Jeg viser til brev av 12. januar 2001 fra Sosialistisk Venstrepartis
stortingsgruppe med spørsmål til St.meld. nr.
17 (2000-2001) Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg. Nedenfor følger
svar på spørsmålene.
Hva vil Regjeringen gjøre
for å sette kommunene i stand til å gi bedre helseoppfølging
til asylsøkere og flyktninger?
Kommunen ved kommunehelsetjenesten, og fylkeskommunen
ved sin spesialisthelsetjeneste, har det samme ansvaret for asylsøkere
og flyktninger som for befolkningen ellers. Etter kommunehelsetjenesteloven § 1.1.
skal kommunen sørge for nødvendig helsetjeneste
for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Kommunen
er med andre ord forpliktet til å dimensjonere helsetjenestene
slik at tjenestene til dem som oppholder seg i mottak er likeverdige
med de som tilbys resten av kommunens innbyggere. Skal det lykkes,
er det i noen tilfeller behov for særlig tilrettelagte
tiltak. I St.meld. nr. 17 (2000-2001) foreslås følgende;
– Ved planlegging
og etablering av nye mottak, vil UDI så langt råd
er og så tidlig som mulig, rådspørre
fylkeslegen.
– Det skal legges fram nye retningslinjer
for helsetjenestetilbudet til asylsøkere og flyktninger. Utkast
til slike retningslinjer er utarbeidet av Helsetilsynet og er til
behandling i SHD.
I tillegg foreslår Regjeringen følgende
tiltak av forebyggende karakter som også vil bidra til å bedre
helsetilstanden til asylsøkere og flyktninger i mottak:
– Legge
til rette for at det blir etablert kvinnegrupper ved alle mottak.
– Legge til rette for at barn
i mottak i alderen fire til og med fem år kan få et
tilbud om halvdagsplass i barnehage.
– Føre videre ordningen
med foreldreveiledning.
Er det tatt høyde
for dette i fastlegereformen og psykiatrireformen?
Jeg legger til grunn at ordet "dette" referer
til "å sette kommunene i stand til å gi bedre
helseoppfølging", jf. forrige spørsmål.
Retten til fastlege er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven § 2-1a:
"Enhver som er bosatt i en norsk kommune, har rett til å stå på liste
hos lege med fastlegeavtaler etter § 1-3 annet ledd nr.
1. Det samme gjelder asylsøkere og deres familier når
de er medlem av folketrygden."
I forskrift om fastlegeordningen i kommunene
blir det når det gjelder medlemskap i folketrygden vist
til forskrift 15. april 1997 nr. 315 om trygderefusjon for asylsøkere
og deres familiemedlemmer. Det framgår av forskriften at
asylsøkere er medlem av folketrygden fra det tidspunkt
det er søkt om asyl. I fastlegereformen er det dermed tatt
høyde for asylsøkere gjennom at asylsøkere
får rett til fastlege på lik linje med alle innbyggere
bosatt i Norge. Fastlegeordningen innføres 1. juni 2001.
For personer som ikke er medlem av Folketrygden, plikter
kommunene etter kommunehelsetjenesteloven å sørge
for nødvendig helsetjeneste. Nødvendig legehjelp
for beboere i mottak må baseres på avtaler med fastleger.
Dette er det tatt høyde for i avtaleverket for fastlegeordningen.
Det psykiske helsevernet har vanskeligheter
med å strekke til overfor befolkningen generelt sett. Opptrappingsplanen
for psykisk helse skal derfor bidra til å styrke tilbudene
til mennesker med psykiske lidelser allment. Dette vil også komme
flyktninger og asylsøkere til gode. I tillegg vil det være
viktig å videreutvikle de kompetansemiljøene
som i særlig grad har kunnskaper om psykososiale problemer
knyttet til flukt, migrasjon, traumer, tap og uvisshet. I St.meld.
nr. 17 (2000-2001) foreslås følgende tiltak;
– Styrke
de regionale psykososiale teamene for asylsøkere og flyktninger
med kvalifisert personell som kan gi råd og veiledning
til kommuner som har mottak eller bosetter flyktninger.
– I regi av Helsetilsynet er det
satt i gang et prosjekt for å planlegge og implementere
helsetjenester for psykisk traumatiserte mennesker i Norge, bl.a. flyktninger.
I prosjektperioden vil det komme forslag om hvordan samarbeidet
mellom de ulike forvaltningsnivåene og mellom fagmiljøene
på feltet traumatisk stress kan styrkes både når
det gjelder helsetjenestetilbud og kompetanseutvikling.
– SHD vil sette i gang mer forskning
for å kartlegge omfanget av psykiske lidelser blant flyktninger/asylsøkere
og for å få bedre kunnskap om sammenhengen mellom
faktorer i bosettingsfasen og psykisk helse.
– Det er under etablering en kompetanseenhet
for somatisk og psykisk helse og omsorg for personer med innvandrerbakgrunn,
herunder asylsøkere og flyktninger.
Er det tatt initiativ som
kan sikre tilstrekkelig rekruttering for å oppfylle målsettingene?
Jeg antar at det her menes rekruttering av helsepersonell
for å oppnå målsettingene om en bedre
helseoppfølging til asylsøkere og flyktninger.
Som nevnt tidligere har kommunen i følge kommunehelse-tjenesteloven
ansvar for å tilby alle som
oppholder seg i kommunen - også asylsøkere og
flyktninger - nødvendig helsehjelp. For å oppfylle
dette kravet må kommunen utvikle en helsetjeneste som blant
annet har tilstrekkelig antall kvalifisert personell.
Selv om ansvaret for å sikre nødvendige
helsehjelp er klart plassert, er det kjent at noen kommuner sliter med
rekruttering av nøkkelpersonell. Sentrale myndigheter bistår
derfor kommunene i arbeidet med å rekruttere blant annet
leger, tannleger og sykepleiere. Dette arbeidet drives i hovedsak
innen følgende områder;
– Økning
i studiekapasitet
– Utvikling av gode ordninger
for etter- og videreutdanning
– Rekruttering fra utlandet
For tiden er retningslinjene til høring
i SHD. Deretter er det naturlig å innhente synspunkter
fra andre berørte parter i statsforvaltningen. Behandlingstiden
vil blant annet avhenge av hvor omfattende høringsuttalelsene er.
Sannsynligvis vil retningslinjene foreligge i løpet av
3-6 måneder. Retningslinjene vil bl a omhandle smittevern.
I tillegg vil jeg nevne følgende tiltak;
– KRD vil
i samarbeid med SHD vurdere hvordan helsetjenesten kan bedre håndteringen
av smittsomme sykdommer blant beboere i mottak og sikre god informasjonsflyt
mellom helsetjenestene i transittmottak, mottakskommune og bosettingskommune.
Det understrekes at dette gjelder informasjon mellom helsetjenester
og ikke fri flyt av helseinformasjon generelt. Helsepersonells taushetsplikt
gjelder på samme måte for personer som bor i mottak
som ellers i samfunnet.
– Det er igangsatt et informasjons-
og kommunikasjonsprosjekt ved Statens institutt for folkehelse som
tar sikte på å utarbeide rutiner og tiltak for
de kommunale helsetjenestene slik at det kan gi råd og
veiledning om smittevern til personer med innvandrerbakgrunn, herunder
asylsøkere og flyktninger på lik linje med befolkningen
ellers. Informasjonsmateriell til asylsøkere og flyktninger
skal oppdateres og oversettes til relevante språk.
– SHD har under revisjon forskrift
om tuberkulosekontroll som oppfølging av NOU 1998:3 Strategi for
fremtidig tuberkulosekontroll. Forskriften gjelder generelt og vil
også omfatte asylsøkere og flyktninger. Forskriftsutkastet
skal sendes på høring.
I Utjamningsmeldingen ble
det flertall for en ny supplerende stønadsordning for pensjonister.
Når blir forslag til slik ordning lagt fram?
Sosial- og helsedepartementet tar sikte på å legge fram
en handlingsplan for tiltakene fra Utjamningsmeldingen våren
2001. Spørsmålet om en supplerende stønadsordning
for personer med kort botid i Norge vil inngå i denne handlingsplanen.
Lovframleggene vil ta utgangspunkt i handlingsplanen
og prioriteringene der. Det vil måtte gis god tid til de
praktiske forberedelsene i trygdeetaten. Ytelsene under en ny stønadsordning
skal som kjent gis etter inntektsprøving, og vil derfor
stille store krav til de administrative rutinene. Et problem kan
det i denne forbindelse også være at ytelsene
forutsettes begrenset til personer bosatt i Norge. En slik begrensning
strider isolert sett mot kravet om utbetaling av ytelser utenlands
etter EØS-avtalen, men det er mulig å få innforhandlet
i avtalen et unntak for ytelser av den aktuelle typen. Denne prosessen
vil nødvendigvis ta noe tid, og det er spørsmål
om en ny stønadsordning bør settes i verk før
unntaket er på plass. Dette vil Regjeringen vurdere nærmere
i forbindelse med oppfølgingen av saken.
Hvorfor vil ikke Regjeringen
gå inn for en ordning der staten har finansieringsansvaret
helt eller delvis for vergeordningen?
Det er ikke slik at Regjeringen ikke vil
gå inn for en ordning der staten har ansvaret for å finansiere
verger. Som det står i meldingen, vil vi vurdere vergeordningen
generelt, og spesielt oppgavene til vergene og overformynderiene,
og om det bør innføres godtgjørelse for
oppnevnte verger, jf. punkt 8.3.2. Eventuelle endringer i finansieringsansvaret
vil være et av de spørsmål som må vurderes
i den forbindelse.
Tilskuddsordningen til ekstra opplæring
for språklige minoriteter i videregående opplæring
(kap. 231 post 65) vil bli gjennomgått i løpet
av våren 2001. Resultatene av gjennomgangen vil bli presentert
i St.prp. nr. 1 (2001-2002) fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
Jeg vil innledningsvis bemerke at alle barn
i kirkeasyl har anledning til å gå i skole og/eller
barnehage uten risiko for å bli pågrepet med sikte
på uttransportering.
Medfølgende barn til foreldre som søker
asyl omfattes av foreldrenes søknad. Det skal alltid bringes
på det rene om medfølgende barn søker
asyl, jf. utlendingsforskriften § 54 annet ledd. Samtidig
skal den totale livssituasjonen til medfølgende barn klarlegges
under asylintervjuet. I den forbindelse skal det avholdes en samtale
med barnet med mindre dette anses åpenbart unødvendig
eller foreldrene motsetter seg det. Får foreldrene avslag
på søknaden om asyl vil dette derfor også omfatte
medfølgende barn.
Det er ikke noe rettslig til hinder for at medfølgende barn
kan søke om oppholdstillatelse på et annet og selvstendig
grunnlag - etter at foreldrene har fått endelig avslag
på sine søknader. Dersom medfølgende
barn derimot søker om asyl på selvstendig grunnlag
etter at foreldrene har fått endelig avslag, har denne
søknaden i praksis blitt oppfattet som en omgjøringsbegjæring
i familiens asylsak.
15 måneders regelen gjelder kun for
asylsøkere, og fristen regnes fra dato
for innlevering/registrering av asylsøknaden til
dato for endelig vedtak som kan effektueres. 15 måneders
fristen gjelder for hovedpersonen som søker asyl - men
indirekte også for medfølgende barn - da disse
omfattes av vedtaket til hovedpersonen. Hvorvidt det faktum at foreldrene
har gått i kirkeasyl vil påvirke behandlingen
av en slik søknad er det opp til Utlendingsdirektoratet
og, ved klage Utlendingsnemnda, å vurdere.
Generell informasjon om Utlendingsnemnda og
om vervet som nemndmedlem ble gitt til instansene og aktuelle nemndmedlemmer
da departementet innhentet forslag til nemndmedlemmer. I tillegg
har Utlendingsnemnda nå utarbeidet et eget veiledningshefte
om rollen som nemndmedlem, herunder hvilke rutiner som skal følges.
Videre vil de få egne "faktaark" om de sakstyper de skal
behandle. Når nemndmedlemmene møter til nemndmøte
vil de innledningsvis få en samlet orientering fra nemndleder
om de sakene som skal behandles.
Alle personer som har en påbegynt sak
etter gammel ordning - gis klagerett etter ny ordning. Det kan til informasjon
opplyses at det ble overført om lag 2500 ubehandlede saker
fra Justisdepartementet til Utlendingsnemnda, som alle skal behandles
etter ny ordning. I tillegg kommer alle de sakene nemnda ennå ikke
har mottatt fra direktoratet som gjelder avslag fattet i direktoratet
i 2000.
Personer som har fått endelige avslag
av departementet før årsskiftet har etter loven
ikke rett til å få sakene sine behandlet på nytt.
På den annen side - dersom en person med endelig avslag
fremmer en omgjøringsbegjæring for Utlendingsnemnda
der det fremkommer nye opplysninger av betydning for saken - vil Utlendingsnemnda
selv ta stilling til hvordan de vil behandle denne.