7.1 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. (kap. 5521 post 70)

7.1.1 Innledning

Sammendrag

Regjeringen foreslår lovendringer som innebærer at omsetning av rett til å bruke lokaler, anlegg m.v. for utøvelse av idrettsaktiviteter, matservering i studentkantiner og guiding unntas fra merverdiavgiftsplikt. Samlet innebærer disse forslagene et provenytap på 120 mill. kroner på 2001-budsjettet og drøyt 360 mill. kroner i årsvirkning. Forslagene er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 94 (2000-2001).

Departementet har etter behandlingen av merverdiavgiftsreformen kommet til at det må gjøres enkelte anslagsendringer i forhold til det som ble lagt til grunn ved behandlingen av reformen. Dette gjelder en oppjustering av provenytapet ved redusert matmoms og en oppjustering av anslaget for inntektene fra merverdiavgift på flere tjenester fra 1. juli. Anslagene på provenyet fra merverdiavgiften er også oppjustert på bakgrunn av makroøkonomiske forutsetninger.

Samlet innebærer anslagsendringer og regelverksendringer en økning i merverdiavgiftsinntektene på 1 929 mill. kroner på 2001-budsjettet. Dette er nærmere omtalt i St.meld. nr. 2 (2000-2001) Revidert nasjonalbudsjett, avsnitt 3.3.2.

Komiteens merknader

Komiteen viser til avsnitt 7.1.7 for forslag til vedtak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at forvaltning av verdipapirfond er unntatt fra merverdiavgift. Gjennom investeringsselskap/venture-selskap vil det ofte utøves virksomhet som kan likestilles med denne type virksomhet. Flertallet ber Regjeringen påse at likeartede finansielle tjenester som utøves ved forvaltning av verdipapirfond og investeringsselskap blir avgiftsmessig behandlet på samme måte.

Flertallet vil vise til at merverdiavgiftsreformen innebærer at de frivillige organisasjonene får økte kostnader. Flertallet vil peke på den sentrale rolle som de frivillige organisasjoner spiller i samfunnslivet og mener det er uheldig at det økonomiske grunnlaget for disse organisasjonene svekkes som følge av reformen. Flertallet mener derfor det må gjennomføres tiltak som gjør at organisasjonene kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformens ikrafttredelse, og ber Regjeringen komme tilbake med forslag om dette i statsbudsjettet for 2002.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, tar til etterretning at Regjeringen går inn for at akupunktur og homøopati skal omfattes av unntaket for helsetjenester. Disse medlemmer ber om at også andre behandlingsformer som utøves av offentlig godkjent helsepersonell bør innvilges fritak for merverdiavgift. Disse medlemmer viser for øvrig til Regjeringens oppfølging av Aarbakke-utvalgets innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til at stortingsflertallet høsten 2000 vedtok en reform av merverdiavgiften, som etter planen skal tre i kraft fra 1. juli 2001. Disse medlemmer gikk imot utvidelse av merverdiavgiftsområdet ved behandlingen i Stortinget sist høst, med den begrunnelse at Regjeringens forslag var for dårlig utredet, det var ikke blitt gjennomført noen høring og det var ikke lagt opp til noen overgangsordninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre var også imot innføring av redusert merverdiavgift for matvarer, blant annet under henvisning til avgrensningsproblemene dette medfører.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til at utviklingen siden stortingsflertallet vedtok momsreformen klart har vist at disse medlemmer hadde rett. Det er utallige eksempler på at det ligger an til meningsløse grensedragninger. Det nytter ikke å forsvare dette med at det alltid vil være slike grensedragningsproblemer. Noe av hensikten med en momsreform må jo nettopp være å rydde opp i grensetilfellene, og at Stortinget gjennomgår dette grundig slik at det blir velbegrunnet hva som faller innenfor og hva som faller utenfor. Med den hastverksbehandling som nå skjer, blir grensedragningene ad hoc-pregede, uten noen overordnet tilnærming.

Det er heller ikke slik at et prinsipp om generell merverdiavgift kan sees isolert fra øvrige samfunnshensyn. Når stortingsflertallet nå innfører merverdiavgift på f.eks. advokattjenester innebærer dette at advokattjenester blir dyrere for folk flest. Dette er et problem for rettssikkerheten. Det blir meningsløst når justisministeren bekymrer seg over høye advokatsalærer, samtidig som Regjeringen hun selv er en del av gjør advokattjenester langt dyrere ved å pålegge dem merverdiavgift. Disse medlemmer mener denne type avveininger fullstendig mangler i den merverdiavgiftsreform som etter planen skal gjennomføres fra 1. juli.

Disse medlemmer viser også til at det fortsatt er svært mye som er uavklart, og at departementets endelige forskrift vil komme svært kort tid før reformen skal gjennomføres. Dermed får de næringsdrivende, og øvrige som rammes av reformen, for kort tid til å forberede seg.

Disse medlemmer viser videre til at utvidelsen av merverdiavgiftsområdet fører til økt konkurransevridning mellom blant annet offentlig egenproduksjon og kjøp av tilsvarende tjenester fra andre. Særlig gjelder dette økonomisk og juridisk rådgiving. Dermed vil momsutvidelsen forsterke konkurransevridningsproblemene vi har i dag. Disse medlemmer mener departementets omtale av disse spørsmålene i meldingen bærer klart preg av at konklusjonene var trukket på forhånd. Disse medlemmer legger stor vekt på å effektivisere offentlig sektor, og mener et merverdiavgiftssystem som ikke gir incentiver til ineffektiv egenproduksjon er en viktig forutsetning for dette.

Disse medlemmer vil også peke på at departementet i meldingen oppjusterer anslaget for avgiftsinntekter ved utvidet tjenestemoms fra 1,5 mrd. til 2,5 mrd. Dermed innebærer reformen en skatteskjerpelse i en helt annen størrelsesorden enn det som ble lagt til grunn da reformen ble vedtatt.

Disse medlemmer viser til at en stor del av anslagsøkningen for merinntekt ved momsreformen skyldes at anslaget for merverdiavgiftsinntekter fra finansnæringen er betydelig oppjustert. Disse medlemmer viser til at endringen ifølge departementet ikke vil gi behov for økte rentemarginer eller andre former for økte priser. Disse medlemmer mener momsreformen ikke bør føre til at integrerte finansielle tjenester påføres økte kostnader, dvs. at en bør legge opp til ordninger på linje med det som er gjeldende i Sverige og Danmark.

Disse medlemmer viser også til problemene som oppstår når svært mange næringsdrivende blir merverdi- og investeringsavgiftspliktige, samtidig som investeringsavgiften skal fjernes i 2002. En utsettelse av merverdiavgiftsreformen vil hindre at store ressurser brukes på å sette seg inn i investeringsavgiftsregelverket, kort tid før den avvikles.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til flertallsmerknader fra Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, og vil fortsatt påpeke at grensedragningsproblemene ikke ser ut til å være mer avklart ved dette. Disse medlemmer registrerer eksempelvis at Sosialdepartementet har hatt helt andre vurderinger vedrørende grensedragninger enn det som nå blir gjeldende for helseområdet. Dette understreker ytterligere behovet for at reformen utsettes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til forslag om lovendring i Innst. O. nr. 130 (2000-2001), jf. Ot.prp. nr. 94 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til følgende sitat fra St.meld. nr. 2 (2000-2001):

"Ny informasjon kan tyde på at belastningen for både statsforvaltningen og finansnæringen som følge av merverdiavgift på flere tjenester er større enn det som er lagt til grunn tidligere.

Det knytter seg fortsatt stor usikkerhet til anslaget for provenyet fra merverdiavgift på tjenester."

Disse medlemmer mener dette illustrerer hvor lite forberedt og gjennomtenkt momsreformen faktisk var.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser i den forbindelse til forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen og Jan Petersen om å be Regjeringen trekke tilbake Ot.prp. nr.2 (2000-2001) og fremme de nødvendige endringsforslag til statsbudsjettet for 2001 som følge av at den foreslåtte momsreformen utsettes (Dokument nr. 8:16 (2000-2001)).

Utviklingen i ettertid viser hvor berettiget dette forslaget var.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det overhodet ikke eksisterer noe grunnlag for å øke statens inntekter fra merverdiavgift. I den grad en momsreform skulle ha noen funksjon, måtte det være å utvide momsgrunnlaget og redusere satsen. I stedet har man fått en reform som er svært lite oversiktlig og som i tillegg skaper betydelige administrative og økonomiske problemer for mange som nå blir avkrevet avgift.

Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at momsreformen nullstilles og viser til sine forslag i Innst. O. nr. 130 (2000-2001) og avsnitt 7.1 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 2 (2000-2001), der dette medlem går inn for innføring av merverdiavgift på tjenester. Dette er viktig for å sikre statens inntekter på lang sikt, noe som er forutsetning for å opprettholde trygghet og velferd for alle landets innbyggere.

Dette medlem er skeptisk til å bruke momsen som fordelingsvirkemiddel gjennom ulike unntaksordninger. Sosialistisk Venstrepartis prinsipielle syn er at merverdiavgiften skal pålegges alt som selges, men med en relativt lav sats. Hver gang det vedtas et unntak fra dette, betyr det at satsen for det øvrige må økes for å skaffe samme inntekt til staten. For eksempel koster halv MVA på mat ca. 6,5 mrd. kroner årlig, og var hovedgrunnen til at den generelle MVA-satsen måtte heves fra 23 til 24 pst. fra årsskiftet. Dette gir uheldige effekter i økonomien. Politiske målsettinger som fordeling, helse eller stimulering av bestemte næringer gjøres generelt mer effektivt gjennom andre virkemidler.

Dette medlem understreker at uklare signaler rundt avgrensinger og unntak på en rekke felter, har skapt kaotiske tilstander i debatten rundt momsreformen. Inntrykk er skapt av at alle som roper høyt nok blir innvilget unntak. På helseområdet, i forhold til de frivillige organisasjonene og for mange andre av de som nå inkluderes i merverdiavgiftssystemet, hersker det betydelig uklarhet om hvilket regelverk de skal forholde seg til, med svært kort tid igjen til reformen etter planen skal settes i verk. Den seine offentliggjøringen av avgrensninger og regelverket som vil gjelde for de nye avgiftspliktige, gir næringsdrivende svært kort tid til å tilpasse seg endra regelverk.

Dette medlem går derfor inn for å utsette innføringen av merverdiavgiftsreformen til 01. januar 2002. Det gir de impliserte bedre mulighet til å forberede seg på nye regler, Regjeringen får tid til å gjøre en skikkelig gjennomgang av de vanskelige avgrensningene med nødvendig høring for de impliserte, og presentere en skikkelig kompensasjon til de som ikke bør rammes gjennom statsbudsjettet.

7.1.2 Utsettelse/avvikling av momsreformen

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til sine merknader under avsnitt 7.1.1, der disse medlemmer går inn for at momsreformen ikke gjennomføres nå.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under avsnitt 7.1.1, der dette medlem går inn for å utsette gjennomføringen av momsreformen til 1. januar 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen viser til at utsatt/avviklet momsreform gir redusert proveny på 720 mill. kroner.

7.1.3 Utsettelse av reduksjon av matmoms

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under avsnitt 7.1.1, der disse medlemmer går inn for at reduksjon av matmoms ikke gjennomføres nå. Disse medlemmer viser til at dette gir økt proveny på 2 200 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak 28. november 2000 nr. 1245 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2001 gjøres følgende endringer:

I

Vedtakets kapittel I § 2 og § 3 oppheves.

II

Endringene får virkning straks."

7.1.4 Redusert momssats

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen vil fremme forslag om å gå tilbake til at tjenester unntas for merverdiavgift slik loven var før vedtaket i Stortinget den 7. desember 2001, det betyr også at merverdiavgiftssatsen settes til 23 pst. Disse medlemmer viderefører matmomssatsen på 12 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak 28. november 2000 nr. 1245 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2001 gjøres følgende endringer:

I

Vedtakets kapittel I § 1 nytt annet punktum skal lyde:

Fra 1. juli 2001 skal det betales 23 pst. avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

Vedtakets kapittel 1 § 3 oppheves.

II

Endringene får virkning straks."

Disse medlemmer viser til at dette gir redusert proveny på 1 700 mill. kroner.

7.1.5 Unntak fra investeringsavgift for nye momspliktige

Komiteen viser til Dokument nr. 8:92 (2000-2001) der det blir foreslått å unnta de bedrifter som blir merverdiavgiftspliktige fra 1. juli 2001 fra investeringsavgift.

Komiteen viser til at finansministeren i svarbrevet til komiteen angående Dokument nr. 8:92 er enig i at det virker uheldig at nye virksomheter som blir pliktige til å betale merverdiavgift også må betale investeringsavgift fram til den blir tatt bort fra 1. april 2002.

Komiteen har merket seg at finansministeren i det ovennevnte brev peker på at å gi fritak for disse virksomhetene fra plikten til å betale investeringsavgift kan virke konkurransevridende.

Komiteen mener likevel at dette ikke vil ha så stor effekt over et så kort tidsrom som 9 mnd. at det kan tillegges stor vekt. Komiteen ser det som viktig at særlig de nye virksomhetene kan slippe å forholde seg til det kompliserte regelverket som investeringsavgiften blir innkrevd etter. Komiteen viser til at dette gir redusert proveny på 100 mill. kroner.

Komiteen vil gjøre fremlegg om at det i Stortinget sitt vedtak 28. november 2000 nr. 1245 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2001 gjøres følgende endringer

Komiteen fremmer følgende forslag:

"A

Vedtakets kapittel II § 1 nytt annet ledd skal lyde:

Tjenesteytere som blir merverdiavgiftspliktige etter første halvår 2001 som følge av lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift med senere endringer, skal ikke betale avgift på investeringer mv.

B

Endringene får virkning fra 1. juli 2001."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at investeringsavgiften blei vedtatt opphevet fra 1. april 2002 i forbindelse med behandlingen av Nasjonalbudsjettet for inneværende år. Dette skjedde mot dette medlems stemme. I forbindelse med merverdiavgiftsreformen blir en rekke nye virksomheter også pålagt investeringsavgift fra 1. juli i år. Regelverket for investeringsavgift er ualminnelig komplisert med en rekke unntak og unntak fra unntakene. En stor del av bedriftene som rammes av dette er små, og vil måtte påregne en betydelig administrativ kostnad knytta til dette, som kommer i tillegg til innføringen av merverdiavgiften. Dette medlem finner det urimelig å pålegge disse virksomhetene å bygge opp systemer som skal håndtere investeringsavgiften i en kort periode fram til opphevingen, og går derfor inn for at disse innvilges unntak fra investeringsavgiften.

7.1.6 Nullsats for kollektivtrafikk

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flytrafikken er innvilget nullsats med fradragsrett for inngående avgift. Det er åpenbart et behov for at resten av kollektivtrafikken får samme gunstige ordning, og dette medlem foreslår at det settes av 400 mill. kroner til dette formålet.

Det vises til forslag om lovendring i Innst. O. nr. 130 (2000-2001).

7.1.7 Forslag til bevilgningsvedtak

Standpunkttabell, avsnitt 7.1.7

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader under avsnitt 7.1.1 og 7.1.5.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i avsnitt 7.1.1 til 7.1.3 og 7.1.5 ovenfor og i Innst. O. nr. 130 (2000-2001).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til sine respektive merknader og forslag under avsnitt 7.1.1, 7.1.2, 7.1.4 og 7.1.5 og i Innst. O. nr. 130 (2000-2001).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad og forslag i avsnitt 7.1.1, 7.1.2, 7.1.5 og 7.1.6 ovenfor og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring :

7.2 Endringer som følge av om- leggingen av engangsavgiften på motorvogner (kap. 5536 post 71)

Sammendrag

Fra 1. april 2001 ble engangsavgiften for motorvogner lagt om fra en importavgift til en registreringsavgift. Ekstrautstyr var fram til 1. april 2001 inkludert i vektgrunnlaget i engangsavgiften. Dette ble gjort i samsvar med opplysninger fra importørene. Etter omleggingen av engangsavgiften fastsettes vektgrunnlaget på bakgrunn av kjøretøytekniske data slik disse framkommer i kjøretøyets typegodkjenning. Dette gir et bedre samsvar mellom avgiftsmessige og kjøretøytekniske definisjoner, og vil gjøre beregning og innkreving av avgiften enklere. Vekten av ekstrautstyret ble derfor tatt ut av grunnlaget for bilens vekt da engangsavgiften ble lagt om fra 1. april 2001. Fritaket for ekstrautstyr gir et provenytap på om lag 75 mill. kroner på budsjettet for 2001.

Campingbiler har en relativt lav engangsavgift i forhold til personbiler. Dette er først og fremst begrunnet med at campingbiler er et nært alternativ til campingvogner. Campingvogner blir ikke belastet med engangsavgift. Engangsavgiften for campingbiler beregnes i dag på bakgrunn av et vektgrunnlag hvor boenheten ikke er medregnet. Ved at vektgrunnlaget i engangsavgiften etter 1. april 2001 skal fastsettes på bakgrunn av kjøretøytekniske data, medfører dette i prinsippet at boenheten blir inkludert i vektgrunnlaget. Siden dette ville innebære en betydelig avgiftsøkning for denne avgiftsgruppen, ble det innført et midlertidig fritak for boenheten i vektgrunnlaget for campingbilene fra 1. april 2001. Fritaket kompliserer imidlertid avgiftsoppkrevingen. Regjeringen foreslår derfor å inkludere vekten for boenheten i avgiftsgrunnlaget fra 1. juli 2001 og kompensere for den økte avgiftsbelastningen gjennom å redusere avgiftssatsen for engangsavgiften for campingbiler. Engangsavgiften for campingbiler utgjør i dag 28 pst. av engangsavgiften for personbiler. I St.prp. nr. 84 (2000-2001) foreslo Regjeringen å redusere denne satsen til 19 pst. Ny informasjon tilsier imidlertid at en sats på 13 pst. av engangsavgiften for personbiler vil gi en provenynøytral omlegging. Regjeringen fremmer dermed forslag om at satsen reduseres til 13 pst. Det vises til endret forslag til vedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om omleggingen av engangsavgiften på motorvogner, jf. forslag XXIX under kap. 25 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 5536 post 71 med 75 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen konstaterer at bilavgiftene i Norge er svært høye. De fleste steder i landet er folk avhengig av bil både for å komme til arbeid og for å delta i normale sosiale aktiviteter. Både for folk flest og for næringslivet er eie og bruk av bil nødvendig. Disse medlemmer er derfor opptatt av at bilavgiftene må ta hensyn til at vanlige familier og småbedrifter skal kunne skaffe seg en sikker og miljøvennlig bil til en fornuftig pris. Lavere avgifter vil gi økt salg av nye biler og redusere gjennomsnittsalderen på bilparken. Disse medlemmer vil i denne omgang redusere engangsavgiften med 8 pst. og fremsetter følgende forslag:

"I vedtak om avgift på motorvogner m.m. for budsjetterminen 2001 gjøres følgende endring:

I

B - I. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 2 skal lyde:

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

II

Endringene trer i kraft 1. juli 2001."

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) hvor Fremskrittspartiet foreslo en reduksjon i engangsavgiften på motorvogner på 16,6 pst. Fremskrittspartiet var det eneste parti som foreslo reduksjon i engangsavgiften på motorvogner ved behandlingen av statsbudsjettet for 2001.

7.3 Vektårsavgift på motorvogner (kap. 5536 post 73)

Sammendrag

Fra 1. juli 2000 ble vektårsavgiften differensiert ut fra om kjøretøyet har luftfjæring eller andre fjæringssystemer. I EU-rådsdirektiv 96/53 av 25. juli 1996 er det nærmere fastsatt enkelte fjæringssystemer som anses som likestilt med luftfjæring. Finansdepartementet vil vedta en forskrift som likestiller nærmere bestemte fjæringssystemer med luftfjæring i tråd med det som gjelder innen EU.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kap. 5536 post 73 med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) hvor disse medlemmer gikk imot en differensiering mellom fjæringssystemer på tyngre kjøretøy.

På denne bakgrunn legger disse medlemmer frem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2002 legge frem forslag om å likestille vektårsavgiften mellom de forskjellige fjæringssystemer."

7.4 Avgift på sjokolade- og sukkervarer (kap. 5555)

Sammendrag

Etter Stortingets avgiftsvedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer m.m. skal det betales avgift på marsipan som er formet som plater, stenger, figurer, kuler o.l., herunder marsipanlokk for salg. Avgiftsplikten omfatter ikke marsipanmasse. Bakgrunnen for skillet er ønsket om at avgiften i første rekke skal gjelde såkalte ferdigvarer og ikke innsatsvarer i næringslivets produksjon av varer.

Bakeriene/konditorier har til nå i hovedsak verken registrert seg som avgiftspliktige eller innbetalt avgiften. Bransjen har heller ikke blitt etterberegnet for avgiften av tollvesenet. Den avgiftspliktige produksjon i bakeriene/konditoriene er forholdsvis liten og departementet har ut fra administrative og kontrollmessige hensyn vurdert muligheten for å unnta bakerier/konditorier fra avgiftsplikten. Toll- og avgiftsdirektoratet har hatt møter med bransjen hvor ulike alternative fritaksbestemmelser har blitt vurdert.

Departementet har vurdert ulike tiltak med sikte på en forenkling av avgiftsbestemmelsene for bakerier/konditorier. Departementet finner ikke å kunne foreslå et generelt fritak for bakeriene/konditorier. Dette ville være konkurransevridende i forhold til andre næringsdrivende. Et generelt fritak for bakerier/konditorier ville også medføre betydelige kontrollmessige/administrative konsekvenser fordi også utenlandske bakerier/konditorier måtte omfattes.

Departementet foreslår at det gis avgiftsfritak for marsipanlokk til kaker samt pynt på kaker. Bakeriene/konditoriene vil fremdeles være avgiftspliktige (registreringspliktige) for en forholdsvis liten produksjon (dvs. for den marsipanen som benyttes til annet enn kakelokk og pynt på kaker). Fritaket vil bli gjennomført i forskrift. Departementet vil ved forskriftsendring også gi tolldistriktssjefen fullmakt til å registrere bakeriene/konditoriene med kun to avgiftsterminer i året. Endringene vil gjelde fra 1. juli 2001.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen slutter seg til departementets avgiftfritak for marsipanlokk til kaker samt pynt på kaker. Disse medlemmer foreslår videre at avgiftsfritaket som gjelder for bakevarer/konditorvarer også skal omfatte produksjon av marsipan som benyttes til annet enn kakelokk og pynt på kaker.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er glad for fjerningen av avgift på marsipanlokk på kaker. Dette medlem mener sjokoladeavgiften vanskelig kan begrunnes ut fra annet enn fiskale behov, og viser til at dette medlem har foreslått å avvikle denne. Dette medlem kommer tilbake til dette ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002.

7.5 Avgift på flyging av passasjerer (kap. 5580)

Sammendrag

Før omleggingen av flypassasjeravgiften fra 1. april 2001, var det ikke avgiftsplikt på flyginger til/fra Svalbard. Ved omleggingen ble det innført avgiftsplikt på alle flyginger i Sør-Norge og flyging til/fra Tromsø og Bodø eller mellom disse lufthavner. Flyging til/fra alle andre lufthavner i Nordland, Troms og Finnmark ble fritatt fra avgiften, likeledes flyginger mellom sistnevnte lufthavner og Sør-Norge eller utlandet. Det ble ikke sagt noe konkret om flyginger til Svalbard. Svalbardtraktaten 9. februar 1920 gir avgiftsfritak for avgifter som måtte oppstå på dette øyriket, slik at flyging fra Svalbard under alle omstendigheter vil være avgiftsfri.

Departementet ønsker å presisere at også flyginger til Svalbard blir fritatt fra flypassasjeravgiften. Bakgrunnen for dette er at de samme hensyn gjør seg gjeldende for flyginger til Svalbard, som for fritakene for de tre nordligste fylkene. Det vises til forslag til vedtak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXX, under kap. 25 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til at de store avstandene i Norge gjør det nødvendig å ha et godt flytilbud til en overkommelig pris for bedrifter og vanlige forbrukere. Passasjeravgiften har ført til at flyprisene i Norge er urimelig høye. Utvidelsen av passasjeravgiften fra 1. april 2001 har forverret situasjonen ytterligere og påført nye grupper reisende en økt belastning. Disse medlemmer viser til at omleggingen av passasjeravgiften var begrunnet med ESAs pålegg om at passasjeravgiften ikke må virke konkurransevridende mellom forskjellige strekninger innenfor EØS-området. Det er verdt å merke seg at ESA ikke har pålagt Norge å ha passasjeravgift. Den beste måten å unngå konkurransevridninger og en fortsatt regelverkstrid med ESA på vil derfor være å avvikle passasjeravgiften. Disse medlemmer viser til at passasjeravgiften også har bidratt til å redusere marginene i innenlands luftfart og derigjennom kan ha bidratt til å svekke konkurransen og tilbudet til brukerne. Disse medlemmer minner om at disse medlemmer var imot innføringen av passasjeravgiften og gjentatte ganger har foreslått den avviklet. Disse medlemmer foreslår nå å halvere flypassasjeravgiften.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til at Fremskrittspartiet ved en rekke anledninger har foreslått lettelser i avgifter på norsk luftfart. Det særnorske nivået har over tid bidratt til å svekke mulighetene for en effektiv konkurranse i norsk luftfart, og konsekvensene er nå tydeliggjort gjennom Braathens’ situasjon. Disse medlemmer mener situasjonen er svært akutt og vil derfor gjenta disse medlemmers forslag fra høstens budsjettbehandling, og foreslår derfor å halvere passasjeravgiften.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til sine respektive merknader ovenfor og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på flyging av passasjerer for budsjetterminen 2001 med følgende endringer:

II § 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. juli 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 64 pr. passasjer."

Disse medlemmer fremmer i samsvar med dette dessuten følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

7.6 Nye frihandelsavtaler

Sammendrag

I forbindelse med statsbudsjettet for 2001, fikk Finansdepartementet fullmakt til å iverksette de tollreduksjoner som følger av eventuelle frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og Canada, Kypros, Tunisia, Egypt og Jordan.

Høsten 2000 ble det satt i gang et arbeid med å forhandle en frihandelsavtale mellom EFTA-landene og Mexico. Frihandelsavtalen er nå ferdigforhandlet, og det tas sikte på at denne trer i kraft 1. juli 2001. Det vises til forslag til vedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXXI under kap. 25 Komiteens tilråding.