14.1 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgingen på posten foreslås nedsatt med 3,3 mill. kroner under henvisning til omtalen under samme kapittel post 70 nedenfor.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 21.

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

Det vises til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene høsten 2000 hvor det ble vedtatt å styrke bevilgningen med vel 3 mill. kroner til tilskudd til samlivstiltak. Det foreslår derfor opprettet en ny post 70 Tilskudd med en bevilgning på 3,3 mill. kroner. Midlene omdisponeres fra nåværende post 21 Spesielle driftsutgifter under samme kapittel.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag under ny post 70.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot den foreslåtte bevilgningen på denne posten.

14.2 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

14.2.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Posten dekker utgifter til drift av fylkesnemndene for sosiale saker. Fylkesnemndene har bl.a. som oppgave å fatte vedtak etter lov av 17. juli 1992 nr.100 om barneverntjenester. Kostnadene til drift av nemndene er avhengig av saksvolumet i den enkelte nemnd. Antall saker i fylkesnemndene har økt de siste årene. I tråd med at antallet saker har økt, har bevilgningen på posten de siste årene blitt økt i forbindelse med salderingen av budsjettet.

Bevilgningsendringene er ikke blitt videreført i påfølgende budsjettår. Det er nå nødvendig at bevilgningen økes med 5,7 mill. kroner. I tillegg er det knyttet en ekstrakostnad på 0,8 mill. kroner til et pålegg fra skatteetaten om å betale arbeidsgiveravgift for sakkyndige som er selvstendig næringsdrivende.

På denne bakgrunn foreslås en samlet tilleggsbevilgning under kap. 854 post 1 på 6,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 854 post 1 med i alt 6,5 mill. kroner.

14.2.2 Post 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere

Sammendrag

Posten dekker det årlige tilskuddet til kommunene på 93 000 kroner pr. barn pr. år, samt refusjon av fylkeskommunenes barnevernutgifter til enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere. Ordningen er regelstyrt og posten er en overslagsbevilgning.

Antallet enslige mindreårige som ankommer landet har økt sterkt de siste årene med 1999 som et foreløpig toppår. Dette året ankom det 561 enslig mindreårige, mens tallet sank til 423 barn i 2000. Det forventes at det vil ankomme om lag samme antall barn i 2001 som i 2000. I tråd med at antallet enslige mindreårige har økt, har bevilgningen på posten de siste årene blitt økt i forbindelse med salderingen av budsjettet.

Bevilgningsendringen for 2000 ble ikke videreført i budsjettet for 2001, bl.a. på grunn av at det er knyttet stor usikkerhet til hvor mange mindreårige som ankommer landet hvert år. Barne- og familiedepartementet har estimert følgende tilleggsbehov på posten for 2001:

• – 2,5 mill. kroner til mindreårige asylsøkere i kommunene.

• – 37 mill. kroner til bosetting av ytterligere 400 mindreårige flyktninger og asylsøkere.

• – 35,5 mill. kroner til refusjon av fylkeskommunale barnevernutgifter.

På denne bakgrunn foreslås en samlet tilleggsbevilgning på kap. 854 post 64 på 75 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.3 Kap. 856 Barnehager

14.3.1 Post 60 Driftstilskudd til barnehager

Sammendrag

I budsjettet for 2001 er det bevilget 4 941 mill. kroner på kap. 856 post 60 Driftstilskudd til barnehager. I tillegg er det bevilget 334 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets kap. 571 post 68 til de 20 kommunene som deltar i forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd.

Bevilgningen for 2001 var basert på en forutsetning om etablering av barnehageplasser til 8 000 barn i 2000. Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrås barnehagestatistikk for 2000 viser en tilvekst av plasser til om lag 1 900 barn, dvs. vel 6 000 færre enn det som lå til grunn for bevilgningen. Dette får konsekvenser for bevilgningen på 60-posten også i 2001 og det er beregnet at mindreforbruket i 2001 vil utgjøre 240 mill. kroner. Det ligger ikke an til et tilsvarende merforbruk på kap. 844 Kontantstøtte.

Regjeringen har to overordnede mål for barnehagesatsingen: Barnehager til alle som ønsker det og redusert foreldrebetaling. Det er satt i gang arbeid på flere områder for å nå disse målene, jf. at et forslag om innføring av plikt for kommunene til å tilby barnehageplasser er sendt på høring. En slik pliktbestemmelse vil innebære at ansvaret for barnehagesektoren i sterkere grad enn i dag forankres i kommunene. På bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehage til beste for barn og foreldre arbeides det også med en veileder for samarbeidsavtaler mellom kommuner og private barnehageeiere. Utarbeidelsen av veilederen foregår som et samarbeid mellom partene i sektoren og skal være ferdig sommeren 2001. Det pågår også et arbeid med å utrede ulike modeller for redusert foreldrebetaling. På denne bakgrunn foreslås det en omdisponering av 240 mill. kroner på kap. 856 post 60 for å sikre at hele bevilgningen skal bli brukt til barnehageformål inneværende år.

Det har vært vurdert hvordan en omdisponering best kan bidra til å nå målene for sektoren. Det er lagt til grunn at virkemidler for å øke etableringen av plasser vil ha svært begrenset effekt dersom de iverksettes midt i et budsjettår. Regjeringen vurderer det derfor som mest aktuelt med tiltak som raskt kan bidra til å få ned foreldrebetalingen og foreslår at 240 mill. kroner brukes til å øke statstilskuddet, for på denne måten å legge grunnlaget for redusert foreldrebetaling.

Dette kan gjennomføres ved å øke satsene for det ordinære statstilskuddet med virkning fra 1. juli 2001. 240 mill. kroner vil gi en satsøkning på om lag 10 pst. Tabellen under viser dagens satser og forslag til nye satser:

Tabell 3.7 Satser for driftstilskudd til barnehager (kroner pr. år)

Satsene i tabellen er oppgitt i kroner pr. år. Driftstilskuddet utbetales månedsvis til barnehageeier. Eksempelvis vil økningen utgjøre 2 130 kroner pr. år for en heldagsplass for et barn over tre år. Økningen for annet halvår 2001 vil utgjøre 1 065 kroner. Pr. måned vil satsøkningen i dette tilfellet bli 177,50 kroner fra og med 1. juli 2001.

Foreldrebetalingen fastsettes av den enkelte barnehageeier og det er store variasjoner i prisnivå og utforming av betalingssystemer. Barne- og familiedepartementet har ikke tilstrekkelig oversikt over omfanget av friplasser eller hvor mange barn som omfattes av ordninger som søskenmoderasjon eller inntektsgraderte betalingssatser. Det er derfor ikke mulig å fastslå med sikkerhet hvordan en slik satsøkning vil påvirke nivået på foreldrebetalingen for den enkelte familie. Departementet anslår imidlertid at satsøkningen i gjennomsnitt vil gi grunnlag for en reduksjon i foreldrebetalingen på om lag 150-200 kroner pr. barn pr. måned, tilsvarende en årsvirkning på om lag 2 000 kroner.

Det vil bli lagt opp til en enklest mulig fordeling av satsøkningen ved at fylkesmennenes utbetalinger til barnehageeiere fra og med 1. juli 2001 økes i tråd med satsøkningen. Barnehageeiere vil dermed slippe å gjennomføre noen ny søknadsrunde.

Det er den enkelte barnehageeier som må sørge for at satsøkningen går til reduserte foreldrepriser. Regjeringen vil informere publikum om satsøkningen og formålet med den slik at foreldrene er kjent med at en fra statens side har lagt et grunnlag for redusert foreldrebetaling allerede fra høsten av.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at de overordnede mål for barnehagesatsingen bygger på behandlingen av St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehage til beste for barn og foreldre, der bl.a. følgende intensjoner og mål ble formulert:

• – Full behovsdekning i løpet av 2003

• – opptrapping til 50 pst. statlig finansiering innen 2005. Målet er at staten innen 2005 skal dekke pst. av kostnadene i sektoren, kommunene 30 pst. og foreldrene 20 pst.

• – innføring av plikt for kommunene til å tilby barnehageplasser

• – utarbeiding av en rettleder for samarbeidsavtaler mellom kommunene og private barnehager.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er kjent med at det er vanskelig å beregne eksakt hva en 50/30/20-fordeling av utgiftene vil bety for foreldrene, men det vil uansett bety en betydelig lavere foreldrebetaling. En 20 pst. andel vil i følge departementets beregning bety at prisen per måned kan bli ca. 1 270 kroner for en barnehageplass.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke at det i statsbudsjettet for inneværende år ble lagt opp til en nedgang i barnehageprisene, og er bekymret over alle signaler som viser at barnehageprisene i stedet øker.

Flertallet ser det som viktig at uheldige og uventede utslag rettes opp så snart som mulig, slik at foreldrebetalingen blir akseptabel.

Flertallet har merket seg at Regjeringen vurderer ulike modeller for å få redusert foreldrebetalingen, og vil understreke at det er viktig å få fortgang i dette arbeidet. Flertallet har merket seg at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett drøfter forskjellige alternative modeller. Det er viktig i det videre arbeidet å ta hensyn til at den norske barnehagesektoren er mangfoldig, bl.a. ved et betydelig innslag av private barnehager.

Flertallet vil understreke at det er nødvendig å prioritere full utbygging av barnehageplasser til alle som ønsker det og en 20 pst. kostnadsdekning for foreldrene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at departementets forslag om økt statstilskudd til barnehagene ikke innebærer økte statlige bevilgninger til barnehagene, fordi tilveksten av nye plasser har blitt mindre enn tidligere forutsatt. Disse medlemmer mener dette gir grunn til bekymring i forhold til å nå målet om full behovsdekningen i 2003.

Det viktigste virkemiddelet for å sikre utbyggingen av nye barnehageplasser er å sørge for forutsigbare økonomiske rammebetingelser og full likebehandling mellom private og kommunale barnehager når det gjelder offentlig støtte. Disse medlemmer viser til at de private barnehagene sliter med ulik praksis når det gjelder tildeling av kommunal støtte. Mange får ikke kommunal støtte i det hele tatt, på tross av Stortingets forutsetning om at kommunene skal dekke 30 pst. av kostnadene.

For å sikre likebehandling av private og kommunale barnehager, mener disse medlemmer at kommunene må fratas sitt ansvar for å finansiere barnehagene. Dagens statstilskudd og den kommunale støtten må samles i et øremerket tilskudd (stykkpris) som følger barnet direkte til den barnehagene foreldrene velger, uavhengig av om det er kommunene eller private som driver den. Det samlede støttenivået må være høyere enn i dag, slik at foreldrebetalingen kan reduseres.

Dette vil sikre stabile driftsvilkår og likebehandling av private og kommunale barnehager, og legge til rette for økt utbygging ved at private og kommuner som ønsker å bygge ut nye barnehager er sikret et økonomisk grunnlag for drift av disse dersom foreldrene vil benytte seg av tilbudet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2002 legge frem forslag om en omlegging av barnehagefinansieringen slik at statens og kommunenes tilskudd samles i et statlig øremerket tilskudd som følger barnet til den barnehagen foreldrene velger, uavhengig av om den er drevet av kommunen eller private."

For å styrke barnehagenes økonomi og legge til rette for lavere foreldrebetaling i 2001 foreslår disse medlemmer at statstilskuddet økes med 240 mill. kroner ut over departementets forslag slik at statstilskuddet kan økes med virkning fra 1. juli 2001. Dette vil eksempelvis gi en økning av statstilskuddet pr. år på 4 200 kroner for en heldagsplass for barn under tre år sammenlignet med departementets forslag, og en økning på 8 400 kroner sammenlignet med gjeldende satser for 2001.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at kap. 856 post 60 økes med 240 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil primært samle alle overføringer til barnefamilier i barnetrygden, og dermed overføre all offentlig støtte til barn direkte til foreldrene.

Disse medlemmer viser til at stadig flere barnehager bygges i privat regi og at de offentlige barnehagers andel av det totale antall barnehageplasser stadig blir mindre. Dette til tross for at det fra Regjeringens side stadig gis uttrykk for en offensiv satsning på offentlige barnehager.

Disse medlemmer mener at norske bedrifter også kan stimuleres til barnehagebygging og at et mulig incentiv for å få dette til er å gi bedriftene skattefritak for utgifter til etablering og drift av personalbarnehager.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2002 innarbeide en endring i overføringssystemet til barnehager bestående i at dagens statlige og kommunale støtte til barnehager slås sammen og fordeles med likt beløp pr. barnehagebarn pr. time uavhengig av barnehagens eierskap.

• 2. Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge frem forslag om at arbeidsgivers utgifter til etablering og drift av personalbarnehager fritas for arbeidsgiveravgift og inntektsbeskatning."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at barnehagen er den viktigste fellesarenaen for førskolebarn, en arena der barn får utvikle seg i leik og samhandling med andre barn og med voksne. Barnehagen er derfor en viktig del av det livslange læringsløpet. Dette medlem er opptatt av at ingen skal ekskluderes fra muligheten til å delta på denne viktige fellesarenaen. Dette skjer i dag fordi det ikke er barnehageplasser nok, og fordi plassene mange steder er for dyre.

Dette medlem vil understreke at barnehager er et sikkerhetsnett for de barna som vokser opp i familier som tilhører de gruppene med dårligst råd. Det er spesielt viktig for innvandrerfamilier at de får et tilrettelagt barnehagetilbud, slik at barna kan lære seg norsk språk og kultur. Forskning viser at barn som har hatt et pedagogisk tilbud før de begynner på skolen, klarer seg bedre i en undervisningssituasjon. Det er derfor, etter dette medlems mening, ekstra viktig å sørge for at barn i familier med dårligst råd, får tilgang til plass i barnehagen og skolefritidsordningen. Uten tilgjengelige barnehageplasser til lave priser, vil forskjellene i samfunnet øke.

Også familier med to vanlige inntekter opplever barnehageprisene som tyngende i familieøkonomien. Dette medlem mener at for familieøkonomien er billigere barnehageplasser, og lavere oppholdsbetaling i skolefritidsordningen viktigere enn skattelette.

Dette medlem ser med tilfredshet på at flere partier lover flere og billigere barnehageplasser. Men det registreres at ingen ønsker å støtte de mest effektive virkemidlene for å få til økt barnehageutbygging slik at alle som ønsker det får plass, og lavere foreldrebetaling. Sosialistisk Venstrepartis forslag om en individuell rett til barnehageplass og en øvre grense for hvor stor andel av familiens samlede inntekt som skal brukes på barnehager kombinert med en øvre grense, i Innst. S. nr. 238 (2000-2001), fikk ikke støtte fra noen andre partier. Dette medlem påpeker at dette forslaget er testen på stortingsflertallets vilje til å forplikte seg til å skaffe alle barn som ønsker det, barnehageplass til en overkommelig pris.

Dette medlem mener at dette barnehageløftet et stykke på veg kan finansieres ved å avvikle eller redusere kontantstøtteordningen. Dette medlem vil peke på at bedret kommuneøkonomi og økt statsstøtte er en forutsetning for et barnehageløft.

Dette medlem påpeker at Regjeringens påståtte barnehagesatsing kun er en intern overføring som er gjort mulig fordi det bygges færre barnehager enn Regjeringen ønsker. Dette henger sammen med at kontantstøtten gjør den reelle prisen på barnehager for høy, samtidig som dårlig kommuneøkonomi medfører at kommunene ikke klarer egenandelen.

Dette medlem vil peke på at barnehagen er en viktig del av et livslangt læringsløp. Det er derfor viktig at det satses på kvalitetsutvikling i barnehagene parallelt med arbeidet med å få til flere plasser til en overkommelig pris (jf. Dokument nr. 8:62 (2000-2001). Kvalitet er avhengig av kompetente førskolelærere og at barnegruppene ikke blir for store. En OECD- rapport kritiserer Norge fordi vi har for lav førskolelærerdekning. Samtidig sliter førskolelærerutdanninga med å rekruttere. Dette medlem viser til rapporten "Rekruttering og stabilitet i førskolelæreryrket". Det er viktig å følge opp rapporten, bl.a. med hensyn til lønn. Dette medlem vil vise til at førskolelærerne og personalet for øvrig må gis bedre muligheter til fagutvikling, skolering og etterutdanning.

Dette medlem registrerer at det ikke er mulig å få flertall for mer grunnleggende endringer i barnehagesystemet, og foreslår derfor en økning i driftstilskuddet utover Regjeringens forslag på 260 mill. kroner. I tillegg foreslås det en økning i bevilgningen til kvalitetsutvikling i barnehagene på 1 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

14.3.2 Regjeringens barnehagesatsing for perioden 2002 til 2005

Sammendrag

Regjeringen tar sikte på å gjennomføre en satsing i kommende stortingsperiode for å få etablert flere barnehageplasser og redusere foreldrebetalingen ytterligere. Avhengig av behovet for nye barnehageplasser innebærer dette at barnehagesektoren vil bli tilført totalt om lag 5 mrd. kroner i perioden. Målet er at når satsingen er fullført, skal behovet for barnehageplasser være dekket; dvs. at alle familier som ønsker det skal ha tilbud om barnehageplass til sine barn. Videre skal målet om at foreldrebetalingen skal ned til 20 pst. av kostnadene i barnehagesektoren være nådd. Opptrappingen vil bli gjennomført så raskt som mulig i perioden. I dag betaler foreldrene i gjennomsnitt ca. 37 pst. av totalkostnadene i barnehagesektoren. En reduksjon til 20 pst. innebærer derfor en tilnærmet halvering av foreldrebetalingen sammenliknet med dagens nivå.

Forslaget som fremmes om en økning på om lag 10 pst. på driftstilskuddssatsene for siste halvår 2001, er første ledd i denne satsingen. Det legges til grunn at redusert foreldrebetaling vil øke etterspørselen etter plasser og dette må inngå i vurderingen av utbyggingsbehovet i de kommende årene. Hvor mange nye plasser som vil være nødvendig må vurderes nærmere gjennom perioden.

Regjeringen legger opp til at den varslede satsingen på barnehagesektoren i perioden gjennomføres i nært samarbeid med berørte parter. Dette er viktig for å sikre at de nasjonale målene på sektoren blir nådd. Ordningen med konsultasjoner mellom staten og kommunesektoren om kommuneopplegget i statsbudsjettet vil bli benyttet. Videre vil det bli gjennomført drøftinger med private barnehageeiere.

Ulike modeller for redusert foreldrebetaling vil bli vurdert. Den norske barnehagesektoren er mangfoldig, og dette gir seg utslag i ulike organiseringsformer. I motsetning til våre naboland har vi et betydelig innslag av private barnehageeiere. I tillegg har vi lokale variasjoner og store ulikheter i betalingssystemer, og nivået på kommunale tilskudd til private barnehager varierer betydelig. Dette gjør at valget av modell for fremtidig finansiering for å redusere foreldrebetalingen vil kreve nøye utredning. Regjeringen vil deretter legge fram forslag til konkretisering av de virkemidler som vil være nødvendig for å nå målet om flere og billigere barnehager.

Ett alternativ kan være at det innføres maksimalpriser etter svensk modell. Det er usikkert hvordan en ordning med nasjonalt fastsatte maksimalpriser vil slå ut lokalt, og hvordan dette best kan tilpasses dagens ordninger med inntektsgraderte satser m.v. Det store antallet private barnehager er også en betydelig usikkerhetsfaktor. Det er en sentral forutsetning å sikre at tiltak for å redusere nivået på foreldrebetalingen ikke svekker driftsgrunnlaget for private barnehager. Det ville i tilfelle kunne medføre nedleggelse av barnehager.

Innføring av gratis korttidstilbud til enkelte årskull er et annet alternativ. En slik ordning kan bidra til redusert foreldrebetaling og vil samtidig være gunstig for å sikre at barnehager blir tilgjengelig for alle barn uansett bakgrunn. Det er imidlertid viktig å sikre at det finnes tilstrekkelig antall plasser før det eventuelt innføres gratistilbud. Det er ikke akseptabelt at noen får et gratistilbud, mens andre står uten noe tilbud. Dette er bakgrunnen for at både ordninger med maksimalpriser og korttidsmodellen, samt andre mulige måter å redusere foreldrebetalingen på, må utredes nærmere og i samarbeid med berørte parter.

For å fortsette satsingen vil Regjeringen foreslå at det bevilges 1 mrd. kroner til barnehagene i 2002. Satsingen påbegynnes allerede i år ved at statstilskuddet økes tilsvarende en kostnad på 240 mill. kroner.

For 2002 legger Regjeringen derfor opp til:

• – Statlig og kommunal finansiering av nye plasser til 10 000 barn i 2002; hvorav 4 000 for barn over 3 år og 6 000 til barn under 3 år. Det vil bli lagt inn midler i de frie inntektene for å dekke kommunenes kostnader ved etablering av nye plasser.

• – Videreføring av satsøkning på 10 pst. for annet halvår 2001 (helårsvirkningen av satsøkningen som foreslås her).

• – Ytterligere satsøkning (utover kompensasjon for prisstigning) slik at satsene kan økes ytterligere vel 10 pst. fra 1. august 2002. Sammenliknet med nivået på satsene våren 2001, legges det dermed opp til en satsøkning på totalt vel 20 pst. tilsvarende om lag 350-400 kroner pr. måned eller om lag 4 000 kroner pr. år for en fulltidsplass.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

14.3.3 Post 61 Stimuleringstilskudd

Sammendrag

På statsbudsjettet for 2000 ble det innført en ordning med stimuleringstilskudd til nye barne hageplasser. Tilskuddet ble gitt til plasser i ordinære barnehager og familiebarnehager som ble etablert i løpet av 2000. Ordningen ble ikke videreført i 2001. Siden en del av plassene først var ferdigstilt helt mot slutten av 2000, var det ikke mulig å foreta utbetalinger til alle barnehageeiere som var berettiget til tilskudd. Ved årsskiftet var det derfor fortsatt en del søknader om tilskudd som ikke var ferdigbehandlet.

For å dekke behovet foreslås at post 61 Stimuleringstilskudd opprettes på nytt for 2001 med en bevilgning på 12 mill. kroner. Midlene skal utelukkende benyttes til utbetaling av stimuleringstilskudd til barnehageplasser etablert i 2000 som fyller vilkårene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.3.4 Post 64 Prøveprosjekt Oslo, indre øst

Sammendrag

Prosjekt Oslo indre øst er en forsøksordning med et gratis korttids barnehagetilbud i bydel Gamle Oslo. Forsøket omfattet først femåringer, men ble utvidet til også å gjelde alle fire-åringer fra høsten 2000. Målet med ordningen er å øke andelen barn i barnehage i disse aldersgruppene, samt å bedre opplæringen og integreringen av barn fra språklige og kulturelle minoriteter. I statsbudsjettet for 2001 er det bevilget 11 mill. kroner til prosjektet. Dette finansierer to årskull, 4- og 5-åringer, for første halvår 2001, samt evalueringen som pågår i hele 2001. Det er ikke bevilget midler til videreføring høsten 2001.

Av Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) fremgår det at

"alle bortsett fra medlemmene i Fremskrittspartiet, er kjent med at prosjektet med gratis korttids barnehagetilbud for 4 og 5 åringer i en bydel i Oslo kun er finansiert fram til sommeren 2001. Flertallet vil avvente en grundig evaluering før en tar stilling til videre drift. Vi vil likevel peke på de gode erfaringene som er gjort, særlig i forhold til innvandrerbarn og deres språkutvikling og integrering. Flertallet forutsetter derfor at tiltaket holder fram til sommeren 2002 og at det innen den tid gjennomføres en evaluering av prosjektet. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake til tilleggsbevilgning til dette i samband med revidert nasjonalbudsjett."

Erfaringene fra høsten 2000 med to årskull samtidig, viste at "stordriftsfordeler" førte til lavere kostnader pr. barn. Derfor vil en del av driftsmidlene som er avsatt til vårhalvåret også kunne nyttes til høsten. For å videreføre prosjektet høsten 2001 foreslås derfor en tilleggsbevilgning på kap. 856 post 64 på 3,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.4 Kap./post 860.1/866.50/868.1

Flytteutgifter for forbrukeretatene

Sammendrag

Forbrukerrådets sekretariat, Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Forbrukertvist utvalget og Forbrukerombudet har vært samlokalisert på Lysaker i om lag 17 år. I tilknytning til at Forbrukerrådets sekretariat, Forbrukerrådet i Oslo, Forbrukerombudet og Forbrukertvistutvalget i mars i år flyttet inn i nye lokaler i Nydalen, er det behov for å få dekket merutgifter knyttet til selve flyttingen og økt husleie. SIFO som fortsatt skal være lokalisert på Lysaker, har etter at de øvrige institusjonene flyttet ut fått økte utgifter til bygningsmessige tilpasninger og husleie i form av økte fellesutgifter.

Utgiftene til leie av de nye lokalene i Nydalen vil på kort sikt være høyere enn på Lysaker. For å tilfredsstille offentlige krav bl.a. til inneklima, må imidlertid lokalene på Lysaker totalrenoveres i løpet av et par års tid, noe som ville ha medført økt husleie. Sett i lys av dette er innsparingen ved å flytte til nye lokaler anslått til om lag 5,85 mill. kroner over en leieperiode på 12 år.

Av kgl.res. om Prinsipper for fastsetting av husleiekompensasjon i statlige bygg fremgår at hovedprinsippet er at fagdepartementene i utgangspunktet skal dekke midler til husleie innenfor gjeldende budsjettrammer. Unntak fra hovedregelen kan bl.a. være økte husleieutgifter pga. rehabiliteringsprosjekter. I disse tilfellene er hovedregelen at økte husleieutgifter kan kompenseres med inntil 75 pst. av de reelle merutgiftene.

På denne bakgrunn fremmes et samlet forslag om tilleggsbevilgning på 2,2 mill. kroner.

Beløpet foreslås fordelt slik på de aktuelle kapitler og poster:

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 866.

Komiteen viser når det gjelder kap. 860 post 1 til merknader under avsnitt 14.8 og når det gjelder kap. 868 post 1 til merknader under avsnitt 14.5.

14.5 Kap. 868 Forbrukerombudet

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Som følge av omorganiseringen av Konkurransetilsynet (KT), skal de oppgaver som KT i dag utfører knyttet til håndhevingen av bestemmelser i markedsføringsloven og kredittkjøpsloven, overføres til Forbrukerombudet (FO). FO overtar ansvaret for gjennomføringen av oppgavene fra 1. juli 2001. Det overføres ressurser tilsvarende seks årsverk fra KT til FO, fordelt med fire årsverk i Trondheim og to årsverk i Oslo. Dette innebærer at det på årsbasis overføres 2,7 mill. kroner fra KT til FO for ivaretakelse av oppgavene. For nærmere omtale vises til omtale under Arbeids- og administrasjonsdepartementet i denne proposisjon og St.prp. nr. 1 (2000-2001) for samme departement.

For 2001 fremmes forslag om at bevilgningen under kap. 868 post 1 økes med 1,35 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon under kap. 1550 Konkurransetilsynet post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 868 post 1 med i alt 1,75 mill. kroner.

14.6 Kap. 3860 Forbrukerrådet (jf. kap. 860)

Post 1 Salg av Forbrukerrapporten

Sammendrag

Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2000-2001) om inntekter fra salg av Forbrukerrapporten som har vist en fallende tendens over flere år. Det er fra Barne- og familiedepartementets side gitt uttrykk for at man vil komme tilbake til forslag om langsiktige løsninger mht. organisering og finansiering av forbrukerinformasjon.

Barne- og familiedepartementet konstaterer at det ikke vil være mulig å nå inntektsmålet for 2001. Det foreslås derfor at kap. 3860 post 1 Salg av Forbrukerrapporten, reduseres med 3,5 mill. kroner.

Det vises for øvrig til egen omtale nedenfor om den fremtidige organiseringen av Forbrukerrådet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

14.7 Støtte til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner

Sammendrag

Stortingsflertallet ba under budsjettbehandlingen høsten 2000 Barne- og familiedepartementet om å gjennomgå ordningen med støtte til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner som gis over kap. 846 post 70 med sikte på å utforme et opplegg som sikrer at det gis drifts- og prosjektstøtte fremover og som samtidig ivaretar bevilgningsreglementets krav. Departementet har for 2001, i overensstemmelse med stortingsflertallets ønske, tildelt driftstilskudd til de organisasjoner som tidligere har fått slik støtte. Tilskudd til prosjektstøtte til de familie- og likestillingspolitiske organisasjonene er lyst ut og vil bli fordelt så snart søknadene er ferdigbehandlet i departementet.

Barne- og familiedepartementet vil arbeide videre med et forslag til opplegg som sikrer de hensyn stortingsflertallet har pekt på og som bygger på de erfaringer som gjøres med årets ordning. Det tas sikte på at midlene i hovedsak tildeles som driftsstøtte etter bestemte kriterier til organisasjoner over en viss størrelse. Departementet vil legge frem forslag til kriterier i budsjettproposisjonen for 2002. Kriteriene vil bygge på prinsippene i økonomireglementet i staten, men tilpasset at bevilgningen har et relativt begrenset omfang. Tildelingen til Aleneforeldreforeningen og Foreningen 2 foreldre skilles ut bevilgningsmessig på egen post ut i fra at disse organisasjonene har en sammenheng og formål som skiller dem fra de øvrige organisasjonene på fagområdet. Detaljene i ordningene vil i likhet med forslag til tildelingskriterier bli presentert i St.prp. nr. 1 til høsten.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

14.8 Organiseringen av Forbrukerrådet

Sammendrag

På grunnlag av Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 (1998-1999) har Regjeringen vurdert organiseringen av Forbrukerrådet, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

Forbrukerrådet er et faglig frittstående organ, som skal arbeide for økt forbrukerinnflytelse og for å bedre forbrukernes stilling i samfunnet. Vedtekter med formålsparagraf ble gitt ved kgl.res. i 1973. Forbrukerrådet har en strategi bestående av 3 elementer:

• – drive interessepolitikk (påvirkning av myndigheter og næringsliv),

• – informasjonsarbeid overfor publikum om forbrukerspørsmål, og

• – bistand til forbrukerne i forbindelse med klagesaker.

Forbrukerrådet hører administrativt under Barne- og familiedepartementet. Forbrukerrådet har sekretariat i Oslo, samt ett lite kontor i hvert fylke. Fylkeskontorene er årlig i kontakt med 140 000 forbrukere. 98 pst. av henvendelsene skjer via telefon og andre fjernkommunikasjonsmidler. Bemanningen i sekretariatet er redusert med 1/3 siden midten av 1980-tallet (til 54 årsverk i dag).

Antall abonnenter for bladet Forbrukerrapporten har vist en nedadgående tendens over flere år. Med 54 000 abonnenter og inntekter på 10,6 mill. kroner gikk bladet i fjor fortsatt med et bedriftsøkonomisk overskudd på en drøy million kroner. Likevel ligger bladet og Forbrukerrådet i inneværende år an til å få betydelige "mindreinntekter" i forhold til inntektsanslaget i statsbudsjettet, jf. omtalen under kap. 3860.

Dels som følge av en desentralisert og tungdrevet organisasjonsstruktur, og dels av at inntektene fra informasjonsvirksomheten over flere år har gått betydelig ned, har Forbrukerrådet i dag lite økonomisk handlerom. For å få driften til å gå i balanse, og skaffe midler til nødvendig investering, omstilling og modernisering, er det etter departementets vurdering nødvendig å gjennomføre organisatoriske endringer, herunder å redusere antall lokalkontorer.

Dersom Forbrukerrådet skal bestå som et sentralt virkemiddel for å ivareta forbrukernes interesser, er det nødvendig å modernisere vedtektene, og tilpasse organisasjonen til de økonomiske rammebetingelsene og samfunnets krav. En grunnleggende forutsetning er at Forbrukerrådet skal være fritt i forhold til private og offentlige interesser. Et annet viktig hensyn ved omstillingen skal være at servicenivået overfor publikum søkes opprettholdt i størst mulig grad.

Nye vedtekter for Forbrukerrådet, som kan tre i kraft i 2002, bør stadfeste elementene i den tredelte strategien, nevnt ovenfor. Videre bør institusjonens uavhengige stilling presiseres, ved at den gjøres om til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, og ved at det opprettes et eget styre. Budsjettoverføringen til Forbrukerrådet bør i tråd med dette gis i form av en såkalt "nettobevilgning" (50- post), mens organisasjonen gis adgang til å beholde egne inntekter. Det skal fortsatt være en desentralisert organisasjonsmodell, men antallet forbrukerkontorer må tilpasses de gjeldende økonomiske rammer. Forslag til nye vedtekter vil bli sendt på høring til berørte instanser.

Departementet vil gi en nærmere omtale av forslaget i budsjettet for 2002.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter den omlegging som skjer av forbrukerrådet for å styrke rådets uavhengige stilling som interesseorgan for forbrukerne. Disse medlemmer registrerer at departementet vil komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med budsjettbehandlingen til høsten. Det er viktig at det fortsatt opprettholdes et desentralisert apparat slik Regjeringen forutsetter, men at fokuset samtidig ligger på hva slags tjenester som skal tilbys og hvordan dette tilbys best den enkelte forbruker. Det vil være uheldig dersom strukturen ikke tilpasses den enkelte forbrukers behov.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen mener det blir feil at Forbrukerrådet må tilpasse seg den økonomiske situasjonen ved å legge ned fylkeskontorer. Særlig når deler av begrunnelsen ligger i underskuddet på grunn av mindre salg av informasjonsmateriell. Forslaget om nedskjæring bryter med den beste kvaliteten Forbrukerrådet har. Nærheten til brukerne, media, næringslivet, organisasjoner og det politiske systemet, gjør Forbrukerkontoret til et effektivt offentlig serviceorgan. Forslaget om nedleggelse er med andre ord en svekkelse av forbrukernes rolle i maktforholdet mellom forbrukerne og næring/off. tilbud.

Forbrukerkontorene ligger allerede på et minimum av det forbrukerne fortjener.

Forslag om bevilgning under kap. 860 post 1

Standpunkttabell, avsnitt 14.8

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 860 post 1.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen mener at Revidert nasjonalbudsjett åpner for reduksjon i tallet på forbrukskontorer i fylkene. Disse medlemmer vil i den anledning vise til debatten om forbrukerpolitikk i Stortinget i fjor høst der det var bred politisk enighet om nødvendigheten av nøytral forbrukerinformasjon. Det var også enighet om at forbrukerkontorene i fylkene med sin direkte kontakt med publikum må bestå. Disse medlemmer peker på at det i ettertid er kommet ytterligere momenter som bør tilsi en styrking av forbrukerkontorene. Disse medlemmer vil her vise til at konkurransetilsynene på regionalt plan er avviklet, og på den bakgrunn er det ekstra viktig å opprettholde fylkeskontorene. Problemoppfanging og forbrukerpolitiske framstøt skjer best med lokal tilknytning, etter disse medlemmers mening.

Disse medlemmer foreslår at Forbrukerrådet tildeles 3 mill. kroner slik at driften kan normaliseres og sikres. Disse medlemmer er kjent med at virksomheten til kontorene i Steinkjer (Nord-Trøndelag) og Harstad (Nordland) er spesielt utsatt, og disse medlemmer vil understreke betydningen av at disse forbrukerkontorene sikres.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring: