Til Stortinget

Sammendrag

Bakgrunnen for avtalen er at Den franske skolen i Oslo i lang tid har ønsket godkjenning som privatskole i Norge og tilskudd til driften fra den norske stat. Skolen ble godkjent i medhold av opplæringsloven før sommeren 2001. Denne loven gir imidlertid ikke rett til tilskudd fra staten. For å kunne gi tilskudd til skolen og for å legge grunnlag for videreutvikling av det utdanningsmessige og kulturelle samarbeid mellom Norge og Frankrike, ble det satt i gang forhandlinger om en bilateral avtale.

I avtalen forpliktes Norge til å gi et årlig tilskudd til Den franske skolen i Oslo. Som motytelse skal Frankrike legge til rette for opplæring av et nærmere bestemt antall norske lærlinger innenfor det franske opplæringssystemet. Avtalen har en varighet på fem år, men blir automatisk forlenget med fem år om gangen, med mindre partene sier den opp.

I og med at avtalen innebærer årlige økonomiske forpliktelser, er Stortingets samtykke til inngåelse nødvendig i medhold av Grunnlovens § 26 annet ledd.

Frankrike er en viktig europeisk samarbeidspartner på kultur- og utdanningsområdet. Det er ønskelig ytterligere å styrke forbindelsene mellom Norge og Frankrike på det utdanningsmessige området.

Det er også viktig å sikre mulighetene for lærlingeutdannelse av norske lærlinger i Frankrike.

Det årlige bidraget på 4 mill. kroner vil bli dekket over Undervisnings- og forskningsdepartementets budsjett.

Avtalen nødvendiggjør ikke lov- eller forskriftsendringer.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun og Lars Rise og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, er kjent med at Den franske skolen i Oslo gjennom flere år har arbeidet under meget vanskelige økonomiske forhold. Den foreliggende avtale mellom den franske og den norske stat vil bidra til å lette arbeidsforholdene for skolen. Komiteen ser positivt på det utdanningssamarbeid avtalen legger opp til, men vil ikke unnlate å peke på at bilaterale avtaler med andre land er en omstendelig og tungvint arbeidsform når det gjelder i ivareta løpende utdanningspolitiske behov. Skoletilbud av den art som Den franske skolen i Oslo representerer, er i dag ikke lenger utelukkende eller primært et tilbud til fremmedspråklige familier som for kortere eller lengre tid er bosatt i Norge, men brukes i økende utstrekning av familier der én eller begge foreldre er norske statsborgere og har norsk som morsmål. I et internasjonaliseringsperspektiv er dette etter komiteens oppfatning en naturlig utvikling, og det er i Norges interesse at et rimelig antall norske elever i tillegg til de kunnskaper og ferdigheter de etter norsk lov har krav på, også får den fortrolighet med en annen kultur- og språktradisjon som en alternativ grunnskoleopplæring kan gi. Dette bør etter komiteens oppfatning være en integrert del av en fremtidsrettet norsk utdanningspolitikk, og komiteen vil derfor finne det naturlig at det forslag til endring av privatskoleloven som Regjeringen har varslet, gis en slik form at det ivaretar dette hensyn. Komiteen vil bemerke at den foreliggende avtale gir Den franske skolen et forholdsvis beskjedent driftstilskudd. Komiteen forutsetter at avtalen ikke er til hinder for at Den franske skolen kan søke om godkjenning i henhold til denne lov.

Under disse forutsetninger slutter komiteen seg til Regjeringens forslag.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i inngåelse av en avtale mellom Norge og Frankrike om tilskudd til Den franske skolen i Oslo og opplæring av norske lærlinger i Frankrike.

Oslo, i utenrikskomiteen, den 10. april 2002