Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Sammendrag

Saldert budsjett for 2001 er basert på budsjettforliket i Stortinget mellom Arbeiderpartiet og Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti høsten 2000. Regjeringen legger vekt på at budsjettet for 2001 gjennomføres innenfor de rammer for budsjettpolitikken som er avtalt i budsjettforliket og legger i proposisjonen fram et samlet opplegg for behandlingen av endringer på statsbudsjettet våren 2001.

Regjeringen har tidligere i år fremmet egne proposisjoner med forslag om tilleggsbevilgninger som samlet sett gir 0,9 mrd. kroner i økte utgifter. Utgifter til petroleumsvirksomhet er da ikke inkludert. Forslagene som er fremmet gjelder bl.a. gjennomføringen av fastlegereformen og gjennomgang av Rikshospitalets økonomi. For nærmere omtale av forslag som er fremmet tidligere i år vises til de aktuelle proposisjonene.

Inntekter fra planlagt salg av SDØE-andeler og aksjer i Statoil er ikke innarbeidet i anslag på regnskap for 2001 eller tallene for Statens petroleumsfond gitt i denne meldingen. Det er inngått avtale mellom Olje- og energidepartementet og Statoil om salg av SDØE-andeler til Statoil, hvor det er tatt forbehold om Stortingets godkjennelse. Stortinget er i St.prp. nr. 68 (2000-2001) invitert til å gi slik godkjennelse. Det arbeides videre med sikte på å gjennomføre salg av aksjer i Statoil før sommeren. Det er fortsatt usikkerhet rundt tidspunkt og størrelse for disse transaksjonene.

Regjeringen fikk i forbindelse med salderingen av budsjettet fullmakt til å fordele en innsparing i statlige innkjøp på 75 mill. kroner. Det redegjøres for denne fordelingen i denne proposisjonen. I tillegg fremmes forslag om kompensasjon for merkostnader for statlige etater for innføring av merverdiavgift på tjenester fra 1. juli 2001. Det fremmes også et forslag om fullmakt til å fordele en reduksjon i driftsbevilgninger med 100 mill. kroner på bakgrunn av forventet høyere refusjon for sykepenger til statlige etater.

Fordelingen av fullmaktsbeløpet på kapittel og post framgår av vedlegg 1. Endringen som følge av fullmakten er allerede innarbeidet i "fra-beløpet" som inngår i forslag til vedtak for forslag som fremmes i denne proposisjonen. På denne bakgrunn vil forslag til vedtak også gjenspeile disponibel bevilgning på posten hvis forslaget blir vedtatt.

Regjeringen fremmet 1. juni 2001 St.prp. nr. 94 (2000-2001) Bevilgningsendring for kapitlene 197, 1542 og 2309 samt salg av aksjer i Arcus AS og endret sats for avgift på campingbiler. Innstillingen her omfatter de forslagene som er fremsatt i St.prp. nr. 94 (2000-2001).

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, viser til at forslag fremsatt i Budsjett-innst. S. II (2000-2001) Revidert nasjonalbudsjett 2001, som er avgitt samtidig med denne innstillingen, er oppført under Komiteens tilråding, kapittel 25, eller under Forslag fra mindretall, kapittel 24, i denne innstillingen. Komiteen viser også til at merknader og forslag som er fremsatt under komiteens behandling i forbindelse med budsjettposter som ikke er omhandlet i proposisjon, er samlet under kapittel 23 i denne innstillingen.

Komiteen viser når det gjelder gjennomføringen av den økonomiske politikken for 2001 til merknader under kap. 2 i Budsjett-innst. S. II (2000-2001), jf. St.meld. nr. 2 Revidert nasjonalbudsjett 2001.

Komiteen viser videre til brev fra Finansdepartementet 28. mai 2001 til finanskomiteen som er vedlagt innstillingen og til St.prp. nr. 94 (2000-2001) (foreløpig utgave) fremlagt 1. juni 2001.

2. Kompensasjon til statlig forvaltning for merverdiavgift på tjenester

2.1 Sammendrag

Ved innføring av merverdiavgift på tjenester 1. juli 2001 er det forutsatt at statlig forvaltning skal kompenseres for merkostnader av å innføre merverdiavgift på tjenester. Helårsvirkningen av denne kompensasjonen var tidligere beregnet til 420 mill. kroner. Kompensasjon for økte utgifter i 2001 er satt til halv helårseffekt. Det er avsatt en egen reserve på 210 mill. kroner under kap. 2309 Tilfeldige utgifter for å dekke disse kostnadene. Dette beløpet ble meddelt i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Statsbudsjettet medregnet folketrygden. Basert på ny informasjon fra departementene er anslaget for merkostnader økt og Regjeringen foreslår nå at departementene kompenseres med 461,9 mill. kroner for merutgifter i 2001.

Tabell 1.5 Kompensasjon i 2001 for merverdiavgift på tjenester

Statsforvaltningen har ikke fradragsrett for inngående moms. Anslaget på 420 mill. kroner var basert på provenyberegningene av økte momsinntekter fra omsetning fra nye avgiftspliktige tjenester til statsforvaltningen. Virkningen av at det blir moms på flere tjenester som statsforvaltningen anskaffer, ble anslått til om lag 550 mill. kroner på årsbasis. I tillegg ble det anslått lavere kostnader ved kjøp av varer og tjenester som ikke blir direkte berørt av momsutvidelsen. Denne kostnadsbesparelsen ble anslått til om lag 0,5 pst. På grunn av at spesifikasjonen av ulike tjenestegrupper er forholdsvis grov i nasjonalregnskapet og at statistikkgrunnlaget for anslag over produksjon og forbruk av tjenester er til dels mangelfull, knyttet det seg stor usikkerhet til disse anslagene. Ved omtalen av provenyanslagene i proposisjonen ble det lagt vekt på usikkerheten ved anslagene.

Departementene har rapportert inn sine anslag for deres merkostnader som følge av innføring av moms på tjenester. Det var forutsatt at kompensasjonen skulle gjelde statlige driftsutgifter og investeringer. Ved beregningen av merkostnadene er derfor bare driftsutgiftene (postene 1-29, unntatt post 24) og investeringer (post 30-49) med i beregningsgrunnlaget. Det er imidlertid forutsatt at merkostnadene til Rikshospitalet, Det norske Radiumhospital og netto budsjetterte universiteter skal inkluderes i beregningsgrunnlaget. Regjeringen foreslår at enkelte mindre etater som får sine driftsutgifter dekket ved bevilgninger over 50-poster, også skal kompenseres for merutgiftene.

Det er som nevnt avsatt en reserve for fordeling i 2001 på 210 mill. kroner på kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Basert på ny informasjon fra departementene for merutgifter, blir kompensasjonene som gis 251,9 mill. kroner høyere enn tidligere lagt til grunn. Det kan tyde på at merverdiavgiften fra omsetning av nye avgiftspliktige tjenester til statsforvaltningen er høyere enn tidligere antatt. Det økte kompensasjonsbehovet tilsier derfor at en også må justere opp anslaget for merverdiavgiften i 2001 i tråd med de nye beregningene.

Det enkelte departement har selv fordelt kompensasjonen på de enkelte kapitler og poster.

Basert på nye opplysninger fra departementene har det framkommet at statsforvaltningens merutgifter ved innføring av merverdiavgiftsreformen er høyere enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2001. Oppjusteringen av kompensasjonsbeløpene for statsforvaltningen reiser spørsmål om kompensasjonsbeløpet er satt for lavt også for kommuner og fylkeskommuner. Finansdepartementet vil derfor vurdere dette nærmere. Vurderingen vil imidlertid måtte baseres på grunnlag av statistikk som først vil foreligge på et senere tidspunkt. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 med beregninger av merutgifter for kommunal sektor som følge av merverdiavgiftsreformen, samt forslag til eventuell ytterligere kompensasjon.

2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall. alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om samtykke til fordeling av kompensasjon på i alt 461 894 000 kroner som følge av innføring av moms på tjenester, jf. forslag XXVIII under kap. 25 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til at disse medlemmer går imot gjennomføring av momsreformen. Følgelig går disse medlemmer også imot kompensasjon til offentlig sektor for denne reformen.

Disse medlemmer viser til forslag i avsnitt 21.15 og i Innst. O. nr. 30 (2000-2001), samt merknad i avsnitt 7.1.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem går inn for å utsette ikrafttredelsen av merverdiavgiftsreformen til 1. januar 2002, og går derfor imot kompensasjon til offentlig sektor for denne reformen i inneværende år.

3. Innsparing ved effektivisering av statlig innkjøp

3.1 Sammendrag

I forbindelse med salderingen av budsjettet for 2001 fattet Stortinget følgende vedtak:

"Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet utarbeider et opplegg for å spare inn 75 mill. kroner under de statlige innkjøpsordningene i 2001. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordeling av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter, med 75 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 75 mill. kroner til kap. 2309."

Innsparinger i statsforvaltningen er særlig knyttet til felles bruk av ramme- og innkjøpsavtaler. I grunnlaget for fordelingen har en lagt vekt på at innsparingen legges på samtlige virksomheter, også på virksomheter som ikke benytter rammeavtalene. Dette gjøres fordi det er viktig å opprettholde insentivene for å benytte rammeavtalene. Beregningene av innsparingen er gjort på bakgrunn av bevilgninger under postene 01.2 Driftsutgifter/Varer og tjenester og 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, der innsparingen kan realiseres. Forsvarsdepartementets bevilgninger på post 45 er holdt utenfor beregningsgrunnlaget.

Tabell 3.1 Innsparingen fordeler seg slik under de ulike departementer

Departementene har fremmet forslag om fordeling på kapitler og poster. Denne fordelingen er innarbeidet i vedlegg 1.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

4. Omlegging til direkte refusjon av sykepenger for statlige virksomheter

4.1 Sammendrag

Fra 1. januar 2000 ble det innført en ordning med direkte refusjon av sykepenger for statlige virksomheter. Omleggingen innebærer at statlige virksomheter på lik linje med andre arbeidsgivere får refundert utgifter til sykelønn fra folketrygden for utbetalt lønn i trygdeperioden. Tidligere var det et summarisk oppgjør mellom statsbudsjettet og folketrygden, uten at de enkelte departementsrammene ble berørt. I budsjettene til de enkelte virksomhetene var det tatt høyde for både lønn under sykdom og vikarutgifter. Ved omleggingen ble departementsrammene derfor satt ned tilsvarende forventede utbetalinger fra folketrygden til sykepenger til statsansatte og reduserte innbetalinger av trygdeavgift. Folketrygdens refusjoner ble anslått til 728 mill. kroner, mens det samlede uttrekket var på om lag 841 mill. kroner i 2000. Regnskapstall for 2000 tyder på at de statlige virksomhetene vil motta mer i refusjon i 2001 enn lagt til grunn. Dette innebærer at departementsrammene derfor er satt for lite ned i forhold til den utviklingen som kan observeres. Det kan synes som om refusjonene blir om lag 100 mill. kroner høyere enn antatt på årsbasis.

Det var ikke meningen at omleggingen skulle medføre en bedret økonomi for virksomhetene, slik det nå kan tyde på. Regjeringen foreslår derfor at departementsrammene reduseres med til sammen 100 mill. kroner som fordeles etter samme prinsipp som inndragningen i forbindelse med omleggingen som ble gjennomført fra 1. januar 2000. Det samlede beløpet for de enkelte departementsområdene er gjengitt i tabell 1.7 nedenfor, og det foreslås at Regjeringen får fullmakt til å fordele disse beløpene på kapitler og poster. I vedlegg 1 er det vist en fordeling på kapittel og post innenfor de enkelte departementsområdene.

Tabell 1.7 Reduksjon pr. departementsområde

4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om samtykke til at departementenes bevilgninger settes ned med til sammen 100 mill. kroner, jf. forslag til vedtak XVII under kap. 25 Komiteens tilråding.

5. Regjeringens arbeid med å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten

5.1 Sammendrag

Regjeringen har igangsatt et arbeid med å vurdere hva som kan gjøres for å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten. En slik gjennomgang har blitt aktualisert på bakgrunn av de mange skipsulykkene i vinter, spesielt havariene av "Green Ålesund" og "John R". En økning i petroleumsaktiviteten i Nordvest-Russland samt planer om feltutbygging i Barentshavet vil føre til større skipstrafikk utenfor norskekysten. I tillegg til dette kommer muligheten for sjøveis transport av atomavfall til Russland. Denne trafikken kan representere en ytterligere miljøtrussel for norskekysten og fiskefeltene utenfor og forsterker behovet for en samlet gjennomgang og vurdering av aktuelle tiltak som kan bedre sikkerheten.

En rekke myndigheter har ansvar og oppgaver som er viktige for sikkerheten langs kysten. Miljøverndepartementet koordinerer derfor et samarbeid mellom Fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utenriksdepartementet. Det vil i gjennomgangen særlig bli lagt vekt på tiltak som kan forebygge at ulykker skjer, men en vil også se på tiltak for å redusere skader når en ulykke først er inntruffet. Et viktig mål er å sikre at statens samlede ressurser utnyttes best mulig.

Det gis i proposisjonen en første redegjørelse for Regjeringens arbeid. I tillegg til midlene som allerede ligger inne i budsjettet for 2001 til sikkerhet og beredskap, foreslås det i denne proposisjonen en tilleggsbevilgning til oppfølging av "Sleipner"-ulykken og til oljevernberedskapen. Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse for videre oppfølging i statsbudsjettet for 2002.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen tar det som står i proposisjonen om arbeid med å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen har tatt initiativ til en gjennomgang av den nåværende ansvars- og oppgavefordeling knyttet til sikkerheten og beredskapen langs kysten med sikte på en bedre organisering og samordning. Disse medlemmer viser også til at Regjeringen i forbindelse med revidert, i tillegg til de midler som allerede ligger inne i budsjettet for 2001 til sikkerhet og beredskap, har foreslått en tilleggsbevilgning til oppfølging av "Sleipner"-ulykken og til oljevernberedskapen. Disse medlemmer viser også til at Regjeringen varsler at den vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse for videre oppfølging i statsbudsjettet for 2002.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at Sleipner-ulykken avdekket svært uklare statlige ansvarsforhold for sikkerheten til sjøs. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av en grundig gjennomgang av ansvars- og oppgavefordelingen. Disse medlemmer ber om at Regjeringen på egnet måte informerer Stortinget om dette arbeidet.

Disse medlemmer er positive til at det legges til rette for utvidelse av territorialfarvannet slik at man kan fastsette seilingsleder lenger ut fra kysten enn i dag. Et nytt system med satellittovervåking av kysten må også vurderes. Disse medlemmer understreker at en utvidelse av territorialfarvannet er nødvendig blant annet for å møte den store sikkerhetstrusselen som de lanserte planene om transport av radioaktivt avfall langs norskekysten medfører. Disse medlemmer forutsetter dessuten at Regjeringen intensiverer arbeidet internasjonalt for et mer restriktivt regelverk når det gjelder transport av radioaktivt avfall.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen krever at trygghet for liv, miljø og næring langs Norskekysten blir et nasjonalt satsingsområde i årene som kommer. En samordnet, nasjonal strategi med betydelige økonomiske ressurser må settes inn på å forebygge og hindre miljøkatastrofer, blant annet i form av radioaktivitet, oljeforurensing, algeoppblomstring og skipsulykker. Føre-var-prinsippet må legges til grunn for all aktivitet i tilknytning til våre havområder.

Disse medlemmer merker seg Regjeringens redegjørelse om arbeidet med å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten, og vil særlig understreke behovet for å dekke kysten med tidsmessige sjøkart senest innen år 2006, slik Stortinget påla Regjeringen i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2001.

Disse medlemmer vil utover de tiltak Regjeringen omtaler, også påpeke at internasjonal mobilisering for å stanse gjenvinningsanlegget for atomavfall i Sellafield, er nødvendig for å hindre radioaktiv forurensing av våre havområder. Disse medlemmer går også inn for et forbud mot all transport av radioaktivt avfall langs norskekysten og i nordlige havområder.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen vil sette i gang et utredningsarbeid for å vurdere behovet for en trafikksentral i Finnmark. Disse medlemmer ser positivt på dette, men vil også understreke behovet for økt fokus på sikkerheten langs kysten av Nordvestlandet. Havområdene her er av de mest trafikkerte, værharde og urene i landet. Trafikken er voksende som følge av stor fiskeriaktivitet, økt oljevirksomhet og store utbygginger som metanolfabrikken på Tjeldbergodden og modernisering av Hydro Aluminium i Sunndal. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen om også å vurdere behovet for en trafikksentral for overvåking av kysten på Nordvestlandet. Disse medlemmer mener videre at utbygging av et fullgodt radarnett bør vurderes som et effektivt virkemiddel for best mulig døgnbemannet overvåkning av kysten.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen mener også at Stad skipstunnel er et viktig prosjekt for å bedre tryggheten for ferdselen langs kysten i et av våre mest trafikkerte havområder, og viser til forslaget fra disse medlemmer om å bevilge 5 mill. kroner til Stad Skipstunnel over kap. 1064.

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen mener det er på høy tid at vi får en gjennomgang av tiltak og virkemidler for å styrke beredskapen langs kysten. Det gjelder både samordning og organisering av ressursene som settes inn og klargjøring av ansvar for sikkerhet og beredskap. Disse medlemmer understreker at forpliktende internasjonalt samarbeid er helt avgjørende for at vi skal kunne trygge vår egen kyst og beskytte havområdene mot miljøkatastrofer.

Disse medlemmer mener bedre overvåking av norskekysten vil kunne forebygge ulykker og gjøre det lettere å sette inn nødvendige tiltak hvis ulykken først er ute. Disse medlemmer viser til at Stortinget ba om en opptrapping av bevilgningene til arbeidet med elektroniske sjøkart etter betydelig press fra disse medlemmer, men at Regjeringen fikk gjennomslag for å redusere satsingen på dette området som en del av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrum. Disse medlemmer forutsetter at en videre opptrapping av arbeidet for å ferdigstille de elektroniske sjøkartene i 2006 følges opp i statsbudsjettet for 2002.

Disse medlemmer er positive til at det legges til rette for utvidelse av territorialfarvannet slik at man kan fastsette seilingsleder lenger ut fra kysten enn i dag. Et nytt system med satellittovervåking av kysten må også vurderes.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å styrke oljevernberedskapen. De strakstiltak som iverksettes nå må følges opp med ytterligere tiltak og bevilgninger i budsjettet for 2002. Disse medlemmer ser behovet for en klargjøring av det finansielle ansvaret for berging og opprydding når ulykker skjer langs kysten. Disse medlemmers utgangspunkt er at forurenser skal betale og at dette ansvaret bør falle på det berørte rederiet og dets forsikringsselskap. Det er viktig at Regjeringen prioriterer arbeidet med felles internasjonale regler på dette området.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til at forliset av det kypriotiske fartøyet "Jon R" den 25. desember 2000 har medført at en rekke politikere, faginstanser, lokalbefolkningen m.fl. har uttrykt bekymring for beredskapen langs kysten. Det har vært mange gode, men også lite gjennomtenkte, forslag til hva som bør gjøres for å bedre situasjonen. Det er imidlertid en sak de fleste enes om - det må prioriteres å forebygge at ulykker får finne sted. Dette medlem viser til at Sjøfartsdirektøren har uttalt at "proaktive tiltak må prioriteres fremfor reaktive tiltak".

Dette medlem viser til at Norge er et særegent land med en langstrakt kystlinje. Kystlinjen, dvs. omrisset av fastlands-Norge, er ca. 21 000 km lang. Dersom man regner omrisset av hver eneste øy og fastlandet er strandsonen ca. 57 000 km. Til sammenligning er omkretsen av jorden ved ekvator bare 40 000 km. Dersom vi ser på arealet av sjøområdet innenfor territorialgrensen, dvs. grensen på 4 nautiske mil, er dette ca. 147 000 kvadratkilometer. Dette virker gjerne ikke så mye, men det tilsvarer landarealet av våre fem - 5 - nordligste fylker. I dette kystområdet bor og arbeider hovedvekten av Norges befolkning. Dette medlem viser til at om man setter disse tallene i sammenheng er det ikke rart at politikere i Oslo viser "oppriktig bekymring".

Dette medlem viser til at Regjeringen, med miljøvernministeren i spissen, allerede i januar lovet å utrede hva som skal til for å øke beredskapen. Statsministeren lovet kystbefolkningen i Finnmark døgnkon­tinuerlig overvåking av hele kysten.

Dette medlem har i vårsesjonen stilt flere spørsmål til de ministrene som har ansvaret for kystovervåkingen. Dette har, etter dette medlems syn, brakt på det rene at Regjeringen vet altfor lite om norske kystforhold, både om geografi, skipsfart, miljø, kultur og mulighetene for overvåking av skipsfarten. Dette kan, etter dette medlems oppfatning, skyldes at offentlig forvaltning er så viselig organisert at det er ca. 20 fagetater som har et ansvar knyttet til kystforvaltningen.

Dette medlem viser til ønsket om at en proaktiv beredskap er nødvendig. Med proaktiv beredskap menes å sikre at et fartøy som utgjør en mulig trussel for kysten og befolkningen kan oppdages så tidlig som mulig, dvs. i god tid før det kommer inn til kysten, for deretter å overvåkes. Dersom et avvik fra normal seilas oppdages må ansvarlig(e) myndighet(er) varsles umiddelbart slik at forebyggende tiltak kan iverksettes. Et forebyggende tiltak kan være å la et annet fartøy følge risikofartøyet slik at det kan reageres fort dersom det viser seg å være behov for assistanse. Dette medlem viser til at Forsvaret, mer forutseende enn mange tror, allerede har inngått avtaler om å varsle våre bergingsselskaper slik at de følger problemskip. Dette fremgår av Forsvarets kystberedskapsplan. Dette medlem viser til at det finnes en rekke muligheter for å oppdage og overvåke et fartøy som nærmer seg kysten. Dette medlem vil imidlertid først se på hvem som bør ha ansvaret for å forestå overvåkingen av skipstrafikken. Av det arbeid miljøvernministeren har iverksatt, og utfra Kystdirektørens utsagn, virker det, etter dette medlems oppfatning, som om Fiskeridepartementet skal gis det overordnede ansvar for å koordinere overvåkingen langs kysten. Dette virker noe underlig på dette medlem. I Norge er det en etat som har ansvaret for overvåkingen av aktiviteten til sjøs i vårt interesseområde. Dette området omfatter både den økonomiske sonen, sjøterritoriet og indre farvann. Denne etaten er Forsvaret. Dette er en oppgave Forsvaret alltid har hatt, og av St prp. nr. 45 (2000-2001), som omhandler omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, fremgår det at det også vil være en oppgave i fremtiden. Dette medlem viser til at det også står at overvåkingen av disse områdene må prioriteres mer enn før når antall seilende enheter reduseres, og at en rekke av Forsvarets fremtidige oppgaver faktisk ikke vil kunne løses uten en effektiv overvåking.

På spørsmål i Stortinget den 31. januar, 14. februar og 7. mars 2001 forsikret justisministeren i forbindelse med Schengen-implementeringen Stortinget om at oppsynet langs kysten var vel ivaretatt. I statsbudsjettet for 2000 St.prp. nr. 1 (1999-2000), fremgår det at det mobile oppsyn langs kysten vil ivaretas av de kystvaktfartøyene som patruljerer i indre farvann, dvs. syv fartøyer. Dette medlem viser til at det i den samme budsjettproposisjonen imidlertid også fremgår at det

"for å utnytte fartøysressursene best mulig, vil det være nødvendig å supplere det fysiske oppsynet med elektronisk overvåking. Sjøforsvaret har en rekke systemer for overvåking av sjøområdene, og det vil være behov for å integrere disse bedre i 2000."

Dette medlem viser til at det av budsjettproposisjonen for inneværende år, St.prp. nr. 1. (2000-2001), fremgår at det planlegges å etablere en maritim overvåkingssentral for å sikre en effektiv utnyttelse av eksisterende overvåkingsressurser:

"Overvåkingssentralen vil behandle informasjon fra bl.a. Sjøforsvarets kystradarer, oljeoperatørselskapenes faste installasjoner på norsk sokkel, Kystverkets trafikksentraler og Forsvarets kystovervåkingssystem."

Dette medlem viser til at det fra Forsvarsdepartementets pressetalsmann er uttalt at det er uvisst om overvåkningssentralen i det hele tatt vil bli etablert. Dette til tross for at også Sårbarhetsutvalet har omtalt den som et behov i forbindelse med beskyttelse av våre olje- og gassinstallasjoner. Dette medlem undrer seg over hvordan kan det ha seg at justisministeren kan hevde at oppsynet med norsk yttergrense er ivaretatt når det nødvendige behovet med å koordinere de elektroniske overvåkingsressursene ikke er på plass. Det er ingen som har den totale oversikt over trafikkintensiteten langs kysten, men bare utenlandske fartøyer står for mer enn 35 000 anløp pr. år. Med den innledende beskrivelse av vår geografi bør myndighetene være like bekymret som dette medlem hva angår muligheten for syv små kystvaktfartøy å oppdage noe som helst langs kysten. I og med at behovet for midler til koordinering av overvåkingsressursene - og også behovet for å utrede modernisering av kystradaranlegg langs kysten - er beskrevet i de siste to statsbudsjett må vel dette bety at det foreligger et arbeid bak. Det fremgår jo viserlig at hensikten er å koordinere både militære og sivile overvåkingsressurser.

Den 17. januar 2001 stilte dette medlem i Stortingets spørretime forsvarsministeren spørsmål om det er slik å forstå at Stortinget har besluttet etableringen av og bevilget penger til en overvåkingssentral uten at det i forarbeidet er tatt hensyn til hvordan overvåkingsressursene kan koordineres best mulig. Forsvarsministeren svarte, etter dette medlems oppfatning, bekreftende på dette.

Dette medlem undrer seg over hvorfor skal så Fiskeridepartementet få ansvaret for å koordinere overvåkingen, jf. "Det nye Kystverket" (NOU 1999:5) og St.meld. nr. 13 (2000-2001). Hovedformålet med Kystverkets oppgaver er å sørge for sikker og effektiv ferdsel langs kysten. Enkelt kan det sies at Kystverket er kystens samferdselsetat, dvs. veivesen. Av de nevnte dokumenter fremgår det at det er et mål å sikre en bedre inntjening innen de enkelte "produksjonsområder". Dette omfatter trafikkovervåking og innsamling av informasjon om skipsfarten. Kystverkets strategi synes, etter dette medlems oppfatning, å være at informasjon som - med loven i hånd - er krevet inn fra skipsfarten skal selges til andre sluttbrukere "på kommersielle vilkår til en informasjonsmegler som for eksempel Telenor" (NOU 1999:5). Selvfølgelig er det av interesse for både Kystverket og Fiskeridepartementet å få ansvaret for koordineringen av kystovervåkingen. Informasjonsfangsten vil jo bli nevneverdig større, og derved gi en høyere inntjening. Det er imidlertid ikke nevnt hvorvidt samlingen av slik informasjon kan benyttes for å avdekke skipsfartsnæringens forretningshemmeligheter. Forsvaret har brukt nettopp dette argumentet overfor private interessenter og fagorganisasjoner ved avslag på søknader om tilgang på informasjon.

Dette medlem viser til at nærings- og handelsministeren på spørsmål den 7. mars 2001 bekreftet at overvåkingen av skipstrafikken bør være brukerfinansiert. Det kan, etter dette medlems mening, synes som om skipsfarten skal være en melkeku for Staten. Uansett er det forbrukerne som må betale regningen. Skipsfartens økte kostnader forbundet med transport betyr jo bare økte vareutgifter. Nærings- og handelsministeren var - i motsetning til sin kollega fiskeriministeren - inneforstått med at opplysninger om skipstrafikk og skipsruter kan avsløre forretnings­hemme­-ligheter, som burde holdes skjult for offentligheten. En offentlighet som også omfatter andre nasjoners statsorganer. Fiskeriministeren har selv bekreftet at det er inngått avtaler med andre nasjoner om slik utveksling.

Det er etter dette medlems mening hevet over enhver tvil at det er stort potensiale for å forbedre overvåkingen langs kysten. Dette medlem tror imidlertid ikke at det arbeid som nå er satt i gang vil gi noen nye svar. Gjennom opposisjonens spørsmål på Stortinget, stortingsdokumenter og artikler i media er det tydelig at Forsvaret allerede har utredet hvordan eksisterende overvåkingsressurser, både militære og sivile, kan koordineres bedre. Dette er jo vurdert å være et nødvendig behov i forbindelse med grenseovervåkingen!

Dette medlem viser til at det utover behovet for å koordinere de elektroniske overvåkingsressursene er det et behov for å koordinere alle meldinger fartøyer fremsender til norske myndigheter. Disse meldingene bør, etter dette medlems mening, gå til samme etat som har ansvaret for den helhetlige kystovervåkingen - og som både har myndighet og ressurser til å gripe inn.

Dette medlem viser til at Kystdirektøren har pekt på at alle fartøy over 300 BT i fremtiden skal pålegges å seile med en transponder. Dette er et system som sender et fartøys identitet til alle andre som har tilsvarende system ombord. Dette medlem viser til at myndighetene på land vil også kunne å holde oversikt over fartøyer med slikt utstyr ombord. Dette forutsetter nødvendig infrastruktur, og det vil forundre dette medlem om ikke Forsvaret allerede har infrastruktur som kan benyttes. Det er selvsagt også noen ulemper med dette transpondersystemet slik det foreligger. Det vil ikke omfatte alle skip, og det kan slås av ombord på fartøyet. Utstyret vil heller ikke virke dersom et fartøy mister elektrisiteten ombord.

Dette medlem viser til at det i forbindelse med debatten om en bedre kystberedskap har vært foreslått en utvidelse av territorial­grensen. Dette medlem støtter selvsagt forslaget om å utvide territorialgrensen til 12 nautiske mil og utvide den økonomiske sonen til 250 nautiske mil. Dette gir ikke en bedre beredskap alene, men en eventuell utvidelse av territorialgrensen gir, etter dette medlems oppfatning, bedre grunnlag for at myndighetene kan gripe inn noe tidligere enn i dag. For å oppnå dette kreves det en effektiv overvåking og en rettidig varsling slik at nødvendig bistand eller inngripen kan skje før et fartøy ligger i fjæresteinene.

Dette medlem viser til at det sier seg selv at en effektiv kystovervåking må kunne oppdage også de som forsøker å seile inn på kysten uoppdaget. Vi har alle hørt at Forsvarets kystradarer ikke dekker hele kysten. Stortinget har blitt fortalt at det forelå planer for oppgradering av kystradaren i Sør-Norge, men at pengene forsvant. Stortinget bør derfor, etter dette medlems oppfatning, informeres nærmere om dette og eventuelle alternativer. Dette medlem til peke på at uansett hvilke løsninger som velges for å sikre en effektiv kystovervåking vil det kreve nødvendige økonomiske midler. Den etat som gis et overordnet ansvar vil bidra til at en rekke etaters oppgaver blir mer effektivt ivaretatt, og dette vil igjen kunne gi reduserte kostnader for den enkelte etat. På bakgrunn av dette bør den etat som gis det overordnede ansvar for kystovervåkingen tilføres nødvendige driftsmidler over et eget budsjettkapittel. Som f. eks. for redningstjenesten og Kystvakten.

Det er etter dette medlems oppfatning tydelig at Regjeringen hverken har oversikt over ansvarsfordelingen mellom etatene eller mulighetene som foreligger for overvåking av kysten. Fremfor å utrede hvordan en bedre overvåking kan oppnås, burde det vært prioritert å se på det arbeid som allerede er gjort og som er beskrevet i de to siste statsbudsjett. Dette medlem viser til at forsvarsministeren selv har uttalt at en helhetlig kystovervåking vil koste mellom 600 og 1 200 mill. kroner i investeringer. Disse tallene kan ikke være tatt ut av luften. Det kan jo, etter dette medlems oppfatning, være på tide at Stortinget får vite hva som ligger bak disse tallene. Dersom Forsvaret allerede har utredet overvåkingsbehovet vil det arbeid Regjeringen nå har iverksatt etter dette medlems mening være misbruk av skattebetalernes penger.

Dette medlem mener at det bør prioriteres å gi én etat det overordnede ansvar for koordinering av all overvåking og beredskap langs kysten. Dette må være en etat som har den nødvendige ekspertise, et godt ledelsesapparat, best ressurser og den nødvendige myndighet. Dette medlem viser til Kystforvaltningsutvalgets innstilling der det ble konkludert med at en slik beskrivelse passer på Forsvaret. Det bør også legges til grunn at det bør være en etat som har den nødvendige kultur for å håndtere store mengder innsamlet informasjon på en fornuftig måte. Det er, etter dette medlems syn, fort gjort å falle for den samme fristelsen som Kystverkssjefen hva angår salg av informasjon som bør holdes skjult.

Dette medlem viser til at nødvendig myndighet er allerede tilført Forsvaret slik at det kan reageres i de enkelte situasjoner. Ifølge Forsvarskommando Nord-Norge har de også nødvendige ressurser for å ivareta en kystovervåking i Nord-Norge, men det er mangel på penger.

Dette medlem mener derfor at Regjeringen bør komme tilbake til Stortinget både med en drøftelse av myndighetskoordinering og forslag til en opptrapping av innsatsen på kystovervåkingen. Denne drøftelsen bør også omfattet spørsmålet om utvidelse av territorialgrensen og den økonomiske sonen, og de overvåknings- og redningsaksjonsspørsmål som dette reiser. Dette medlem viser for øvrig til sine merknader vedrørende Kystvakten.

6. Avskrivning av uavklart differanse i det sentrale statsregnskapet

6.1 Sammendrag

I 1997 ble det ved avstemmingen av det sentrale statsregnskapet for 1996, avdekket en differanse i kapitalregnskapet på 3 897 008,08 kroner. Denne differansen ble ikke oppklart i 1997 selv om mye ble gjort for å finne årsaken. Ved avslutningen av regnskapet for 1997, økte differansen med 104 794,52 kroner til i alt 4 001 802,60 kroner.

Senere undersøkelser har avklart at økningen i differansen i 1997, skyldes en feilføring i statsregnskapet hvor en rentekorreksjon ble ført dobbelt. Resten av differansen har man ikke klart å oppklare, men det antas at årsaken kan være feilføringer i forbindelse med oppstart av statens konsernkontoordning i 1992. Ut fra en helhetsvurdering tilrår Finansdepartementet at det ikke brukes ytterligere ressurser på å oppklare den gjenstående differansen på 3 897 008,08 kroner. Det sentrale statsregnskapet bør derfor rettes opp ved at uoppklart differanse på 3 897 008,08 kroner og oppklart feilføring på 104 794,52 kroner, i alt 4 001 802,60 kroner føres mot konto for forskyvninger i balansen. Det vises til St.prp. nr. 1 (1999-2000) hvor behandling av feilføringer og uoppklarte differanser i tidligere års regnskaper er omtalt.

På bakgrunn av dette ber Regjeringen om Stortingets samtykke til at differansen i det sentrale statsregnskapet på 4 001 802,60 kroner korrigeres ved postering mot konto for forskyvninger i balansen, jf. forslag til vedtak.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXXII under kap. 25 Komiteens tilråding.

7. Forslag om endrede avgiftsregler

7.1 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. (kap. 5521 post 70)

7.1.1 Innledning

Sammendrag

Regjeringen foreslår lovendringer som innebærer at omsetning av rett til å bruke lokaler, anlegg m.v. for utøvelse av idrettsaktiviteter, matservering i studentkantiner og guiding unntas fra merverdiavgiftsplikt. Samlet innebærer disse forslagene et provenytap på 120 mill. kroner på 2001-budsjettet og drøyt 360 mill. kroner i årsvirkning. Forslagene er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 94 (2000-2001).

Departementet har etter behandlingen av merverdiavgiftsreformen kommet til at det må gjøres enkelte anslagsendringer i forhold til det som ble lagt til grunn ved behandlingen av reformen. Dette gjelder en oppjustering av provenytapet ved redusert matmoms og en oppjustering av anslaget for inntektene fra merverdiavgift på flere tjenester fra 1. juli. Anslagene på provenyet fra merverdiavgiften er også oppjustert på bakgrunn av makroøkonomiske forutsetninger.

Samlet innebærer anslagsendringer og regelverksendringer en økning i merverdiavgiftsinntektene på 1 929 mill. kroner på 2001-budsjettet. Dette er nærmere omtalt i St.meld. nr. 2 (2000-2001) Revidert nasjonalbudsjett, avsnitt 3.3.2.

Komiteens merknader

Komiteen viser til avsnitt 7.1.7 for forslag til vedtak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at forvaltning av verdipapirfond er unntatt fra merverdiavgift. Gjennom investeringsselskap/venture-selskap vil det ofte utøves virksomhet som kan likestilles med denne type virksomhet. Flertallet ber Regjeringen påse at likeartede finansielle tjenester som utøves ved forvaltning av verdipapirfond og investeringsselskap blir avgiftsmessig behandlet på samme måte.

Flertallet vil vise til at merverdiavgiftsreformen innebærer at de frivillige organisasjonene får økte kostnader. Flertallet vil peke på den sentrale rolle som de frivillige organisasjoner spiller i samfunnslivet og mener det er uheldig at det økonomiske grunnlaget for disse organisasjonene svekkes som følge av reformen. Flertallet mener derfor det må gjennomføres tiltak som gjør at organisasjonene kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformens ikrafttredelse, og ber Regjeringen komme tilbake med forslag om dette i statsbudsjettet for 2002.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, tar til etterretning at Regjeringen går inn for at akupunktur og homøopati skal omfattes av unntaket for helsetjenester. Disse medlemmer ber om at også andre behandlingsformer som utøves av offentlig godkjent helsepersonell bør innvilges fritak for merverdiavgift. Disse medlemmer viser for øvrig til Regjeringens oppfølging av Aarbakke-utvalgets innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til at stortingsflertallet høsten 2000 vedtok en reform av merverdiavgiften, som etter planen skal tre i kraft fra 1. juli 2001. Disse medlemmer gikk imot utvidelse av merverdiavgiftsområdet ved behandlingen i Stortinget sist høst, med den begrunnelse at Regjeringens forslag var for dårlig utredet, det var ikke blitt gjennomført noen høring og det var ikke lagt opp til noen overgangsordninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre var også imot innføring av redusert merverdiavgift for matvarer, blant annet under henvisning til avgrensningsproblemene dette medfører.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til at utviklingen siden stortingsflertallet vedtok momsreformen klart har vist at disse medlemmer hadde rett. Det er utallige eksempler på at det ligger an til meningsløse grensedragninger. Det nytter ikke å forsvare dette med at det alltid vil være slike grensedragningsproblemer. Noe av hensikten med en momsreform må jo nettopp være å rydde opp i grensetilfellene, og at Stortinget gjennomgår dette grundig slik at det blir velbegrunnet hva som faller innenfor og hva som faller utenfor. Med den hastverksbehandling som nå skjer, blir grensedragningene ad hoc-pregede, uten noen overordnet tilnærming.

Det er heller ikke slik at et prinsipp om generell merverdiavgift kan sees isolert fra øvrige samfunnshensyn. Når stortingsflertallet nå innfører merverdiavgift på f.eks. advokattjenester innebærer dette at advokattjenester blir dyrere for folk flest. Dette er et problem for rettssikkerheten. Det blir meningsløst når justisministeren bekymrer seg over høye advokatsalærer, samtidig som Regjeringen hun selv er en del av gjør advokattjenester langt dyrere ved å pålegge dem merverdiavgift. Disse medlemmer mener denne type avveininger fullstendig mangler i den merverdiavgiftsreform som etter planen skal gjennomføres fra 1. juli.

Disse medlemmer viser også til at det fortsatt er svært mye som er uavklart, og at departementets endelige forskrift vil komme svært kort tid før reformen skal gjennomføres. Dermed får de næringsdrivende, og øvrige som rammes av reformen, for kort tid til å forberede seg.

Disse medlemmer viser videre til at utvidelsen av merverdiavgiftsområdet fører til økt konkurransevridning mellom blant annet offentlig egenproduksjon og kjøp av tilsvarende tjenester fra andre. Særlig gjelder dette økonomisk og juridisk rådgiving. Dermed vil momsutvidelsen forsterke konkurransevridningsproblemene vi har i dag. Disse medlemmer mener departementets omtale av disse spørsmålene i meldingen bærer klart preg av at konklusjonene var trukket på forhånd. Disse medlemmer legger stor vekt på å effektivisere offentlig sektor, og mener et merverdiavgiftssystem som ikke gir incentiver til ineffektiv egenproduksjon er en viktig forutsetning for dette.

Disse medlemmer vil også peke på at departementet i meldingen oppjusterer anslaget for avgiftsinntekter ved utvidet tjenestemoms fra 1,5 mrd. til 2,5 mrd. Dermed innebærer reformen en skatteskjerpelse i en helt annen størrelsesorden enn det som ble lagt til grunn da reformen ble vedtatt.

Disse medlemmer viser til at en stor del av anslagsøkningen for merinntekt ved momsreformen skyldes at anslaget for merverdiavgiftsinntekter fra finansnæringen er betydelig oppjustert. Disse medlemmer viser til at endringen ifølge departementet ikke vil gi behov for økte rentemarginer eller andre former for økte priser. Disse medlemmer mener momsreformen ikke bør føre til at integrerte finansielle tjenester påføres økte kostnader, dvs. at en bør legge opp til ordninger på linje med det som er gjeldende i Sverige og Danmark.

Disse medlemmer viser også til problemene som oppstår når svært mange næringsdrivende blir merverdi- og investeringsavgiftspliktige, samtidig som investeringsavgiften skal fjernes i 2002. En utsettelse av merverdiavgiftsreformen vil hindre at store ressurser brukes på å sette seg inn i investeringsavgiftsregelverket, kort tid før den avvikles.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til flertallsmerknader fra Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, og vil fortsatt påpeke at grensedragningsproblemene ikke ser ut til å være mer avklart ved dette. Disse medlemmer registrerer eksempelvis at Sosialdepartementet har hatt helt andre vurderinger vedrørende grensedragninger enn det som nå blir gjeldende for helseområdet. Dette understreker ytterligere behovet for at reformen utsettes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til forslag om lovendring i Innst. O. nr. 130 (2000-2001), jf. Ot.prp. nr. 94 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til følgende sitat fra St.meld. nr. 2 (2000-2001):

"Ny informasjon kan tyde på at belastningen for både statsforvaltningen og finansnæringen som følge av merverdiavgift på flere tjenester er større enn det som er lagt til grunn tidligere.

Det knytter seg fortsatt stor usikkerhet til anslaget for provenyet fra merverdiavgift på tjenester."

Disse medlemmer mener dette illustrerer hvor lite forberedt og gjennomtenkt momsreformen faktisk var.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser i den forbindelse til forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen og Jan Petersen om å be Regjeringen trekke tilbake Ot.prp. nr.2 (2000-2001) og fremme de nødvendige endringsforslag til statsbudsjettet for 2001 som følge av at den foreslåtte momsreformen utsettes (Dokument nr. 8:16 (2000-2001)).

Utviklingen i ettertid viser hvor berettiget dette forslaget var.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det overhodet ikke eksisterer noe grunnlag for å øke statens inntekter fra merverdiavgift. I den grad en momsreform skulle ha noen funksjon, måtte det være å utvide momsgrunnlaget og redusere satsen. I stedet har man fått en reform som er svært lite oversiktlig og som i tillegg skaper betydelige administrative og økonomiske problemer for mange som nå blir avkrevet avgift.

Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at momsreformen nullstilles og viser til sine forslag i Innst. O. nr. 130 (2000-2001) og avsnitt 7.1 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 2 (2000-2001), der dette medlem går inn for innføring av merverdiavgift på tjenester. Dette er viktig for å sikre statens inntekter på lang sikt, noe som er forutsetning for å opprettholde trygghet og velferd for alle landets innbyggere.

Dette medlem er skeptisk til å bruke momsen som fordelingsvirkemiddel gjennom ulike unntaksordninger. Sosialistisk Venstrepartis prinsipielle syn er at merverdiavgiften skal pålegges alt som selges, men med en relativt lav sats. Hver gang det vedtas et unntak fra dette, betyr det at satsen for det øvrige må økes for å skaffe samme inntekt til staten. For eksempel koster halv MVA på mat ca. 6,5 mrd. kroner årlig, og var hovedgrunnen til at den generelle MVA-satsen måtte heves fra 23 til 24 pst. fra årsskiftet. Dette gir uheldige effekter i økonomien. Politiske målsettinger som fordeling, helse eller stimulering av bestemte næringer gjøres generelt mer effektivt gjennom andre virkemidler.

Dette medlem understreker at uklare signaler rundt avgrensinger og unntak på en rekke felter, har skapt kaotiske tilstander i debatten rundt momsreformen. Inntrykk er skapt av at alle som roper høyt nok blir innvilget unntak. På helseområdet, i forhold til de frivillige organisasjonene og for mange andre av de som nå inkluderes i merverdiavgiftssystemet, hersker det betydelig uklarhet om hvilket regelverk de skal forholde seg til, med svært kort tid igjen til reformen etter planen skal settes i verk. Den seine offentliggjøringen av avgrensninger og regelverket som vil gjelde for de nye avgiftspliktige, gir næringsdrivende svært kort tid til å tilpasse seg endra regelverk.

Dette medlem går derfor inn for å utsette innføringen av merverdiavgiftsreformen til 01. januar 2002. Det gir de impliserte bedre mulighet til å forberede seg på nye regler, Regjeringen får tid til å gjøre en skikkelig gjennomgang av de vanskelige avgrensningene med nødvendig høring for de impliserte, og presentere en skikkelig kompensasjon til de som ikke bør rammes gjennom statsbudsjettet.

7.1.2 Utsettelse/avvikling av momsreformen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til sine merknader under avsnitt 7.1.1, der disse medlemmer går inn for at momsreformen ikke gjennomføres nå.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under avsnitt 7.1.1, der dette medlem går inn for å utsette gjennomføringen av momsreformen til 1. januar 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til at utsatt/avviklet momsreform gir redusert proveny på 720 mill. kroner.

7.1.3 Utsettelse av reduksjon av matmoms

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under avsnitt 7.1.1, der disse medlemmer går inn for at reduksjon av matmoms ikke gjennomføres nå. Disse medlemmer viser til at dette gir økt proveny på 2 200 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak 28. november 2000 nr. 1245 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2001 gjøres følgende endringer:

I

Vedtakets kapittel I § 2 og § 3 oppheves.

II

Endringene får virkning straks."

7.1.4 Redusert momssats

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen vil fremme forslag om å gå tilbake til at tjenester unntas for merverdiavgift slik loven var før vedtaket i Stortinget den 7. desember 2001, det betyr også at merverdiavgiftssatsen settes til 23 pst. Disse medlemmer viderefører matmomssatsen på 12 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak 28. november 2000 nr. 1245 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2001 gjøres følgende endringer:

I

Vedtakets kapittel I § 1 nytt annet punktum skal lyde:

Fra 1. juli 2001 skal det betales 23 pst. avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

Vedtakets kapittel 1 § 3 oppheves.

II

Endringene får virkning straks."

Disse medlemmer viser til at dette gir redusert proveny på 1 700 mill. kroner.

7.1.5 Unntak fra investeringsavgift for nye momspliktige

Komiteen viser til Dokument nr. 8:92 (2000-2001) der det blir foreslått å unnta de bedrifter som blir merverdiavgiftspliktige fra 1. juli 2001 fra investeringsavgift.

Komiteen viser til at finansministeren i svarbrevet til komiteen angående Dokument nr. 8:92 er enig i at det virker uheldig at nye virksomheter som blir pliktige til å betale merverdiavgift også må betale investeringsavgift fram til den blir tatt bort fra 1. april 2002.

Komiteen har merket seg at finansministeren i det ovennevnte brev peker på at å gi fritak for disse virksomhetene fra plikten til å betale investeringsavgift kan virke konkurransevridende.

Komiteen mener likevel at dette ikke vil ha så stor effekt over et så kort tidsrom som 9 mnd. at det kan tillegges stor vekt. Komiteen ser det som viktig at særlig de nye virksomhetene kan slippe å forholde seg til det kompliserte regelverket som investeringsavgiften blir innkrevd etter. Komiteen viser til at dette gir redusert proveny på 100 mill. kroner.

Komiteen vil gjøre fremlegg om at det i Stortinget sitt vedtak 28. november 2000 nr. 1245 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2001 gjøres følgende endringer

Komiteen fremmer følgende forslag:

"A

Vedtakets kapittel II § 1 nytt annet ledd skal lyde:

Tjenesteytere som blir merverdiavgiftspliktige etter første halvår 2001 som følge av lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift med senere endringer, skal ikke betale avgift på investeringer mv.

B

Endringene får virkning fra 1. juli 2001."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at investeringsavgiften blei vedtatt opphevet fra 1. april 2002 i forbindelse med behandlingen av Nasjonalbudsjettet for inneværende år. Dette skjedde mot dette medlems stemme. I forbindelse med merverdiavgiftsreformen blir en rekke nye virksomheter også pålagt investeringsavgift fra 1. juli i år. Regelverket for investeringsavgift er ualminnelig komplisert med en rekke unntak og unntak fra unntakene. En stor del av bedriftene som rammes av dette er små, og vil måtte påregne en betydelig administrativ kostnad knytta til dette, som kommer i tillegg til innføringen av merverdiavgiften. Dette medlem finner det urimelig å pålegge disse virksomhetene å bygge opp systemer som skal håndtere investeringsavgiften i en kort periode fram til opphevingen, og går derfor inn for at disse innvilges unntak fra investeringsavgiften.

7.1.6 Nullsats for kollektivtrafikk

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flytrafikken er innvilget nullsats med fradragsrett for inngående avgift. Det er åpenbart et behov for at resten av kollektivtrafikken får samme gunstige ordning, og dette medlem foreslår at det settes av 400 mill. kroner til dette formålet.

Det vises til forslag om lovendring i Innst. O. nr. 130 (2000-2001).

7.1.7 Forslag til bevilgningsvedtak

Standpunkttabell, avsnitt 7.1.7

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader under avsnitt 7.1.1 og 7.1.5.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i avsnitt 7.1.1 til 7.1.3 og 7.1.5 ovenfor og i Innst. O. nr. 130 (2000-2001).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til sine respektive merknader og forslag under avsnitt 7.1.1, 7.1.2, 7.1.4 og 7.1.5 og i Innst. O. nr. 130 (2000-2001).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad og forslag i avsnitt 7.1.1, 7.1.2, 7.1.5 og 7.1.6 ovenfor og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring :

7.2 Endringer som følge av om- leggingen av engangsavgiften på motorvogner (kap. 5536 post 71)

Sammendrag

Fra 1. april 2001 ble engangsavgiften for motorvogner lagt om fra en importavgift til en registreringsavgift. Ekstrautstyr var fram til 1. april 2001 inkludert i vektgrunnlaget i engangsavgiften. Dette ble gjort i samsvar med opplysninger fra importørene. Etter omleggingen av engangsavgiften fastsettes vektgrunnlaget på bakgrunn av kjøretøytekniske data slik disse framkommer i kjøretøyets typegodkjenning. Dette gir et bedre samsvar mellom avgiftsmessige og kjøretøytekniske definisjoner, og vil gjøre beregning og innkreving av avgiften enklere. Vekten av ekstrautstyret ble derfor tatt ut av grunnlaget for bilens vekt da engangsavgiften ble lagt om fra 1. april 2001. Fritaket for ekstrautstyr gir et provenytap på om lag 75 mill. kroner på budsjettet for 2001.

Campingbiler har en relativt lav engangsavgift i forhold til personbiler. Dette er først og fremst begrunnet med at campingbiler er et nært alternativ til campingvogner. Campingvogner blir ikke belastet med engangsavgift. Engangsavgiften for campingbiler beregnes i dag på bakgrunn av et vektgrunnlag hvor boenheten ikke er medregnet. Ved at vektgrunnlaget i engangsavgiften etter 1. april 2001 skal fastsettes på bakgrunn av kjøretøytekniske data, medfører dette i prinsippet at boenheten blir inkludert i vektgrunnlaget. Siden dette ville innebære en betydelig avgiftsøkning for denne avgiftsgruppen, ble det innført et midlertidig fritak for boenheten i vektgrunnlaget for campingbilene fra 1. april 2001. Fritaket kompliserer imidlertid avgiftsoppkrevingen. Regjeringen foreslår derfor å inkludere vekten for boenheten i avgiftsgrunnlaget fra 1. juli 2001 og kompensere for den økte avgiftsbelastningen gjennom å redusere avgiftssatsen for engangsavgiften for campingbiler. Engangsavgiften for campingbiler utgjør i dag 28 pst. av engangsavgiften for personbiler. I St.prp. nr. 84 (2000-2001) foreslo Regjeringen å redusere denne satsen til 19 pst. Ny informasjon tilsier imidlertid at en sats på 13 pst. av engangsavgiften for personbiler vil gi en provenynøytral omlegging. Regjeringen fremmer dermed forslag om at satsen reduseres til 13 pst. Det vises til endret forslag til vedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om omleggingen av engangsavgiften på motorvogner, jf. forslag XXIX under kap. 25 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 5536 post 71 med 75 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen konstaterer at bilavgiftene i Norge er svært høye. De fleste steder i landet er folk avhengig av bil både for å komme til arbeid og for å delta i normale sosiale aktiviteter. Både for folk flest og for næringslivet er eie og bruk av bil nødvendig. Disse medlemmer er derfor opptatt av at bilavgiftene må ta hensyn til at vanlige familier og småbedrifter skal kunne skaffe seg en sikker og miljøvennlig bil til en fornuftig pris. Lavere avgifter vil gi økt salg av nye biler og redusere gjennomsnittsalderen på bilparken. Disse medlemmer vil i denne omgang redusere engangsavgiften med 8 pst. og fremsetter følgende forslag:

"I vedtak om avgift på motorvogner m.m. for budsjetterminen 2001 gjøres følgende endring:

I

B - I. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 2 skal lyde:

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

II

Endringene trer i kraft 1. juli 2001."

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) hvor Fremskrittspartiet foreslo en reduksjon i engangsavgiften på motorvogner på 16,6 pst. Fremskrittspartiet var det eneste parti som foreslo reduksjon i engangsavgiften på motorvogner ved behandlingen av statsbudsjettet for 2001.

7.3 Vektårsavgift på motorvogner (kap. 5536 post 73)

Sammendrag

Fra 1. juli 2000 ble vektårsavgiften differensiert ut fra om kjøretøyet har luftfjæring eller andre fjæringssystemer. I EU-rådsdirektiv 96/53 av 25. juli 1996 er det nærmere fastsatt enkelte fjæringssystemer som anses som likestilt med luftfjæring. Finansdepartementet vil vedta en forskrift som likestiller nærmere bestemte fjæringssystemer med luftfjæring i tråd med det som gjelder innen EU.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 5536 post 73 med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) hvor disse medlemmer gikk imot en differensiering mellom fjæringssystemer på tyngre kjøretøy.

På denne bakgrunn legger disse medlemmer frem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2002 legge frem forslag om å likestille vektårsavgiften mellom de forskjellige fjæringssystemer."

7.4 Avgift på sjokolade- og sukkervarer (kap. 5555)

Sammendrag

Etter Stortingets avgiftsvedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer m.m. skal det betales avgift på marsipan som er formet som plater, stenger, figurer, kuler o.l., herunder marsipanlokk for salg. Avgiftsplikten omfatter ikke marsipanmasse. Bakgrunnen for skillet er ønsket om at avgiften i første rekke skal gjelde såkalte ferdigvarer og ikke innsatsvarer i næringslivets produksjon av varer.

Bakeriene/konditorier har til nå i hovedsak verken registrert seg som avgiftspliktige eller innbetalt avgiften. Bransjen har heller ikke blitt etterberegnet for avgiften av tollvesenet. Den avgiftspliktige produksjon i bakeriene/konditoriene er forholdsvis liten og departementet har ut fra administrative og kontrollmessige hensyn vurdert muligheten for å unnta bakerier/konditorier fra avgiftsplikten. Toll- og avgiftsdirektoratet har hatt møter med bransjen hvor ulike alternative fritaksbestemmelser har blitt vurdert.

Departementet har vurdert ulike tiltak med sikte på en forenkling av avgiftsbestemmelsene for bakerier/konditorier. Departementet finner ikke å kunne foreslå et generelt fritak for bakeriene/konditorier. Dette ville være konkurransevridende i forhold til andre næringsdrivende. Et generelt fritak for bakerier/konditorier ville også medføre betydelige kontrollmessige/administrative konsekvenser fordi også utenlandske bakerier/konditorier måtte omfattes.

Departementet foreslår at det gis avgiftsfritak for marsipanlokk til kaker samt pynt på kaker. Bakeriene/konditoriene vil fremdeles være avgiftspliktige (registreringspliktige) for en forholdsvis liten produksjon (dvs. for den marsipanen som benyttes til annet enn kakelokk og pynt på kaker). Fritaket vil bli gjennomført i forskrift. Departementet vil ved forskriftsendring også gi tolldistriktssjefen fullmakt til å registrere bakeriene/konditoriene med kun to avgiftsterminer i året. Endringene vil gjelde fra 1. juli 2001.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen slutter seg til departementets avgiftfritak for marsipanlokk til kaker samt pynt på kaker. Disse medlemmer foreslår videre at avgiftsfritaket som gjelder for bakevarer/konditorvarer også skal omfatte produksjon av marsipan som benyttes til annet enn kakelokk og pynt på kaker.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er glad for fjerningen av avgift på marsipanlokk på kaker. Dette medlem mener sjokoladeavgiften vanskelig kan begrunnes ut fra annet enn fiskale behov, og viser til at dette medlem har foreslått å avvikle denne. Dette medlem kommer tilbake til dette ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002.

7.5 Avgift på flyging av passasjerer (kap. 5580)

Sammendrag

Før omleggingen av flypassasjeravgiften fra 1. april 2001, var det ikke avgiftsplikt på flyginger til/fra Svalbard. Ved omleggingen ble det innført avgiftsplikt på alle flyginger i Sør-Norge og flyging til/fra Tromsø og Bodø eller mellom disse lufthavner. Flyging til/fra alle andre lufthavner i Nordland, Troms og Finnmark ble fritatt fra avgiften, likeledes flyginger mellom sistnevnte lufthavner og Sør-Norge eller utlandet. Det ble ikke sagt noe konkret om flyginger til Svalbard. Svalbardtraktaten 9. februar 1920 gir avgiftsfritak for avgifter som måtte oppstå på dette øyriket, slik at flyging fra Svalbard under alle omstendigheter vil være avgiftsfri.

Departementet ønsker å presisere at også flyginger til Svalbard blir fritatt fra flypassasjeravgiften. Bakgrunnen for dette er at de samme hensyn gjør seg gjeldende for flyginger til Svalbard, som for fritakene for de tre nordligste fylkene. Det vises til forslag til vedtak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXX, under kap. 25 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til at de store avstandene i Norge gjør det nødvendig å ha et godt flytilbud til en overkommelig pris for bedrifter og vanlige forbrukere. Passasjeravgiften har ført til at flyprisene i Norge er urimelig høye. Utvidelsen av passasjeravgiften fra 1. april 2001 har forverret situasjonen ytterligere og påført nye grupper reisende en økt belastning. Disse medlemmer viser til at omleggingen av passasjeravgiften var begrunnet med ESAs pålegg om at passasjeravgiften ikke må virke konkurransevridende mellom forskjellige strekninger innenfor EØS-området. Det er verdt å merke seg at ESA ikke har pålagt Norge å ha passasjeravgift. Den beste måten å unngå konkurransevridninger og en fortsatt regelverkstrid med ESA på vil derfor være å avvikle passasjeravgiften. Disse medlemmer viser til at passasjeravgiften også har bidratt til å redusere marginene i innenlands luftfart og derigjennom kan ha bidratt til å svekke konkurransen og tilbudet til brukerne. Disse medlemmer minner om at disse medlemmer var imot innføringen av passasjeravgiften og gjentatte ganger har foreslått den avviklet. Disse medlemmer foreslår nå å halvere flypassasjeravgiften.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til at Fremskrittspartiet ved en rekke anledninger har foreslått lettelser i avgifter på norsk luftfart. Det særnorske nivået har over tid bidratt til å svekke mulighetene for en effektiv konkurranse i norsk luftfart, og konsekvensene er nå tydeliggjort gjennom Braathens’ situasjon. Disse medlemmer mener situasjonen er svært akutt og vil derfor gjenta disse medlemmers forslag fra høstens budsjettbehandling, og foreslår derfor å halvere passasjeravgiften.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til sine respektive merknader ovenfor og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på flyging av passasjerer for budsjetterminen 2001 med følgende endringer:

II § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 64 pr. passasjer."

Disse medlemmer fremmer i samsvar med dette dessuten følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

7.6 Nye frihandelsavtaler

Sammendrag

I forbindelse med statsbudsjettet for 2001, fikk Finansdepartementet fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner som følger av eventuelle frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og Canada, Kypros, Tunisia, Egypt og Jordan.

Høsten 2000 ble det satt i gang et arbeid med å forhandle en frihandelsavtale mellom EFTA-landene og Mexico. Frihandelsavtalen er nå ferdigforhandlet, og det tas sikte på at denne trer i kraft 1. juli 2001. Det vises til forslag til vedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXXI under kap. 25 Komiteens tilråding.

8. Utenriksdepartementet

8.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Utenriksministeren informerte i sin redegjørelse 21. mars 2001 Stortinget om at han har tatt initiativ til en bred utredning om hvordan Norge gjennom ulike internasjonale organisasjoner, avtaleverk og tiltak kan bidra til bedre styring av de globale markedskreftene.

Siktemålet er at dette utredningsarbeidet skal danne grunnlag for en egen stortingsmelding som vil bli framlagt innen utgangen av neste år. Utenriksdepartementet leder prosjektet, som vil bli gjennomført i samarbeid med andre departementer og ulike forskningsmiljøer. Arbeidet vil bl.a. dreie seg om å belyse hvor verdenssamfunnet i dag har egnede styringsmidler, og hvor det er behov og muligheter for forbedringer og nye tiltak.

Til dekning av utgiftene foreslås en tilleggsbevilgning på 3 mill. kroner i 2001.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter en utredning knyttet til ulike sider ved globaliseringen og utarbeidelse av en egen stortingsmelding, men mener dette kan skje innenfor de vedtatte budsjettrammer. Flertallet understreker at prosjektet bør gjennomføres i samarbeid med andre departementer, samt nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Flertallet vil derfor gå mot forslaget om å øke bevilgningen med 3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 100 post 1 med 3 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

8.2 Kap. 101 Utenriksstasjonene

Komiteen viser til merknader under avsnitt 8.3.

8.3 Kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten

Post 1 Driftsutgifter

Styrket vakthold ved enkelte utenriksstasjoner

Sammendrag

Det foreslås en tilleggsbevilgning i 2001 på 4,5 mill. kroner til styrking av vaktholdet ved enkelte utenriksstasjoner. Beløpet foreslås fordelt med 3,5 mill. kroner på kap. 101 Utenriksstasjonene og 1 mill. kroner på kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten post 1 Driftsutgifter.

Det har funnet sted omfattende endringer i de baltiske land og landene i Sentral-Europa i løpet av de siste 10 år. Det er nedlagt enorme ressurser i en meget vanskelig omstilling fra kommunisme til demokrati og markedsøkonomi. EUs østutvidelse er i dag den dominerende drivkraften i det videre reformarbeidet i disse landene.

Norge ønsker å ta et aktivt medansvar for utviklingen i Europa og bidra til økt politisk og økonomisk stabilitet i Europa. De mest konkrete virkninger av utvidelsesprosessen for Norge relaterer seg til EØS-avtalen, siden nye medlemsland i EU også vil bli parter i denne avtalen. Utvidelsen av det indre marked er positiv - også for Norge.

Som et ledd i denne satsingen tar Regjeringen sikte på å etablere en ambassade i Sofia fra inneværende høst. Etableringen vil finansieres innenfor Utenriksdepartementets ordinære rammer. Utenriksdepartementet har i denne sammenheng vurdert tilstedeværelsen i enkelte land og regioner. Resultatet av dette er at generalkonsulatet i Rio vil bli omgjort til en honorær stasjon, og at generalkonsulstillingen i Rotterdam vil bli trukket inn i løpet av sommeren/høsten.

Komiteens merknader

Kap. 101 post 1

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 101 post 1 med 3,5 mill. kroner.

Kap. 102 post 1

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 102 post 1 med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen støtter etableringen av en ambassade i Sofia. Disse medlemmer ønsker samtidig å videreføre Norges tilstedeværelse i Rotterdam og i Rio som i dag, og foreslår å øke bevilgningen på kap 102, post 1 med i alt 3,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at generalkonsulatet i Rio bør opprettholdes.

8.4 Kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I forbindelse med Kronprinsens bryllup i Oslo domkirke 25. august 2001 vil Utenriksdepartementet få merutgifter bl.a. knyttet til pressehåndtering. Utgiftene til presse- og mediahåndtering inkl. pressetribuner ved Domkirken og langs ruten er beregnet til 0,9 mill. kroner.

Det foreslås en tilleggsbevilgning på 0,9 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.5 Kap. 198 (nytt) Frivillige bidrag FN-operasjoner

Post 70 Tilskudd til fredsbevarende operasjoner og internasjonal strafferettspleie

Sammendrag

Norges medlemskap i Sikkerhetsrådet har skapt forventninger til norsk evne og vilje til å bidra direkte til FNs krisehåndtering. I akutte situasjoner er det ofte behov for rask innsats av militær karakter. Militært utstyr og tjenester er ikke godkjent som offisiell bistand i henhold til OECD/DACs regler. Frivillige bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner er viktige for at Norge kan bidra til fred og spille en aktiv og konstruktiv rolle i Sikkerhetsrådet.

Det er også behov for frivillige bidrag til internasjonale straffedomstoler.

I St.prp. nr. 42, Innst. S. nr. 135 (2000-2001) Om økonomiske konsekvenser av formannskapet i komiteen som overvåker gjennomføringen av sanksjonene mot Irak, ble det signalisert at Regjeringen ville komme tilbake til behovet for frivillige bidrag til FN-operasjoner i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2001.

Det vil være av stor politisk betydning å kunne bidra med frivillige bidrag i en krisesituasjon. Midlene forutsettes disponert i nært samarbeid med FN. Bidragene i 2001 er vanskelige å tallfeste, men bl.a. i lys av konflikter i Afrika og situasjonen i Irak foreslås en tilleggsbevilgning på 27 mill. kroner, hvorav 7 mill. kroner er tenkt brukt til straffedomstoler. Beløpet foreslås bevilget under nytt kap. 198 Frivillige bidrag FN-operasjoner post 70 Tilskudd til fredsbevarende operasjoner og internasjonal strafferettspleie.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge i alt 27 mill. kroner under nytt kap. 198 post. 70.

8.6 Støtte til Institutt for menneskerettigheter

Sammendrag

Utenriksdepartement og Universitetet i Oslo v/Institutt for menneskerettigheter (IMR) vil inngå en avtale om bruk av IMRs faglige kompetanse for femårsperioden 2001-2005, med et samlet støttebeløp på anslagsvis 25 mill. kroner. Støtten som omfattes av avtalen fastsettes etter konsultasjoner mellom partene, og forutsettes dekket innenfor det ordinære bistandsbudsjettet det enkelte år. Formålet med avtalen er å bidra til at IMR har tilgjengelig kompetanse på områder og fagfelt som er av særlig betydning for Utenriksdepartementets arbeid med menneskerettigheter og demokratisering. Avtalen erstatter en rekke kortsiktige avtaler som i dag regulerer forholdet mellom partene, og tar sikte på å redusere administrative kostnader knyttet til samarbeidet. Avtalen skal ivareta hensynet både til IMRs faglige uavhengighet som en universitetsinstitusjon og nasjonal institusjon for menneskerettigheter, og begge parters behov for stabilitet og forutsigbarhet når det gjelder tilgjengelig kompetanse på tilstrekkelig høyt nivå. Avtalen skal også ivareta deler av Utenriksdepartementets behov for ekstern kompetanse på området internasjonale menneskerettigheter.

Avtalen omfatter en generell støtte til sekretariatsfunksjoner for gjennomføring av IMRs oppgaver når det gjelder menneskerettighetsdialoger, tiltak for demokratisering og menneskerettighetsovervåkning gjennom Nordem (Norwegian Resource Bank for Democracy and Human Rights), og til utvikling og vedlikehold av grunnkompetanse.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

8.7 Budsjettmessig koordinering av innbetalinger til EU-kommisjonen

Sammendrag

Norge deltar gjennom EØS-avtalen i en rekke av EUs programmer i henhold til avtalens del VI og samarbeid utenfor de fire friheter. Norges bidrag til finansieringen følger av artikkel 82 og nærmere bestemmelser i protokoll 32, jf. St.prp. nr. 100 (1991-92) Om samtykke til ratifikasjon av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Den samlede innbetalingen til EU-kommisjonen knyttet til deltakelse i EU-programmer har siden annet halvår 1995 blitt forskuttert av Finansdepartementet to ganger i året, mot senere belastning av de berørte departementers budsjetter.

Utenriksdepartementet har det faglige koordineringsansvaret for EØS-arbeidet. Det er derfor hensiktsmessig at Utenriksdepartementet også overtar den budsjettmessige koordineringen av Norges bidrag til EU-programmer. Overtakelsen av dette arbeidet vil skje fra og med første halvår 2001.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

8.8 Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det foreslås opprettet tre stillinger i bistandsadministrasjonen i Utenriksdepartementet for å styrke arbeidet med hiv/aids og FN-utviklingssaker.

Det foreslås bevilget 0,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 140 post 1 med 900 000 kroner.

8.9 Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD)

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Innsatsen knyttet til NORADs IKT-satsing, herunder økonomisystemet ØKOSYS, foreslås styrket.

Det foreslås bevilget 4,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 141 post 1 med 4 mill. kroner.

8.10 Kap. 142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Det er behov for å styrke saksbehandlerkapasiteten ved enkelte av de NORAD-administrerte stasjonene. Styrkingen gjelder bl.a. bistandsaktiviteter knyttet til ambassadene i Luanda, Kampala og Sarajevo.

Det foreslås bevilget 4,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 142 post 1 med 4,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag til bevilgning fordi begrunnelsen for forslaget nærmest ikke er tilstede.

8.11 Kap. 143 Utenriksdepartementets administrasjon av utenriksstasjonene

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

For å styrke forbindelsene mellom Norge og Cuba, og for å fremme integreringen av Cuba i det internasjonale samfunn, er det ønskelig å opprette stedlig ambassade i Havanna. Utgiftene til etablering av ambassaden og driftsutgifter for 2001 er beregnet til 8,5 mill. kroner.

Det foreslås å forhøye bevilgningen med 8,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det på det nåværende tidspunkt ikke er nødvendig å styrke Norges representasjon på Cuba med en ambassade, og går derfor imot forslaget til bevilgning på 8,5 mill. kroner.

8.12 Kap. 150 Bistand til prioriterte land og regioner

Sammendrag

Bevilgningene under postene 70, 71 og 72 foreslås økt med til sammen 58 mill. kroner til regionale tiltak, hiv/aids og tiltak vedrørende gjenoppbygging og rehabilitering i land rammet av konflikt (gap-tiltak).

Komiteens merknader

Post 70 Bistand til Afrika, kan overføres

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under post 70 med 35 mill. kroner.

Post 71 Bistand til Asia, kan overføres

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under post 71 med 20 mill. kroner.

Post 72 Bistand til Mellom-Amerika, kan overføres

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under post 72 med 3 mill. kroner.

Post 73 Bistand til Midtøsten, kan overføres

Sammendrag

Urolighetene som startet 28. september 2000 representerer et alvorlig tilbakeslag for den økonomiske utviklingen og fred- og forsoningsbestrebelsene i Midtøsten. Humanitære behov som har oppstått i forbindelse med krisen har nødvendiggjort omfattende nødhjelpstiltak. Krisen vil få langvarige konsekvenser på den økonomiske utviklingen og dermed påvirke det videre bistandsengasjementet i Det palestinske området. Situasjonen i området er nå ytterligere tilspisset, og selv om det er kommet inn omfattende internasjonal bistand er behovet for hjelp fortsatt stort.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.13 Kap. 154 Opplysningsarbeid, organisasjonsliv og mellomfolkelig samarbeid

Post 50 Fredskorpset

Sammendrag

Bevilgningen til det nye Fredskorpset for 2001 utgjør 19 mill. kroner. Det har imidlertid vist seg å være langt større interesse enn forventet for å danne partnerskap og drive utveksling mellom norske organisasjoner og institusjoner og organisasjoner i sør enn det er bevilget midler til i budsjettet. Regjeringen ønsker å støtte og videreføre dette arbeidet.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre peker på at de frivillige organisasjonene har en viktig rolle i bistandssammenheng, og bør i større grad bli verdsatt ut i fra det.

Disse medlemmer har merket seg at det punktet i budsjettavtalen som går på utredning av et gjeldsfond for utviklingsland ikke ble fulgt opp i revidert. Disse medlemmer forutsetter derfor at det blir presentert senest i statsbudsjettet for 2002.

8.14 Kap. 155 Miljø og naturressursforvaltning

Post 70 Tilskudd til miljø- og naturressursforvaltning, kan overføres

Sammendrag

Det foreslås å støtte regionale og nasjonale prosesser som et ledd i forberedelsene til toppmøtet om miljø og bærekraftig utvikling i 2002. I tillegg vil det være ønskelig å yte støtte til at utviklingslandene kan delta aktivt i globale miljøprosesser.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil peke på den positive virksomheten som organisasjonen "Miljø og utvikling" står for og vil be Regjeringen vurdere å gi denne organisasjonen støtte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen foreslår en bevilgningsøkning på 10 mill. kroner til formålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

8.15 Kap. 159 Tilskudd til ymse hjelpetiltak

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Sammendrag

Bevilgningen på denne reserveposten kan omdisponeres til nærmere angitte bistandstiltak i budsjetterminen. 16 180 000 kroner av forslagene om økning i denne proposisjonen foreslås finansiert ved tilsvarende reduksjon av bevilgningen på denne posten.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 16,18 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.16 Kap. 161 Generelle bidrag - FN-organisasjoner

Post 70 Tilskudd til FN-organisasjoner

Sammendrag

Det er stort behov for å støtte opp om det multilaterale system med lett øremerkede midler på områder som er prioritert i norsk utviklingssamarbeid, jf. kap. 161, underpost 70.55 Tilskudd til multilaterale flergiverfond i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Det er bl.a. ønskelig å støtte tematiske fond der andre givere deltar.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til behovet for økt satsing på kap. 197, samt den meget tynne begrunnelse som er gitt for forslaget om økt bevilgning på kap. 161.

Disse medlemmer går derfor imot forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag til bevilgning fordi begrunnelsen for forslaget nærmest ikke er tilstede.

8.17 Kap. 163 Generelle bidrag - finansinstitusjoner

Post 70 Innskudd i finansinstitusjoner, kan overføres

Sammendrag

I lys av reviderte behovsanslag kan innskuddet i Nordisk utviklingsfond for 2001 reduseres med 53 mill. kroner til 47 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 53 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.18 Kap. 191 Menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak

Post 70 Tilskudd til menneskerettigheter, humanitær bistand og flyktningetiltak kan overføres

Sammendrag

Bevilgningsforslaget er knyttet til konfliktområder i Asia/Midtøsten (30 mill. kroner) og Afrika (20 mill. kroner). Situasjonen i Midtøsten og Indonesia, samt Øst og Vest-Timor er bekymringsfull. I Afrika er situasjonen for flyktninger og internt fordrevne i Guinea forverret. I tillegg er det store behov for nødhjelp og humanitær bistand i Sierra Leone.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 50 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag.

8.19 Kap. 192 Fred, forsoning og demokrati

Post 70 Tilskudd til generelle tiltak for fred, forsoning og demokrati, kan overføres

Sammendrag

Det er behov for midler til generelle fredsprosesser Norge er involvert i, bl.a. fredsprosessen i Colombia og Midtøsten. Samtidig krever medlemskapet i Sikkerhetsrådet økt oppmerksomhet om freds- og forsoningstiltak.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot Regjeringens forslag.

8.20 Kap. 195 Tiltak for flyktninger i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningsforslaget har sammenheng med endrede anslag for ODA-godkjente flyktningeutgifter i Norge under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. De samlede ODA-godkjente utgiftene som dekkes over denne posten antas å bli netto 144,72 mill. kroner lavere enn forutsatt, ODA-godkjente utgiftene til opphold i statlige mottak reduseres med 172 mill. kroner, mens utgiftene til språkopplæring økes med 27,3 mill. kroner.

Bevilgningen på posten foreslås redusert med 144,72 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 195 post 21 med netto 144,72 mill. kroner.

8.21 Kap. 197 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

Post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og samanrbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa, kan overføres

Sammendrag

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Utenriksdepartementet og Universitetet i Oslo vil i 2001 bidra med til sammen 4,5 mill. kroner til en permanent finansiering av Senter for medisinske studier i Moskva. Støtten foreslås bevilget over kap. 260 Universitetet i Oslo post 50 Statstilskudd, jf. nærmere omtale under denne posten i St.prp. nr. 84 (2000-2001). Utenriksdepartementets andel utgjør 1,5 mill. kroner. I St.prp. nr. 94 (2000-2001) foreslås det på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 197 post 70 reduseres med 1,5 mill. kroner.

Standpunkttabell, avsnitt 8.21

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 197 post 70 med 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener den nye fremlagte handlingsplanen for økte kontakt og samarbeid mellom Norge og søkerlandene til EU er et viktig instrument i Norges arbeid for økt stabilitet og økonomisk utvikling i hele Europa. Disse medlemmer mener bevilgningene som Regjeringen har satt av til formålet, 169 mill. kroner over to år, ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningene over post 197.70 med 33,0 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at satsingen finansieres ved omprioriteringer innenfor Utenriksdepartementets budsjett. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

9. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

9.1 Kap. 210 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg

Post 70 Tilskudd til trossamfunn og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

Sammendrag

Anslaget for antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn er redusert i forhold til forutsetningen i saldert budsjett. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 20,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 75 Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg

Sammendrag

Søknader om tilskudd til privateide skole- og kirkebygg som er mottatt innen søknadsfristen må i henhold til gjeldende retningslinjer behandles i inneværende år. Videre skal tilskuddet først utbetales når det foreligger midlertidig brukstillatelse eller skjøte. Dette kan innebære at tilsagn som er gitt i 2001 først kommer til utbetaling i senere budsjetterminer.

Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet ber derfor om samtykke til å gi tilsagn for inntil 3 000 000 kroner utover gitt bevilgning på posten, jf. forslag til vedtak III nr. 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag III nr. 1 under kap. 25 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) der det ble flertall for å videreføre tilskuddsordningen til privateide kirkebygg og skolebygg. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har endret reglene for denne tilskuddsordningen i Rundskriv F-015-2001 og gått bort fra prinsippet om fastsatt tilskuddssats pr. kvm. Dette gjør tilskuddsordningen mindre forutsigbar for søkerne. Disse medlemmer mener tilskuddssatsene fra 2000 må videreføres også for 2001, og ber Regjeringen endre rundskrivet i tråd med dette.

9.2 Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen

Post 63 Tilskudd skolefritidsordninger, kan overføres

Sammendrag

Stortinget vedtok ved behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 at tilskuddet til skolefritidsordninger skulle innlemmes i rammetilskuddet fra skoleåret 2001-2002, jf. Innst. S. nr. 252 (1999-2000). Regjeringen foreslår at innlemming av tilskuddsordningen foreløpig utsettes, inntil det er nærmere vurdert hvilke konsekvenser dette kan få for foreldrebetalingen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener Stortingets vedtak i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 bør følges opp - ikke utsettes slik Regjeringen foreslår. I Innst. S. nr. 252 (1999-2000) vedtok Stortinget at tilskuddet skulle innlemmes i rammetilskuddet. Disse medlemmer støtter dette, og ønsker at bevilgninger til SFO skal være gjenstand for lokale vurderinger og prioritering.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innlemme tilskuddet til SFO i rammetilskuddet iht. Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. S. nr. 252 (1999-2000)."

Post 67 Tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler

Sammendrag

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber om samtykke til å gi tilsagn om tilskudd til kommunale musikk- og kulturskoler for 1. halvår 2002 (2. halvdel av skoleåret 2001-2002) etter de satsene som blir fastsatt 2. halvår 2001 (1. halvdel av skoleåret 2001-2002), jf. forslag til vedtak III nr. 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag III nr. 2 under kap. 25 Komiteens tilråding.

9.3 Kap. 229 Andre formål i grunnskolen

Post 60 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen

Sammendrag

Kommunene fikk i St.prp. nr. 1 (1998-1999) en endelig frist til 31. desember 2000 for å erstatte midlertidige lokaler med permanente. Dersom de midlertidige lokalene ikke er erstattet med permanente lokaler på dette tidspunktet, vil kommunenes investeringsramme bli redusert tilsvarende den andelen av rammen som skulle dekke de investeringene som ikke er foretatt.

Nord-Aurdal kommune har inngått avtale om kjøp av lokalene til nåværende Fagernes videregående skole fra fylkeskommunen. Lokalene kan først overtas 1. september 2001. Etter dette må lokalene tilrettelegges for grunnskolevirksomhet. Denne løsningen anses å innebære en bedre disponering av kommunens ressurser enn andre alternativer til ferdigstillelse av permanente lokaler innen fristen. Det foreslås derfor å gi Nord-Aurdal kommune utsatt frist for ferdigstilling av permanente lokaler til 1. august 2002.

Oslo kommune har tidligere fått utvidet frist til 31. desember 2003 bl.a. som følge av kommunens størrelse og omfang av byggesaker, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Komiteens merknader

Komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til de betydelige utgifter kommunene har hatt i forbindelse med grunnskolereformen. Disse medlemmer mener det fortsatt er et betydelig behov for å vise fleksibilitet med hensyn til de statlige overføringsordninger på dette felt. Dette understrekes av de unntak som er gitt blant annet for Nord-Aurdal kommune og Oslo kommune.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gi en generell utvidet frist til 31. desember 2001 med hensyn til at kommunene skal erstatte midlertidige lokaler med permanente. Det foretas således ingen endring av kommunenes investeringsramme på dette felt nå."

Post 72 (ny) Tilskudd til Lycée Francais René (Den franske skolen i Oslo) og Deutsche Schule Oslo - Max Tau (Den tyske skolen i Oslo)

Sammendrag

Regjeringen ønsker å legge grunnlaget for et ytterligere styrket samarbeid med Tyskland og Frankrike samt å styrke det tyske og franske språks stilling i Norge, ved å støtte driften av den tyske og franske skolen i Norge. Dette vil man gjøre på en hensiktsmessig måte ved å bringe foreldrebetalingen ned til et rimelig nivå, samtidig som skolene får støtte fra henholdsvis den tyske og franske stat.

Norge har startet drøftinger med Tyskland og Frankrike om bilaterale avtaler om utdanningssamarbeid. En inngåelse av slike avtaler er en forutsetning for at det skal gis støtte til skolene. De bilaterale avtalene skal inneholde:

• – Mulighet for lærlinger innen spesielle fagområder til å ta deler av sin læretid i Tyskland eller Frankrike,

• – Tilskudd fra Norge til Lyceé Francais René Cassin (Den franske skolen i Oslo) og Deutsche Schule Oslo - Max Tau (Den tyske skolen i Oslo) på til sammen 5 mill. kroner pr. skoleår. Tilskuddet utbetales ved begynnelsen av hvert skoleår. Det vil også bli vurdert en ordning for samarbeid om tjenestegjøring for embets- og tjenestemenn i de respektive lands administrasjoner.

En forutsetning for inngåelse av avtalene er at Lyceé Francais René Cassin og Deutsche Schule Oslo - Max Tau godkjennes av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet etter opplæringsloven § 2-12. Etter at godkjenning etter opplæringsloven § 2-12 er vurdert og lærlingenes mulighet for opplæring i de to land er skissert, vil avtalene bli forelagt Stortinget for samtykke.

På denne bakgrunn foreslås det at det bevilges 5 mill. kroner over kap. 229 post 72.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 5 mill. kroner under kap. 229 ny post 72.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen foreslår å gi tilskudd til Den franske skolen i Oslo og Den tyske skolen i Oslo. Disse medlemmer mener prinsippet for årlig støtte skal følge privatskolelovens kriterier, men bare utgjøre 50 pst. av dette fordi den tyske-, henholdsvis den franske stat forutsettes å bidra med like mye. Dermed blir tilskuddet på linje med det andre skoler vil få etter privatskoleloven. Disse medlemmer tar Regjeringens forslag på 5 mill. kroner til etterretning, og legger dette til grunn for budsjettåret 2001.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag om støtte til Den franske skolen i Oslo og Den tyske skolen i Oslo, men forutsetter at de foreslåtte beløp ikke bindes opp i de foreslåtte bilaterale avtaler. Disse medlemmer henviser til at begge skoler hadde kommet bedre ut økonomisk hvis de var blitt godkjent etter privatskoleloven. Disse medlemmer mener fortsatt at godkjennelse etter privatskoleloven hadde vært naturlig for disse skolene, og mener at det må være en forutsetning at skolene og foreldrene ikke kommer dårligere ut med den løsning Regjeringen foreslår.

9.4 Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 60

Sammendrag

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på å overføre Ørland meieriskole fra staten til Sør-Trøndelag fylkeskommune fra tidligst 1. august 2001. Anlegg, bygninger og utstyr som er nyttet i opplæringen ved Ørland meieriskole, eies av Tine Norske Meierier og omfattes ikke av overføringen.

Det legges opp til en avtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune der staten i en periode fra overtakelsestidspunktet og i 3 år fremover stiller til disposisjon for fylkeskommunen et særskilt tilskudd, som dels går til driften av skolen og dels til kompetansehevende tiltak for personalet.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber derfor om samtykke til å kunne overføre Ørland meieriskole til Sør-Trøndelag fylkeskommune fra tidligst 1. august 2001, jf. forslag til vedtak V nr. 2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag V nr. 2 under kap. 25 Komiteens tilråding.

Tilskudd til den norsk-russiske videregående skolen i Moskva

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) ber Stortinget om at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, i samarbeid med Akershus fylkeskommune, vurderer ulike løsninger som sikrer driften av den norsk-russiske videregående skolen i Moskva i fremtiden. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er nå kommet til enighet med Akershus fylkeskommune, som medfører at det vil bli utbetalt tilskudd i januar 2002 for skoleåret 2001-2002. Budsjettmessige virkninger vil bli innarbeidet i statsbudsjettet for 2002.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.5 Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 60 og 70

Post 70 Tilskudd til IKT-tiltak, kan nyttes under post 21

Sammendrag

Det vises til at post 21 har stikkordsfullmakten "kan nyttes under postene 60 og 70", mens post 70 har stikkordsfullmakten "kan nyttes under post 21". Med tanke på realistisk budsjettering foreslås det derfor å øke bevilgningen på kap. 249 post 70 med 23 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 249 post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 249 post 70.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 249 post 21.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Bårdar Akademiet av departementet er gitt tilsagn om at det kan påregnes støtte til den nye Danselinje III med kr 500 000, og vil foreslå at det bevilges 500 000 kroner til dette formålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

9.6 Kap. 253 Folkehøgskoler

Post 70 Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60

Sammendrag

Igangsetting av Østerdal folkehøgskole er utsatt fra 1. august 2001 til 1. august 2002. Dette medfører et mindrebehov i 2001 på 1,9 mill. kroner. Den samiske folkehøgskole og Fredheim folkehøgskole nedlegges fra og med 2001. Dette medfører et mindrebehov i 2001 på 3,4 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten reduseres med 5,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere post 70 med i alt 5,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen foreslår å øke bevilgningene til folkehøgskolene med 10 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, dvs. med 4,7 mill. kroner i forhold til tidligere bevilget beløp. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endringer:

9.7 Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring

Post 60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere

Sammendrag

Basert på rapporter fra utdanningskontorene om forventet tilskuddsutbetaling i 2001 anslås bevilgningsbehovet til om lag 597 mill. kroner. Videre er det et etterslep fra 2000 på om lag 54,9 mill. kroner. Totalt bevilgningsbehov på posten anslås dermed til om lag 652 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det at posten økes med 247 mill. kroner.

I tillegg er det bevilget 26,1 mill. kroner til formålet over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett i forbindelse med forsøk med rammefinansiering i 20 kommuner. Forsøkskommunene inngår ikke i ovennevnte prognoser for bevilgningsbehov. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til eventuelle justeringer av bevilgningen knyttet til forsøkskommunene til høsten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye post 60 med netto 247 mill. kroner.

Post 62 Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere 16-20 år

Sammendrag

Basert på rapporter fra utdanningskontorene om forventet tilskuddsutbetaling i 2001 anslås bevilgningsbehovet til 89,7 mill. kroner. I tillegg er det etterslep fra 2000 på om lag 5,2 mill. kroner. Totalt bevilgningsbehov på posten anslås til om lag 95 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at posten økes med 36 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye post 62 med netto 36 mill. kroner.

9.8 Endring i rutiner knyttet til omlegging til nettobudsjettering ved universitetene

Sammendrag

Universitetene ble nettobudsjetterte institusjoner fra 1. januar 2001. Det innebærer at rutinene for innbetalinger knyttet til pensjonsutgifter, arbeidsgiveravgift og avsetning til feriepenger blir endret. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet varslet i St.prp. nr. 1 (2000-2001) at en i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001 ville komme tilbake til en engangsbevilgning knyttet til disse forholdene.

Pensjonsutgifter

Ved overgangen til nettobudsjettering er det for universitetene innført direkte innbetaling av pensjonsinnskudd i Statens pensjonskasse, jf. St.prp. nr. 1 (2000- 2001). I saldert budsjett er det i den forbindelse bevilget 380 mill. kroner. Basert på oppdaterte beregninger foreslås det at bevilgningene til universitetene økes med til sammen 52 mill. kroner. Tilskuddet til Statens Pensjonskasse blir justert ned tilsvarende. Pensjonsutgiftene blir fordelt med 26,4 mill. kroner til UiO, 6,5 mill. kroner til UiB, 6,6 mill. kroner til UiTØ, 12,3 mill. kroner til NTNU. Beløpene inkluderer pensjonsutgifter for stipendiater som finansieres av Norges forskningsråd (NFR). Departementet tar sikte på å overføre midler til pensjonsutgifter for stipendiater finansiert av forskningsrådet til NFR fra og med 2002, slik at alle sosiale utgifter knyttet til stipendiatene bevilges samlet.

Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Arbeidsgiveravgiften for siste termin 2000 posteres i 2001, samtidig som universitetene må avsette midler til arbeidsgiveravgift for 2001. Dette innebærer at det må bevilges midler til betaling av arbeidsgiveravgift for en termin ekstra i 2001. For universitetene samlet utgjør dette 84,3 mill. kroner, fordelt med 30,4 mill. kroner til UiO, 20,5 mill. kroner til UiB, 10,8 mill. kroner til UiTØ, 22,6 mill. kroner til NTNU.

Feriepenger

Som nettobudsjetterte institusjoner skal universitetene føre lønnskostnader med avsetninger, dvs. etter regnskapsprinsippet. Dette innebærer dobbel belastning av feriepenger første året med nettobudsjettering. Feriepenger opptjent i 2000 er ikke utgiftsført i 2000, og foreslås derfor bevilget i 2001. Utgiftene knyttet til avsetning til feriepenger til universitetene utgjør til sammen 419,2 mill. kroner, fordelt med 158,1 mill. kroner til UiO, 93,1 mill. kroner til UiB, 53,7 mill. kroner til UiTØ, 114,3 mill. kroner til NTNU.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 23.2.16

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteen viser når det gjelder kap. 260 Universitetet i Oslo kap. 261 Universitetet i Bergen og kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet til merknader under henholdsvis avsnittene 9.10, 9.11 og 9.12.

Kap. 263 Universitetet i Tromsø

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 263 Universitetet i Tromsø post 50 med i alt 71 mill. kroner.

Studium i arktisk landbruk og naturbruk

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterparitet, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til Stortingets behandling av stortingsmelding om norsk matproduksjon Innst. S. nr. 167 (1999-2000) der komiteen hadde følgende merknad om arktisk landbruk og naturbruk:

"Komiteen viser til Kolstad-utvalgets utredning om kompetansen innen landbruk i nordområdene, og mener det må vurderes en igangsettelse av et studium innen arktisk landbruk og naturbruk ved Universitetet i Tromsø. Et slikt studium vil være viktig for å komme i gang med en rekke FOU-oppgaver som er relatert til nordområdenes spesielle klimatiske forhold, rettighetsspørsmål og utfordringer innen forvaltning av utmarka i hele det cirkumpolare området i Barentsregionen."

I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 222 (2000-2001) om økologisk landbruk ba komiteen Regjeringen vurdere muligheten for å iverksette det nevnte studiet ved Universitetet i Tromsø 2001. Studiet bygges opp i stor grad på kompetanse og undervisningsopplegg universitetet i Tromsø allerede har, og en bevilgning på 1,3 mill. kroner på KUF sitt budsjettet til dette formålet vil sikre oppstart fra høsten 2001.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen viser til at Universitetet i Tromsø har kapasitet til å øke studentopptaket ved farmasistudiet. Det er for tiden mangel på farmasøyter. Opptakskapasiteten kan økes fra 27 til 35 studenter pr. år. Disse medlemmer foreslår at universitetet i Tromsø får ta opp 35 studenter fra og med studieåret 2001-02. Det bevilges 0,5 mill. kroner på post 50 til å dekke kostnadene med det økte opptaket av studenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre mener bedre studiekvalitet i høyere utdanning for at flere studenter skal lykkes, vil kreve økte ressurser. Dette medlem er kjent med at Universitets- og høgskolerådet har beregnet at et ekstrabehov for universitetssektoren i en overgangsfase på om lag 400 mill. kroner pr. år til undervisning og om lag 400 mill. kroner til forskning, profesjonsstudiene ikke medregnet. Dette medlem vil som et første ledd i en nødvendig opptrapping av studiekvaliteten, øke årets driftsbudsjett for Universitetet i Tromsø med 3 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse ekstra midlene forutsettes brukt i høstsemesteret til formål som bedrer studiekvaliteten, slik som mer seminarundervisning og mer individuell veiledning av studentene. Dette medlem viser dessuten til merknad om midler til farmasistudium og studium i arktisk landbruk foran.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til merknad om farmasistudium og studium i arktisk landbruk foran og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

9.9 Salg av eiendom ved universitetene

Sammendrag

Stortinget har i tidligere år gitt samtykke til at universitetene kan nytte inntekter ved salg av eiendommer til kjøp og vedlikehold av andre eiendommer til undervisnings- og forskningsformål. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber om tilsvarende fullmakt for 2001, jf. forslag til vedtak IV.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV under kap. 25 Komiteens tilråding.

9.10 Kap.260 Universitetet i Oslo

Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Utenriksdepartementet og Universitetet i Oslo vil i 2001 bidra med til sammen 4,5 mill. kroner til en permanent finansiering av Senter for medisinske studier i Moskva. SHD og UD bidrar med 1,5 mill. kroner hver, mens 1 mill. kroner finansieres over kap. 281 post 1. I tillegg dekkes 0,5 mill. kroner til prosjektet innenfor rammene til Universitetet i Oslo på kap. 260 post 50. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 260 post 50 økes med 4 mill. kroner, mot en reduksjon på 1,5 mill. kroner hver på Utenriksdepartementets budsjett (kap. 197 post 70) og Sosial- og helsedepartementets budsjett (diverse kapitler), samt en reduksjon på 1 mill. kroner på kap. 281 post 1.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 9.10

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteen viser når det gjelder kap. 197 post 70 til merknader under avsnitt 8.21. Komiteen viser når det gjelder kap. 281 post 1 til merknader under avsnitt 9.15.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 260 post 50 med i alt 219 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener bedre studiekvalitet i høyere utdanning for at flere studenter skal lykkes, vil kreve økte ressurser. Dette medlem er kjent med at Universitets- og høgskolerådet har beregnet at et ekstrabehov for universitetssektoren i en overgangsfase på om lag 400 mill. kroner pr. år til undervisning og om lag 400 mill. kroner til forskning, profesjonsstudiene ikke medregnet. Dette medlem vil som et første ledd i en nødvendig opptrapping av studiekvaliteten, øke årets driftsbudsjett for Universitetet i Oslo med 10 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Disse ekstra midlene forutsettes brukt i høstsemesteret til formål som bedrer studiekvaliteten, slik som mer seminarundervisning og mer individuell veiledning av studentene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

9.11 Kap. 261 Universitetet i Bergen

Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) der komiteen understreker betydningen av raskest mulig oppstart av arbeidet med nytt studentsenter i Bergen. Komiteen oppfordret departementet til å komme tilbake til Stortinget med en kostnadsramme for prosjektet og en vurdering om hvordan saken skal løses i Revidert nasjonalbudsjett for 2001.

Statsbygg har satt i gang en prosjektkonkurranse for byggeprosjektet Studentsenteret i Bergen, og forventer at resultatet fra konkurransen vil foreligge i september 2001. Forprosjekt vil foreligge i løpet av 2002.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Forslag om bevilgning, jf. også avsnitt 9.8

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 261 Universitetet i Bergen post 50 med i alt 120 mill. kroner, jf. avsnitt 9.8.

Komiteens medlem fra Høyre, Venstre og representanten Steinar Bastesen mener bedre studiekvalitet i høyere utdanning for at flere studenter skal lykkes, vil kreve økte ressurser. Disse medlemmer er kjent med at Universitets- og høgskolerådet har beregnet at et ekstrabehov for universitetssektoren i en overgangsfase på om lag 400 mill. kroner pr. år til undervisning og om lag 400 mill. kroner til forskning, profesjonsstudiene ikke medregnet.

Komiteen viser til forslag om å øke bevilgningene til universitetene med 100 mill. kroner, jf. kap. 281 post 1, avsnitt 9.15.

Komiteens medlem fra Venstre vil som et første ledd i en nødvendig opptrapping av studiekvaliteten, øke årets driftsbudsjett for Universitetet i Bergen med 7,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Disse ekstra midlene forutsettes brukt i høstsemesteret til formål som bedrer studiekvaliteten, slik som mer seminarundervisning og mer individuell veiledning av studentene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

9.12 Kap. 262 Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet

Post 50 Statstilskudd

Sammendrag

Det foreslås å benytte 10 mill. kroner til oppstart av Restprosjektene ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet innenfor eksisterende ramme på kap. 262 post 50, jf. forslag til vedtak. Godkjent kostnadsramme pr. april 1997 er 92,2 mill. kroner. Prognostisert kostnadsramme ved ferdigstillelse av prosjektet er beregnet til 112 mill. kroner basert på 50 pst. sikkerhet. Det legges opp til at prosjektet delfinansieres innenfor NTNUs budsjettramme og ved salg av eiendom, jf. forslag til vedtak V nr. 3.

NTNU har bekreftet at institusjonen vil påta seg delfinansiering av prosjektet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V nr. 3 under kap. 25 Komiteens tilråding.

Forslag om bevilgning, jf. også avsnitt 9.8.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet post 50 med i alt 149 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstremener bedre studiekvalitet i høyere utdanning for at flere studenter skal lykkes, vil kreve økte ressurser. Dette medlem er kjent med at Universitets- og høgskolerådet har beregnet at et ekstrabehov for universitetssektoren i en overgangsfase på om lag 400 mill. kroner pr. år til undervisning og om lag 400 mill. kroner til forskning, profesjonsstudiene ikke medregnet. Dette medlem vil som et første ledd i en nødvendig opptrapping av studiekvaliteten, øke årets driftsbudsjett for NTNU med 4,5 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Disse ekstra midlene forutsettes brukt i høstsemesteret til formål som bedrer studiekvaliteten, slik som mer seminarundervisning og mer individuell veiledning av studentene.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

9.13 Kap. 274 Statlige høgskoler

Sammendrag

På kap. 2445 foreslås en bevilgning på 7 mill. kroner til videre prosjektering av nybygg/ombygging ved Høgskolen i Østfold, jf. omtale under kap. 2445 post 32.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under avsnitt 20.16, jf. kap. 2445 post 32.

9.14 Kap. 279 Norges veterinærhøgskole

Den økonomiske situasjonen ved Norges veterinærhøgskole

Sammendrag

Norges veterinærhøgskole har de siste årene hatt et aktivitetsnivå som har vært høyere enn det budsjettet har gitt rom for. Ved utgangen av 2000 var det akkumulert overforbruk på til sammen om lag 7 mill. kroner. I tillegg til dette har Norges veterinærhøgskole overført forpliktelser for om lag 6 mill. kroner fra 2000 som må dekkes i 2001. Høgskolen befinner seg i en vanskelig økonomisk situasjon. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har pålagt Norges veterinærhøgskole å tilpasse aktiviteten ved høgskolen til budsjettrammene og legge opp til et driftsmønster og dimensjonere ressursforbruket slik at høgskolens økonomi bringes i balanse innen 2003. Høgskolen er, i tråd med vanlig praksis, pålagt å dekke inn tidligere års merforbruk over budsjetterminene 2001 og 2002. Samtidig har det vært en klar forutsetning fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets side at undervisningen ikke skal forringes som følge av de økonomiske problemene ved høgskolen.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har engasjert et eksternt konsulentselskap for å få en utredning av utviklingen i aktivitetsnivået ved NVH i perioden 1996 til 2000, og for å få utarbeidet et realistisk og periodisert internbudsjett for 2001 som grunnlag for den videre oppfølging av høgskolen.

Det har vist seg at pålegget om å bringe høgskolens økonomi i balanse, samtidig som tidligere merforbruk skal dekkes innen 2003, vanskelig kan forenes med de oppgaver Norges veterinærhøgskole står overfor. Konsulentselskapet konkluderer med at det ikke er mulig å opprettholde kravet om å komme i balanse i løpet av en toårsperiode uten at dette får alvorlige konsekvenser for NVH og for at institusjonen skal ha et realistisk budsjettgrunnlag. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil derfor frafalle innsparingskravet for inneværende budsjettermin.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil arbeide med å få en bedre tilpasning av de økonomiske rammene til NVH og vil eventuelt komme tilbake til saken til høsten.

Komiteens merknader

Post 1

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, vil peke på den vanskelige økonomiske situasjonen som Norges veterinærhøyskole er i, og viser til at dette vil få store negative konsekvenser for kvaliteten av undervisningen, forskning og kompetanseutviklingen innen veterinærmedisin. Flertallet vil som et første steg for å rette opp den alvorlige økonomiske situasjonen, foreslå å øke bevilgningen med 2 mill. kroner.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det har vært en ekstern gjennomgang av økonomien ved Norges veterinærhøgskole og at Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet vil frafalle innsparingskravet ved skolen for inneværende budsjettermin. Dette vil avhjelpe den vanskelige økonomiske situasjonen ved skolen noe. Disse medlemmer viser videre til at KUF vil arbeide med å få en bedre tilpasning av de økonomiske rammene til NVH.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til forslag under post 45 nedenfor.

Post 45

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen finner det underlig at Regjeringen konstaterer de betydelige økonomiske problemer som er ved høyskolen, og samtidig konstaterer at et pålegg om å bringe høyskolens økonomi i balanse vanskelig kan forenes med de oppgaver skolen står over for.

Disse medlemmer foreslår derfor at bevilgningene for 2001 økes med 13 mill. kroner for å dekke akkumulert overforbruk fra tidligere år.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

9.15 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Senter for medisinske studier i Moskva

I forbindelse med permanent finansiering av Senter for medisinske studier i Moskva foreslås det at bevilgningen på kap. 281 post 1 reduseres med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 260 post 50, jf. omtale under kap. 260 post 50.

Det vises dessuten til omtale av Falstadsenteret under ny post 77 nedenfor og til forslag om å redusere post 1 med ytterligere 1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Standpunkttabell, avsnitt 9.15

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, foreslår å bevilge 100 mill. kroner utover Regjeringens forslag. 50 mill. kroner benyttes til å opprette nye rekrutteringsstillinger 2. halvår 2001, og 50 mill. kroner brukes til omstilling ved universitetene. Omstillingsmidlene fordeles etter samme kriterier som tidligere. Det forutsettes at de nye stipendiatstillingene som opprettes andre halvår 2001 finansieres fullt ut. Flertallet viser til at dagens rammebevilgninger til stipendiater både fra departementet og fra Norges Forskningsråd medfører en betydelig underfinansiering i forhold til institusjonenes faktiske utgifter til lønn, sosiale utgifter, infrastruktur og direkte driftsutgifter. Resten av utgiftene må dekkes av universitetets grunnbudsjett. Dette vil bli et kritisk punkt i forhold til planene om en kraftig opptrapping av tallet på rekrutteringsstillinger de kommende årene, og flertallet ber Regjeringen ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2002 å utarbeide en modell med høyere rammebevilgninger til hvert enkelt stipendiat, og bedre finansiering av eksisterende rekrutteringsstillinger.

Flertallet henviser til at universiteter og høyskoler har et klart behov for økte midler til omstilling. Dette behovet vil øke ytterligere hvis forslagene i meldingen om reformer i høyere utdannelse skal kunne følges opp på en forsvarlig måte. Flertallet foreslår en bevilgning på 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter forslaget om en økning i bevilgningen til fellesutgifter ved universiteter og høyskoler med til sammen 100 mill. kroner. Disse medlemmer mener at 50 mill. kroner av bevilgningen bør brukes til å opprette nye rekrutteringsstillinger, og at 50 mill. kroner bør brukes til omstilling ved universiteter og høyskoler.Disse medlemmermener at utdanningssystemet står overfor store utfordringer og at det derfor er behov for forandring og fornyelse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 27, og de utfordringer og endringsprosesser universiteter og høyskoler står ovenfor. For at arbeidet med ny gradsstruktur og bedret studiekvalitet skal komme igang raskest mulig, mener dette medlem det er nødvendig å sette av midler til slikt arbeid i inneværende år. Dette medlem støtter også forslag om økte midler til rekrutteringssstillinger.

Komiteen viser til de respektive merknader ovenfor og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Post 30 Fellesmidler

Sammendrag

Posten foreslås redusert med 2 mill. kroner i forbindelse med delfinansiering av prosjekteringsbevilgningen angående Høgskolen i Østfold.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 77 Falstadsenteret (Ny)

Sammendrag

Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) der Stortinget vedtok en bevilgning på 2 mill. kroner på kap. 281 post 1 til Falstadsenteret. Midlene ble bevilget på kap. 281 post 1. Det foreslås at det til formålet opprettes en ny post 77 Falstadsenteret. I den forbindelse foreslås det at kap. 281 post 77 økes med 2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon av kap. 281 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 2 mill. kroner under ny post 77.

9.16 Ny kostnadsramme for Breivika VI ved Universitetet i Tromsø

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 67 (1998-1999), jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) ble det vedtatt å igangsette bygging av nytt teorifagbygg ved Universitetet i Tromsø, Breivika IV. I den forbindelse ble det orientert om at det vil bli forelagt en revidert kostnadsramme for Stortinget etter at prosjektets omfang og kostnader er gjennomgått på nytt.

Gjennomgangen av prosjektet er nå foretatt. Basert på denne gjennomgangen er prognostisert kostnadsramme beregnet til 812,5 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det at kostnadsrammen for Breivika VI ved Universitetet i Tromsø utvides med 153,5 mill. kroner. Utvidelsen forventes ikke å få bevilgningsmessige konsekvenser i budsjettet for 2001.

Det vises til omtale under kap. 1580 post 31 på Arbeids- og administrasjonsdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under avsnitt 20.11.1.1.

9.17 Nettobudsjettering ved statlige og vitenskapelige høgskoler

Sammendrag

Det vises til St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - krev din rett, der Regjeringen ønsker å gi statlige høgskoler og vitenskapelige høgskoler økt frihet ved å gjøre om høgskolene til nettobudsjetterte institusjoner når forholdene er lagt til rette for dette. Omlegging til nettobudsjettering krever betydelig ressursinnsats både ved den enkelte institusjon og i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Det vurderes derfor slik at omlegging til nettobudsjettering fra 1. januar 2002 begrenses til 5-8 institusjoner. For å gjennomføre omlegging til nettobudsjettering for ytterligere institusjoner, vil Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprette en innføringsorganisasjon. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til hvilke institusjoner som eventuelt foreslås lagt om til nettobudsjetterte institusjoner og opprettelse av en innføringsorganisasjon i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber på denne bakgrunn om samtykke til at det innføres nettobudsjettering ved statlige høgskoler og vitenskapelige høgskoler så snart det lar seg praktisk gjennomføre, tidligst fra 1. januar 2002, jf. forslag til vedtak V nr. 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag V nr. 1 under kap. 25 Komiteens tilråding.

9.18 Merinntektsfullmakter

Sammendrag

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber om samtykke til å overskride bevilgningen på post 1 Driftsutgifter under kap. 268, 269, 273, 278 og 279 mot tilsvarende merinntekt på post 11 Kursavgift ved voksenopplæringstiltak under henholdsvis kap. 3268, 3269, 3273, 3278 og 3279, jf. forslag til vedtak II.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag II under kap. 25 Komiteens tilråding.

9.19 Pilestredet Park, Høgskolen i Oslo

Sammendrag

Det vises til St.meld. nr. 18 (2000-2001) Salg av eiendommer og fremtidige statlige investeringer i Pilestredet Park, jf. Innst. S. nr. 143 (2000-2001).

Statsbygg har utredet innplassering av deler av Høgskolen i Oslo i Pilestredet Park etter utflytting av Rikshospitalet. Tre av høgskolens avdelinger med om lag 3 200 studenter er planlagt samlokalisert. Det gjelder Avdeling for sykepleierutdanning, Avdeling for estetiske fag og Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag.

Det vises for øvrig til omtale av Pilestredet Park under kap. 2445 post 32 under Arbeids- og administrasjonsdepartementets område.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader under avsnitt 20.16.

9.20 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 72 Internasjonale grunnforsknings-­organisasjoner

Sammendrag

Posten dekker Norges kontingent til ulike internasjonale grunnforskningsorganisasjoner. Budsjettene til disse organisasjonene blir endelig vedtatt etter at statsbudsjettet er lagt fram om høsten. Medlemskontingentene til de internasjonale forskningsorganisasjonene vil variere som følge av endringer i valutakursene, og som følge av at kontingentene fastsettes ut fra medlemslandenes bruttonasjonalprodukt. Det ligger an til et merbehov på posten på vel 8,3 mill. kroner. Merbehovet skyldes at den norske kronen har blitt svekket i forhold til internasjonal valuta siden beregningstidspunktet for saldert budsjett 2001.

På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 8 342 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.21 Kap. 294 Kirkelig administrasjon

Post 79 Til disposisjon for departementet

Sammendrag

I forståelse med Oslo kirkelige fellesråd og Oslo kommune om behovet for å gjennomføre oppussingsarbeider ved Oslo domkirke i anledning HKH Kronprins Haakons vielse, er det ved kgl.res. 9. mars 2001 gitt samtykke til å overskride kap. 294 post 79 med 3 mill. kroner som statens bidrag til oppussingsarbeidene. Det er forutsatt at det av kommunale midler avsettes et tilsvarende beløp til oppussingsarbeidene. Saken ble av tidshensyn behandlet som overskridelsessak.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

9.22 Kap. 295 Presteskapet

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 294 post 71

Sammendrag

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ber om samtykke til å overskride bevilgningen under kap. 295 post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter under kap. 3295 post 4 Husleieinnbetalinger mv., jf. forslag til vedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag II under kap. 25 Komiteens tilråding.

9.23 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 70 Utdanningsstipend Post 71 Andre stipend

Sammendrag

Forsøksordningen med støtte fra Lånekassen til elever i videregående opplæring som tar ett år i utlandet som en del av det treårige løpet ble evaluert høsten 1999. Evalueringen var positiv. I St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett framgår det at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake med en vurdering av støtteordningen for elever i rettighetsbasert videregående opplæring. En del av dette arbeidet vil være å vurdere muligheten for å gi støtte fra Lånekassen til elever i slike opplegg som dette.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i 2000 godkjent en ny søknad om å bli innlemmet i støtteordningen. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet mener at det ikke kan godkjennes ytterligere nye opplegg i denne prøveordningen før Stortinget har fått seg forelagt spørsmålet i sammenheng med ny støtteordning for videregående opplæring.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering og viser til de respektive merknader under avsnitt 23.1.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til Kystpartiets program om utvidelse av rett til opplæring i videregående skole med 3 år, frem til det året eleven fyller 22. Dette medlem vil påpeke at barnetrygden opphører ved fylte 18 år, og at en utvidet stipendieordning for elever i videregående skole vil være en del av et helhetlig program for å stimulere flest mulig til å gjennomføre en målrettet opplæring i tråd med evner og anlegg.

Dette medlem vil også understreke betydningen av at ikke foreldregenerasjonens økonomi skal være av betydning for den neste generasjons rett og mulighet til å fullføre en utdanning.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgingen på posten med 94 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak endrede renteforutsetninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.24 Kap. 3221 Tilskudd til grunnskolen

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

I beregningen av bevilgningsbehovet på kap. 221 post 65 er det lagt til grunn at kostnadene til opplæring av barn i asylmottak er på om lag 90 mill. kroner. Av dette er det beregnet at 48,6 mill. kroner er ODA-godkjente utgifter, det vil si utgifter som kan innrapporteres til OECD/DAC som offisiell utviklingshjelp. Saldert budsjett på kap. 3221 post 4 er 24,4 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten økes med 24,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.25 Kap. 3254 Tilskudd til voksenopplæring

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Sammendrag

Det anslås at tilskudd for 2001 til opplæring i asylmottak over kap. 254 post 60 utgjør 111,5 mill. kroner. Av dette er det beregnet at 60,2 mill. kroner er ODA-godkjente utgifter, det vil si utgifter som kan innrapporteres til OECD/DAC som offisiell utviklingshjelp. Saldert budsjett på kap. 3254 post 4 er 57,1 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten økes med 3,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.26 Kap. 3274 Statlige høgskoler

Post 2 Salgsinntekter

Sammendrag

Det er inngått en avtale om overføring av virksomheten ved Avdeling for sikkerhetsopplæring ved Høgskolen Stord/Haugesund til ResQ AS, med virkning fra 1. juni 2001. Statsbygg har samtidig avhendet anlegget der virksomheten har vært drevet til det samme selskapet. Selskapet har i avtalen forpliktet seg til å drive virksomheten videre. For øvrig vises det til omtale i St.prp. nr. 1 (2000-01) og St.prp. nr. 15 (2000-2001). Inntektene fra salget vil bli ført på kap. 3274 post 2 Salgsinntekter.

I tilknytning til driften av Avdeling for sikkerhetsopplæring har Høgskolen Stord/Haugesund opparbeidet et underskudd på interimskonto for oppdrag og eksterne prosjekt. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil behandle dette som egen sak, og eventuelt komme tilbake til Stortinget i denne forbindelse.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

9.27 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Post 80 Renter

Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 193 mill. kroner. Reduksjonen skyldes i hovedsak endrede renteforutsetninger.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.28 Opptrappingsplan for forskningsbevilgningene

Sammendrag

Forskning har vært, er og vil også i framtiden være et sterkt prioritert område for Regjeringen. Regjeringens mål er at FoU-innsatsen i Norge innen 2005 minst skal være på gjennomsnittlig OECD-nivå, målt som andel av BNP. Dette er et svært ambisiøst mål og vil kreve betydelig styrking av forskningsinnsatsen både fra det offentlige og fra næringslivet. Regjeringen vil bidra til å nå dette målet både gjennom å foreslå betydelige økninger i bevilgningene til forskning de neste årene og gjennom å foreslå tiltak for å stimulere næringslivet til å satse mer på forskning og utvikling. Videre vil Regjeringen iverksette tiltak for å øke kvaliteten i norsk forskning og for å styrke rekrutteringen til forskningen.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 la Regjeringen fram en opptrappingsplan for forskningsbevilgningene, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000). Ved behandlingen av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett for 2001 fattet Stortinget vedtak om en ny opptrappingsplan.

Denne opptrappingsplanen er en videreføring av planen Regjeringen la fram i 2000. Regjeringen har lagt vekt på å gjøre planen noe mer utdypende i forhold til spørsmålet om å angi et konkret, årlig vekstmål for de offentlige bevilgningene. Regjeringen ønsker dessuten å utdype og vektlegge enkelte viktige forskningspolitiske områder. Dette gjelder rekruttering/kapasitet, kvalitet/konsentrasjon og tiltak for å øke næringslivets innsats.

Regjeringens mål om at Norges samlede FoU-innsats målt som andel av BNP innen 2005 minst skal være på gjennomsnittlig OECD-nivå, har blitt slått fast blant annet i Langtidsprogrammet for 2001-2005. Regjeringen vil understreke at dette er et ambisiøst mål.

Det er hevet over tvil at forskningsinnsatsen i Norge må styrkes betydelig for å nå målet om OECD-gjennomsnittet. Regjeringen legger derfor opp til en styrking av den samlede forskningsinnsatsen på minimum 10 mrd. kroner innen 2005. I avsnittet Et stort vekstbehov i årene framover omtales offentlig vekstbehov. Det redegjøres videre for en del satsinger på forskning som Regjeringen vil foreslå i den kommende fireårsperioden.

Forskning har vært, er og vil være et sterkt prioritert område for Regjeringen. Regjeringens mål er at FoU-innsatsen i Norge innen 2005 minst skal være på gjennomsnittlig OECD-nivå, målt som andel av BNP. Dette er et svært ambisiøst mål og vil kreve betydelig styrking av forskningsinnsatsen både fra det offentlige og fra næringslivet. Regjeringen vil bidra til å nå dette målet både gjennom å foreslå betydelige økninger i de offentlige bevilgningene til forskning og gjennom å foreslå tiltak for å stimulere næringslivet til å satse mer på forskning og utvikling. Regjeringen står fast ved dette målet. Dette tilsier at de offentlige bevilgningene til forskning må styrkes med anslagsvis 4 mrd. kroner innen 2005, dvs. i gjennomsnitt 1 mrd. kroner pr. år.

En såvidt sterk økning over en relativt kort periode vil gjøre det nødvendig å sikre at midlene blir brukt på en effektiv og formålstjenlig måte. Det vil også bli en utfordring å sikre tilstrekkelig tilgang på dyktige forskerrekrutter, og å passe styrkingen inn i de årlige budsjettene.

Styrkingen av den offentlig finansierte forskningsinnsatsen skal komme på de prioriterte områdene i forskningspolitikken, dvs. langsiktig grunnleggende forskning, fire tematiske satsinger og tiltak rettet mot næringslivet. Regjeringen vil videre iverksette tiltak for økt forskningskvalitet og økt rekruttering til forskningssektoren, og vil komme tilbake med slike tiltak i St.prp. nr. 1 for 2002. Regjeringen vil øke kapitalen i Forskningsfondet til 15 mrd. kroner innen 2005. Regjeringen vil styrke ordningen "FoU-prosjekter i næringslivets regi". Basert på de erfaringer man gjør de første årene vil Regjeringen også vurdere om ordningen bør gjøres regelstyrt.

I statsbudsjettet for 2002 tar Regjeringen sikte på å:

• – Styrke forskningsbevilgningene med om lag 1 mrd. kroner.

• – Øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping. Avkastningen øker dessuten med vel 240 mill. kroner fra 2001 til 2002.

• – Øke rammene til tilskuddsbevilgningen "FoU-prosjekter i næringslivets regi" slik at aktivitetsnivået kan videreføres på helårsbasis.

• – Øke bevilgningene til de prioriterte områdene (langsiktig, grunnleggende forskning og fire tematiske satsinger). Innenfor langsiktig forskning vil styrking av de direkte bevilgningene til universiteter og høgskoler gis prioritet.

• – Bevilge midler slik at det kan opprettes flere doktorgradsstipendiatstillinger.

• – Bevilge ca. 300 mill. kroner til bygging av nytt havforskningsfartøy.

• – Videreføre byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren.

• – Arbeide for lønns- og arbeidsvilkår som stimulerer til at flere gode kandidater velger forskning.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene i Arbeiderpartiet, vil understreke at det fremdeles er langt igjen før Norge når et OECD-gjennomsnitt i forskingsinnsats, og at dette krever en helt annen vilje til å prioritere forskning på de årlige budsjettene enn det Regjeringen har vist til nå. Flertallet viser til at Regjeringens budsjettforslag for 2001 ville ha ført Norge ytterligere på etterskudd i forhold til målet om å øke norsk FoU-innsats til gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av fem år. Endringene i budsjettforliket bidro i første rekke til at Norge ikke sakker ytterligere akterut. Flertallet vil understreke at det er nødvendig med ytterligere satsing både på institusjonenes grunnbudsjetter, grunnforsking, næringsrettet forsking og forskingsinnsats i privat sektor dersom vi skal nå målene i forskingsmeldingen innen 2005.

Flertallet viser til at Regjeringen i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett har lagt fram en opptrappingsplan for forskningsinnsatsen, slik stortingsflertallet påla Regjeringen å gjøre, etter at en slik plan ikke ble lagt fram i Statsbudsjettet for 2001. Disse medlemmer er positive til at målet om forskningsopptrapping innen 2005 nå tallfestes, og at behovet for årlig vekst i forskningsbevilgningene på et langt høyere nivå enn Regjeringen foreslo for 2001, innrømmes. Flertallet understreker spesielt betydningen av at en betydelig del av disse midlene må gå direkte til universitetene og høyskolene, og styrke den frie grunnforskningen. Flertallet merker seg at det i Revidert Nasjonalbudsjett ikke fremmes noen nye konkrete forslag om å styrke forskningen, heller ikke om å øke kapitalen i Fondet for Forskning og Nyskaping.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil også uttrykke skepsis til Regjeringens vurdering av at så mye som 60 pst. av økningen skal komme fra den privatfinansierte forskningen. Flertallet vil peke på at flertallet i Hervik-utvalget ikke primært tilrådde en tilskuddsordning for forskningsinvesteringer i næringslivet slik Regjeringen har foreslått i statsbudsjettet for 2001, og i Revidert Nasjonalbudsjett varsler at den vil videreføre. Flertallet er enig med flertallet i Hervik-utvalget om at en ordning med skattefradrag for forskingsinvesteringer i næringslivet er den beste løsningen for å nå de nasjonale målene om opptrapping av den samlede forskingsinnsatsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til det som står i proposisjonen om opptrappingsplan for forskningsbevilgningene.

Disse medlemmer vil understreke at forskning har vært og vil være et sterkt prioritert område for Regjeringen. Regjeringens mål er at FoU-innsatsen i Norge innen 2005 minst skal være på gjennomsnittlig OECD-nivå, målt som andel av BNP. Dette har blant annet blitt slått fast i Langtidsprogrammet for 2001-2005.

Disse medlemmer mener i likhet med Regjeringen at dette er et ambisiøst mål som vil kreve betydelig styring av forskningsinnsatsen både fra det offentlige og fra næringslivet. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen vil bidra til å nå dette målet både gjennom å foreslå betydelige økninger i de offentlige bevilgningene til forskning og gjennom å foreslå tiltak for å stimulere næringslivet til å satse mer på forskning og utvikling. Offentlige bevilgninger må styrkes med anslagsvis 4 mrd. kroner innen 2005, i gjennomsnitt 1 mrd. kroner i året.

Disse medlemmer vil peke på at den offentlige innsatsen skal komme på de prioriterte områdene i forskningspolitikken:

• – langsiktig grunnleggende forskning

• forskning på de fire tematiske satsingene; marin forskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, medisinsk- og helsefaglig forskning og forskning i skjæringsflatene mellom miljø og energi

• – tiltak rettet mot næringslivet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen Stoltenberg i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 la fram en opptrappingsplan for forskningsbevilgningene, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000). Disse medlemmer viser også til at det som en del av budsjettavtalen for 2001 ble fattet vedtak om økt forskningsopptrapping samt at kapitalen i Forskningsfondet ble økt med 500 mill. kroner ut over Regjeringens forslag på 3 mrd. kroner

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i forbindelse med framleggelsen av Revidert budsjett for 2001 redegjør for hovedtrekkene i den økte satsingen på forskningsområdet som det tas sikte på i statsbudsjettet for 2002 og at Regjeringen står fast ved målsettingen om å øke kapitalen i Forskningsfondet til 15 mrd. kroner innen 2005.

Disse medlemmer støtter målsettingen om å øke kapitalen i Forskningsfondet til 15 mrd. kroner innen 2005. For å understøtte målsettingen om en økning av kapitalen i Forskningsfondet ønsker disse medlemmer en styrking av fondskapitalen med 2,5 mrd. kroner i inneværende års budsjett slik at denne vil komme opp i 10 mrd. kroner i år.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til forslag under avsnitt 15.9 om å bevilge 50 mill. kroner til rekrutteringsstillinger, 50 mill. kroner til omstilling og 2,5 mrd. kroner i fondskapital til Fondet for forskning og nyskaping, og å innføre en ordning med skattestimulering av forskningsinvesteringer i næringslivet fra 2002. Disse medlemmer mener disse forslagene er målrettede tiltak for å styrke norsk forskning, og motvirke den passiviteten som gjør seg gjeldende i Regjeringens forskningspolitikk.

Disse medlemmer vil påpeke at opptrappingsplanen inneholder svært lite nytt ut over tiltak Stortinget allerede har vedtatt med eller uten støtte fra Regjeringen. Disse medlemmer viser til Finansdepartementets svar av 31. mai 2001 på spørsmål nr. 5 fra Venstres Stortingsgruppe. Her opplyses det at det varslede siktemålet om å styrke forskningsbevilgningene med om lag 1 mrd. kroner neste år inkluderer økningen på 240 mill. kroner i avkastning fra Forskningsfondet, som følge av tidligere vedtak fattet i Stortinget. Videre opplyser departementet om at forskningsmilliarden inkluderer 300 mill. kroner til bygging av nytt forskingsfartøy, et prosjekt Regjeringen opprinnelig ønsket å utsette på ubestemt tid, men som etter påtrykk fra Stortinget likevel blir realisert i 2002. Forskningsmilliarden inkluderer også i følge departementet budsjettvirkningen av å gi tilskuddsordningen for næringslivets FoU-prosjekter som innføres i andre halvår 2001, helårsvirkning i 2002. Budsjettvirkningen av dette er anslagsvis 200 millioner kroner dersom ordningen ikke skal svekkes i forhold til 2001-nivå.

Disse medlemmer slutter seg ut fra dette til at Regjeringens ambisjonsnivå for økt forskningsinnsats ut over disse tre tiltakene, som summerer seg til minst 740 mill. kroner og er direkte oppfølginger av tidligere stortingsvedtak, er på maksimalt 260 mill. kroner. Disse medlemmer mener at en "forskningssatsing" på maksimalt 260 mill. kroner hovedsakelig vil gå med til å kompensere for lønns- og prisvekst. Dette er på ingen måte tilstrekkelig til å finansiere det nødvendige løftet for blant annet flere rekrutteringsstillinger til forskning, styrking av de direkte bevilgningene til universiteter og høyskoler, bedre lønns- og arbeidsvilkår for å stimulere til bedre forskerrekruttering, et krafttak for bevilgninger til forskningsutstyr, styrke næringsrettede forskningsprogrammer og alle andre forskingsrettede tiltak for øvrig. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen i praksis legger opp til et nytt stramt budsjett for forskningen ut over de konkrete tiltak som allerede er vedtatt av Stortinget og får full budsjetteffekt først i 2002.

Forslag om bevilgninger til forskning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Steinar Bastesen, går inn for å øke kapitalen i forskningsfondet kap. 286 post 90 med 2,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen er enig med Norges forskningsråd i at det er mange positive sider ved Regjeringens forslag, men at Regjeringens ambisjonsnivå er noe for lavt. Disse medlemmer har merket seg Forskningsrådets påpekning av at opptrappingsplanen ikke lar seg gjennomføre uten snarlige vedtak som kan øke næringslivets FoU-satsing vesentlig. Disse medlemmer minner om at Høyre - sammen med Fremskrittspartiet - under budsjettbehandlingen høsten 2000 fremmet forslag om å innføre en ordning med skattestimulans for bedriftsbasert FoU i tråd med Hervik-utvalgets forslag (kfr. Innst. O. nr. 23 (2000-2001)).

Disse medlemmer har også merket seg Forskningsrådets ønske om at Forskningsfondet økes til 15 mrd. ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer er enige i nødvendigheten av en slik forsering av den planlagte økning av Forskningsfondet, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring :

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag i Stortingets behandling av Innst. S. nr. 110 (1999-2000).

Disse medlemmer ser med bekymring på at Norge stadig sakker akterut med tanke på forskning og utvikling. Det vil være nødvendig for muligheten til fremtidig produktutvikling og konkurransemulighet at Norge tar et krafttak på dette området.

Derfor vil disse medlemmer øke avsetningen til Forskningsfondet med 2,5 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av forskningsmeldingen i Innst. S. nr. 110 (1999-2000) der Stortinget vedtok:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en opptrappingsplan for forskningsbevilgningene, som kan sikre at Norge minst når gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av fem år. Opptrappingsplanen fremlegges i Revidert nasjonalbudsjett våren 2000."

Dette medlem ser ingen grunn til å vente med den anmeldte opptrapping fra Regjeringens side til neste års budsjett, og foreslår at forskningsinnsatsen økes fra inneværende år. Framtidas næringsliv og framtidas offentlige sektor utvikles ved de valg vi tar i dag. En av de viktigste ting vi kan gjøre er å satse på forskning og nyskaping. Norge ligger langt nede på rangstigen blant de vestlige landene i OECD når det gjelder innsatsen til forskning. Norges forskningsinnsats, målt som andel av BNP ligger langt under gjennomsnittet, og langt bak de andre nordiske landene. En stor satsing på forskningsbevilgningene er nødvendig dersom vi skal komme opp på målsetningen om gjennomsnittlig OECD nivå, og på sikt gjøre Norge til en konkurransedyktig kunnskapsnasjon. For å nå denne målsettingen innen en femårsperiode trengs 10 mrd. kroner. 5 mrd. av dette må komme fra offentlig sektor. Innsatsen i forskningen bør økes allerede i inneværende år.

Dette medlem viser til sine merknader i Budsjett-innst. nr. 1 (2000-2001) der dette medlem foreslo en opptrappingsplan for forskningen fra inneværende år, med en innsats på 1 mrd. årlig.

Dette medlem øker bevilgningen til forskningsrådet med 100 mill. kroner, til vitenskapelig utstyr og fellesutgifter ved universiteter og høyskoler med 170 mill. kroner, og kapitalen i forskningsfondet med 2,5 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

10. Kulturdepartementet

10.1 Kap. 320 Allmenne kulturformål