13.1 Kap. 1107 Statens dyrehelsetilsyn - veterinær vaktordning

Sammendrag

Det ble i januar 2002 inngått avtale mellom Den norske veterinærforening og Landbruksdepartementet om klinisk veterinær vaktordning innenfor en ramme på 50 mill. kroner i 2002.

Det er foreløpig lagt til grunn at all vaktgodtgjørelse skal utbetales som oppgavepliktig lønn t.o.m. 1. juni 2002. Dette innebærer et økt bevilgningsbehov på 19,5 mill. kroner under kap. 1107 post 1 og en tilsvarende innsparing under kap. 1107 post 70. Regjeringen foreslår derfor at kap. 1107 post 1 økes med 19,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 1107 post 70.

Komiteens merknader

Post 1

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 har foreslått å øke bevilgningen til Statens dyrehelsetilsyn med 19,5 mill. kroner for å følge opp avtalen mellom Den norske veterinærforening og Landbruksdepartementet om klinisk veterinær vaktordning.

Flertallet viser videre til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett for 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet går Flertallet inn for en reduksjon i bevilgningen med 0,822 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Flertallet foreslår derfor samlet en økning i bevilgningen til kap.1107,1 Statens dyrehelsetilsyn med 18,678 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets primærforslag til budsjettering av dette kapittel og post ikke fremmes, fordi det ville ha fått flertall i strid med den subsidiære budsjettavtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1107 post 1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Post 70

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1107 post 70.

TSE - kostnader til testing av småfe TSE

Sammendrag

TSE (Transmissible spongiform encephalopathy) er et samlebegrep for en del dødelige sjukdommer hos forskjellige dyrearter og mennesker. Kugalskap (BSE), skrapesjuke hos sau og Creutzfeldt Jakobs sjukdom hos mennesker er de mest kjente. I EU-kommisjonens faste veterinærkomitè (SVC) ble det 22. januar 2002 gitt enstemmig tilslutning til forslag om å utvide undersøkelse av småfe med hensikt å kartlegge EUs småfepopulasjon med tanke på forekomst av TSE. I kartleggingen ligger også undersøkelse av påviste TSE-tilfeller for å fastlegge om disse representerer "småfe-BSE" eller ikke. Forslaget er vedtatt i EU og trådde i kraft fra 1. april 2002 innen EU. Forslaget er ikke vedtatt i EØS.

Norges eventuelle oppfølging av vedtaket vil medføre betydelige merutgifter og praktiske utfordringer i forhold til de tiltak som allerede er besluttet gjennomført. Et evt. vedtak innebærer at Norge må teste 30 000 flere dyr i inneværende år enn tidligere vedtatt, og totalt om lag 60 000 dyr i 2003.

Landbruksdepartementet vil komme tilbake til saken og eventuelle budsjettmessige konsekvenser for 2002 når det er avklart hvordan saken skal oppfølges i Norge.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

13.2 Kap. 1114 Statens næringsmiddeltilsyn

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Barnematdirektivet skal innlemmes i EØS-avtalen. Det vil samtidig bli iverksatt overvåking av spedbarns og småbarns kosthold og sammensetning av barnemat på det norske marked, meldeplikt for nye barnematprodukter og informasjonstiltak til småbarnsforeldre, helsepersonell og matvarebransjen. For å få arbeidet raskt i gang og få til nødvendig intensivitet og framdrift, anses det nødvendig med ekstra ressurser de første årene. Det foreslås et oppfølgingsprosjekt i 2002-2003 på til sammen 4,75 mill. kroner, hvorav 1,8 mill. kroner i økt bevilgning i 2002. Økningen foreslås fordelt mellom kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet og kap. 1114 Statens næringsmiddeltilsyn post 1 Driftsutgifter med henholdsvis 1,15 mill. kroner og 0,65 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 har foreslått å øke bevilgningen til Statens næringsmiddeltilsyn med 0,65 mill. kroner som del av en samlet prosjektramme på 4,75 mill. kr for å iverksette overvåking av spedbarns og småbarns kosthold og sammensetning av barnemat på det norske marked, meldeplikt for nye barnematprodukter og informasjonstiltak til småbarns­-foreldre, helsepersonell og matvarebransjen, i sammenheng med at EUs barnematdirektiv innlemmes i EØS- avtalen. Flertallet viser videre til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet går flertallet inn for en reduksjon i bevilgningen med 0,983 millioner kroner i forhold til Regjeringens forslag. Flertallet foreslår derfor samlet en reduksjon i bevilgningen til kap.1114,1 Statens næringsmiddeltilsyn med 0,333 millioner kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets primærforslag til budsjettering av dette kapittel og post ikke fremmes, fordi det ville ha fått flertall i strid med den subsidiære budsjettavtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1114 post 1 med 650 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke at EUs barnematdirektiv blir godkjent i Norge. Disse medlemmer mener at en åpning for økt bruk av tilsetningsstoffer er å utsette norske småbarn for risiko. Å si ja til direktivet er derfor en både helsefarlig og undøvendig tilpasning til EU. Disse medlemmer støtter likevel Regjeringens forslag til bevilgning. Et program for overvåking av kostholdet og sammensetningen av maten til barn er noe disse medlemmer kan støtte uavhengig av innføringen av barnematdirektivet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til at Senterpartiet og Kystpartiet er imot at Norge skal godkjenne EUs barnemat-direktiv. Disse medlemmer mener det er godt dokumentert at de begrensninger vi i Norge har om tilsetningsstoffer, er helt nødvendig. Disse medlemmer mener det kun er for å skape en falsk trygghet at det nå fra tilhengerne av denne helsefarlige EU-tilpasningen lanseres et kostbart program for overvåking av kosthold og sammensetning av barnematen, meldeplikt for nye produkter og informasjonstiltak. Disse medlemmer går imot den forhåndsgodkjenning som ligger i å bevilge penger til nevnte tiltak, og vil stemme imot Regjeringens forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 1114 post 1 med 650 000 kroner.

Komiteen viser når det gjelder kap. 706 til merknader under avsnitt 9.4.4.

13.3 Kap. 1143 Statens landbruksforvaltning

Post 72 Erstatninger

Sammendrag

Frostating Lagmannsrett avholdt overskjønn i Trollheimsaken 2. september 1999. Skjønnet ble rettskraftig 20. november 1999 og en del av erstatningene ble tilkjent i årlige utbetalinger i 60 år fra 1987. I 2002 utgjør de årlige erstatningsutbetalingene 254 000 kroner.

For å forenkle forvaltningen foreslår Landbruksdepartementet at en, som en frivillig ordning, tilbyr grunneiere med årlig erstatning et engangsoppgjør. Dersom det legges til grunn at alle grunneiere med årlig erstatning på mindre enn 1 000 kroner godtar et tilbud om omgjøring til engangsutbetaling, vil dette kreve en bevilgning på 470 000 kroner i 2002. I løpet av 2002 vil også oppgjør for resterende erstatningsutbetalinger fra 1987 på 867 000 kroner bli utbetalt.

Det er bevilget 100 000 kroner under kap. 1143 post 72 i 2002. For å dekke årlige erstatningsutbetalinger, oppgjør for erstatningsutbetalinger fra 1987 og forslag om omgjøring til engangsutbetaling foreslår Regjeringen at bevilgningen under kap. 1143 Statens landbruksforvaltning post 72 Erstatninger økes med 1,5 mill.kroner til 1,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.4 Kap. 1147 Reindriftsforvaltningen

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Reindriftsstyret fastsatte 30. januar 2002 øvre reintall for sommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark.

For å følge opp dette mener Landbruksdepartementet det er nødvendig å opprette et prosjektkontor og å vurdere en tiltakspakke for oppfølging. Prosjektkontoret foreslås etablert inneværende år, mens en eventuell tiltakspakke iverksettes fra 1. januar 2003. Rovdyrproblematikken vil også medføre et økt behov for kontroll av faktisk reintall.

Regjeringen foreslår at kap. 1147 Reindriftsforvaltningen post 1 Driftsutgifter økes med 4 mill. kroner til oppretting av et prosjektkontor og til oppfølging og kontroll i forbindelse med vedtak om øvre reintall.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 har foreslått å øke bevilgningen til Reindriftsforvaltningen med 4 mill. kroner til økt kontroll med faktisk regntall.

Flertallet viser videre til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt under kap. 1.2, om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2002 med de endringer som følger av avtalen. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet går flertallet inn for en reduksjon i bevilgningen med 0,129 millioner kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Flertallet foreslår derfor samlet en økning i bevilgningen til kap.1107, Reindriftsforvaltningen, driftsutgifter med 3,871 millioner kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets primærforslag til budsjettering av dette kapittel og post ikke fremmes, fordi det ville ha fått flertall i strid med den subsidiære budsjettavtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring:

13.5 Vern av skog og overføring til Jordfondet

Sammendrag

Miljøverndepartementet foreslår under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, ny post 52 Overføring til barskogvern under Jordfondet, en bevilgning på 40 mill. kroner som en ekstraordinær overføring til Jordfondet under Landbruksdepartementet. Formålet er å verne skogarealer.

Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet fremmer i fellesskap forslaget om å øke barskogvernet. Bevilgningen vil kunne anvendes til vern av områder hvor det allerede er registrert viktige verneverdier i forbindelse med verneplanarbeidet. Disse områdene har vært gjenstand for en omfattende saksbehandling slik at det er mulig å fatte vernevedtak relativt raskt. Det legges til grunn at det allerede i 2002 pekes ut områder som er aktuelle for vern. Områdene vernes med hjemmel i naturvernloven. Regjeringen vil legge vekt på å holde god kontakt med skogeiernes organisasjoner i gjennomføringsfasen.

Forslaget krever endringer i vedtektene for Jordfondet. Endringene innebærer at formålet med Jordfondet blir utvidet. Fondet skal fortsatt brukes til å forskottere utgifter i forbindelse med kjøp innenfor jordlovens formål. I tillegg skal fondet brukes til å utbetale erstatninger for vern, og vederlag i forbindelse med vern av skogområder etter naturvernloven. Videre skal fondet kunne brukes til frivillig kjøp av vernet eiendom.

De nåværende vedtekter for Jordfondet er godkjent av Stortinget. Det foreslås derfor et romertallsvedtak for at Landbruksdepartementet kan gjøre nødvendige endringer i vedtektene. Endringene vil bli foretatt etter samråd med Miljøverndepartementet. I den forbindelse vil departementet også vurdere behovet for å oppdatere vedtektene for øvrig ut fra dagens forvaltningsbehov. Nødvendige endringer i Jordfondets vedtekter vil bli gjort slik at midlene allerede i 2002 kan benyttes til konkrete tiltak i forbindelse med utvidelsen av skogvernet. I tillegg til midlene som foreslås bevilget til skogvern under Miljøverndepartementets budsjett, legges det opp til at om lag halvparten av fondets disponible kapital kan nyttes til skogvern. pr. 31. desember 2000 var disponibel kapital om lag 20 mill. kroner. Det antas videre at rundt halvparten av det som fremover blir tilbakeført fondet av utestående kapital også kan brukes til formålet. Videre arbeides det med planer om salg av Kjeller gård i Skedsmo kommune, med fylkeskommunen som mulig kjøper. Salgsinntekten foreslås overført fondet for ytterligere å styrke skogvernet. Den bevilgningsmessige siden av et slikt salg vil Landbruksdepartementet komme tilbake til på et senere tidspunkt. Imidlertid bes det nå om fullmakt til å selge nevnte eiendom da salgssummen ventelig vil overstige den generelle fullmakten på 5 mill. kroner som Landbruksdepartementet har til å selge statseiendom. Med disse midlene vil en samlet kunne sikre økt framdrift i skogvernet og på en slik måte at man både får inn områder med spesielle miljøkvaliteter, områder som bidrar til et mer representativt skogvern og større sammenhengende områder med lite spor etter tekniske inngrep.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser når det gjelder forslag om bevilgning under kap. 1427 ny post 52 til merknader under avsnitt 15.2.4.

Komiteen slutter seg til forslag til vedtak V pkt. 9 om endring av vedtektene for Jordfondet og pkt. 10 om salg av Kjeller gård, jf. kapittel 22 Komiteens tilråding.

13.6 Organiseringen av det landbaserte mattilsynet

Sammendrag

I St.prp. nr. 1 (2001-2002), Programområde 15, ble Stortinget orientert om hovedretningslinjene for omorganiseringen av den offentlige matforvaltningen. Det skal etableres et nytt tilsyn for landbruksbasert matproduksjon under Landbruksdepartementet. Tilsyn med marine produkter skal fortsatt ligge under Fiskeridepartementet. Det er med utgangspunkt i dette og Stortingets behandling av saken satt i gang en omfattende gjennomgang av både lovverk og tilsyn med sikte på en forenkling. Arbeidet er organisert i 6 delprogrammer:

• – Utarbeidelse av ny matlov (delprogram 1)

• – Organisering av et nytt mattilsyn utenom tilsyn med marine produkter (delprogram 2)

• – Utredning av grenseflaten mellom det nye mattilsynet og miljørettet helsevern (delprogram 3)

• – Organisering av tilsyn med marine produkter, herunder tilsyn med sjøpattedyr og produkter av disse (delprogram 4)

• – Sykdomsforvaltning av akvatiske dyr i oppdrett (delprogram 5)

• – Etablering av ny vitenskapskomité (delprogram 6)

Helsedepartementet har ansvar for delprogram 1, 3 og 6. Fiskeridepartementet har ansvar for delprogram 4 og 5, mens Landbruksdepartementet har ansvar for delprogram 2.

Det landbaserte mattilsynet (heretter kalt Mattilsynet) vil ha ansvar for tilsyn med produksjon, import og frambud av all mat med unntak av marine produkter. Ansvar for vann som næringsmiddel skal plasseres etter samme prinsipper som for andre næringsmidler. Omorganiseringen skjer ved at en tar sikte på å slå sammen Statens næringsmiddeltilsyn, Statens dyrehelsetilsyn og Statens landbrukstilsyn til én organisasjon. Samtidig vil staten overta ansvaret for og inkludere de deler av tilsynsvirksomheten i de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene som er relatert til Mattilsynets oppgaver. Omorganiseringen har som mål å sikre et mer samordnet og enhetlig tilsyn enn det dagens organisering gir mulighet for, og skal samtidig gi en betydelig effektiviseringsgevinst.

Det vises til nærmere omtale i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til St.prp. nr. 63 (2001-2002) der det er foreslått en organisering med to tilsyn - et landmatbasert tilsyn og et sjømattilsyn. Flertallet viser til den høringsrunde som er foretatt, samt Finanskomiteens høringer i sammenheng med revidert nasjonalbudsjett. Resultatet av disse høringene viser at de aller fleste instanser går inn for en modell med ett samlet tilsyn for landbasert produksjon og sjømatproduksjon. Viktige hensyn fra høringsinstansene er at næringslivet skal oppleve tilsynet som effektivt og samordnet. Enkelte bedrifter opplever at dagens system fører til dobbelttilsyn. Etter samråd med departementene har flertallet derfor kommet til at det bør etableres ett felles mattilsyn for landbasert og sjøbasert matproduksjon. Flertallet slutter seg for øvrig til Regjeringens vurderinger.

Flertallet peker på at en her står overfor en reform av stor betydning og av et stort omfang, og vil understreke viktigheten av at det blir holdt en god framdrift i gjennomføringen av hele programmet for å sikre at reformen blir mest mulig vellykket. Flertallet legger videre til grunn at det fremmes sak for Stortinget om ett mattilsyn på egnet måte.

Flertallet slutter seg for øvrig til Regjeringens vurderinger, blant annet at laboratoriene fristilles.

Komiteens medlemmer Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at omorganiseringen av mattilsynet er en omfattende og viktig sak, og at Regjeringen varslet at den vil komme tilbake til Stortinget høsten 2002 med en grundig gjennomgang av alle spørsmål knyttet til det nye Mattilsynet.

Disse medlemmer viser til at det under høringene er kommet fram mange og viktige kritiske merknader til de vurderinger Regjeringen har gjort. Det er reist spørsmål om det er godt nok samsvar mellom størrelsen på det sentrale leddet og de oppgaver dette skal ivareta, uklarhet om omfang og oppgaver som skal legges til de regionale kontorene og de uavklarte spørsmålene rundt organiseringen av laboratorietjenestene.

Disse medlemmerviser til organiseringen og de økonomiske, juridiske og eierskapsmessige forhold rundt laboratorietjenesten skal utredes videre. Disse medlemmer er enig i at laboratorietjenesten må organiseres slik at det ikke oppstår tvil om Mattilsynets habilitet. Staten må imidlertid ha et overordnet ansvar for at det bygges opp en vel fungerende laboratorietjeneste, og at det ikke kan overlates private aktører alene.

Disse medlemmermener at staten i forbindelse med omorganisering av Mattilsynet også må overta ansvaret for de laboratorier som i dag eies av kommunene drives av det kommunale næringsmiddeltilsynet, med mindre dagens kommunale eiere selv ønsker å drive de ulike virksomhetene videre. Etter overtakelsen må disse laboratoriene innpasses i den framtidige laboratoriemodellen.

Disse medlemmer viser videre til at det under høringen i komiteen fra bl.a. næringsmiddelbedriftene og Forbrukerrådet ble argumentert for ett, felles mattilsyn for landbasert og sjøbasert mat, mens bl.a. Fiskeridirektoratet og Norges Fiskarlag i høringene overfor departementet støttet forslaget om et eget tilsyn for sjømat og peker på de særegne forhold for denne produksjonen og på den nære sammenheng dagens organisering gir mellom ressurskontroll og kvalitetskontroll i fiskerinæringen.

På bakgrunn av de mange og vesentlige innvendinger som er kommet mot ulike sider av de prinsipper Regjeringen vil legge til grunn for det videre arbeidet med organiseringen av det nye Mattilsynet, mener disse medlemmer at Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en egen sak om organiseringen av Mattilsynet.

Disse medlemmer ber om at Regjeringen i den forbindelse foretar en ny gjennomgang av de oppgaver som skal ligge til det sentrale leddet og hvilken bemanning som er nødvendig for å ivareta disse, at oppgavene som skal legges til de regionale leddene klargjøres bedre og at den fremtidige organiseringen av laboratorietjenesten klargjøres. Det legges til grunn at staten også overtar de laboratorier som i dag eies av kommunene og drives i tilknytning til kommunale næringsmiddeltilsynene, med mindre de ulike kommunene selv ønsker å drive disse videre.

Disse medlemmerviser til at bl.a. næringsmiddelindustrien og Forbrukerrådet mener det landbaserte og det sjøbaserte mattilsynet bør slås sammen til ett Mattilsyn, mens bl.a. Fiskeridirektoratet og Norges Fiskarlag mener fortsatt bør være et eget tilsyn for sjømat. Disse medlemmer mener at også dette alternativet bør utredes slik at de ulike hensyn som må avveies i denne sammen blir grundig og bredt belyst, og at Stortinget således får et bredere grunnlag å vurdere dette spørsmålet på.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en egen sak om organisering av Mattilsynet, hvor oppgaver og dimensjoner av det sentrale leddet og de regionale leddene er grundig gjennomgått, med forslag om tilbud om overtakelse av de kommunalt eide laboratoriene og hvor et felles mattilsyn for landbasert- og sjøbasert mat også er utredet og vurdert."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil peke på at utredningen bl.a. må vise hvordan de uttrykte mer-ambisjoner som man i dag har innen fiskerisektoren, blir videreført i et slikt felles tilsyn slik at et samlet tilsyn ikke fører til at kvalitetskontrollen og ambisjonene på fiskerisida blir lavere. Disse medlemmene vil understreke den nære sammenheng som dagens organisering gir mellom ressurskontroll og kvalitetskontroll i fiskerinæringen. Utredningen må derfor også sørge for at ressurskontrollen, som er en viktig forutsetning for ressursforvaltningen, får tilstrekkelig med ressurser til å opprettholde et aktivt og fleksibelt uteapparat. Disse medlemmer vil be Regjeringen komme tilbake med forslag til lokalisering for den sentrale enheten som ivaretar tilsynet for marin sektor og landbruk på en hensiktsmessig måte, og at tilsynet plasseres under Helsedepartementet.

Disse medlemmerviser til at Regjeringen bl.a. legger frem et forslag om at laboratorietjenestene skal organiseres uavhengig av tilsynene, at laboratorietjenesten konkurranseutsettes og at det åpnes for at Mattilsynet kan kjøpe tjenester fra private tilbydere. Disse medlemmer er enig i at laboratorietjenesten må organiseres slik at det ikke oppstår tvil om Mattilsynets habilitet. Disse medlemmer kan vanskelig se at Regjeringen gir noen god begrunnelse for at konkurranseutsetting gir klare økonomiske, kompetansemessige eller habilitetsmessige fordeler, verken på kort eller lang sikt. Konkurranseutsetting vektlegger korte oppdrag og markedsføring og dermed mindre kompetanseoppbygging og utvikling. Oppdragsusikkerhet i det enkelte laboratorium kan skape svingninger og ustabilitet som svekker det langsiktige arbeidet og gjør det vanskelig å holde på kompetansen. I tillegg vil disse medlemmerpeke på at laboratoriene bør være eid av det offentlige sett i lys av habilitetsspørsmål. Disse medlemmer vil derfor understreke at Staten bør ha det overordnete ansvaret for en vel fungerende laboratorietjeneste, men med mulighet for lokal, kommunalt eierskap om kommunene selv finner det hensiktsmessig og ønskelig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en utredning om ett mattilsyn. Laboratorietjenestene skal ikke konkurranseutsettes og tilsynet plasseres under Helsedepartementet."

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til arbeidet med organisering av nytt mattilsyn. Dette medlem vil peke på at hensyn til næringsutøverne tilsier at det er viktig at den lokale nærhet og kunnskap ikke svekkes i en omorganisering til et nytt mattilsyn. Dette medlem vil understreke at flere elementer ved omorganiseringen er uklare. Dette gjelder blant annet argumentene knyttet til om det skal være ett eller to tilsyn og sentrale aspekter vedrørende organisering av laboratorievirksomheten.

Dette medlem vil påpeke at høringsprosessen har vært svært kort for en sak av så omfattende betydning for svært mange.

Dette medlem foreslår følgende:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram spørsmålet om ny organisering av Mattilsynet som en egen sak for Stortinget høsten 2002."

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at saken må utredes spesielt med hensyn til økonomi, laboratorieorganisering og relasjoner til folkehelse/kommunenes miljørettede helsevern. Kystpartiet ønsker ett matvaretilsyn som ivaretar både fiske- og landbruksprodukter. De kommunale næringsmiddeltilsynene må opprettholdes for å sikre den nødvendige koordineringen med primærhelsetjenesten.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen å utrede saken om Mattilsynet spesielt med hensyn til økonomi, laboratorieorganisering og relasjoner til folkehelse/kommunenes miljørettede helsevern."