Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

9. Komiteens Merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Gunnar Halvorsen, Tore Nordseth og Anne Helen Rui, fra Kristelig Folkeparti, Lars Rise og Anne Brit Stråtveit, fra Høyre, Ingvald Godal, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J. Røsjorde og Per Ove Width, og fra Senterpartiet, Gudmund Restad, viser til at Forsvarets bygningstjeneste ble gitt rammeforutsetninger som for forvaltningsbedrifter med virkning fra budsjettåret 1995. Gjennom St.prp. nr. 45 (2000-2001) legger Regjeringen grunnlaget for omfattende og dyptgripende endringer i Forsvarets struktur, organisasjon og geografiske beliggenhet. Den overgripende målsettingen er å skape grunnlag for balanse mellom Forsvarets mål, oppgaver og tilgangen på ressurser. Sentralt i omstillingen er en vesentlig reduksjon i løpende driftskostnader og frigjøring av midler til nødvendige moderniseringer i materiellstrukturen.

Komiteen viser til at det er nødvendig å forestå investeringer i EBA, for å komme ned på den foreslåtte struktur. Målsettingen om reduksjon i driftskostnader fordrer således investeringer.

Komiteen viser til at Forsvaret representerer den største eiendomsbesitteren nasjonalt, med tilsvarende kapitalkrav og bindinger. I en situasjon hvor det fordres vesentlig kostnadseffektivisering i forsvarsstrukturen, er det en erkjennelse at EBA-sektoren også krever økonomisering - både med hensyn til løpende drift, men særlig også i forhold til kapitalforvaltning og -planlegging. Det bør derfor legges til rette for en profesjonalisering og rendyrking av rollene som henholdsvis eier, forvalter og bruker.

Komiteen mener at EBA som kapital i sin helhet bør overføres og aktiveres i regnskapene til Forsvarets bygningstjeneste som fremleier. En slik aktivering anses som nødvendig for å understøtte en fremtidig økonomisk forsvarlig kapitalforvaltning, herunder sterkere fokus på grunnlaget for gjennomføring av investeringer. I etableringen av et nytt styringssystem er det derfor sentralt å legge grunnlaget for og innføre en husleiemodell som i større grad ivaretar konsistens i kalkulering og oppfølging av løpende drift og vedlikehold, og som legger grunnlaget for å spore EBA-massens verdiutvikling over tid. Av hensyn til Forsvarets bygningstjenestes særegne formål og rolle i forsvarssektoren, vil tilknytningsformen forvaltningsbedrift bli anbefalt videreført.

Komiteen viser til den omfattende omstilling Forsvaret nå står overfor. Det er ikke tilstrekkelig kun å vurdere hvordan styringsmessige og organisatoriske forhold kan bidra til kosteffektivisering. Det er også avgjørende å kunne vise hvordan de foreslåtte tiltak på EBA-sektoren kan fremstå som et virkemiddel til hjelp i omstillingsarbeidet. Tilgangen til investeringsmidler er avgjørende for en vellykket og tidseffektiv omstilling, og Forsvarets eiendomsforvaltning bør derfor gis de samme fullmakter som Statsbygg med hensyn til likviditetstilførsel.

Komiteen går inn for at Forsvarets Bygningstjeneste og EBA-elementet i de lokale forvaltningsmyndigheter slås sammen.

Komiteen er enig i forslaget om at den foreslåtte nye forvaltningsmodellen innføres etter at utviklings- og omorganiseringsarbeidet er ferdig og at ny forvaltningsmodell kan forutsettes innført fra 1. januar 2002. Militære avdelinger skal fra dette tidspunkt betale husleie for bruk av Forsvarets eiendommer til Forsvarets eiendomsforvaltning, men skal ikke belastes med kapitalkostnader for bygg hvor investeringskapitalen allerede er avskrevet.

Komiteen ber også departementet vurdere om det er formålstjenlig å gi Forsvarets eiendomsforvaltning fullmakt til å iverksette byggeprosjekter der finansieringen forutsettes dekket gjennom husleie og innenfor de budsjettrammene som er stilt til disposisjon for Forsvaret som bruker.

Komiteen vil understreke at stridsanlegg og relaterte bygg ikke kan inngå under den foreslåtte ordning, men må vurderes særskilt. Komiteen forutsetter at Forsvarsledelsen spiller en viktig rolle i eventuelle avveininger og at Stortinget holdes orientert om hvorledes dette området vil bli behandlet.

Komiteen har merket seg at nasjonale operative anlegg og NATOs infrastrukturanlegg forutsettes finansiert ved øremerkede midler bruttobudsjettert og tildelt over Forsvarsbudsjettet, som i dag. Komiteen forutsetter at dagens finansieringsform opprettholdes for Forsvarets etterretningstjenestes spesielle anlegg.

Komiteen vil understreke at FBT i sin nye rolle forvaltes på en slik måte at det bidra til en best mulig totaløkonomi for Forsvarets militære organisasjon.

Komiteen vil videre understreke at det ikke skal finne sted annen kapitaloppbygging på leverandørens (forvalterens) hånd enn det som strengt tatt er hensiktsmessig for å oppnå hovedmålet.

Komiteen legger til grunn at den selvstendige forvaltningsenheten ved beredskap, i krise og krig i sin helhet overføres Forsvarssjefen.

Komiteen vil peke på den vanskelige oppgave det er å finne riktig pris innenfor det foreslåtte system der det i utgangspunktet er en selger og en kjøper av tjenester.

Komiteen finner at det på enkelte områder vil være vanskelig å se for seg at brukers krav til reell valgfrihet kan etterleves.

Komiteen vil allikevel understreke prinsippet om at det på alle nivåer i den militære organisasjon skal det finnes en reell valgfrihet til å anvende tildelte ressurser. Brukeren må selv avgjøre hvilke ressurser, EBA eller andre ressurser som gir best måloppnåelse og totaløkonomi.

Komiteen vil spesielt understreke at det innenfor den nye organisasjon ivaretas kompetanse knyttet til fortifikasjon samtidig som denne kompetanse også ivaretas innenfor Forsvarets egen organisasjon.