18. Samferdselsdepartementet
- 18.1 Innledning
- 18.2 Kap. 1310 Flytransport
- 18.3 Kap. 1350 Jernbaneverket
- 18.4 Kap. 1351 Overføringer til NSB BA
- 18.5 Kap. 1354 Statens jernbanetilsyn
- 18.6 Kap. 2450 Luftfartsverket (jf. kap. 5450 og 5491)
- 18.7 Kap. 4352 Flytoget AS
- 18.8 Kap. 1353 NSB BA
- 18.9 Kap. 4353 NSB BA
- 18.10 Kap. 5450 Luftfartsverket (jf. kap. 2450)
- 18.11 Kap. 5623 Aksjer i SAS Norge ASA
Nedenfor følger en beskrivelse av forslag til vedtak om bevilgningsendringer på Samferdselsdepartementets område i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001. For en grundigere beskrivelse av forslagene, vises det til Samferdselsdepartementets egen proposisjon, St.prp. nr. 76 (2000-2001), som legges fram samtidig med proposisjonen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2001.
Komiteen viser til samferdselskomiteens innstilling til St.prp. nr. 76 (2000-2001), og til merknader under de aktuelle avsnittene nedenfor.
Samferdselsdepartementet har etter en totalvurdering funnet det ønskelig å opprettholde flyrutetilbudet på strekningen Røros - Oslo etter at flyselskapet Braathens ASA la ned den kommersielle ruten på strekningen fra 2. januar 2001. Flyselskapet Danish Air Transport er etter en tilbudskonkurranse tildelt foreløpig kontrakt for å fly den aktuelle ruten basert på en årlig godtgjørelse på 5,2 mill. kroner fram til ordinært anbud kan starte 1. august 2001. Posten foreslås økt med 5,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at bevilgningen til godtgjørelse for innenlandske flyruter økes med 5,2 mill. kroner. Disse medlemmer vil videre vise til at endringer i avgiftene for flytransporten, bl.a. utvidelse av passasjeravgiften til alle ruter i Sør-Norge, har hatt konsekvenser for en del flyruter. Endringen innebærer at ruter som tidligere har vært drevet på kommersielt grunnlag kan bli ulønnsomme. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2000-2001) pekte på nettopp denne muligheten, og åpnet for at det kan bli aktuelt å lyse ut noen av disse rutene å anbud. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen følger opp dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen støtter forslaget om driftstilskudd til ruteflyving på strekningen Oslo - Røros, men vil vise til at stortingsflertallets innføring av passasjeravgift har bidratt til å skape et tilskuddsbehov på denne strekningen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til forslag om å halvere flypassasjeravgiften i kapittel 23.
Som et ledd i oppfølgingen av Groth-kommisjonens rapport etter jernbaneulykken ved Åsta og Regjeringens prioritering av sikkerhet innen jernbanen, foreslås midler omprioritert fra post 23 til post 30. Posten foreslås redusert med 40 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Steinar Bastesen har merket seg at Regjeringen foreslår tiltak i 2001 på totalt 101,7 mill. kroner som en oppfølging etter Åsta-ulykken. Disse medlemmer er enig i dette og forslaget til økt bevilgning til investeringer. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at etterslepet innenfor vedlikehold av jernbanen er stort. Disse medlemmer viser til merknader i innstillingene til St.prp. nr. 76 (2000-2001) og St.meld. nr. 48 (2000-2001). Disse medlemmer kan ikke støtte at bevilgningen til vedlikehold reduseres, og går imot Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til kap. 1350 post 23 med 40 000 000 kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de forslag til bedringer i jernbanesikkerhet som Groth-kommisjonen har foreslått, pålegg og forslag fra Statens Jernbanetilsyn, og den plan som Jernbaneverket har fremmet. Dette medlem ser en satsing på sikkerhet i jernbanedriften som viktig i seg sjøl, men også som et tillitsfremmende tiltak for å styrke jernbanens konkurransekraft i forhold til andre mindre trafikksikre og miljøskadelige transportformer.
Med bakgrunn i Grothkommisjonen, Statens Jernbanetilsyn og egne forslag har Jernbaneverket utarbeidet forslag for 570 mill. kroner som kan gjennomføres i år, hvorav prosjekter for 370 mill. kroner er prioritert. Regjeringa foreslår 101,7 mill. kroner, hvorav bare 21,7 mill. kroner er friske penger. Fratrukket boten på 10 mill. kroner som Jernbaneverket ble ilagt etter Åsta-ulykka, innebærer det i realiteten en styrking av Jernbaneverkets budsjett på 11,7 mill. kroner. De øvrige 80 mill. kroner er omprioriteringer innafor Jernbaneverkets budsjett som går ut over vedlikehold og andre investeringsprosjekt. Dette vil ramme jernbanedriften.
Dette medlem ser ingen vilje fra Regjeringa verken til å øke sikkerheten, eller satse på jernbane som transportform. Dette medlem ønsker ikke å foreta de omprioriteringer som er foreslått. Dette medlem går mot å redusere kap. 1350 post 23 Drift og vedlikehold med 40 mill. kroner.
Jernbaneverkets investeringsbudsjett foreslås styrket med 61,7 mill. kroner, som et ledd i oppfølgingen av Groth-kommisjonens rapport etter jernbaneulykken ved Åsta og Regjeringens prioritering av sikkerhet innen jernbanen. 40 mill. kroner av beløpet er omdisponert fra post 23. Innenfor gjeldende budsjett er det tidligere også omprioritert 40 mill. kroner til tiltak rettet mot økt sikkerhet. Det vil bli vurdert ytterligere satsing på sikkerhetstiltak i statsbudsjettet for 2002. Posten foreslås økt med 61,7 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til merknader i innstillingene til St.prp. nr. 76 (2000-2001) og St.meld. nr. 48 (2000-2001). Disse medlemmer slutter seg til forslaget fra Regjeringen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å foreta en reell sikkerhetsmessig oppgradering av jernbanedriften i Norge, og foreslår å øke bevilgningen med 350 mill. kroner. I tillegg er en av de få sektorer i Norge hvor det er ledige hender, anleggssektoren. Dette medlem ønsker å forsere investeringstempoet for en bedre jernbane, og viser til at en av de banestrekninger som trenger oppgradering og hvor det er ferdigstilte planer er Vestfoldbanen, strekningen Barkåker - Tønsberg. En forsering av nytt dobbeltspor Skøyen - Asker kan også være mulig. Dette medlem vil foreslå å styrke investeringsbudsjettet med 140 mill. kroner for å oppnå denne forsering. Dette medlem vil derfor foreslå en styrking av kap. 1350 post 30 med til sammen 551,7 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1350 | Jernbaneverket (jf. kap. 4350): | ||
30 | Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med | 551 700 000 | |
fra kr 1 061 609 000 til kr 1 613 309 000" |
I Samferdselsdepartementets St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble Stortinget orientert om at det ikke var inngått ny kjøpsavtale med NSB BA for 2001, og at forslaget til bevilgning på 987 mill. kroner var en videreføring av bevilgningen for 2000. Samferdselsdepartementet og NSB har nå inngått endelig avtale om kjøp av persontransporttjenester for 1 215 mill. kroner i 2001. Posten foreslås økt med 228 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter forslaget om å øke bevilgningen til kjøp av persontransporttjenester med tog ettersom det er behov for å styrke kollektivtrafikken, særlig i de sentrale strøk.
Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av få mest mulig igjen for de midlene som også bevilges til jernbanesektoren og forutsetter at statens kjøp av persontransporttjenester med tog settes ut på anbud.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter økning i post 70 betaling for persontransporttjenester. Dette innebærer at det ikke blir reduksjon i tilbudet samt at takstøking ikke overstiger den generelle prisstigning. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om 0-moms for kollektivtrafikk som vil medføre ikke bare status quo, men en reell styrking av jernbanetrafikk både for persontrafikk og godssida.
Som et ledd i oppfølgingen av Groth-kommisjonens rapport etter jernbaneulykken ved Åsta og Regjeringens prioritering av sikkerhet innen jernbanen, foreslås en styrking av budsjettet til Statens jernbanetilsyn med drøyt 7 mill. kroner eller om lag 60 pst. i forhold til saldert budsjett 2001. Styrkingen er i samsvar med tilsynets eget forslag. Posten foreslås økt med 7,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Luftfartsverkets økonomi er generelt svekket i forhold til saldert budsjett for 2001, i hovedsak som følge av stagnasjon i flytrafikken og derved påfølgende svikt i driftsinntektene. Samtidig øker driftsutgiftene, bl.a. i samband med implementering av rammeavtalen med Forsvaret om økonomisk ansvar for flyplasser med både sivil og militær virksomhet. Med bakgrunn i Luftfartsverkets generelt svekkede økonomi og ekstrakostnader som følger av innføring av merverdiavgift på tjenester fra 1. juli 2001, foreslås kravet til driftsresultat satt ned med 21 mill. kroner fra 134 mill. kroner til 113 mill. kroner. Revidert driftsbudsjett for Luftfartsverket framgår i forslagene til vedtak bak i proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere kravet til driftsresultat med 21 mill. kroner under post 24.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til merknad under post 30 nedenfor og foreslår å redusere post 24 med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å styrke Luftfartsverkets økonomi, jf. omtale under post 30.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2450 | Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603): | ||
24 | Driftsresultat: | ||
1 Driftsinntekter | -2 405 600 000 | ||
2 Inntekter regionale flyplasser | -212 300 000 | ||
3 Fra reguleringsfondet | -81 200 000 | ||
4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 1 692 000 000 | ||
5 Driftsutgifter regionale flyplasser, overslagsbevilgning | 209 000 000 | ||
6 Avskrivninger | 335 900 000 | ||
7 Renter av statens kapital | 35 100 000 | ||
8 Til investeringsformål | 364 100 000 | ||
Sum | -63 000 000" |
Som følge av at Luftfartsverkets driftsbudsjett er svekket i forhold til saldert budsjett for 2001, må også investeringsbudsjettet revideres. Dette som en følge av at Luftfartsverket er selvfinansiert. Forslaget om nedsatt krav til driftsresultat bedrer isolert sett situasjonen, jf. omtale under post 24. Post 30 foreslås redusert med 50 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen vil vise til at Luftfartsverket sliter med anstrengt økonomi. Det skyldes blant annet reduserte inntekter som følge av nedgang i flytrafikken som igjen henger sammen med det høye nivået på luftfartsavgiftene i Norge, og hvor passasjeravgiften er særlig tyngende. Et annet forhold er avkastningskravet til staten som tapper Luftfartsverket for betydelige ressurser. Den økonomiske situasjonen for Luftfartsverket er så alvorlig at man ikke har tilstrekkelige økonomiske ressurser til å gjennomføre nødvendige utbedringer og utbygginger på flyplassene. På denne bakgrunn har Regjeringen foreslått å redusere Luftfartsverkets investeringer post 30 med 50 mill. kroner.
Disse medlemmer vil gå imot å redusere Luftfartsverkets investeringer med 50 mill. kroner ettersom det allerede er et stort etterslep i forhold til nødvendige utbedringer og utbygginger ved landets flyplasser, og det er ikke holdbart å øke dette etterslepet ytterligere. For at Luftfartsverkets skal være i stand til å opprettholde sine investeringsplaner foreslår disse medlemmer at avkastningskravet til Luftfartsverket post 24 reduseres med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
NSB Gardermobanen AS (nå Flytoget AS) ble etablert med et statslån på 1 118,6 mill. kroner som skal innfris senest 2. desember 2001, jf. St.prp. nr. 52/Innst. S. nr. 237 (1999-2000). Det ble ikke foretatt bevilgningsvedtak i samband med saldert budsjett for 2001. Over posten foreslås bevilget 1 118,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge kr 1 118 626 000 under ny post 90.
Ved etableringen av NSB BA 1. desember 1996 ble det lagt til grunn at statens lån til selskapet på 2 135 mill. kroner skulle innfris innen fem år. Siste tilbakebetalingsdato for lånet ble derfor satt til 2. desember 2001. I stortingsmeldingen om NSB BAs virksomhet, som legges fram samtidig med denne proposisjonen, tilrår Regjeringen at statens innskuddskapital økes med 2 135 mill. kroner. Forslag til bevilgningsvedtak på posten i tråd med ovennevnte er tatt inn i denne proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 2 135 mill. kroner under ny post 90.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til merknader i innstillingene til St.prp. nr. 76 (2000-2001) og St.meld. nr. 48 (2000-2001), og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil ikke gå imot en omdannelse av statens lån på 2 135 mill. kroner til NSB til egenkapital, men vil at en slik omdannelse skal finne sted først etter at NSB har realisert verdiene som ligger i:
– salg av stasjonene til Jernbaneverket
– salg av ROM Eiendomsutvikling AS
– Flytoget AS
– Nettbuss AS
Skulle NSB få behov for kapitaltilførsel før disse verdiene kan realiseres mener disse medlemmer at staten helt eller delvis kan omgjøre det statlige lånet i NSB til egenkapital.
NSB BA ble etablert med et statslån på 2 135 mill. kroner. Regjeringen legger til grunn at lånet innfris 2. desember 2001, jf. omtale under kap. 1353 NSB BA. Det ble ikke foretatt bevilgningsvedtak i samband med saldert budsjett for 2001. Over posten foreslås bevilget 2 135 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Det er direkte sammenheng mellom bevilgningen over post 35 og bevilgningen over kap. 2450 post 24 underpost 24.8 Til investeringsformål, jf. omtalen foran av kap. 2450 post 24. Posten foreslås redusert med 25,9 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til merknader i innstillingen til St.prp. nr. 76 (2000-2001) og slutter seg til forslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen viser til merknad i avsnitt 18.6 og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5450 | Luftfartsverket (jf. kap. 2450): | ||
35 | Til investeringsformål, forhøyes med | 24 100 000 | |
fra kr 340 000 000 til kr 364 100 000" |
I saldert budsjett for 2001 er det budsjettert med et utbytte fra SAS Norge ASA i 2001 (utbytte for driftsåret 2000) på 50 mill. kroner. Den 18. april 2001 ble det avholdt generalforsamling i SAS Norge ASA, og basert på statens eierandel i selskapet blir utbytte på statens hånd i 2001 98,7 mill. kroner. Posten foreslås økt med 48,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.