Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

22. Olje- og energidepartementet

Etter splittingen av Nærings- og energidepartementet (NOE) fra 1. januar 1997 i et Nærings- og handelsdepartement (NHD) og et Olje- og energidepartement (OED), har OED fortsatt å betale på NOEs gamle husleieavtale med Statsbygg. OED beholdt budsjettmidlene knyttet til den gamle husleieavtalen og har betalt husleie på grunnlag av denne avtalen i perioden 1996-2000.

På bakgrunn av omrokeringer i regjeringskvartalet har Statsbygg utarbeidet nye husleiekontrakter for NHD og OED, fordelt etter det arealet som disponeres av respektive departement. Med bakgrunn i nye hus­leie­avtaler for NHD og OED foreslås kap. 1800 post 1 Driftsutgifter redusert med 2,7 mill. kroner i 2001, fra 101,250 til 98,550 mill. kroner. Det vises også til omtale under kap. 900 Nærings-og handelsdepartementet post 1 Driftsutgifter.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1800 post 1.

I forbindelse med tiltak for å forebygge flom inngikk Norges vassdrags- og energiverk (NVE) en avtale med Akershus energiverk (AEV) i 1979 hvor AEV kan pålegges å senke overvannet i Rånåsfoss. Det produksjonstap minsket fallhøyde representerer skal erstattes.

Erstatning for tapt produksjon i forbindelse med ekstraordinær senking av overvannet i Rånåsfoss i 1997, 1999 og 2000 er beregnet til kroner 252 231. Det foreslås på denne bakgrunn bevilget kroner 260 000 over ny post 74. Beløpet foreslås dekket av overføring fra Konsesjonsavgiftsfondet, jf. kap. 4829 post 50 Overføring fra fondet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under ny post 74.

Komiteen viser når det gjelder kap. 4829 post 50 til merknader under avsnitt 22.7.

I Ot.prp. nr. 35 (2000-2001) Om lov om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energiloven), la Regjeringen fram forslag om en ny finansieringsmodell og en ny organisering av arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon. Forslaget omfattet blant annet etablering av et ny energiinstitusjon med vide fullmakter som skal forvalte midler fra et fond finansiert ved en kombinasjon av et påslag i overføringstariffen og en videreføring av statlige bevilgninger.

Institusjonen skal ta initiativ til og fremme mer effektiv energibruk, produksjon av ny fornybar energi og miljøvennlig bruk av gass. Regjeringen går inn for å organisere institusjonen som et statsforetak under navnet Enova SF. Virksomheten skal arbeide mål- og resultatrettet og innta en markedsnær pådriverrolle ved utvikling av incentiver og markeder for energitjenester og produkter.

Med bakgrunn i arbeidsoppgavene har departementet anslått at det nye selskapet vil kunne løse oppgavene med om lag 20-30 tilsatte. Selskapet vil i hovedsak ha bruk for seniorpersonell med erfaring fra privat virksomhet som er i stand til å styre og stille krav til de operative samarbeidspartnerne. Selskapet lokaliseres i Trondheim-området. Det tas sikte på å stifte selskapet i juli 2001.

Budsjettmessige konsekvenser knyttet til etableringen av statsforetaket innebærer at det må fastsettes en innskuddskapital og foretaket må sikres driftsmessige rammer for 2. halvår 2001. Foretakets balanse bør være av en slik størrelse at det vil være mulig å reise en kassekreditt av en rimelig størrelse.

Det foreslås at statsforetaket får en innskuddskapital på 5 mill. kroner. Regjeringen foreslår derfor at det for 2001 blir bevilget 5 mill. kroner under kap. 1825 ny post 90 Innskuddskapital.

Utgifter i forbindelse med planlegging, etablering og drift anslås til 7,5 mill. kroner for 2. halvår. Driftsutgiftene skal dekke eget personell og innleie av eksterne/konsulenttjenester. Videre må det etableres kontorlokaler og nødvendig infrastruktur for det nye foretaket. Driftsutgiftene vil bli dekket innenfor eksisterende budsjettrammer under kap. 1825 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 5 mill. kroner under kap. 1825 ny post 90.

Tabell 3.12 Endring av bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (i mill. kroner):

Kap/post/underpost

Saldert budsjett

2001

Forslag til ny

bevilgning for 2001

Endring

Kap. 2440

22 Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning

70

80

10

30 Investeringer ...

16 200

20 100

3 900

50 Overføring til Statens petroleumssforikringsfond

600

592

-8

Sum kap. 2440

16 870

20 772

3 902

Kap. 5440

24.01 Driftsinntekter

126 600

149 900

23 300

24.02 Driftsutgifter

-20 100

-20 000

100

24.03 Lete- og feltutviklingsutgifter

-1 800

-2 000

-200

24.04 Avskrivninger

-18 200

-19 500

-1 300

24.05 Renter

-8 300

-8 400

-100

24 Driftsresultat

78 200

100 000

21 800

30 Avskrivninger

18 200

19 500

1 300

80 Renter

8 300

8 400

100

Sum kap. 5440

104 700

127 900

23 200

Kontantstrømmen til SDØE:

Innbetalinger

126 600

149 900

23 300

Utbetalinger

38 770

42 772

4 002

Netto kontantstrøm fra SDØE

87 830

107 128

19 298

Bevilgningsforslagene som fremmes i denne proposisjonen er basert på den eierstrukturen som lå til grunn for utarbeidelsen av opprinnelig budsjett. Det er således ikke tatt hensyn til avtale mellom staten og Stat­oil om salg av 15 pst. av SDØE-andelene, som er inngått med forbehold om Stortingets godkjennelse. Stortinget er invitert til å godkjenne avtalen i St.prp. nr. 68 (2000-2001).

Kap. 2440 post 22 Fjerningsutgifter er økt med 10 mill. kroner, fra 70 til 80 mill. kroner. Denne oppjusteringen skyldes hovedsakelig at ved oppdatering av anslagene for fjerningskostnader framskyndes kostnadene i forhold til saldert budsjett.

Anslagene for investeringer under kap. 2440 post 30 er økt med 3 900 mill. kroner, fra 16 200 til 20 100 mill. kroner. Dette skyldes blant annet at investeringene i flere felt på sokkelen har økt i forhold til tidligere prognoser, og dermed også SDØEs investeringer. Samtidig er investeringene for enkelte prosjekt framskyndet i tid i forhold til anslagene i saldert budsjett.

Anslaget for overføring til Statens petroleumsforsikringsfond under kap. 2440 post 50 er redusert med 8 mill. kroner som følge av justering for avvik mellom antatt og faktisk premiebesparelse for år 2000.

Anslaget under kap. 5440 underpost 24.01 Driftsinntekter er økt med 23 300 mill. kroner, fra 126 600 til 149 900 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig høyere forventet oljepris enn tidligere antatt. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 225 kroner pr. fat i forhold til 180 kroner pr. fat i saldert budsjett for 2001.

Anslaget under kap. 5440 underpost 24.02 Driftsutgifter er redusert med 100 mill. kroner, fra 20 100 til 20 000 mill. kroner.

Anslaget under kap. 5440 underpost 24.03 Lete- og feltutviklingsutgifter er økt med 200 mill. kroner, fra 1 800 mill. kroner til 2 000 mill. kroner. Dette skyldes høyere anslag for letekostnader enn tidligere antatt.

Anslaget under kap. 5440 underpost 24.04 og post 30 Avskrivninger er økt med 1 300 mill. kroner, fra 18 200 til 19 500 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig oppdatering av anslagene, herunder endret avskrivningsgrunnlag for noen prosjekter og høyere avskrivninger i enkelte prosjekter enn antatt i saldert budsjett.

Anslaget under kap. 5440 underpost 24.05 og post 80 Renter er økt med 100 mill. kroner, fra 8 300 til 8 400 mill. kroner. Dette skyldes høyere investeringer.

Ovennevnte endringer i underposter medfører at SDØEs anslåtte driftsresultat under kap. 5440 post 24 Driftsresultat er økt med 21 800 mill. kroner, fra 78 200 til 100 000 mill. kroner.

Netto kontantstrøm fra SDØE er økt fra 87 830 til 107 128 mill. kroner. Dette er en økning på 19 298 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2440 og kap. 5440.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett gjør et veivalg for Norge. Vi kan velge å følge Regjeringens anbefaling om fortsatt satsing på en svart oljeøkonomi, med økte oljeinvesteringer og stø kurs mot en fortsatt tilværelse som leverandør av eksklusive råvarer. Eller vi kan velge en annen kurs som vil legge grunnlag for å gjøre Norge til en grønn kunnskapsøkonomi.

I forbindelse med oljeprisfallet et par år tilbake, skjedde det en markert aktivitetsnedgang i oljesektoren. Det medførte en tøff hestekur, med en vesentlig nedbygging av sysselsettingen og investeringsnivå i bransjen, og vi har nå kommet ned på et mer fornuftig nivå. Dette har gitt mulighet til å anvende disse ressursene andre steder i økonomien, og omsider få i gang overgangen til en grønn kunnskapsøkonomi som kan gi oss et grunnlag å leve av når oljeinntektene om noen år begynner å reduseres. Dette medlem påpeker at behandlingen av dette reviderte budsjettet gir Stortinget mulighet til å signalisere om de ønsker en slik utvikling.

Etter at oljeprisen nå har vært stabilt høy lenge, ønsker oljeselskapene igjen å øke investeringene på norsk sokkel. I en situasjon der Norges fremste problem er mangel på arbeidskraft foreslår Regjeringen å øke statens andel av oljeinvesteringene med 4 mrd. kroner i forhold til budsjettvedtaket før jul. Investeringene ligger på et høyt nivå, anslått til 42,6 mrd. 1997-kroner i St.meld. nr. 1 (2000-2001). Det finnes ikke kjente reserver på norsk sokkel som vil gjøre det mulig å holde et vesentlig høyere investeringsnivå enn dette over tid.

Etter dette medlems oppfatning går Regjeringen i helt feil retning. Flere av samfunnets ressurser, økonomisk så vel som menneskelig, disponeres i det som bør være gårsdagens næringer. I en situasjon der knapphet på menneskelig ressurser nødvendiggjør sterk prioritering, velger Regjeringen en kraftig oppbygging av oljeinvesteringene.

Sjøl om disse investeringene reint teknisk ikke regnes inn i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, vil dette åpenbart øke presset i økonomien merkbart, og innebære inflasjonspress og fare for økt rentenivå. Dette er en svakhet ved vårt budsjettsystem som gjør det vanskeligere å se den reelle effekten av budsjettvedtaket. Dette medlem fremmer forslag om å inkludere slike investeringer i det oljekorrigerte underskuddet.

Dette medlem foreslår derfor å kutte oljeinvesteringene som ikke er kontraktsfestet, og bruker disse pengene til investeringer som kan gi grunnlag for overgang til en grønn kunnskapsøkonomi - bevilgninger til barn og unge, utdanning, forskning og miljøtiltak.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440):

30

Investeringer, forhøyes med

1 328 000 000

fra kr 16 200 000 000 til kr 17 528 000 000"

Bevilgningen under posten dekker statens andel av påløpte fjerningsutgifter i henhold til fjerningstilskuddsloven. På bakgrunn av oppdaterte anslag for aktuelle fjerningssaker foreslås det å øke bevilgningen for 2001 med 90 mill. kroner, fra 150 mill. kroner til 240 mill. kroner. Oppjusteringen skyldes hovedsakelig framskynding av forventede tilskuddsutbetalinger. Størrelsen på, og tidsfordelingen av tilskuddsutbetalinger er usikre. Utbetalt tilskudd kan derfor avvike vesentlig fra bevilgningen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

På bakgrunn av revidert renteberegninger foreslås bevilgningen økt med 300 000 kroner til 5,51 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Det foreslås å øke uttaket fra Konsesjonsavgiftsfondet med kroner 260 000, fra 116,9 til 117,16 mill. kroner i 2001. Det økte uttaket har sammenheng med kompensasjon til Akershus energiverk for tapt produksjon i forbindelse med ekstraordinær senking av overvannet i Rånåsfoss, jf. omtale under kap. 1820 post 74.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det budsjettert med 80 mill. kroner i inntekter fra oppgjørsordningen for utenlandshandelen med kraft. Inntektene fra ordningen blir inntektsført på statsbudsjettet året etter at de har påløpt, det vil si at inntekter påløpt i 2000 blir inntektsført i 2001. Ordningen er knyttet til utveksling av kraft mot Sverige, Finland og Russland, jf. St.prp. nr. 37 (1994-1995).

Årsresultatet fra Statnett SF viser at de faktiske inntektene for 2000 knyttet til ordningen var på om lag 103 mill. kroner. Inntektene skal trekkes fra det akkumulerte underskuddet for ordningen, jf. St.prp. nr. 1 (1994-1995).

Pr. 1. januar 2001 var den nominelle gjenværende fordringen på om lag 17 mill. kroner. På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 4860 post 80 økt med 23 mill. kroner, fra 80 til 103 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

På bakgrunn av reviderte renteberegninger foreslås bevilgningen økt med 300 000 kroner til 1,54 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det budsjettert med 96 mill. kroner i renteinntekter fra Statnett SF i 2001. Renteinntektene under denne posten er knyttet til Statnetts serielån, som pr. 1. januar 2001 hadde en saldo på 1,6 mrd. kroner. Renteinntektene knyttet til dette lånet beregnes med utgangspunkt i renten på ulike statspapirer.

Lånet er delt opp i flere transjer/avdrag som hver for seg knyttes opp mot et statspapir med en bestemt løpetid og kupongrente. Det er opp til Statnett å avgjøre hvilket statspapir den enkelte transjen skal knyttes til.

Usikkerhet rundt Statnetts valg av statspapir og størrelsen på den tilhørende kupongrenten, gjør det vanskelig å gi gode anslag ved budsjetteringstidspunktet. Pr. i dag anslås renteinntektene for 2001 til 120 mill. kroner, det vil si 24 mill. kroner høyere enn tidligere antatt.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen for 2001 med 24 mill. kroner, fra 96 til 120 mill. kroner. Det understrekes at det fremdeles er knyttet usikkerhet til dette anslaget.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det budsjettert med 562,5 mill. kroner i utbytte fra Statkraft SF i 2001 for regnskapsåret 2000. Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes av Statkrafts foretaksmøte våren 2001 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 2000.

Konsernets realiserte overskudd etter skatt for 2000 ble 841 mill. kroner. For regnskapsåret 2000 skal utbyttet settes til 750 mill. kroner, men begrenset oppad til 75 pst. av konsernets årsresultat etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2000-2001).

På denne bakgrunn oppjusteres utbyttet fra Statkraft for regnskapsåret 2000 med 68,5 mill. kroner, fra 562,5 til 631 mill. kroner som utgjør om lag 75 pst. av konsernets årsresultat etter skatt.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det budsjettert med 4 000 mill. kroner i utbytte fra Statoil til utbetaling i 2001 for regnskapsåret 2000. Det ble understreket at endelig vedtak om utbytte fattes i ordinær generalforsamling i Statoil våren 2001 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 2000.

Statoil konsernets realiserte årsoverskudd for 2000 ble 11 335 mill. kroner. Gjeldende utbyttepolitikk for Statoil tilsier at utbyttet skal tilsvare 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 9 (1997-1998). På denne bakgrunn ble utbyttet fra Statoil for regnskapsåret 2000 fastsatt til 5 668 mill. kroner i Statoils ordinære generalforsamling 27. april 2001. Det foreslås derfor at utbyttet fra Statoil oppjusteres til 5 668 mill. kroner, en økning på 1 668 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001. Endringen medfører en netto økning av statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten på 1 668 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

St.prp. nr. 19 (2000-2001), som ble lagt fram 17. november i fjor, omhandlet blant annet kostnads­overskridelsene for prosjektene i Åsgardkjeden. Åsgardkjeden omfatter feltutbyggingen i Norskehavet, rikgassrørledningen Åsgard Transport fra feltet til Kårstø i Rogaland, de nye gassbehandlingsanleggene på Kårstø og eksportgassrørledningen Europipe 2 fra Kårstø til Dornum i Tyskland. I St.prp. nr. 19 (2000-2001) ble det opplyst at Statoil i løpet av våren 2001 vil legge frem et siste kostnadsoverslag for prosjektene i Åsgardkjeden. Departementet ble primo mars i år orientert av operatøren Statoil om det siste kostnadsanslaget for Åsgardkjeden. Det siste kostnadsanslaget fra mars i år viser en økning på 114 mill. kroner for Åsgardkjeden samlet sett sammenliknet med anslaget i St.prp. nr. 19 (2000-2001).

Tabellen nedenfor viser den siste utviklingen sammenliknet med investeringsanslaget som ble lagt fram i St.prp. nr. 19 (2000-2001).

Tabell 3.13 Kostnadsutvikling for Åsgardkjeden siden fremleggelse av St.prp. nr. 19 (2000-2001)

(i mill. 2001-kroner)

St.prp. nr. 19 (2000-2001) *

Anslag mars 2001

Kostnadsøkning

Åsgardkjeden

71 479

71 593

114

* I St.prp. nr. 19 (2000-2001) v ar anslagene oppgitt i 2000-kroner.

Kostnadsøkningen på 114 mill. kroner er i sin helhet knyttet til ferdigstillelsesarbeidene på Åsgardfeltet. Økningen skyldes ifølge Statoil i hovedsak merkostnader knyttet til gjenstående oppkoplingsarbeid av produksjonsanleggene på havbunnen til gassplattformen, Åsgard B. Dessuten har kostnadene for grøfting, grusdumping og produksjonsboring økt noe.

Det siste kostnadsanslaget for prosjektene i Åsgardkjeden er innenfor den rammen for mulige kostnadsøkninger som Statoil tidligere har orientert om, og som ble lagt til grunn for departementets orientering i St.meld. nr. 37 (1998-1999) som ble lagt frem 10. mai 1999. Medregnet den siste kostnadsøkningen på 114 mill. kroner, er marginen i forhold til den rammen for mulige kostnadsøkninger tidligere orientert om, 189 mill. kroner.

Tabellen nedenfor viser det siste kostnadsanslaget sammenliknet med den rammen for mulige kostnadsøkninger som Statoil tidligere har orientert om og som vart lagt til grunn for departementets orientering i St.meld. nr. 37 (1998-1999).

Tabell 3.14 Kostnadsutvikling for Åsgardkjeden i forhold til kostnadsramme i St.meld. nr. 37 (1998-1999)

(i mill. 2001-kroner)

Kostnadsramme i St.meld. nr. 37 (1998-1999) *

Anslag mars 2001

Margin

Åsgardkjeden

71 782

71 593

189

* I St.meld. nr. 37 (1998-1999) var anslagene oppgitt i 1999-kroner.

I tillegg til det siste kostnadsanslaget har det ifølge Statoil vært en kostnadsøkning som følge av økt valutaeffekt. Fra de kostnadsanslagene som ble lagt fram i St.meld. nr. 37 (1998-1999), har valutaeffekten økt med 842 mill. kroner.

Utbyggingen av Åsgardkjeden er nå ferdigstilt, og Statoil vil ikke legge fram flere kostnadsanslag for Åsgardkjeden. Gassproduksjonen fra feltet tok til 1. oktober 2000, med gasstransport gjennom Åsgard Transport og gassbehandling i Kårstøanleggene. Oljeproduksjonen fra Åsgardfeltet tok til i mai 1999, og rørledningen Europipe 2 startet opp i oktober 1999.

I forbindelse med oppkoplingen av Smørbukk-reservoaret på Åsgardfeltet til Åsgard B-plattformen tidligere i år, ble det oppdaget en gasslekkasje i forbindelse med en sveis i en av koplingene mellom undervannsinnretningene som følge av et sveisebrudd.

På denne bakgrunn vil operatøren foreta en inspeksjon av tilsvarande sveiser i undervannsinnretningene, for å vurdere om det kan bli aktuelt å bytte ut flere av sveisene. Statoil anslår at man vil kunne være ferdig med reparasjonsarbeidene i løpet av året, og ifølge operatøren vil disse arbeidene kunne beløpe seg til i overkant av 1 mrd. kroner.

Det er ifølge Statoil ikke avklart hvordan kostnadene knyttet til reparasjonsarbeidene vil bli fordelt mellom rettighetshaverne, forsikringsselskap og utstyrsleverandør. Ifølge Statoil vil kostnadene forbundet med reparasjonsarbeidene bli ført som driftskostnader. Stat­oil påpeker at driften av Åsgard B under enhver omstendighet skal være sikkerhets- og miljømessig forsvarlig, samtidig som det er operatørens mål å få gjennomført utbedringene på kortest mulig tid og med minst mulige følger for produksjonen.

Komiteen tar dette til etterretning.

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 39 (1999-2000) Olje- og gassvirksomheten, ga Stortinget tilslutning til de foreslåtte forenklingsgrepene og understreket at det er viktig at dette arbeidet gis nødvendig prioritet. Olje- og energidepartementet har fulgt opp dette. En del av tiltakene er allerede implementert, mens andre er under bearbeidelse.

I proposisjonen er det gitt en kort oppsummering av status vedrørende de foreslåtte forenklingene i regelverket. Det tas sikte på å foreta en nærmere gjennomgang av disse og andre tiltak i den neste Stortingsmeldingen om olje- og gassvirksomheten som planlegges fremlagt i vårsesjonen 2002. Når det gjelder den siste kostnadsutviklingen for Åsgardkjeden er det gitt en nærmere orientering om dette foran.

Komiteen tar dette til orientering.

I Innst. S. nr. 83 (1995-1996) om endringer i Husbankens rente- og avdragsvilkår er det gjort vedtak om at den flytende renten i Husbanken skal fastsettes på bakgrunn av gjennomsnittlig rente på kortsiktige statspapirer fra 1996. Dette ble også innført for Landbruksbanken fra 1996, og for Lånekassen fra 1998. Rentene på kortsiktige statspapirer har vært oppgitt av Norges Bank. Norges Bank har oppgitt at disse rentene har vært effektive renter, mens de i virkeligheten har vært nominelle renter. Norges Bank har nå rettet opp sin statistikk. De faste rentene er fastsatt på grunnlag av effektive renter. Regjeringen vil ikke foreslå å endre rentene for kundene med faste eller flytende renter. Regjeringen vil komme tilbake til evt. reduksjoner i inntektsanslaget av dette i forbindelse med nysalderingen for 2001.

Komiteen tar dette til orientering.

Forrige kapittelNeste kapittel