18. Forsvarsdepartementet
- 18.1 "Enduring Freedom" mv.
- 18.2 Kap. 1700 Forsvarsdepartementet
- 18.3 Forslag til endringer i Forsvarets kapittelstruktur
Som beskrevet i St.prp. nr. 39 (2001-2002) har USA formelt anmodet Norge om å stille med fire F-16 kampfly til operasjon "Enduring Freedom". Norge har besvart henvendelsen positivt, og er i ferd med å forberede en deployering til Manas i Kirgisistan fra senhøsten 2002. Engasjementet er en felles deployering med Danmark og Nederland, som også skal stille med fire fly hver. Etter nye og forbedrede kostnadsberegninger og endringer i kostnadene knyttet til bruk av flyplassen på Manas, er merkostnadene for en deployering av opp til fire F-16 kampfly for seks måneder nå beregnet til 394 mill. kroner. I tillegg kommer utgifter til ammunisjon som er beregnet til 170 mill. kroner. Det må imidlertid understrekes at anslaget for ammunisjonskostnader er svært usikkert.
Det vurderes som ønskelig å videreføre et engasjement i ISAF på eksplosivryddersiden i ytterligere seks måneder ut 2002. Utgiftene er beregnet til 8 mill. kroner. Videre er merkostnader for forlengelse av styrkebidrag (mine/eksplosivryddere) i operasjon "Enduring Freedom" og ISAF, og utlån av 6 feltvogner til USA beregnet til 20,5 mill. kroner. Det er også aktuelt å stille fem norske offiserer til opptrening av en afghansk hær, i første omgang fra omkring 1. juni og ut 2002. Merkostnaden for dette bidraget vil være 2,5 mill. kroner.
Regjeringen vil fremme en proposisjon om de ovennevnte forhold for Stortinget. På grunn av usikkerheten knyttet til deployeringstidspunkt for F-16 flyene, vil en proposisjon ikke bli fremmet før dette er endelig avklart.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot at Norge skal stille fire F-16 kampfly til operasjon "Enduring Freedom" til en kostnad av 394 mill. kroner, samt 170 mill. kroner til ammunisjon.
Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti gikk imot at det skulle sendes norske styrker til krigføring i Afghanistan under amerikansk kommando, men at vi støttet deltakelse i den internasjonale sikkerhetsstyrken ISAF. Dette var også bakgrunnen for at Sosialistisk Venstreparti ved behandlingen av St.prp. nr. 39 (2001-2002) gikk imot forslaget om tilleggsbevilgning for de norske styrkene som deltar i "Enduring Freedom". Disse medlemmer viser til at med vedtaket om tilleggsbevilgning som foreslått i St.prp. nr. 39 (2001-2002), og de varslede merkostnadene for deployering av F-16 kampfly med ammunisjon, vil Norge bruke omkring 1 mrd. kroner til krigføring i Afghanistan i 2002. Disse medlemmer vil påpeke at målsettingene og suksesskriteriene for denne operasjonen for tiden synes svært uklare, og mener at Norge burde konsentrere sin innsats i Afghanistan omkring de store humanitære og sikkerhetsmessige oppgavene som må løses.
Komiteen viser til at bevilgninger til Forsvaret også er behandlet i St.prp. nr. 55 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 232 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at av Regjeringens økning til Forsvaret på kr 1 043 082 000, jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), kan kr 963 082 000 skyves til 2003. Disse medlemmer mener likevel at det er nødvendig å øke driftsutgiftene til Heimevernet med kr 50 000 000 og driftsutgiftene til Redningshelikoptertjenesten med kr 30 000 000. Disse medlemmer mener det viktigste for Forsvaret er å sikre samsvar mellom oppgaver, struktur og finansiering samt gi Forsvaret forutsigbarhet. Arbeiderpartiet vil derfor bevilge 118 mrd. kroner til Forsvaret i inneværende periode og sikre en struktur som er i overensstemmelse med dette. Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002) og Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) for en detaljert oversikt over omleggingen i Forsvaret i perioden 2002-2005.
Fra 15. oktober 2001 er det etablert en stilling som spesialutsending fra Forsvarsdepartementet ved EU-delegasjonen i Brussel. I denne sammenheng foreslås det at bevilgningen på kap. 1700 Forsvarsdepartementet post 1 Driftsutgifter, reduseres med 2 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 101 post 1 og kap. 102 post 1 foreslås økt med tilsvarende beløp, jf. omtale under 3.1. Utenriksdepartementet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1700 post 1.
Dagens kapittelstruktur for Forsvaret begrenser en effektiv samhandel av transaksjoner på tvers av forsvarsgrener og kapittelgrenser. Dette medfører at horisontal samhandel i stor grad må håndteres ved å fremme proposisjoner med forslag til omgrupperinger i løpet av budsjetterminen. Med horisontal samhandel menes at forholdet mellom primær- og støttevirksomheten ivaretas på tilsvarende måte som i et ordinært kunde- og leverandørforhold. Dette innebærer at midlene prinsipielt gis til primærvirksomheten (kundene) som kjøper varer og tjenester fra støttevirksomheten (leverandøren) Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Dette bidrar til et komplekst og ressurskrevende internregnskap.
I forbindelse med Innst. S. nr. 25 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000) og den påfølgende utarbeidelsen av iverksettingsbrev for FLO våren 2001, ble det satt i gang et arbeid for å vurdere eventuelle behov for endringer i forsvarsbudsjettets kapittelstruktur. Bakgrunnen for å foreta en slik vurdering, var hensynet til innføring av horisontal samhandel. Spørsmålet om kapittelstruktur ble også tatt opp i Forsvarsdepartementets St.prp. nr. 1 (2001-2002), hvor det ble orientert om at Forsvarsdepartementet ville vurdere vesentlige endringer i forsvarsbudsjettets kapittelstruktur. Det ble videre informert om at Forsvarsdepartementet ville komme tilbake til saken i 2002.
I hovedsak foreslås det å dele inn forsvarsbudsjettet i 3 programkategorier etter formål. Det legges opp til færre kapitler (totalt 6). De enkelte kapitler blir som i dag oppdelt i poster. I budsjettproposisjonens omtale av bevilgingsforslagene, vil imidlertid Stortinget få minst like utfyllende informasjon som i dag. Under et nytt kapittel 1710 Forsvarets militære organisasjon (FMO), jf. nedenfor, vil det på samme måte som tidligere bli en omtale av og oppgitt beløpsstørrelser på forsvarsgrenene, internasjonale operasjoner mv. I motsetning til tidligere år vil det også på investeringssiden bli oppgitt eksakte fordelinger på forsvarsgrenene. Følgende kapittelstruktur foreslås på utgiftssiden (Inntektssiden vil bli parallell):
Det etableres ett kapittel 1700 Forsvarsdepartementet. Kapitlet omfatter tidligere kap. 1700 Forsvarsdepartementet, kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak, og deler av kap. 1795 Kulturelle og allmennnyttige formål.
Det etableres to kapitler: 1710 Forsvarets militære organisasjon (FMO) og 2463 Forsvarsbygg. Kapittel 1710 vil berøre størstedelen av Forsvarets militære virksomhet, og omfatte tidligere kapittel 1720 Felles ledelse og kommandoapparat, 1725 Fellesinstitusjoner og utgifter under Forsvarets overkommando, 1731 Hæren, 1732 Sjøforsvaret, 1733 Luftforsvaret, 1734 Heimevernet, 1735 Forsvarets etterretningstjeneste, 1760 Nyanskaffelser, 1792 Norske styrker i utlandet, samt deler av 1795 Kulturelle og allmennyttige formål.
Kategorien omfatter tre kapitler: 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet, 1790 Kystvakten og 1791 Redningshelikoptertjenesten. Det foreslås ingen endringer i kapittelstrukturen, men kapitlene blir gitt nye numre - henholdsvis 1720, 1730 og 1740.
Regjeringen ønsker å legge forholdene best mulig til rette for en effektiv horisontal samhandel. Viktigheten av dette ble understreket ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 25 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999–2000). Forslaget til omlegging av kapittelstrukturen har således i fremste rekke vært rettet mot de kapitler som i stor grad vil være gjenstand for horisontal samhandel. Dette gjelder i hovedsak kapitler som er listet under kategori b - utgifter under Forsvarets militære organisasjon (FMO).
Følgende kriterier er lagt til grunn ved vurdering av kapittelstrukturen:
– Forholdene må legges til rette for reell horisontal samhandel.
– Ressursbruken for å håndtere horisontal samhandel må minimaliseres.
– Mulighetene for god etatsstyring og oppfølging av Forsvarets militære organisasjon (FMO) må ikke svekkes.
– Stortingets behov for god oversikt og informasjon skal ivaretas.
– Fristilling av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ved eventuell etablering av forvaltningbedrift mv., må ikke vanskeliggjøres.
Ett stort kapittel under Forsvarets militære organisasjon (FMO) vil skape betydelig større fleksibilitet med hensyn til å kunne prioritere midler på tvers av forsvarsgrenene. Den økonomiske styringsmuligheten blir styrket og man får mer effektiv bruk av statens midler. Forslaget til omlegging er også i tråd med målet om å kunne se Forsvaret mer under ett, som skissert i Innst. S. nr. 25 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000) ved etableringen av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) - en felles logistikkorganisasjon.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til forslag til ny kapittelstruktur under programkategori 4.20 Militære formål. Flertallet går imot kapittelstrukturen som Regjeringen her foreslår, som vil gi Stortinget mindre innsikt i hvordan Forsvarets ressurser disponeres. Flertallet vil derfor opprettholde eksisterende kapittelstruktur.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar det som står i proposisjonen om endringer i Forsvarets kapittelstruktur til etterretning.