8.1 Handlingsplanen for eldreomsorgen

Sammendrag

Regjeringen har i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) varslet en egen stortingsmelding om avslutningen av handlingsplanen for eldreomsorgen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002). I stortingsmeldingen, som vil bli lagt fram samtidig med Kommuneproposisjonen for 2003, vil det bli gitt en oppsummering og vurdering av status i handlingsplanen og hvilke tiltak m.v. som er nødvendig for å få gjennomført planen på en tilfredsstillende måte. Konkrete forslag vil bli fremmet i Kommuneproposisjonen for 2003.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,viser til avtalen mellom disse partier når det gjelder kommuneøkonomiproposisjonen for 2003, gjengitt i Innst. S. nr. 253 (2001-2002), der det er enighet om å avslutte handlingsplan for eldreomsorgen og gi tilsagn om bygging av totalt 5 000 boenheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag om nye 2 000 enheter til 2005, men mener at behovet tilsier ytterligere 3 000 enheter.

Disse medlemmer har merket seg at 22 kommuner har dårlig dekningsgrad i forhold til et eller flere av de sentrale mål for handlingsplanen. Disse medlemmer ser at særlig de større byene har langt igjen til reell måloppnåelse er innfridd. På denne bakgrunn vil disse medlemmer be Regjeringen sørge for at fylkesmennene følger opp de kommunene som har lav dekningsgrad særskilt og legger til rette for ytterligere satsing i disse kommunene med inntil 3 000 enheter med gjennomføring fra 2004 til utløpet av 2007.

Disse medlemmer viser for øvrig til sosialkomiteens innstilling om St.meld. nr. 31 (2001-2002) Avslutning av handlingsplanen for eldreomsorg, der behovet for opptrapping ut over Regjeringens forslag foreslås. Disse medlemmer ønsker å legge til rette for en samlet styrking på 5 000 enheter. Disse medlemmer legger til grunn at dette vil fordre en økning av investeringsrammene fra 2004 - 2007 med om lag 980 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Regjeringen understreker at det først og fremst er bemanningsfaktoren som er avgjørende for muligheten til å gi heldøgnstilbud og at det skal sikres gjennom økninger i kommunenes frie inntekter.

8.2 Spørsmålet om etablering av sprøyterom for narkomane

Sammendrag

Regjeringen Stoltenberg vedtok høsten 2001 å ville godkjenne et begrenset antall forsøk med sprøyterom for narkomane, dersom enkelte kommuner ønsket det. Stortinget gjorde 25. oktober 2001 følgende anmodningsvedtak:

"Stortinget ber Regjeringen følge opp Regjeringen Stoltenbergs positive holdning til sprøyterom."

Saken ble 3. oktober 2001 sendt på høring med frist 11. januar 2002. De fleste høringsinstansene stiller seg negative til etablering av sprøyterom. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for høringen.

Det eksisterer lite dokumentasjon på effekten av sprøyterom. Det er gjennom høringsrunden ikke godtgjort at de bidrar vesentlig til å hindre overdosedødsfall. Regjeringen anser det for høyst sannsynlig at man kan oppnå mer ved å satse på andre tiltak, først og fremst lavterskeltiltak, som sikrer målgruppens verdighet på andre måter. Regjeringen har allerede satset betydelig på videreutbygging av det legemiddelassisterte behandlingstilbudet og lavterskel helsetiltak. Sosialdepartementet er i ferd med å utvikle gode modeller for bolig- og oppfølgingstilbud for bostedsløse, og vil komme tilbake til disse både i en tiltaksplan mot fattigdom og en behandlingsplan mot rusmiddelproblemer, som vil bli lagt frem i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2003. Regjeringens vurdering er at man med en intensivert og samordnet innsats fra politiet, helse- og sosialtjenesten og frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon, vil kunne oppnå vesentlig bedre resultater enn med sprøyterom.

Regjeringen vil på denne bakgrunn ikke gå inn for å godkjenne forsøk med sprøyterom.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen påpeker at det eksisterer lite dokumentasjon på effekten av sprøyterom. Disse medlemmer legger til grunn at en intensivert innsats innen hele rusfeltet og tilrettelegging av almenhelsetjenestetilbudet til rusmisbrukere, vil bidra til å redusere overdosedødsfall. Disse medlemmer viser til at Oslo kommune ønsker å etablere et forsøk raskt og at Bærum kommune også vil følge opp dette med eget forsøk. Samlet har disse to kommunene ansvar for om lag halvparten av landets stoffmisbrukere og har bred kompetanse i arbeid med tunge misbrukere i samarbeid med frivillige organisasjoner. Disse medlemmer ønsker å få evaluert om en særskilt innsats ved sprøyterom, satt inn i en akseptabel lavterskeltjeneste, kan gi særskilte positiv effekt i å forhindre overdosetilfeller eller andre ringvirkninger av positiv eller negativ art. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer etablering av tidsbegrensende forsøk i disse 2 kommuner med en evaluering av om forholdene påvirkes bedre i forhold til ressursinnsats i dette området sammenliknet med for eksempel Bergen- og Stavangerområdet. Disse medlemmer ber om at slikt forsøk innarbeides i den Rusplanen Regjeringen fremlegger i 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets landsmøte 28. april 2002 gikk inn for å tillate etablering av sprøyterom for narkomane i Norge. Disse medlemmer viser til at Norge har det høyeste overdosedødsfall blant narkomane i Europa med en topp i 2001 på 336 relativt unge mennesker. I år 2000 hadde eksempelvis Nederland 4 overdosedødsfall pr. 1 million innbyggere. Sveits hadde 30 overdosedødsfall pr. 1 million innbyggere, mens Norge hadde 278 overdosedødsfall. Både Nederland og Sveits har over flere år hatt etablert sprøyterom for narkomane. Den samme utviklingen har vi også sett eksempelvis i Tyskland.

Disse medlemmer viser til at det antas at vi har et antall sprøytenarkomane på mellom 15-20 000 i Norge i dag, hvorav kun 1 200 pasienter får relevant medikamentell rehabiliteringsbehandling ved hjelp av Metadon, Subutex eller andre medikamenter. Fremskrittspartiet har siden 1992 jobbet intenst i Stortinget for å få etablert medikamentell assistert behandling til de syke narkomane og takket være støtte fra Arbeiderpartiet har det lykkes å få dette tilbudet ut på regionalt nivå. Men kapasiteten er for liten i det minst 5 000 av de ca. 15-20 000 narkomane burde hatt Metadon- eller Subutexbehandling i dag, noe som kunne ha redusert overdosedødeligheten betydelig.

Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet over flere år har arbeidet for å overføre helsetjenesten til de narkomane fra sosiallovgivningen til helselovgivningen, slik at disse menneskene også kunne få pasientstatus og slippe det stigmatiserende klientstemplet. En slik endring av lovgivningen og en rusreform lovet Regjeringen skulle bli gjennomført fra 1. januar 2003 og disse medlemmer er svært lite tilfreds med at den samme regjering i Revidert nasjonalbudsjett legger opp til at denne reformen ikke skal tre i kraft før i 2004.

Disse medlemmer mener at det er hevet over enhver tvil at medikamentell behandling med Metadon og Subutex til heroinmisbrukere gir misbrukere et bedre sosialt liv, en bedre helse og fører til mindre kriminalitet og gir dermed også økonomiske innsparinger for samfunnet totalt sett. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til et oppslag i Aftenposten onsdag 15. mai 2002 hvor en undersøkelse dokumenterer at pasienter som får Metadonbehandling med effekt sparer det offentlige for ca. 360 000 kroner pr. person. Den menneskelige effekten vil imidlertid disse medlemmer understreke som det viktigste ved medikamentell assistert behandling. Pasientene kan da leve et sosialt, normalt liv, være yrkesaktiv, ta videre utdannelse, ha familieliv, få et styrket selvbilde og bli akseptert i sitt lokalmiljø.

Disse medlemmer viser til at frem til våre dager har de narkomane desidert vært samfunnets tapere og deres menneskeverd betydelig devaluert fra samfunnets side, også fra hjelpeapparatet. Det Fremskrittspartiet legger i begrepet sprøyterom er kun en utvidelse av de tilbudene som gis ved de helsemessige lavterskeltilbud i mange byer og tettsteder i dag, Særlig er Oslo kommune langt fremme på dette felt. Ved å tillate at de tyngste narkomane heroinmisbrukere kan komme til et spesielt helsesenter for å få satt sin heroin under trygge, renslige og gode hygieniske forhold, gir den positive sideeffekt at de også kommer i kontakt med helsevesenet og helsepersonell som kan veilede og bringe pasienten videre til behandlingsapparatet som finnes både når det gjelder somatiske lidelser og psykiatriske problemer. Ved dette tilbudet viser også samfunnet mer verdighet i forhold til de narkomane samtidig som man forbedrer den enkeltes helsesituasjon. Det er en kjent sak at de som har gått på heroin over mange år har en meget svekket helsetilstand hvor de fysiske problemene gjerne er alvorlige infeksjonssykdommer i skjelett og muskulatur samt hepatitt- og HIV- infeksjon. Det er etter disse medlemmers mening derfor viktig at en gjennom sprøyterommet får kontakt med de narkomane og dermed kan hjelpe dem ved å forebygge infeksjonssykdommer og veilede i forbindelse med sprøytesetting, slik at en unngår alvorlige hud- og muskelinfeksjoner.

Disse medlemmer viser til at Prosenteret i Oslo, et lavterskeltilbud på helse som drives i samarbeid mellom staten og Oslo kommune, åpnet et sprøyterom i desember 2001 som dessverre ble stengt av Byrådet i Oslo etter to måneders drift. Erfaringene fra driften av dette sprøyterommet er i følge sluttrapport fra Prosenteret udelt positive og ble veldig godt mottatt av de narkomane selv, og særlig vektla de narkomane at tilbudet oppjusterte deres selvbilde og at de oppfattet tilbudet som at samfunnet også aksepterte deres menneskeverd. Sprøyterommet kom i kontakt med langt flere pasienter enn hva lavterskeltilbudet hadde oppnådd og fikk dermed muligheten til å gi helsemessig og sosial veiledning til flere pasienter enn man hadde fått mulighet til tidligere. De narkomane ved Prosenterets sprøyterom fikk også veiledning fra helsepersonell om hvor det var farlig å sette injeksjonene for å unngå komplikasjoner, men særlig helsepersonalets mulighet til å videresende pasienter gjennom helseapparatet var en av de viktigste oppgavene Prosenteret utførte.

Disse medlemmer viser til at innvendingene mot sprøyterom fra ulike hold har vært at sprøyterommene ville bli et handlested for narkotika. I følge rapporten fra Prosenteret ble disse problemene ikke registrert overhodet. Den korte varigheten av sprøyterommet har ikke gitt noe svar på hvor vidt sprøyterommet har virket inn på antall overdosedødsfall. Til det var driftstiden for kort. Disse medlemmer mener imidlertid at sprøyterommene åpenbart har forebyggende effekt når det gjelder overdosedødsfall fordi pasientene kan overvåkes en nødvendig tid etter at "skuddene" er satt av pasientene selv.

Hovedkonklusjonen til evalueringsrapporten fra Prosenteret de to månedene de drev sprøyterom, var at praktiseringen med sprøyterom har gitt betydelige helsegevinster for pasientene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Det åpnes for at kommuner kan starte forsøk med sprøyterom.

Forsøket evalueres etter 2 års drift."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2002 går imot forsøk med sprøyterom.

Disse medlemmer understreker på det sterkeste behovet for å styrke tilbudet til stoffmisbrukere. Opprettelsen av sprøyterom er et begrenset tiltak, som alene vil ha liten effekt på denne gruppas levekår og livssituasjon. Målet for narkotikapolitikken i Norge må, i tillegg til bekjempelse av misbruket, være en vesentlig reduksjon av de helsemessige og sosiale problemer som følger av stoffmisbruk. Det krever satsing på bred front. Lavterskeltilbud, av den typen som PRO-senteret og Kirkens Bymisjon tilbyr, og styrking av boligtilbudet til stoffmisbrukere er viktige områder.

Disse medlemmer mener at visse premisser må oppfylles hvis et forsøk med sprøyterom skal kunne tillates:

• 1. Det må være en betingelse at forsøket etableres i tilknytning til allerede eksisterende lavterskeltilbud. Sprøyterommene må ikke opprettes som isolerte enheter, men være knyttet til et fagmiljø med muligheter for oppfølging og hjelp til den enkelte bruker.

• 2. Forsøk med sprøyterom må etableres som en del av et større prosjekt. Dette må også omfatte forsøk med en annen type tilbud som fagfolk mener vil kunne ha positiv effekt; lavterskeltilbud for utdeling av buprenorfin (Subutex) tabletter. Departementet må ha ansvaret for helhet og overbygning mellom de to typene forsøk i prosjektet, mens initiativ og gjennomføring av de to typene av forsøk forutsetter lokalt engasjement. Deltakelse i forsøket med buprenorfin skal ikke ha som forutsetning at det kreves avvenning eller forpliktelse til rusfrihet. Tiltaket bør foruten utlevering av buprenorfin medføre tilbud om individuell undersøkelse og samtale/veiledning hvis brukerne ønsker det. Buprenorfin er et stoff som ligner metadon, men er noe mindre giftig og lettere å slutte med. Buprenorfin fjerner abstinens og reduserer rustrangen hos misbrukere.

Disse medlemmer går inn for at man på de premisser som er nevnt over åpner for et begrenset forsøk med sprøyterom. Målgruppen bør være en mindre gruppe av misbrukere - langtkommende og eldre brukere av lavterskeltilbud. Både forsøk med sprøyterom og forsøk med lavterskeltilbud for utdeling av buprenorfin vil gi kunnskap om helseeffekten av slike tilbud og effekter av dialogen mellom brukere og hjelpeapparatet i forbindelse med forsøkene. Det understrekes at disse medlemmer ikke åpner for forsøk med sprøyterom som et ledd i en liberalisering av norsk narkotikapolitikk.

Disse medlemmer vil understreke behovet for at det med tanke på evalueringen av eventuelle forsøk spesifiseres hvilken type effekter man vil undersøke om sprøyterom eller lavterskeltilbud for utdeling av buprenorfin kan ha. Man bør blant annet se på effekten i forhold til følgende målsettinger:

• – Økt opplevelse av verdighet blant brukerne.

• – Reduksjon i antall sprøyter satt under lite betryggende omstendigheter.

• – Reduksjon i overdosedødsfall.

• – Bedre helsetilstand blant brukerne.

• – Økt kontakt med helsepersonell for bedre undersøkelser, hjelp og veiledning.

• – Flere brukere motivert for behandling av rusproblemer.

• – Redusert frekvens av prostitusjon og kriminalitet motivert av rustrang og avhengighet.

Disse medlemmer mener det ville være svært interessant med et prosjekt som kjører forsøk med de to nevnte tilbudene parallelt. Målgruppe, målsettinger og effekter som skal evalueres bør være felles for både forsøk med sprøyterom og forsøk med utdeling av buprenorfin. I praksis bør de ulike tilbudene etableres på ulike steder, slik at man unngår problemer med tolkning/evaluering som følge av interaksjon mellom brukere, eller skjevheter i forhold til hvem innenfor målgruppen som søker til hvilket av de to tilbudene. Disse medlemmer ser nytten av en mulighet for å sammenligne effekter av to forskjellige tilbud etablert med samme formål. Det er ikke slik at man etter en evaluering må falle ned på enten det ene eller det andre alternativet. En positiv evaluering av begge forsøkene må kunne ende med satsing på begge eller en kombinasjon av de to tilbudene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det er et klart behov for en forsterket innsats på rusfeltet. Dette gjelder både det forebyggende arbeidet, behandlingstilbudet og kontrollen med tilgangen av narkotika. Dette medlem vil understreke at det er nødvendig med tiltak for å sikre et mer verdig liv for de tyngste rusmisbrukerne. Dette medlem viser til rapporter som forteller at helsetilstanden blant de mest utslitte misbrukerne er betydelig forbedret etter to år med feltpleie i Oslo. Dette medlem mener staten må bidra til at slike tilbud utvides til å gjelde flere kommuner. Dette medlem har merket seg at det i Regjeringens høringsrunde i forhold til sprøyterom har fremkommet klare motforestillinger fra tunge faginstanser til etablering av slike tilbud. Dette medlem registrerer at det i komiteen likevel er etablert et flertall for utprøving av sprøyterom. Dette medlem mener Regjeringen bør tilrettelegge for et tidsavgrenset forsøk knyttet til eksisterende lavterskeltilbud parallelt med forsøk med lavterskeltildeling av buprenofin. Dette medlem vil videre understreke at det tas stilling til videre satsing først etter en grundig evaluering av begge disse forsøkene.

8.3 Kap. 600 Sosialdepartementet

8.3.1 Post 1 Driftsutgifter

8.3.1.1 Overføringer til kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I 2002 er det opprettet et nytt Sosial- og helsedirektorat som skal bidra til å gjennomføre og iverksette nasjonal politikk i helse- og sosialsektoren. Det har pågått en omfattende prosess med funksjons- og oppgavefordeling mellom det nye Sosial- og helsedirektoratet, Sosialdepartementet og Helsedepartementet. En del oppgaver med tilhørende ressurser skal i den forbindelse flyttes fra Sosialdepartementet til Sosial- og helsedirektoratet. Det vises også til nærmere omtalen av dette under kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet.

Bevilgningen foreslås redusert med 13 mill. kroner, mot tilsvarende økning på kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet post 1.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 600 post 1 til merknader under avsnitt 8.3.1.4.

8.3.1.3 Økte utgifter til drift, utvalg m.m.

Sammendrag

Delingen av Sosial- og helsedepartementet har medført større utgifter til drift for Sosialdepartementet. Det har bl.a. vært nødvendig å opprette nye stillinger på enkelte områder, samt at delingen har medført ekstra utgifter tilknyttet IT og arkiv.

Stortinget har vedtatt at Regjeringen skal utrede spørsmålet om en felles etat for sosial-, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten.

Det regnes med merutgifter på 7,2 mill. kroner. Bevilgningene under kap. 614 Utviklingen av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere post 21, kap. 675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede post 21 og kap. 2600 Trygdeetaten post 21 foreslås redusert med til sammen 7,2 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 7,2 mill. kroner, mot tilsvarende innsparinger på ovennevnte kapitler.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 600 post 1 til merknader under avsnitt 8.3.1.4.

8.3.1.3 Endret ansvarsforhold for tiltak for rusmiddelmisbrukere

Sammendrag

Regjeringen vil gjennomgå ansvarsforholdene innen rusomsorgen med sikte på endringer fra og med 2004. Gjennomgangen vil bl.a. omfatte kompliserte spørsmål knyttet til eiendomsforhold mv, jf. erfaringer knyttet til statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten.

Det foreslås bevilget 5 mill. kroner til denne gjennomgangen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartimener at ansvarsforholdene knyttet til rusmiddelomsorgen bør avklares med sikte på endringer fra 2003, ikke 2004 som Regjeringen har satt som målsetning. Disse medlemmer viser til merknader under kap. 614 post 21 vedrørende begrunnelsen for dette.

Komiteen viser når det gjelder forslag til bevilgning under kap. 600 post 1 til merknader under avsnitt 8.3.1.4.

8.3.1.4 Forslag om bevilgning under kap. 600 post 1

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 8.3.1.4

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 600 post 1 med netto 0,8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti legger til grunn at departementet kan foreta en deling ved omdisponering innen egen ramme og i tillegg ivareta høyt prioriterte utredningsoppgaver innen nåværende rammer og også ivareta ytterligere utredning av ansvarsforholdene i rusomsorgen uten ekstraressurser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

8.4 Kap. 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.

8.4.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 3,4 mill. kroner. Midlene foreslås overført til kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet post 1 og skal nyttes til å bygge opp kompetanse i Sosial- og helsedirektoratet innenfor sosialtjenesteområdet.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 0,7 mill. kroner til inndekning av merutgifter under kap. 600 Sosialdepartementet post 1 som følge av økte driftsutgifter og kostnader knyttet til ulike utvalg departementet har ansvaret for.

Samlet foreslås bevilgningen redusert med 4,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartietmener at behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere generelt er preget av mangelfull organisering og lite helhetlige løsninger. Dette gjelder så vel avklaringen av behandlingsansvaret, samt oppbyggingen av selve behandlingstilbudet.

Disse medlemmer mener at hele rusfeltet har behov for en full gjennomgang for en snarlig avklaring så vel av ansvarslinjer, som av hvilken samlet ressursinnsats som behøves på feltet for å oppnå kort- og langsiktige resultater.

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak under behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) knyttet til rusmiddelmisbrukere der det heter:

"Stortinget ber Regjeringen om å bidra til at boligtilskuddet i kommunene til rusmiddelmisbrukere bedres."

Og videre:

"Stortinget ber Regjeringen bidra til at det er økonomiske midler til hele tiltakspakker som dekker et helhetlig omsorgs- og behandlingstilbud for rusmiddelmisbrukere."

Og:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en lovgjennomgang knyttet til lov om psykisk helsevern og lov om sosial omsorg samt andre lover der rusmiddelmisbruk er omtalt, ut fra målet om at behandlingsansvaret også kan tillegges helsepersonell."

Etter disse medlemmers syn haster det med å få fulgt opp Stortingets vedtak, og aller mest haster økningen av den samlede ressursinnsatsen overfor rusmiddelmisbrukere. Denne økningen må skje på en koordinert måte med faglighet, helhetlig tilnærming og kontinuitet som målsetning for de tiltak som igangsettes. Målet må være å redusere antall overdosedødsfall, og bidra til at flere rusmiddelmisbrukere får kontroll med sitt rusmiddelmisbruk, samtidig som vi unngår nyrekruttering av rusmiddelmisbrukere. Disse medlemmer mener at den gjennomgang Stortinget har vedtatt skal finne sted, skal være på plass til 1. januar 2003.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå ansvarsforholdene innen rusmiddelomsorgen med sikte på endringer fra 2003."

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil stemme imot kuttene på 4,1 mill. kroner på post 21 spesielle tiltak. Sammenlignet med Regjeringen foreslår Senterpartiet derfor å plusse på post 21 med 4,1 mill. kroner.

8.4.2 Post 63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres

Sammendrag

I tilknytning til opprettelsen av nytt Sosial- og helsedirektorat skal det bygges opp kompetanse i Sosial- og helsedirektoratet innenfor sosialtjenesteområdet. I den forbindelse fremmes det forslag om å redusere bevilgningen med 4 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet post 1 Driftsutgifter.

Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet går mot kuttet på 4 mill. kroner i post 63 rusmiddeltiltak.

8.5 Kap. 666 Avtalefestet pensjon

8.5.1 Økt beløpsgrense i AFP-ordningen

Sammendrag

Innledning

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget å be

"Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 15 000 kroner".

Nærmere om AFP-ordningen

I 1988 avtalte partene i arbeidslivet en tidligpensjonsordning der målgruppen opprinnelig var slitne arbeidstakere med lange arbeidskarrierer. Pensjonsalderen i AFP-ordningen er i dag på 62 år, og om lag 60 pst. av landets yrkesaktive har mulighet til å benytte seg av ordningen.

AFP-ordningen er noe ulikt utformet innenfor privat og offentlig sektor. I privat sektor beregnes pensjonen som en uførepensjon i folketrygden. Det vil si at det medregnes pensjonspoeng fram til den ordinære pensjonsalderen på 67 år, slik at pensjonen tilsvarer om lag det en ville fått dersom man hadde fortsatt i arbeid frem til fylte 67 år. I tillegg ytes det et AFP-tillegg. I LO/NHO-ordningen er tillegget på 950 kroner pr. måned, og er skattefritt.

I stat og kommune beregnes AFP på tilsvarende måte som i privat sektor for 62 , 63  og 64-åringer. For 65- og 66-åringene beregnes pensjonen derimot som en offentlig tjenestepensjon, det vil si at pensjonen utgjør 66 pst. av pensjonsgrunnlaget gitt full opptjeningstid på 30 år. Dersom en folketrygdberegnet AFP er høyere etter fylte 65 år, utbetales differansen i tillegg. AFP-tillegget i stat og kommune er på 1 700 kroner pr. måned, men skattepliktig.

I medhold av lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon, bidrar staten med 40 pst. av de årlige pensjonsutgiftene, eksklusive AFP-tillegget til 64-, 65- og 66-åringene i privat sektor. Arbeidsgiverne dekker utgiftene fullt ut for 62- og 63-åringene. I tillegg bidrar staten indirekte til finansieringen gjennom skattemessig gunstig behandling av pensjonen og godskriving av pensjonspoeng i folketrygden etter uttak av AFP. Statlige og kommunale arbeidsgivere dekker pensjonsutgiftene fullt ut.

Fra 1. august 2000 trådte det i kraft nye delpensjonsregler i AFP-ordningen. Bakgrunnen var at de tidligere reglene kunne føre til en høyere samlet inntekt etter skatt i delpensjonstilfellene enn det man hadde hatt som fullt yrkesaktiv. De nye reglene bygger på et pro rata-prinsipp, og går ut på at man kan redusere arbeidsinntekten og motta delpensjon for den tiden man ikke arbeider. Dersom inntekten reduseres til for eksempel 60 pst. av tidligere inntekt, skal vedkommende motta 40 pst. av full pensjon.

Dersom det viser seg at pensjonisten tjener mer eller mindre enn forventet, skal pensjonsandelen justeres tilsvarende i etterhånd. I prinsippet skal pensjonen avkortes allerede fra første krone. Det er av administrative grunner lagt inn et slingringsmonn eller toleransebeløp på 4 000 kroner, slik at ikke ethvert avvik skal føre til justeringer i pensjonen. Overskrides dette beløpet, skal pensjonen omregnes, og all inntekt medregnes som grunnlag for fastsetting av den nye pensjonen. Toleransebeløpet gjelder enten pensjonisten tjener mer eller mindre enn det som var forutsatt. Denne beløpsgrensen har ingen sammenheng med det tidligere fribeløpet på folketrygdens grunnbeløp.

I tiden før omleggingen var det en meget sterk tilgang av nye AFP-pensjonister. Økningen stagnerte imidlertid som følge av de nye delpensjonsreglene fra 1. august 2000. Erfaringene tyder således på at det er færre som tar ut AFP enn tidligere, noe som nettopp var en av målsettingene med de nye reglene. Ved utgangen av 2001 var det til sammen 32 558 AFP-pensjonister, hvorav 14 976 fra privat sektor. Antallet AFP-pensjonister i offentlig sektor er om lag likt fordelt mellom kommunal og statlig sektor.

Høring

Stortingets vedtak om å øke beløpsgrensen, kan gjennomføres på ulike måter. Det vil være ulike konsekvenser og kostnader avhengig av om en øker dagens toleransebeløp eller om en innfører et fribeløp. I et høringsnotat fra Sosialdepartementet ble følgende alternativer skissert:

• a) Videreføring av prinsippene i dagens pro rata delpensjon, mens det administrativt begrunnede toleransebeløpet økes fra 4 000 kroner til 15 000 kroner. Dersom arbeidsinntekten avviker med mindre enn 15 000 kroner i forhold til det beløpet pensjonen er utmålt etter, skal ikke pensjonen omregnes. Dersom arbeidsinntekten avviker med mer enn 15 000 kroner, regnes hele inntekten med når ny pensjon fastsettes.

• b) Toleransebeløpet på 4 000 kroner erstattes med et fribeløp på 15 000 kroner. Det vil si at det alltid skal ses bort fra inntekter inntil 15 000 kroner ved gradering av pensjonen. Dersom pensjonisten for eksempel tjener 50 000 kroner, skal bare 35 000 kroner legges til grunn som inntekt når pensjonsgraden fastsettes.

• c) Dagens pro rata-ordning erstattes med tidligere avkortingsmodell og et fribeløp på 15 000 kroner. Det vil si at pensjonen settes ned med 50 pst. av inntekt over 15 000 kroner.

I tillegg ble det reist spørsmål om å gjøre et særskilt unntak for inntekt i forbindelse med tillitsverv i frivillige organisasjoner og politiske verv.

Alle tre alternativene innebærer at AFP-ordningen blir gunstigere sett fra AFP-pensjonistenes side, ved at kompensasjonsnivået (samlet inntekt etter pensjonering sett i forhold til inntekt som fulltids sysselsatt før pensjonering) øker for deltidspensjonistene. Dette gjelder i særlig grad alternativene b og c.

De fleste høringsinstansene er negative til å liberalisere delpensjonsreglene i AFP-ordningen, og mener det er uheldig å gjøre endringer i regelverket så kort tid etter at det ble innført nye regler som det har vært bred enighet om. Flere peker også på at AFP-ordningen er basert på avtale mellom partene i arbeidslivet, og at myndighetene bør være tilbakeholdne med å vedta endringer som griper inn i ordninger som partene er blitt enige om.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for høringen.

Vurdering

Regjeringen viser til at Norge står overfor en stor forsørgingsbyrde som følge av at det blir flere eldre som lever lenger, samtidig som vi ser en klar tendens til økt tidligpensjonering. Det er derfor viktig å ha ordninger som motiverer til å fortsette i arbeid. Samtidig er det nødvendig å ivareta behovet for dem som er slitne etter mange år i arbeidslivet. I denne situasjonen står man overfor et dilemma. På den ene siden vil pensjonister ønske å kunne tjene noe uten fradrag i pensjonen. På den annen side vil gunstige delpensjonsordninger stimulere folk til å pensjonere seg tidligere og i større grad enn de ellers ville gjort. Arbeidskraftbehovet vil øke i tiden fremover. Det er derfor viktig å unngå at arbeidsdyktige og arbeidsvillige personer forlater arbeidslivet flere år før den ordinære pensjonsalderen på 67 år.

Den nåværende modellen sikrer forholdsmessighet mellom pensjonsuttak og inntekt, og dermed er det i prinsippet ikke rom for noe fribeløp. Ethvert fribeløp vil medføre at arbeidsinntekten blir større enn den inntektsandel som motsvarer pensjonsandelen. Dagens grense på 4 000 kroner gir et "slingringsmonn" som angir hvor stor en endring i faktisk inntekt må være for at den skal utløse endring i pensjonsbeløpet. Slingringsmonnet oppfattes ofte som et fribeløp, selv om dets utforming og funksjon er en helt annen.

Delpensjonsreglene fra august 2000 inneholder riktige incentiver i den forstand at jo mer man arbeider, jo mer får man i samlet inntekt. Det er liten tvil om at disse reglene har bidratt til å begrense tilstrømningen til ordningen. Regelendringen fra 1. august 2000 har dermed bidratt til å nå et sentralt politisk mål. Dette understrekes også av flere i høringsrunden. NHO uttaler bl.a. i sin høringsuttalelse:

"De som nå pensjoneres er etter vår oppfatning i større grad personer med et virkelig pensjoneringsbehov, m.a.o. de som ordningen i sin opprinnelige form tok sikte på å ivareta."

Stortingsvedtaket gir imidlertid uttrykk for et ønske om at det skal være mulig med en inntekt på inntil 15 000 kroner uten at det skal føre til reduksjon i AFP. Spørsmålet blir hvilket alternativ som kan imøtekomme dette ønsket med minst mulig negative konsekvenser ellers for AFP-ordningen.

Alternativ a, det vil si en utvidelse av toleransebeløpet fra 4 000 kroner til 15 000 kroner, innebærer at personer som har tatt ut full AFP-pensjon, likevel kan tjene opp til 15 000 kroner uten at dette fører til avkorting av pensjonen i etterhånd. Modellen ivaretar dermed intensjonen bak Stortingets vedtak om at "avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 15 000 kroner", uten at det skjer et generelt brudd på prinsippet om at AFP-pensjonen skal utmåles ut fra hvor mye arbeidsinntekten er redusert. I de tilfellene den faktiske arbeidsinntekten avviker med mer enn 15 000 kroner i forhold til det beløp pensjonen er utmålt etter, skal det tas hensyn til hele inntekten. Dette fører således til terskelvirkninger dersom toleransebeløpet overskrides. Dersom pensjonisten tjener 100 kroner mer enn toleransebeløpet, må pensjonen beregnes på nytt, og vedkommende vil få et krav om å betale tilbake for mye utbetalt pensjon. Pensjonister som har tjent inntil 15 000 kroner mindre enn det beløpet pensjonen er utmålt etter, taper inntekt ved at pensjonen blir lavere enn den skulle ha vært. De høye terskelvirkningene ved å overskride beløpsgrensen, er et argument mot å heve toleransebeløpet til 15 000 kroner. Jo høyere toleransebeløp, jo større terskelvirkninger. Dessuten kan et så vidt høyt toleransebeløp føre til økt strategisk tilpasning ved at pensjonisten oppgir for lav inntekt. På den andre siden innebærer en slik endring at hovedprinsippene i pro rata-modellen beholdes, ved at en fortsatt i de fleste tilfellene sikrer forholdsmessighet mellom pensjonsandel og andel av tidligere inntekt.

Alternativ b, det vil si at dagens toleransebeløp på 4 000 kroner erstattes med et fribeløp på 15 000 kroner, innebærer ikke de samme tilpasningsmulighetene og terskeleffektene som alternativ a. Alternativet innebærer imidlertid at man går bort fra prinsippet om at størrelsen på pensjonen skal reflektere hvor mye arbeidsinnsatsen er satt ned. I realiteten innebærer innføringen av et fribeløp at AFP-pensjonisten systematisk vil motta mer i pensjon enn redusert arbeidstid skulle tilsi. Dette ville bidra til å øke kompensasjonsnivået i AFP-ordningen (ved kombinasjon av arbeid og pensjon) ytterligere, og føre til at mange deltidspensjonister vil kunne sitte igjen med høyere disponibel inntekt etter pensjonering enn arbeidsinntekten som fulltids sysselsatt. Regelendringen fra 1. august 2000 var motivert bl.a. ut fra hensynet til å redusere denne overkompensasjonseffekten, og dermed bidra til å bremse tilstrømningen til ordningen. Så langt tyder erfaringene på at regelendringen har virket etter hensikten, og Regjeringen vil advare mot å gjøre endringer som kan føre til ny, økt tilstrømning til AFP-ordningen.

Alternativ c bygger på tidligere avkortingsmodell, med 50 pst. fradrag i pensjonen for inntekt over 15 000 kroner. Alternativet fører til at en god del pensjonister kan få høyere inntekt ved å kombinere AFP og arbeid enn ved å fortsette i fullt arbeid. Fordelen ved å kombinere pensjon og arbeid, blir adskillig større ved alternativ c enn ved alternativ b. Alternativ c ville innebære en fullstendig reversering av omleggingen i 2000, og er etter Regjeringens syn et uaktuelt alternativ.

Etter Regjeringens oppfatning er det alternativene a og b som er mest aktuelle av de tre modellene som er skissert i høringsnotatet. De fleste høringsinstansene foretrekker alternativ b. Regjeringen finner likevel ikke å kunne gå inn for gjeninnføring av et fribeløp, da det vil øke mulighetene for å få høyere disponibel inntekt med kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekt enn som yrkesaktiv. Regjeringen viser spesielt til at de gunstige skattereglene for AFP-pensjonister bidrar til dette, noe også høringsinstansene har pekt på. En endring i reglene som gjør det generelt gunstigere å ta ut AFP-deltidspensjon, bør derfor uansett ikke gjennomføres uten at det samtidig vurderes endringer i skattereglene.

På bakgrunn av erfaringene etter 1. august 2000, da den nåværende pro rata-modellen ble innført, vil Regjeringen advare mot å gjøre nye endringer i AFP-ordningen nå som gjør det generelt mer attraktivt å ta ut pensjon framfor å fortsette som fulltids yrkesaktiv. Dersom beløpsgrensen for inntekt ved siden av pensjonen skal økes, vil Regjeringen foreslå at dette gjøres ved å øke toleransebeløpet. Dette er en endring som lettest kan tilpasses dagens pro rata-modell.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar det som står i proposisjonen om økt beløpsgrense i AFP-ordningen til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) der et flertall i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen skriver:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til den fremforhandlede AFP-ordningen, der hensikten er at mennesker i tunge yrker skal kunne avslutte yrkeslivet på en god og verdig måte. Flertallet viser til at AFP-ordningen også gir mulighet for å kombinere arbeid og trygd. Flertallet mener det er samfunnsmessig viktig at man kan utnytte restarbeidsevne til AFP-pensjonistene og at disse også kan delta i lokalpolitikk og i samfunnsnyttig arbeid. Flertallet vil derfor øke inntektsgrensen knyttet til AFP opp til 15 000 kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 15 000 kroner."

Disse medlemmer mener at Avtalefestet pensjon (AFP) gir folk som velger denne ordningen en mulighet til å kombinere arbeid og trygd. Da ordningen ble innført, kunne de som valgte å benytte seg av AFP-ordningen tjene inntil folketrygdens grunnbeløp (1 G) før de ble trukket i pensjonen. Denne ordningen endret regjeringen Bondevik I slik at personer som tok ut AFP kun fikk tjene kr 4 000. Denne reduksjonen stemte Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet imot.

Disse medlemmer mener at det er svært viktig at mennesker som har stått på i arbeidslivet i mange år og som ønsker å avslutte sitt yrkesaktive liv på en verdig måte, får mulighet til å kombinere arbeid og AFP . Dette vil være i tråd med arbeidslinjen.

Disse medlemmer vil understreke at AFP-ordningen ikke må bli brukt som nedbemannstiltak for å bli kvitt eldre arbeidstakere. Disse medlemmer viser til at AFP skal være en ordning der hensikten er at mennesker i tunge yrker skal kunne avslutte yrkeslivet på en god og verdig måte.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen som ble inngått mellom Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Arbeiderpartiet der det ble fattet følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestetpensjon kan kombineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 15 000 kroner."

Disse medlemmer har registrert at Regjeringen har tre alternativ for valg av hvilken modell som skal velges i forbindelse med innføring av heving av beløpsgrensen og disse medlemmer vil understreke at det er alternativ B, et fribeløp på 15 000 kroner, som skal velges.

8.5.2 Administrative og økonomiske konsekvenser

Sammendrag

De samlede utgiftene til økte pensjoner som følge av en økning av toleransebeløpet fra 4 000 kroner til 15 000 kroner, kan det første året anslås til 20 mill. kroner. Utgiftene fordeler seg med 2/8 på kommunal sektor, 2/8 på statlig sektor, K for private arbeidsgivere og J på statstilskott til ordninger med avtalefestet pensjon. Beregningene av de økonomiske konsekvensene er basert på en forutsetning om uendret antall AFP-pensjonister i forhold til situasjonen før regelendringen.

Med nåværende bestand pensjonister, vil en økning av toleransebeløpet innebære en årlig merutgift på statsbudsjettet på om lag 3 mill. kroner til statstilskott for ordningen med avtalefestet pensjon, og dessuten 5 mill. kroner for Statens Pensjonskasse.

Det er grunn til å tro at en liberalisering av regelverket vil føre til ny økning i tilgangen til AFP-pensjon. En må derfor legge til grunn at full effekt av å øke beløpsgrensen vil kunne bli større etter hvert. Dersom økt beløpsgrense på sikt medfører for eksempel 2 000 nye AFP-pensjonister i tillegg, vil de årlige merutgiftene kunne utgjøre ytterligere 300 mill. kroner.

Av administrative grunner må en endring i toleransebeløpet gjennomføres fra et årsskifte. For å imøtekomme stortingsvedtaket så raskt som mulig, vil Regjeringen foreslå at toleransebeløpet i AFP-ordningen økes til 15 000 kroner med tilbakevirkning fra 1. januar 2002. Departementet vil følge opp med nødvendige regelendringer.

Bevilgningen under kap. 666 post 70, Avtalefestet pensjon, Tilskudd foreslås økt med 3 mill. kroner til 592 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 666 post 70 med 3 mill. kroner.

8.6 Kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det opplyst at Sosial- og helsedepartementet garanterer for eventuelt inntektsbortfall når plasser ved botilbudet blir stående tomme med inntil 5 mill. kroner ved Hjemmet for Døve, og med inntil 2 mill. kroner ved Døvblindesenteret i Nord Norge. Det ble fremmet forslag om tilsagnsfullmakt for 2002 i eget romertallsvedtak.

I forslag til romertallsvedtak i St.prp. nr. 1 (2001-2002) stod det ved en inkurie 2 mill. kroner isteden for 7 mill. kroner.

Det fremmes derfor følgende forslag til romertallsvedtak:

"Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2002 kan gi tilsagn ut over gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
673		Tiltak for funksjonshemmede
	72	Tiltak for døvblinde	7 mill. kroner"

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag IV pkt. 2.

8.7 Kap. 675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner til inndekning av merutgifter under kap. 600 Sosialdepartementet post 1 som følge av økte driftsutgifter og kostnader knyttet til ulike utvalg departementet har ansvaret for.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 675 post 21 med 4 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil gå mot kuttet på 4 mill. kroner som er foreslått på post 21.

8.8 Kap. 676 Kompetansesentra for funksjons­hemmede

Post 70 Kompetansesentra m.v.

Sammendrag

Institutt for blødere er vedtatt overført til staten, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002), og inngår i Sosial- og helsedirektoratet fra 1. januar 2002. Driften har tidligere blitt finansiert over kap. 676 Kompetansesentra post 70 Kompetansesentra m.m.

Bevilgningen foreslås redusert med 6,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen under kap. 676 post 70 med 6,5 mill. kroner.

8.9 Kap. 2600 Trygdeetaten

8.9.1 Funksjonshemmede og transport - landsdekkende forsøksordninger

Sammendrag

Fra 1. august 2001 ble det iverksatt et forsøk med tilrettelagt transport for funksjonshemmede arbeidstakere og studenter. Forsøket er et samarbeidsprosjekt mellom Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Samferdselsdepartementet.

Formålene med forsøket er å utvide/etablere transporttilbud som sikrer funksjonshemmede arbeidstakere og studenter muligheter for deltakelse i arbeidsliv og utdanning, samt å kompensere for merutgifter knyttet til transport. Målet med forsøket er videre å kartlegge hvilken betydning et bedret transporttilbud for funksjonshemmede får for redusert tilgang til uførepensjon, og om dette tilbudet kan føre til at uføre kommer ut i arbeid eller i utdanning. Forsøket skal tilpasses de etablerte ordningene for transport og støtte, og skal primært fange opp funksjonshemmede som faller utenfor dagens ordninger (bilstønad, grunnstønad, TT til arbeid og utdanning mv.). Formålet med forsøket er å vinne erfaringer med ulike organisasjonsmodeller før en permanent ordning iverksettes og lovfestes. Overgangsordninger skal sikres fram mot avklaring av evt. nye regler.

Forsøkene baserer seg på utprøving av to modeller for organisering av en rasjonell transportordning. Den ene modellen er knyttet opp mot trygdeetaten og kjørekontorene. Den andre ordningen er knyttet til den fylkeskommunale transporttjenesten for funksjonshemmede (TT). Sosialdepartementet har engasjert Nord-landsforskning for å evaluere forsøket, og en evaluering av det første forsøksåret vil foreligge ved års­skiftet 2002/2003.

Erfaringene så langt viser at det bare er til sammen om lag 70 personer (per 1. mars 2002) som benytter seg av de to ordningene. Årsaken til dette kan være at forsøksordningen startet opp på relativt kort varsel og kom sent i gang i forhold til nytt studieår. For å få et bedre grunnlag for å vurdere om ordningen bør gjøres permanent, foreslår Regjeringen å forlenge forsøket fram til juli 2003. En forlengelse for hele studieåret 2002/2003 vil forhindre at noen lar være å søke om studieplass på grunn av manglende transportløsninger.

Basert på grove anslag tok forsøkene utgangspunkt i et omfang på om lag 450 personer med behov for arbeidsreiser og om lag 200 personer med behov for utdanningsreiser. Samlet ville dette gi en anslått kostnad på 29 mill. kroner i prosjektperioden. Den delen av forsøket som finansieres av folketrygden utgjør 13 mill. kroner herav 7,5 mill. kroner i 2002. Samlet for hele prosjektperioden innebærer finansieringen fra folketrygden et mål om tilsvarende utgiftsbesparelse i uførepensjoner. Over Samferdselsdepartementets budsjett er det bevilget 10 mill. kroner til forsøket for 2002. Midlene ble overført fra Sosial- og helsedepartementets ramme. En forlengelse av forsøksordningen vil ikke innebære behov for ytterligere bevilgninger for 2002 og 2003.

Regjeringen vil ta stilling til om det skal etableres en permanent ordning for arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede når erfaringene med forsøksordningen er evaluert.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartietmener at ordningen med transportstøtte til funksjonshemmede bør gjøres permanent. Disse medlemmer mener at personer som er uføre, men som er i et arbeidsforhold der inntekten er under 1G, også bør innlemmes i ordningen. Gjennom en slik utvidelse er det etter disse medlemmers oppfatning, økt mulighet for at personer som i utgangspunktet er 100 pst. uføre, gjennom en tilrettelagt transportordning lettere vil kunne oppnå bedring av arbeidsevnen, selv om inntektsgrunnlaget (<1 G) i utgangspunktet ikke påvirker graden av uførhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen redegjøre for en permanent ordning med transportstøtte til funksjonshemmede herunder vurdere å innlemme funksjonshemmede med en inntekt under 1 G i ordningen i tilknytning til budsjett 2003."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å gjøre ordningen med transportstøtte til funksjonshemmede permanent fra og med januar 2003."

og

"Stortinget ber Regjeringen om å innlemme funksjonshemmede med en inntekt under 1 G i transportstøtten til funksjonshemmede med virkning fra januar 2003."

8.9.2 Fjerning av taket på antall tolketimer til dagliglivets gjøremål

Sammendrag

I sosialkomiteens merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) mener flertallet at taket på antall tolketimer for hørselshemmede og døvblinde må heves betraktelig. Flertallet mener at antall tolketimer ikke skal bestemme denne gruppens aktivitetsnivå og engasjement. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002), romertallsvedtak X, ber Stortinget Regjeringen om å utforme de nødvendige endringer i folketrygdloven for å heve taket på tolketimer for døve, døvblinde og døvblindblitte, og komme tilbake til Stortinget med økonomiske endringer i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Rikstrygdeverket har foretatt beregninger der det konkluderer med at det ikke vil medføre vesentlige merkostnader å oppheve taket på antall tolketimer til dagliglivets gjøremål sammenliknet med å heve taket betydelig. Dette er basert på at det i dag ikke er mange som søker om å benytte full kvote tolketimer til dagliglivets gjøremål (taket i dag er 70 timer pr. år for hørselshemmede og 580 timer pr. år for døvblinde), og at det er mangel på tolker. Tilgangen på tolker antas å bedre seg for hvert år fremover som en følge av at nye tolker fullfører utdannelsen.

Det foreslås at taket på antall tolketimer til dagliglivets gjøremål fjernes for hørselshemmede og døvblinde. Merutgiften av forslaget forutsettes dekket innenfor rammen under kap. 2600 Trygdeetaten post 1 Driftsutgifter.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

8.9.3 Inntekter fra gebyrordning for fastsettelse av bidrag

Sammendrag

I forbindelse med de nye reglene for fastsettelse av bidrag er det blitt innført en gebyrordning. En har tidligere lagt til grunn at gebyrinntektene vil bli ca. 35 mill. kroner pr. år, og at gebyrinntektene vil begynne å komme ca. 15 måneder før de nye reglene trer i kraft, altså fra juli 2002.

Siden inntektene vil begynne å komme fra juli 2002, foreslås det opprettet en ny inntektspost 6 Gebyrer for fastsettelse av bidrag under kap. 5701 Diverse inntekter. Det er forutsatt at inntektene fra gebyrordningen skal gå til dekning av trygdeetatens kostnader i forbindelse med nytt bidragsregelverk. Trygdeetaten må derfor ha merinntektsfullmakt under posten for å kunne godskrives inntektene. Det foreslås derfor at Trygdeetaten får fullmakt til å overskride kap. 2600 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 5701 post 6.

Regjeringen foreslår derfor følgende romertallsvedtak:

"Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2002 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 2600 post 1	kap. 5701 post 6"

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag II pkt. 3.

8.9.4 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen foreslås redusert med 2,5 mill. kroner til inndekning av merutgifter under kap. 600 Sosialdepartementet post 1 til å utrede spørsmålet om en felles sosial-, arbeidsmarkeds-, og trygdeetat, og til dekning av kostnader knyttet til ulike utvalg departementet har ansvaret for.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 2600 post 21 med 2,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til merknad under avsnitt 9.10.2 om tiltak for å fjerne unødig venting for sykemeldte i helsekø, og vil foreslå at det bevilges 100 mill. kroner ekstra til Trygdeetatens kjøp av operasjon.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

8.10 Kap. 2603 Trygderetten, jf. kap. 5702

Merinntektsfullmakt

Sammendrag

Statens helsepersonellnemnd er administrativt tilknyttet Trygderetten. Trygderetten stiller kontorlokaler og møterom til disposisjon for nemnda, i tillegg til arkivtjeneste, regnskap og andre støttetjenester. Trygderettens utgifter føres under kap. 2603 Trygderetten og motsvarende inntekter fra Helsedepartementets kap. 701 post 21 inntektsføres under kap. 5702 Trygderetten.

Det foreslås at Trygderetten får fullmakt til å overskride kap. 2603 post 1 mot tilsvarende inntekter under kap. 5702 post 2. Regjeringen foreslår derfor følgende romertallsvedtak:

"Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2002 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekt under
kap. 2603 post 1	kap. 5702 post 2"

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag II pkt. 3.

8.11 Kap. 2650 Sykepenger

8.11.1 Ny gjennomgang av de regelstyrte ordningene under folketrygden mv.

Sammendrag

Det er foretatt en ny gjennomgang av prognosene for 2002 for de regelstyrte overslagsbevilgningene under folketrygden m.v. under Sosialdepartementet og Helsedepartementet, attføringsytelser under Arbeids- og administrasjonsdepartementet og fødselspenger og adopsjonspenger under Barne- og familiedepartementet, basert på den siste regnskapsutviklingen. De konkrete endringene for 2002 og en vurdering av årsakene til disse, vil bli fremlagt i omgrupperingsproposisjonen for folketrygden til høsten. I sum viser gjennomgangen et merbehov på om lag 1 325 mill. kroner i 2002 i forhold til saldert budsjett for 2002.

Gjennomgangen indikerer et bevilgningsbehov under en del kapitler og poster som avviker fra anslagene som lå til grunn for bevilgningene i saldert budsjett for 2002. Dette gjelder bl.a. for bevilgningen til private laboratorier- og røntgeninstitutt under Helsedepartementet, sykepenger og rehabiliteringspenger under Sosialdepartementet, attføringspenger under Arbeids- og administrasjonsdepartementet og fødselspenger og adopsjonspenger under Barne- og familiedepartementet, hvor de nye anslagene er noe høyere enn saldert budsjett for 2002. På den andre siden synes det nå å være et mindrebehov i forhold til det salderte budsjettet når det gjelder sykepenger for selvstendige, bedring av funksjonsevnen - hjelpemidler og stønad til enslig mor eller far under Sosialdepartementets område 29 Sosiale formål. Det er imidlertid ikke hensiktsmessig å legge frem endringsforslag under alle budsjettpostene der det nå er gjort anslagsendringer. Det foreslås at bevilgningene under utvalgte kapitler økes samlet med 1 325 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningene under følgende kapitler økes:

• – Kap. 2650 post 70 Sykepenger for arbeidstakere 1 100 mill. kroner.

• – Kap. 2663 post 72 Foreløpig uførestønad 25 mill. kroner.

• – Kap. 2543 post 70 Attføringspenger 200 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser når det gjelder kap. 2650 post 70 til merknader under avsnitt 8.11.2, når det gjelder kap. 2663 post 72 til merknader under avsnitt 8.12, og når det gjelder kap. 2543 post 70 til merknader under avsnitt 16.25.

8.11.2 Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen for 2002 under kap. 2650 Sykepenger for arbeidstakere er på 22 082,5 mill. kroner. Dette anslaget var basert på en vekst i sykepengegrunnlaget på 4,25 pst., en sysselsettingsvekst på drøyt 0,5 pst. og en underliggende vekst i sykefraværstilbøyeligheten (før en tok hensyn til effekten av intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv) på 2,5 pst. Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv ble anslått å redusere veksten i sykefraværstilbøyeligheten med 3 prosentpoeng, og som følge av dette ble utgiftsanslaget satt ned med 675 mill. kroner. Den faktiske veksten i sykefraværstilbøyeligheten i 2002 ble dermed anslått til -0,5 pst. På den annen side ble utgiftsanslaget økt med 127,5 mill. kroner som følge av at folketrygden fra 1. april 2002 dekker utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden når årsaken til sykefraværet er svangerskapsrelatert og omplassering til annet arbeid innen samme virksomhet ikke er mulig. Dette tiltaket ble vedtatt i forbindelse med intensjonsavtalen.

Regnskapstall m.v. fram til februar 2002 viser at den underliggende veksten ser ut til å bli høyere enn tidligere antatt, og anslås nå til 5-6 pst. før en tar hensyn til effekten av intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv. Tiltakene som følge av intensjonsavtalen anslås å redusere fraværsveksten med 2-3 prosentpoeng inneværende år. På denne bakgrunn anslås nå sykefraværstilbøyeligheten å øke med 3 pst. i 2002. Det nyeste anslaget for veksten i sykepengegrunnlaget er om lag 5 pst., mens sysselsettingsveksten anslås til 0,6 pst. Anslag bl.a. på bakgrunn av de siste regnskapstallene tilsier at utgiftene for 2002 blir om lag 1 100 mill. kroner høyere enn bevilgningen i saldert budsjett.

Bevilgningen under kap. 2650 post 70 Sykepenger for arbeidstakere m.v. foreslås økt med 1 100 mill. kroner til 23 182,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 2650 post 70 med 1 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er foretatt tiltak som vil korte ned helsekøene. Budsjettforliket med Regjeringen har økt overføringene til sykehusene. I tillegg har andelen som utgjør innsatsstyrt finansiering øket, slik at incentivene for helsevesenet til å behandle pasienter er forsterket. Videre er det innført skattefritak for tegning av sykeforsikring. Det gir pasienter anledning til å kjøpe helsetjenester i det private dersom det er kø i det offentlige tjenestetilbudet. Disse tiltak medfører flere pasientbehandlinger og forkortet ventetid. Med den bakgrunn foreslår disse medlemmer å redusere posten Sykepenger med 300 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil hevde at revidert nasjonalbudsjett ikkje inneheld nokon satsing på å få fleire tilbake i arbeid. Inkluderande arbeidsliv er så langt kun for festtaler. Det er ein monaleg jobb å gjere blant arbeidstakarane og arbeidsgivarane for å få dette til. Desse medlemene vil òg understreke at staten har eit særskilt ansvar for arbeidstilhøva i offentleg sektor. Med dei knappe kommunerammene Regjeringa legg opp til, opplever dei tilsette eit arbeidsmiljø så stressande at stadig fleire vert sjuke av å jobbe.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Senterpartiet og Kystpartiet har foreslått en økning på 1,0 mrd. kroner til Helseforetakene for å øke behandlingskapasiteten ved landets sykehus samt 100 mill. kroner til Trygdeetatens kjøp av operasjoner. Disse medlemmer viser til at en slik ekstrasatsing vil spare samfunnet for betydelige beløp i utgifter til sykepenger. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå redusere den økning som er foreslått av departementet med 780 mill. kroner, slik at økningen på kap. 2650 post 70 blir 320 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

8.12 Kap. 2663 Medisinsk rehabilitering

Sammendrag

Regnskapstall m.v. fram til mars 2002 viser at veksten i utgiftene er høyere enn antatt ved utarbeidelse av budsjettforslaget.

Bevilgningen under post 72 foreslås økt med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.