Spørsmål til St.meld. nr. 17 (2000-2001) Asyl- og flyktning-politikken i Noreg

Jeg viser til brev av 15. januar 2001 fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe med spørsmål til St.meld. nr. 17 (2000-2001) Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg. Nedenfor følger svar på spørsmålene.

UDI har avholdt en idékonkurranse for å få fram fleksible og rimelige løsninger i byggingen av nye flyktningboliger. Vinnerutkastet er også ifølge UDI egnet til å avhjelpe behovet for andre som trenger bolig. Hva er kostnadene for disse boligene? Hvor mange slike boliger vil det kunne bygges innenfor dagens bevilgning og med dagens prisnivå og tilskuddsutmåling pr. enhet? Hvordan vil disse boligløsningene bli markedsført overfor kommunene?

Hensikten med idékonkurransen var, som SV påpeker, å få frem flere konkrete eksempler på boliger for enslige flyktninger og andre enslige, som ved behov kunne omgjøres til familieboliger. Konkurransen la vekt på at boligene både skulle ha god kvalitet, være enkle å oppføre og være rimelige. Juryen mener at priskalkylene for de fire premierte forslagene tilsier at det er mulig, som man ba om i konkurranseprogrammet, å levere 8 boliger for 4 millioner kroner uten tomtekostnader, dvs. kr 500 000 pr bolig. Det var i programmet ikke angitt tomt for hustypene, slik at utgifter til tomteopparbeidelse vil komme i tillegg. Husbanken anslår at utgifter til tomteopparbeidelse vil være på omtrent kr 100 000 per bolig/boenhet for denne type boliger.

Hvor mange boliger av dette slaget som vil bli bygget, avhenger primært av interessen blant kommuner som bosetter flyktninger. I og med at de fire boligtypene er anbefalt av Husbanken, vil saksbehandling og finansiering i utgangspunktet være enkel fra Husbankens side. Under forutsetning av at kommunene er aktivt inne i prosjektet, kan det gis inntil 100 % finansiering , hvorav 30 % tilskudd. Når særlige grunner tilsier det, kan tilskuddsandelen bli enda større. Jeg viser i denne forbindelse til at tilsagnsrammen for boligtilskudd i statsbudsjettet for 2001 er økt med 152 mill kr eller over 30 % i forhold til tilsagnsrammen i 2000. Økningen vil alene kunne gi rom for tilsagn om boligtilskudd til 750 - 1 000 flere boliger i 2001.

De premierte forslagene skal presenteres for kommunene i en egen brosjyre fra Husbanken. Husbanken og UDI vil dessuten informere om forslagene i sin løpende kontakt med kommunene. I tillegg vil ordførere og rådmenn bli orientert i fora på fylkesnivå hvor bosetting og boligløsninger for flyktninger er tema.

Siden 1995 har UDI og Statsbygg brukt 25 millioner kroner på å planlegge et nytt nasjonalt transittmottak for nyankomne flyktninger uten at det ser ut til å bli bygget. Prosjektet er stoppet pga. uenighet om en gangvei. Det blir satt fram påstander om at Statsbygg og UDI har kjent til problemene i halvannet år, uten at prosjektet er stanset. Hvorfor er ikke saken stoppet før det ble brukt så mye penger?

Som kjent var jeg ikke statsråd i det aktuelle tidsrommet, og jeg kan derfor heller ikke svare for hvordan mine forgjengere har vurdert denne saken. Det er ikke mulig for meg nå i ettertid å vurdere eller kommentere de beslutninger som ble tatt av tidligere politisk ledelse i departementet.

I de 25 millionene som er brukt inngår 12,5 mill. kr til kjøp av Onsrud leir, en eiendom som etter Statsbyggs vurdering har steget i verdi, og vil kunne selges uten tap. Midlene til kjøp av Onsrud er tatt fra Statsbygg sin generelle bevilgning og er ikke belastet bevilgningen til transittmottak. Statsbygg opplyser at de har god avkastning på investeringen også i dag, da store deler av eiendommen er leid ut.

Har departementet lagt hele prosjektet bort?

Planene med en ny mottaksenhet som inkluderer både transittmottak, og internat og varetekt for politiet, og som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av statsbudsjettet for 1997, har blitt videreført med sikte på etablering på Trandum. Justisdepartementet har tatt i bruk en av bygningene på Trandum som midlertidig internat, til erstatning for den enheten som tidligere var på Snarøya. Den 23. januar i år ble jeg imidlertid kjent med at Luftsfartsverket har sendt på høring et forslag om plassere Trandum området i støysone 3, mens det i dag ligger i støysone 1 og 2. Forslaget er begrunnet med forventet økning i flytrafikken i årene fremover. Innenfor støysone 3 er det etter min mening, ut fra de opplysninger jeg nå har, ikke tilrådelig å foreta nybygging og nyetableringer. På bakgrunn av de siste opplysningene jeg nå har fått, synes det lite aktuelt å etablere en ny mottaksenhet som dekker både Utlendingsdirektoratets og politiets behov i Trandum-området. Regjeringen vil vurdere spørsmålet om etableringen av en ny felles mottaksenhet på nytt, og komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering så snart som mulig.

Betyr dette at mottaket som Røde Kors i dag driver på samme tomt vil bli det framtidige transittmottaket?

Jeg viser til svar på spørsmålet over. Regjeringen vil altså vurdere spørsmålet om etableringen av en ny felles mottaksenhet på nytt. Hvorvidt driften ved det mottaket som Røde Kors nå driver på Onsrud vil bli opprettholdt som transittmottak eller i en annen funksjon, vil avhenge av de behov UDI har for mottaksplasser. Det er UDI som avgjør hvilke mottak som skal avvik­les når behovet går ned. Drift av mottak på Onsrud er dessuten avhengig av dispensasjon fra vedtak om gang- og sykkelvei, og driften vil måtte opphøre fra det tidspunkt kommunen ikke lenger gir slik dispensasjon.

Hvordan vil dette påvirke arbeidet med kapasitet og kvalitet i behovet for transittmottak?

Det er UDIs ansvar å sikre riktig kapasitet på mottakssystemet, og det er UDIs ansvar å sikre kvaliteten i de enkelte mottak ved å påse at de blir drevet i henhold til retningslinjene. Inntil et eventuelt nytt landsdekkende transittmottak kommer i drift, vil UDI måtte finne andre løsninger for å ha en kapasitet i samsvar med behovet.

Har UDI kompetanse til å avgjøre om det er behov for gang og sykkelvei?

UDI har ingen kompetanse til å avgjøre om det er behov for gang- og sykkelvei. I henhold til plan- og bygningsloven skal kommunestyret ha ansvaret for og ledelsen av kommuneplanleggingen og arbeidet med reguleringsplaner i kommunen. Det er kommunen, som med hjemmel i samme lov, har myndighet til å gjøre vedtak om dispensasjon fra arealdel til kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan. UDI har erfaring med drift av asylmottak på Onsrud, og kan uttale seg om i hvor stor grad asylsøkere har trafikkert den strekningen dette gjelder, til fots eller med sykkel. På den bakgrunn er det stilt spørsmål om det er rimelig å knytte et slikt krav til etablering av et transittmottak, og om utgiftene til slike trafikksikkerhetstiltak skal dekkes innenfor prosjektets kostnadsramme.

Jeg vil komme tilbake til Stortinget med en mer omfattende orientering om prosjektet og den videre framdrift, slik Stortinget allerede er blitt orientert om.