3. Dagens Eiendomsforvaltning i forsvaret
- 3.1 Historikk
- 3.2 Dagens eiendomsforvaltning i Forsvaret
- 3.3 Organisering og oppgavefordeling
- 3.4 Eiendomsforvaltningen i statlig sivil sektor i Norge
- 3.5 Eiendomsforvaltningen i de andre nordiske lands forsvar
I 1960 ble Forsvarets bygningstjeneste etablert som en sivil etat underlagt Forsvarsdepartementet. Sentralledelsen skulle ta seg av større planleggings- og byggeoppdrag, mens det regionale ledd, de daværende distriktsingeniørene, skulle legge vekt på drift og vedlikehold, forestå planlegging, gjennomføre mindre nybygg og ombyggings- og reparasjonsarbeider. Drift og ordinære vedlikeholdsarbeider ble gjennomført av de lokale forvaltningsmyndigheter (LFM). Ansvaret for eiendomsforvaltningen ble samlet i FBT i 1970. FBT ble desentralisert etter vedtak i 1984. Hovedhensiktene var at sentralledelsen skulle reduseres og bemanningen ved regionene styrkes. Flere av oppgavene skulle løses ute ved regionene. Forvaltningsansvaret for Forsvarets eiendommer, bygg og anlegg (EBA) ble overført til Forsvarssjefen (FSJ) fra 1. januar 1995. Antall LFM-er ble da redusert fra 180 til 47.
FBT ble redusert fra 6 til 4 regionkontorer i 1996. FBT nettobudsjetteres i statsbudsjettet og forvalter eget personell. Utgiftene dekkes opp av et grunntilskudd basert på oppdrag fra departementet og oppdragsinntekter fra FMO og andre etater og enheter.
Forsvaret er den største EBA-forvalter i Norge. Totalt forvalter Forsvaret i dag ca. 1,25 millioner da grunnareal hvorav om lag 1,0 millioner da er leid grunn. Bygningsmassen utgjør ca. 6 millioner m2 fordelt på rundt 2 700 etablissementer med ca. 27 000 bygninger og anlegg og ca. 4 400 boliger. Grunnarealene omfatter alt fra vanlige boligtomter til større sammenhengende skyte- og øvingsområder på opp til 165 km2.
Bygningsmassen er meget variert, både i alder og når det gjelder typer av bygg og anlegg.
Den samlede ressursbruken til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling samt investering i Forsvarets EBA er spredt på forskjellige poster og kapitler i regnskapet. En gjennomgang av Forsvarets regnskap viser en samlet ressursbruk i 1998 på 3,6 mrd. kroner. Dette fordelte seg med 1 700 mill. kroner til investering i nye bygg og anlegg samt utvikling av eldre bygg, 250 mill. kroner til forvaltning, administrasjon og ledelse, 730 mill. kroner til byggeteknisk drift og 830 mill. kroner til vedlikehold. Det ble festet tomter og leid bygninger og anlegg for 140 mill. kroner.
Forsvarets eiendomsforvaltning er i dag delt mellom Forsvarets militære organisasjon og Forsvarets bygningstjeneste. FBT ivaretar på vegne av departementet, utøvelsen av eieroppgavene som i hovedsak omfatter kjøp og salg, leie og utleie av eiendom, byggherreoppgaver og tilsyn med forvaltningen av Forsvarets eiendommer.
Den økonomiske siden ved Forsvarets EBA-forvaltning er i sin helhet tilrettelagt innenfor rammene av Forsvarets samlede budsjett. Budsjett- og bevilgningsmessig er FMO som bruker og forvalter en selvstendig etat med rammebetingelser som for ordinære forvaltningsorganer som tildeles midler til drift og investeringer på EBA-området via ulike kapitler og poster. Utgifter forbundet med investeringer regnskapsføres etter kontantprinsippet og på utbetalingstidspunktet. Kapitalen framkommer følgelig ikke i et balanseregnskap og verdiutviklingen følges ikke opp regnskapsteknisk i objektets levetid. Det er ikke anledning til å vise avskrivninger og renter på kapitalen.
Som forvaltningsbedrift og selvstendig virksomhet, er FBT budsjett- og regnskapsteknisk formelt atskilt fra FMOs regnskap, og fakturerer de tjenester organisasjonen leverer henholdsvis til FD og til FMO og andre enheter i Forsvaret. FBTs virksomhet er nettobudsjettert etter Stortingets bevilgningsreglement § 6, og virksomhetens formelle regnskap føres netto i statsregnskapet etter kontantprinsippet.
Forvalteransvaret for statens totale bygg- og eiendomsmasse er i dag delt mellom flere departementer, statsselskap, egne stiftelser, Forsvarets bygningstjeneste og forvaltningsbedriftene Luftfartsverket og Statsbygg. Stadig flere offentlige eiendomsbesittere spesialiserer sin eiendomsvirksomhet i interne bedrifter eller aksjeselskaper. Det er mange likhetstrekk ved de tiltakene som er gjennomført:
– forvalter- og brukerrollen er skilt ved at forvaltningsoppgavene er trukket ut fra sektorene,
– intern husleie innføres for å synliggjøre kostnadene forbundet med arealbruk,
– drift og forvaltning er organisatorisk skilt gjennom etablering av egne driftsenheter,
– driftsoppgavene er konkurranseutsatt.
Statsbygg er i dag eiendomsforvalter og byggherre for departementer og statlige virksomheter, eiendomsutvikler samt statens rådgiver i bygge- og eiendomssaker. Statsbygg forvalter en bygningsmasse på ca. 2,2 millioner m2 br. gulvflate. Det er foretatt en gjennomgripende omorganisering og restrukturering av dagens Statsbygg, som skal bli mer kundeinnrettet. Tilknytningsformen forvaltningsbedrift beholdes for virksomheten forbundet med formålsbygg. Konkurranseutsatte bygg er skilt ut til et statsaksjeselskap med navnet Entra Eiendom AS.
I proposisjonen beskrives dette nærmere på sidene 5 og 6.