadsøkningen inkluderer alle typer driftskostnader (personell, investeringer, leie av lokaler og lignende).

Helsedepartementet vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2003.

Komiteen tar dette til orientering.

Stortinget har bedt Regjeringen om å iverksette flere tiltak innen fødselsomsorgen, herunder:

  • – Gjøre Statens helsetilsyns nivåinndeling for fødselsomsorgen gjeldende for planleggingen og organiseringen av fødselsomsorgen (romertallsvedtak IV).

  • – Opprette et nasjonalt råd for fødselsomsorgen med flerårig funksjonstid som skal bistå i omstillingsprosessen, kvalitetssikring og evaluering av drift i forbindelse med organisering av desentralisert og differensiert fødselsomsorg (romertallsvedtak V).

  • – Fremme forslag til lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor i privat så vel som offentlig virksomhet (romertallsvedtak VI).

  • – Sørge for at kvinner som har lang vei til fødeavdeling sikres en forsvarlig følgetjeneste med jordmor.

  • – Vurdere omfanget av, og innholdet i, den lovpålagte jordmortjenesten.

Det er nå etablert et nasjonalt råd for fødselsomsorg tilknyttet Sosial- og helsedirektoratet og rådet er i gang med sitt arbeid. På nasjonalt nivå skal rådet bistå de regionale helseforetakene. Rådet skal med utgangspunkt i Helsetilsynets rapport "faglige krav til fødeavdelinger" fra 1997 tilby råd og veiledning i forbindelse med lokale omstillingsprosesser, samt utarbeide informasjonsmateriell. Rådets kontakt mot virksomheter og lokale fagmiljøer vil skje gjennom foretakene. Videre skal Sosial- og helsedirektoratet utrede faglige og organisatoriske forutsetninger og implikasjoner av en lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor i privat så vel som offentlig virksomhet. Helsedepartementet tar sikte på at saken skal ferdigbehandles høsten 2002.

Komiteen tar dette til orientering.

Stortinget har bedt Regjeringen om på egnet måte legge fram en sak med konkrete tiltak for å bedre situasjonen i nyfødtomsorgen senest våren 2002 (romertallsvedtak VII).

Bakgrunn for saken var kapasitetsproblemer ved nyfødtavdelingene på Ullevål sykehus og Rikshospitalet høsten 1999, som medførte at enkelte fødende måtte sendes til andre regioner, og i noen tilfeller til Sverige. Arbeidsgrupperapporter og høringsuttalelser viste at situasjonen også var vanskelig i de øvrige helseregioner.

Helsedepartementet har fulgt opp saken med to hovedtiltak:

På oppdrag fra Helsedepartementet nedsatte Statens helsetilsyn et faglig utvalg i 2000 for å oppsummere eksisterende nasjonal og internasjonal litteratur innen fagfeltet nyfødtmedisin, og komme med omforente forslag til organisering og faglige krav.

Utvalget avleverte rapporten "Nasjonal plan for nyfødtmedisin" i november 2001. Her går det frem at et av hovedproblemene i nyfødtomsorgen er sykepleierbemanningen, og det gjelder både antall stillinger, vakanser og en stor andel urutinerte sykepleiere. Helsedepartementet har lagt til grunn og er inneforstått med at de regionale helseforetakene prioriterer en styrking av nyfødtomsorgen, jf. egen proposisjon om sykehusøkonomien.

Utvalget fremmer også en rekke forslag til retningslinjer og normer for bl.a. helsepersonellbemanning, kompetanse, antall senger, romarealer, og medisinsk teknisk utstyr. Helsedepartementet har bedt direktoratet om å vurdere forslagene, herunder beregne de økonomiske konsekvensene. Helsedepartementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.

Det ble igangsatt et prosjekt i 2000 for videreopplæring av sykepleiere til nyfødt/intensivavdelinger ved region- og sentralsykehus.

Prosjektet for videreopplæring av sykepleiere til nyfødt/intensivavdelinger ble videreført i 2001. Det ble totalt tildelt 8,4 mill. kroner, fordelt med 2,4 mill. kroner til et samarbeidsprosjekt mellom Helseregion Sør og Øst og 2 mill. kroner hver til de øvrige helseregioner. Fra og med 2002 ligger ansvaret for oppfølging av prosjektet til Sosial- og helsedirektoratet.

Helseregionene har organisert tiltaket som moduler med kombinert teori og praksis. Det har totalt deltatt 268 sykepleiere: 203 sykepleiere fra Helseregion Øst og Sør, 24 sykepleiere fra Helseregion Midt, 23 sykepleiere fra Helseregion Nord og 18 sykepleiere fra Helseregion Vest. Evalueringer har vist at tiltaket i hovedtrekk har vært meget vellykket.

Komiteen tar dette til orientering.

Standpunkttabell, avsnitt 9.12.1.3

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

H, KrF, V

Ap

FrP

SV

Sp

Kp

739

21

Andre utgifter

1

Kjønnslemlestelse

+0,8

+0,8

+0,8

+0,8

+0,8

+0,8

+0,8

2

Hjertestartere

+0,5

+0,5

+0,5

+0,5

+0,5

+0,5

+0,5

3

Kompetansesenter for prehospital akuttmedisin

+0,6

+0,6

+0,

+0,6

+0,6

+0,6

+0,6

Sum

+1,9

+1,9

+1,9

+1,9

+1,9

+1,9

+1,9

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 739 post 21 med i alt 1,9 mill. kroner.

Det vises til omtale under kap. 701 post 50. Posten foreslås redusert med 37,4 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å nedsette bevilgningen under kap. 739 post 50 med 37,4 mill. kroner.

Som følge av økte utbetalinger foreslås bevilgningen økt med 3,6 mill. kroner.

Helsedepartementet viser til saken vedrørende bakterieinfiserte Dent-O-Sept munnpensler. Det er i munnpenslene, produsert av Snøgg industrier, funnet pseudomonas-bakterier. Penslene har vært benyttet i pleie av alvorlig syke pasienter på sykehus. De har også vært benyttet i aldershjem, sykehjem og i hjemmesykepleien.

Det må legges til grunn at et betydelig antall pasienter kan ha blitt smittet. Hos pasienter med svekket immunforsvar kan bakterien føre til alvorlig helseskade og dødsfall.

I 1987 ble det vedtatt at Justisdepartementet skulle utrede spørsmålet om å lovfeste et objektivt ansvar for pasientskader. I påvente av loven ble det etablert en midlertidig ordning med pasientskadeerstatning for pasienter ved offentlige somatiske sykehus og deres poliklinikker, basert på en avtale mellom staten og landets fylkeskommuner om vilkår for erstatning, om finansiering, saksbehandling m.v. Ordningen ble gitt virkning fra 1. januar 1988. Fra 1. juli 1992 ble det gitt tilsvarende regler for kommunelegetjenesten og kommunal legevakt og offentlige psykiatriske sykehus og poliklinikker.

Erstatningsordningen administreres av Norsk Pasientskadeerstatning som igjen administreres av Kommunal Landspensjonskasse.

Stortinget vedtok i juni 2001 en lov om erstatning ved pasientskader; lov 15. juni 2001 nr. 53 om pasientskader m.v. Det tas sikte på at loven skal tre i kraft 1. januar 2003. Det følger av lovens overgangsbestemmelse at loven gjelder for skader som er voldt etter lovens ikrafttredelse. Eldre skader behandles etter loven, men slik at erstatningskravet avgjøres etter reglene for den midlertidige erstatningsordningen.

Ordningen ble frem til 2002 finansiert gjennom tilskudd fra staten og fylkeskommunene. Den finansieres nå gjennom tilskudd fra staten. Norsk Pasientskadeerstatning sender ut årlige innbetalingskrav basert på forventet verdi av skademassen som er konstatert, men ikke nødvendigvis utbetalt.

Reglene for den midlertidige ordningen bygger på et "objektivisert" ansvarsgrunnlag, mens hovedregelen etter alminnelige erstatningsrettslige regler er at det må foreligge skyldansvar.

Erstatning etter ordningen utmåles etter bestemmelsene i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning (skadeserstatningsloven). Oppreisning etter skadeserstatningsloven § 3-5 utbetales imidlertid ikke ut over 20 000 kroner.

Ifølge sykehushygienisk ekspertise befinner risikopasientene for alvorlig pseudomonasinfeksjoner seg i hovedsak på intensivavdelinger i sykehus.

Helsedepartementet viser imidlertid til at en ikke kan se bort fra at også beboere i aldershjem og sykehjem og pasienter i hjemmesykepleien kan være påført skade på grunn av bakterien.

Helsedepartementet mener at det er av vesentlig betydning å sikre disse det samme erstatningsrettslige vern som sykehuspasienter som mener å være påført slik skade, og ønsker derfor å utvide den midlertidige ordningen til å omfatte pasienter som er blitt smittet ved bruk av Dent-O-Sept ved offentlig finansierte tjenester i aldershjem, sykehjem og i hjemmesykepleien.

Krav fra pasienter smittet av Dent-O-Sept vil medføre ekstra kostnader for Norsk Pasientskadeerstatning, både i form av administrasjonskostnader og erstatningsutbetalinger.

Når det gjelder pasienter som er blitt smittet ved bruk av Dent-O-Sept i sykehus, vil Norsk pasientskadeerstatning i første omgang kunne bruke av likvide midler. Disse midlene må imidlertid tilbakeføres. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 739 post 72 med 3,6 mill. kroner.

Komiteen slutter seg dessuten til forslag til vedtak V pkt. 6 under kapittel 22 Komiteens tilråding.

Ved behandling av St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementet ble det bevilget 445,6 mill. kroner for 2002 til utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim. Videre er det som følge av mindreforbruk i prosjektet overført 25,5 mill. kroner fra 2001 til 2002. Bevilgningen skal dekke investeringskostnader til utbyggingsprosjektet, FoU-kostnader, samt kostnader forbundet med den statlige oppfølgingen av prosjektet. I St.prp. nr.1 (2001-2002) ble det orientert om usikkerhet rundt bevilgningsbehovet for 2002, og det ble fremhevet at valg av steds- alternativ og eventuelt tidspunkt for byggestart ville være avgjørende for reelt budsjettbehov i 2002. Dette ligger nå til behandling i Stortinget, jf. St.prp. nr. 53 (2001-2002) Ny universitetsklinikk i Trondheim. Byggestart vil ikke kunne skje før tidligst november 2002. Dette innebærer at disponibelt beløp langt overstiger utbyggingsprosjektets reelle behov for inneværende år. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 147,0 mill. kroner.

Som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten har staten ved det regionale helseforetak, Helse Midt-Norge RHF, overtatt ansvaret for den videre utbyggingen av universitetsklinikken. I arbeidet med å avvikle revidert avtale (jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (1999-2000)) som ligger til grunn for utbyggingen og Sør-Trøndelag fylkeskommunes rolle tilknyttet utbyggingsprosjektet, er det foretatt et sluttoppgjør mellom staten og fylkeskommunen. I dette arbeidet er det utarbeidet et regnskap for hele prosjektperioden som inkluderer en avregning av departementets a konto utbetalinger mot faktisk påløpte kostnader i prosjektet. Manglende framdrift og mindreforbruk i utbyggingsprosjektet har medført at departementets forskuddsbetalinger har vært høyere enn hva faktisk forbruk tilsier, og det utarbeidede prosjektregnskapet viser at departementet har et tilgodehavende på 53,6 mill. kroner. Prosjektregnskapet, hvor departementets tilgodehavende fremkommer, er bekreftet av fylkesrevisor, men er ennå ikke behandlet i fylkestinget i Sør-Trøndelag. Beløpet foreslås inntektsført under kap. 3739, ny post 4 Tilbakebetaling fra Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 739 post 76 med 147 mill. kroner.

Det vises til omtale under kap. 739 post 76 Tilskudd til RIT 2000 om tilbakebetaling av 53,6 mill. kroner fra Sør-Trøndelag fylkeskommune til staten.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 53,6 mill. kroner under kap. 3739 ny post 4.

I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) ble det foreslått innført en utvidet trygderefusjon for utgifter til behandling av periodontitt med virkning fra 1. mai 2002. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002). Dagens refusjonstakster foreslås økt innenfor den gitte økonomiske rammen, og stønaden forutsettes gitt uten krav om trygdens forhåndsgodkjenning. Nye refusjonssatser gjelder for behandling utført fra og med 1. mai 2002. Stønad til rehabilitering vil bli vurdert etter at det er innhentet mer dokumentasjon om behandlingsbehov og økonomiske konsekvenser ved dette.

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at det er svært viktig å få ivaretatt behovet for stønad til behandling. Disse medlemmer understreker behovet for en helhetlig gjennomgang av refusjonsordningene for tannhelsetjeneste. Disse medlemmer viser til at pasientrettigheter ikke er en realitet før pasientene er klar over sine muligheter til bedre hjelp og understreker at det derfor er meget beklagelig at periodontittpasientene har hatt vanskeligheter med å få opplysning om refusjonen fra 1. mai 2002 både fra tannhelsetjenesten og trygdekontorene. Disse medlemmer understreker at det ved gjennomføring av slike reformer er vesentlig med tidlig og tydelig informasjon til brukergruppen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartihar som mål at egenandelene til tannbehandling over tid reduseres, og mener at refusjon til behandling av periodontitt er et skritt i riktig retning. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at ikke bare selve behandlingen, men også det rehabiliteringsarbeid som tilstanden krever bør gi rett til refusjon, i tråd med sosialkomiteens enstemmige merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002). Disse medlemmer mener at refusjonen til behandling av periodontitt bør omgjøres til en overslagsbevilgning. Hvis ikke vil ordningen imøtekomme Stortingets vedtak om refusjon til slik behandling i statsbudsjettet for 2002.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"a

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 om å omgjøre refusjonsordningen for periodontitt slik at den også inkluderer rehabilitering.

b

Stortinget ber Regjeringen om å omgjøre bevilgningen for refusjonsordningen for periodontitt til en overslagsbevilgning."

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at man må øke innsatsen innen helsesektoren og har derfor foreslått å øke bevilgninger innenfor denne sektoren.

Dette medlem mener man må utvide refusjonsordningen til også å gjelde nødvendige medisinsk tannhelsebehandling inkl. konserverende behandling.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 fattet Stortinget følgende vedtak (jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) romertallsvedtak VIII):

"Stortinget ber Regjeringen endre dagens saksbehandlingsrutiner for søknader om refusjon for legemidler på blå resept slik at behandlingstiden av disse blir i tråd med EØS-avtalens frister."

Med bakgrunn i dette vedtaket og tilsvarende merknader fra tidligere budsjettbehandlinger, har Helsedepartementet startet et arbeid med å gjennomgå saksbehandlingsrutinene for blåreseptordningen. Gjennom­-gangen omfatter bl.a. kriterier for blåreseptopptak, rollefordeling mellom Statens legemiddelverk og Helsedepartementet i saksbehandlingen, tidsfrister i refusjonssaker på blå resept, eventuell innføring av en blåreseptnemnd, begrunnelse for vedtak i refusjonssaker og offentlig innsyn. Det tas sikte på å sende et endringsforslag på høring før sommeren 2002.

Komiteen tar dette til orientering.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002) vedtok Stortinget følgende (jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002), romertallsvedtak VI):

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at kostnadene ved bruk av legemidlet Remicade dekkes av blåreseptordningen."

Vedtaket forutsetter at det gjøres endringer i folketrygdloven, og en egen lovproposisjon vil bli fremmet i mai slik at Stortinget kan behandle lovforslaget sammen med Revidert nasjonalbudsjett 2002. En endring som innebærer trygderefusjon av legemidlet Remicade, vil kunne tre i kraft fra 1. oktober 2002. De budsjettmessige konsekvenser av forslaget blir behandlet i denne proposisjonen. Det vises ellers til den varslede lovproposisjonen for en nærmere drøfting og vurdering av ulike sider ved lovforslaget og for en gjennomgang av høringsuttalelser som er avgitt.

Sykehusene får i dag refundert ca. 55 pst. av legemiddelutgiftene gjennom ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF). Resten av kostnadene må sykehusene få dekket av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Forslaget om trygderefusjon vil innebære at sykehusene får refundert en større andel av legemiddelutgiftene enn i dag. Det antas at dette vil medføre en økning på ca. 300 pasienter som får slik behandling, og utgiftene under denne budsjettposten anslås som følge av dette å øke med 5,5 mill. kroner i 2002.

Sykehusene vil isolert sett få økte kostnader utover legemiddelutgifter til behandling av 300 flere pasienter. Disse kostnadene forutsettes dekket innenfor bevilgningsrammene for sykehussektoren.

Omleggingen nødvendiggjør i tillegg flytting av budsjettmidler fra bevilgningene til sykehus (kap. 730 post 70 og 732 postene 71-75) til kap. 2751 post 70. Denne budsjettekniske flyttingen foreslås gjennomført slik at sykehusene skal være økonomisk likestilt etter omleggingen, gitt at de behandler det samme antallet pasienter som tidligere. Basert på pasientdata fra sykehusene (DRG-grupper der Remicade er registrert) og omsetningstall for legemidlet Remicade, legges det for disse beregningene til grunn at ca. 500 pasienter vil være under behandling med Remicade på gjennomføringstidspunktet. Det er knyttet en viss usikkerhet til dette tallet. Sykehusene har i dag økonomiske insentiver til å fremforhandle rabatter på legemidler som sykehusene selv må dekke innenfor sine budsjetter. Gjennom Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) har sykehusene oppnådd til dels betydelige rabatter. Dette har gitt rom for å styrke pasienttilbudet på andre områder. Ved 100 pst. refusjon bortfaller dette økonomiske insentivet for sykehusene til å presse ned innkjøpsprisen, og behandlingskostnadene for det offentlige vil samlet sett kunne øke. For til en viss grad å motvirke et slikt mulig uheldig utslag av omlegging til trygderefusjon for legemidlet Remicade, foreslås det en refusjonspris på 70 pst. av veiledende utsalgspris. På den måten vil sykehusene fortsatt ha et økonomisk insentiv til å fremforhandle rabatt på innkjøpspris. Uttrekket fra basisbevilgningen og fra ISF-ordningen i 2002 gjøres imidlertid slik at sykehusene beholder inntekter slik at de er økonomisk likestilt før og etter omleggingen, gitt at de behandler like mange pasienter som før.

Bevilgningen foreslås satt opp med 14 mill. kroner. Til delvis dekning av dette beløpet er 7,2 mill. kroner foreslått overført fra kap. 730 post 70 og 1,3 mill. kroner fra kap. 732 postene 71-75. Netto budsjettvirkning av forslaget er 5,5 mill. kroner, tilsvarende merkostnader ved flere pasienter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, tar Regjeringens omtale av legemiddelet Remicade til orientering. Flertallet viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, er enig i at Legemiddelet Remicade refunderes med 80 pst. som vil medføre en økning på 2 mill. kroner. Flertallet viser for øvrig til kap. 9.15.1.4

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at legemiddelet Remicade refunderes med 80 pst. av dagens veiledende pris."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Ot.prp. nr. 83 (2001-2002) om lov om endringer i folketrygden om finansiering av visse legemidler. Disse medlemmer er enige i departementets forslag om å underlegge preparatene Remicade og Enbrel en finansieringsordning med hjemmel i folketrygdlovens § 5 ved at det foreslås en ny § 5-14 a. Disse medlemmer støtter at det skal være strenge regler for å få medikamenter inn på denne ordningen og understreker at en tar for gitt at sykehusene må være prisbevisste i sine valg av medikamenter.

Disse medlemmer gir ikke sin tilslutning til forslag om at sykehusene bare skal få en refusjon på 80 pst. Disse medlemmer mener en slik ordning i praksis vil innebære at en er kommet like langt og at pasientene da ikke sikres optimal behandling. Disse medlemmer mener det kan være grunn til å gi sykehusene insentiv til å forhandle fram lavest mulig pris på legemidler, og foreslår derfor at det settes en refusjonspris på 95 pst. av veiledende utsalgspris fra 1. september 2002, som innebærer at utgiftene vil øke med 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2751 post 70 til merknader under avsnitt 9.15.1.4.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002) vedtok Stortinget følgende (jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) romertallsvedtak VII):

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002 sørge for at Alzheimer-medisinen Aricept gis med refusjon etter blåresept-forskriftens § 9."

Helsedepartementet legger til grunn at Stortinget i sitt vedtak forutsatte refusjon ikke bare for Aricept, men også til de antatt likeverdige preparatene Exelon og Reminyl. Det foreslås derfor å inkludere disse legemidlene i blåreseptforskriften § 9 med virkning fra 1. juli 2002.

Statens legemiddelverk (SLV) har tilrådd refusjon etter § 10 a etter nærmere definerte kriterier. Dette forutsetter at legen søker om trygderefusjon på vegne av pasienten. Bakgrunnen for tilrådingen fra SLV var at refusjon etter § 10 a i større grad enn § 9 legger til rette for å målrette forskrivningen i forhold til de pasientene som antas å ha størst nytte av behandlingen. Det er vanskelig å identifisere hvilke pasienter som vil ha ønsket effekt av behandlingen før behandlingen igangsettes. Preparatets kostnadseffektivitet avhenger imidlertid kritisk av at man klarer å avgrense bruken til de pasienter som responderer på behandlingen.

Som et ledd i sitt arbeid med å følge opp Stortingets vedtak, har Helsedepartementet bedt SLV om å utarbeide kriterier for refusjon etter § 9 for Aricept, Exelon og Reminyl. Formålet med kriteriene er å forsøke å avgrense refusjonsadgangen til de pasienter som antas å ha effekt av behandlingen. På denne måten søkes det i størst mulig grad å ivareta SLVs faglige vurdering, men innenfor en § 9-løsning.

Helsedepartementet anser det likevel som sannsynlig at utgiftene ved en § 9-løsning vil være ca. 25 pst. høyere enn ved en § 10 a-løsning. Helsedepartementet anslår at refusjon etter § 9 fra 1. juli i år vil medføre økte utgifter på kap. 2751 post 70 med 45 mill. kroner i 2002. Til fratrekk fra dette kommer innsparing i bidragsordningen på kap. 2790 post 70. Denne innsparingen er anslått å utgjøre ca. 25 mill. kroner i 2002. Netto merutgift ved refusjon etter § 9 for Aricept m.fl. anslås til om lag 20 mill. kroner i 2002.

Helsedepartementet anslår på bakgrunn av ovenstående foreløpig at netto merutgifter i 2003 og 2004 blir hhv. om lag 80 og 120 mill. kroner.

Samlet øker bevilgningen under posten med 59 mill. kroner, herav 14 mill. kroner til Remicade og 45 mill. kroner til Aricept m.v.

Komiteen tar dette til etterretning. Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 2751 post 70 til merknader under avsnitt 9.15.1.4.

Standpunkttabell, avsnitt 9.15.1.4

Kap.

Post

Betegnelse

Regj. forslag mill. kroner

H, KrF, V

Ap

FrP

SV

Sp

Kp

2751

70

Medisiner mv.

1

Remicade

+14,000

+16,000

+16,000

+16,000

+16,000

+16,000

+16,000

2

Aricept, Reminyl og Exelon

+45,000

+45,000

+45,000

+45,000

+45,000

+45,000

+45,000

Sum

+59,000

+61,000

+61,000

61,000

+61,000

+61,000

+61,000

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteen viser til omtale i kapittel 9.15.1.2 og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring :

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2751

Medisiner mv.

70

Legemidler, forhøyes med

61 000 000

fra kr 7 140 000 000 til kr 7 201 000 000"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjett for 2002 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2751

Medisiner mv.

70

Legemidler, forhøyes med

122 000 000

fra kr 7 140 000 000 til kr 7 262 000 000"

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. S. nr. 11 (2000-2001) knyttet til omtale av medikamentet Remicade på blå resept. Etter disse medlemmers syn skal preparatet kunne forskrives på blå resept på ordinær måte, og dekkes av Rikstrygdeverket selv om pasienten er inneliggende på sykehus. Den egenandelen som pasienten ellers dekker selv ved poliklinisk behandling, bør etter disse medlemmers syn i stedet dekkes av sykehuset ved inneliggende behandling, siden det normalt ikke er egenandeler knyttet til medikamentkostnader for inneliggende pasienter. Etter disse medlemmers syn bør alle preparater som dekkes via blåreseptordningen dekkes av Rikstrygdeverket også ved innleggelse på sykehus. DRG-satsene bør justeres i henhold til dette. Dermed kommer man bort fra den uverdige situasjonen at sykehusene avstår fra å forskrive medikamenter til inneliggende pasienter som blir forskrevet straks pasienten utskrives, fordi utgiftene da dekkes av Rikstrygdeverket og ikke av sykehuset selv.

Disse medlemmer registrerer de svært spesielle forskrivningsreglene som Regjeringen foreslår for astmamiddelet Singulair, der preparatet kan forskrives på blå resept dersom det ikke forskrives sammen med et kortisonpreparat. Disse medlemmer er kjent med at Singulair kan bidra til å redusere bruken av kortisonholdige preparater, noe som kan være fordelaktig med bakgrunn i kortisonpreparatenes mange bivirkninger. Disse medlemmer finner imidlertid den ordningen som Regjeringen legger opp til lite praktikabel, og vil foreslå at Singulair kan forskrives på blå resept på lik linje med andre astmapreparater, også når kortisonpreparater forskrives samtidig. For selv om kortisonbruken reduseres, har disse medlemmer merket seg at noen fortsatt vil være i behov av kortison, og det framstår urimelig at disse av den grunn skal måtte bære hele kostnaden til Singulair selv hvis de ellers har nytte av preparatet.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget:

"Stortinget ber Regjeringen sette ned et utvalg med deltakere fra departementet og brukerorganisasjoner som skal arbeide frem et forslag til en egenandelstak 2-ordning som skal skjerme kronikere og storforbrukere av helsetjenester med store utgifter til helsetjenester og medisiner. Resultatet av arbeidet legges frem for Stortinget som egen sak i 2002."

Det er nedsatt en arbeidsgruppe med deltakere blant annet fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Norges Handikapforbund og berørte departementer. Arbeidsgruppa skal innen 1. juni 2002 legge fram forslag til en ny ordning med utgiftstak for helseutgifter som ikke inngår i folketrygdens frikortordning. Helsedepartementet vil følge opp saken i tilknytning til budsjettforslaget for 2003.

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om Fremskrittspartiets subsidiære støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. Flertallet er enig om at tak 2-ordningen iverksettes fra 1. januar 2003. Flertallet tar for øvrig Regjeringens omtale av en ny ordning med utgiftstak for helseutgifter som ikke inngår i folketrygdens frikortordning til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at tak 2-ordningen iverksettes fra 1. januar 2003."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at en tak 2-ordning vil følges opp i tilknytning til budsjettforslaget for 2003.

Det vises til omtale under kap. 2751 post 70 Legemidler, der det foreslås refusjon etter § 9 i blåreseptordningen for legemidlet Aricept m.fl. Bevilgningen foreslås satt ned med 25 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Stortinget vedtok senhøstes 2000 å bevilge 1 mrd. kroner til pasientbehandling i utlandet (jf. Innst. S. nr. 24 (2000-2001)), hvorav 25 mill. kroner til administrasjon av ordningen ble bevilget på kap. 2600 Rikstrygdeverket.

Om lag som forutsatt i St.prp. nr. 23 (2001-2002) Om endringer i bevilgninger under folketrygden i statsbudsjettet for 2001, er det overført ca. 605 mill. kroner fra 2001 til 2002 av opprinnelig bevilget beløp til pasientbehandling i utlandet. En vesentlig del av dette beløpet (ca. 430 mill. kroner) antas å være bundet opp til å dekke betaling i 2002 for pasienter som allerede er blitt behandlet og for pasienter som har fått tilbud om behandling. Usikkerheten i tallet knytter seg til hvor mange som faktisk vil akseptere tilbud om behandling i utlandet. Erfaringsmessig er det kun 35 pst. som takker ja til et slikt tilbud, og av disse igjen er det erfaringsmessig kun 90 pst. som vil bli behandlet.

Det vises til den nylig framlagte stortingsproposisjonen om sykehusøkonomien. Regjeringen har i det samlede opplegg for økonomien i spesialistbehandlingen funnet at pasientbroen videreføres i 2002 innenfor en samlet ramme på 480 mill. kroner. Det gjenstår da anslagsvis 50 mill. kroner resten av året til å inkludere nye pasienter i ordningen (pasienter som ennå ikke har fått tilbud om behandling i utlandet). Det anslås at ca. 4 300 pasienter vil bli behandlet i 2002 gjennom pasientbroen, mens tallet i 2001 var ca. 4 000. Opplegget innebærer at en vil unnlate å disponere 125 mill. kroner av overført beløp fra 2001 til 2002, jf. forslag til romertallsvedtak. Erfaringsmessig kan det gå ca. 4 måneder fra pasienten får tilbud om behandling i utlandet til utgiftene er regnskapsført i RTV. For å sikre fleksibilitet, herunder å kunne holde av beløp utover året til å avhjelpe pasienter med størst behov, vil det kunne oppstå et regnskapsmessig mindreforbruk i 2002. Regjeringen vil derfor i budsjettet for 2003 eventuelt fremme forslag om nødvendig gjenbevilgning.

Komiteen tar dette til orientering og slutter seg til forslag til vedtak V pkt. 5.

Forrige kapittelNeste kapittel