Eiendommen "Solvang", gnr. 105, bnr. 38, ligger på Åkerøya i Lillesand kommune og er bygget i 1909. Eier er Henrik P. Thommessen. Eiendommen ble bygget som helårsbolig, men er ikke benyttet som det siden 1955. Henrik P. Thommessen overtok eiendommen i 1963 og har siden benyttet den som fritidseiendom.

Thommessen ønsket å selge eiendommen og underskrev i 1998 salgsavtale med Solvang Fritid A/S ved Morten og Harald Høegh. Eiendommen er på litt over 5 dekar. Fordi eiendomsstørrelsen var på over 5 dekar, var Solvang på tidspunktet for departementets vedtak av 5. juni 2000 konsesjonspliktig etter konsesjonsloven § 2. Eiendommen ligger for øvrig i et område der det er innført forskrift som setter konsesjonsfriheten ut av kraft for bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig, jf. konsesjonsloven § 5 tredje ledd. Et eventuelt erverv var dermed uansett konsesjonspliktig – også etter hevingen av arealgrensene fra 5 til 20 dekar (jf. lov 4. mai 2001 nr. 19). Dette var derfor en ordinær konsesjonssak hvor Fylkeslandbruksstyret i Aust-Agder var førsteinstans organ og Lillesand kommune var innstillende myndighet. Fylkes-landbruksstyret var derfor første gangs ankeinstans. Landbruksdepartementet var den gang ankeinstans. Fra 1. juli 2000 overtok Statens landbruksforvaltning som klageinstans for departementet. Hadde eiendommen vært på under 5 dekar, hadde det vært Lillesand kommune som hadde vært førsteinstans og Fylkesmannen som hadde vært ankeinstans.

Hendelsesforløpet er som følger:

2.1 Komiteens behandling av saken

Komiteen rettet allerede 14. mars 2002 en henvendelse til landbruksminister Lars Sponheim vedrørende dispensasjon fra boplikt på eiendommen "Solvang" på Åkerøya. Landbruksdepartementets saksbehandling vedrørende omgjøring av 1. mars 2002 av det tidligere vedtaket hvor kjøper nå gis konsesjon til å benytte eiendommen til fritidsformål.

Komiteen viste her til den senere tids medieomtale vedrørende departementets behandling hvor det 1. mars 2002 ble gitt dispensasjon fra boplikt på eiendommen "Solvang" på Åkerøya i Lillesand, og ba om redegjørelse for departementets behandling av denne saken.

Komiteen mottok 21. mars 2002 svarbrev fra departementet. Dette er det nærmere referert til under Punkt 3 "Landbruksdepartementets behandling av saken".

Komiteen behandlet departementets svar i komité-møte 9. april 2002 og ønsket i brev samme dag at departementet redegjør nærmere for følgende forhold:

"1. Statsråden har i flere sammenhenger uttalt at han ikke har vært involvert i forarbeidet til omgjøring av klagen til selger. I spørretimen 20. mars 2002 stadfester statsråden at han ikke kjente til saken før han leste om den i avisene. Det skrives imidlertid i Bergens Tidende 14. mars 2002 at politisk ledelse har kjent til saken i flere måneder, og at statssekretær Leif Helge Kongshaug er blitt kontaktet av selger. Betyr dette at politisk ledelse likevel har kjent til saken og vært involvert i arbeidet med klagen?

2. I departementets svarbrev til komiteen datert 21. mars 2002 refereres det til at takstmann med tidligere erfaringer fra Åkerøya har taksert eiendommen "Sol­vang" som helårsbolig til kr. 6.750.000.-

Dette strider klart imot opplysninger fra kommunen om at større eiendommer for salg til helårsboliger på fastlandet har fått lavere takst. Hvilke undersøkelser gjorde departementet for å være sikre på at taksten var reell for helårsboliger? Hadde departementet kunnskaper om takstgrunnlaget før klagen ble omgjort?

3. Har departementet vurdert konsekvensene denne saken vil ha for lokale myndigheters muligheter til å håndheve boplikten i framtida?"

Komiteen mottok 15. april 2002 svar fra departementet hvor statsråden redegjør nærmere for enkelte forhold i denne konsesjonssaken, der departementet gjorde om sitt vedtak i klagesaken. Dette er det nærmere referert til under Punkt 3 "Landbruksdepartementets behandling av saken".

Komiteen vedtok i møte 18. mars 2002 å få igangsatt forberedelser til egen sak til Stortinget vedrørende konsesjonssak - eiendommen "Solvang" på Åkerøya i Lillesand, jf. Stortinget forretningsorden § 12, punkt 8 siste ledd. Statsråden ble informert i brev samme dag.

19. april 2002 tilskrev komiteen både Landbruksdepartementet og Lillesand kommune for å få en kronologisk gjennomgang av departementets behandling av saken og Lillesand kommunes saksbehandling. Komiteen mottok svar fra departementet 26. april 2002. Se for øvrig under eget Punkt 3 hvor dette er nærmere utdypet - "Landbruksdepartementets behandling av saken". Lillesand kommunes svar 22. april 2002 inneholdt en oversikt over kommunenes behandling av konsesjonssak for gnr. 103 bnr. 38. Svaret ligger som vedlegg til innstillingen.

Når det gjelder Fylkeslandbruksstyret i Aust-Agders behandling og de ulike vedtak i saken, er dette godt dokumenter i det materialet komiteen har fått oversendt fra bl.a. Landbruksdepartementet den 26. april 2002, spesielt er møtebøkene fra Fylkeslandbruksstyret 28. januar 1999 og 19. mai 1999 her opplysende. I Fylkeslandbruksstyret 28. januar 1999 behandles søknaden og administrasjonens forslag vedtas, dvs. avslag på søknaden om konsesjon, jf. møtebok av 28/01/1999 sak 15. I møtet 19. mai 1991 opprettholder Fylkeslandbruksstyret sitt vedtak av 28. januar 1999. Saken sendes da automatisk over til Landbruksdepartementet siden den nå er påklaget og avslått.

Komiteen ønsket også å få oversendt Sivilombudsmannens korrespondanse i forbindelse med ombudsmannens klagebehandling av konsesjonssaken vedrørende eiendommen "Solvang" på Åkerøya i Lillesand. Komiteen mottok 23. april 2002 kopi av korrespondansen i forbindelse med ombudsmannens behandling av klagen fra Morten og Harald Høegh over Landbruksdepartementets avslag 5. juni 2001 på søknad om konsesjon ved erverv av eiendommen Solvang i Lillesand kommune.

Sivilombudsmannen uttaler avslutningsvis i sitt svarbrev av 15. mai 2001 til advokatfirmaet Haavind Vislie DA:

"Jeg har etter dette ikke grunnlag for å kritisere departementets avgjørelse om å nekte å gi konsesjon ved erverv av eiendommen til fritidsformål."

Det vises for øvrig til at Landbruksdepartementet i sin gjennomgang av saken også redegjør for ombudsmannens befatning med saken, jf. Punkt 3 "Landbruksdepartementets behandling av saken".

Vedlagt innstillingen følger Sivilombudsmannens svarbrev av 5. juni 2001.

Åpne kontrollhøringer

Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møtet 30. april 2002 som ledd i sin behandling av egen sak å holde høringer for å belyse saken ytterligere. Høringene var åpne kontrollhøringer, jf. Stortingets forretningsorden § 21 og "Vedlegg 1 Reglement for åpne kontrollhøringer".

Komiteen avholdt 27. mai 2002 åpen kontrollhøring hvor tema bl.a. var de forhold som har fremkommet vedrørende "Konsesjonssak - eiendommen "Solvang" på Åkerøya i Lillesand".

Følgende var invitert til høringen med følgende tema:

• – Henrik P. Thommessen, selger. Tema for denne høringen var spesielt fokusert på hans innsats som selger for å få solgt eiendommen "Solvang" med boplikt samt hans kontakt med ledelsen i Landbruksdepartementet.

• – Lillesand kommune representert ved ordfører Odd Steindal, varaordfører Solveig Solbakken og bystyremedlem/tidl. ordfører Kristian Sundtoft. Tema for høringen var spesielt fokusert på å få redegjort for reglene for og praktiseringen av boplikten samt kommunens befatning med denne aktuelle saken. Videre gi en vurdering av prisnivået for eiendommer med boplikt i området.

• – Fylkeslandbruksstyret i Aust-Agder representert ved leder av landbruksstyret i Aust-Agder Tellef Harstveit og landbruksdirektør Arne Lemme. Tema for høringen var spesielt fokusert på å få redegjort for praksis i slike saker samt Fylkeslandbruksstyrets befatning med denne aktuelle saken.

• – Beboerne på Åkerøya, representert ved Paul V. Werring og Rolf Otto Haugevik, Per Kristian Vindi samt Marit Wright. Tema for høringen var spesielt fokusert på beboernes syn på Lillesand kommunes praktisering av boplikten samt kommunens befatning med denne aktuelle saken. Videre gi en vurdering av prisnivået for eiendommer med boplikt i området.

• – Tidligere landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen, bisitter tidligere statssekretær Sveinung Valle. Tema for høringen var spesielt fokusert på departementets tidligere praksis i slike saker under hans tid som statsråd samt hans befatning med den aktuelle saken under hans tid som landbruksminister.

• – Landbruksminister Lars Sponheim, statssekretær Leif Helge Kongshaug, ekspedisjonssjef Kåre Selvik. Tema for høringen var spesielt fokusert på statsrådens og departementets håndtering av omgjøringssaken, herunder gi en vurdering av hva som etter statsrådens syn ville være akseptabel pris for eiendommen. Videre skulle statsråden redegjøre for hvordan den aktuelle saken etter statsrådens syn, ikke vil skape presedens.

• – Juridisk ekspert, Universitetet i Oslo, Institutt for offentlig rett, professor Erik Boe.

Kopi av de stenografiske referatene fra høringen følger som trykt vedlegg.

Vedlagt innstillingen følger også dokumentoversikt i saken.

Muntlig spørretimespørsmål 20. mars 2002 til landbruksminister Lars Sponheim vedrørende samme sak

Det vises for øvrig til muntlig spørretime 20. mars 2002 hvor Olav Akselsen (A) rettet et spørsmål til landbruksminister Lars Sponheim:

"Olav Akselsen (A): Landbruksdepartementet har gjort om vedtaket om konsesjonsplikt på strandeigedomen "Solvang" på Åkerøya utafor Lillesand. Dette er ei sak med ei lang forhistorie. Den har fleire gonger vore behandla i fylkeskommunale og kommunale organ, og kvar gong lokale og regionale organ har behandla denne saka, har dei gjeve avslag. Landbruksdepartementet har òg tidlegare avslått anken på denne saka.

No har departementet omgjort sitt eige vedtak og dermed overkøyrt lokaldemokratiet i ei sak som er av svært stor prinsipiell betyding, og som kan få stor presedensverknad på dette området.

Etter statsråden sine utsegner i media har dette skjedd utan at han har vore orientert. Eg har derfor eit spørsmål: Er det vanleg at denne type spørsmål blir handtert på denne måten i Landbruksdepartementet, altså utan at statsråden veit om kva som skjer?"

Statsråd Lars Sponheim: La meg først få si at jeg og Landbruksdepartementet har fått et brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om denne saken. Det vil om få dager bli gitt et svar som på en veldig grundig og inngående måte går inn i sakens realiteter og redegjør for kontroll- og konstitusjonskomiteen om det.

Så til sakens realiteter: Når denne saken ble tatt opp igjen, var det på et helt nytt grunnlag som ikke lå til behandling tidligere. Det går f.eks. ikke an å si at det ble ment én ting i Landbruksdepartementet før regjeringsskiftet og noe annet etterpå. Saken har fått en ny realitet, nemlig at søkeren her dokumenterte overfor Landbruksdepartementet at den salgsrunden for helårsbolig som ble gjort, ikke førte fram til en reell salgspris. Da er loven slik at det er grunnlag for å vurdere på nytt om konsesjonsplikten skal opprettholdes. Det er den vurderingen som er gjort. Kommunen selv har spilt en sentral rolle ved å si til departementet i brev i slutten av november i fjor at det høyeste bud som ble gitt på denne eiendommen var på 2 mill. kr En annen, ganske parallell sak viser det samme som kommunen sier, at 5 mill. kr er uttrykk for en akseptabel pris for en helårsbolig på denne øya. Da er vi kommet i den situasjon at noen er pålagt å selge en eiendom som dette til helårsbolig, uten at det er mulig å få helårsboligpris ut fra kommunens egne tall. Derfor har Landbruksdepartementet brukt loven.

I går kom det et nytt brev fra kommunen, hvor det fremgår at man mener å kunne dokumentere at her har det vært høyere bud - i hvert fall er det muntlig framsagt slik i ettertid. I departementet vurderer vi nå om det er grunnlag for en ny behandling. I så fall vil vi vurdere om søkerne, altså selger og kjøper av denne eiendommen, får uttale seg om dette, og så vil vi ta stilling til om det er grunnlag for å åpne saken på nytt.

Men la meg igjen understreke: Jeg har vurdert dette ut fra helt nye realiteter og på helt nytt juridisk grunnlag i forhold til det som har vært til behandling tidligere.

Olav Akselsen (A): Debatten etter det nye vedtaket tyder på at denne saka ikkje kan vera fullt så klar som landbruksministeren no antyda. Uansett blei det her ikkje eingong forsøksvis svart på mitt spørsmål.

Mitt spørsmål var om denne typen prinsipielle spørsmål, med store presedensverknader der ein overkøyrer lokaldemokratiet, blir behandla i Landbruksdepartementet utan at den politiske leiinga blir involvert.

Statsråd Lars Sponheim: Det er rett som jeg har sagt til avisene, at jeg ikke kjente til denne konkrete saken før jeg leste om den i avisene. Det betyr ikke at alt det som tas av beslutninger i Landbruksdepartementet, ikke er mitt ansvar - så det er ikke noe stort poeng.

Det er ikke vår vurdering at dette har store prinsipielle sider. Det er en konkret sak med en helt spesiell vurdering, og dette som debatten har skapt - om dette endrer hele synet på boplikt eller arealgrense 0 etter konsesjonsloven - er etter Landbruksdepartementets syn feil. Denne saken - som jeg har gitt uttrykk for - vil ikke bli åpnet og vurdert på nytt nå, men vi vurderer om det er grunnlag for å se på den på nytt på bakgrunn av helt ny informasjon som kommunen mener å påberope seg. Vi kan ikke få bekreftet om denne informasjonen er relevant for saken før vi har hatt en prosess, bl.a. med kjøper og selger av denne eiendommen, og det vil skje i løpet av de nærmeste dagene. Det er selvsagt også slik for Landbruksdepartementet som for andre departement, at en har et tett samarbeid med regjeringsadvokaten i slike spørsmål, så en er trygg på de juridiske sider ved dette."